HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING"

Transkript

1 HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING 2007

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING INNLEDNING PRESENTASJON AV REGNSKAPET UTVIKLINGSTREKK STYRINGSVERKTØYET ÅRSHJULET FOR PLANLEGGING OG RAPPORTERING MÅL OG RESULTATER SENTRAL STAB: SEKSJON FOR OPPLÆRING OG KULTUR Virksomhet: Asmaløy barnehage Virksomhet: Brekke barnehage Virksomhet: Hauge barnehage Virksomhet: Hvaler Ungdomsskole Virksomhet: Floren skole Virksomhet: Åttekanten skole Virksomhet: Kultur SEKSJON HELSE OG SOSIAL Virksomhet: Barn, unge og voksne Virksomhet: Lege og Fysioterapi Virksomhet: Dypedalåsen sykehjem Virksomhet: Hjemmetjenesten Virksomhet: Tiltak for funksjonshemmede SEKSJON MILJØ OG TEKNIKK Virksomhet: Plan og miljø Virksomhet: Vann, avløp og eiendom (VAE) Virksomhet: Teknisk drift Virksomhet: Havn Virksomhet: Brann Side 1

3 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 1.1. INNLEDNING Året 2007 ble i stor grad annerledes enn planlagt. Viktigste årsak til det er at vi tidlig på året oppdaget at budsjettregnskapet pekte mot et mulig betydelig underskudd i kommuneregnskapet. I tertialrapporteringen og blir de vesentligste avvikene i budsjettregnskapet nevnt og forsøkt korrigert innenfor de mulighetene som da forelå. Allerede i 2006 ble det klart at vi i økonomiplanperioden sto foran økonomiske utfordringer som gjorde det nødvendig med grundige analyser av kommunens økonomiske situasjon. Særlig når det gjaldt driften av grunnskolene. Kommunestyret gjorde derfor, i forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan i desember 2006, vedtak om å gjennomføre et slikt analysearbeid i AGENDA Utredning og Utvikling AS leverte i august 2007 to rapporter som oppsummerte de analysene og vurderingene som ble gjennomført i et samarbeid mellom ansatte i Hvaler kommune og konsulentselskapet. Analysearbeidet var i det alt vesentlige basert på benchmarking, det vil si sammenlikning med andre kommuner. Den tiltagende negative utviklingen i budsjettregnskapet gjennom 2007 førte til at vi i alle deler av kommunens virksomhet primært fokuserte på reduksjon av utgifter, og økning av inntekter. Arbeidet med de økonomiske analysene, i samarbeid med AGENDA, samt de rapportene som ble laget, har gitt oss vesentlige innspill i arbeidet med økonomiske forbedringer. Rapportene er fortsatt av stor verdi i vårt arbeid med å forbedre kommunens økonomi. Dette arbeidet vil måtte fortsette i flere år. AGENDA-rapportene konkluderte med at kommunens økonomi burde forbedres med årsvirkning 10 mill kroner, basert på regnskapet for I så fall ville vi ha oppnådd en sunn økonomi i henhold til de forutsetningene og måltallene som ble brukt i rapporten. I disse analysene, og tallet 10 mill kroner, er det imidlertid ikke tatt høyde for at kommunen må frigjøre ytterligere mill kroner med årsvirkning for å kunne bygge og drive det antallet nye plasser som trenges innen omsorgssektoren. Kommunens økonomiske utfordringer er med andre ord av så alvorlig karakter at vi i 2007 ikke har kunnet prioritere annet enn strengt nødvendig drift og med tungt fokus på økonomstyring. Der det har vært mulig har vi latt stillinger bli stående ledig når noen har sluttet. Slike tiltak ble gjennomført allerede fra juni Innenfor seksjon opplæring og kultur har det siden sommeren 2007 blitt drevet et intenst og meget krevende arbeid for å redusere ressursbruken ned til det som ble foreslått i AGENDA-rapporten, og senere til det som ble vedtatt av kommunestyret i desember i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Fra høsten 2007 har vi lagt til grunn at det kunne bli nødvendig med oppsigelser av ansatte og vi har derfor gjennomført alle nødvendige prosesser i forhold til å kunne oppfylle betingelsene om saklig grunn i arbeidsmiljøloven og avtaleverket. Konsekvensen av kommunens økonomiske situasjon, og det fokuset som vi satt i 2007, er redusert tjenesteyting, både i mengde og kvalitet. Vi mener likevel at tjenesteytingen holder de krav som overordnede myndigheter har satt til lovpålagte tjenester. Unntakene fra dette kan være oppgaver i forbindelse med beredskap, HMS (helse, miljø og sikkerhet), internkontroll og forebyggende arbeid. Kommunens overordnede arbeid med forbedring og fornyelse, innenfor rammen av VIFOSS-programmet (VI Forandrer OSS), har i stor grad blitt lagt tilside når arbeidet ikke direkte har ført til økonomiske forbedringer. Blant annet har vi i 2007 ikke jobbet med Balansert Målstyring/resultatledelse (BMS) og prosessbasert tilnærming på den måten som var planlagt. Stillingen som service- og utviklingssjef har ikke vært besatt etter juli 2007, og personalressursene ved servicetorget/sentralbordet består nå bare av en full stilling, samt tilgang til begrenset kapasitet fra to andre stillinger på til sammen 120 % av full stilling. Situasjonen er svært krevende for mange ansatte. Dette endrede fokus som vi måtte iverksette i løpet av 2007 har ført til at denne årsmeldingen også er innrettet på en annen måte enn tenkt. Vi har for eksempel tatt ut det målekartet som er brukt i budsjetter/økonomiplaner og rapporter de siste årene, og vi har ikke maktet å gjennomføre alle de aktivitetene som er bestemt i kommunens årshjul. Vi har heller ikke klart å holde planlagt tempo i arbeidet med rulleringen av kommuneplanen og flere andre plan- og utredningsoppdrag. Flere deler av det forbedrings- og Side 2

4 utviklingsarbeidet som har vært drevet gjennom flere år, er stanset eller redusert på en slik måte at det skal være enkelt å sette i gang igjen når vi har ressurser til det. For eksempel er malene for seksjonenes og virksomhetens rapportering i denne årsmeldingen fortsatt satt opp med basis i konseptet for BMS/resultatledelse. Regnskapsresultater: Hvaler kommunes driftsregnskapet ble gjort opp i med et resultat på kr. 0,- etter pliktige strykninger og investeringsregnskapet ble gjort opp med et udekket beløp på kr ,-. Kommunens reelle driftsresultat er et underskudd på ca 3,1 mill kr, men pliktige strykninger gjorde altså at resultatet ble null. Overføring mellom drifts- og investeringsregnskapet på 2,3 mill kr og avsetning til disposisjonsfond på 0,8 mill kr er de forholdene som ble strøket. Årets resultat ble en del bedre enn hva som ble indikert i tertialrapporten pr Der ble det antydet et merforbruk på driftsregnskapet på mellom 4,5 5,5 mill kr. Salg av pengemarkedsfond i november og desember, positive premieavvik på pensjonsordning og merinntekt på rammetilskudd i slutten av året er forhold som bedret resultatet i forhold til hva som ble indikert i siste tertialrapport. Hovedårsakene til resultatet i driftsregnskapet skyldes i hovedsak følgende forhold: Mindreinntekt på skatt med 4,4 mill kr. Merinntekt på rammetilskudd på 3,4 mill. kr. Positive premieavvik på pensjonsordningen. Merinntekt på renteinntekter med ca 2,6 mill. kr. Merinntekt på momskompensasjonsordningen på 2,1 mill. kr. Merforbruk hos seksjonene med ca 5 mill kr. Kommunens investeringsregnskap ble gjort opp med et udekket beløp på 7,8 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak inndekning av tidligere års bruk av likviditetsreserven med 4,6 mill kr, merforbruk på omsorgsboliger med 0,8 mill kr, merforbruk trafikkhavn Skjærhalden med 0,7 mill kr og strykning fra driftsregnskapet med 2,3 mill kr. Det vises til mer utfyllende forklaringer i presentasjon av regnskapets i kap. 1.2, samt til forklaringer innenfor hver virksomhet. Høydepunkter og utfordringer: Rådmannen vil spesielt trekke fram følgende forhold som vi er særlig fornøyd med å ha fått til i 2007: Disse punktene er bare et lite utdrag av det som ellers fremgår i kap. 3. Høydepunkter: Økt antall plasser og standard i samtlige tre barnehager Bedre og flere kulturtilbud i regi av frivillig og offentlig sektor, herunder kunstgressbane ved Hvaler ungdomsskole, kulturskolen og fritidsklubben i Hvalerhallen Færre mottakere av sosialhjelp, samt at brukerne opplever kortere saksbehandlingstid. Kompetanseheving og mer bruk av fagprogrammer innen omsorgssektoren. Hovedutfordringer: Tilrettelegge en økonomi som først kan sikre en sunn økonomi, anslått i AGENDA-rapporten til et forbedringsbehov tilsvarende 10 mill kroner med årsvirkning, sammenlignet med regnskap Deretter forbedre økonomien med ytterligere mill kroner for å få finansiert utbygging og drift av tilstrekkelig antall nye sykehjemsplasser Planlegging, gjennomføring og ledelse av kommunens oppgaver i henhold til opplæringsloven (grunnskolene) innenfor radikalt lavere økonomiske rammer enn tidligere Kapasitet og kompetanse til å drive planlegging, omstilling og forbedring Kapasitet og kompetanse til å utføre lovpålagte administrative oppgaver i tilknytning til beredskap, HMS (helse, miljø og sikkerhet), internkontroll, forebyggende arbeid og individuelle planer (rettighetslovgivningen) Side 3

5 Reduksjoner i sykefraværet Side 4

6 1.2. PRESENTASJON AV REGNSKAPET De kommunale forskrifter baserer seg på anordningsprinsippet. Dette tilsier at regnskap skal belastes og godskrives med utgifter og inntekter det året disse oppstår, slik at de regnskapstall som fremkommer for 2007 vedrører dette år. For detaljer vises det til avlagte regnskap med tilhørende noteopplysninger. Regnskapet behandles parallelt med årsmeldingen. Det kommunale regnskapet er 3 delt med: Driftsregnskap I driftsregnskapet føres kommunens driftsutgifter og driftsinntekter, herunder renter som en har gjennom året. Investeringsregnskap I investeringsregnskapet føres alle utgifter og inntekter som vedrører nybygg og faste investeringer, beløp over ca. kr ,-. Balanseregnskap I balanseregnskapet skal status for kommunens eiendeler, gjeld og bokført egenkapital fremkomme. Driftsregnskapet Tabell 1 Hovedoversikt driftsregnskapet Regnskap 2007 Budsjett 2007 Regnskap 2006 Driftsinntekter regulert Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse 1) Rammetilskudd 2) Andre statlige overføringer Andre overføringer 3) Skatt på inntekt og formue 4) Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter 1) Sosiale utgifter 5) Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 6) Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer 7) Avskrivninger Fordelte utgifter 8) Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 9) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Side 5

