Kvalitetsrapport 2007/2008

Transkript

1 Høgskolen i Nesna Kvalitetsrapport 27/28 1

2 Forord Høgskolens kvalitetsrapport er fortsatt gjenstand for forbedring og utvikling. Derfor har årets rapport fått en annen oppbygging og struktur enn fjorårets rapport. Det henger sammen med behov for forbedringer både i forhold til anbefalinger fra NOKUT, samt ønske om et mer brukervennlig styringsdokument. Grunnlaget for rapporten er det samme; prosesser i virksomhetene, evalueringer og undersøkelser på ulike områder, avvik som har kommet inn og statistikk (nøkkeltall) som vi utarbeider hvert år. Det nye er at vi har valgt å dele rapporten i fire. Den første delen inneholder en oppsummering av kvalitetstilstanden ved Høgskolen i Nesna på et overordnet nivå. Den andre delen består av en oppsummering av kvalitetstilstanden i de faglige avdelingene. Den tredje om kvalitetstilstanden i administrasjonen der tre av våre seks kvalitetsdimensjoner er omtalt. De andre (undervisnings- og læringskvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet) kommenteres indirekte i den andre delen om faglig kvalitet. Den fjerde er den detaljerte delen av rapporten og skal blant annet vise grunnlagsmateriale og tabeller. Perioden frem til NOKUT besøket i juni 28 har vært preget av arbeid med å forbedre kvalitetssystemet. Vi har jobbet med anbefalingene vi fikk fra NOKUT i første evalueringsrunde. Høgskolen har mottatt foreløpig rapport fra besøket i juni, der vi får svært positiv omtale av kvalitetssystemet. Rapportens endelige konklusjon vil bli vedtatt i NOKUTs styremøte 13. november 28. Kvalitetsrapport for Høgskolen i Nesna for studieåret 27/28 skal behandles av høgskolestyret 12. november 28. Høgskolen i Nesna, 2. oktober 28 Helge O. Larsen 2

3 INNHOLD FORORD INNLEDNING KVALITET PÅ FAGOMRÅDENE Avdeling for pedagogikk og sykepleie Avdeling for natur- og realfag Avdeling for kultur og samfunn KVALITET I ADMINISTRASJONEN Inntakskvalitet Rekruttering/Markedsføring Søking Opptak Mottak og oppstart Tiltak Rammekvalitet Lokaler Teknisk utstyr Service Bibliotek Forvaltning Informasjon Velferdstiltak Tiltak Systemkvalitet... 1 Kvalitetssystem... 1 Avvikssystem... 1 Evalueringer... 1 Prosedyrer og rutiner Kvalitetsrapport Tiltak Konklusjon VEDLEGG Inntakskvalitet Programkvalitet Undervisnings- og læringskvalitet Rammekvalitet... 2 Resultatkvalitet Systemkvalitet

4 1 Innledning Studieåret 27/28 har vært preget av stor arbeidsinnsats, men også interesse og engasjement når det gjelder arbeidet med studiekvalitet og å få på plass et velfungerende kvalitetssikringssystem. Etter at Høgskolen ved første gangs vurdering ikke fikk godkjent kvalitetssystemet, har innsatsen naturlig nok vært rettet mot å få på plass et system som tilfredsstilte kravene fra NOKUT. Til grunn for dette arbeidet ble lagt de anbefalinger og de kommentarer som fulgte etter den sakkyndige komiteens første audit. De institusjonelle rammene for kvalitetsarbeidet er betydelig endret siden komiteens første gjennomgang. Fra å ha vært prosjektorganisert, er arbeidet nå integrert i institusjonens regulære struktur og virksomhet. Det er opprettet et permanent Kvalitetsutvalg, med ansvar for å koordinere institusjonens samlede arbeid med studiekvalitet. Utvalget ledes av rektor, med dekanene, to studenter (som er en mer enn tidligere), og en representant for det faglige personalet som medlemmer. Det er tilsatt kvalitetskoordinator, som mer sekretær for utvalget. Høgskolen har inntil videre valgt å opprettholde et Læringsmiljøutvalg i tillegg til Kvalitetsutvalget. Fra 1. april er Høgskolen organisert i tre avdelinger, ledet av hver sin tilsatt dekan, som har både faglig og administrativt ansvar. Dette innebærer også en kapasitetsøkning når det gjelder arbeidet med studiekvalitet, siden en inntil 1. februar 28 hadde bare en avdeling og en dekan. Arbeid med studiekvalitet er en integrert del av dekanenes ansvar for virksomheten i sin avdeling. Dette er også en hovedgrunn til at årets kvalitetsrapport er organisert noe forskjellig fra fjorårets, slik at del to inneholder en gjennomgang av status når det gjelder studiekvalitet med utgangspunkt i hver av de tre avdelingene. Den sakkyndige komiteen avla nytt besøk ved Høgskolen juni i år. En vesentlig endring fra forrige gang er at papirutgaven av kvalitetshåndboken er avskaffet, og i stedet finnes håndbok og kvalitetssystem på nett, og komiteen ble gitt en grundig innføring i hvordan dette er bygd opp og fungerer. Primo oktober forelå komiteens vurderinger, og et par uker senere komiteens konklusjoner. Disse er meget positive for vår institusjon, og komiteen anbefaler enstemmig og uten forbehold at kvalitetssystemet ved Høgskolen i Nesna godkjennes av NOKUT s styre. Spørsmålet om godkjenning skal etter det vi har grunn til å tro fremmes for styret i møte 13.november i år. Dersom styret slutter seg til anbefalingen, er HiNe kommet vel i mål når det gjelder å få på plass et system for kvalitetssikring som tilfredsstiller de formelle kravene, og som også i praksis fungerer på en måte som gjør at den sakkyndige komiteen anser systemet for implementert på en god måte. Imidlertid betyr dette selvsagt ikke at arbeidet med å evaluere, vurdere og forbedre institusjonens studiekvalitet skal stoppe opp, eller ambisjonsnivået senkes. Den årlige kvalitetsrapporten er ett av de viktigste redskapene i kvalitetsarbeidet, ikke minst for høgskolestyrets mulighet til å vurdere, kommentere og forbedre innsatsen. Fjorårets (altså studieårets) rapport fikk gjennom to omganger en grundig behandling i styret, og den sakkyndige komiteen mente den representerte en betydelig forbedring i forholdet til året før. Gjennom de endringer som nå er foretatt, er håpet at kvalitetsrapporten skal ha gjennomgått ytterligere forbedringer, og slik blitt et enda bedre verktøy for styring og forbedring på ulike nivå. Datagrunnlaget er ytterligere forbedret, og som i fjor er tabeller samlet som vedlegg bakerst. Et forhold som har komplisert arbeidet med å få rapporten ferdig i forhold til planlagt, som vil si til behandling i styret 13.november, har vært at rapporten fra årets NAUTILUS- 4

