Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Levekårsutvalet Møtestad: Komunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 13:00 Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt snarast råd til politisk sekretariat på tlf / Varamedlemmer som får saksdokument til orientering, får særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, med unnatak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta ligg i servicetorget i 1.etg på rådhuset til gjennomsyn fram til møtet vert halde. Kl Årsmøte i Ulstein Frivilligsentral Side 1

2 Side 2

3 SAKLISTE Saksnr Tittel PS 14/23 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 14/24 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 14/25 MELDINGSSAKER RS 14/7 HELSE OG OMSORG - FEBRUAR 2014 PS 14/26 ALVEHAUGEN - UTBYGGING - UTVIDA DAGTILBOD PS 14/27 TILSYN/ETTERKONTROLL AV SØRE SUNNMØRE MOTTAK SYNSPUNKT FRÅ ULSTEIN KOMMUNE PS 14/28 TURVEG/ TURSTI MELLOM BUGARDEN OG SKEIDE PS 14/29 SKJENKELØYVE - ULSTEIN PIZZA & GRILL AS - NY EIGAR OG NYTT LØYVE Eventuelt Økonomirapportering Oppvekst og kultur Ulsteinvik, Eldar Knotten leiar Bjørg Haugland møtesekretær Side 3

4 Side 4

5 PS 14/23 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 14/24 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE Side 5

6 PS 14/25 MELDINGSSAKER Side 6

7 ULSTEIN KOMMUNE NOTAT Til: Frå: Kopi: Levekårsutvalet Marit Botnen Sak: ØKONOMIRAPPORTERING 2014 Saksnr Løpenr. Stad Dato 2014/ /2014 Ulsteinvik Helse og omsorg - februar Status tenesteproduksjon Den store utfordringa frå siste kvartal i 2013 og fortsatt ved starten på det nye året finn vi i demensomsorga. Omsorgstenesta har i dag fleire demente bebuarar med store omsorgsbehov. Fleire av dei har behov ekstra tilsyn grunna stor grad av uro/atferdsproblem. Dette er forhold vi prøver å handtere ved hjelp av den ordinære bemanninga. Stor grad av uro og for å skjerme andre bebuarar/pårørande har det vore nødvendig å drøfte omorganisering av omsorgstilbodet til dei demente. Vi har også sett i gang ei prosess med vurdering av behov for ombygging. Den situasjonen som er og har vore har vore særleg belastande for personalet. Dette ser vi mellom anna ved at sjukefråværet har gått opp på avdelinga. Elles er vi ajour når det gjeld mottak av utskrivingsklare pasientar. Samla har belegget på sjukeheimen (korttidsavdelinga) vore slik at vi raskt har makta å gi tilbod om plass på sjukeheimen til dei som treng dette. Samstundes har det heile tida vore fullt belegg. Situasjonen i heimetenestene er prega av stor etterspørsel etter hjelp, meir enn det ein til ein kvar tid har kapasitet til. Dette medfører at kvar søknad må vurderast nøye, og at ein oftare enn før ser at vi ikkje kan oppfylle alle dei ønskjer om hjelp som brukarane har eller vi må avslutte hjelpa tidlegare enn dei sjølve ynskjer. Side 7

8 2. Status økonomi HELSE OG OMSORG - STATUS ØKONOMI FEBRUAR 2014 Rekneskap Revidert budsjett Avvik Utgifter Inntekter Administrasjon og fellestenester, h Utgifter Inntekter Helsestasjonteneste Utgifter Inntekter Legeteneste Utgifter Inntekter Barnevern Utgifter Inntekter NAV Utgifter Inntekter Økonomisk sosialhjelp Utgifter Inntekter Institusjon Utgifter Inntekter Heimetenestene Utgifter Inntekter Aktivisering eldre og uføre Utgifter Samhandlingsreformen Helse og Omsorg På sone 1 skuldast ca 1 mill kr av avviket at utgifter til BPA er ført her, men skulle vore ført på fellestenester adm. Det er midlar på dette ansvaret til å dekkje utgiftene til dette gjennom året. I budsjettrammene er innsparingsmålet på 4 mill. kr fordelt på dei fire sonene. Lønnsutgiftene er etter to mnd. er i samsvar med budsjettet, før innsparing. Her må vikarinnleige strammast inn ytterlegare om ein skal nå målet. Det er to leil. som har stått tomme i jan og febr. Dette gir negative avvik på husleigeinntekter. Prisane for brukarbetaling er auka, og ein håper å nå budsjettmålet. Det er kome løyvingar i statsbudsjettet for 2014 som gir meirinntekt knytt til oppretting av dagplass for demente på omlag 1,6 mill. Dette er øyremerka midler og vil bli budsjettkorrigert opp mot innsparingstiltaket på 4 mill. Det kan og sjå ut til at inntektene i refusjon frå staten for ressurskrevjande brukarar og øyeblikkelig hjelp vert høgre enn budsjettert (i overkant av 1 mill. kr). Dette gjer at ein står att med eit innsparingsmål på ,- per sone. Avviket på VIT OG Interkommunalt barnevern kjem av manglande budsjett på ansvaret PMTO. Her må det leggjast inn ref. frå andre kommunar, samt leggje fram sak om overføring av lønnsmidlar frå PPT til PMTO i og med at lønnsmidlane til 50 % stilling ligg her. Helse og Omsorg - Status investeringar februar 2014 Prosjekt Rekneskap Rev.bud Avvik Inventar Ulstein sjukeheim Heimetenesta Helse og Omsorg Side 8

9 Akkumulert (for perioden med kostnads-data) jan. 14 feb. 14 Forventet kostnad ved årets begynnelse A konto-beløp (innbetalt) Beregnet kostnad Differanse: A konto - beregnet kostnad Status Sjukefråvær HELSE OG OMSORG - STATUS FRÅVÆR PR. FEBRUAR 2014 Totalt frav. % Kortidsfravær % Langtisfrav. % Sykt barn_ Dgv Omsorgsperm: Dgv Annen perm. m/lønn: Dgv Helsestasjonsteneste 0,52 0, Sosialteneste 22,65 1,1 21, Fellestenester admin.omsorg Sone 4 13,1 2,49 10, Sone 1 9,54 3,68 5, Sone 3 14,56 2,99 11, Sone 2 13,72 1,88 11, Helse og Omsorg 11,7 2,4 9, HELSE OG OMSORG - STATUS FRÅVÆR PR. FEBRUAR 2014 FEBRUAR 2014 FEBRUAR 2013 Fråvær% Korttid% Langtid% Fråvær% Korttid% Langtid% Helsestasjonsteneste 0,52 0,52 0 1,58 1,58 0 Sosialteneste 22,65 1,1 21,55 0,37 0,37 0 Fellestenester admin.omsorg ,35 0,35 0 Sone 4 13,1 2,49 10,61 10,13 5,81 4,32 Sone 1 9,54 3,68 5,86 12,6 3,27 9,33 Sone 3 14,56 2,99 11,57 6,29 5,44 0,85 Sone 2 13,72 1,88 11,84 11,84 3,99 7,85 Helse og Omsorg 11,7 2,4 9,3 9,46 3,65 5,81 Når det gjeld sjukefråværet ser vi ei auke i sjukefråværet samanlikna med både februar 2103 og heile året Vi arbeider kontinuerleg med sjukefråvær då vi er avhengig av å halde dette lågt for å klare innsparingane i etaten. Det positive med fråværet er at kortidsfråværet er redusert. Med helsing Marit Botnen Kommunalsjef helse og omsorg Side 9

