Prinsipper og prosedyrer

Transkript

1 Prinsipper og prosedyrer Hvorfor bør barn være med i beslutningsprosesser: Se kap 2 Les Rapporten Samtale med barn i barnevernet Skriftserie 1/2004 Erfaringslæring: Erfaring Hvordan fremme barns deltakelse? Se kapittel 3 Refleksjon Teoribetraktning Les Rapporten Barns medbestemmelse sammendrag av forskningsresultater Utprøving Hvordan snakke med barn. Se Kapittel 4 Skal barn være med på møter? Se kapittel 5. Fyll ut dagbok. Hjelpemidler i til bruk i samtale med barn. Se kapittel 6. Svein Arild Vis 2005

2 Innhold 1 1 Hvordan bruke materialet Hvorfor inkludere barn i beslutningsprosesser Prinsipper for å fremme barns deltakelse Hvordan snakke med barn Å være med på møter Tips for gjennomføring av møter med barn Aktivitetsmanual Kapittel 3-6 bygger på forskning og funn publisert av Thomas et al; Thomas, N (2002) Children, family and the state. Decision making and child participation. The policy press: Bristol Thomas, N, O Cane, C (1998) Children and Decisionmaking toolkit. Children in Wales: Swansea 2

3 Hvordan bruke materialet Denne håndboken kommer sammen med materialet Barn og beslutninger som består av ulike hjelpemidler for samtale med barn i alderen 7-12 år. Dette materialet er beregnet på anvendelse når barn skal være med i beslutningsprosesser i barnevernet. Disse hjelpemidlene er: Min møtebok Min problemløsningsbok Hånddukke Tegnesaker Kopper og kuler Diamant rangering Tryllestav Heftet Barns medbestemmelse- sammendrag av forskning Tanken bak utvikling av Barn og belutninger er at det ikke finnes en bestemt måte eller prosedyre for samtale med barn som fungerer for alle voksne eller med alle barn. Noen barn har meninger om mye og forteller villig, mens andre er tause og trenger mye støtte for å si sin mening. Det er derfor viktig at man kan anvende ulike typer hjelpemidler for samtale med barn og tilpasse bruken til individuelle behov. Denne håndboken er derfor ikke en oppskrift på rette måten å involvere barn på men snarere en tematisk oversikt over momenter som bør vurderes. Fire steg i bruk av hjelpemidlene: Begynn med det som appellerer til deg Utforsk de andre hjelpemidlene Tilpass hjelpemidler og bruken av dem til din stil og dine behov Du må også anvende din kliniske erfaring og ha tro på at barn kan og bør tas med på avgjørelser som angår dem. 3

4 1.1 Hvordan komme i gang Samtale med barn i vanskelige livssituasjoner krever både kunnskap og ferdigheter. Dette tilegner man seg gjennom erfaringslæring. Erfaring Aktiv utprøving Refleksjon Generalisering Teoriutvikling Det er gjennom øvelse i å snakke med barn at man blir flink til dette. For at man skal lære av sine erfaringer er det imidlertid nødvendig å reflektere over egen praksis. Gjennom slik refleksjon kan teori og praksis knyttes sammen samt bidra til utprøving av nye strategier som forbedrer praksis. 4

5 2 Hvorfor inkludere barn i beslutningsprosesser Det finnes flere grunner til å inkludere barn i beslutninger oppsummert kan disse sies å være: Barns rettigheter: barn er medborgere og brukere av tjenester som har samme grunnleggende rett til deltakelse og medvirkning som andre Forpliktelser i henhold til lover og overenskomster: barns rett til å bli konsultert er nedfelt i FNs konvensjon om barns rettigheter og barnevernlovens 6-3. For å forbedre tjenesteyting: å snakke med barnet gjør det mulig å forbedre og tilpasse tjenestene i henhold til barns behov som barn selv kan være med å definere. Deltakelse gir barn en viss innflytelse over utforming av tiltak og kan hjelpe barnet til å forstå egne ønsker og behov. For å fatte bedre avgjørelser: Barns deltakelse fører til mer tilpassede og relevante avgjørelser siden de også tar i betraktning informasjon som bare barnet sitter inne med. Å fremme demokrati: barns deltakelse kan sees på som en oppdragelse til demokrati som hjelper barn til å bli aktive medlemmer i samfunnet For å fremme beskyttelse av barn: vurdering av barns synspunkt er en forutsetning for å kunne vurdere barns beste. Et gjennomgående tema i granskninger knyttet til overgrep og mishandling av barn har vært at hjelpeapparatet har feilet ved ikke å lytte til barna. For å øke barns ferdigheter: gjennom deltakelse lærer barn ferdigheter som kommunikasjon, forhandling, prioritering å fatte beslutninger. Empowerment og økt selvfølelse: deltakelse kan gi økt selv bevissthet og økt selvfølelse. 5

