Stedsutvikling Ås. Analyse og planforslag. Gruppe 6 b: Even Reinsfelt Krogh Petter Sæther Marthe Nyhuus 1

Transkript

1 Stedsutvikling Ås Analyse og planforslag Gruppe 6 b: Even Reinsfelt Krogh Petter Sæther Marthe Nyhuus 1

2 Stedsutvikling - analyse og planforslag Innholdsfortegnelse Fase 1 Innledning s. 4 Kontekst s. 4 Stedsidentitet og imagebygging s. 5 Formål fase 1 s. 5 Målgruppe s. 5 Avgrensing s. 5 Definisjoner s. 6 Flerfunksjonell grønnstruktur s. 6 Identitet s. 6 Identitetsskapende elementer s. 6 Flytdiagram s. 7 Metode og fremgangsmåte s. 7 Høydelagskart s. 8 Fysisk grønnstruktur s. 9 Spørreundersøkelse s. 10 Identitetsskapende elementer s. 11 Eika på Kjerringjordet s. 11 Dyrket mark s. 11 Alléen langs Kongeveien s. 11 UMB-parken s. 12 Rådhusparken s. 12 Ramlapinnen s. 12 Verdianalyse s. 13 Oppsummering s. 15 Konklusjon s. 15 Fase 2 Idémyldring s. 17 Problemstilling s. 17 Visjonsworkshop s. 17 Bakgrunn s. 19 Visjon s. 20 Synergi s. 20 Symbiose s. 20 Konsept s. 21 Dyrka mark s. 22 Eika s. 23 Kunnskapstreet s. 23 Allé s. 24 Rådhusparken s. 25 Planforslag s. 26 Oppsummering s. 27 Kilder s. 28 Prosjektbeskrivelse LAA 250 er et kurs med fokus på stedsutvikling. Studenter fra by- og regionplanlegging samarbeider med studenter fra landskapsarkitektur i et tverrfaglig gruppeprosjekt. Prosjektområdet er Ås, og kommunen har selv vært initiativtager. En sammenslåing av Veterinærhøyskolen og UMB vil gi flere innbyggere og økt press på lokale tjenester. Dette skaper flere utfordringer når det gjelder utvikling av Ås i fremtiden. Vår oppgave har vært å utarbeide forslag som svarer på disse utfordringene. Gruppene har fått ulike temaer å jobbe med. Vår gruppe har jobbet med grønnstruktur, der vi har valgt å fokusere på identitetsskapende elementer. Oppgaven er todelt, med en analysedel og et planforslag. Hensikten med analysen var å kartlegge og verdisette de identitetsskapende elementene i forhold til fremtidig bevaring og videreutvikling. Med analysen som bakgrunn har vi utarbeidet et planforslag for fremtidig utvikling av grønnstruktur som er viktig for identiteten til Ås. 2

3 Fase 1 - analyse Identitetsskapende elementer ved grønnstrukturen i Ås Helt grønn, eller? 3

4 Innledning OSLO Kolbotn Ski Kontekst Ås er en landlig kommune sentralt i Follo i Akershus. Kommunen har en utbredelse på litt over 100 km 2. Den er preget av et åpent og slakt bølgende kulturlandskap, hovedsakelig landbruksarealer, i veksling med lave åsrygger og skogkledte koller. Vegetasjonen karakteriseres som varmekjær, med edelløvskog av alm, ask, lind, lønn og svartor. Eik finnes hovedsakelig som enkeltstående trær. Åpen kant- og tørrbakkevegetasjon med flere varmekjære arter er også vanlig. Det er registrert 17 ulike naturtyper i kommunen, flest innen rik edelløvskog, dammer, store gamle Grønnstruktur trær og hagemark. Områdene rundt Årungen, langs Syverudbekken og Bunnefjorden er de viktigste områdene for biologisk mangfold. Ås har historiske røtter som landbrukskommune, og den ligger i en region med høy oppdyrkingsgrad. Kommunen tilhører en av de beste jordbruksbygdene i landet, der kornproduksjonen er dominerende. Ås er en del av leirjordsbygdene på Østlandet, og berggrunnen består for det meste av sure bergarter. De første bosettingene er datert til eldre steinalder, og pr. 1. januar 2010 hadde kommunen en befolkning på innbyggere. Kommunesenteret er stasjon på Østfoldbanen, og både E6 og E18 går gjennom kommunen. Kommunen byr på gode turmuligheter i skog og mark. Området rundt Årungen har spesielle miljøog kulturkvaliteter, mens Breivoll friområde ved fjorden gir mulighet for sjø og badeliv. (1, 2) Drøbak Ås Ås Bebyggelse Dyrka mark 0m 1 km 2km Vann Kartene over viser hvor Ås ligger i forhold til den overordnede grønnstrukturen. 4