5 undersøkelse, som utføres av NIFU Step, har vært svært forsinket, og foreligger først i november. Et viktig element som også er endret siden i fjor, er knyttet til måten systemet for å registrere og behandle avvik på er definert og operasjonalisert. Både kvalitetsutvalget og høgskolestyret kom til den konklusjon at definisjonen av hva som utgjorde avvik var for bred og uhensiktsmessig, og at for mange og ulike forhold følgelig ble oppfattet, registrert, og til dels behandlet som avvik. Det ble så foretatt en gjennomgang, hvor også ett av styrets medlemmer som hadde særskilt kompetanse på området (Anne Severinsen) bistod, som resulterte i en mer avgrenset og formålstjenlig forståelse av hva som burde oppfattes som avvik, og hvordan slike skulle behandles. Dette har i etterkant fått støtte gjennom den sakkyndige komiteens vurderinger. Den sakkyndige komiteen har i sin vurdering kommet med noen anbefalinger for det videre kvalitetsarbeidet. Kvalitetsutvalget anser disse som nyttige og verdifulle, og har allerede startet arbeidet med å gjennomgå disse, og kartlegge status og behov for videre innsats. Som det vil fremgå av rapporten, finnes det områder det bør arbeides videre med også når det gjelder selve kvalitetsrapporten. Fortsatt er det for eksempel slik at vi har mer informasjon og bedre data om det vi kan kalle inntakssiden, mens data om gjennomstrømming og output bør forbedres. Kvalitetsutvalget er imidlertid av den oppfatning at rammer og ressurser for å fortsette dette arbeidet nå er forbedret. En eventuell godkjenning av kvalitetssikringssystemet vil også bety at mer oppmerksomhet kan flyttes over på systemets virkemåte.

6 2 Kvalitet på fagområdene Høgskolen i Nesna har etter omorganiseringen våren 28 gått fra en fagavdeling til tre fagavdelinger: Avdeling for kultur og samfunn, Avdeling for natur- og realfag og Avdeling for pedagogikk og sykepleie. De tre fagavdelingene ved høgskolen har grovt sett 3 hovedoppgaver: Undervisning, forskning og samfunnskontakt. Høgskolen har som mål å tilby studier på internasjonalt nivå, og produsere forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på internasjonalt nivå. Høgskolen har også et ansvar med å formidle resultater fra forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Ved siden av utdanning og forskning skal høgskolen bidra regionalt i samarbeid med kommuner, regionråd, fylkeskommunen og andre aktører i lokalt og regionalt utviklingsarbeid (Strategisk plan 27-21). Høgskolen har forbedret sine prosedyrer og rutiner for å evaluere den faglige virksomheten i avdelingene, blant annet gjennom revideringer av evalueringsskjemaene for bedre å fange opp høgskolens faglige målsettinger. Høgskolen må fortsatt arbeide med å øke andelen prosentvise tilbakemeldinger, særlig gjelder det programevalueringene. Ved siden av høgskolens egne evalueringer har vi fått et foreløpig utkast fra Nautilus- undersøkelsen (Førskolelærerutdanning, Spesialpedagogikk 2, Naturfag 1). Evaluering på fagområdene tar i hovedsak for seg følgende kvalitetsområder: Undervisningskvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet (Jmf. høgskolens kvalitetssystem og målene for disse områdene). På nyåret vil avdelingene starte arbeidet med utviklingen av fireårige avdelingsplaner, der ulike forhold rundt resultatoppnåelse, studiekvalitet, læringsutbytte, internasjonalisering og gjennomstrømning vil bli behandlet. Det vil da bli enklere i neste års kvalitetsrapport å komme med mer konkrete tiltak og vurderinger. 2.1 Avdeling for pedagogikk og sykepleie Lærerutdanningene Det har vært nedgang i opptak av studenter de to siste årene på både AU/ DALU og FU/ DEFU. Dette er nasjonale tendenser som også har fått konsekvenser for HiNe (Tabell opptakstall for lærerutdanningen). Kvalitet i allmennlærerutdanningene har på nasjonalt plan blitt tatt opp til behandling, og ulike rapporter har forsøkt å påpeke noen utfordringer for allmennlærerutdanningen (F.eks. NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen). Det kommer også en melding om lærerutdanningene før årsskiftet. Førskolelærerutdanningen blir evaluert av NOKUT i løpet av kommende år. Det kan derfor være hensiktsmessig å betrakte egne evalueringer i lys av foreliggende nasjonale evalueringer og forslag til strategier for å heve kvaliteten. Når det gjelder evaluering av programkvalitet så har vi fortsatt for svakt tallmateriale. Den prosentvise deltagelsen i våre evalueringer av programmene varierer, og det er derfor grunn til å behandle resultatene med stor varsomhet (F.eks. DEFU 4 37, %, FU 62, %). Våre evalueringer viser at studentene er fornøyd med førskolelærerutdanningen, selv om det på forskjellige fag og områder varierer fra middels og oppover. Det er ikke lett å trekke noen entydige konklusjoner fra tilbakemeldingene. En vesentlig del av våre studenter er bare i middels grad fornøyd med egen innsats ( 6