6 2.1 Hva betyr deltakelse Barns deltakelse i beslutninger som angår dem forutsetter en barnevennlig tilnærming. Dette betyr at barnets ønsker og følelser må taes i betraktning i alle faser av en barnevernssak og fordrer ideelt sett en kontinuerlig dialog med barnet. Medvirkning kan også knyttes til enkeltprosedyrer i en sak som undersøkelse av en melding, planlegging av hvordan et vedtak skal gjennomføres, saksforberedelse i forbindelse med vedtak eller saksframlegg for fylkesnemnda, familieråd, evalueringsmøter eller tilsynsbesøk. Barn kan delta på ulike måter og ha varierende grad av innflytelse: barnet blir lyttet til barnet får hjelp og støtte til å utrykke sine synspunkter barnets synspunkt blir tatt i betraktning barnet er med i beslutningsprosessen barnet har delt makt og ansvar i beslutningsprosessen 6

7 3 Prinsipper for å fremme barns deltakelse 3.1 Ha fokus på barnets agenda Barn har sin egen agenda. Å ta barns perspektiv alvorlig innebærer å utforske hva barnet er oppatt av. Dette kan gjerne handle om dagligdagse avgjørelser som hvor de får lov til å gå, med hvem eller hva de har på seg. Dette kan være like viktig som mer langsiktige avgjørelser som voksne er oppatt av. 3.2 Informer og forklar Ta utgangspunkt i at barn kan forstå hvis saken forklares godt nok. De fleste barn vil holdes informert om hva som skjer og få klar og ærlig informasjon på en støttende måte. Gode forklaringer hjelper barnet til å forstå og delta. 3.3 Involver Barn vil ha flere muligheter til å få sagt sin mening og bli lyttet til. Mange barn er bedre i stand til å snakke om sine synspunkt enn det vi voksne tror. 3.4 Forbered og gi støtte Barn og unge trenger å forberede seg, å øve samt å få støtte og oppmuntring underveis for å kunne ta del i beslutningsprosesser. Noen barn er ikke vant til å si sin mening og mange voksne er ikke vant til å lytte til barn. Enkelte temaer er vanskelige eller smertefulle å snakke om og barnet kan ha behov for å ha kontakt med en uavhengig støtteperson. 3.5 Gjør deltakelse i beslutninger til en hverdagsaktivitet Beslutninger skal fattes hver dag. Bruk dagliglivets situasjoner til å øve barnet på beslutninger for å øke ferdigheter og selvtillit. 7

8 3.6 Gjør deltakelse frivillig Barn har egne interesser, behov og meninger og disse kan påvirke hvilken grad av deltakelse barnet ønsker. Dette kan også forandre seg over tid. Det er derfor viktig at hvor mye, hvor og hvordan barnet ønsker å delta faktisk undersøkes og ikke baseres på voksnes antakelser. 3.7 Bruk alternative kommunikasjonsmetoder Mange barn mellom syv og tolv år liker å kommunisere gjennom aktiviteter som tegning, bruk av leker og modeller eller dukker. Å bare sitte og prate kan være veldig kjedelig for barn. 3.8 Genuin interesse En genuin interesse for å forklare, informere, støtte og oppmuntre barnet er essensielt. Dette tar tid og må prioriteres. 3.9 Lær å slippe taket For at barn skal lære av feil, ta ansvar for egne handlinger og få økt selvstendighet og autonomi er det nødvendig at voksne tør å ta noen sjanser. Dette kan innebære at man noen ganger må prøve løsninger som den voksne ikke synes er den beste Bygg allianser Barn blir bedre i stand til å delta når familierelasjoner opprettholdes og det er godt samarbeid mellom fosterhjem, foreldre og saksbehandlere. Barn synes også det er lettere å si sin mening når det vet at foreldrene blir ivaretatt. 8