5 Innledning Stedsidentitet og imagebygging Stedets identitet formes av dets egenart og særpreg. Dette kan komme til uttrykk i naturgitte, fysiske, sosiokulturelle og historiske forhold. Faktiske forhold blander seg med subjektive og kollektive oppfatninger om stedet. Stedsidentitet formes både av oppfatninger blant lokalbefolkningen om hvordan stedet er, hvilke muligheter som finnes der, og av utenforståendes fortellinger og omtale av stedet. Mange kommuner og regioner jobber med imagebygging, enten det er bevisste og planlagte endringsprosesser, eller det er resultater av andre prosesser i lokalsamfunnet. Økt bevissthet om hva som former stedsidentitet kan brukes for å legge en langsiktig strategi med hensikt å forsterke kvaliteter og utvikle potensielle identitetsskapende elementer. En godt definert og profilert stedsidentitet kan bidra til positiv utvikling på flere områder i lokalsamfunnet. Tilhørigheten til beboerne blir styrket og stedet blir sett på som et attraktivt sted å bo, også fra en utenforståendes synspunkt. Næringsutvikling blir også påvirket i positiv retning da stedet blir et attraktivt sted for nyetablering. (3) Formål fase 1 Formålet med oppgaven er å kartlegge den flerfunksjonelle grønnstrukturen i Ås, med fokus på identitetsskapende elementer. Elementene skal kategoriseres og vurderes med tanke på bevaring og utvikling. Målgruppe Problemstilling Hvordan bevare og videreutvikle identitetsskapende elementer ved grønnstrukturen i Ås? Målgruppen er beboerne i Ås. Identiteten til et sted må nemlig være forankret hos beboerne. Det må være noe de kan identifisere seg med, og se på som viktig. Resultatet skal presenteres for kommunen i et folkemøte, med en tilhørende utstilling på Ås stasjon, og danne grunnlag for videre arbeid i kommunen. Avgrensning Vi har valgt å avgrense fokusområdet slik at vi får med tettstedsbebyggelsen rundt Ås sentrum, universitetsområdet og litt av det omkringliggende natur- og kulturlandskapet. Målet har vært å kartlegge identitetsskapende elementer ved grønnstrukturen. Vi har derfor avgrenset analysen til å omfatte grønnstruktur med sosial funksjon. Vi har for eksempel ikke sett på temaer som biologisk mangfold og grønne korridorer. Derimot har vi sett på natur- og kulturlandskapsområdene som ligger rundt bebyggelsen, på parker, alléer, jordbruksområder, privathager, fellesarealer i boligområder og solitærtrær. Dette er områder innen grønnstrukturen som vi mener kan være viktige som identitetsskapende elementer. 5

6 Definisjoner Flerfunksjonell grønnstruktur Grønnstrukturen er veven av mer eller mindre sammenhengende, store og små naturpregede områder i byer og tettsteder. Grønnstrukturen inkluderer blant annet: overgangssonen mellom bebyggelsen og natur- og kulturlandskapsområdene rundt parker, alléer og andre opparbeidede grønne områder jordbruks- og skogsområder private hager og fellesarealer i boligområder solitærtrær Den flerfunksjonelle grønnstrukturen spiller en viktig rolle i byer og tettsteder. Med flerfunksjonell menes at grønnstrukturen blant annet brukes til rekreasjon, friluftsliv, som byformelement, naturverdi, som spredningskorridor for dyr og planter, som transportåre for mennesker, til luft- og vannrensing, og til lek. (4, 5) Identitet Identitet kommer fra det latinske ordet idem, som betyr det samme. Identitet knyttes til den man er, til selvbilde og selvoppfatning. Identitet betegner hva en person føler tilhørighet til, og kan brukes som et uttrykk for hva en person eller en gruppe oppfatter seg selv som, eller hva andre oppfatter dem som. (6, 7) Identitetsskapende elementer Med identitetsskapende elementer tar vi utgangspunkt i stedsbestemte strukturer som har kvaliteter utover sin egentlige funksjon. Det kan være en kuriositet, noe som har en historie å fortelle, utpreget estetiske kvaliteter, eller annet som gjør elementet spesielt. Med identitetsskapende elementer mener vi også det som gjør at folk føler tilhørighet til et sted. Identitetsskapende elementer er viktige for hvordan folk, både de som bor der og tilreisende, oppfatter stedet, og for hvordan stedet ønsker å bli oppfattet. Identitetsskapende elementer er kvaliteter som huskes og trekkes frem. 6