7 %), samtidig sier over 6 % at de har vært svært motivert for studiene. Våre egne evalueringer gir imidlertid ikke samme resultat som den foreløpige Nautilusundersøkelsen. Nautilus- undersøkelsen viser riktignok i tråd med egne evalueringer at studentene fra Oppdal er svært godt fornøyd med HiNe og studiene, og de bruker også mye tid på studiene (Over 4 timer per uke). Studentene på Nesna bruker også 3 timer per uke - noe som er meget høyt i forhold til landsgjennomsnittet for utdanningen (26 timer). Det er nok gode grunner til å være kritisk til disse tallene (studentenes evaluering av egen innsats i antall timer). Et påfallende trekk ved Nautilus- undersøkelsen er at den viser at førskolelærerstudentene på Nesna er langt mer kritisk til studiene enn landsgjennomsnittet. Høgskolen har ikke fått noen tilbakemeldinger gjennom fagutvalgene som skulle gi slike indikasjoner, og derfor er resultatene påfallende. Undersøkelsen viser at bare en av tre studenter er svært fornøyd med studiet, og samme andel er svært misfornøyd. Over halvparten av studentene er litt eller svært misfornøyd med lærestedet (Landsgjennomsnittet ligger på 12 %). Undersøkelsen viser også at bare 43 % av førskolelærerstudentene på Nesna vil anbefale HiNe for andre, mens så mange som 36 % ikke ønsker å anbefale HiNe. Dette er tallforhold som skiller seg fra tilbakemeldingene fra Oppdal. Den samme undersøkelsen viser f.eks. at blant førskolelærerstudenter på Oppdal så sier hele 9 % at de vil anbefale HiNes førskolelærerutdanning % er usikker. Nautilus- undersøkelsen påpeker også at førskolelærerstudentene på Nesna gir uttrykk for misnøye med faglig kompetanse, faglig oppdatering, foreberedelse til undervisning, evne til å formidle og skape engasjement. Disse tilbakemeldingene skiller seg igjen betydelig fra de langt mer positive tilbakemeldingene fra Oppdal, og de tegner også et helt annet bilde enn våre egne evalueringer. Våre evalueringer av pedagogikk for FU er for eksempel langt mer positive. Hele 8 % av studentene mener undervisningen i stor grad har bidratt til forståelse av emnet, mens 2 % mener at undervisningen i svært stor grad har bidratt til forståelse av emnet. Tilbakemeldingene er også entydig positive når det kommer til evaluering av didaktikk og faglæreres evne til å skape refleksjon. Vi finner de samme tendensene i evaluering av pedagogikk for FU 6 og FU 7. Det kan også synes som et flertall av de andre fagene får positive tilbakemeldinger. Våre evalueringer av program for allmennlærerutdanningen ligger også for lavt prosentvis til at vi kan trekke entydige konklusjoner (AU 6, 2 % og DALU 6, 3 %). Det finnes mange positive tilbakemeldinger, men særlig noen fag/ emner får negative tilbakemeldinger på faglig innhold og undervisning (didaktikk). Det kan synes som om det er et mønster som går igjen for både allmennlærerutdanningene og førskolelærerutdanningene. På et fagemne sier for eksempel hele 7 % av studentene at undervisningen i meget liten ( %) til liten (2 %) grad har bidratt til forståelse for faget. En del negative tilbakemeldinger kan forklares ved sykdom/ og eventuelt ny faglærer. Det gjelder imidlertid ikke i alle tilfellene, og vi må forbedre kvaliteten ved å følge opp disse enkelttilfellene. Bortsett fra noen helt konkrete eksempler så finnes det mange gode tilbakemeldinger. Studenter ved lærerutdanningene sier generelt at praksis har hatt positiv betydning for deres egen læring. Evaluering av undervisning viser at lærere i liten til meget liten grad bruker egen forskning i undervisningen. Det går igjen i evalueringene av lærerutdanningene. Dette er ikke overraskende, men understreker at vi fortsatt bør fokusere på forskningsbasert undervisning, og samtidig trekke studentene med i forskning. Vi har faglærere som allerede arbeider med forskningsbasert undervisning. Sykepleieutdanningen 7

8 Sykepleieutdanningen har hatt en god og stabil søkermasse, og evalueringene av faglige forhold, undervisning og læringsutbytte viser at studentene gjennomgående er fornøyd med utdanningen (fra middels til meget). Studentene opplever generelt sett en helhetlig og relevant utdanning. Hele 72 prosent påpeker at de i meget stor grad har hatt nytte av praksis, 2 prosent sier at det i stor grad er sammenheng mellom teori og praksis - og 2 prosent at det i meget stor grad er sammenheng mellom teori og praksis. Kritiske punkter i studentenes evaluering viser at studentene i større grad ønsker kontakt med Nesna, eventuelt at de i større grad blir oppfattet som en del av Høgskolen i Nesna. Studentene påpeker også en del svakheter ved lokaler. Spesialpedagogikk og Sosialpedagogikk Evalueringene av Spesialpedagogikk og sosialpedagogikk er i overveiende grad svært positive. Foreløpig utkast fra Nautilus-undersøkelsen av Spesialpedagogikk 2 underbygger også dette. 74 % er svært fornøyd med studiene og 22 % er ganske fornøyd med studiene. Studentene bruker i følge undersøkelsen mye tid på studiene, og er godt fornøyd med studiene. Tiltak 29 På bakgrunn av evalueringene kan det trekkes frem flere tiltak som bør følges opp det kommende året og årene fremover. Evalueringene viser at studenter generelt, og kanskje lærerstudenter spesielt, legger ned for lite arbeid egeninnsats. Lærerstudenter, og spesielt førskolelærerstudenter, mener også at deres egen utdanning i bare middels til liten grad har et godt rykte. Gjennomgående sier studentene at det er lite forskningsbasert undervisning ved høgskolen. Fremfor å trekke frem alle punkter som blir kommentert kan det være en fordel å fokusere noen grunnleggende tiltak. Følgende tiltak henger til en viss grad også sammen med hverandre: Et tiltak fra forrige år var å øke studentenes egeninnsats gjennom å ta i bruk nye arbeids- og vurderingsformer. Dette er et arbeid som bør styrkes og videreføres. Samtidig bør det generelt sett kreves mer av våre lærerstudenter, bedre og tydeligere faglige krav. HiNe bør også arbeide med å styrke profesjonsforståelsen/ profesjonsidentiteten. Et tiltak som også har blitt tatt opp tidligere og som det fortsatt bør fokuseres på er forskningsbasert undervisning, og dessuten å trekke studentene med i konkrete og relevante forskningsprosjekter. Dette bør bidra positivt til førstnevnte punkt, og dessuten bidra til å øke studentenes egen refleksjon og profesjonsforståelse. Dette er også kommentert i vårt tilsvar til NOKUT. Et tiltak for å øke kvaliteten i profesjonsutdanningene bør i tråd med ovennevnte punkt være en mer systematisk FoU- strategi som fremhever forskning mot praksisfeltet. Et tiltak for lærerutdanningene generelt bør være å øke fokus på fagdidaktikk og didaktikk. Et tiltak som også bør videreføres er å øke fagansattes kunnskap og bruk av IKT. Et siste tiltak bør være å fortsette arbeidet med å trekke inn engelskspråklig litteratur på pensumlistene, og øke satsningen på internasjonalisering. 2.2 Avdeling for natur- og realfag Flere av avdelingens fag er tilknyttet lærerutdanningen, men har også noen selvstendige studieløp. De forhold som omhandles i denne kvalitetsrapporten er fra tiden før dagens organisering i tre avdelinger. Videre gir de små tallene vi opererer med (man kan knapt kalle dette statistikk) lite grunnlag for bastante konklusjoner. 8

