Dysleksivennlig skolepris til Porsgrunn

Transkript

1 Nr årgang Dysleksivennlig skolepris til Porsgrunn Side 12 Roald Sandal i krig med «systemet» Side 6 Sangartisten Rein Alexander om dysleksi Side 8 Rune Johan Krumsvik om tekniske hjelpemidler Side FOTO:

2 Leder Mobbing trivselens fiende Redaktør Helge Svein Halvorsen Mobbing og bitching er et tema som går igjen og vi er redd det vil fortsette. Jens Bjørneboe skrev for ca. 50 siden klassikerne Jonas og Den Onde Hyrde hvor mobbing på det groveste og simpleste rammet lese- og skrivesvake med de verst tenkelige virkninger. Mobbing handler om utstøting av fellesskap. Det ser ut til å være en del av ondskapens natur i mennesket og kan i så fall være et onde som går igjen om enn i skiftende former. Ikke mobb kameraten min, var et slagord i statsminister Bondevik sin nullvisjon for mobbing. Stadig flere mobber og mobbes til tross for økt bevissthet og antikampanjer. Undersøkelser slår fast at mobbing er og blir et stort problem som jevnlig er med på å ødelegge trivselen til hver fjerde skoleelev (!). Mobbing knyttes først og fremst til skolen, og stiller skjerpede krav, ikke bare til skolen, men i like høy grad til foreldre som er i god tro og ofte kan ha en tendens til å tro det beste om eget barn uten å ha noen anelse om at nettopp deres håpefulle mobber eller mobbes. En ny stor skoleundersøkelse bekrefter det vi alle vet: Trivsel i skolen er en helt nødvendig forutsetning for at barn skal ta til seg kunnskaper. Utbredt og utspekulert mobbing er ofte skoletrivselens verste fiende. Formene for mobbing endres med teknologi og raffinerte grep, men tendensen om at svakstilte notorisk er utsatt som mobbeofre endrer seg ikke. I en tid med positiv fokus på betydningen av faglig tilrettelegging og tilpasset undervisning kan mobbe-problemet lett undervurderes. Det er den helhetlige trivselen i skolen som teller og som gjør at barn lykkes og får det til. 2 Dyslektikeren

3 Fra innholdet: Nytt liv med data Side 4-5 I krig med «systemet» Side 6 7 Reins vonde hemmelighet Side 8-9 Begrenset tilrettelegging for studenter Side Dysleksivennlig pris til Porsgrunn Side 12 IKT-muligheter og utfordringer Side NB! Viktige hensyn ved valg av dataprogrammer Side Overgangsproblemer i skolen Side Vervekampanje Side Dysleksiperm til skoler i Skien Side 27 Retningsblindhet Side 28 Ny forsikringslov Side 30 Kutt på tilskudd til datautstyr Side 31 Utgiver av Dyslektikeren kan ikke innestå for kvaliteten på faglige tilbud og tjenester i bladets annonser. Dysleksiforbundet i Norge (DiN) Organisasjon for alle med lese- og skrivevansker Ca medlemmer Ca. 40 lokallag, fylkeslag og kontaktpersoner Postadresse: Pb 8731 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr.: Youngstorget 2 B, 0181 Oslo Grønt telefonnummer Telefon Telefaks E-post: post@dysleksiforbundet.no Internett: Landsstyret Elenor W. Holter, Oslo, kst. forbundsleder Trine Aakermann, Horten, 1. nestleder Per Emil Kyllo, Verdal, kst. 2. nestleder Styremedlemmer: Torunn Trollebø, Deknepollen Anne Danielsen Aunan, Molde Laila B. Johnson, Larvik Ove Knutsen, Lier Varamedlemmer: Terje Skaar, Bergen Nils Sverre Eik, Sunnmøre Mona Johnsen, Halden Ungdoms-representant i styret: Jonas Olsen, Hamar Sekretariat Marianne Grønner, generalsekretær Silje Hasle Caroline Solem DYSLEKTIKEREN Dysleksiforbundets medlemsblad utkommer 4 ganger pr. år. Redaktør: Helge Svein Halvorsen Pb 498, 4665 Kristiansand Telefon (P) (M) E-post: helgesvein@powermail.no Lay-out og trykk: R. Stav Johanssen Trykkeri AS Kristiansand Annonser: Henvendelse sekretariatet Medlemskap inkl. abonnement: Kr 225,- + kr. 50,- for familiemedlemmer Neste utgave av Dyslektikeren kommer i juni Frist for innlevering av stoff: 4. mai Dyslektikeren

4 Foran fra venstre instruktør Arild Sjøgren, Simen Nyutstumoen, Geir Iver Rogne, bak fra venstre Elisabeth Høy, Mai-Linn Holdt og helt bakerst Ørjan Fjellkårstad. Kursing av «superbrukere»: Nytt liv med data Silje Hasle, prosjektleder. - Mange har opplevd å få et nytt liv med data og tekniske hjelpemidler. Gode hjelpemidler gjør at en kan være trygg på det man gjør uten å være avhengig av hjelp fra andre, sier Silje Hasle i Dysleksiforbundets sekretariat og legger til: Vi har utallige eksempler på slike solskinnshistorier. Derfor vet vi hvor viktig det er at alle som trenger det, får ta del i disse mulighetene. 4 Dyslektikeren Det er bakgrunnen for Dysleksiforbundets satsing på å utdanne instruktører; likemenn som selv har dysleksi eller er pårørende og som vet best av alle hvordan programmene kan løse praktiske utfordringer i hverdagen. Over to helger i vinter får i alt 23 deltagere opplæring i de viktigste hjelpemidlene. De blir SUPERBRU- KERE. Hensikten med kursingen er at de igjen skal holde kurs for andre. - Vi håper og tror at ringvirkningene av dette kan bli store, sier en optimistisk Silje. La oss si at 23 superbrukere holder kurs for 20 medlemmer hver. Bare det blir 460 personer! - Dessverre er det ikke alltid like enkelt. Mange opplever at PC som skulle «løse alt» blir nok en ting de ikke mestrer. I verste fall fører det til enda større avmakt. Det virker med andre ord helt i mot sin hensikt. - Det er derfor helt nødvendig at alle som får hjelpemidler får opplæring slik at de lærer å bruke programmene på riktig måte, sier Silje. Først da snakker man om et hjelpemiddel. Opplæring i data og hjelpemidler er et av de viktigste tilbud-