7 Flytdiagram Skog Park Privathager Idrettsanlegg Dyrket mark Vann Fysisk grønnstruktur Problemstilling Hvordan bevare og videreutvikle identitetsskapende elementer ved grønnstrukturen i Ås? ANALYSE Topografi Fra analysen av fysisk grønnstruktur Egne erfaringer Spørreundersøkelse Diverse research Intervju med Håvard Steinsholt Identitetsskapende elementer Metodevalg og fremgangsmåte En analyse av de store landskapstrekkene er vist i form av et høydelagskart som sammen med kartene av overordnet grønnstruktur danner basiskunnskap for videre analyse. For å kunne si noe om identitetsskapende elementer ved grønnstrukturen i Ås, har vi i første omgang fokusert på den fysiske grønnstrukturen. Temaer som er relevante for vår definisjon av grønnstruktur er kartlagt og satt sammen til ett temakart. Som kilder til dette brukte vi ortofoto, kommuneplanens arealdel (Ås kommune), og egne observasjoner fra befaringer. Særegne trekk ved grønnstrukturen i Ås kommer frem her. For å bestemme hva som er identitetsskapende elementer må ytterligere analyser til. Stedsidentitet er ikke en målbar fysisk enhet, men noe som ligger i menneskers oppfattelse av et sted. Derfor har vi valgt de identitetsskapende elementene på grunnlag av egne erfaringer, en spørreundersøkelse, research på nett og intervju med Håvard Steinsholt. Formålet med spørreundersøkelsen var å få et grovt bilde av hva folk mente var typisk Ås, og eventuelt underbygge våre egne erfaringer. Undersøkelsen er ikke tillagt noen statistisk verdi. Videre har vi valgt å verdisette og kartfeste de identitetsskapende elementene. Dette vil være nyttig informasjon i forhold til hva som bør videreutvikles/bevares. Sammenstilling og verdisetting i resulterende temakart 7

8 Høydelagskart Topografien i Ås er preget av store områder av sletteland, og det er bare ca. 100 høydemeter som skiller høyeste og laveste punkt innenfor vårt fokusområde. Bebyggelsen er hovedsakelig plassert i høyden, og jernbanen er lagt i den noe mer lavtliggende dalformasjonen. Terrenget og grønnstrukturen danner til sammen det duvende slake slettelandskapet. Det er nettopp denne karakteristiske strukturen som er så kjær for mange Ås-beboere, og som trekkes frem når landskapet skal beskrives. Høydelagskartet beskriver hvordan kulturlandskapet og omkringliggende grønnstruktur ligger i terrenget. Det er ingen dype daler og høye fjell, men slake sletter og myke, duvende åkerdyner. Høydelagskartet viser de overordnede romdannelsene. UMB ÅS SENTRUM Tegnforklaring 0-19m 20-39m 40-59m 60-89m m Målestokk 1 :

9 Fysisk grønnstruktur TEGNFORKLARING Park Privathage Klassifiseringen av grønnstrukturen er gjort på følgende måte: Park er områder med parkmessig karakter. Grønnstruktur i byggeområder Dyrket mark Skog Vann Idrettsanlegg Sentrum Grågrønne områder Kirkegård UMB ÅS SENTRUM Privathager er hager rundt eneboliger og rekkehus. Grønnstruktur i byggeområder omfatter lekeplasser og andre grønne, ubebygde områder i byggeområdet. Dyrket mark er alle områdene som er oppdyrket. Det er ikke sett på hva som dyrkes. Skog omfatter områder med overvekt av trær. Solitærtre Allé Idrettsanlegg inkluderer stadion, grus- og gressbaner. Sentrum er sentrum av Ås med butikker og servicefunksjoner. Grågrønne områder er områder som er dominert av bygninger, men som har mindre flater med gress og trær. Solitærtre er et tre som står alene. Alléer er rekker av trær. Vi har sett på solitærtre og alléer som er tydelige i landskapet. Målestokk 1: m

10 Spørreundersøkelse Målet med spørreundersøkelsen var å få et grovt bilde av hva folk mener er typisk Ås, og trekke identitetsskapende elementer ut fra svarene. For å unngå forvirring ble spørsmålene formulert med minimal bruk av faguttrykk. Spørsmål én har som hensikt å finne frem til hva folk flest mener er stedegne elementer ved grønnstrukturen i Ås. Spørsmål to har som hensikt å få personen til å abstrahere og uttrykke Ås kun med én farge. Spørsmål tre ble stilt for å verifisere personens tilknytning til Ås, og for å vise eventuelle ulike oppfatninger mellom besøkende og beboere. Undersøkelsen ble foretatt i Ås sentrum kl 17 en onsdag ettermiddag. 20 forbipasserende ble stilt følgende tre spørsmål. 1. Er det noe i naturen/landskapet som er typisk for Ås? Ti av tjue svarte åker/jorder, tre svarte skog. 2. Kan du beskrive Ås med én farge? Seksten av tjue svarte grønn. 3. Bor du i Ås? Ti av tjue svarte ja. Resultatene kan tyde på at Ås har en identitet sterkt forankret i kulturlandskapet. Åkrer og jorder er viktige elementer i grønnstrukturen, og seksten av tjue svarer grønn på spørsmål om farge. Dette kan gi et bilde av hvor viktig grønnstrukturen kan være i forhold til stedsidentitet og folks intuitive oppfatning av Ås. Svarene var jevnt fordelt mellom beboere og besøkende, og ga derfor ikke grunnlag for å se noen klare tendenser til ulikheter mellom gruppene. 10