9 Matematikk Matematikkseksjonen bestod, i den perioden som denne rapporten omhandler, av en førsteamanuensis, tre høgskolelektorer og en høgskolelærer. Graden av tilfredshet blant studentene som tar de ulike Matematikkmodulene varierer. Vi ser fra sluttevalueringene at en del studenter finner den rent nettbaserte undervisningen som ble gjort i Matematikk 2 uheldig, fordi de ikke i samme grad som ved samlinger fikk til å diskutere faglig med sine medstudenter og lærerne. Men vi ser også studentkommentarer som går på at lærere var dyktige til å undervise via nett og som klarte å motivere studentene. Det er en velkjent utfordring i rene nettbaserte studier at de kun appellerer til studenter som er særlig disiplinert og har IKT-ferdigheter fra før. I sluttevalueringene er de fleste studentene fornøyd med praksis, men det er noen som påpeker det de mener er varierende grad av praksisrelevans i det som undervises. Naturfag Naturfagseksjonen bestod, i den perioden som denne rapporten omhandler, av en dosent, en dosent II, fire førsteamanuenser, en førstelektor, og tre høgskolelektorer. I Nautilusundersøkelsen uttrykker studentene stor tilfredshet med naturfagsstudiet. Også i de andre evalueringene er det overveiende positiv respons, både fra studenter tilknyttet lærerutdanningen og MA-studentene. I sluttevalueringen for Naturfagdidaktikk høsten 27 nevnes at man ønsker tydeligere oppsummering fra faglærere, klarere krav til det å være opponent og hvordan en artikkel skal fremlegges. Idrett Idrettsseksjonen bestod, i den perioden som denne rapporten omhandler, av en førstelektor, fire høgskolelektorer og en høgskolelærer. Idrettseksjonen har få studenter, men de som er på de ulike tilbudene er positive. Informatikk Informatikk er heller ikke nevnt i Nautilus, men sluttevalueringene gir noen pekepinner særlig i forhold til IKT og Læring, der problemer som er særskilt for rene nettbaserte kurs går igjen. Det pekes særlig på manglende kontakt med faglærer og sen respons på meldinger fra studentene. Der faglærere har benyttet seg av lyd og bilde i sin undervisning, samt rask respons på studenthenvendelser, er studentenes oppfatning av læringsutbytte mer positiv enn i de tilfeller der det er liten kontakt og undervisningen først og fremst er sentrert rundt dokumenter lagt i Moodle eller eksterne nettsider. Rammekvalitet Det er vanskelig å peke på direkte brister i rammekvaliteten som har hatt følger for undervisningskvaliteten i den perioden som denne rapporten skal omhandle, men feil i ARENA, problemer med administrering av studiested Mo og lignende, skaper unødvendig støy som sliter på både ansatte og studenter. Tiltak 29 Jeg slutter meg i det alt vesentlig i det som fremkommer under avdeling for pedagogikk og sykepleie, men ønsker i tillegg å fokusere på følgende tiltak: En mer systematisk FoU- strategi som fremhever forskning innenfor didaktikk. Oppjustering og vedlikehold av fagstabens kompetanse, særlig i forhold til høgskolelærere som må støttes til å få sin kompetanse vurdert til lektor, og lektorer som må motiveres til å få opprykk til førstelektor, subsidiært gis adgang til PhD-løp. Økt bruk av Web 2. applikasjoner, samt lyd og bildeforelesninger innenfor alle fag og emner som presenteres for nett- og samlingsbaserte studenter. 9

10 2.3 Avdeling for kultur og samfunn Faglærerne har gjennomført underveisevaluering, fagutvalgsmøter, klassens time, sluttevaluering (elektronisk evaluering og diskusjon med klassen), og til slutt en oppsummerende diskusjon i seksjonen. Faglærerne fortjener ros for evalueringsarbeidet som er gjennomført i forbindelse med skoleåret Lærerutdanningene er omtalt i del 2.1. I denne delen av rapporten skal det redegjøres for evaluering i forhold til fag. Evalueringsarbeidet skal danne grunnlag for å utarbeide tiltak for å forbedre studiekvaliteten. Alle fag i avdeling for kultur og samfunn har tilknytting til lærerutdanningene. Dette som en del av den obligatoriske del av lærerutdanningen, eller som fag i 3. eller 4. år, eller som videre- og etterutdanning. Norsk og KRL er fag som inngår i den obligatoriske delen av allmennlærer- og førskolelæreutdanningen. Studentevalueringene i disse fagene sier at fagansatte er dyktige, kunnskapsrike, og at de gjør faget interessant. Studiekvaliteten i forhold til læringsmiljø, pensumlitteratur, faglig innhold, undervisning, læringsformer, vurderingsformer, og praksis anses av studentene som god og relevant. Allikevel anbefaler seksjonene at de innskjerper de faglige kravene til studentene og at faglærerne fornyer sin bruk av arbeidsformer. Det bemerkes at norsk og drama i PELU får svært positiv tilbakemelding fra studentene i forhold til vurderingsform. Studentene opplever at de obligatoriske arbeidene/oppgavene har vært hensiktsmessige for deres læring i emnet. Det samme gjelder arbeidskrav/oppgaver knyttet til praksis. For allmennlærerstudentene oppleves også KRL fagets pålagte arbeidsoppgaver som hensiktsmessige for læring og relevante i forhold til praksis. Dersom vi utarbeider modeller for økt fagdidaktikk og nærhet til praksis, burde disse fagene brukes som eksempler. Kunst og håndverk seksjonen har gjennomført en omfattende evaluering i forbindelse med underveisevaluering i januar. I sluttevalueringen ble det trukket frem at forholdene rundt praksis kan forbedres. Forskjellige typer studenter gjør det vanskelig å organisere gode praksisforberedelser og oppsummeringer. Seksjonen arbeider tett sammen med praksisfeltet ved å arrangere seminarer og workshops for studenter, øvingslærere og faglærere. Dette er en god modell for andre seksjoner til etterfølgelse. I seksjonens notat, mener de at det er en mangel på gode, relevante praksisplasser for faget. Dette er noe som går igjen i flere fag. Evalueringen av første året av masterstudiet i musikkvitenskap viser at den generelle tendensen er at studentene er fornøyde med opplegg og innhold. Flere forslag til endring er iverksatt. Endringene viste seg å være bra for økt rekruttering til studiet høst 28. Studentene har fem valg til hvert spørsmål i den elektroniske evalueringen; meget stor grad, stor grad, middels grad, liten grad og meget liten grad. Der % og mer av studentene svarte liten grad og meget liten grad, har fagseksjonene fått direkte henvendelse fra dekan med oppmodning til å komme med tiltak til forbedring. Studenter kan av forskjellige årsaker ha svart negativt uten at det nødvendigvis avspeiler situasjonen i studiet. I flere tilfeller har diskusjon med faglærer etter den elektroniske evalueringen avklart misforståelser og bidratt til gjenside forståelse av studentenes opplevelse av studiet. Evalueringen består av 19 spørsmål fordelt på læringsmiljø, pensumlitteratur, faglig innhold, undervisning, læringsformer, vurderingsformer, og praksis. I 13 av 19 spørsmål svarte % eller flere av studentene i samfunnsfag 1 at de opplevde relevansen av innholdet i studiet som liten grad eller meget liten grad. 14 av 18 studenter svarte på den elektroniske evaluering noe som utgjør 78 % respons fra klassen. Seksjonen ble bedt i august om å diskutere 3 utvalgte punkter angående faglig innhold og undervisning, 1