10 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Marit Botnen Arkivsak: 2014/308 Løpenr.: 3070/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/6 Fellesrådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne 14/26 Levekårsutvalet Ulstein kommunestyre Saka gjeld: ALVEHAUGEN - UTBYGGING - UTVIDA DAGTILBOD Tilråding frå Rådmannen: Ulstein kommunestyre godkjenner at det vert gjennomført ei utbygging og ombygging på Alvehaugen for utvida dagtilbod til demente og ombygging på avdeling E og F innafor ei kostnadsramme på kr i budsjettet til UEKF, med finansieringsplan slik det er vist i saksutgreiinga. Av kostnadsramma vert kr dekt med auka låneopptak. Tiltaket kan ikkje settast i verk før kommunen har fått tilsagn om finansiering frå Husbanken. Side 10

11 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 ALVEHAUGEN - Utbygging - teikningar 2 ALVEHAUGEN - Utbygging - kalkyle Uprenta vedlegg: Samandrag av saka: Saka gjelder tilbygg til utvida dagsenter på Alvehaugen. Nytt areal på 132,2 kvadratmeter brutto ( 120 kv meter netto) gir nytt og utvida areal til dagsenteret og areal til eige pauserom for personalet. Eksisterande pauserom vert omdisponert til dagsenter, sjå teikningar i vedlegg 1. Vurderingar og konklusjon: Utbygging og ombygging vil gje betre skjerming av ulike grupper på dagplasstilbodet og utvida areal til dagplassar slik at kapasiteten vert auka med 12 plasser. Ombygginga vil og gje eit eige dedikert pauserom til dei tilsette, noko vi har fått krav om frå arbeidstilsynet. Prosjektet er teikna av arkitekt Magne Berset i nært samarbeid med dei tilsette på Alvehaugen og verneombodet. Løysinga som ligg føre er gjennomarbeidd og er ei god løysing innafor det arealet ein har til disposisjon. Kostnad: Inkl mva Eks mva Kalkyle for utbygging Auka reserve / byggelånsrente og komm geb Finansiering Ref mva Tilskot frå Helsedirektorate til inv dagplass demente Tilskot frå Husbanken til utbygging Det er utarbeidd ei forkalkyle i 2013 på 3,6 mil kr vedlegg 2. I tillegg til reserven som er innarbeidd i prosjektet legg vi inn 0,3 mill kr for forventa prisauke fram til realisering og for usikkerhet. Samla prosjektramme er då 3,9 mill kr inkl mva. I tillegg er det eit akutt behov for nokre ombyggingar på avdelingane E og F for å skjerme grupper av demente. Der er snakk om mindre ombyggingstiltak innafor ei kostnadsramme på kr. Vi tek det opp i denne saka og ber om at kostnadsramma vert utvida for også å kunne dekke dette. Ombygginga vil føre til ei auke i husleiga til foretaket på inntil kr pr år. Justering vert gjort i økonomiplanen for Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Positive. Utbygging er i tråd med nasjonalt prioriterte område. Økonomiske konsekvensar: Årskostnad kr dersom ein får innvilga tilskot frå Husbanken. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Side 11

12 SAKSFRAMLEGG Ulsteinvik, Einar Vik Arset rådmann Marit Botnen kommunalsjef Side 12

13 Kart 1:1 Alvehaugen 500 A /1 Dato: Målestokk: Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke BIM modell ArchiCAD 16 NOR Filplassering: E:\2014\2014 Alvehaugen\Alvehaugen utv dagsenter JLH.pln UTVIDING DAGSENTER Prosjektnr.: Teikningsnr.: ALVEHAUGEN OMSORGSSENTER, UTVIDING DAGSENTER M.V ArchiCAD 13 NOR Side 13 Tittel: SIT P1 1 UTVIDING DAGSENTER, PLANFORSLAG SITUASJONSPLAN :1, 1:500 1:500 Teikna av: mb Kontroll Korrigert dato: Index: magne bergseth, sivilark. mnal Vikemyra 1,6065 Ulsteinvik Tlf: , e-post: magne@arkibe.no

14 Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke BIM modell ArchiCAD 16 NOR Filplassering: E:\2014\2014 Alvehaugen\Alvehaugen utv dagsenter JLH.pln Prosjektnr.: Teikningsnr.: ALVEHAUGEN OMSORGSSENTER, UTVIDING DAGSENTER M.V ArchiCAD 13 NOR Side 14 Tittel: PER P1 1 UTVIDING DAGSENTER, PLANFORSLAG PERSPEKTIV Dato: Teikna av: mb Målestokk: 1:3, , 1:5 Kontroll Korrigert dato: Index: magne bergseth, sivilark. mnal Vikemyra 1,6065 Ulsteinvik Tlf: , e-post: magne@arkibe.no

15 Spegel over hylle EI15 EI15 c EI BRUTTO UTVIDING 132,2 m² Snitt A X U1 UTVIDA DAGSENTER 26,3 m² U1 SKJERMA GRUPPE 38,5 m² U3 PERSONALE 26,9 m² A Snitt B Reg.bart arb.bord U4 UTVIDING VESTIBYLE 5,2 m² Snitt B Trillebord D12 KJØKEN EKS 14,0 m² Reg.bart arb.bord MØTEROM (UENDRA) 27,2 m² B Verktøyskuffer D13 DAGSENTER EKS. 51,2 m² U3 KONTOR AKITVIØR 6,1 m² E15c D14 LAGER ERGO 10,8 m² D15 WC 4,9 m² C Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke BIM modell ArchiCAD 16 NOR Filplassering: E:\2014\2014 Alvehaugen\Alvehaugen utv dagsenter JLH.pln Snitt A Prosjektnr.: Teikningsnr.: ALVEHAUGEN OMSORGSSENTER, UTVIDING DAGSENTER M.V ArchiCAD 13 NOR Side 15 Tittel: REVISJON ENDRA PLANLØYSING JFR. MØTE mb P1 UTVIDING DAGSENTER, PLANFORSLAG Dato: Teikna av: mb Målestokk: 1:100 Kontroll Korrigert dato: Index: magne bergseth, sivilark. mnal Vikemyra 1,6065 Ulsteinvik Tlf: , e-post: magne@arkibe.no