11 Identitetsskapende elementer Basert på spørreundersøkelsen, grønnstrukturanalysen, research og eget erfaringsgrunnlag, har vi kommet frem til følgende identitetsskapende elementer ved grønnstrukturen i Ås: Dyrket mark Store deler av Ås kommune består av dyrket mark, og jorbruket har sterk forankring i det fysiske landskapet. Åkerlandskap er et av de mest dominerende elementene i grønnstrukturen, samt levebrødet til mange. Okergule, duvende, slake sletter med lave åsrygger er karakteristisk for landskapet. De åpne jordene gir god utsikt over store arealer og godt pusterom. Brede siktlinjer og åpne himmelhvelvinger er karakteristiske for slettelandskapet. Alléen langs Kongeveien I landskapsarkitektur er en allé tradisjonelt en rett vei med en rekke av trær løpende langs begge sider. Trærne er oftest av samme type for å gi en unison opplevelse. Eika på Kjerringjordet Den gamle eika på Kjerringjordet er et identitetsskapende element fordi den i sin fysiske utstrekning ruver i det flate landskapet. Treet står solid plantet på toppen av en åskam som forsterker dets ruvende karakter. En kan tenke at eika viser vei, og står som et fyrtårn i det bølgende kornhavet. Eika er et solitærtre med løftet krone, det vil si at det er åpent i øyehøyde. Alléen langs Kongeveien opp til Ås kirke er et kulturminne, og er rammet inn av gamle asketrær. Trerekken er vakker å se på, men gir også en spesiell opplevelse av rom når man beveger seg langs veien. Alléen opptrer som en ledsager eller veiviser for adkomst til ett gitt punkt, nemlig kirken. Den virker også beskyttende, dels fysisk mot vær og vind, men også i en mer psykisk forstand. Alléen er identitetsskapende da den er vakker å se på, men den gir også en spesiell opplevelse av rom og trygghet. 11

12 Identitetsskapende elementer tradisjonsrike 17.-mai arangementet i kommunen. Dette gjør UMB-parken til noe folkelig og at mange sterke tradisjoner på tvers av generasjoner utfoldes her. Parken er med sitt rike artsmangfold viktig både i undervisning og som rekreasjonsområde. Mange har glede av parken fordi den fremstår som åpen og tilgjengelig. Parkanlegget er universitetets stolthet og skjøttes nøye. (8) Ramlapinnen Ramlapinnen ligger i skogen på toppen av Frydenhaug. Det er turløyper i området, og kollen er en populær samlingsplass for folk i nabolaget. Det er lagt til rette for grilling, med ildsted i midten og benker rundt. Man har funnet spor av en sirkelformet steinsetting, og i tidligere tider har plassen blitt brukt som hedensk offerplass. Plassen har også blitt benyttet som danseplass. (9, 10) UMB-parken Det nyklassisistiske parkanlegget ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, er et av Norges største og mest gjennomførte i sitt slag. Det representerer en stor bredde i arter, og er et viktig område for det biologiske mangfoldet i Ås. Parken er på ca. 600 daa og kan skilte med over 800 ulike sorter trær og busker, et staudefelt med over 200 slag og et rosarium. Alle planter, trær og busker er navngitt på skilter. Andedammen har en egen kvalitet innenfor parken da den brukes av mange småbarnsfamilier. Mating av ender og tilknytningen til Landbruksmuseet gjør dammen egnet for de mindre mobile. Fuglelivet gjør også dammen til et spennende sted å være. Falsenstøtta i parken er lokasjonen for det 12 Rådhusparken Rådhuskvartalet ble i forbindelse med årtusenskiftet valgt til å være Ås kommunes tusenårssted. Her ble også det offisielle tusenårstreet plantet. Parken bærer i dag, ti år senere, ikke preg av denne statusen. Scenen og plenen blir brukt, men potensialet for parken er ikke utnyttet til sitt fulle.