5 ene Dysleksiforbundet har for sine medlemmer. Årlig kurses det elever, foreldre og lærere over hele landet. Men vi klarer ikke å hjelpe alle. Vi må tenke nytt for å spre kunnskapen ut til flest mulig, sier Silje Lærer og elev likestilt Det spesielle med opplæringen av superbrukerne er at både lærer og elev er likestilt. «Lærerne» er jo selv dyslektikere og pårørende som selv vet hvordan det føles å sitte i klasserommet med klump i magen. Dette gjør at både lærer og elev kan føle seg trygge. Kurset går over to helger, den ene var i desember og neste i februar. Kurset holdes av 5 likemenn som allerede er utdannet som superbrukere. På første samling gikk deltagerne gjennom de viktigste programmene, i-finger, c- pen, stavekontroller og talesyntese. De lærte også om grunnleggende problemer som kan oppstå når en jobber med data. I mellom hver kurshelg jobber deltagerne selv og repeterer det de har lært. Så samles gruppen igjen i februar. Det blir repetisjon og jobbing med programmer. I tillegg blir det lagt stor vekt på hvordan holde kurs, lage oppgaver osv. Etter gjennomført opplæring tar superbrukere kunnskapen med tilbake til sine lokallag, som på ulike måter vil holde kurs og gi veiledning til sine medlemmer. Ungt engasjement - Det er gledelig å se at både ungdom og voksne er så interessert i å holde kurs og hjelpe andre som strever, sier Silje. I desember hadde vi en helg med masse faglig påfyll men også mye moro! Det var en jevn fordeling av ungdom og voksne. Dette er et sikkert tegn på at Ungdomsgruppa i forbundet vokser og utvikler seg til å bli mer aktiv og selvstendig ungdommens egen organisasjon. En ny generasjon superbrukere er en av flere satsinger som viser at forbundet er i positiv utvikling og i sterk vekst. Vi får flere medlemmer og bedre tilbud. Dette er et tegn på at det nytter. Jo flere vi er, dessto sterkere står vi, sier Silje Hasle. Ny styreleder Håkon Askeland har av helsemessige grunner valgt å trekke seg som Dysleksiforbundets styreleder. Det skjedde medio januar. Styret har valgt Elenor W. Holter som konstituert styreleder fram til landsmøtet i Trine Aakermann er konstituert som 1. nestleder, Per Emil Kyllo 2. nestleder. Ove Knutsen blir 4. styremedlem. Det er høyst beklagelig at Askeland har måttet gi seg på grunn av helsa. Han har i mange år vært en aktiv og meget kompetent støttespiller for dysleksisaken og forbundet og vil bli savnet av mange. Vi håper at helsa bedrer seg og at vi kanskje etter hvert kan se mer til ham her i bladet. Det er i en slik situasjon en fordel at det er god kontinuitet i landsstyret. Kommende superbrukere var sterkt engasjert på kurset. Dyslektikeren

6 I krig med «systemet» Tekst og foto: Helge Svein Halvorsen - De første skoleårene var som å leve i en krigstilstand. Noe av det verste kom fram i meg. Mange voksne dyslektikere har det som meg. De bærer på en stor og vond hemmelighet, og noen gjør det livet ut. Bitterheten kan sette seg fast. For meg var skolen en krig mot lærene og en krig for å overleve i et håpløst system. Det ble i perioder mer hundsing og juling enn lese- og skriveundervisning, sier industriarbeideren Roald Sandal (39) som først lærte å knekke lesekoden i 7. klasse. Først som 37-åring lærte han å skrive brukbart på et tilrettelagt lese- og skrivekurs ved Xstrata nikkelverk i Kristiansand. Etter at han stod fram i avisen er han blitt ringt opp av flere i samme situa- Industriarbeideren Roald Sandal taler voksne dyslektikeres sak. sjon. De skammer seg ofte og vil at det skal være en hemmelighet. Noen har det vondt og har mye på hjertet. Ofte har de mistet troen på at det går an å få hjelp. Derfor er han full av ros til til bedriftene som legger til rette for lese- og skrivekurs. Ved Xstrata var det en gruppe på 11 fra 65 år og nedover som deltok. Så vidt han skjønte fikk alle noe positivt ut av dette Idiot-stempel I dag kan han snakke åpent og fritt om en vanskelig skolegang i en bygd i utkant-norge. Lærerne så ikke bare på ham som dum, men som en idiot det nærmest ikke var håp for. De første skoleårene skapte sterke traumer. Bare jeg kommer i nærheten av en skole, for ikke å si innenfor veggene, kjenner jeg hvordan det fremdeles snører seg til, sier han - Vi er en stor flokk, sier han. Det er statistikk for at mange hundre tusen arbeidstagere i dette landet sliter med lese- og skrivevansker. Hvert tilfelle er et levende menneske som sliter følelsesmessig uten å få fram det beste i seg. De har rettigheter i forhold til grunnutdanning, men de er ikke alltid så lett å få øye på. Hvis næringslivet visste hvilket potensial det er for personlig utvikling for den enkelte, ville det skje noe. Se på dyslektikeren,industri-kongen Kjell Inge Røkke, og flere med ham, som har skapt mange tusen arbeidsplasser sier han. - Dyslektikere er forskjellige. De mister selvbilde og ender ofte i ungdomsfengslene. De er også kjent for å være kreative. Noen er gründere. Men alle må ha et bra selvbilde og selvrespekt for å 6 Dyslektikeren

7 lykkes. Jeg opplever at skolen har ødelagt dette for alt for mange dyslektikere, sier han. - Mange blir flinke til å lure seg selv og sine omgivelser fordi de på en måte skammer seg. Men egentlig er det ikke vi som burde føle skam og nederlag. Det er jo samfunnet som har sviktet, sier Sandal. Heldigvis er det slik at noen lærere kan bidra mer enn andre, bl.a. ved å vise omtanke og høflighet. Roald møtte en slik lærer i 7. klasse, og det møtet fikk mye på plass. Det var også en god rektor inne i bildet. Det å gå i hjelpetimer var pinlig, men når rektor inviterte Roald på kontoret, var det andre boller. Det var litt stilig. Endelig ble han behandlet med respekt og omtanke av skolen. Det gav resultater. Ydmykende Jeg lar skrekkhistoriene fra skolen ligge. Det er ikke så enkelt å forstå hvor ydmykende det var og hvordan alt låste seg. Det førte til utagering. Jeg var ikke Guds beste barn. Uten dette møtet med lærer og rektor kunne det gått helt galt. Forholdet i hjemmet var godt, sier Roald, men selv til foreldre var det ikke alltid så lett å forklare seg. PP-tjenesten kom det lite ut av. Han fikk også ord på seg for å ødelegge for de andre. Jeg ble jo sett på som en pøbel. Omtrent som Jonas i Bjørneboes bok. Sandal skylder også bedriften og spesialpedagog Hans Lund takk for gjennombruddet på kurs i skriving. Flere av oss som fikk tilbud om kurs lærte utrolig mye på kort tid. Vi fikk en bedre situasjon totalt, og vi fikk lønnsopprykk. Lojaliteten til arbeidsstedet er maks. Roald Sandal har sluttet å krige. Han har kriget fra seg i livet, først på skolen og så i det engelske for- Roald Sandal har lagt «krigingen» bak seg og har funnet lykken i familie- og jobbliv, her sammen med eldstepiken Hanne på 8 år. Svake leseferdigheter blant seniorene Dårlig helse, alder mellom 61 og 65 år og svak leseferdighet er de største risikofaktorene for utstøting fra arbeidslivet. Av dette er det utvilsomt leseferdigheten det er enklest å gjøre noe med. Riksrevisjonen presenterte i høst en knusende rapport om tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. I gruppen over 45 år øker svaret i 6 år. Så møtte han sin utvalgte i Kristiansand hvor han nå har to barn og stortrives. Den vonde skolegangen er ikke så mange år borte. Nå er det meste bearbeid. Det gleder ham at det fins muligheter for de som sliter i voksen alder gjennom voksenopplæring, og andre tiltak. Det å mestre ferdigheter gir et nytt liv, et bedre selvbilde, sier Roald som har en visjon om at lærere må forstå sitt ansvar for at de har makt, også til å ødelegge et menneskes liv. andelen med svake leseferdigheter. I aldersgruppen fra 56 til 65 år finner vi godt over på laveste nivå når det gjelder ferdigheter i lesing. Leseferdighetenes betydning for deltakelse i arbeidslivet er stor. Voksne på laveste ferdighetsnivå har mer enn 12 ganger så høy risiko for ikke å være i arbeid, sammenlignet med de beste leserne. Dyslektikeren