16 : Snitt B 14 F E D C B A hg hf he C B A 15,0 X Steniplatefelt over dør. Teglstein opp til beslag. Feilteikna tak retta opp. DS29 +3,50 Story D20 VESTIBYLE/KANTINE D21 HOVEDINNGANG +0,80 1. Etasje ±0,00 H17 FELLESSTOVE Plankart OMSORGSBUSTADER C B A X Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke BIM modell ArchiCAD 16 NOR Filplassering: E:\2014\2014 Alvehaugen\Alvehaugen utv dagsenter JLH.pln Prosjektnr.: Teikningsnr.: ALVEHAUGEN OMSORGSSENTER, UTVIDING DAGSENTER M.V ArchiCAD 13 NOR Side 16 Tittel: S1 P1 UTVIDING DAGSENTER, PLANFORSLAG SNITT Dato: Teikna av: mb Målestokk: 1:100 Kontroll Korrigert dato: Index: magne bergseth, sivilark. mnal Vikemyra 1,6065 Ulsteinvik Tlf: , e-post: magne@arkibe.no

17 ae HOVUDINNGANG 1:100 Fasade Nord ad ae af ag ah ai aj A B C D E X A B C B A hg 1:100 Fasade Vest VESTIBYLE/ KANTINE B A X DS29 Prosjektnr.: Teikningsnr.: Tittel: S P1 UTVIDING DAGSENTER, PLANFORSLAG FASADAR : NORD, VEST OG ØST Korrigert dato: Index: D20 VESTIBYLE/KANTINE Alle rettigheter tilhører utførende for prosjekteringen, kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke BIM modell ArchiCAD 16 NOR Filplassering: E:\2014\2014 Alvehaugen\Alvehaugen utv dagsenter JLH.pln 1:100 D21 HOVEDINNGANG Fasade øst ALVEHAUGEN OMSORGSSENTER, UTVIDING DAGSENTER M.V H17 FELLESSTOVE OMSORGSBUSTADER ArchiCAD 13 NOR Dato: Teikna av: mb Målestokk: 1:100 Kontroll magne bergseth, sivilark. mnal Vikemyra 1,6065 Ulsteinvik Tlf: , e-post: magne@arkibe.no Side 17

18 M2-pris Delprosjekt A4, berengn grunnlag KOSTNAD DAGSENTER pr. sept -13 for beregn SUM ENTREPRISEKOSNAD * GEN.KOSTN. EKS BYGGELEIING BYGGELEIING (Kjøpte tenester) 0 SUM GRUNNL. MVA M2 9 SPESIELLE KOSTNADAR 1 Meirverdiavgift 25% Kommunale gebyr / avgifter 0 3 Brukarinventar og utstyr Komunal prosjektleiing og byggeleiing GRUNNKALKYLE M2 pris basert på grunnkalkyle Budsjettreserve 15% Prisstigningsreserve 3% Finansieringskostnader (Byggelånsrenter) RAMMEKOSTNAD *) Basert på kalkyle for delprosjekt dagsenter (utviding mellom Akse 1 og 6 november M2 pris justert opp med 9,2% prisstign iflg SSB. Side 18

19 Merknad Inngår i 9.4 ember Side 19

20 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Lise Kaldhol Arkivsak: 2010/241 Løpenr.: 3002/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/27 Levekårsutvalet Saka gjeld: TILSYN/ETTERKONTROLL AV SØRE SUNNMØRE MOTTAK 2014-SYNSPUNKT FRÅ ULSTEIN KOMMUNE Tilråding frå kommunalsjef helse og omsorg: Levekårsutvalet tilrår at det som kjem fram under vurderingar/konklusjon blir gitt som svar på brevet frå UDI. Side 20

21 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Søre Sunnmøre mottak - Utløp av driftsavtale/deltaking i ny anbodskonkurranse 2 UDI-rundskriv Utlendingsdirektoratet skal gjennomføre tilsyn/etterkontroll av Søre Sunnmøre mottak i 2014 og har i samband med dette bedt om ein uttale frå Ulstein kommune på tre spørsmål, sjå vedlegg. Bakgrunnsinformasjon Asylmottak er frivillige, midlertidige butilbod for dei som søker eller har søkt beskyttelse (asyl) i Norge. Bustaden skal vere tilpassa og nøkternt, og mottaket skal sørge for eit aktivitetstilbod til bebuarane. Dei som bur i mottaket får pengestøtte av UDI til livsopphald. Asylmottaka blir drevne av driftsoperatørar på vegne av UDI og blir oppretta på bakgrunn av anbodskonkurranser. Det er pr i dag 130 mottak I Norge med til saman om lag bebuarar. Av desse er det berre 25% som er i ein prosses med søknad om asyl, 37 % har fått opphald og ventar på busetting og 34 % har utreiseplikt. Det finnast fleire typer mottak, mottaket i Ulstein er eit ordinært desentralisert mottak. Søre Sunnmøre mottak har no 190 plassar, det er litt færre enn tidlegare etter sist anbod. I januar 2014 budde det 150 bebuarar på mottaket, 57 av desse var under 18 år. Bebuarane kom då frå 17 forskjellige nasjonar, men det var flest frå Afghanistan og Eritrea. 50 persona venta på busetjingskommune. Tjenesteyting i kommunen Asylsøkjarar er ikkje rekna som innbyggjarar i kommunen når det kjem til økonomiske rammetilskot, men alle kommunar med asylmottak får eit tilskot frå UDI. Sjå uprenta vedlegg 1. I tillegg til verftskommunemidlar får ein i oppvekst og kulturetaten refusjonar i frå fylket til opplæring. Også barnevernet frå refusjonar for nokre av tiltaka dei yter. Ordninga har nyleg blitt evaluert, sjå uprenta vedlegg 2. Vel halvparten av vertskommunemidlane blir fordelte internt i kommunen i budsjettet. Barnehage: Kommunen får midlar frå UDI til å dekke utgifter til barnehageplass + eigenandel for 4 og 5 åringane i asylmottaket. I 2012 dekte Ulstein kommune i tillegg desse utgiftene også til barnehageplass til mindre born, samt til skyss og mat. Dette blei endra frå , slik at barnehageområdet kjem ut om lag i balanse for asylsøkjarborna i Det gjer at mottaket no må drive ein barnebase som oppbevaring til dei som ikkje har barnehageplass, dette gjeld ca 10 stk i aldersgruppe 0-2. Grunnskulen: Talet på elevar varierer sjølvsagt frå år til år. I januar 2014 er det 24 elevar i grunnskulen, 18. i barnetrinnet på Ulsteinvik barneskule og 6 elevar i ungdomstrinnet. Grunnskulen brukte i 2012 om lag 1 million meir enn dei fekk tildelt i midlar til opplæring av desse elevane. Rektor på Ulsteinvik barneskule seier han har gode erfaringar i forhald til samarbeid med mottaket, men at det er eit utfordrande arbeid, særleg pedagogisk å gi eit god tilbod til desse elevane. Samarbeid med foreldra er eit utfordring då kommunikasjonen er vanskeleg pga språkbarriere. Han ser asylborna som ein berikelse for skulen og det er lite konflikter. Ein Side 21