13 Verdianalyse Verdianalyse Unikt Eksklusivt Særpreget Potensielt For å vurdere de ulike identitetsskapende elementene har vi valgt å kategorisere de på følgende måte: Unikt - noe som ingen andre enn Ås har Eksklusivt - noe som få andre enn Ås har Særpreget - noe som andre enn Ås har, men som er ekstra tydelig i Ås Potensielt - noe som andre enn Ås har, men som potensielt kan knyttes til identitet Kartet på neste side viser verdivurdering og plassering av de ulike identitetsskapende elementene. 13

14 Verdianalyse Dyrket mark TEGNFORKLARING Unikt Eksklusivt Særpreget Potensielt Ramlapinnen UMB ÅS SENTRUM UMB-parken Alléen langs Kongeveien Eika på Kjerringjordet Rådhusparken 14 Målestokk 1:

15 Oppsummering Konklusjon Den uformelle spørreundersøkelsen blant folk vi møtte i Ås sentrum viser at folk oppfatter kommunen som grønn, og at det er jordene og det åpne landskapet de fleste mener er typisk for Ås. Våre analyser viser at det også finnes andre identitetsskapende elementer ved grønnstrukturen som det er verdt å trekke frem. UMB-parken er et unikt identitetsskapende element Eika på Kjerringjordet er eksklusiv for Ås Jordene, kirkealléen og Ramlapinnen er særpregede elementer Rådhusparken har potensiale som identitetsskapende element for Ås I fase to av prosjektet vil vi se videre på hvordan vi kan bevare og/eller videreutvikle ett eller flere av disse elementene som identitetsskaper for Ås....en identitet som vil være helt grønn, eller? 15

16 Fase 2 - planforslag Symbiose og synergi 16

17 Idémyldring Problemstilling Hvordan bevare og videreutvikle identitetsskapende elementer ved grønnstrukturen i Ås? I fase én, analysedelen av oppgaven, kartla vi grønnstrukturen i Ås, med fokus på identitetsskapende elementer. I fase to skal vi se nærmere på hvordan vi kan bevare og/eller videreutvikle ett eller flere av disse elementene som identitetsskaper for Ås. Visjonsworkshop Starten av fase to ble satt i gang med et visjonsworkshop der man enkeltvis og gruppevis jobbet med idéer verbalt og visuelt. Prosessen med å visualisere muligheter og intensjoner for utviklingen av et fremtidig Ås munnet ut i en visjon og et konsept. Dette materialet kunne man forkaste eller jobbe videre ut i fra. Mye av prosessen og det endelige resultatet i planforslaget har sitt opphav i dette arbeidet. 17

18 Idémyldring 18

19 Bakgrunn Flere av analysene fra fase én viser at det er avstand, både fysisk og mentalt, mellom Ås og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Universitetsområdet oppfattes som et samfunn som ligger for seg selv, med avstand til lokalsamfunnet. Noe av forklaringen på dette kan i følge gruppe 4A (11) være at da Den Høyere Landbrukskole ble lagt til Ås i 1845 ble skolen liggende mellom Korsegården og kirken, langs hovedveien til Christiania. Kirken og Ås gård var sosiale samlingspunkter for beboerne i området, mens Korsegården var møtested for handel og juss. Da jernbanen kom i 1874 førte det til sentrumsdannelse i nærheten av stasjonen, og landbruksskoleområdet ble liggende utenfor både sentrum og den nye hovedfartsåren. Skolen beholdt sin geografiske plassering, mens det sosiale sentrum i Ås flyttet seg. Sentrumsdannelsen rundt stasjonen førte til at Ås sentrum og dagens universitetsområde ble separert av jordbruksarealer og etter hvert bebyggelse, og man fikk en fysisk avstand. Gruppe 4A antar at et kulturelt skille mellom akademia og lokalbefolkning i tillegg har bidratt til å manifestere avstanden. At universitetsområdet og sentrum i dag oppfattes som to adskilte steder, både fysisk og mentalt, kan altså ha en historisk forklaring. Det tar tid å bevege seg fra Ås sentrum til universitetsområdet. Men den mentale avstanden er trolig lengre enn den fysiske, og avstanden føles nok lengre enn den faktisk er (11). UMB ÅS 19