7 Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet 10) Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ) De store avvikene på Overføringer med krav til motytelse og Lønnsutgifter må ses i sammenheng da noe av dette går mot hverandre. Dette henger sammen med at kommunen får dekket store deler av lønnsutgifter for ansatte ved langtidsfravær og fødselspermisjoner. I disse tallene er også lønnsmidler hvor Hvaler har fått dekket disse med tilskudd/refusjoner fra eksterne hold. For øvrig skyldes avviket mer momskompensasjon enn man hadde budsjettert med, fordelt med 2,2 mill fra drifts- og 2,1 mill fra investeringsregnskapet. 2) Rammetilskudd ble ca 3 mill høyere enn antatt hovedsakelig som ekstra inntektsutjevning grunnet svake skatteinntekter. 3) Avviket på andre overføringer skyldes to utbetalinger på til sammen ca 2,6 mill kr. i tippemidler fra fylkeskommunen som igjen er delt ut til lag og foreninger. 4) Skatteinntektene sviktet med om lag 4,4 mill kr, hovedsakelig grunnet liten marginavsetning og at endringene i fordelingstallene ble større enn antatt. For regnskapsåret 2008 er marginavsetningen øket. 5) Positive premieavvik pensjon føres som fratrekk på pensjonsutgiftene og arbeidsgiveravgiften som igjen medfører mindreforbruk på sosial utgifter. 6) Avviket på kjøp av varer og tjenester gjelder hovedsakelig fordeling av renholds- og vaktmestertjenesten og må ses i sammenheng med avviket på fordelte utgifter. 7) Avviket innen overføringer skyldes bl.a momskompensasjonsordning og at man ikke har budsjettert med momsandel av hvert innkjøp som er foretatt i kommunen, i tillegg gjelder det overføring av tippemidler som nevnt i pkt 3 over og en del frafalte fordringer som måtte tapsføres. 8) Fordelte utgifter må ses i sammenheng med pkt 6 over. 9) Renteinntektene viste en merinntekt på 2,6 mill grunnet nedjustering av andel i pengemarkedsfond i november og desember. 10) Overføring til investeringsregnskapet måtte strykes fordi regnskapet lå an til å vise et underskudd. Tabell 1 viser at kommunens driftsregnskap i 2007 er gjort opp med et resultat på kr 0,-, mot et overskudd på 6,2 mill kr i Driftsregnskapet for 2007 viste i regnskapsavslutningen et underskudd på ca 3,1 mill kr, slik at pliktige strykninger måtte vurderes. Dette medførte at overføring mellom drifts- og investeringsregnskapet på 2,3 mill kr og avsetning til disposisjonsfond på 0,8 mill. kr, måtte strykes slik at endelig driftsresultat ble 0. Som nevnt innledningsvis er en del bedre enn hva som ble indikert i siste tertialrapport. Side 6

8 Tabell 2 Kommunens totale driftsinntekter, netto driftsresultat i perioden i kroner og netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Sum driftsinntekter Netto driftsresultat % - andel -4,7-5,5 5,0 6,0 8,5-2,1 (Tall i hele tusen) Av tabell 1 og 2 fremgår det at netto driftsresultat er på -4,2 mill. kr. i Netto driftsresultat er den del av driftsinntektene som blir igjen når alle driftsutgifter og renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat er overskudd, evt. underskuddet, som er knyttet til driften av kommunen, og er dermed et uttrykk for handlefriheten i økonomien. For Hvaler ble denne handlefriheten styrket i 2004, 2005 og 2006 da man lyktes å avsette midler fra driften i kommunen. Denne handlefriheten ble altså svekket betraktelig i Kommunen betalingsevne er redusert den siste tiden og nøkkeltall for likviditeten er svakere enn anbefalte normer. Dette er en trend man må søke å snu så snart som mulig. Fylkesmannen har angitt at netto driftsresultat bør utgjøre ca. 3 % av sum driftsinntekter for å kunne opprettholde en sunn driftsøkonomi og for å ha økonomiske reserver i tilfelle sviktende inntekter, og eller uforutsette utgifter. Dette tilsvarer at Hvaler kommune burde ha hatt et netto driftsresultat på kr 6,2 mill for å nå dette målet. Hvaler kommune har dermed et behov for å bedre kommuneøkonomien sin med i overkant av 10 mill kroner, noe som også Agenda-rapporten konkluderte med. I tillegg har kommunen et behov for å forbedre kommuneøkonomien sin i forhold til å kunne investere og drive nye sykehjemsplasser i inneværende økonomiplanperiode. Sist vedtatte økonomiplan indikerte at driftsutgiftene til disse nye plassene vil beløpe seg til netto 8 10 mill kr årlig, og i tillegg må det investeres om lag 18 mill kr for å få etablert plassene med derav følgende nye kapitalkostnader. Investeringsregnskapet Tabell 3 Hovedoversikt investeringsregnskap Regnskap 2007 Budsjett 20071) Regnskap 2006 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum ekstern finansiering Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Side 7

9 Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve 2) Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån 1) Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet 3) Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve 4) Sum Finansiering Udekket/Udisponert 2) ) Alle budsjett-justeringer er ikke kommet med i hovedoversikt for investeringsregnskapet slik at flere poster viser avvik mellom regnskap og budsjett. 2) Avsetning til likviditetsreserve gjelder bruk av reserven i 2005 regnskapet som burde vært dekket opp i fjorårets regnskap. 3) Regnskapsforskriftenes strykningsbestemmelser sier at overføring mellom drift- og investeringsregnskapet skal vurderes først hvis driftsregnskapet viser underskudd, for 2007 ble overføringen på 2,35 mill kr, strøket. 4) Bruk av likviditetsreserve gjelder midlertidig kjøp av aksjer i Borgbuss til salg av aksjer i Fredrikstad distriktets rutebiler er solgt. Som tabellen viser ble det totalt investert for nesten 49,7 mill kr i Hovedtyngden av investeringene gjaldt bl.a. utbygging av barnehage på Asmaløy og Hauge, gang- og sykkelsti, VA-anlegg og inndekning av tidligere års merforbruk og bruk av likviditetsreserve. Udekket beløp i investeringsregnskapet på kr ,- kan hovedsakelig fordeles på prosjektene med; Inndekning av tidligere års bruk av likviditetsreserve med 4,6 mil kr. Strykning av overføring fra driftsregnskapet med 2,3 mill kr. Omsorgsboliger Skovli med ca 0,8 mill kr. Trafikkhavn Skjærhalden med 0,7 mill kr. Balanseregnskapet Tabell 4 Balanseregnskap pr EIENDELER Omløpsmidler Kasse/ bank /post Kortsiktige fordringer Premieavvik Sum omløpsmidler Anleggsmidler Aksjer og andeler Side 8

10 Pensjonsmidler Langsiktige utlån Utstyr og maskiner Fast eiendom og anlegg Sum anleggsmidler SUM EIENDELER GJELD / EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld Premieavvik Pensjonsforpliktelse Langsiktig gjeld Sum gjeld Egenkapital Fond Akkumulert mer/mindreforbruk drift Akkumulert mer/mindreforbruk investering Annen egenkapital Sum egenkapital SUM GJELD / EGENKAPITAL (Tall i hele tusen) Side 9

11 1.3. UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling i Hvaler kommune 16 av 18 kommuner i Østfold har vekst i folketallet fra 2000 til Hvaler og Spydeberg har sterkest befolkningsvekst i denne perioden, med årlige vekstrater over 1,5 prosent (Statistikkhefte punkt 2). Det som er karateristisk for Hvaler og Østfold, er den lave andelen av unge voksne, det vil si personer fra 20 til 35 år. I denne aldersgruppen er andelen i Østfold opp til 15 prosent lavere enn på landsbasis. Ettersom det er denne aldersgruppen som har små barn, blir det også en relativt liten andel barn opp til 10 år. Vi kan også se at underskuddet på unge voksne er langt større i 2007 enn i Det er dermed et voksende underskudd på unge voksne. I perioden fra 1990 til 2008 har antallet i gruppen 0-12 år sunket med 25 barn til tross for økt befolkningsvekst på 748 personer i samme periode ( se statistikkhefte punkt 2.1). I aldersgruppa 44 til 60 år, har Hvaler en høyere andel innbyggere enn landsgjennomsnittet. Oslo har i samme periode hatt en økning i andelen unge mellom 20 og 35 år. Det er sannsynlig at det er en større andel av de unge voksne fra Hvaler og Østfold som flytter til Oslo enn før, og at disse blir i Oslo i en lengre periode før de eventuelt flytter tilbake. Antatt framtidig befolkningsutvikling Statistikkheftet punkt 2.7 inneholder en tabell som viser framskrivinger av befolkningen til Befolkningen er delt inn i aldersgrupper. I 2020 er det beregnet at Hvaler kommune har en befolkningsøkning på innbyggere. Aldersgruppene 0-5 år og 6-15 vil bare gi en beskjeden økning og nærmest være stabil i hele perioden. Veksten i yrkesaktiv aldersgruppe vil også nærmest være stabil med en økning på ca 200. Det er særlig gruppen fra år som vil øke. Eldregruppen vil fordobles i løpet av perioden , og eldrebølgen vokser betydelig fra ca Eldregruppen år er stabile i perioden frem til Veksten i gruppen frem til 2020 vil medføre en betydelig vekst i gruppen år etter (Se statistikkhefte punkt 2.7) Arbeidsplassutvikling i kommunene Kommunene i Østfold har hatt en årlig vekst i antall arbeidsplasser de fem siste årene. Spydeberg hadde den sterkeste veksten i antall arbeidsplasser i 2006, med en vekst på hele 11,5 prosent. Også kommuner som Rømskog, Trøgstad, Råde og Hvaler har hatt en relativt stor vekst i antall arbeidsplasser på over fem prosent i 2006 (Statisikkhefte punkt 3.3) Økt pendling mellom kommunene Vi kan også se at alle kommunene i Østfold har økt arbeidsmarkedsintegrasjon fra 2000 til Dette viser at befolkningens tendens til å pendle mellom kommuner er økende. En typisk pendlerkommune, som Hvaler har en økt vekst i befolkningen, noe som kan tyde på at sammenhengen mellom arbeidsplasser og bosetting har fått en redusert betydning. Tallene indikerer at kommuners attraktivitet er viktigere enn tilgangen på arbeidsplasser. Underskudd på arbeidsplasser er dermed ikke nødvendigvis et problem, dersom det er arbeidsmuligheter i nabokommunene. (se statistikkhefte punkt 3.3). Blant kommunene i Østfold er det bare en kommune med overskudd på arbeidsplasser. Det er Moss, som har 5,7 prosent flere arbeidsplasser enn sysselsatte. Fredrikstad har redusert underskuddet på arbeidsplasser de siste årene, og er svær nær overskudd i Mange andre kommuner har også stor netto utpendling, med over 30 prosent. Hvaler kommune hadde i 2000 en netto utpendling på 50,3% i 2006 var tallet 44,8 %. Nedgangen i antallet som pendler kan ha sammenheng med veksten i arbeidsplasser i kommunen (Se statistikkhefte punkt 3.3). Undervisning skole og oppvekst I statistikkheftet er det laget en tabell på grunnlag av data fra SSB som viser at Hvalerskolen bruker relativt mye per elev på skoleskyss sammenlignet med andre kommuner. Hvalerskolen skiller seg også ut med et høyere antall timer med spesialundervisning (Statistikkhefte punkt 4.1) Barnehagedekningen i Hvaler har fra økt som resultat av barnehageutbyggingene i kommunen i 2005/2006. For barn i aldersgruppen 1-2 år er dekningsgraden 60,5 % og i aldergruppen 3-5 år er dekningsgraden 90,7 %. Sammenlignet med andre kommuner er dekningsgraden tilnærmet lik (Se statistikk punkt 4.6). Helse og sosiale forhold, omsorg Statistikk fra SSB viser at Hvaler kommune har relativt lave driftsutgifter innen pleie og omsorg i forhold til andre kommuner. Framskrivninger som indikerer dekningsgraden innen pleie og omsorg viser at det er behov for å øke antall plasser med heldags pleie og omsorgstjenester (Statistikkhefte punkt 5.1 og 5.2). Side 10