22 SAKSFRAMLEGG prøver å få borna snarast ut i vanleg klasse for å få god integrering. Lærarane ynskjer seg kompetanseheving på området. PPT PPT rapporterte inn eit forbruk på ca 170 timar på bebuarar i asylmottaket for Det har ikkje kome noko tilbakemelding på kor mykje denne tenesten blei brukt i Kompetansesenteret Kompetansesenteret tilbyr bebuarane undervisning. Dei får refusjonar i etterkant alt etter kor mange dei har hatt til undervisning. Dei som er på asylmottaket kan ha to typer elevrettar alt etter om dei har fått opphald eller ikkje. Ikkje alle som har rett til undervisning møter til undervisninga. Kultur Ingen tiltak kulturområde har er spesielt for asylsøkjarar, men Frivilligheitsentralen har kvar fredag internasjonal kvinne kafe frå Omsorg Det er i hovudsak tenesta for psykisk helse og rus som yter tenester til asylmottaket. Asylsøkjarar har i utgangspunktet like helserettigheiter som norske borgarar, men det er eit unntak for omsorgstenester. Tenester gitt frå omsorg er derfor i all hovudsak helsetenester som er sett på som naudsynte. Det er ei ekstra utfordring at asylsøkjarar med endeleg avslag kun har rett på øyeblikkeleg hjelp tenester. Grenseoppgangen for kva som er øyeblikkeleg hjelp behov kan vere vanskeleg, då dette gjerne er personar i ein svært vanskeleg situasjon. Omsorg brukte om lag 205 timar i 2013 på bebuarar i asylmottaket, mot om lag 80 timar i Enkelte saker kan vere så vansklege at det er behov for særskild kompetanse og veglleiing kan vere nødvendig. Helse Helsestasjonen brukar ein 80 % stilling på asylsøkjarar sjølv om avsette midlar til dette er på 60 %, likevel er tida ein har til dette knapp. Denne stillinga blir brukt til eit tilbod til forskuleborna og til smitteoppsporing for dei vaksne asylsøkjarane. Asylsøkjarborna i skulen skal få tilbod på lik linje med dei andre borna i skulen, sjølv om dei kanskje har behov for ekstra oppfølging. I tillegg brukar jordmora ein del tid på asylsøkjarane då også denne gruppa føder ein del born. Det blir brukt ca kr pr år til tolk. Helsestasjonen dekker også denne kostnaden for konsultasjonar på legekontoret. Helsesøstrene opplever samarbeidet med asylmottaket som godt, men at ressursane som er avsett til dette arbeidet er knappe og at det derfor er vanskeleg å følgje vegleiaren på området. I tillegg til dei faste ressursane har ein i år ei 10 % stilling til grupper for ungdom, dette er prosjektmidlar. Asylsøkjarar har på lik linje med andre rett på fastlege så lenge dei er asylsøkjarar eller har fått opphald. Utfordringa ligg i den gruppa som har utreiseplikt. Dei mister då retten til fastlege og har svært begrensa med økonomiske ressursar. Dei har gjerne store behov og få rettar. Legekontoret opplever at samarbeidet er godt, men at gruppa utan rettar er ei stor utfordring. Barnevern Barnevernet brukte i ,5 stilling på saksbehandling av saker som vedkjem born som bur ved asylmottaket. I tillegg hadde dei direkte utgifter knytt til dette i form av tiltak som td: betaling for ekstra dagar i barnehage, skyss, tolking, besøksheimar og fosterheimar. Når det Side 22

23 SAKSFRAMLEGG gjeld bruk til fosterheim så blir dette delvis refundert. Barneverntenesta opplever at dette gir stort press på tenesten og dei opplever å få avslag frå sekundærtenesta på tiltak for desse borna. Pga fråver har det ikkje vore mogleg å få til ei tilsvarande opptelling for 2013, men inntrykket er at arbeidsmengda ligg på det same i Også barnevernet opplever eit god samarbeid med mottaket. Mottaket i lokalsamfunnet Ulstein kommune har om lag 8100 innbyggjarar. Av desse har 15 % innvandrarbakgrunn. I tillegg kjem bebuarane på asylmottaket og leigearbeidarar som er her i kortare perioder. Dette gir lokalsamfunnet ei utfordring når det gjeld å få til god integrering. Samtidig gjer det vanskeleg å vurdere korleis mottaket fungerer i lokalsamfunnet, då denne gruppa gjerne av mange blir samanblanda med andre grupper. Det generelle inntrykket er likevel at mottaket fungerer i lokalsamfunnet og politiet rapportere om lite kriminalitet i tilknyting til mottaket. Eigne tilsyn/kontrollar ved mottaket Teknisk etat har hatt eit tilsyn på brann i Ulstein brannvesen eit godt inntrykk av branntryggleiken hjå Søre Sunnmøre statlige mottak på Oshaugen 13. Det blei gitt ein merknad på at eit brannskjilje i samband med teknisk rom ikkje fungerte ikkje som føresett, men ingen avvik. Kommunen har plikt til å overvåke og eventuelt drive tilsyn på asylmottaket etter folkehelselova og forskrift om miljøretta helsevern. Det har kome nokre meldingar kring butilhøva, men på grunn av svært knappe ressursar til dette arbeidet har det ikkje vore prioriert å gjennomføre tilsyn med asylmottaket dei siste åra. Vurderingar og konklusjon: Det generelle inntrykket av Søre sunnmøre mottak er godt. Samarbeidet med mottaket blir skildra som godt av tenesteapperatet i kommunen. Ein opplever at mottaket legg til rette for at bebuarane skal få eit best mogleg tilbod og at dei som arbeider ved mottaket er fagleg dyktige. Alle områda i kommunen unntatt kompetansesenteret brukte meir på asylsøkjarar enn det dei får tilført gjennom refusjonar og verftskommunemidlar i På grunn av kort frist har ein ikkje fått laga ei tilsvarande oversikt for Den økonomiske kostnaden er størst for barnevernet, grunnskulen og helse. I tillegg til dei økonomiske utfordringane, og som kanskje er minst like viktig, er den personlege belastninga fleire av våre arbeidstakarar som jobbar med desse problemstillingane kjem ut for. Asylsøkjarar er i ein vanskeleg situasjon, dei veit ikkje om dei får opphald i Norge eller kanskje har dei fått endeleg avslag. Dei kan ha vore utsett for store belastningar tidlegare i livet. For den enkelte som skal jobbe med dei, og kanskje har avgrensa både tid og ressursar, er dette vanskeleg å forhalde seg til. Ulstein kommune har gått frå å vere eit samfunn med stort sett etnisk norske til å vere ei kommune med relativt stor del innvandrar på få år. Asylmottaket kjem på toppen av dette. Det gjev oss ei ekstra utfordring i å få til god integrering og tilrettelegging for til dømes språkvanskar. Kommunen gjennomførte eit branntilsyn ved mottaket i Ulstein brannvesen eit godt inntrykk av branntryggleiken hjå Søre Sunnmøre statlige mottak på Oshaugen 13. Politiet har gitt tilbakemelding om lite kriminalitet knytt til mottaket. Satser for tilskudd til kommuner med asylmottak Side 23