20 Visjon Symbiose synergi Ås er et tettsted der det også ligger et universitet. Mye av stedsidentiteten til Ås burde etter vår mening av den grunn være knyttet til universitetet. Vi mener at det er uheldig og unaturlig at det er en fysisk og mental avstand mellom Ås og UMB, en avstand som nærmest manifesterer seg i landskapet. Går man fra Ås sentrum til UMB kommer man nemlig etter hvert til et område der det ligger et jorde (Søråsjordet) på venstre hånd og småhusbebyggelse på høyre hånd. Om man ikke er kjent er det lett å tenke at man har gått feil når man kommer dit. Det er nemlig ikke mye som tyder på at universitetsområdet ligger rundt neste sving. Men også den mentale avstanden er tydelig. Ikke bare fordi det føles lengre å gå enn det faktisk er, men fordi man ved å være i Ås og på UMB får en følelse av at de ikke henger sammen. De er to separate enheter som lever hver for seg. Vår visjon for Ås er symbiose og synergi med UMB. Vi mener at Ås og UMB har mye å tilføre hverandre, og ønsker av den grunn å fjerne den fysiske og mentale avstanden mellom dem. Ås og UMB skal leve sammen, ha gjenside fordeler og forsterke hverandre gjennom å virke samtidig. På den måten skal de som bor i Ås, selv om de ikke har et direkte forhold til universitetet, likevel kunne identifisere seg med, og være stolt av, Ås som et tettsted der det ligger et universitet. På samme måten skal UMB forholde seg til lokalsamfunnet og dra veksel på de ressursene som er der. Får innbyggerne et innblikk i hva som 20 UMB skjer på universitetet og blir dratt inn i det som skjer vil dette kunne være noe de identifiserer seg med, og som kan gi stolthet. På sikt vil dette bygge opp under stedsidentiteten. Symbiose - av gr. symbiosis, 'det å leve sammen'. Et mer eller mindre tett samliv mellom to organismer ÅS (symbionter) av forskjellig art. I snever forstand blir ordet symbiose brukt bare om samlivsforhold der begge arter har gjensidige fordeler og hvor samlivet er meget intimt. Synergi - medvirkning, samvirkning, gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig. (snl.no)

21 Konsept For å oppnå symbiose og synergi må det skapes en større sammenheng mellom Ås og UMB, både fysisk og mentalt. Tanken er å bruke noen av de identitetsskapende elementene fra grønnstrukturen (kartlagt i fase 1) til å skape et sammenhengende grøntdrag i form av en park fra Ås sentrum til UMB. UMB-parken knyttes til Rådhusparken, som igjen utvides til stasjonsområdet. På denne måten skapes en fysisk sammenheng, en symbiose, mellom Ås sentrum og UMB, i stedet for skillet som er der i dag. En bedre fysisk sammenheng vil gjøre at også den mentale avstanden føles mindre. For å oppnå synergi kan man koble beboerne i Ås og fagmiljøet på UMB tettere sammen. Tanken er at beboerne, i samarbeid med fagmiljøet på UMB, skal ha ansvaret for beplantningen i parken mellom Ås sentrum og UMB. Ved at beboerne får være med på alt fra å drive frem planter i drivhusene til UMB, til utplanting og høsting, vil de få et visst innblikk i hva som foregår ved universitetet. Videre tenker vi oss Ås sentrum som et utstillingsvindu for UMB der de kan få vist frem alt fra utprøving av nye planter til testing av ulike miljøtiltak. På den måten får Universitetet for miljøog biovitenskap vist frem hva de holder på med, samtidig som beboerne i Ås får et innblikk i, men også en mulighet for å delta i, det som skjer. Med andre ord synergi. Dette kan gjøre at beboerne i Ås blir stolte av å ha et universitet i nabolaget, og som igjen kan være med på å bygge opp stedsidentiteten. En identitet som for Ås sin del, enten man vil UMB det eller ei, vil være knyttet til, og påvirket av, universitetet. Konseptet er å knytte Ås sentrum og UMB tettere sammen. Siden Ramlapinnen og Dysterjordet ligger utenfor fokusområdet har vi valgt å ikke gå videre med disse i planforslaget. De identitetsskapende elementene ved grønnstrukturen som vi har jobbet videre med er UMB-parken, eika, alléen, jordene og Rådhusparken. Ås I analysedelen kom vi frem til at UMB-parken er unik som identitetsskapende element for Ås. Vi har derfor valgt å beholde parken slik den er, samtidig som den bygges inn i konseptet gjennom et sammenhengende parkdrag til Ås sentrum. Hvordan de andre elementene er innarbeidet i konseptet er beskrevet nedenfor. 21

22 Dyrket mark Søråsjordet Jordbruket i Ås er et viktig element, både historisk og i forhold til identitet. Ved å aktivisere Søråsjordet kan man styrke jordbrukslandskapet som identitetsskaper. Området der parkdraget møter jordet kan utvikles til et sted der folk i større grad kan oppleve og verdsette jordbrukslandskapet i Ås. Et parkmessig element tilknyttet jordet kan fungere som en møteplass og forkorte den mentale avstanden mellom Ås og UMB. Synergieffekten oppstår ved at studenter og beboere får nyte jordbrukslandskapet, samtidig som jordbruket får en opphøyet status. Shenyang Architectural University Campus 22