8 Reins vonde hemmelighet Kilde: VG-Helg: Guro Hoftun Gjestad Foto: Karin Beate Nøsterud Sangstjernen Rein Aleksander (37) var nær ved å bli ødelagt av dysleksi. I et intervju med VG Helg forteller han om krevende utfordringer i sitt liv. Han sier at dysleksien fortsatt gjør at han kan bli satt ut. Om han blir stoppet på gaten og spurt hva klokken er, kan det stoppe helt opp. En kort og en lang viser, hva betyr det igjen? Sangtalentet, som senest før jul begeistret fulle hus landet rundt sammen med Elisabeth Andreassen, forteller at han fant seg selv først da han i voksen alder møtte sin Silje. - Nå tør jeg å stå for hvem jeg er. Jeg sier fra når noen gjør meg vondt. Jeg gjemmer meg ikke for noen, sier han. Han beretter om hvordan han i oppveksten ikke forstod. Det var alltid noe han ikke fikk med seg, men som alle andre oppfattet. Rein skjulte sin vonde hemmelighet ved å være den morsomme. Spilloppmakeren. Han som vippet på stolen på bakerste rad. Som viste med tydelighet at han ikke brydde seg. Han var over 20 da hemmeligheten fikk et navn. Da ble det fastslått av en spesialist at han hadde dysleksi. Han både lo og gråt. Jeg begynner nesten å grine når jeg forteller det nå, sier han. Hvorfor var det ingen som tok tak i det!? Hvorfor var det ingen som gjennomskuet at noe var galt? Sangartisten Rein Alexander skjulte i det lengste den vonde hemmeligheten om dysleksi. Blant uteliggere Sangstjernen hadde en periode da mye gikk galt. Han kunne ha gått nedenom og hjem i London. For samtidig som han levde opp til forventningene som sanger, søkte han miljøer der det ble eksperimentert med narkotika. Jeg hadde netter der jeg delte aviser og pappesker med uteliggere. Jeg sov på gata og i parker. Ble arrestert flere ganger. Politiet gjorde 8 Dyslektikeren

9 store øyne da de oppdaget at han var elev ved Royal Academi of Music og at han hadde registrert adresse på London House som ikke var noe hvilket som helst sted. - Det var en vond tid, forteller han, for det var så mange han såret. Han husker spesielt et møte med Elton John, Etter en konsert hadde superstjernen og den norske eleven en samtale. Du må velge for deg selv, sa Elton John, og det var da Rein Alexander forsto at han alle år var blitt løftet uten å ta egne valg. At han var drevet av et ønske om å få applaus, om å bli sett på som flink. Jeg ville gjøre mor stolt, det var utrolig viktig for meg, sier han. Livet har gått i bølger for talentet. I dag fortoner livet seg svært bra. Vant Kjempesjansen Rein Alxander er født på Sotra, har hjertet sitt i Gursken og Hjørundvåg på Sunnmøre. Han vokste opp på Grunerløkka i Oslo hvor det neppe var noen fordel i miljøet at han bl.a. sang i Sølvguttene. Da Rein vant en million og Kjempesjansen i NRK ble han for alvor oppdaget. Han kjøpte seg en gård i Gursken for pengene. De siste årene har han eid en gård i Sverige, men har nå flyttet til Brårud på Romerike. Her bor han sammen med forloveden Silje, som driver kennelen Royal Dane. De bor sammen med tre voksne Grand Danoiser og et valpekull på 14. Rein har prøvd mye, hans første jobb var som butikkhjelp og smådetektiv. Hvor en av oppgavene var å hindre folk i å stjele Elnetthårspray for å ruse seg. Rein er glad han ikke kom til å bli operasanger selv om han kunne være eslet til det. Han tror han blir mer lykkelig av å være en sangartist. Responsen har vært overveldende blant folk i i alle aldre. Vant over universitetet Jus-student og dyslektiker Hege Andersson kjempet i tre år for å få tilrettelagt eksamen. Omsider fikk hun endelig den eksamensformen hun trenger. Men det var først etter TV 2 tok opp saken hennes. - Omsider fikk jeg beskjeden jeg ventet på. Tilbakemeldingen om at jeg får hjemmeeksamen og muntlig. Etter tre år. Jeg ble veldig, veldig glad, sier Hege Christin Andersson. TV -reportasjen fortalte om hennes kamp mot juridisk fakultet. Hun har 300 studiepoeng takket være god tilrettelegging av eksamen på andre fakulteter. Men juridisk fakultet kunne ikke tilby henne hjemmeeksamen. Til det var ikke dysleksien hennes godt nok dokumentert, hevdet de. - Dersom slik dokumentasjon fremlegges, vil vi selvsagt gå inn i en diskusjon om det, sa Finn Arnesen ved juridisk fakultet i Oslo til TV. Dysleksi-diagnosen hennes gjør det tidkrevende å lese og skrive. Hun bokstaverer seg gjennom ordene, og trenger dermed god tid og ro for å klare seg gjennom en krevende juss- eksamen. Hun stilte seg uforstående til at diagnosen hennes ikke skulle være godt nok dokumentert. Hun satt med over 100 sider med dokumentasjon. Uten TV- reportasjer tror hun ikke at hun hadde nådd fram. Senere har juridisk fakultet ombestemt seg. Hun kunne likevel få hjemmeeksamen med påfølgende muntlig eksamen. Hun håper nå at hennes seier over fakultetet kan hjelpe andre studenter i samme situasjon. Bli medlem i Dysleksiforbundet! Dyslektikeren