12 2. STYRINGSVERKTØYET 2.1. ÅRSHJULET FOR PLANLEGGING OG RAPPORTERING Forklaring: Aktiviteter innenfor sirkelen er politisk behandling. Aktiviteter utenfor sirkelen er administrativ behandling Januar KOSTRA - rapportering frister 15/1 og 15/2 Gjennomf ø ring av medarbeiderunders ø kelser og brukerunders ø kelser annethvert å r. Ø k.plan/ å rsbudsjett Utvalgene og FS fastsetter m å l og rammer for virksomhetene og staben. Ø k.plan/ å rsbudsjett KS fastsetter m å l og rammer for seksjonene og staben Regnskap avlegges Innen 15. februar Å rsmelding, r å dmannens forslag avlegges innen 31. mars Ø k.plan / å rsbudsjett R å dmannens endelige forslag Oktober Ø k.plan / å rsbudsjett Seksjonenes endelige forslag 2. tertialrapport pr HMS tiltak og godkjenning i AMU Medarbeidersamtaler - og forhandlinger ansatte Ø k.plan/ å rsbudsjett Innstilling fra FS, behandling i utvalgene, AMU og Eldrer å det 2. tertialrapport pr med evt.korrektive tiltak (budsjettjustering) Å rshjul for planlegging og rapportering i Hvaler kommune Ø k.plan/ å rsbudsjett Kommunestyrets budsjettrundskriv 1. tertialrapport pr med evt.korrektive tiltak (budsjettjustering) Å rsmelding og regnskap foreg å ende å r Dialogm ø ter Seksjonene/virksomhetene gjennomf ø rer April 1. tertialrapport pr. 30. april HMS vernerunder og arbeidsmilj ø samtaler Ø k.plan/ å rsbudsjett R å dmannens utkast til budsjettrundskriv dr ø ftes i administrativ ledergruppe (ALG) Ledersamtaler og forhandlinger / avtaler med ledere Ø k.plan / å rsbudsjett Seksjoner, stab og virksomheter starter sitt plan - og budsjettarbeid Juli Kommunestyret gjorde i møte , sak 52/05, vedtak om et nytt årshjul for Hvaler kommune. Dette årshjulet gir en oversikt over det årlige sykliske arbeidet med rapportering, planlegging og budsjettering. Årshjulet representerer på denne måten en viktig beskrivelse av kommunens styringssystem. Alle de repeterende aktiviteter og prosesser som er knyttet til årlig planlegging og rapportering, bruker- og medarbeiderundersøkelser, dialogmøter, medarbeidersamtaler og - forhandlinger er nå beskrevet i et årshjul. Behovet for øket bevissthet om hvordan vi styrer en kommune er stort. Vi styrer ikke kommunen gjennom enkeltvedtak, men gjennom systematisk og konsistent arbeid med alle de aktivitetene som ligger i årshjulet. I tillegg til det som er nevnt i årshjulet er kommuneplanen, samfunnsdelen og arealdelen, det viktigste verktøyet for styring. Denne planen må også inneholde en visjon og noen verdier som kan virke normgivende for vår styring av Hvaler kommune. De aktiviteter som utføres av administrasjonen er beskrevet på utsiden av sirkelen, og de aktiviteter som er knyttet til politisk behandling er plassert inne i sirkelen. I innledningen i kapittel 1.1 er det gitt kommentarer til at vi med de økonomiske utfordringene som finnes ikke har kapasitet til å utføre alle deler av årshjulet med tilfredsstillende kvalitet og tempo. Side 11

13 3. MÅL OG RESULTATER 3.1. SENTRAL STAB: Nøkkeltall Antall årsverk (adm.) Antall ansatte Sentral stab er organisert som en enhet med tre faglige ledere; service og utviklingssjef, personalsjef og økonomisjef. De utgjør et lederteam som sammen har den daglige ledelsen av rådmannens stab. Service- og utviklingssjefen samordner arbeidet, og har direkte lederansvar for 10 medarbeidere. De enkelte områdene i serviceog utviklingsenheten er i hovedsak følgende: - Politisk sekretariat - Kommunearkivar- post/arkiv - Webredaksjon - Servicetorget - Interne ledelses- og støtteprosesser, samt overordnet utvikling og kvalitetssikring av kommunens tjenester. Stabens ansvarsområde er i hovedsak knyttet til å ha en støttende og veiledende funksjon overfor seksjoner og virksomheter og inn mot politisk virksomhet. Stilling som service- og utviklingssjef har stått ubesatt siden sommeren Fokusområdet brukere: Kommunens nettsted har vært i en stadig utvikling og det er til sammen i overkant av treff i løpet av året. Dette er en økning på over treff. Trenden har imidlertid endret seg fra at januar og februar måned hadde høyest antall treff i 2006, til mai og november i Vi ser også at sommermånedene juni august har økt betraktelig i forhold til fra Staben har (med unntak av servicetorget), få eksterne brukere som mottar en direkte personlig tjeneste. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse. Det er mange interne brukere i organisasjonen, herunder det politiske miljøet. Stabens rolle er å være støttende for virksomhetene eksempelvis når de gjennomfører sine brukerundersøkelser. Det er ikke gjennomført dialogmøter med utvalgte bruker-representanter, dette har heller ikke vært planlagt. Man har spurt en tilfeldig valgt bruker av stabens tjenester om: På en skala fra 1 til 6 hvor 6 er høyest, i hvilken grad er du fornøyd med den hjelp og støtte du får fra Sentral stab når du henvender deg dit for å få hjelp? (personal, økonomi, web., politisk sekr. og servicetorget) Styrer av Hauge barnehage, Mona Abrahamsen hadde følgende tilbakemelding: Servicetorget er jeg svært fornøyd med 5,5. Personal og økonomi er jeg nesten meget fornøyd med 4,5.Web og politisk sekretær har jeg ikke hatt så mye å gjøre med. Samlet på Sentral er jeg meget godt fornøyd 5. Fokusområdet medarbeidere: Sykefravær i % Korttids: 1,3 0,7 Langtids: 6,2 7,0 Totalt: 7,5 7,6 Sykefraværet omfatter også kommunens 5 lærlinger. I hovedsak var sykefraværet langtidssykemeldinger. 90% av medarbeiderne i Sentral stab har hatt medarbeidersamtaler i løpet av De aller fleste tiltak etter medarbeiderundersøkelsen er gjennomført. De ansatte har vært aktive til å gå inn i nye arbeidsoppgaver, og sørger i stor grad for Side 12

14 overlapping av arbeidet for å redusere sårbarheten i staben. Opplæringsplanen for service- og utvikling er revidert underveis, og de aller fleste tiltak er gjennomført. gjør vi forbedringer av hjemmesiden ut fra de tekniske muligheter vi har med bruk av dagens web-verktøy. Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avv % Sum utgifter ,4 Sum inntekter ,2 Netto ramme ,3 Alle tall i hele tusen Det var et mindreforbruk på økonomi på kr Dette skyldes i hovedsak at leder for service- og utvikling gikk over i ny stilling i sommer og man har ikke videreført andre i samme stilling. Videre er det merinntekt på momskompensasjon og sykepenger. Hvaler kommune har hatt en liten økning i nøkkeltallet på brutto administrasjonskostnader fra kr i 2006 til kr pr innbygger i 2007, dette er fortsatt mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 1 og i Østfolds kommuner (hhv. kr og 2.321) Det vises til kapittel 8 i statistikkheftet. Høydepunkter 2007: Prøveprosjektet med weboverføring av politiske møter er gjort til en fast aktivitet på hvert kommunestyremøte. Det er inngått et samarbeid med Medier og kommunikasjonslinjen ved Glemmen videregående skole. Opptakene blir publisert på kommunens nettside dagen etter møtet. Hovedutfordringer: Sentral stab fikk redusert sin bemanning med et årsverk fra sommeren 2007, i tillegg vil 1,8 årsverk gå av med alderspensjon i løpet av første kvartal Med de økonomiske rammene man har til rådighet vil man ikke ha mulighet til å bemanne mer enn 1 av disse 2,8 årsverkene. Konsekvensen av dette vil bl.a. bli at en del oppgaver vil måtte bli utført av seksjonene istedenfor servicetorget. En døgnåpen kommune er tilgjengelig først når vi får utviklet nye hjemmesider (e-portal) som gir innbyggere, næringsliv og besøkende større muligheter for selvbetjening. Inntil en slik portal blir etablert i samarbeid med Fredrikstad kommune, Side 13

15 3.2. SEKSJON FOR OPPLÆRING OG KULTUR Seksjonen ivaretar oppgaver som ligger til skoleeierfunksjonen og kommunen som barnehagemyndighet, samt ansvaret for helhetlig kulturutvikling. Seksjonen består av følgende virksomheter og avdelinger, med respektive ledere: SEKSJON OPPLÆRING OG KULTUR Seksjonssjef Astri Tanderø Engblad Asmaløy barnehage, Anne-Lise G. Andersen Brekke barnehage, Grethe Abrahamsen/Lisbeth Bustgaard Hauge barnehage, Mona Abrahamsen Hvaler ungdomsskole, Svein Syversen Floren skole, Tom-Hermann Lie Åttekanten skole, Rita Wiborg Kultur, Torkel Varfjell Bibliotek, Karen Johansen Kulturskolen, Knut Egil Knutsen Fritid og idrett, Thomas Olsen Seksjon for opplæring og kultur fikk ny seksjonssjef i 2007 og Floren skole fikk ny virksomhetsleder. Hovedutfordringer /målsettinger med driftsmessige konsekvenser i 2007: Gjennomføring av første hele driftsår etter skolestrukturendring Skolene har nå gjennomført første hele driftsår som 2 barneskoler og 1 ungdomsskole. Det har vært en utfordrende prosess å finne sin nye form gjennom å utvikle nye læringsmiljøer for elevene som ivaretar differensiert undervisning og undervisning for elever med spesielle behov. Arbeid med Kunnskapsløftet Fokus på kompetansemål og evaluering i sammenheng med tilpasning av læreplaner er kommet godt i gang. Bruk av Fronter i dette arbeidet er gjennomført på ungdomsskolen. Elever med individuelle rettigheter ( 5-1) skaper ekstrautgifter for skolene. Dette gjør bl.a. at skolene sliter med å overholde budsjettene sine. En del av våre elever er gjesteelever fra andre kommuner og skolenes økonomi har vært vanskelig å planlegge når inntekter føres sentralt og utgifter føres lokalt. Barnehageutbygging Brekke, Hauge og Asmaløy barnehage er gjennomført og vi har økt kapasiteten til alle tre barnehagene. Vi nådde målet med full barnehagedekning i 2007 i forhold til Regjeringens definisjon. Det vil si at alle som søkte barnehageplass innen fristen for hovedopptaket våren 2007, skulle få tilbud om plass i løpet av året. Dette betyr ikke at alle som har behov for plass gjennom året har fått plass. Kultur Det blomstrer i kulturlivet på Hvaler. Det har blitt etablert samarbeidsavtaler med organisasjoner innenfor og utenfor kommunen. Kunstgressbanen på Asmaløy er blitt ferdigstilt, kulturskoletilbudet er økt og det er flere ungdom som benytter seg av fritidstilbudet enn tidligere. Side 13

16 Se for øvrig kommentarer fra den enkelte virksomhet. Høydepunkter og utfordringer for seksjonen: Grunnskolen i Hvaler er på veg til å finne sin form etter strukturendring og innføring av Kunnskapsløftet. AGENDA rapporten I den økonomiske analyse for Hvaler ble det konkludert med at kommunens økonomi burde strammes inn og dette påvirker budsjettene for skole spesielt. Rapporten konkluderer med at Hvaler har de klart høyeste kostnadene til undervisning pr. elev i forhold til sammenlikningskommunene. Dette utgjør hovedårsaken til at Hvaler har et høyere kostnadsnivå innenfor grunnskolesektoren samlet enn de øvrige kommunene. Gjennomgangen har vist at den høye kostnaden nesten utelukkende skyldes høyere voksentetthet. Hovedårsaken til det høye kostnadsnivået er todelt: Større omfang av spesialundervisning og noe høyere kostnadsnivå til vanlig undervising gjør at Hvaler bruker mer enn gjennomsnittet av sammenlikningskommunene. Å etablere og gjennomføre en organisatorisk og økonomisk modell som oppfyller kravene til innsparinger i skolesektoren er en utfordring for Hvalerskolen. Samtidig vil Hvalerskolen ha ekstra fokus på leseopplæring og utvikling av digital kompetanse sett i forhold til fagplaner og kompetansemål i Kunnskapsløftet. Vår utfordring er å skape systemer som er felles for Hvalerskolen fra 1-10 trinn.. Fortsatt kompetanseheving i barnehage og skole i forhold til rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet for grunnskolen skal implementeres i revidert kompetanseplan. Økt samarbeid på tvers av barnehage, skole og kultur er et felles satsningsområde for seksjonen. Barnehagenes utbygging og deres kreativitet for å tilnærme seg full barnehagedekning har vært et høydepunkt. Status for barnehagene var ved utgangen av Asmaløy barnehage 4 avdelinger 72 plasser 55 barn 48 barn Brekke barnehage 3 avdelinger 58 plasser 45 barn 33 barn Hauge barnehage 3 avdelinger 76 plasser 61 barn 50 barn Hvalers barnehager har fylt opp alle tilgjengelige plasser i På småbarnsavdelinger (0-3 år) skal det beregnes 2 plasser pr barn. Utfordringen blir å skaffe full barnehagedekning i årene fremover. Det er påbegynt samarbeid med private aktører for sammen å kunne løse denne utfordringen. Tilbud for barn med individuelle rettigheter ( 5-7) i barnehagen er en utfordring. Side 14