24 SAKSFRAMLEGG Evaluering av tilskudd til kommuner med asylmottak Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Ulsteinvik, Marit Botnen kommunalsjef helse og omsorg Inger Lise Kaldhol kommuneoverlege Side 24

25 Link AS Postboks Kristiansand Norge Tlf Org. nr linkmottak.no Utstein kommune v/ Rådmann 6065 Ulsteinvik Kopi: Ordfører Ulsteinvik, 27. august 2013 Søre Sunnmøre mottak, utløp av driftsavtale / deltakelse i ny anbudskonkurranse Viser tit vårt brev av 17.juni og påfølgende møte mettom Utstein kommune og LINK. Viser også til vår telefonsamtate den 14.august der undertegnede orienterte om utfall av anbudskonkurranse for Søre Sunnmøre mottak samt dettakelse i ny. LINK nådde ikke frem i den første anbudsrunden. Uttendingsdirektoratet lyste umiddelbart ut plassene på Søre Sunnmøre mottak i ny anbudskonkurranse. Uttendingsdirektoratet ber her om ett mottak med en kapasitet på plasser der minimum 20 % av kapasiteten skat være stykkprisplasser tit bruk i perioder med høyt belegg i mottakssystemet. I tillegg krever Utlendingsdirektoratet opsjon på plasser. LINK meddeler dettakelse i denne konkurransen med måt om videreføring av driften ved Søre Sunnmøre mottak. Nåværende driftsavtate for Søre Sunnmøre mottak løper ut november Tilbudsfrist er satt til 26. september 2013 (Doffin ref.nr. AUG202201). Tildeling av avtate er satt tit 21.oktober Ny driftsavtale vil erstatte nåværende avtate og løpe fra 01.desember Avtaten vit være for 3 år med opsjon på yttertigere 3 år. Ulstein kommune har i snart 12 års vært vertskommune for Søre Sunnmøre mottak. Mottaket er innrettet for å huse enstig voksne og familier. Mottaket har vært preget av stor stabilitet og ftere av medarbeiderne ved mottaket har vært ansatt i mange år. UDI beskriver i sine tilsynsrapporter driften som meget god. Mottaket er godt etablert i kommunen og fungerer godt i samspill med kommunate etater og andre aktører i tokalsamfunnet. Søre Sunnmøre mottak har i dag en kapasitet på 201 plasser. Tilbud om videreføring av drift av Søre Sunnmøre vit bli lagt inn i samme størrelsesorden som tilbudet i forrige anbudskonkurranse. Plassene vit i stor grad videreføres i den bygningsmasse mottaket disponerer i dag. Det vit si hybethuset Smestad II på Osnes, leitighetene på Vollane samt desentratiserte plasser i hus og leitigheter i Varteite, Hovsetgjerde og sentrum. Administrasjonstokater vil fortsatt være i Kyrkjegata 22. Leie av hus og leitigheter kan endres i perioden. Side 25

26 UDI ber i sitt nye mottakskonsept om tilbud på opsjonsplasser som skal kunne tilbys i perioder der behovet er tilstede. Dette for å sikre kapasitet ved høye ankomster. I tilbud om ny driftsavtate vit det tilbys 60 opsjonsplasser. Disse vil, forutsatt at UDI har behov, etableres gjennom leie og / eller kjøp av boliger i markedet. Vertskommunen er mottakets viktigste samarbeidspartner, og de fleste beboeres viktigste tjenesteyter. Ved en videreføring av driften vit Utstein kommune ikke måtte påregne å øke eksisterende tjenestetilbud. Ut fra gjeldende satser for vertskapskommunekompensasjon kan Utstein kommune påregne; Grunnsats pr år: kr ,- Sats pr plass pr år: kr 4 995,- Det vises til vedlegg; RS : Tilskudd til kommuner som har statlige mottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere RS V1: Satser for tilskudd til vertskommuner for asylmottak, retursenter, barn av asylsøkere i 4-5 årskull i barnehage eller omsorgssenter for enslige mindreårige. LINK opplever samarbeidet med Utstein kommune som konstruktivt og godt. Kommunens tjenesteytende etater har opparbeidet seg høy kompetanse i forhold til asylsøkere. Mange av mottakets beboere er godt integrert i tokalsamfunnet og dettar på mange av kommunens arenaer. LINK er medlem av NHO Service, og har tariffavtale med LO gjennom Fagforbundet. Vi viser for øvrig tit utfyllende informasjon om våre mottak og vår drift på UDI ber driftsoperatør (LINK) redegjøre for kommunikasjonen med og tilbakemelding fra vertskommunen i forbindelse med tilbudet. Ut fra telefonsamtate mettom rådmann og undertegnede 14.august ble det signalisert at Ulstein kommune viser til uttate av 27.juni 2013 og at denne kan vedlegges vårt nye tilbud. I motsatt fall ber vi om en tilbakemelding. Har kommunen behov for et nytt møte i sakens antedning, vil vi stille på kort varset. Kontaktpersoner i LINK; Hallstein Saunes Daglig leder hallsteiricllnkmottak.no Ann Ingvill Tødenes Mottaksleder / Søre Sunnmøre mottak annirirvi[1(,)linkmottak.no Side 26