10 Begrenset tilrettelegging for dyslektikere Kilde: Universitetsavisa NTNU Solveig Hovstein Line Bryntesen Lund er avhengig av hjelp fra en studieassistent for å kunne ta utdanningen hun ønsker. Nå står ordningen i fare for å forsvinne, noe som kan stoppe hennes ønske om å ta mastergrad. - Jeg reagerer veldig sterkt på at det er økonomien som setter disse begrensningene, sier Line. Hun har fått beskjed om at studieassistentordningen er en for dyr utgiftspost for NTNU. Bryntesen Lund har fått signaler om et nedtrappet tilbud til våren, og fra høsten av et tilbud om studieteknikk-kurs. - Det finner jeg helt meningsløst. Å lære hvordan man guler ut ting i en bok, skriver sammendrag og tankekart er ikke det vi har behov for. Det er i hvert fall ikke det som er mitt problem. Mitt problem er å ikke klare å lese teksten eller skrive notater. Bryntesen Lund fikk konstatert omfattende dysleksi allerede på barneskolen. Hun har hele tiden fått god hjelp av foreldrene som har satt seg ned og lest lekser med henne. Som student har hun måttet finne lydbøker i stedet. - Hvis jeg ikke klarer å finne lydbøker, er det nesten ikke vits for meg å ta faget. Mye faglitteratur er på andre språk enn norsk, og det er dermed vanskelig å finne lydbøker. Hun har til nå hatt god støtte i å KJEMPER FOR DYSLEKTIKERE: Line Bryntesen Lund har dysleksi og er avhengig av hjelp for å gjennomføre studiene. Foto: Solveig Hovstein ha en personlig studieassistent. Dermed har hun fått hjelp til å lese bøker det ikke har vært lydbøker til og noen til å hjelpe henne å ta notater. Denne ordningen står nå i fare for å forsvinne. Planen er å ta mastergrad til høsten, men uten støtteordningen kan det bli svært vanskelig. - Jeg begynner å bli sliten av at det hvert år blir et usikkert studieforløp. Hvert eneste halvår må jeg kjempe for rettighetene mine, som å søke om tilrettelagte eksamener, finne lydbøker og alternativ studielitteratur. Dette skaper en stor ekstrabelastning i tillegg til studiet. Flere søkere enn tidligere Reidar Angell Hansen, seniorkon- 10 Dyslektikeren

11 sulent i Rådgivningstjenesten ved NTNU, mener at ordningen har havnet under press fordi flere studenter kjenner til at et slikt tilbud finnes. Når flere søker om slik hjelp, kan det bli for dyrt å opprettholde det samme tilbudet som før. - Vi må bl.a. se om de kan klare seg like bra eller bedre om vi gir et annet tilbud, i stedet for en studentassistentordning som koster mye. - Vi har sett på muligheten for å holde kurs for studenter med dysleksi og hvilke andre hjelpemidler de kan bruke i en studiesituasjon, for eksempel tilgjengelighet på lydbøker, sier Angell Hansen. Det finnes flere grader av dysleksi, og ikke alle med dysleksi har like stort behov for studentassistent. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, forklarer Angell Hansen. Vi ønsker å opprettholde ordningen, men hvis vi ikke får midlene vi søker om, må vi skjære ned på noe. Den dyreste ordningen er personlig og faglig studentassistent, sier han og ser at det kan bli et dårligere tilbud til de med alvorlig dysleksi som følge av dette. FOR STOR PÅGANG fra stadig flere dyslektikere, gjør at ordningen med studieassistenter ikke kan gis alle, ifølge studieveileder Reidar Angell Hansen. Foto: NTNU SA Tilrettelegging for studenter I forrige utgave av Dyslektikeren var det et innslag om student Ingunn Johannessen (bildet) som sammenlignet tilbudet om tilrettelegging for studenter med dysleksi ved Universitetet i Oslo (UIO) med det tilbudet hun fikk ved University College of London, og mente at Uio kom dårlig ut. Fra UIO har vi fått en kommentar til reportasjen fra studiedirektør Monica Bakken som vi her gjengir i forkortet versjon. Her slås det innledningvis fast at UiO kan tilby mer tilrettelegging for dyslektikere enn de fleste europeiske universiteter. Videre heter det bl.a. : UiO har gjennom konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter faktisk et meget godt lavterskeltilbud for alle studenter som har behov for individuell tilrettelegging av studiesituasjonen. Her gis det veiledning til et mangfold av ulike grupper studenter. Funksjonsnedsettelse er et vidt begrep som inkluderer også de som sliter med kronisk sykdom eller midlertidig tilstander som senebetennelser og ryggproblemer. Det er derfor stor variasjon blant studentene som har behov for tilrettelegging. Konsulenttjenesten jobber tett sammen med studenten for å få studiesituasjonen tilrettelagt. Det er ofte ikke bare en som møter studenten, men flere samtidig. Dette fordi studentenes behov kan være sammensatt og krever ekspertise fra flere i teamet., Videre er det tett samarbeid mellom Konsulenttjenesten, SiO og fakultetene på alle nivåer Dyslektikeren

12 Rektor Laila Lerum og studierektor Inger Andersen Kise mottok nylig prisen for dysleksivennlig skole. Foto: Fredrik Pedersen, Varden. Dysleksivennlig skoleprisen til Porsgrunn Porsgrunn videregående med ca elever er nylig tildelt prisen «Dysleksivennlig skole» for Vi har gode rutiner for å fange opp elever med leseog skriveproblemer, sier studierektor Inger Andersen Kise. - En fortjent pris til en positiv skole for de som sliter med leseog skrivevansker, sa nestleder i Dysleksiforbundet, Elenor W. Holter. Hun overrakte prisen i forbindelse med et Åpen skolearrangement som samlet 500 unge og foreldre. Det er første 12 Dyslektikeren gang en videregående skole mottar prisen. - Skolen tar elevene på alvor, lytter og gjennomfører tiltak. De får elevene til å føle seg trygge, sa hun. - Vi bestreber oss på å gi elevene våre et godt selvbilde, sa studierektor Inger Andersen Kise. Skolen har en rekke tiltak for å tilrettelegge undervisningen for de med lese- og skrivevansker. Alle elever i VG-1 blir testet for dysleksi. De som har lese- og skrivevansker blir henvist til PP-kontoret. En diagnose gir bl.a. rettigheter til forlenget tid på prøver og eksamener. De får også bærbare PC-er som dekkes av NAV, og de får legitimasjonskort til eksamener, slik at de slipper å forklare sin situasjon til eksamensvakter. - De elevene det gjelder kan også lese med tekniske hjelpemidler, forteller Kise. - På PCene sine har de et program med talesyntese. Det virker slik at når de markerer en elektronisk tekst på internett eller et dokument, så kan de høre teksten lest opp. På biblioteket kan de skanne boksider og få PCen til å lese teksten. De får også rett til å bruke lydbøker, fortsetter hun. Dette er den tredje skolen som får tildelt prisen. - Om lag 5 prosent av befolkningen har dysleksi. Det betyr at over mennesker i Telemark sliter med lese- og skrivevansker. Se informasjon om prisen på