9 4 Hvordan snakke med barn Forskning peker på 11 faktorer som er av betydning for å oppnå god kommunikasjon med barn 4.1 Tid Det er viktig å jobbe i barnets tempo for å gi barnet økt kontroll og motivasjon. Dette kan innebære behov for å møte barnet oftere og i kortere perioder enn man hadde forestilt seg. Enkelte barn har snakket seg ferdig i løpet av 15 minutter mens andre trenger god tid. Dette vil særlig være tilfelle om barnet benytter seg av spesielle kommunikasjonshjelpemidler eller er fremmedspråklige. 4.2 Ærlighet Barn liker voksne som er ærlige og rett fram. Å holde hemmeligheter for barnet kan ha negative følger. Vurder hva barnet trenger å vite. Om du tenker å holde tilbake enkelte forhold vurder hvorfor og hvem som har fordeler av det. Undersøk om barnet har oppfattet deg som ærlig. 4.3 Aktiviteter Mange barn synes det er kjedelig å snakke. Samtaler som er basert på aktiviteter kan være mer artige og er også en måte å gjøre spørsmål og diskusjoner mer skånsom på. Legg merke til i hvilken grad din stil er basert på snakk. Utforsk aktiviteter barnet liker og utnytt disse for å kommunisere med barnet. Lær deg å beherske ulike hjelpemidler for samtale med barn og ha disse tilgjengelig. 4.4 Gi plass for barnets agenda Det er viktig å sørge for at det blir tid til å snakke om temaer barnet er opptatt av. Lytt og vær oppmerksom på hva som er viktig for barnet. Vær beredt til å utsette din agenda for møtet og gi barnet svar når det ber om informasjon. 9

10 4.5 Aktiv lytting Barn føler ofte at de ikke blir hørt av voksne og at de voksne er mer opptatt av hva de selv skal si. Vis at du er en aktiv lytter gjennom din atferd og gjennom hva du sier. 4.6 Tonefall og ansiktsutrykk Barn foretrekker voksne som er vennlige, uformelt kledd og som snakker rolig. Voksne som stirrer kan virke skremmende. Vær oppmerksom på kroppsspråket ditt og hvordan barnet reagerer på det. Husk at faktorer som din alder, kjønn, språk og kulturell bakgrunn har betydning for hvordan barnet oppfatter deg. Be om tilbakemelding fra kollegaer. 4.7 Alvorlig moro Barn er mer involver og interessert i samtaler om alvorlige temaer når litt moro er inkludert. Tenk igjennom hvor mye moro du bruker å ha med barnet. Vurder hva barnet synes er moro. 4.8 Gi positiv tilbakemelding Ikke vær dømmende eller irettesettende. Hvis du også har en oppdragende eller terapeutisk rolle overfor barnet så forsøk å finne andre tidspunkt for å snakke om atferdproblemer og regler for oppførsel. 4.9 Benytt sensitive intervju teknikker Barn liker ikke å bli stilt insensitive spørsmål. Utforsk andre tilnærminger til å snakke om vanskelige temaer som å fortelle en historie, fortelle hva andre barn synes eller gjennom aktivitetsbasert utforskning Rettferdighet Rettferdighet er viktig for barn. Spør barn hva de synes er rettferdig, og diskuter utfra dette Samarbeid Det er lettere for barnet å snakke med andre dersom disse også har et godt samarbeid med foreldrene. Vær åpen med foreldre om ditt behov for å snakke med barnet og forsøk å løse opp i eventuelle konflikter. 10

11 5 Å være med på møter Dette er faktorer som gjør at barn synes gjør det vanskeligere å være med på møter: Når jeg ikke vet hvem som kommer til å være der Når jeg ikke vet hva som skal diskuteres Når jeg blir stilt vanskelige spørsmål Når jeg blir avbrutt, ignorert eller satt i forlegenhet Hvis jeg føler meg ensom og ikke har støtte fra andre Formelle møter Når alle ser på meg Når alle snakker om meg Å måtte sakke foran mange voksne Hvis jeg føler at jeg blir anklaget Når det er mye snakk om min atferd Når bra atferd blir sett på som framgang Når læreren min er til stede Dette er faktorer som gjør det lettere for barn å være med på møter: Å være forberedt og få støtte Når jeg kjenner alle som kommer på møtet Når jeg får velge hvordan jeg kan delta Uformelle møter Å få tid til å si hva jeg mener 11