17 3.2.1 Virksomhet: Asmaløy barnehage Virksomhetsleder: Anne-Lise Gamst Andersen Nøkkeltall Årsverk Ansatte Antall barn Fokusområdet brukere: Etter brukerundersøkelsen 2006 fikk vi aller best skåring på tilgjenglighet. Foreldrene var minst fornøyd med det fysiske miljøet i barnehagen og informasjon. Etter en behovsundersøkelse i foreldregruppa er åpningstiden utvidet. Ny åpningstid er fra kl hver dag. I løpet av 2007 fikk barnehagen et nytt tilbygg med base for naturavdelingen og en ny småbarnsavdeling. I dag fremstår barnehagen som funksjonell og moderne. Samtidig er ute lekeplassen utbedret med grøntanlegg, trær og nye lekeapparater. Resultatet har blitt en flott ute lekeplass for barna. Et tiltak med en kontaktbok hjem/barnehage/hjem ble avsluttet da det ble for tidskrevende. Tiltak iverksatt, evaluert og forbedret : - Informasjon / dokumentasjon gjennom fotografering og tekst. - Aktiv bruk av oppslagstavle på hver avdeling. - Foreldresamtaler to pr. år. - Ellers samtaler etter behov. I februar 2007 holdt Kari Pape en kursdag for de ansatte i barnehagesektoren i tilegg en kurskveld i forkant for de pedagogiske lederne. Tema: Fagområdene i den nye Rammeplanen. Prosessorientert jobbing medvirkning og voksenrollen. Personalgruppen har høsten 2007 deltatt på et 40 timers kurs i sosial pedagogikk i regi av den enkeltes fagforening og AOF. Personalet har fått ny kunnskap som har vært verdifull å ta med seg ut i praksisfeltet. I løpet av 2007 har en assistent avlagt fagprøve som barne og ungdomsarbeider. En fagarbeider har startet på deltids førskoleutdanning i Halden. Sykefravær i % Korttids: 2,0 1,9 Langtids: 3,4 7,8 Totalt: 5,4 9,7 Korttidsfraværet er noe mindre enn i 2006 mens langtidsfraværet har steget med 4,4% Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik % Sum utgifter ,9 Sum inntekter ,0 Netto ramme ,3 Alle tall i hele tusen Høydepunkter 2007: Byggeperioden fra mars til oktober ga oss utfordringen å drive barnehage på en byggeplass. Ros til personalet som sto på under vanskelige arbeidsforhold uten å klage. Samkjøring av de fire avdelingene har gått bra. Det jobbes bra på tvers av avdelinger. Åpning av ny barnehage 6.desember med foreldremiddag ble et vellykket arrangement. Utfordringer: Få ned langtid sykefraværet Full barnehagedekning. Fokusområdet medarbeidere: Den administrative delen av bygget er utvidet/oppgradert. Vi har fått et nytt koselig personalrom. Personalet har fått eget kontor med alle tekniske hjelpemidler. Vi har også fått et nytt møterom. Side 15

18 3.2.2 Virksomhet: Brekke barnehage Konstituert Virksomhetsleder: Grete Lemme Abrahamsen Nøkkeltall Årsverk Ansatte Antall barn Fokusområdet brukere: Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i slutten av 2006, som vi jobbet med i begynnelsen av Vi gjorde da noen tiltak i forhold til funn: Vi scoret veldig bra på dette området respektfull behandling på brukerundersøkelsen. Vi diskuterte en del rundt hva vi må tenke på i det videre arbeidet for å opprettholde denne kvaliteten. Vi kom frem til at det er viktig å legge vekt på gode rutiner for hvordan vi tar i mot barn og foreldre. I tillegg skal vi bruke tid til å diskutere oss frem til hvordan vi behandler hverandre med respekt. Vi har diskutert hvordan vi kan bli enda bedre på å gi informasjon om hvert enkelt barn til foreldrene. Vi har satt ned følgende tiltak: - At vi forteller om hvordan dagen har vært når barna blir hentet, - At vi skriver ned hva vi har gjort i løpet av dagen og henger på infotavle, - Faste foreldresamtaler, - At vi oppfordrer til samtale med foreldrene ved behov - Dokumentasjon med bilder og tekst - Kartlegging av barns språk og sosiale utvikling Fokusområdet medarbeidere: Ut fra Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i 2005, har vi gjort ytterligere noen tiltak i forhold til funn. Barnehagen har opprettet enda en arbeidsplass som er koblet til nettet, i tillegg til at vi har laget et arbeidsrom for personalet. Alle de faste ansatte har plattformkurs, (med unntak av en som skal ta kurset i disse dager.) Vi har også jobbet en del for å utbedre intern kommunikasjon og informasjon mellom avdelingene. Vi leide inn foredragsholder Kari Pape, og holdt 1 kursdag for alle ansatte i Hvaler kommunes barnehager, i tillegg til at vi hadde en kveld med de pedagogiske lederne i forkant. Omtrent hele personalgruppen har høsten 2007 deltatt på et 40 timers kurs i sosial pedagogikk, i regi av fagforbundet lokalt og AOF. Dette har vært på personalets eget initiativ. Personalet har uttrykt at de har hatt stort utbytte av dette. I tillegg har vi begynt å skrive ned praksisfortellinger som en metode i arbeidet med faglig og personlig utvikling. Disse fortellingene blir brukt som et ledd i forhold til refleksjon rundt egen praksis, og som et grunnlag for veiledning til personalet. Vi jobber også med å ha en løsningsfokusert tilnærming, og å gi hverandre positiv feedback. Sykefravær i % Korttids: 1,5 0,9 Langtids: 5,6 17,0 Totalt: 7,1 17,9 Det har ikke blitt gjennomført systematiske medarbeidersamtaler i Skal gjennomføres mars /april Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik % Sum utgifter ,5 Sum inntekter ,4 Netto ramme ,8 Alle tall i hele tusen Side 16

19 Høydepunkter 2007: På tross av stort sykefravær har personalet klart å holde motivasjonen oppe og funnet løsninger, og barna har fått et godt pedagogisk tilbud. At vi har klart å utvikle organisasjonen mht til kommunikasjon og internt samarbeid mellom avdelingene. Det har også vært nedlagt en del jobb med å opprette gode rutiner både på hver avdeling og felles i barnehagen. Det er en positiv stemning blant personalet. Hovedutfordringer: Det store sykefraværet er en utfordring, og vi må se på mulige tiltak for å få dette ned. Virksomhetsleder bruker mye tid og ressurser på dette området. Det er vanskelig å få den kontinuiteten og fremdriften vi ønsker med så stort fravær. Vi ønsker å jobbe enda bedre med implementering av rammeplanen. Det vil være viktig å hele tiden se på mulige løsninger i forhold til barnehagedekningen. Vi vil for eksempel fra høsten 2008 ha en utvidet småbarnsgruppe pga at det er mange småbarn som søker om barnehageplass. Side 17

20 3.2.3 Virksomhet: Hauge barnehage Virksomhetsleder: Mona Jenny Abrahamsen Fokusområdet medarbeidere: Medarbeiderundersøkelse ble gjennomført slutten av Områdene medarbeiderne ville jobbe videre med: Faglig og personlig utvikling Fysiske miljø Organisering av arbeidet Nøkkeltall Årsverk 11,60 16,80 Ansatte Antall barn Hauge barnehage har en økning i årsverk i 2007, begrunnelsen er et økt behov for spesialpedagogisk hjelp i.h.t opplæringsloven 5-7, og utvidelse av barnegruppene pr Fokusområdet brukere: Det var gjennomført en brukerundersøkelse slutten av 2006, som vi har jobbet med i forhold til funn/tiltak i Områdene Brukerne/Virksomheten ville jobbe videre med var: Informasjon Fysiske miljø Tiltakene som er gjennomført i 2007: Virksomhetslederne har satset på felles implementering av Rammeplan for barnehagene 1 dag, og en kurskveld for de pedagogiske lederne på tema voksenrollen i barnehagen februar 07. Virksomhetsleder har lagt tilrette for å gi alle ansatte temasamlinger rundt Rammeplan i Halden. Virksomhetsleder har lagt til rette for at alle ansatte gjennomførte et 40 timers kurs i sosialpedagogikk i samarbeid med Aftenskolen over 10 kvelder våren ansatt har gjennomført Pedagogikk 30 studiepoeng våren 07, og 1 ansatt har påbegynt Pedagogikk høsten 2007, og 1 ansatt har påbegynt førskolelærerutdanning på deltid over 4 år høsten 2007, og 1 ansatt har gjennomført teoridelen på Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Utbygging av Hauge barnehage har bedret det fysiske miljøet. Bedre plass, og gode betingelser for å gjøre den jobben man er ansatt til. Sykefravær i % Korttids: 1,2 1,7 Langtids: 5,7 1,4 Totalt: 6,9 3,1 Alle ansatte har hatt medarbeidersamtaler i løpet av Fokusområdet økonomi: Tiltakene som er gjennomført i 2007: Mer dokumentasjon rundt hvert enkelt barn, både muntlig og skriftlig. Bruk av bilder og tekst som et verktøy på dokumentasjon/evaluering av arbeidet.. Utbyggingen av Hauge barnehage som har gitt store forbedringer rundt det fysiske miljø for brukerne og medarbeiderne. Ønsker og innspill har man tatt høyde for ut ifra de rammene som var tildelt. Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik kr Av % Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,9 Netto ramme ,5 Alle tall i hele tusen Virksomheten Hauge barnehage bruker lite på den vanlige barnehage tilbudet (tjeneste 2050/2048) som man gir brukerne. Det som gjør at Side 18

21 nettorammen blir så høy er at vi har mange barn på spesialpedagogisk hjelp 5-7 (tjeneste 2053), med enkelt vedtak. Agenda rapporten sier at vi bruker mer enn andre kommuner på vårt barnehagetilbud, men det er fordi vi har så høy andel barn med spesial pedagogisk hjelp. Hovedutfordringer: Mulighetene til å beholde motiverte, løsningsfokuserte og kvalifiserte medarbeidere i virksomheten. Det er ingen avvik i investeringstiltaket ved Virksomhet Hauge barnehage, bygget er ferdigstilt, men utearbeidet gjenstår, ferdigstilles i løpet av 1.halvdel av Høydepunkter i 2007: Utbyggingen av Hauge barnehage, det å kunne tilby 10 nye barn og foresatte under 3 år plass Viljen til å se muligheter og løsninger under byggeperioden april-desember 2007 av brukere og medarbeidere i Hauge barnehage. Gjennomføringene sosialpedagogikk for alle medarbeiderne. Muligheten til å tilrettelegge for videreutdanning av medarbeiderne som er i virksomheten. Side 19