13 Molde-samling om kreativ bruk av data Av: Anne Danielsen Aunan Like før jul var Dysleksiforeningen i Molde og omegn så heldige å ha besøk av Laila Brandsdal Johnson. Første dag var alle IKTansvarlige fra grunnskolene i Molde og Eide kommune og Bud/Hustad i Fræna kommune invitert. Laila startet med å gi en innføring i «den dysleksivennlige skolen». Det er et godt bakteppe å ha med før presentasjonen av digitale hjelpemidler. Deltagerne fikk lagt inn demoer av Ling dys, Ling right, Voxit Budgie pro og Inspiration. Laila starter med å gå gjennom Voxit Budgie pro for deretter å ta programmet med inn i Word. Der presenterte hun Ling dys og Ling right. Vi fikk også se bruken og nytten av C- pen og bokskanner. På den måten fikk deltagerne oppleve hvordan hjelpemiddelprogrammene kan brukes kreativt sammen i skolearbeidet. Laila som kjenner skolehverdagen til barn og unge godt kom med mange eksempel. Hun kunne vise lærerne mange fine finesser og tips på en positiv måte. En av lærerne hadde som kommentar til slutt: «Kan du ikke starte kurset på nytt?» Det kan vi tolke som at Laila har startet en prosess som lokallaget kan arbeide videre med. Glimt fra samlingen. Fra venstre: Ellen Kristine Stordal Rønning, Pernille Rønning, Laila Brandsdal Johnson og Synnøve Vinje. Datakafe 2. dag var medlemmene av Dysleksiforeningen i Molde og omegn invitert. Vi hadde en fantastisk dag og fikk ny kunnskap og mange flotte tips, ideer, eksempler som med sikkerhet vil bli brukt i ettertid. Medlemmenes dag endte i et ønske om å starte en «Datakafe». Hensikten er at medlemmene kan komme å få individuell veiledning / opplæring ut fra sitt behov / ståsted. Det meldte seg fire foresatte til å være støttespillere for å drifte kafeen, men det er barn og unge som nå har vært med på flere kurs som skal være «likemenn». Mottoet vårt er: «at det vi lærer andre lærer vi mye av selv». Det vil gi barn - og unge styrket selvfølelse. Det er bestemt at vi møtes siste tirsdag i hver måned. Kafeen kan ambulere slik at flere kan komme. Vi vil derfor gi medlemmene en utfordring om å tipse oss til egnede gratis lokaler med internett-tilkobling. Dyslektikeren

14 IKT muligheter og utfordringer IKT en ny verden for alle, sier dr.philos Rune Johan Krumsvik som hadde gode råd å gi lærere på konferansen om dysleksivennlig skole i Oslo i høst. Tekst og foto: Helge Svein Halvorsen Digitale verktøy åpner en ny verden for læring, særlig for elever med lese- og skrivevansker, sier dr. philos Rune Johan Krumsvik som bl.a. har skrevet en avhandling om data (IKT) i den norske ungdomsskolen. Han fikk stor oppmerksomhet for sine budskap på konferansen om dysleksivennlig skole i Oslo i høst. Han peker bl.a. på lærerens rolle. Det er ikke nok at lærere kan bruke en PC rent teknisk. Digital kompetanse er lærerens evne til å bruke IKT faglig med et godt pedagogisk skjønn og samtidig være bevisst på hva dette har å bety for læringsstrategier og utdanning til elevene. Elevene er ofte flinke på det tekniske i dag, men de mangler kunn- skap om hvordan de kan bruke IKT til å lære mer. Derfor er det viktig at lærerne er høyt bevisste om sin digitalbruk. Det er forskjell på å ha grunnleggende ferdigheter i IKT og kunne bruke det som et digitalt kompetanseverktøy, sier Krumsvik. Det er forskjell på å lære for å bruke og bruke for å lære. Han oppfordrer sterkt lærere til å være gode rollemodeller for elevene. Tilpasset opplæring Han stilte spørsmål om hvordan elevenes gode digitale kompetanse kan rettes inn mot det faglige i skolen. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering og intensitet i opplæringen. Jeg er ikke spesialist spesifikt på dysleksi, men på tilpasset opplæring generelt, sier han og ser hvordan IKT influerer på de fleste områder. Han understreker at tilgangen på nettet og andre IKT-aktiviteter En stor og lyttende forsamling. må styres som en del av ledelsen i klasserommet og arbeidet med nettvett. Man vet at det er mye uro i undervisningen, og han peker på at det finnes tekniske løsninger som gjør det mulig å regulere netttilgangen i klasserommet avhengig av hvilken aktivitet som utføres. Krumsvik påpeker at elevens daglige IKT-bruk hjemme og den faglige bruk på skolen ofte er to ulike verdener. De fleste elever i dag bruker Facebook, You Tube, Second Life og MSN på fritida. Den 14 Dyslektikeren

15 store utfordringen faglig blir å lære elevene til å veve inn alle muligheter med for eksempel digitale hjelpemidler som nettleksikon, nettordbøker, viten.no etc. Kvalitet i undervisning Skolens oppgave er drive utdanning, ikke å bli verdensmester i Facebook eller underholdningsverktøy. Det viser seg at elever med foreldre med høyere utdanning har lært seg å bruke IKT annerledes. Erfaring viser også at elever ned lese- og skrivevansker mest velger rituell bruk. I dagens skole er det to klasserom, det digitale og det fysiske. Det digitale må være lærerstyrt, ikke bare elevstyrt, for å få kvalitet på undervisningen. Ifølge Kunnskapsløftet er det fem grunnleggende ferdigheter som er viktig: Uttrykke seg muntlig, uttrykke seg skriftlig, kunne lese, regne og bruke digitale verktøy. Det betyr at IKT skal inn i alle lærinsgrom; tavleundervisning, studietid, prosjektarbeid og oppgaver, sier han. Også papirbasert Elever med lese- og skrivevansker som sliter med data vil få en dobbelt terskel på grunn av teknikken. Vi må fortsatt ha både digital og papirbasert eksamen, mener han og hevder at terrenget er komplisert. Utfordringen blir hvordan man lager tilpasset undervisning når både læringsevnen og den digitale kompetansen er forskjellig. Dyslektikeren

16 Skrivevansker og tiltak: Viktige hensyn ved valg av dataprogrammer Av: Einar Landmark, rådgiver ved Bredtvet kompetansesenter Lesing og skriving henger nøye sammen, og konsekvensen for en med lesevansker vil derfor ofte være at han eller hun vil oppleve vansker også med skrivingen. Men med skriving, som med lesing, lønner det seg å øve på det man synes er vanskelig. PC-en med sine mange muligheter kan være nøkkelen for mange, men det forutsetter at den inneholder hensiktsmessige programmer. Ikke bare en tekstbehandler, som Word, men også en god stavekontroll, syntetiske stemmer, ordoppslagsverk og et tankekartprogram. De ulike leverandørene og programmene på markedet er for mange svært uoversiktlige. Hva skal man velge, og er det nødvendigvis slik at man må ta alt i bruk? I fjor kom også enda flere aktører på banen, noe som gjorde at 2008 ble et interessant år for elever med lese- og skrivevansker. Ikke bare ble en syntetisk stemme frigjort av LingIT i samarbeid med Microsoft, men LingIT fikk også konkurranse. To nye aktører, Mikroverkstedet og Include, kom på banen med sine stavekontrollprogrammer, henholdsvis CD- ORD og Textpilot. I utgangs- Einar Landmark ved Bredtvet kompetansesenter har god oversikt når det gjelder et mangfoldig og utfordrende marked for dataprogrammer til elever med lese- og skrivevansker. Foto: Helge Svein Halvorsen punktet er konkurranse bra, det vil gjøre produktene bedre og forhåpentligvis føre til at prisene senkes. Test av stavekontroller For å yte programmene rettferdighet har forfatteren av denne artikkelen utført en foreløpig test av de ulike stavekontrollene. Det viktigste for en god stavekontroll er at den faktisk kommer med oppslag på elevenes feilskrevne ord. Deretter kan man ta i betraktning mer utformingsmessige aspekter, som brukergrensesnitt (enkel og intuitiv å bruke), universell (kan brukes i «alle» programmer), stemmekvalitet og oppslagsverk. En gjennomgang av skriveprøver fra 20 elever med dysleksi, 18 gutter og to jenter, og med en gjennomsnittsalder på 14,3 år, viste at de i snitt hadde 60 % feil på ordnivå. Det er mye i og med at 16 Dyslektikeren