11 og finne frem til konkrete tiltak til forbedring. Svaret har i all hovedsak uteblitt. Dette er en brist i kvalitet. Tiltak 29 På bakgrunn av evalueringene kan det trekkes frem flere tiltak som bør følges opp i det kommende året og årene fremover. Vi finner gode eksempler på at obligatorisk arbeid/oppgaver oppleves som meningsfylte og bidrar til studentenes læring i faget. Vi finner også gode eksempler på at obligatorisk arbeid/oppgaver bidrar til læring av emnet i forhold til praksis. Studentene opplever at praksis varierer og at det er vanskelig å finne gode lærere med relevante fag kvalifikasjoner i praksisfeltet. Dette krever fokus på fagpraksis. Det viser seg at noen fagseksjoner sliter med tilbakemeldinger fra studentene og er ikke villig til å gå inni en prosess som fører til reelle endringer. Et tiltak for å øke kvaliteten i praksisfeltet er å sikre at veiledere har adgang til kompetansegivende kurs. Dette kan inngå som en del av samarbeidet gjennom praksisavtaler. Et tiltak for å øke kvalitet i praksisfeltet er å etablere fagnettverk på Helgeland. Det vil si at fagmiljøene har et ansvar for å opprette regionalt nettverk og bidra til faglig påfyll samtidig som det skapes naturlig møteplass for praksisplasser. Dette kan begynne i form av dagsseminar for studenter, øvingslære og fagansatte. Et tiltak som ville bidra med å videreføre gode eksempler blant fagansatte ved Hine er å etablere profesjonsforum der de gode eksemplene fremheves og videreutvikles. Konsekvenser for mangelfull oppfølging av kvalitetsarbeid er at studietilbudet må vurderes omorganisert og eventuelt må legges ned. 3 Kvalitet i administrasjonen I kapittelet om Kvalitet i administrasjonen beskrives hva administrasjonen har gjort på kvalitetsområdene, om kvalitetsbrist og tiltak til forbedring. Administrasjonen har konsentrert seg om å beskrive disse kvalitetsområdene; Inntakskvalitet, Rammekvalitet og Systemkvalitet. Inntakskvalitet Inntakskvalitet omfatter rekrutteringsarbeid, markedsføring og markedsstrategi, søkning, opptaksprosessen samt mottak av studenter. Målsetting Administrasjonen skal gjøre høgskolens studietilbud kjent for potensielle studenter Opptakssystemet skal fungere effektivt, gi god service og være i henhold til vedtatte retningslinjer og standarder Mottaket av studenter skal gi en positiv opplevelse av høgskolen, rask og inkluderende innføring i studier og studentmiljø 11

12 Rekruttering/Markedsføring De siste fire årene har høgskolen gjennomført en rekrutteringsundersøkelse hvor til sammen 646 studenter har svart. Den viser tydelig at det først og fremst er ordet som går blant folk som rekrutterer nye studenter. Det betyr videre at det er grunnleggende viktig at høgskolen har et godt renome. I tillegg er websiden vår viktig for at folk skal orientere seg om oss. For å bygge opp en positiv holdning til oss inviterte vi alle elever og lærere i vg skoler og folkehøgskoler på Helgeland til oss i det vi kalte Åpen uke. Vi har videreført satsingen på web med nå webplattform som er mer brukervennlig og har bedre søkermotoroptimalisering. For å systematisere og få mer ut av rekrutteringsarbeidet vårt er det viktig at vi i fremtiden klarer å forankre dette arbeidet bedre hos ledelse og i fagseksjoner. Vi trenger en langsiktig strategisk markedsplan og en gjennomdiskutert profil som gjenspeiler seg i et grafisk profilprogram for høgskolen. Søking Det er tatt i bruk elektronisk søknadsskjema. Opptak Opptaket høsten 27 viser en oppgang på ca. 3 studenter. Det skyldes tilbud om ex.phil/ex.fac studier til Bali, Mexico og Brasil. Dessuten registrerer vi fortsatt en nedgang i opptak til allmennlærerutdanningen, noe som også har blitt et nasjonalt problem. Det er opprettet en opptaksnemnd bestående av dekaner, studiesjef og opptaksleder og det er utarbeidet retningslinjer for opptak til de ulike studiene. En annen dimensjon ved inntakskvalitet er opptaksgrunnlaget til våre studenter. Vi har dessverre ikke mulighet til å angi tall på dette for studieåret 27/28, men ved inntaket høsten 28 ble 94 % av våre studenter tatt opp på grunnlag av studiekompetanse og 6 % ble tatt opp på grunnlag av realkompetanse. Senere vil vi kunne sammenligne resultater for studenter med ulikt opptaksgrunnlag (realkompetanse og studiekompetanse). Mottak og oppstart Studentene var godt fornøyd med felles oppstartsdag høsten 27. Organiseringen av blant annet vitnemål, semesteravgift og politiattest fungerte svært bra. 3 % av studentene var imidlertid ikke så fornøyd med fadderordningen, spesielt i forbindelse med studiestart, sosiale aktiviteter og hvordan de ble tatt imot ved flyttingen. Forbedringsforslaget for studiestart høsten 28 går ut på at husvertene skal få et spesielt ansvar for å ta seg av nye studenter. I følge oppstartsundersøkelsen viste det seg at 4 % av studentene ikke hadde valgt tillitsvalgt eller fagutvalg i klassen i november måned. Det er et altfor dårlig resultat. For å sikre at valgene blir gjennomført i alle klasser og helst i forbindelse med første samling, vil det bli informert om at valg av tillitsvalgt og fagutvalg skal stå på sakslisten til første møte i klassens time høsten 28. I tillegg skal det informeres om på informasjonsmøtene administrasjonen har med studentene i forbindelse med oppstart. Nytt er også at tillitsvalgt skal få ansvar for å være klassens superbruker på kvalitetssystemet. 3 % av studentene var ikke fornøyd med informasjonen de fikk fra servicetorget om Lånekassen. Når det gjelder servicetorgets tjenester, skal det etableres rutiner omkring ansvaret i forhold til Lånekassen. 12