27 Med venntig hilsen Hattstein Saunes Daglig teder I) Side 27

28 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter - UDIREGELVERK Page 1 of 6 UDI rundskriv Dokument-ID : RS Saksnummer : 10/ Sist endret : Dokumentdato : Mottakere : Vertskommuner for asylmottak Vertskommuner for omsorgssentre Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Region- og mottaksavdelingen UDI Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter 1 Innledning 2 Malsetting 3. Vertskommunens ansvar 4 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak 5. Tilskudd til vertskommuner for barnevernets omsorgssentre 6 Helsetjenester 6.1 Personer under 18 ar 7 Barnevernstjenester 7.1 Særtilskudd til vertskommuner ved omsorgsovertakelse 8 Tolketjenester 9. Skoletilbud Hvem kan søke Hva kan det søkes om Søknadens utforming Tilskuddsbeløp Søknadsfrist Behandlingsinstans 10. Barnehagetilbud og foreldrebetaling 10.1 Utbetaling og rapportering 11. Administrasjon 12. Klageadgang 1. Innledning Utlendinger som søker asyl i Norge har lovfestet rett til et statlig innkvarteringstilbud, jf. Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 95. Utlendinger som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse, kan gis tilbud om innkvartering i påvente av utreise, jf. utlendingsloven 95 første ledd, 2. punktum Side 28

29 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter - UDIREGELVERK Page 2 of 6 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for å gi enslige mindreårige asylsøkere under 15 år et tilbud om opphold i omsorgssenter for mindreårige. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for alle andre grupper som innkvarteres i statlige mottak for asylsøkere. 2. Målsetting Dette rundskrivet fastsetter kriteriene for virkeområde og beregning av vertskommunetilskuddet, herunder tilskudd til barnehagetilbud til barn av asylsøkere, og skal sikre et enhetlig og forutsigbart tjenestetilbud til beboere i asylmottak og omsorgssentre. 3. Vertskommunens ansvar Kommuner med asylmottak og omsorgssentre har ansvar for lovpålagte tjenester til beboerne. For a sikre beboere de tjenester de har krav på, er det nødvendig med et tett og strukturert samarbeid mellom vertskommune og innkvarteringstilbudet. Vertskommunene vil motta et tilskudd som skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et asylmottak eller omsorgssenter i kommunen. Fra 1. januar 2011 vil kommunene også motta barnehagetilskudd for asylsøkerbarn i alderen 4-5 år som tilbys barnehageplass. Tilskuddet inkluderer foreldrebetalingen. Vertskommunetilskuddet skal sette kommunene i stand til å dimensjonere tjenesteapparatet i tråd med oppgavene som skal løses. I tillegg til vertskommunetilskuddet kan et asylmottak ha innvirkning på rammetilskuddet til kommunen. Beboere som har fått oppholdstillatelse kan bli folkeregistrert i kommunen og vil da telle med ved beregning av innbyggertilskuddet. 4. Tilskudd til vertskommuner for asylmottak Ordinært vertskommunetilskudd består av en grunnsats for kommunen og en sats per plass og type plass. For satser, se vedlegg 1. Det foretas egne beregninger for kommunenes gjennomsnittlige utgifter som vertskommuner for statlige mottak. Denne beregningen dokumenterer kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon og er tilstrekkelig bakgrunnsmateriale for fastsettelse av de ulike satsene som inngår i vertskommunetilskuddet. UDI setter ikke krav til rapportering fra vertskommuner på det ordinære vertskommunetilskuddet. Kommunen trenger ikke søke om utbetaling av det ordinære vertskommunetilskuddet. Tilskuddet utbetales kvartalsvis av UDI når det er inngått kontrakt med asylmottakets driftsoperatør. Tilskudd beregnes etter asylmottakets kapasitet og utbetales først når mottaket har fysisk startet opp. I en eventuell oppstartsfase beregnes det etter antall tilgjengelige plasser. Fra 1. juli 2009 ble det innført et eget tilskudd til verge/hjelpevergeordning knyttet til transittfasen. Tilskuddet omfatter verger/hjelpeverger for enslige mindreårige mens de er i transittfasen. Det dekker også overformynderienes arbeid med å oppnevne og følge opp vergene/hjelpevergene. Kommunene trenger ikke søke om utbetaling. UDI beregner og utbetaler tilskuddet etterskuddsvis hver måned. Dette gjelder søkere som har vært til asylintervju fra 1. juli For sats, se vedlegg Tilskudd til vertskommuner for barnevernets omsorgssentre Fordi barnevernet har små institusjoner samt at det på grunn av plassmangel har vært nødvendig å plassere mindre grupper beboere i flere kommuner, beregnes tilskuddet etter en sats per plass. For sats, se vedlegg 1. Bufdir sender melding om tidspunkt for oppstart og størrelse av omsorgssentre til UDI som utbetaler tilskuddet kvartalsvis. I en oppstartsfase beregnes tilskuddet etter antall tilgjengelige plasser inntil senteret er i full drift. For enkeltplassering utenfor omsorgssenter, vil UDI utbetale tilskuddet basert på kvartalsvise oversiktslister fra Bufdir. Tilskuddet beregnes per person per nærmeste hele måned Side 29

30 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter - UDIREGELVERK Page 3 of 6 6. Helsetjenester Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juni 1999 nr. 61 og lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr.63 gjelder for beboere i statlig asylmottak og omsorgssentre. Vertskommunetilskuddet skal bidra til at kommunen kan legge til rette for at beboere i statlige asylmottak også gis et tilbud innen forebyggende helsetjeneste, spesielt når det gjelder psykososiale lidelser, oppfølging av vaksinasjonsprogrammer, rådgivning innen kosthold og ernæring, samt mor/barn kontroll. Utførlig informasjon om retningslinjer for helsetjenestetilbudet til innvandrere og asylsøkere er beskrevet i Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og farniliegjenforente IS-1022 (2010). Utførlig informasjon om tannhelsetjeneste er å finne i daværende Sosial- og helsedepartementets (nåværende Helse- og Omsorgsdepartementet) rundskriv 1-23/99 Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger. 6.1 Personer under 18 år Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket (FOR nr 1255) 4 gir barn under 18 år rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra vertskommunen selv om barna bor i eller har tilbud om opphold i statlige mottak ( 6). I henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 nr. 6 har asylsøkende barn under 18 år krav på følgende tjenester: a) helsetjenester i hjemmet b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c) plass i institusjon, herunder sykehjem og d) avlastningstiltak 7. Barnevernstjenester Lov om barneverntjenester gjelder for alle barn i Norge uavhengig av asylsøkerstatus. Asylsøkerbarn har, som alle andre barn i Norge, rett til å motta tjenester og tiltak etter lov om barneverntjenester, dersom barnet har et særlig behov for hjelp. Utlendingsmyndighetene vil fortsatt ha ansvar for behandlingen av barnets asylsak, selv om det fattes vedtak etter lov om barneverntjenester. Utførlig informasjon om dette er å finne i Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementets rundskriv 0-06/2010 Barnevernstjenestens ansvar for enslige mindrearige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner. Dersom barnevernet tar over omsorgen blir utgiftene refundert av fylkeskommunen på vanlig måte. Det gis statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, se Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets rundskriv 0-05/2011 Om statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Ekstraordinære utgifter i forbindelse med omsorgsovertakelse kan utløse særtilskudd til vertskommuner, se punkt Særtilskudd til vertskommuner ved omsorgsovertakelse Hvem kan søke Vertskommuner som blir påført urimelig store kostnader til barnevern i forbindelse med omsorgsovertakelse kan søke om tilskuddet. Dette tilskuddet erstatter tidligere ordning for etterskuddsvis og delvis dekning av vertskommuners ekstraordinære utgifter knyttet til barnevern. Kostnadene må være av en viss størrelse for at kommunen skal kunne søke om tilskudd. Særtilskuddet skal ikke være en utjevningsordning for et eventuelt avvik mellom vertskommunetilskuddet og kommunens faktiske kostnader. Kommunene kan ikke søke om dette særtilskuddet fra UDI for saker som kvalifiserer for "særskilt tilskudd ved omsorgsovertakelse" fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI), se IMDis rundskriv 02/13: Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige. Kommunene Side 30