17 de fleste ordene i testen er fra middels til høyt frekventerte ord i det norske språk, og at andre elever på samme alder gjør omtrent 15 % feil ved den samme ordtesten. Ordene er stort sett hentet fra Arbeidsprøven (Bredtvet kompetansesenter) og dekker et bredt spekter av mulige feiltyper. De vanligste feilene hos en dyslektiker vil ofte være en sammenblanding av lydene s, sk, sj, k, kj og skj, d og t, manglende dobbel konsonant og utelatelse av stumme lyder, men det kan også være bokstaver som er utelatt, blandet sammen, lydrette varianter og kombinasjoner av flere feilvarianter. Resultatet av denne testen viste at de tre utvidete stavekontrollene, LingDys, Textpilot og CD- ORD, klarer å rette omtrent 75 % av elevenes skrivefeil. Men en sammenligning av de ulike stavekontrollene vil alltid være mangelfull i den forstand at den kunne ha gitt et annet resultat hvis den hadde bestått av andre ord og hvis testen hadde blitt gjort på et annet tidspunkt. Blant annet kommer stavekontrollene stadig med nye oppdateringer med forbedringer. Likevel viser en slik test at de utvidete stavekontrollene på markedet er kraftigere enn stavekontrollene som følger tekstbehandleren. Stavekontrollen i Word retter kun én skrivefeil i et ord, noe som sjelden er nok for elever med store skrivevansker. Elevenes strategier Etter at man har sett på hvor kraftig programmene er oppslagsmessig, må man se på om programmene tar hensyn til hvordan elevene faktisk jobber. Er de tilpasset elevenes arbeidsmåter? Elevene i denne undersøkelsen tok stort sett først i bruk en visuell strategi, hvilket vil si at de prøvde å gjenkjenne ordet i oppslagsvinduet når de hadde skrevet et ord feil. I noen tilfeller fant de ikke riktig ord, eller de stod overfor valget mellom flere mulige ord. De tok da i bruk en lyttestrategi; de ulike alternativene ble opplest, og elevene valgte det som lignet mest. Dersom de fortsatt var usikre tok de i bruk en oppslagsstrategi; ved at de slo opp i en elektronisk ordbok for å finne fram til det riktige ordet. Basert på elevenes valg av strategier bør stavekontrollene være enkelt visuelt utformet, ha stemmer i høy kvalitet med mulighet til å høre på alle oppslagsordene, og deretter ha gode oppslagsverk. Av de tre stavekontrollene, LingDys, TextPilot og CD- ORD, er det ingen som dekker alle områdene fullt ut. LingDys er lett å bruke, det vil si at det har god design/brukergrensesnitt, mindre god stemme, men oppslagsverket er et stort pluss. TextPilot er også enkelt å bruke, har gode stemmer, men oppslagsverket har et klart forbedringspotensial. CD-ORD er også enkel i bruk og har gode stemmer, men mangler oppslagsverk. Stemmen i LingDys er av så dårlig kvalitet at mange har behov for et program i tillegg (Voxit Budgie Pro eller e-lector) for å kunne jobbe med teksten på setningsnivå. Har man derimot Textpilot eller CD-ORD må man gå til anskaffelse av et elektronisk oppslagsverk. TextPilot og CD-ORD har også den fordelen at de er universelle, hvilket vil si at de kan brukes i en rekke programmer. Det er jo ikke alltid man skriver i en tekstbehandler. LingDys kan kun brukes i en tekstbehandler som Word. Prismessig er også Textpilot og CD-ORD mer gunstig for skoler å kjøpe inn enn LingDys, mens sistnevnte er mer vanlig å få støtte til gjennom Nav. Textpilot og CD- ORD har også med en skjermleser, Dyslektikeren

18 dermed kan man få opplest tekst i andre programmer og på nettet, samt få markert tekst på setningsnivå. Hvis det er slik at elevene har omtrent 60 % stavefeil i en tekst og stavekontrollene kan hjelpe dem med 75 % av disse feilene, vil de likevel stå igjen med 15 % feil på ordnivå. Ved noen av de gjenstående ordene er det mulig for elevene, via talesyntesen, å lytte seg fram til hva de må endre, og skifte ut eller legge til noen bokstaver for å se om stavekontrollen dermed retter ordet. Likevel vil det nok være noen skrivefeil igjen til slutt. Men etter at flest mulig feil på ordnivå er rettet, gjenstår selve setningene. Rettskriving på ordnivå er ofte en forutsetning for riktig setningsoppbygging, og mange elever med skrivevansker vil også formulere setninger som er ufullstendige, korte og stikkordspregede, og som innehar syntaktiske feil i tillegg. De kan også variere ordbruken lite da de ofte velger å forholde seg kun til de ordene de mestrer. Syntetisk tale 18 Dyslektikeren På setningsnivå kan syntetisk tale være et godt hjelpemiddel. Å systematisk gå i gjennom tekst med en syntetisk tale krever tid, men kan gjøre at man oppdager manglende tegnsetting, gjentagelser av ord og ord som er brukt i feil sammenheng. Det som er vanskeligere å lytte seg fram til er bestemt form av substantiv, for eksempel hjørne/hjørnet, og/å og sammensatte ord. En slik omfattende lyttestrategi på ord- og setningsnivå krever selvfølgelig en syntetisk stemme av høy kvalitet. For å variere ordbruken og kontrollere de ordene man er usikker på trenger man dessuten et godt elektronisk oppslagsverk som det som finnes i LingDys, eller eksterne som Ordnett (+), I-finger eller Clue. Prosessorientert skriving (Dysthe 1993) ved hjelp av et tankekartprogram kan være den pedagogiske fremgangsmåten som knytter de ulike programmene sammen. Et tankekartprogram gjør at elevene kan jobbe i faser, en idé-, produksjons- og presentasjonsfase. Tekstrettingen ventes med til slutt. Hvis elever med skrivevansker retter teksten mens de skriver kan det ofte føre til at de bruker lang tid, mister tråden, og blir umotiverte av hvordan de røde strekene i teksten konstaterer det de allerede vet - de skriver mye feil. Viktigere er det at de får produsert tekst og dermed noe å jobbe med. Mange blir da også overrasket over hvor mye tekst de sitter igjen med i tekstbehandleren når de i utgangspunket bare har kladdet og lekt litt i et tankekartprogram. Teksten i et tankekartprogram kan overføres til en tekstbehandler som Word, og det er i denne fasen man konsentrerer seg om det ortografiske ved at man tar i bruk en stavekontroll, eller korrigerer setningsoppbyggingen, ved hjelp av en syntetisk tale. Kanskje må man variere ordbruken eller man oppdager at man har brukt et ord i feil sammenheng. Et ordoppslagsverk er sentralt uansett hvor man er i skrivefasen. Å slå opp ord skjer ved bare et klikk på datamaskinen, å slå opp i en ordbok tar for lang tid, særlig for en med lesevansker. I Word finnes det dessuten en synonymordbok man kan bruke (se Ekstrøm m. fl. 2008). Mange skoler, elever og foreldre har allerede kjøpt inn og bruker et eller flere programmer som er nevnt her. I de fleste tilfeller vil det være viktigere at man lærer seg disse fullt ut, enn at man begynner med noe nytt. Det er ofte ikke slik at det er programmene i seg selv som er det viktigste, men de pedagogiske rammene og motivasjonen hos den enkelte. Likevel har mange elever mye å gå på når det gjelder selve arbeidsmåten, samt å ta i bruk og vurdere sine læringsstrategier. Det i seg selv er kanskje viktigere enn hvilke program man bruker. På den annen side programmene kan være motiverende i seg selv, i og med at de gir umiddelbar hjelp til elevenes skrivevansker.