13 Oppstartsundersøkelsen viste også at 3 % av studentene ikke var fornøyd med introduksjonskursene som ble gjennomført høsten 27. Tiltak vedrørende informasjonskurs om klasserom på nett, bibliotek, IKT, informasjon om studiehåndbok, kvalitetssystem, praksis og veiledning er satt i verk for høsten 28, og vi gjør ny evaluering av det nye opplegget høsten 28. Det er også avdekket behov for avklaring av hvordan Moodle- og IKT-kursene skal kjøres. Disse kursene kan kanskje markedsføres på en annen måte hvor nytten for studentene kommer tydeligere fram. Tiltak 29 Høgskolen har valgt følgende fokusområder for inntakskvalitet: - Langsiktig markedsføringsplan for høgskolen - Videreutvikling av realkompetansevurderingen Rammekvalitet Rammekvalitet omfatter rom og fasiliteter, utstyr og materiell (IT, AV), bibliotek, service og informasjon til studenter, forvaltning og velferdstiltak for studenter. Målsetting: Bibliotek, IKT-ressurser og annen infrastruktur skal være lett tilgjengelig og tilpasset studienes mål, innhold og nivå Administrasjonen skal bidra til å utvikle et helhetlig læringsmiljø gjennom planmessig samarbeid om studiekvalitet og studentvelferd Administrasjonen skal legge til rette for at studentene kan ha en positiv opplevelse av sin studietid Lokaler Høgskolen har tatt i bruk A bygget etter en periode med renovering, og hver klasse har fått sitt faste klasserom så langt det har vært mulig. Dessuten har Masterstudenter fått eget arbeidsrom og maskinvare. I forbindelse med en LMU undersøkelse som ble gjennomført våren 28 viste det seg at mange av våre studenter var misfornøyde med luftforholdene i flere av byggene våre. Det samme gjaldt for lokalene i Sandnessjøen og Mo i Rana. Høgskolen vil i den forbindelse gjennomføre kombinerte vernerunder for studenter/ ansatte på Mo og i Sandnessjøen. På hovedcampus vil fysiske tiltak bli fulgt opp gjennom dialog med Statsbygg. Teknisk utstyr Høgskolen har installert prosjektør på hvert klasserom på hovedcampus. Service Det har blitt montert informasjonsmonitor i servicetorg/ sentralbygg. Dessuten har IT/ AV-utstyr blitt tilgjengelig for utlån i servicetorget. Bibliotek Høgskolen har inngått samarbeidsavtaler om bibliotek for andre studiesteder (Oppdal og Mysen). 13

14 Biblioteket ved studiested Mo oppfyller ikke målsettingen med hensyn til tilgjengelighet. Dette ønsker vi å øke i forbindelse med ombyggingen. Bruk og drift av spesielle servere gjør at studiested Mo ikke har tilgang til bibliotekets digitale tjenester via Klasserom på nett (Moodle). Ved å flytte Klasserom på nett til høgskolens sentrale servere, vil dette være på plass våren 29. Luft- og temperaturforholdene ved hovedbiblioteket er ikke tilfredsstillende. Dette er tatt opp med Statsbygg, men forholdene er fortsatt ikke tilfredsstillende. Forvaltning Høgskolen har tatt i bruk en ny versjon av Arena Live som studentportal til det studieadministrative systemet. I tillegg er det tatt i bruk et nytt og bedre system for tildeling av undervisningsrom. Dessuten er det innført nye rutiner for kvalitetssjekk av karakterer. Det er oppdaget store kvalitetsbrister knyttet til registrering av data i M-STAS. Årsaken er svak/manglende kunnskap om system/oppbygging og krav til innregistrering av data. For å sikre korrekt datagrunnlag er det besluttet å innføre et nytt studieadministrativt system (FS). Overgang til FS vil bety: - styrket kunnskapsoverføring mellom saksbehandlerne - redusert sårbarhet rundt sentrale oppgaver som opptak og eksamen Det er oppdaget kvalitetsbrist knyttet til opptak til fagvalg. Dette på grunn av mangelfulle tilbakemeldinger vedrørende opptak til egne studenter som har søkt om fagvalg for studieåret Som følge av dette vil rutinene for opptak til fagvalg bli gjennomgått. Det er registrert mangel på rutiner og svikt i eksisterende rutiner knyttet til å gi informasjon - internt (studieadministrasjonen) bl.a. vedrørende opptak, eksamen - eksternt (samarbeidspartnere og studenter) om kurset fra oppdragsenheten. Informasjon Det har blitt utviklet en elektronisk praksishåndbok på nett. Velferdstiltak Studentsamskipnaden har opprettet barnehagehagetilbud til samlingsbaserte studenter og barnevaktsentral i samarbeid med ungdomsskolen. I tillegg har de gjeninnført husvertordningen i studentboligene. Samskipnaden har i samarbeid med høgskolen etablert et faglig-sosialt team med sosialrådgiver og faglige ledere. Tiltak 29 Høgskolen har valgt følgende fokusområder for rammekvalitet: - Luft og temperaturforhold - Implementering av nytt studieadministrativt system (FS) - Økt samhørighet med hovedcampus for studenter ved studiestedene i Mo og Sandnessjøen 14

15 Systemkvalitet Systemkvalitet omfatter kvalitetssikringssystem, avvikssystem, evalueringer, prosedyrer og rutiner, rapporter og kvalitetsforbedring. Målsetting: Administrasjonen skal gjennom forvaltning, systemer og rutiner sikre god studiekvalitet Kvalitetssystemet skal sikres og videreutvikles Kvalitetssystem Høgskolen har gått bort fra utarbeidelse av kvalitetshåndbok, og i stedet lagt all informasjon om kvalitetssystemet på nettet. Det gjør systemet mer dynamisk og sikrer muligheten for oppdatert informasjon til enhver tid. Kvalitetssystemet på nett er også omstrukturert og forenklet. Særlig har oversikten over rutiner og prosedyrer fått en bedre struktur. Avvikssystem Ny definisjon av avvik og nye rutiner for avviksbehandling, samt avviksrapport er utarbeidet og implementert. Avviksskjemaet er forbedret. Det nye systemet har fungert bra siden det ble tatt i bruk, og antall avviksmeldinger har falt. Det kan ha sammenheng med at vi har tydeliggjort hvilke saker som skal inn i et avvikssystem. Evalueringer Her vil vi beskrive endringer og/eller forbedringer knyttet til de ulike evalueringene/undersøkelsene høgskolen kjører i løpet av et studieår. Rekrutteringsundersøkelsen ble gjenstand for effektivisering høsten 28 - fra manuell til elektronisk gjennomføring. Arbeidet med å få ut korrekte og lesbare data har medført en tidsbesparelse på omtrent to ukers arbeid. Tiltaket ble gjennomført for alle nye studenter i tilknytning til oppstartsinformasjon som ble gitt. Alle ble sluset inn i datarom for å gjennomføre undersøkelsen, det gav gode resultater. Oppstartsundersøkelsen Høsten 27 var også denne undersøkelsen klar for fornyelse. Målet var effektivisering av undersøkelsesprosessen, særlig muligheten for å få et raskt resultat, i tillegg til økt svarprosent. Ved hjelp evalueringssystemet QuestBack ble målet om raskere behandling av evalueringsresultatene innfridd. Tidligere har oppstartsevalueringen vært gjennomført i forbindelse med høstens allmøte. Dessverre når vi ikke alle studentene på den måten, og bestemte oss derfor for å sende evalueringen på e-post til studentene våre. Klassens fagutvalgsrepresentant fikk i oppgave å samle klassen for gjennomgang av spørsmålene for deretter å gi en samlet tilbakemelding ved hjelp av det elektroniske skjemaet i e-posten. Forsøket ga gode resultater og mange av studentene var spesielt fornøyd med at klassen kunne gå gjennom spørsmålene sammen. Samme metode foreslås derfor benyttet for høsten 28. Underveisevaluering I forbindelse med årets underveisevaluering skulle vi teste om det var hensiktsmessig at også denne skulle gjennomføres elektronisk. Noen få klasser ble plukket ut til dette, de resterende klassene gjennomførte en manuell evalueringsprosess. De fleste leverte et evalueringsresultat. Testen har gjort oss i stand til å forbedre metode og rutiner for underveisundersøkelsen. Forbedringen består i at fagutvalget får ansvar for å gjennomføre undersøkelsen med klassen neste år. 1