22 3.2.4 Virksomhet: Hvaler Ungdomsskole Virksomhetsleder: Svein Syversen Nøkkeltall Årsverk 22,05 25,00* Ansatte Antall barn Antall årsverk og ansatte for 2006 omfattet administrasjon, pedagogstillinger og assistenter, men ikke merkantil medarbeider (i 50% stilling). Den reelle økningen i årsverk er følgelig på + 2,45. Økningen i årsverk (fra og med ) skyldes overføring av særskilt ressurskrevende elever fra de to barneskolene, samt at elevtallet ved skolen økte med 16% (pga. særlig stort elevtall på nåværende 8. trinn). Fokusområdet brukere: I løpet av 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse blant elevene på ungdomsskole, med fokus på hovedkategoriene trivsel og læringsutbytte. Trivsel: A-1: Elevenes generell opplevelse av trivsel A-2: Fravær av mobbing og erting A-3: Om elevene opplever å ha et positivt forhold til lærere og assistenter A-4: I hvor stor grad elevene opplever å bli lyttet til A-5: Om elevene opplever måten elevgruppene er organisert på som positiv A-6: Hvor viktig ro i klasserommet er for trivselen Læringsutbytte: B-1: I hvor stor grad elevene opplever et godt læringsutbytte B-2: Hvor mye uro i klasserommet påvirker læringsutbyttet B-3: Hvor engasjerende lærerne er B-4: Om læringsutbyttet har økt etter nyorganiseringen av studietida B-5: Om læringsutbyttet vil øke om bråkete medelever bortvises fra studietid Innen hovedkategorien Trivsel ligger den høyeste scoren på fravær av mobbing og erting (A-2), og i kategorien Læringsutbytte er den høyeste scoren knyttet til tilbakemelding om økt læringsutbytte etter nyorganisering av studietida (B-4). Av resultatene fremgår det også at jentene i større grad enn guttene mener at ro i klasserommet er viktig for trivselen. (A-6) Jentene er også mer tilbøyelige enn guttene til å ville iverksette tiltak som bortvisning for å oppnå større læringsutbytte (B-5). Resultatene av undersøkelsen har vært førende for tiltak som er tatt inn i utviklingsarbeidet for Hvaler Ungdomsskole inneværende skoleår. Begge de to brukergruppene våre (foresatte og elever) bruker skolens digitale plattform - Fronter, men på forskjellig måte: Foresatte for tilgang til informasjon fra skolen, og elevene (som har tilgang både på skolens og fra private PC-er hjemmefra) i sitt ordinære skolearbeid. Foresatte har vært logget inn 712 ganger i løpet av 2007, mens elevene har besøkt den digitale læringsplattformen ganger. For hver elev representerer dette et gjennomsnitt på 3,7 pålogginger hver skoledag. Fokusområdet medarbeidere: Det har vært gjennomført medarbeidersamtale med 90% av medarbeiderne i Skalaen: 5- Svært stor grad 1- Svært liten grad Sykefravær i % Korttids: 0,6 0,5 Langtids: 2,9 5,6 Totalt: 3,5 6,1 Side 20

23 Økningen i sykefraværet er i det alt vesentlige knyttet til to langvarige sykemeldinger. Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik kr Av % Sum utgifter ,8 Sum inntekter ,2 Netto ramme ,4 Alle tall i hele tusen foresatte. Særlig viktig vil det være å sikre en slik sammenheng i spesialundervisningen. Arbeidet med å utvikle gode vurderingsrutiner i samsvar med ny forskrift må videreføres. Ved Hvaler Ungdomsskole har vi arbeidet systematisk med å utvikle den grunnleggende ferdigheten digital kompetanse. Kommende år bør det i tillegg legges særlig vekt på arbeidet med de andre grunnleggende ferdighetene, særlig lese- og skriveferdigheter. Budsjettoverskridelsen er i det alt vesentlige knyttet til økte lønnsutgifter. I tillegg har kostnadene ved utskifting av lærebøker etter Kunnskapsløftet overskredet det budsjetterte. Økningen i lønnsutgifter skjedde som et resultat av det i august 2007 ble overført ressurskrevende enkeltelever til ungdomsskolen fra de to barneskolene. I tillegg økte elevtallet med 16% fra skoleåret til Det ble ikke foretatt budsjettjusteringer mellom skolene etter at bemanningssituasjonen ble endret i august Kompetansen de trenger i henhold til ny Barnehagelov og revidert Rammeplan for barnehager. Høydepunkter 2007: I løpet av 2007 er det etablert og utviklet digitalt basert undervisning ved Hvaler Ungdomsskole. Elevene ved skolen har nå en digital kompetanse som vil gjøre det mulig å imøtekomme nasjonale myndigheters krav til etablering av digitale elevmapper, samt til avvikling av digitalt baserte nasjonale prøver og eksamen. Den fleksible organiseringen av tid, elevgrupper og lærestoff er etablert og videreutviklet. Arbeidet med kompetanseheving i personalet har pågått i samsvar med målsatt, intern skoleutviklingsplan gjennom hele året Elevbedriften Nordgården er etablert som et tilbud til elever med særskilte behov. Hovedutfordringer: En hovedoppgave inneværende og kommende år vil være å tilpasse driftsnivået ved skolen til de politisk gitte rammene. Det må legges særlig vekt på å utvikle økonomisk effektive driftsformer som ikke samtidig innebærer kvalitativ reduksjon i tilbudet til elever og Side 21

24 3.2.5 Virksomhet: Floren skole Virksomhetsleder: Tom-Herman Lie Sykefraværet er i stor grad relatert til langtids fravær som ikke nødvendigvis knyttes til arbeidsmiljøet. Det legges til rette for å minimalisere skadevirkninger som følge av en vanskelig bemannings- og vikarsituasjon. Det er ført medarbeidersamtaler i vårhalvåret, mens det høsten 2007 er gjennomført felles arbeidsmiljøsamtale (HMS) Nøkkeltall H Årsverk 21,6 20,7 Ansatte Antall elever Fokusområdet brukere: Grunnskolens brukere er definert som elever og foresatte. Lov og læreplan gir overordnede føringer for kvaliteten i opplæringstilbudet. Det er ikke utarbeidet egen serviceerklæring. Brukerrettet informasjon og dialog går i økende grad via Fronter, vår felles læringsplattform. Formell brukerdialog er sikret gjennom elevråd, foreldremøter, vurderingssamtaler, og FAU. Brukerundersøkelse er ikke gjennomført Fokusområdet medarbeidere: Medarbeidertilfredshet er ikke målt etter omlegging av skolestrukturen. Men det føres en omfattende og åpen medvirkning. Skolen har særlig i høsthalvåret vært under et stort press i forhold til nedbemanning. På toppen av fjorårets utfordringer for personalet har man fra skolestart måttet leve med et redusert tilfang av tilkallingsvikarer samt en vakant lærerstilling. Sykefravær i % Korttids: 1,0 1,4 Langtids: 12,1 10,1 Totalt: 13,1 11,5 Registrert sykefravær i 2007 er totalt 11,5 % (10,1 % legemeldt, 1,4 % egenmeldt). Fjorårets 13 % gjaldt to ulike organisasjoner, og gir ingen meningsfull sammenligning. Kompetanseutviklingstiltak er i hovedsak knyttet til ledelse og felles fagplanutvikling for b-trinnet. Dette er prioriterte områder i vedtatt strategi for kompetanseutvikling , Kompetanse for utvikling. Høsten 2007 har utviklingsarbeid i noen grad måttet vike for massive utfordringer med å holde opplæringen i gang innenfor lovens krav og forventninger. Det har helt naturlig rammet omfanget av etter- og videreutdanning. Floren skole er deltaker i Olweus-programmet mot mobbing og antisosial adferd. Dette er et av skolens hovedsatsningsområder. Vi har egen utdannet og godkjent Olweus-instruktør ved skolen. Det legges opp til å videreføre arbeidet inn i en sertifiseringsordning. Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik % Sum utgifter ,7 Sum inntekter ,6 Netto ramme ,9 Alle tall i hele tusen Negativt avvik i driftsregnskapet på kr relateres i hovedsak til lønnsutviklingen og nye ressurskrevende brukere. Dette kommer til syne i betydelig økt utgift til lønn som langt på vei oppveies av økt inntekt fra trygdemidler og brukerbetaling i SFO. Refusjon for enkeltelever fra andre kommuner utgjør mer enn underskuddet, men er ikke tilført den enkelte skoles regnskap Investeringene til utbygging og rehabilitering av Floren skole er forbrukt. Til nødvendige innkjøp og arbeid utover det opprinnelig prosjekterte, er det brukt av skolens øvrige midler, samt at noe er definert innenfor vedtatt vedlikehold. Side 22

25 Høydepunkter 2007: Floren skole gjorde det svært godt på de nasjonale prøvene for 5. trinn og medvirket til at Hvaler var nest best i Østfold. Planlegging og gjennomføring av 40 års markering med juleforestilling var et felles kjempeløft. Med stengt gymsal, dårlig økonomi og negativ mediefokus som bakteppe leverte barn og voksne stor innsats og høy kvalitet. Dyktige og engasjerte medarbeidere, både faste og vikarer, viser hver dag at skole er å bry seg om hvordan barn har det og hvordan de utvikler seg. Skogen er full av glade barn. Olweus-arbeidet er revitalisert og viser en profesjonell håndtering av de vanskelige sakene så vel som systematikken. Hovedfordringer: Det store arbeidspresset på personale og ledelse som ble beskrevet forrige år, har økt i Bemanningssituasjonen gjør at arbeidspress blir til slitasje (jf. Agenda). Utvikling av kvalitet, kultur og kompetanse skal foregå samtidig som alle medier gjør en stor innsats for bryte ned motivasjon og arbeidsglede (jf. PISA) Et læringsmiljø i henhold til nasjonale føringer (utfordring 2006) kan ikke skapes med kreative innsparingstiltak og ensidig fokus på økonomi (jf. Agenda) Skolenes lederressurs ble ikke tilpasset ny organisering og delegeringsreglementet som forutsatt i ny arbeidstidsavtale (2006). Implementering av Kunnskapsløftet lider under hverdagsutfordringene. Vi prioriterer økt tilpasning, skolen som lærende organisasjon og tidlig innsats (jf. PISA) Andelen krevende brukere øker. Barn med store egne behov representerer ved sin adferd samtidig en fare for andre elever og et arbeidsmiljøproblem for de voksne. Fordelingen av kjønn og kompetanse er meget skjev i Hvalerskolen. Side 23

26 3.2.6 Virksomhet: Åttekanten skole Virksomhetsleder: Rita Wiborg 1. Mitt inntrykk er at Åttekanten skole er en veldrevet skole. Det er fokus på elevenes trivsel og læring. Lærere og ledelse har stadig oppmerksomheten rettet mot hva som kan gjøres bedre. Jeg synes det er bra at man ser forbedringspotensiale også med ting man er fornøyd med. 2.Man kan jo stort bli bedre på det aller meste. Den største utfordringen for Åttekanten skole er etter min oppfatning utearealene. For elevene er nok ballbingen i sin opprinnelige form et stort savn. Jeg vet at det er planlagt forandringer i utearealene, men elever og foreldre synes nok denne prosessen tar litt for lang tid. Nøkkeltall Årsverk 18,8 17 Ansatte Elever I tallene for årsverk og ansatte er medregnet pedagogisk personal, assistenter og merkantil medarbeider. Fokusområdet brukere: Brukere er for skole definert som elever og foresatte. For skolens del vil brukerne i stor grad benytte skolenes læringsplattform Fronter som kanal for brukerrettet informasjon og dialog. Her har det vært 904 besøk i tidsrommet Skolen har grunn til å tro at brukerne er fornøyde med den informasjonen de får. Grunnlaget for en slik vurdering bygger på tilbakemeldinger fra FAU og enkelte foresatte. Skolen sikrer formell brukerdialog gjennom foreldremøter, vurderingssamtaler, FAU og elevråd samt formelle/uformelle samtaler med elever, foresatte og FAU-leder. Det er avholdt minst to foreldremøter og to urderingssamtaler per trinn. Det er avholdt 5 møter i FAU og to store skolearrangement for elevene med familier. Følgende spørsmål ble stilt til leder av FAU og til elevrådet 1. Hva er bra ved Åttekanten skole? 2. Hva kan bli bedre på? Elevrådet på Åttekanten skole 1.Nærmiljøet er bra og huskene bak skolen er fine. Vi gleder oss til at ballbingen blir ordnet etter påske Vi har hyggelige klasserom med mange fine bilder på veggene. FYSAK (fysisk aktivitet, en halv time hver dag) er gøy!. og 2. trinn er glade for at de får ha skole i skogen en gang i uka 2.Vi vil gjerne ha mer gym og studietid Vi skulle ønske vi slapp å vente så lenge på skolebussen. Fokusområdet medarbeidere: Sykefravær i % Korttids: 1,3 1,4 Langtids: 3,6 7,8 Totalt: 4,9 9,2 Alle medarbeiderne hadde medarbeidersamtale i 2007 Rektor, og stedfortreder for rektor har gjennomført et studium tilsvarende 15 studiepoeng i Prosjektledelse. I løpet av studiet ble det gjennomført et prosjekt på bakgrunn av teoriene som var pensum. Prosjektet førte til at det ble utarbeidet felles fagplaner for Floren og Åttekanten skoler Skolen mangler fortsatt kompetanse i IKT, selv om mye av kursmidlene ble brukt til kompetanseheving. Leder av FAU Side 24