19 Overgangsproblemer Tema: Overgangsproblemer i skolen Tekst og foto: Helge Svein Halvorsen Hva mener lærerne i ungdomsskole og videregående om overgangene for elever med lese- og skrivevansker? Vi fikk ytringer om problematikken fra tre tilfeldig valgte lærere på konferansen om dysleksivennlig skole i Oslo før jul. Morten Hagen Morten Hagen, Lambertseter v.g. skole: Jeg kjenner utfordringene fra spesial pedagogisk avdeling ved skolen. Selv om vi jevnt over har skoleflinke elever hender det at vi får elever fra ungdomsskolen som ikke mestrer lesing og skriving. Det forventes nok fra lærerne at slike vansker ikke skal være der når de kommer til v.g. skole. Elevene har sine krav og rettigheter og vår avdeling gjør sitt beste for å gi tilpassede tiltak, men spørsmålet er om vi lykkes godt nok med tilrettelegging for de som sliter. Ellen Meyer Ellen Meyer, Hundsund u-skole: De lese- og skrivesvake elevene som kommer til oss med individuelle opplæringsplaner (IOP) får garantert god oppfølging. Men det er ikke alltid at lese- og skrivevanskene blir avdekket i barneskolen, og da kan overgangen bli vanskelig. Vi har et møteopplegg med foreldre før elevene kommer til oss. I Bærum kommune har jeg inntrykk av at vi stort sett har et godt samarbeidsopplegg med barneskolen om elever som har vansker. Men ikke alle har det slik og samarbeidet mellom skolenivåene kunne helt sikkert vært bedre. Per Kristian Tro, Hellerud v.g. skole: Vi har overgangs-problemer. Mitt inntrykk er at samarbeidet mellom skolenivåene ofte er mangelfull. Vi møter elever som ikke har fått oppfølging og diagnostikk på lavere nivåer og som derfor sitter hardt i det. For noen kan det være for sent å få bistand i v.g. skole. Det hender at elever dropper ut av skolen. Vi forsøker etter beste evne å yte faglig hjelp, tilrettelegging på sakkyndig grunnlag. Det er ikke lett når man får elever fra 20 forskjellige u-skoler uten at det foreligger noen struktur for samarbeid. Det er nok mye å gjøre her. Per Kristian Tro Dyslektikeren

20 Overgangsproblemer Tryggere overgang fra barnehage til skolestart For noen barn begynner forberedelsene til skolestart flere år i forveien. For barn som trenger noe ekstra krever skolestart langt mer enn innkjøp av skolesekk og penal. Hva er viktig å tenke på og hvordan kan skolestart bli en god opplevelse også for disse barna? Kunnskapsdepartementet har nå kommet med en veileder på området der Sørlandet kompetansesenter har vært viktig bidragsyter. Veilederen «Fra eldst til yngst, samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole», er utgitt av Kunnskapsdepartementet. - Denne veilederen vil bli et nyttig dokument for kommunene i arbeidet med å planlegge den viktigste overgangen i et barns liv. Dette sier seniorrådgiver Margit Aalandslid ved Sørlandet kompetansesenter. Hun har vært ansvarlig for høringsuttalelsen som departementet ba senteret om å avgi i forbindelse med utarbeidelsen av veilederen. - Første skoledag er jo en av de 20 Dyslektikeren største dagene i et barns liv, sier Margit Aalandslid. Derfor er det viktig at denne starten blir så vellykket som mulig. Med en slik veileder har vi fått et verdifullt hjelpemiddel som bør inspirere både foreldre, barnehage og skole til å gjøre sitt aller beste for å få til en trygg og meningsfull start, oppsummerer hun. Aalandslid anbefaler at det utarbeides kommunale planer for overganger og med en egen plan for de barna som trenger noe ekstra. Individuell plan Aalandslid har fremhevet nytten av å utarbeide Individuell plan, selvfølgelig også Individuell opplæringsplan der det er gjort enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp. Slike planer kan være til stor hjelp i arbeidet med å få til et helhetlig og samordnet tilbud, og blir derfor et viktig verktøy i overgangen mellom barnehage og skole, sier hun. De barna vi her tenker på, har allerede en lang læringshistorie bak seg når de slutter i barnehagen. Den læringen må skolen bygge videre på.

21 Utfordrende overgang til ungdomsskole Overgang fra barneskole til u-skole kan by på viktige utfordringer. På spørsmål om krav til lesing for en som går over i ungdomsskolen er det i hovedsak følgende man har å holde seg til: Man skal skjønne systemet/teknikken rundt lesing, man skal ha tilgang til lettlest-litteratur. Viktig med mengdetrening (min 6000 sider), og man må ikke minst være motivert for å lese videre. Er det forskjell på dyslektikere og elever med «bare» lese- og skrivevansker? Nei, det er det ikke hvis spørsmålet gjelder valg av tilnærmingsmåter i klasserommet, svarer spesialpedagog Trine Aakermann i Dysleksiforbundet. Hun viser til at diagnosen dysleksi kan være god å ha når det skal søkes om PC og andre tekniske hjelpemidler ved Hjelpemiddelsentralene. En diagnose kan være en forutsetning for å få tilrettelagt prøveform på de mest «petimeter-styrte» skolene (som visst nok ikke finnes?). Også for å oppnå spesialundervisning, støtte timer etc. er det ofte en forutsetning å ha en diagnose på plass, sier hun selv om ingen skal være i tvil om alle en hver elev- har lovpålagt krav om hjelp og tilpasset undervisning. Dessverre ser man at lov og virkelighet ikke alltid funker som det skal. Er det for sent eller er det mulig å trene opp leseferdigheter i u- skolen og videregående skole hvis man henger etter fra barneskolen? Ja, det er mulig, sier Trine kjapt og det kan gå bra hvis bl.a. følgende er tilstede: Den rette læreren, et egnet rom, tilrettelagt timeplan. Intensive kurs som gir effekt, et mangfold av metoder brukes, IT-hjelpemidler er på plass. Selvsagt skal det fokuseres på evaluering. Av alt dette er det alltid læreren som er viktigst, sier Trine Aakermann, som foruten å være faglig leder i Dysleksiforbundet, også har stått på gjennom mange år som spesialpedagog ved Sandefjord v.g. skole. - Vi snakker om en lærer med velfylt verktøykasse (metodebruk), en trygg og forutsigbar lærer med nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte, sier Trine og understreker andre viktige forutsetninger som struktur i undervisningen, empati, tålmodighet, motivasjon ogsåvidere. Hun snakker om hvordan intensiv trening skal organiseres. Det er en undervisning som skal gi synlig bedring av ferdighet i løpet av kort tid i korte og hyppige sekvenser. Målet om økt mestring er hva det det hele dreier seg om. Bedring må være synlig etter få uker. Å undervise er som å selge. Hva som gjøres er viktig, men hvordan det gjøres er enda viktigere, sier Trine. Dyslektikeren