16 Sluttevaluering I forbindelse med vårens sluttevaluering ble det utarbeidet nye spørreskjemaer og nye rutiner. Spørreskjemaet inneholdt kun fagrelaterte spørsmål. Sluttevalueringen ble organisert og gjennomført ved at alle klasser ble sluset inn i datatrom for elektronisk evaluering. I etterkant ble det lagt opp til at faglærer skulle gjennomgå resultatene fra den elektroniske evalueringen med klassen. Sammen skulle de bli enige om tiltak til forbedringer. Et bestemt notat/skjema skulle benyttes i det tilfellet for deretter å bli lagt ut på klassens Moodle-side. Rutinene for sluttevaluering på program fungerte ikke helt etter intensjonene. Det viste seg at spørreskjemaet ikke var godt nok til det formålet. Evalueringsgruppen skal jobbe med å utarbeide nytt spørreskjema til neste sluttevaluering våren 29. Prosedyrer og rutiner Det er utarbeidet rutiner og prosedyrer på de fleste arbeidsoppgaver. Avviksstatistikken viser at det er mangel på noen rutiner, og at eksisterende rutiner ikke blir fulgt. Arbeidet med å forbedre eksisterende rutiner og utarbeide nye intensiveres. Kvalitetsrapport Målet med årets kvalitetsrapport er at den skal tilfredsstille NOKUTs anbefaling; Årsrapporten bør fremstille aggregerte kvalitetsdata og analyser som gir informasjon om de enkelte utdanninger og fag, slik at den blir et reelt styringsgrunnlag for høgskolens øverste ledelse og styre. Oppbyggingen av kvalitetsrapporten er revidert og årets utgave er organisert slik: - en innledning som kort beskriver kvalitetstilstanden ved høgskolen - beskrivelse av kvalitetstilstanden på fagområdene dekanene er ansvarlig for denne del - beskrivelse av kvalitetstilstanden i administrasjonen direktøren er ansvarlig for denne del - vedlegg; undersøkelser og evalueringer Tiltak 29 Høgskolen har valgt følgende fokusområder for systemkvalitet: - Få på plass gode rutiner og nytt skjema for programevaluering - Etablere rutiner og prosesser i forbindelse med implementering av FS - Opprette egen Moodle side for evaluering - Arbeide med å samkjøre emner mellom ulike program - Utarbeide rutiner og god informasjon om dysleksi Konklusjon Årets kvalitetsrapport har også vært gjenstand for omstrukturering. Det skyldes i hovedsak at arbeidet med studiekvalitet i større grad er integrert i avdelingene. Høgskolen har særlig arbeidet med å få fram data som gir informasjon om de enkelte studier/emner og program for å kunne gjøre en god analyse av den faglige kvaliteten. Høgskolestyret skal behandle kvalitetsrapporten 12. november 28. Kvalitetsutvalget vurderer årets rapport som en vesentlig forbedring, og har en forventning om at den skal være et viktig og tjenlig redskap i arbeidet med å sikre og forbedre studiekvaliteten ved Høgskolen i Nesna. 16

17 4 Vedlegg Inntakskvalitet For å kunne vurdere inntakskvaliteten ved høgskolen har vi valgt å legge til grunn følgende nøkkeltall og evalueringer/undersøkelser: - Oppstartsundersøkelsen - Rekrutteringsundersøkelsen - Søkertall - Opptakstall - Nye studenter - Aldersfordeling studenter - Kjønnsfordeling studenter - Opptaksgrunnlag for studenter (antall med realkompetanse og studiekompetanse) Oppstartsundersøkelsen Svarprosent: 4,3 % Oppstartsundersøkelsen viste at: - 3 % av studentene ikke var fornøyd med fadderordningen. Det gjelder studiestart, sosiale aktiviteter og hvordan de ble tatt imot ved flyttingen - 4 % av studentene hadde ikke valgt tillitsvalgt eller fagutvalg - 3 % av studentene svarte at de ikke var fornøyd med informasjonen de fikk fra servicetorget om Lånekassen - 3 % av studentene ikke var fornøyd med introduksjonskursene som ble gjennomført høsten 27 Rekrutteringsundersøkelsen Antall svar: 119 Rekrutteringsundersøkelsen viste blant annet at: - web er vårt viktigste verktøy for å nå potensielle søkere - 8,8 % av studentene fikk informasjon om Høgskolen i Nesna gjennom personlig kontakt - god oppfølging/veiledning, interessante studier og samlingsbaserte studier er viktige faktorer for valg av studiested Detaljert datamateriale fra Rekrutteringsundersøkelsen finner du på våre web-sider under Kvalitetssystem og Evalueringer. 17

18 Kompetansegrunnlag (realkompetanse, studiekompetanse) i forbindelse med opptak høsten 28 Tabell 1 Kompetanse studenter ved opptak Antall studenter Realkompetanse Studiekompetanse Type kompetanse Lokalt opptak Samordnet opptak Førsteprioritetssøkere høsten 27 Tabell 2 Førsteprioritetssøkere Antall søkere

19 Opptak høsten 27 Tabell 3 Opptakstall til Høgskolen i Nesna Antall studenter Årstall Opptakstall Allmennlærerutdanningen Tabell 4 Opptakstall for allmennlærerutdanningen 2 17 Antall studenter AU DALU SUM Årstall Opptakstall Førskolelærerutdanningen Tabell Opptakstall for førskolelærerutdanningen Antall studenter FU DEFU SUM Årstall 19

20 Opptakstall for Faglærerutdanningen Tabell 6 Opptakstall for faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag Antall studenter Årstall Opptakstall Spesialpedagogikk Tabell 7 Opptakstall for spesialpedagogikk Antall studenter Sosial- og spesialpedagogikk Spesialpedagogikk 2 Spesialpedagogikk 3 Sum 2