31 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller ornsorgssenter - UDIREGELVERK Page 4 of 6 kan heller ikke søke om særtilskuddet fra UDI dersom kostnadene kan dekkes av andre offentlige refusjonsordninger, jf. punkt Hva kan det søkes om Tilskuddsordningen omfatter kun plasseringer utenfor hjemmet etter Lov om barneverntjenester 4-4, 5. ledd, 4-6, 4-24, 4-25 og Plasseringer under tre måneder kvalifiserer ikke til tilskudd, med unntak for søskengrupper, mor og barnplassering, eller dersom tiltaket gjelder grupper av barn i transittmottak. Det skal regnes fra vedtaksdato Søknadens utforming Kommunen skal sende inn søknad på fastsatt skjema (vedlegg 2), vedlagt kopi av barnevernsvedtak og grunnlag for dette (se søknadsskjema for detaljer). Søknader uten vedlegg vil bli avslått. Merk: økonomi og kostnadsoversikter skal IKKE legges ved søknad. Dersom kommunen søker på feil grunnlag vil kommunen få to måneders frist til å utforme søknaden på nytt Tilskuddsbeløp Satsene er per barn per måned. I forhold til enslig mindreårige er satsen lavere enn for medfølgende barn. Arsaken til differensieringen av er at kommunene betaler halv egenandel ved omsorgsovertakelse av enslig mindreårige asylsøkere. For satser, se vedlegg Søknadsfrist Tilskuddsbeløpet utbetales løpende etter søknad. Søknadsfrist for det enkelte år er 1. mars det påfølgende år. Søknader mottatt etter denne søknadsfristen vil bli avslått, med unntak for søknader ved avsluttet tiltak Behandlingsinstans Vertskommuner for statlige mottak skal sende søknad til mottaksansvarlig regionkontor/enhet. Vertskommuner for barnevernets omsorgssentre skal sende søknad til UDI sentralt. 8. Tolketjenester Bruk av tolk er en nødvendig forutsetning for å sikre at beboere i statlig mottak får reell nytte av kommunale tjenester. Kommunene har alminnelig rettlednings og informasjonsplikt, og må benytte kvalifisert tolk når det er nødvendig. Den instansen som trenger tolk, bestiller og betaler for tjenesten. Ansvarsforhold vedrørende tolkeutgifter i forbindelse med helsetjenester omtales i Helsedirektoratets veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente IS-1022 (2010). 9. Skoletilbud Barn og unge i grunnskolealder (6-15 år) i ordinære asylmottak og omsorgssentre har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Kommunen kan søke om tilskudd til ordinær grunnskoleopplæring, jf. Udir Rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak. Tilskuddet skal også dekke særskilt norskundervisning, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Disse elevene har også rett til spesialundervisning og tilrettelagt undervisning jf. opplæringloven 1-3, jf Tilskuddene administreres av Utdanningsdirektoratet. Mindreårige asylsøkere i alderen år har rett til 250 timers norskopplæring på linje med voksne asylsøkere, jf. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets rundskriv A-20/2007 Gjeninnføring av norskopplæring for asylsøkere i mottak. I henhold til rundskrivet er det asylmottakene som er ansvarlig for å organisere skyss til og fra opplæringen. Se også IMDIs rundskriv 4/13: Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og norskopplæring for asylsøkere i mottak. Asylmottakene får skyssutgiftene refundert i henhold til pengereglementets punkt Side 31

32 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter - UDIREGELVERK Page 5 of 6 Selv om rett og plikt til grunnskoleopplæring i henhold til opplæringslovens 2-1 i utgangspunktet gjelder barn i skolepliktig alder, kan asylsøkere mellom år også delta i opplæringen. Forutsetningen er at de ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole fra før og kommunen kan tilby slik opplæring, jf. opplæringsloven 4A-1. Kommunene anbefales å vurdere å tilby grunnskoleopplæring til asylsøkere i alderen år i samarbeid med asylmottak. Kommunen søker fylkesmannen om tilskudd til dette. For nærmere om tilskuddsordningen, se brev fra Udir til kommunene og fylkesmenn og retningslinjer for tilskudd til grunnskoleopplæring for barn og unge asylsøkere fra Kunnskapsdepartementet. 10. Barnehagetilbud og foreldrebetaling Barnehagetilskudd til barnehager som tilbyr barnehageplass til asylsøkerbarn i alderen 4-5 år blir administrert av UDI. Tilskuddet inkluderer foreldrebetalingen og gjelder alle godkjente barnehager. Alle asylsøkerbarn i alderen 4-5 år i asylmottak skal, så langt det er mulig, gis tilbud om heldags barnehageplass etter søknad fra asylmottakene. Asylmottakene må i søknad om barnehageplass spesifisere at søknaden gjelder et asylsøkerbarn. Barn som fyller 4 år i løpet av første del av barnehageåret (august desember) kan tilbys barnehageplass fra august måned og inntil skolestart. Barn som fyller 4 år i andre del av barnehageåret (januar juli) kan tilbys barnehageplass fra den dagen barnet fyller 4 år og inntil skolestart Utbetaling og rapportering Utbetaling av barnehagetilskuddet baseres på rapportering fra asylmottakene til UDIs respektive regionkontor. Rapporteringen skal inneholde opplysninger om antall asylsøkerbarn i alderen 4-5 år som er tildelt barnehageplass, og om det er heltids- eller deltidsplass. Se vedlagt rapporteringsskjema for rapporteringsfrister og utbetalingsdatoer. Barnehagetilskuddet utbetales i 11 måneder (et barnehageår er 11 måneder). Barnehagetilskuddet for asylsøkerbarn i alderen 4-5 år utbetales hvert kvartal. Kommuner som tilbyr mindre enn heltidsplass, vil få redusert tilskuddet forholdsmessig. Kommunene har ikke rapporteringsplikt. 11. Administrasjon Statlige mottak og omsorgssentre vil medføre en viss belastning på kommunens sentrale administrasjon i forbindelse med vertskommunale oppgaver. Overformynderiet i kommunen har ansvar for å oppnevne verge/hjelpeverge til enslige mindreårige asylsøkere. Vergen/hjelpevergen skal påse at ungdommens rettigheter blir ivaretatt i behandlingen av asylsaken og at andre rettigheter oppfylles, eksempelvis i forbindelse med skoletilbudet og omsorgen på mottaket. Vertskommunen har ansvar for rekruttering, oppnevning og oppfølging av vergene/hjelpevergene. For transittfasen er det opprettet en vergevaktordning som administreres av UDI. UDI anmoder vertskommunen om oppnevning av verge/hjelpeverge. UDI tilstreber i størst mulig grad at søker bor i samme kommune gjennom hele den innledende saksbehandlingen. Kommunen har ansvar for å ha nok tilgjengelige verger/hjelpeverger til enhver tid slik at innledende asylsaksbehandling kan gjennomføres uten unødig opphold. 12. Klageadgang Tildeling av tilskudd til vertskommuner er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Christine Wilberg avdelingsdirektør Kontakt: Region- og mottaksavdelingen, Mottaksenheten Side 32