22 Overgangsproblemer Fortvilte foreldre Dyslektikeren Morten Eidstø har ofret mye for å gi barn med lese- og skrivevansker opplæring i data. Av: Helge Svein Halvorsen Foreldre må ikke tro at alt ordner seg av seg selv. De må kjempe for sine barns rettigheter, sier dyslektikeren Morten Eidstø, 5-barns far med dysleksi i familien. Som kontaktperson i Vest-Agder er han ofte ringt opp av fortvilte foreldre som føler at de har gått i en felle når barnet med dysleksi eller lærevansker skal opp på et høyere nivå, oftest fra u-skolen til v.g. skole. - Foreldre må bl.a. passe på at det er forskjellige søknadsskjemaer for inntak på særskilt grunnlag, spesialundervisning, fritak av fag etc. Det er viktig at nødvendige tilleggsopplysninger blir tatt med. Rådgiveren på u- skolen er en nøkkelperson. Rådgiver skal være oppdatert på skjemaer og rettigheter og være foreldres faglige veileder ved overgang til v.g.skole, sier Eidstø. Han nevner eksempler på dårlig kontakt skole-hjem. Det skal være jevnlig kontakt, minst 2 ganger i året, mellom skole og hjem, men praksis varierer fra kommune til kommune. Er man først kommet skjevt ut, kan det være vanskelig å komme tilbake på rett spor. For foreldre med barn med lærevansker må det være tett oppfølging, sier Morten. Foreldre bør også være klar over at PP-tjenesten for u-skolen er en annen enn PP-tjenesten for v.g. skole. Hvis eleven ikke er utredet før det går ut av u- skolen, blir det en helt ny utredningsprosess i v.g. skole. Mange unge hopper av i v.g. skole etter å ha kommet skjevt ut fra u-skolen. De klarer seg ikke videre fordi de ikke får den hjelpen de trenger. De som har rett til spesialundervisning, må søke spesielt om det. Alle har rett til tilpasset opplæring, men det betinger oppfølging fra skole og hjem. Jeg får telefoner fra foreldre som er oppgitt over at de ikke får god nok hjelp til sine barn i v. g.skole. De frykter at eleven skal hoppe av i stedet for å slite seg videre i daglig motgang. - Din erfaring som familiefar for bl.a. barn med dysleksi? - Det har vært varierende erfaringer. Jeg har vært pågående for å få i gang drøftelser med PP-tjeneste og med rådgiver mer enn en gang. Her må man stå på og ikke gi seg i kampen for å løse utfordringene. Det er alt for mange skolefolk som ikke kan hjemmeleksa si. De kjenner ikke godt nok til elevenes situasjoner og rettigheter. Foreldre må ikke gå i den fella mange gjør hvis de tar for lett på overgangen fra u-skole til v.g. skole. Her er det som sagt rådgiveren som skal være ankerfestet for foreldre og elev, sier han. 22 Dyslektikeren

23 Tanker om nyttårs-forsetter Av: Espen Schønfeldt En fin tradisjon mange har i forbindelse med nyttår, er å gjøre opp status for året som har gått, samt å sette seg nye mål for det kommende året. Dette fører til at det på nyåret er høysesong for både kampanjer om røykeslutt og støttemedlemskap på treningssentrene. Typiske nyttårsforsetter har tre viktige kjennetegn: Det første er at man skal gjøre mindre av det man liker. Det andre er at man skal gjøre mer av det man ikke liker. Det tredje kjennetegnet er at nyttårsforsettene ofte brytes innen utgangen av februar. Grunnen er at vi har en lei tendens til å velge lysten fremfor fornuften, og at vi derfor ofte velger det vi liker fremfor det vi ikke liker. Som dyslektiker har jeg hatt typiske «dyslektiske» nyttårsforsetter, som for eksempel å bruke mer tid til skolearbeid og mindre tid til fritid. Hadde jeg fulgt forsettene mine fullt ut ville hverdagen neppe bestått av annet enn skole, spise mat, gjøre lekser og sove. Livet blir fort litt trist om en kun gjør ting en føler en ikke mestrer på bekostning av det en liker. Jeg ville heller ikke hatt det nødvendige overskuddet som en dyslektiker trenger for å utdanne seg til jurist Dyslektikere har to statistikker å forholde seg til: En som sier at vi har større utfordringer i forhold til arbeidslivet, og en annen som sier at dyslektikere har ti ganger større sannsynlighet for å bli en gründer enn de skoleflinke. Kjente gründere som Kjell Inge Røkke og Ingvar Kamprad (grunnleggeren av IKEA) sier at dysleksien skal ha mye av æren for at de har kommet dit de er i dag. Det er ikke først og fremst skoleresultatene som er forklaringen på at dyslektikere er sterkt overrepresentert blant gründere. Det er at de har andre ferdigheter, mange er til og med ofte utviklet utenfor skoleporten. En god kamerat av meg har erstattet nyttårsforsetter med det han kaller «Årets lidenskap». Det innebærer at han ved inngangen til et nytt år bestemmer seg for en ny ferdighet han har lyst til å lære seg i løpet av det kommende året. Han setter så av en til to kvelder i uken til å dyrke sin nye lidenskap. Dette gjør han fordi han vet at det krever en innsats til å utvikle en ny ferdighet. Et år drev han med skolepolitikk, et annet år var han opptatt av å lære seg HipHop dans, et tredje år begynte han med fjellklatring. Selv om hver lidenskap kan virke sær, og litt isolert i seg selv, gjør summen av lidenskapene ham til en av de mest allsidige og kunnskapsrike personene som jeg kjenner. Ønsker du mer informasjon om Dysleksiforbundet i Norge? Støtt saken bli medlem! Medlemsskap (inkl. abonnement på Dyslektikeren) koster kr. 225,- + 50,- for familemedlemmer. Klipp ut og kryss av på kupongen og send den til Dysleksiforbundet. Hva tilbyr Dysleksiforbundet? Medlemsbladet Dyslektikeren Veiledning og råd Organisatorisk fellesskap Dyslektikerkortet Tilbud om kurs og foredrag og annen virksomhet Rettigheter og eksamensregler i utdanning og arbeid Informasjon om IKT og andre hjelpemidler Informasjon om lydbøker, lettlest litteratur, pedagogisk programvare, litteratur, regler og rettigheter Rabatter på diverse datahjelpemidler Henvendelse: Dysleksiforbundet i Norge Postboks 8731 Youngstorget 0028 Oslo Tlf Dyslektikeren