12 6 Tips for gjennomføring av møter med barn Barn anbefaler at de bør: Inviteres til å være med på møter og få lov til å bestemme om de vil være med på hele eller deler av møtet Få tid til å diskutere møteagendaen og få tid til å skriv ned notater på forhånd Kjenne alle på møtet Få lov til å si det de mener Få lov til å ta noen avgjørelser Ikke bli presset til å si eller mene noe om alt Ha møtet hjemme hos seg selv eller et annet sted hvor de føler seg på hjemmebane Andre tips for å forbedre møter med barn Vær klar på hva som er hensikten med møtet. Er det et rutinemessig møte eller skal det tas store avgjørelser? Forutse vanskeligheter. Hvis det kan komme opp konflikter under møtet tenk på hvordan dette vil virke på barnet. Barn tenderer til å ikke ville være med på møter dersom det er konflikter mellom familien deres og barneverntjenesten, men dette betyr at deres stemme ikke blir hørt. Å holde møtet i to etapper kan hjelpe. Gjør møtet så uformelt og engasjerende som mulig. Tenk på og diskuter hvilket miljø møtet skal holdes i, tenk også på stil og språkbruk under møtet. Hvilke andre alternativer er det enn snakking? Støtt barnet under møtet. Det er vanskelig for barn å snakke når det er mange voksne tilstede som synes å vite masse og kontrollerer hva som skal skje. 12

13 7 Aktivitetsmanual Dette er en kort innføring i bruk av hjelpemidlene i kofferten. 7.1 Min møtebok Boka er beregnet som hjelp for barnet til å finne temaer han eller hun vil snakke om og som hjelp til å huske dette. Heftet inneholder illustrasjoner over temaer som barn erfaringsmessig er opptatt av og ønsker å snakke med barnevernet om. Dersom barnet kan skrive kan han eller hun notere sine tanker og spørsmål knyttet til ett eller flere temaer i selve heftet. Dersom barna ikke kan eller ønsker å skrive, kan de fargelegge eller klippe ut det bildet som illustrerer temaet barnet er opptatt av. Vær obs på at barn også kan assosiere andre temaer med bildene enn de som er indikert i teksten. Gi barnet tid til å formulere sine synspunkter eller spørsmål. Barnet kan bruke boka alene som en forberedelse til første samtale, eller sammen med en voksen. Boka kan også brukes som forberedelse til deltakelse i et møte. Send gjerne ut boka til barnet på forhånd slik at barnet får god tid til å forberede seg. Noen barn trenger hjelp til å bruke boka, du kan avtale med foreldre, fosterforeldre, læreren eller andre ressurspersoner at de bistår barnet. 7.2 Min problemløsningsbok Boken viser syv trinn i problemløsing og kan brukes av barnet sammen med en voksen. Når barnet blir kjent med framgangmåten i boken kan barnet også bruke den alene. Ved å bruke boken kan barnet selv være med å finne løsninger og vurdere hvilke konsekvenser de har. Alle problemer har flere løsninger, noen barn har likevel en tendens til å velge den første løsningen de kommer på og holde på denne selv om den ikke virker eller er mulig å gjennomføre. Tren barnet i å finne flere løsninger og skriv ned alle forslag, også de som du vet ikke blir aktuelle. Først når man har mange mulige løsninger kan man vurdere konsekvensen av de og finne den beste. 13

14 7.3 Tegnesaker Tegning kan brukes som lekeaktivitet under samtalen eller som et kommunikasjonshjelpemiddel. Prøv å tegne det temaet dere skal snakke om og bruk barnets tegning som utgangspunkt for å utforske temaet videre. Tegn nettverkskart og kartlegg barnets relasjoner, dette kan også brukes til å finne andre personer som kan bistå barnet underveis når barnet skal delta i beslutningsprosessen. 7.4 Heftet Barns medbestemmelse- sammendrag av forskning Dette heftet gir et sammendrag av forskning om barns medbestemmelse i barnevernssaker med vekt på beskrivelser fra barns perspektiv. Disse sitatene kan du bruke for å introdusere et tema du ønsker å snakke med barn om. Heftet kan også brukes som en lettlest forklaring på hvorfor det er viktig at barnevernet snakker med barn og hvorfor barn bør være med. Dette kan kopieres eller lånes ut til foreldre slektninger eller profesjonelle samarbeidspartnere som er skeptisk til eller har innvendinger mot at barnet skal være med på møter eller i en beslutningsprosess. Større barn kan også lese heftet eller deler av det selv. Kjennskap til hva andre barn i lignende situasjon har sagt kan bidra til å normalisere situasjonen. Det er godt å vite at man ikke er alene om å tenke eller mene som man gjør. 7.5 Kuler og kopper Kuler og kopper er et hjelpemiddel som brukes for å hjelpe barnet å fortelle hva det synes om ting. Bestem en hendelse eller sak som skal vurderes. Et eksempel: Hvordan var det å være i besøkshjem i helga? Alternativ 1: Bestem aspekter ved hendelsen som skal vurderes. Dette kan for eksempel være mat, regler, leggetid, venner, andre barn i familien osv. Merk en kopp i henhold til hvert av aspektene ved å skrive tegne eller sette et klistremerke på koppen. Be så barnet legg en to eller tre kuler i hver kopp. En betyr dårlig, to betyr ok og tre betyr kjempebra. Bruk antall kuler som utgangspunkt for en diskusjon om hva som må gjøres for at det skal bli bedre og hva det er som gjør det bra. 14