23 Eika Kunnskapstreet Eika som identitetsskaper og landemerke kan videreutvikles ved å styrke dens symbolske innhold, og øke bruken av den i profileringssammenheng. Ved å døpe den til Kunnskapstreet kan både UMB og Ås kommune bruke den som et symbol. For å synliggjøre treet i natten og vinterens mørke kan belysning være et aktuelt virkemidel. Det vil da få en rolle som fyrtårn og veiviser i det bølgende jordbrukslandskapet. For å aktivisere eika ytterligere kan man innlemme den som et element i parkdraget, og tilrettelegge for adgang ut til treet hele året. Med røttene bokstavlig talt i jordbruket kan Kunnskapstreet i Ås stå som et fyrtårn og symbolisere symbiosen mellom Ås og UMB. Næringsliv Beboere Park UMB Natur Ås Foto av opplyst eik i Drammen Illustrasjoner av Even Reinsfelt Krogh Jordbruk 23

24 Allé Allé som et identitetsskapende element kan bidra til å knytte Ås og UMB bedre sammen rent fysisk. En allé vil også bidra til utviklingen av en meningsfull transportetappe mellom de to. Alléens overordnede funksjon er dens estetiske kvaliteter, mens dens utstrekning og dimensjon i landskapet beskytter og gir en trygghetsfølelse. Romvirkningen trærne gir skjermer og skiller biltrafikken mot den øvrige bevegelsen. Rent fysisk skaper den en barriere som trygger de myke trafikantene og ivaretar deres premisser for samferdsel med annen transport. En allé fungerer som veiviser. Ved å komme fra den ene eller den andre kanten av Ås viser alléen vei og leder deg i riktig retning. Illustrasjonsfoto ukjent sted 24 Illustrasjonsfoto ukjent sted Ved at veien mellom Ås sentrum og UMB blir styrket kan samhandlingen mellom de to, både fysisk og mentalt, bedres og synergi og symbiose kan oppstå. Et fellesprosjekt som kan forene Ås og UMB fysisk og mentalt kan være at personer fra hver sin fløy som bidrar positivt kan få plantet et tre som inngår i alléen. Tanken er at på sikt vil trærne møtes, og på den måten vi alléen representere symbiosen mellom Ås og UMB. Samtidig vil alléen være i kontinuerlig vekst og strekke seg mot sentrum og universitetet. Istedenfor Hollywoods walk og stars vil Ås få sin egen walk of trees, med stoltheter fra egen bygd og fagmiljø. Dette vil fremme personer og hendelser og kunne fremtre som et manifest fra fortid og nåtid, og være en minnerik spasertur og attraksjon.

25 Rådhusparken - Ås sentrum Parkdraget strekker seg fra UMB helt inn til Rådhusparken og sentrumsområdene, og danner en helhetlig fysisk sammenheng. Den mentale avstanden forminskes ved å gjøre sentrumsområdene til et utstillingsvindu for det som skjer ved universitetet. Fag som for eksempel landskapsarkitektur og plantevitenskap kan skape et attraktivt sentrumsområde med sterk tilknytning til universitetet. Synergieffekten kan oppnås ved å trekke beboerne inn i aktiviteter som UMB bidrar med. Ulike utplantinger av for eksempel nyttevekster der skoler, barnehager og øvrige beboere bidrar, kan være tiltak som styrker tilhørighet, samhold og stedsidentitet. Illustrasjon fra utbygging Lørenskog sentrum vest Illustrasjon fra Living Architecture 25

26 Helhet Helhet For å gi parkdraget et helhetlig preg kan man bruke et visuelt gjennomgående og gjenkjennelig element. Et mønster inspirert av UMB-logoen kan sy alt sammen til en helhet, og på den måten også vise vei. Dette er tenkt som sirkelrunde bed i bakken eller langs veien. Lokalbefolkningen kan samarbeide med UMB om beplantningen av disse og dermed føre til økt bevissthet, tilhørighet og stolthet blant beboerne. UMB trekkes ned i sentrum samtidig som befolkningen trekkes inn i UMBs aktiviteter, som igjen fører til en kortere mental avstand mellom Ås og UMB. En rød tråd i parkdraget er viktig om man vil oppnå en god fysisk sammenheng mellom sentrum og universitetet. 26 Foto fra Fredriksberg midte (København) Tanghe River Park (Kina)

27 Planforslag Helhet Parkdrag Elementer Foto fra Fredriksberg midte (København), Tanghe River Park (Kina), Prags Boulevard (København) 27