21 Opptakstall Informatikk Tabell 8 Opptakstall for Informatikk 2 17 Antall studenter Bachelor Årsenhet Årstall Opptakstall Musikkvitenskap Tabell 9 Opptakstall for musikkvitenskap 2 17 Antall studenter Bachelor Årsenhet Master Årstall Opptakstall Idrett Tabell 1 Opptakstall for idrett 3 28 Antall studenter Bachelor Årsenhet Årstall 21

22 Opptakstall Drama Tabell 11 Opptakstall drama Bachelor 2 16 Årsenhet Antall studenter Årstall Drama 1 Drama 2 Drama 3 Drama og spesialpedagog Nye studenter Tabell 12 Nye studenter Antall studenter Årstall Aldersfordeling Tabell 13 Aldersfordeling 2 Antall studenter Alder 22

23 Kjønn Tabell 14 Kjønn - andel menn/kvinner av registrerte studenter Antall studenter Menn Kvinner Totalt Årstall Programkvalitet For å kunne vurdere programkvaliteten ved høgskolen har vi valgt å legge til grunn følgende nøkkeltall og evalueringer/undersøkelser: - Programevaluering - Karakterstatistikk (ikke fordelt på program) - Faglig kompetanse (ikke fordelt på program) Programevaluering I alt 44 studenter fordelt på 7 klasser svarte på sluttevalueringen for program. Programevalueringen viste at: - 21,6 % av studentene vurderer undervisningslokalene som lite egnet for sitt studium - 18,9 % av studentene vurderer utvalget av pensumlitteraturen som lite variert - 37,8 % av studentene mener at arbeidsmengden i studiet burde vært fordelt bedre gjennom studietiden. - 44, % av studentene mener at fagpersonalet i liten grad og meget liten grad benytter seg av egen forskning i undervisningen. - 29,7 % av studentene vurderer studiets læringsformer som lite varierte - 24,3 % av studentene mener at studiet de går på har et dårlig rykte blant studentene % av studentene er svært fornøyd med praksis Programevalueringen i sin helhet finner du på våre web-sider under Kvalitetssystem og evalueringer. 23

24 Faglig kompetanse blant de ansatte Tabell 1 Kompetanse faglig ansatte Antall stillinger i % 7, % 6, %, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Toppstilling Førstestilling Høgskolelektor Høgskolelærer Stipendiater Type stilling Dekan/avd.leder Prosjektledere Undervisnings- og læringskvalitet For å kunne vurdere undervisnings- og lærings ved høgskolen har vi valgt å legge til grunn følgende nøkkeltall og evalueringer/undersøkelser: - Sluttevaluering på emne - Nautilus undersøkelsen (Nasjonal undersøkelse av trivsel, innsats, læring og undervisning blant studenter) utført av NIFU STEP - Mobilitet vitenskapelig tilsatte Sluttevaluering på emne Svarprosent: 63,1 % Målet på 7 % ble ikke oppnådd, men svarprosenten økte med 13,3 % fra i fjor. Sluttevalueringen på emne viste blant annet at: - 8 % av studentene var i stor grad og meget stor grad motivert for å lære innholdet i emnet - 7 % av studentene som har hatt praksis var i stor grad og meget stor grad fornøyd med praksis - 61,7 % av studentene var i stor grad/meget stor grad fornøyd med læringsformene - 7,4 % av studentene var i stor grad/meget stor grad fornøyd med vurderingsformene - 62,1 % av studentene var i stor grad/meget stor grad fornøyd med pensumlitteraturen - 74, % av studentene var i stor grad/meget stor grad fornøyd med innholdet i undervisningen Sluttevalueringen på emne i sin helhet finner du på våre web-sider under Kvalitetssystem og evalueringer. Nautilus undersøkelsen (utført av NIFU STEP) Følgende klasser deltok i Nautilus undersøkelsen som ble foretatt våren 28: - Defu 4 - Defu 6 Oppdal - Defu 7 - FU - FU 7 24

25 - Sykepleie kull 26 - Kunst og håndverk 2 - Spes.ped. 2 - Naturfag 1 Årets undersøkelse hadde et spesielt fokus på førskolelærerutdanningen. Nautilus undersøkelsen viste blant annet at: - Spes.ped. 2, Naturfag 1, Kunst og håndverk 2 og Sykepleie studentene var godt fornøyde med sine studier. - Studentene på førskolelærerstudiet i Oppdal er meget godt fornøyd med studiet - 43 % av førskolelærerstudentene på Nesna vil anbefale HiNe for andre - Førskolelærerstudentene på Nesna er i liten grad fornøyd med faglig kompetanse, faglig oppdatering, foreberedelse til undervisning, evne til å formidle og skape engasjement. Lærerutveksling Tabell 21 Mobilitets blant vitenskapelig tilsatte Antall lærere inn 23 ut 24 inn 24 ut 2 inn 2 ut 26 inn 26 ut 27 inn 27 ut Rammekvalitet For å kunne vurdere rammekvaliteten ved høgskolen har vi valgt å legge til grunn følgende nøkkeltall og evalueringer/undersøkelser: - Læringsmiljøundersøkelsen - Avviksstatistikk Læringsmiljøundersøkelsen Svarprosent: 12,6 % Læringsmiljøutvalget gjennomførte i mai/ juni 28 en spørreundersøkelse blant studentene om læringsmiljøet ved HiNe. Undersøkelsen viste at studentene ved hovedcampus er fornøyde med servicetorg, bibliotek, datautstyr og lydforhold og misfornøyde med luftforholdene i flere av byggene. På studiested Mo er man fornøyde med ekspedisjon og datautstyr og misfornøyde med bibliotek og luftforhold i enkelte rom. På studiested Sandnessjøen er man fornøyde med ekspedisjon og lysforhold og misfornøyde med lyd- og luftforholdene. 2

26 Når det gjelder det psykososiale læringsmiljøet, viste undersøkelsen høy trivsel og trygghet blant studentene. LMU-undersøkelsen vil bli fulgt opp gjennom utarbeidelse av forebyggende tiltak vedrørende det psykososiale læringsmiljøet og de fysiske forholdene. Videre vil det bli gjennomført kombinerte vernerunder for studenter/ ansatte på Mo og i Sandnessjøen. På hovedcampus vil fysiske tiltak bli fulgt opp gjennom dialog med Statsbygg. Avvik Tabell 22 Avvik Antall avvik /28 26/27 Inntakskvalitet Programkvalitet Undervisningsog læringskvalitet Rammekvalitet Resultatkvalitet Systemkvalitet Kvalitetsområder Resultatkvalitet For å kunne vurdere resultatkvaliteten ved høgskolen har vi valgt å legge til grunn følgende nøkkeltall og evalueringer/undersøkelser: - Registrerte studenter - Karakterstatistikk - Antall utvekslingsstudenter Høgskolen har dessverre ikke gode nok data til å presentere gjennomstrømming for dette studieåret. 26