33 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller omsorgssenter - UDIREGELVERK Page 6 of 6 vedlegg vedlegg RS V1 Satser for tilskudd til kommuner som har statlig mottak eller omsorgssenter for enslige mindrearige asylsøkere RS V2 Søknadsskjema, særtilskudd for vertskommuners utgifter ved omsorgsplassering av barn av asylsøkere RS V3 Rapportering på bruk av barnehageplass for asylsøkerbarn i alderen 4-5 år Side 33

34 Satser for tilskudd til kommuner som har statlig mottak eller omsorgssenter for enslig... Page 1 of 1 RS Dokument-ID : RS V1 Saksnummer : 10/ Sist endret : Dokumentdato : UDI Satser for tilskudd til kommuner som har statlig mottak eller omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et statlig mottak i kommunen. Satsene fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. Utbetaling av vertskommunetilskudd skal foretas i samsvar med Bevilgningsreglementet, Reglementet for økonomistyring i staten og Bestemmelsene om økonomistyring i staten, jf. instruks fra departementet til UDI, generelle budsjettfullmakter for JDs underliggende virksomheter i 2013 og de til enhver tid gjeldende rundskriv fra Finansdepartementet. Utbetaling skal belastes post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger Side 34

35 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Leif Ringstad Arkivsak: 2014/273 Løpenr.: 2659/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/28 Levekårsutvalet Saka gjeld: TURVEG MELLOM BUGARDEN OG SKEIDE Tilråding frå kommunalsjefen: Levekårutvalet løyver inntil kr til etablering/ opprusting av turveg mellom Bugarden og Skeide, frå ansvar 2076/ funksjon 315. Side 35

36 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Det har i mange år vore ytra ønskje om opprusting av turvegen mellom Bugarden og Skeide. Etter initiativ frå trimgruppa i IL Hødd v/ Lindor Skeide og i samarbeid med kulturkontoret, har ein no gjort avtalar med alle grunneigarane som godkjenner det skisserte tiltaket. Vedlegg: 1 Avtale om bruk av grunn til opprusting av turveg 2 Kart Uprenta vedlegg: Vurderingar og konklusjon: Som det er skrive i saksutgreiinga er dette eit tiltak som har vore etterspurt i mange år. Den gamle turstien har vore mykje brukt, men er no svært våt og går delvis i myr. Opprustinga inneber også ei omlegging av turvegen til eit turrare område. Utbetring og utbygging av turstiar er eit viktig folkehelsetiltak. Ved å etablere gode tilbod i skog og mark, kan endå fleire gjere seg nytte av dei flotte turområda vi har i nærområda våre. Turvegen kan og om snøen kjem, køyrast med trakkemaskin for å lage gode skiløyper. I tillegg vil turvegen kunne knyte Skeide og nærare til Ulsteinvik, med kortare veg til skule og idrettsanlegg. Når det gjeld finansiering av tiltaket, har trimgruppa v/ Lindor Skeide mål om å samle inn om lag kr frå lokalt næringsliv og privatpersonar. Saman med kommunen sitt bidrag og spelemidlar på om lag kr, vil tiltaket kunne bli realisert innanfor ei ramme på om lag kr. Tiltaket må byggemeldast og godkjennast av teknisk utval/ teknisk etat før oppstart. Spelemiddelsøknaden må også førehandsgodkjennast av kommunen, før byggearbeidet kan settast i gong. Ulsteinvik, Leif Ringstad oppvekst- og kultursjef Side 36

37 AVTALE mellom UlsteinKommune,Kulturkontoret,Rådhuset,6065Ulsteinvik ( UK ) IL HØDD Trimgruppa,pådrivar og Grunneigaranedet vedkjempå g.nr. 6 og g.nr. 7 i Ulstein AVTALENGJELDBRUK AV GRUNNTIL OPPRUSTNG AV TURVEGMELLOM BUGARDENOG SKOGSVEGENI SKEIDEUTMARK. 01 UlsteinKommunefår med denne avtalerett til å,ruste opp tur-stien/ -vegen etter vedlagdekartutsnitt. Turvegenskal følge noverandesti med mindre avvik.denne går mot skogen frå Bugarden-sidaog skråddnedovermot torv-vegeni SkeideUtmark. 02 Turvegenskal opprustasti ca. 2 m breidde og ha grusdekke. Kommunaeller organisasjonarkan nytte vegen som ski-trasevinterstid og eventuellt kunne nyttetrakkemaskin. 03 Avtalengjeld for 20 år og skal kunnere-forhandlastnår avtaletidaer ute. 04 Dersombruken av områdetinneberreguleringsendringtil andre formål enn dei som no er, må gangvegenflyttastiht. nye godkjendeplanar uten kostnad for grunneigarane. 05 Gangvegenskal ha sperregrindersom hindrer ulovligbruk / køyring. 06 Opprustingaav gangvegener eit prosjektutført av UlsteinKommunev/ Kulturkontoretmed IL HØDD Trimgruppasompådrivar. 07 Denneavtalekan tinglysastog kostnadenefor tinglysingskal dekkast av Ulstein Kommune. 08 Kopi av denne avtale inkl. kartutsnittvert sendt til alle involvertenår avtalen er signert Ulsteinvik,20.jan 2014 Ulstein Ko mune, Kultur. IL HØDDTrimgrTwa- Side 37