28 Oppsummering Grønnstrukturen i Ås har mange identitetsskapende elementer som er unike, eksklusive, særpregede og med potensiale. Mange andre steder har tilsvarende elementer som de knytter til sin identitet. Ved å fremheve og tydeliggjøre elementene er tanken at de i større grad skal knyttes til Ås, og være noe som folk identifiserer seg med. Men i tillegg til grønnstrukturen og elementer ved den som kan knyttes til identitet, har Ås også et universitet. I dag er universitetet i liten grad knyttet til stedsidentiteten for Ås. Etter vår mening bør det gjøres noe med dette. Slik vi ser det er en mulighet å binde lokalmiljøet og universitetet tettere sammen ved hjelp av grønnstrukturen, og knytte det hele opp mot en felles stedsidentitet for Ås. De identitetsskapende elementene som eika, alléen og jordene skal være spredt langs et parkdrag fra Ås stasjon til UMB. Elementene i seg selv kan fremheves og tydeliggjøres, samtidig som de sammen med parkdraget skaper en sammenheng mellom Ås og UMB. For å tydeliggjøre denne sammenhengen kan et mønster inspirert av UMB-logoen sy alt sammen til en helhet, og på den måten også vise vei. Dette er tenkt som sirkelrunde bed i bakken eller langs veien. Disse beplantes av lokalbefolkningen i samarbeid med UMB. På samme måten skal den nye alléen langs jordet vokse frem med bidrag fra både lokalbefolkningen og miljøet ved universitetet, ved at personer som har utmerket seg i henholdsvis lokalbefolkningen og ved UMB får plante hvert sitt tre. I tillegg skal universitetet også bruke sentrumsområdet som utstillingsvindu for det de holder på med. Det skal altså skapes en tydelig fysisk sammenheng mellom Ås sentrum og UMB i form av et parkdrag med tydelige identitetsskapende elementer. Samtidig skal aktiviteter gjøre at lokalbefolkningen og fagmiljøet involveres og møtes, slik at det også skapes en mental sammenheng. Alt dette vil bidra til symbiose og synergi - mellom Ås og UMB. På denne måten vil identiteten til Ås ikke lenger være helt grønn, men likevel være forankret i, og preget av, det grønne. 28

29 Kilder Referanser (Norsk institutt for by- og regionforskning) 4 Direktoratet for naturforvaltning. (2003) Grønn by.. arealplanlegging og grønnstruktur. Håndbok Direktoratet for naturforvaltning. (1994). Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. Håndbok ( ) 7 ( ) 8 ( ) 9 Håvard Steinsholt Gruppe 4a. (2010) Fysiske relasjoner - Stedsutvikling Ås. UMB, LAA 250. Diverse litteratur Bruun, Magne. (1996). Landskapsbildet i norsk naturforvaltning. Institutt for landskapsplanlegging, NLH. Direktoratet for naturforvaltning. (2003) Grønn by.. arealplanlegging og grønnstruktur. Håndbok Direktoratet for naturforvaltning. (2010). Landskapsanalyse. Framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi. Versjon februar Miljøverndepartementet. (1993) Stedsanalyse - innhold og gjennomføring. Veileder fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. (2005). Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. Oskar Puschmann. Stalschmidt, P. og Nellemann, V. (2001 og 2009). Metoder til landskabsanalyse. Ås kommune. (2009). Kommuneplan Planprogram. Kartgrunnlag Follokart Norsk institutt for skog og landskap Kommuneplanens arealdel (Ås kommune) Foto Side 11 midten: Oskar Puschmann, Skog og landskap Side 11, 12, 23 : (eika, Ramlapinnen, belyst eik) Even Reinsfelt Krogh Side 22 : ( ) Side 24 venstre: ( ) Side 24 høyre: ( ) Side 26 venstre: Petter André Sæther Side 26 høyre: ( ) Side 27 øverst til venstre: ( ) prairie-restoration-project.htm Side 27 øverst til høyre: ( ) tips/romantic-first-date-ideas Side 27 nederst fra venstre: Petter André Sæther, ( ) com/project/red-ribbon-1599, ( ) asp?artikelid=5723# Øvrige bilder: ( ) htm 29

30 Kilder Illustrasjoner Side 23 begge: Even Reinsfelt Krogh Side 25 venstre: ( ) Side 25 høyre: ( ) Referanseprosjekt Shenyang Architectural University Campus Lørenskog sentrum vest Fredriksberg midte Tanghe River Park Prags Boulevard Forelesningsnotater LAA 250. Metodikk for grønnstrukturanalyser. Kine Halvorsen Thorén, professor i landskapsarkitektur (7. september 2010) LAA 250. Landskapskonvensjonen. Metoder for steds- og landskapsanalyser. Kine Halvorsen Thorén, professor i landskapsarkitektur (6. september 2010) LAA 250. Om å karakterisere landskap. Kine Halvorsen Thorén, professor i landskapsarkitektur (13. september 2010) 30