27 Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avv % Sum utgifter ,8 Sum inntekter ,6 Netto ramme ,1 Alle tall i hele tusen Driftsregnskapet viser et merforbruk på kr ,-. Avviket skyldes i hovedsak følgende faktorer: Lønn Kommunestyret vedtok en besparelse på kr. 1.7 mill. kr i forbindelse med skolestrukturendringen. Kommunestyret vedtok også at ingen skulle sies opp. Derfor ble det ingen stillingsreduksjon fra Å sikre at personalet har den kompetanse som må til for å dekke alle fagområder Å sikre at elevene møter et personale med bred alders og kjønnssammensetning. Fra høsten av vil vi ha bare to menn og bare to av de kvinnelige lærerne er under 50 år. Vi har ingen mannlige assistenter. Kultur- og identitetsbygging Arbeidet med kultur- og identitetsbygging fortsetter. Det er et meget viktig og tidkrevende arbeid å skape vi-følelse hos både elever, foresatte og medarbeidere. Ha fokus på å få elevene til å yte maksimalt. Ta i bruk LUS ( Program for leseutvikling i skolen) Bevisstgjøre foresatte om deres viktige rolle i å få barna til å yte maksimalt i skolen Økte skyssutgifter Det er et markant merforbruk på skyss i høsthalvåret som følge av ny struktur. Skolefritidsordningen Som en følge av skolestrukturendringen, fra tre SFO til to, har SFO fått en merutgift på grunn av flere brukere. Samtidig er reglene for inntak endret slik at inntektene er blitt redusert. Høydepunkter 2007: Kultur- og identitetsbygging Vi har arbeidet med å etablere en felles forståelse av pedagogisk ståsted, organisering av skoledagen og undervisningen, og av den strukturelle endringen, både blant elever, personale og foresatte. Det ble blant annet utarbeidet et helt nytt skolereglement og påbegynt et arbeid med å lage en visjon for Åttekanten skole. Innføring av Kunnskapsløftet i skolen. I løpet av året ble det utarbeidet fagplaner i alle fag for trinn felles for Floren og Åttekanten. Dette arbeidet er så godt som ferdigstilt. Utviklingstiltak for skoleledelsen Rektor og inspektør gjennomførte et studium i Prosjektledelse, 15 stp. Hovedutfordringer: Å drive en god skole innenfor ny økonomisk ramme. Innføring av Kunnskapsløftet i grunnskolen. Utfordringen her blir å legge alle fagplanmålene inn i Fronter. Side 25

28 3.2.7 Virksomhet: Kultur Virksomhetsleder: Torkel Varfjell. gjennom kulturtjenester til lag og foreninger viktige insitament for at brukerne skal nå sine mål og ønsker om aktivitet og tilbud. Riktignok har det i 2007 blitt foretatt nedskjæringer i slike overføringer. Årsaken til dette har ligget i at lønnsøkninger i 2005 og 2006 har blitt utbetalt i 2007 og derfor påvirket regnskapet negativt. Dette er det meldt fra om i tertialrapportene. Virksomhet kultur gikk med overskudd i Dette er ikke overført driften for 2007.l Fokusområde Medarbeidere: Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen høsten 2005 viser at ansatte i virksomheten er godt tilfreds med sin arbeidsplass og oppgaver. I 2006 ble det satt større fokus på tilbudet til barn og unge ved etablering av et fritidstilbud i Hvalerhallen daglig på hverdager fra klokken (2330fredag). Dette tilbudet muliggjøres ved et samarbeid med Hvaler Idrettsråd. Slikt tilbud er videreført og utviklet i 2007, og samhandling med både det frivillige kulturlivet og Hvaler ungdomsskole gjør at tilbudet kan ha bredde. Riktignok har vi på grunn av små stillinger hatt problemer med å skaffe kvalifiserte og interesserte ansatte. Det ser ut til at denne situasjonen vil bedre seg utover våren i Nøkkeltall Årsverk 7,5 6,4 Ansatte Fokusområde Brukere: Det er etablert samarbeidsavtaler med flere organisasjoner i og utenfor kommunen. Disse formelle arenaene er viktige for kommunikasjon og opplevelse av medvirkning. Samtidig ser vi at de allmene kulturtilbudene får bedre kvalitet og forutsigbarhet. Dermed skapes muligheter for videreføring og utvikling av de kulturtilbudene som både det frivillige og offentlige kulturlivet presenterer. Brukerfokus preger kulturtjenestene i kommunen. Våre mål er å treffe brukernes behov til de tidene tjenestene ønskes. Det er lagt opp til nye nettsider for kultur, samtidig som det er utarbeidet og distribuert en trykksak som presenterer de offentlige kulturtjenestene på en infomativ og hyggelig måte. Elektroniske søknadsskjemaer til de ulike kulturtjenestene er tilgjengelige på kommunens nettsider.. Biblioteket og kulturskolen har serviceerklæringer. I Hvaler prioriteres lokalt initiativ til støtte og hjelp for arrangementer og tiltak. Således blir økonomiske overføringer og annen assistanse Kulturskolen har fått ansatt leder i 50 % i Dette har skapt en formidabel økning i både antall elever, men ikke minst i kraft av flere og nye tilbud. Kulturskolen har ved årskiftet 07/08 over 90 elever. Sykefravær i % Korttids: 0,4 0,3 Langtids: 2,3 1,1 Totalt: 2,7 1,4 Sykefraværet er totalt 1,4% i 2007, (både egenmeldt og sykemeldt). Flere av virksomhetens avdelinger har ikke hatt sykefravær. Vi har fokus på kompetansehevning for ansatte. Arbeid med kompetanseprogram i de ulike avdelingene er igangsatt, og vi opplever at kunnskapen blant medarbeidere er høy. Det er gjennomført medarbeidsersamtaler med de ansatte. Fokusområde Økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avv % Sum utgifter ,7 Sum inntekter Netto ramme ,5 Alle tall i hele tusen Side 26

29 Tabellen viser et merforbruk på kr ,-. Dette svarer seg, som tidligere nevnt primært fra etterbetaling av lønn for 2005 og 2006 som har blitt utbetalt og ført i regnskapet for I tillegg er dette underskuddet et resultat av at ungdomstilbudet i Hvalerhallen har blitt mer tidkrevende enn antatt i budsjettarbeidet for dette året er det første hele driftsåret med dette tilbudet. Det har også vært nødvendig å bruke overtid på grunn av personalmangel i høsthalvåret. I tillegg har arrangementer på 17. Mai og andre høytider blitt belastet avdeling for fritid og idrett sine lønnsbudsjetter. Det er foretatt en kompensasjon ved at det har vært mindre lønnsbruk i kulturskolen enn budsjettert. Lønnskostnader er justert for budsjettåret Ellers presenterer regnskapet ingen spesielle avvik. Allikevel er det riktig å påpeke at virksomhetens avvik kan synes store. Dette skyldes at overføringer fra fylkeskommunen til spillemiddelfinansiering regnskapsføres i virksomhetens budsjett. Dette er midler som tilbakeføres de organisasjonene som har søkt og mottatt bevilgningene. Således har Hvaler Idrettslag gjennom Hvaler kommune mottatt ,- i spillemidler i Dette er beløp som har bidratt til finansiering av Kunstgressbanen på Asmaløy og nytt Garderobeanlegg på Rove. Investeringer: Det er i 2007 foretatt investeringer på Biblioteket, Kulturskolen og Hvalerhallen. Prosjektet med ny skillevegg i Hvalerhallen ble noe dyrere enn budsjettert, men totalt har fjorårets investeringer på virksomheten et mindre forbruk på Kr ,- en budsjettert. Høydepunkter 2007: Kunstgress på Asmaløy Ny satsing og flere elever i Kulturskolen Fritidstilbudet i Hvalerhallen har aldri hatt så mange deltagere som i Synliggjøring og markedsføring av kulturtjenestene. Brottungær. Samarbeid med Opplev Fredrikstad er etablert Samarbeidsavtale med Østfoldmuseet Kystmuseet Hvaler. Enklere utlån på biblioteket. Større fokus på turisme. Hovedutfordringer: Fokus på kulturminner. Etablering av Kulturhus og samarbeid med havn og turisme i Kornmagasinet Synliggjøring av kulturtjenestene. Kulturtilbud inn i andre virksomheter som skole, barnehage og helse. Videreutvikle fritidstilbudet til ungdom slik at det også kan gis i ferier. 30 % av grunnskoleelevene med kulturskoletilbud. Gode samarbeidsrelasjoner innenfor næringsog reisemålsutvikling på Hvaler. Videreføre det gode samarbeidet med organisasjoner og lag krever forutsigbarhet i økonomiske overføringer og offentlige tilbud. Øke utlånet på biblioteket. Bibliotektjenestene inn i skolen. Samhandling med nabokommuner, også internasjonalt. Side 27

30 3.3. SEKSJON HELSE OG SOSIAL Seksjonen består av følgende virksomheter og avdelinger, med respektive ledere: SEKSJON HELSE OG SOSIAL Lars H. Larsen Barn, unge og voksne, Lars H. Larsen Lege og fysioterapi, Lars H. Larsen Dypedalsåsen sykehjem, Aud Tønnesen Hjemmetjenester, Bigit Sandstrøm Tiltak funksjonshemmede, Veronika Kopreitan Kommunale boliger, Lars H. Larsen Barnevern, Beate Pedersen Helsevern barn og unge, Torhild Bogen PP-tjenesten, Wenche Lie Psykiatri, Reidar Andersen Sosialtjenesten, Bente Svennes Kjøkken, Egil Pedersen Vaskeri Dagsenter, Marianne Wilberg Seksjon helse og sosial er en stor seksjon med godt over hundre og femti ansatte i små og store stillinger. Vi leverer tjenester fra seks virksomheter og åtte avdelinger. Har du behov for tilrettelagt bolig, sykehjem, mat til eldre eller fest, hjelp til økonomi i en vanskelig situasjon, rusproblemer, skal føde, hjelp til å spise, komme på do eller opp av senga, når et barn ikke har det slik det forventes at det skal ha det hos mor og far, har behov for litt ekstra undervisning på skolen, psykiske problemer, vaske tøy, planlegge boliger til personer med spesielle behov, trenger bistand til et funksjonshemmet barn, er gammel eller syk og ønsker sosial kontakt, har feber og behov for medisinsk behandling, må ha hjelpemidler til å forflytte deg eller se og høre, når Fugleinfulensa eller Legionella truer med sin ankomst, sopp i huset, ja dette og mye mye annet da må en av seksjonens ansatte trå til. I noen tilfeller skal hjelpen utføres i nabolaget i solskinn og pent vær.. noen ganger blåser og snør så det er vanskelig og finne bilen som vi skal transporteres med frem til båten som skal transportere oss til han som bor på den øya som vi gjerne vil at det skal bo folk på, men som ikke har bilvei. Og selvfølgelig har vi fattet vedtak etter forvaltningsloven eller før vi drar I 2007 har vi startet arbeidet med etablering av NAV kontor. Prosjektleder ble ansatt 01. November og fredag 13. Juni 2008 skal psykiatri- og sosialetjenester samarbeidet med gamle trygd og arbeid i nye kontorer i rådhuset. Seksjonen har vært i gjennom systemrevisjon på skole, barnevern og helse og sosial tjenester. Funn fra denne revisjon har gitt oss muligheter til og starte forbedringsarbeid på tvers av avdelinger, virksomheter og seksjoner. Side 28