15 Side 19 i heftet Barns medbestemmelse foreslår seks aspekter ved deltakelse som kan evalueres. Alternativ 2: Merk tre kopper med henholdsvis lite, mye og middels og still et spørsmål du ønsker å utforske: Hvor stor del av tiden i besøkshjemmet var du glad? Be barnet legge 9 kuler i koppene. Hvis du var glad hele tiden legger du alle i mye. Hvis du ikke var glad i det hele tatt legger du alle i lite. Bruk barnets rangering til å utforske videre hva barnet tenker om sin rangering. Noen barn er veldig sjenert eller synes det er vanskelig å snakke med fremmede. Ved å bruke kuler og kopper kan barnet likevel gi utrykk for synspunkter uten å bruke ord. 7.6 Diamant rangering Dette er et hjelpemiddel for å undersøke barnets forventninger til beslutningsprosesser. Disse forventningene kan forsøkes modifisert ved å gi informasjon og ved forhandling med barnet. Vurder også om selve beslutningsprosessen kan tilrettelegges på en slik måte at de momenter barnet vurderer som viktigst blir ivaretatt. Side 31 i rapporten Barns medbestemmelse viser hvordan de fleste barn rangerer diamanten. Klipp ut arket med tekst. Be barnet om å vurdere hva det synes er viktigst når han eller hun skal være med å bestemme, ved å legge kortene ut på de tomme feltene i diamantfiguren. Bruk barnets rangering til å snakke om hvordan det kommer til å bli og informer og forhandle om prosedyrer og framgangsmåter i den konkrete saken 7.7 Tryllestav Tenk deg at du hadde en tryllestav som kunne oppfylle alle ønsker. Hva ville du forandret? 7.8 Hånddukker Hånddukkene er spesielt egnet for å etablere kontakt med barn du ikke kjenner fra før. Bruk dukken bevist til kontakskaping og for å komme i gang med en samtale. Det er viktig å være bevist på at dukke er et hjelpemiddel for samtale. Her er noen tips til bruk av dukken: Finn din egen stil: mange voksne synes det er vanskelig å bruke dukken og være barnslig, mens andre er naturtalenter med stort potensial for teater. Øv deg med dukken alene og med egne barn, gjennom dette utvikler finner du en personlighet for 15

16 dukken som passer ditt temperament. Du kan så utvide repertoaret ditt etter hvert. Øv deg på å snakke med dukken på tomannshånd. Det kan være lurt å la dukken være like gammel som det barnet du snakker med. La dukke ha en litt annen stemme en din naturlige. Prøv for eksempel en annen dialekt. Behandle dukken som om den var et ordentlig barn. Ikke sleng den fra deg på gulvet eller la barnet bruke den som kosedyr. Da forsvinner magien. De fleste barn har lyst til å prøve å styre dukken med hånda. Det kan de få lov til. Noen barn liker å styre dukken selv og la dukken fortelle på vegne av seg. Bruk dukken når du vil ta opp vanskelige temaer. La dukken fortelle en historie om noe den har opplevd som ligger nær opptil barnets egne erfaringer og bruk dette som utgangspunkt for å utforske likheter og forskjeller mellom barnets og dukkens fortelling. Noen barn kan synes dukken er skummel, legg merke til barnets signaler. Noen barn kan synes det er teit å snakke med en dukke. Ikke vær for sikker på at det nødvendigvis er de eldste. Alle barn fra 7 års alder vet at det bare er en dukke og at det er du som snakker. (synes du det er teit å snakke med en dukke?). Advarsel: Mange voksne blir usikre og synes det er ubehagelig å bli snakket til av en dukke. Vær obs på dette hvis du skal bruke dukken som leketøy med kollegaer eller samarbeidspartnere. 16