31 Seksjonen har startet et stort arbeid med planlegging av pleie og omsorgstjenester frem mot Befolkningsprognoser forteller oss at behovet for tjenester til eldre og funksjonshemmede er store og planlegging og synliggjøring av behovet har vært og vil være et viktig arbeid for administrasjonen i seksjonen. Det har vært drøftinger og samtaler mellom kommunen og stiftelsen Dypedalåsen vedrørende utvidelse av sykehjemmet på Dypedalåsen. Begge parter er positive til samarbeid. Side 29

32 3.3.1 Virksomhet: Barn, unge og voksne Virksomhetsleder: Lars H. Larsen Nøkkeltall Årsverk, samlet 11,35 12,90 Ansatte totalt Ansatte pr. avdeling: Barnevern 2 2 Helsevern barn og unge 3 3 PPT 1 1 Psykiatritjenesten 5 6 Sosialtjenesten 3 4 Tabellen viser totalt antall årsverk. Det er ubesatte stillinger i virksomheten og en stilling er prosjektstilling finansiert av statlige prosjektmidler. Total har virksomheten en reduksjon i kommunale stillingshjemler. Fokusområdet brukere: Sosialtjenesten: Det er utarbeidet informasjonsbrosjyre til brukerne. Sosialtjenestenestens nettsted blir stadig oppdatert og utbedret. Bruk av nettstedene er relativt høy, og avdelingen har et stort potensial til å utvikle informasjon via kommunens nettsted. Forvaltningsloven gir en svarfrist på 1 måned. Vår målsetting er at du skal få svar på din søknad innen 2 uker dersom saken er godt nok opplyst. I 2007 hadde sosialtjenesten en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 12 virkedager, noe som er kortere enn tidligere. F.o.m har sosialtjenesten, ved hjelp av statlige midler, økt bemanningen med en 100% stilling, tiltakskonsulent. I perioden har sosialtjenesten sysselsatt 24 brukere i kommunen. Sosialtjenesten har et sterkt fokus på denne gruppen og ønsker å få flest mulig ut i aktivitet og bidra til en mer innholdsrik hverdag for den enkelte. Sosialtjenesten har lykkes med å få brukere langt tidligere ut i en eller annen form for aktivitet sammenliknet med tidligere. Sosialtjenesten opprettet en bruktbod i kommunen i Denne fungerer slik at sosialtjenesten tar imot møbler og hvitevarer og formidler det til mennesker som har behov for dette. Møblene gis ut gratis til våre brukere. Sosialtjenesten samarbeider med Hvaler Arbeidssenter og bruker de som flyttebyrå når møbler og lignende skal kjøres ut til brukere. Psykiatritjenesten: Psykiatritjenesten har en aktiv dialog med valgte brukerrepresentanter i brukerrådet. Tjenesten har stort fokus på lavterskeltilbud og har i voksne registrerte brukere, 27 barn/unge. Det er i 2007 formalisert samarbeid med psykiatritjenesten og helseforetaket gjennom Operativt forum. Det er samarbeidsmøter eller arbeidsmøter på ledernivå hver måned. Helsevern barn og unge Det er i nyinnskrevne gravide i 2007 hvorav 17 er fulgt opp med hjemmebesøk fra jordmor. Barnevernet: Barnevernet har en hektisk hverdag og det er vanskelig å få til oppgaver som ligger utenfor loven. Det er ingen barn som har måtte vente på tiltak eller som ikke har fått tjenester de har krav på. PPT: PPT har i løpet av året hatt 96 aktive klienter.12 barn i førskolealder og 84 i skolealder. Etter skolestrukturendring er presset på tjenesten økende. Fokusområdet medarbeidere: Sykefravær i % Korttids: 0,6 1,1 Langtids: 5,7 8,8 Totalt: 6,3 9,9 Sosialtjenesten: Medarbeidersamtaler ble gjennomført i oktober og november. De ansatte ved sosialtjenesten har en stor kontaktflate utad. Det samarbeides regelmessig med andre sosialkontorer. Sosialtjenesten er med i veiledningsgruppe i forhold til rus sammen med samtlige distriktskontor i Fredrikstad. I tillegg til deltar vi i samarbeidsmøter med legevakten i forbindelse med rusproblematikk. Vi deltar også i arbeidsgruppe sammen med Kriminalomsorgen, Husbanken og sosialkontorer i distriktet i forbindelse med bosetting av de som lenge har sittet i fengsel. Helsevern barn og unge: Helsesøster gjennomfører videreutdanning i psykisk helsearbeid for barn. Utdanningen er ferdig sommeren 2008.Utdanningen er støttet av psykiatrimidler. Psykiatritjenesten: Medarbeidesamtaler er gjennomført med alle ansatte. Den enkelte ansatt følges opp med veiledning. Barnevernet: Side 30

33 Barneverntjenesten samarbeider med alle barnevernlederne i indre Østfold. Det er jevnlige møter. I enkeltsaker samarbeides det med statens barnevern Barneverntjenesten har arbeidet med å finne en kompetent veileder uten å lykkes med dette. Arbeidet vil fortsette i Medarbeiderne har vært på ulike kurs med tanke på kompetanseheving. PPT: PPT samarbeider tett med spes.ped.veilederne i skolene. I tillegg deltar PPT på fagteam både for voksne og barn pluss tverrfaglig team i skoler og barnehager. Virksomhetsleder har gjennomført medarbeidersamtale med de fleste avdelingsledere. De fleste avdelingsledere har gjennomført medarbeidersamtaler med ansatte i sine avdelinger. Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik kr Avv % Sum utgifter ,8 Sum inntekter ,6 Netto ramme ,3 Alle tall i hele tusen Sosialtjenesten: Lønn (grunnet personalsak fikk sosialtjenestens lønnsbudsjett et kraftig underskudd. De resterende (Fra mai 2007 hadde sosialtjenesten en stor utskiftning av sosialklienter, vi fikk mange nye brukere med liten eller ingen inntekt) Bemanning ble økt fra og det ble forventet at dette ville synes på budsjettet raskere enn det som lot seg gjøre i virkeligheten. Det tar lang tid og få innvilget for eksempel trygdeytelser.. Det har ikke blitt så synlig enda, men på sikt, forhåpentligvis i 2008 vil sosialtjenesten få se et større resultat av økt bemanning.. Klientene vi hadde hatt i tjenesten i mange år har forsvunnet, til dels på grunn av økt bemanning og muligheten for å holde fokus på aktivisering. Barnevernet: Har et lite mindreforbruk. Dette forklares i vakanser i en stilling. Høydepunkter 2007: Sosialtjenesten: Sosialtjenesten har fått nytt fagprogram noe som medfører at maler og rutiner har blitt oppgradert. Det vil ha stor betydning for ansatte i den daglige saksbehandlingen. Faste vedtaksmøter 2 dager i uken der søknader drøftes og fordeles. Grunnet forbedring av våre interne rutiner har saksbehandlingstiden ved sosialtjenesten blitt kortere. Søknader behandles fortløpende. Sosialtjenestens nettsted har blitt oppgradert. Vi har opprettet bruktbod! Bemanningen har økt med en 100% stilling. Vi har klart og få mange av våre brukere raskere ut i en eller annen form for aktivitet og over på annen ytelse enn sosialhjelp. Færre mottakere på full sosialhjelp (mange har gått fra å motta full sosialhjelp til supplerende sosialhjelp) Det ble innført fast telefontid ved sosialtjenesten. Psykiatritjenesten: Etablering av samarbeidsforum mellom helseforetaket og psykiatritjenesten i Operativt forum. Fått nytt fagprogram og registrert alle brukere. Alle søknader blir fordelt og behandlet i løpet av en uke. Barnevernet: Barneverntjenesten har fått en ansatt som har tatt seg av tilsynsførersakene. Dette har resultert i gode rutiner, god oversikt og tilsynene har blitt gjennomført i tråd med lovens intensjon. Barneverntjenesten har ferdigstilt de viktigste kapitlene i rutinehåndboken og lagt dette ut på nettet Barneverntjenesten har laget gode systemer for å hele tiden å kunne kontrollere om avvik skjer i forhold til alle type saker. Barneverntjenesten har fått en ny versjon av fagprogrammet familia. Denne har blitt oppgradert i forhold til maler og rutiner som igjen har gjort hverdagen enklere. PPT: Å ha opprettholdt tjenestetilbudet til skoler og barnehager uten ventelister Vært tilgjengelig på kort varsel Sammen med spes.ped.veiledere å ha utarbeidet en beredskapsplan for sorgarbeid i skolene(ferdigstilt i 2008) Hovedutfordringer: Sosialtjenesten: Tilføre og videreutvikle sosialfaglig kompetanse inn i NAV-Hvaler som er viktig for å gi god bistand til våre brukere. Bli samlokalisert med psykiatritjenesten, trygd og arbeid og bygge videre på det gode samarbeidet vi allerede har. Side 31

34 Innføre obligatorisk veiledning for sosialtjenesten ved hjelp av ekstern veileder som skal leies inn. Avslutte Humanus (sosialtjenestens tidligere fagprogram) Kutte ned på utgifter til sosialhjelp ved bl.a. å stille enda strengere krav/vilkår ovenfor våre brukere. Helsevern barn og unge: Ansettelse av ny helsesøster og innarbeide nye rutiner med to nye helsesøstere. Psykiatritjenesten: Bidra til etablering av NAV Hvaler. Barnevernet: De største utfordringene fremover er å få satt av tid til rutinekontroll, serviceerklæring, ferdigstille rutinehåndbok, lage nettside og holde alle tidsfrister i henhold til lov om barneverntjenester. Vi har en 50% stilling vakant og det er vanskelig å få fagutdannede til å søke på deltidsstillinger. PPT: Det er stor bekymring for de elevene som ikke kvalifiserer til spesialundervisning, men som likevel trenger hjelp og støtte i skolesituasjonen, elever som lærerne på grunn av små klasser tidligere greide å gi et opplæringstilbud som de opplevde tilfredsstillende. Med større klasser oppleves muligheten for å gi hjelp til den enkelte som trenger det, minimal. Side 32

35 3.3.2 Virksomhet: Lege og Fysioterapi Virksomhetsleder: Lars H. Larsen fysioterapitjenester til pasienter i sykehjem og hjemmetjenesten. Fokusområdet medarbeidere: Tiltaksplanen etter medarbeiderundersøkelsen 2005 er delvis gjennomført. Utbedringer vedrørende venterom og varme lokaler ved Hvaler legesenter er ikke utført. Nøkkeltall Årsverk Legetjenesten sekretærer 3 3 Leger i kommunal tjeneste 0,43 0,43 Fysioterapi 0,50 0,80 Ansatte Legetjenesten sekretærer 6 4 Leger i kommunal tjeneste 3 3 Fysioterapi 1 (1) 1 (1) Det er i Hvaler kommune 3 fastleger med avtale. Legene er ikke ansatt i kommunen, men har avtale og må i henhold til avtalen utføre kommunalt arbeid tilsvarende hva tabellen over viser. En fysioterapeut (1) har 100% driftsavtale med kommunen. Fokusområdet brukere: Samarbeidet med Fredrikstad kommune om miljørettet helsevern har bidratt til stor aktivitet innen området. Det er utarbeidet egen årsmelding (se vedlegg). Det er også i år gjennomført målinger av badevannskvaliteten i 2007.Målingene viser at Hvaler har god badevannskvalitet på populære badesteder som Storesand, Vauerkilen og Listranda. Legedekningen er god i Hvaler og det er stor ledighet for innbyggere til å velge fastlege i Hvaler. kommune betaler kr til andre kommuner fordi innbyggere i kommunen velger fastlege utenfor hjemkommunen. Konsultasjoner 2207 Kirkøy Dypedalåsen Konsultasjon sum Sykebesøk ø-hjelp Telefoner Organiseringen av fysioterapitjenesten med en fast ansatt fysioterapeut har bedret kommunale Sykefravær i % Korttids: 0,1 0,2 Langtids: 13,3 7,8 Totalt: 13,4 8,0 Det er ingen avklaring på kommunelegefunksjonen og samtaler med Fredrikstad kommune om felles kommunelege vil gjenopptas. Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik % Sum utgifter ,7 Sum inntekter ,5 Netto ramme ,9 Alle tall i hele tusen Lege og fysioterapi har et avvik (mindreforbruk) på 4 %. Rapporten fra AGENDA utredning & utvikling AS konkluderer i sin rapport kostnadsgjennomgang av kommunen at kommunen har et høyt kostnadsnivå på helsetjenester og ligger høyere en gjennomsnitt for gruppe 1. Kommunen har høyere kostnader på legevaktsordning og smitte- og miljørettet helsevern. Noe av forklaringen på vårt høye kostnadsnivå kan forklares med dette. Høydepunkter 2007: Samarbeidsavtale mellom Hvaler og Fredrikstad legevakt. Samarbeidsavtale om smittevern- og miljørettet helsevern underskrevet Hovedutfordringer: Arbeidet med å forankre og fokusere på folkehelsearbeid i kommunen. Ansettelse av ny kommunelege. Drift av legesentrene med kombinasjonen fastlegeavtaler og kommunalt ansatte legesekretærer. Side 33

36 3.3.3 Virksomhet: Dypedalåsen sykehjem Virksomhetsleder: Aud Tønnesen/ knst.rita Skogheim Fokusområdet medarbeidere: Flere ansatte har hospitert/ fått opplæring på sykehuset grunnet faglig krevende pasienter. Det er gjennomført opplæring i fagprogram(data) for flere ansatte. Sykefravær i % Korttids: 0,1 0,0 Langtids: 12,5 10,0 Totalt: 12,6 10,0 Fokusområdet økonomi: Nøkkeltall Årsverk 26,36 27,36 Ansatte Fokusområdet brukere: Alle langtidsbrukere på sykehjemmet har en primærkontakt som har ansvar for oppfølging under oppholdet. Primærkontakten har en tett dialog med pårørende under oppholdet. Med bakgrunn i at sykehusene skriver ut sine pasienter tidligere er presset på sykehjemsplasser stort. Det er flere yngre og faglig krevende pasienter en tidligere år. Sykehuset skriver ut pasienter som må tilbringe sin siste tid på sykehjemmet grunnet plassmangel. Flere ansatte har vært på opplæring/hospitering på sykehuset grunnet faglig krevende behandling. På grunn av yngre brukere på sykehjemmet oppleves kontakten med barn og annen familie som mer krevende en hva som har vært praksis tidligere. Det er en klar økning i demente som får plass på sykehjemmet. Denne gruppe pasienter er meget ressurs krevende. Det har i hele år vært for lite sykehjemsplasser i forhold til behovet og i hele 2007 er det benyttet 2 omsorgsboliger til sykehjemsplasser. Det er oppdaget MRSA-virus (stafylokokker) for andre gang i sykehjemmet. Dette har krevd prøvetaking av pårørende, ansatte og pasienter. Noe som har vært og er meget kostbart og tidkrevende. Det har vært flere smittede i sykehjemmet og behandling pågår ennå. Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik % Sum utgifter ,1 Sum inntekter ,3 Netto ramme ,0 Alle tall i hele tusen Avvik i virksomheten kan forklares med et overbelegg av krevende pasienter i sykehjemmet som har et stort behov for pleie. Inntak av ekstrahjelp og sykevikarer utgjør mesteparten av merforbruk. Det er en stor merkostnad grunnet tidligere omtalt MRSA- viruset. Merinntekt på i egenandeler fra pasienter og refusjon for langtidssyke ansatte utgjør en stor merinntekt. Virksomheten har 4 % merforbruk i forhold til budsjett. Kostnadsgjennomgangen fra Agenda i 2007 og KOSTRA tall viser at Hvaler kommune har lav dekningsgrad på sykehjemsplasser og driver kostnadseffektivt. Høydepunkter 2007: Organisert ansvar gjennom team og teamledere. Saksbehandling i og bruk av nytt fagprogram. Opplæring av ansatte i registrering av IPLOS og registrering av alle brukere til tidsfrister for levering av data. Alle ansatte har vært gjennom brannøvelser og videre opplæring i brannvern er planlagt. Brannvernleder er engasjert. Nye møbler på kontor og fellesrom for ansatte. Hovedutfordringer: Flere faglig krevende pasienter. Yngre pasienter som utskrives fra sykehuset. Opprettholde og helst øke sykepleierdekningen i sykehjemmet. Side 34

37 3.3.4 Virksomhet: Hjemmetjenesten Virksomhetsleder: Birgit Sandstrøm/ knst. Sølvi Svendsen 2007 viser en økning i innmeldte avvik. Majoriteten av avvikene i hjemmetjenesten går på medisinhåndtering. Den vesentligste årsaken er bruk av personell uten delegert medisinhåndtering slik loven krever. En annen stor årsak til økt avvik er arbeidet med Hvalertunnelen. I følge Hvaler kommunes standard skal bruker ha hjelp til morgenstell før kl 10.30, dette har vært vanskelig å overholde med den ventetiden og kolonnekjøring som har vært i tunnelen. Fokusområdet medarbeidere: Nøkkeltall Årsverk 19,89 19,89 Ansatte Dagsenter årsverk 1,06 1,06 ansatte 2 2 Fokusområdet brukere: Hjemmetjenesten har serviceerklæring. Hjemmetjenesten tilbyr hjemmesykepleie og praktisk bistand i hjemmet. I tillegg utføres det ergoterapitjenester og fysioterapi. Kommunen disponerer 15 omsorgsboliger på Skovlifeltet og Dypedalåsen. Det er stor etterspørsel på boligene og man har ventelister. I en periode i 2007 har fellesarealet på Skovly blitt benyttet til bolig og to boliger på Dypedalåsen benyttes til sykehjemsplasser. Det har vært en økning på 15% tjenester til feriegjester sett i sammenheng med Pasienter som ønsker å være hjemme sin siste tid har vært økende. Alle som har dette ønske har fått mulighet til det jfr standard for tjenester i pleie og omsorg. Sykehuset skriver pasienter ut tidligere med faglig oppgaver som hjemmetjenesten må ivareta. Brukergruppen av hjemmetjenester er stadig yngre, aldersgruppen er mellom 2 til 100 år. Det er i forbindelse med arbeidet av pleie og omsorgsplan avholdt møte med ansatte og brukere av hjemmetjenesten. Avvik Sykefravær i % Korttids: 1,6 1,3 Langtids: 12,6 9,7 Totalt: 14,2 11,0 Individuelle oppfølgingsplaner er utarbeidet for alle med langtids sykefravær. Hjemmetjenesten har i 2007 øket sin kompetanse med at en ansatt har fått hjelpepleierutdanning og en sykepleier har fått videreutdanning i palliasjon (lindrende behandling). Virksomheten arbeider kontinuerlig med opplæringsplanen hvor en del rullerende opplæringstiltak er nedfelt. Tre assistenter har startet skolering i omsorgsfaget, og beregner å være ferdig i løpet av I prosjektet Eldreomsorgens ABC har den siste av syv grupper fullført opplæringen. Arbeidsmiljøsamtale med hele personalet er gjennomført. Hjemmetjenesten har delt seg inn i team. Vi har tre team som er geografisk inndelt i kommunen. Hvert team har en sykepleier som teamleder. Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik % Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,4 Netto ramme ,2 Alle tall i hele tusen Merforbruk er på utgifter til ekstrahjelp og sykevikarer. Det har vært ekstrautgifter til behandling av MRSA-virus og tjenester til feriegjester. Som eksempel kan nevnes ekstrautgifter til sjøtransport grunnet feriepasienter i sommermånedene på kr Utgifter grunnet MRSA.viruset er beskrevet under virksomhet sykehjem. Det har vært negative funn også blant hjemmesykepleiens pasienter. Side 35

38 Høydepunkter 2007: Hevet kompetansen, der flere har påbegynt fagutdanning og noen har fullført sin utdanning/videreutdanning. Alle brukere registreres i kartleggingsverktøyet IPLOS som er utarbeidet av Sosial- og helsedepartementet. Hjemmetjenesten har innført et nytt fagprogram, gerika, og alle brukerne er registrert i programmet. Vi har ansatt flere sykepleiere i ledige stillinger, spesielt på natt. Dette gir en mindre bakvaktsbelastning på sykepleierne. Det er blitt en vedtakseffektivisering. Ventetiden på saksbehandling er effektivisert sett i sammenheng med All saksbehandling skjer i det nye fagprogrammet gerica Tiltak med tilrettelegging i forkant av sommeren som gjorde at arbeidet med ivaretaking av feriegjester ble mindre belastende for personalet. En velsmurt ferieavvikling som et resultat av personalets fleksible og velvillige arbeidsinnsats i sommerperioden. Hovedutfordringer: Videre opplæring i elektronisk rapportering og dokumentasjon i fagprogrammet Gerika. Økende behov for hjemmetjenester grunnet mangel på sykehjemsplasser. Behov for sykepleierkompetansen fremfor andre faggrupper. Organisering av hjemmetjenesten i form av behov for styrking av saksbehandling og administrative oppgaver. Arbeid med å få færre deltidsansatte. Vi har flere deltidsansatte som ønsker 100% stilling. Side 36

39 3.3.5 Virksomhet: Tiltak for funksjonshemmede Virksomhetsleder: Veronika Kopreitan Fokusområdet medarbeidere: Sykefravær i % Korttids: 0,9 1,1 Langtids: 4,5 4,5 Totalt: 5,4 5,6 Det er utarbeidet en tiltaksplan for å bedre resultat av medarbeiderundersøkelsen. Disse punktene ble valgt ut: - organisering av arbeidet - fysiske arbeidsforholdet - nærmeste leder - faglig og personlig utvikling Nøkkeltall Årsverk 14,7 14,7 16,7 Ansatte Antall brukere De brukerne som er registrert i tabellen er brukere som får direkte oppfølging av personalet tilknyttete TFF. Fokusområdet brukere: Gjennom Effektiviteringsnettverk i regi av KS er det i 2007 utarbeidet serviceerklæringer på støttekontaktordningen. Virksomheten gir praktisk bistand og opplæring til 11 brukere som har store variasjoner i forhold til sitt bistandsbehov; det er fra 1:1 oppfølging dag/ kveld til 2 timer i uka. Videre gir virksomheten avlastning i institusjon til 8 barn/unge og voksne. Det har ikke vært gjennomført brukerundersøkelse, da det ikke finnes noen tilfredsstillende undersøkelse for mennesker med psykisk utviklingshemming. Behovet for en slik undersøkelse er meldt inn til KS. TFF har invitert noen representanter fra gruppen pårørende for å se på fremtidsplaner. Meldte avvik: Tiltak for funksjonshemmede Årstall Utfordrende Skadeavvergende Avvik standard atferd tiltak Med utfordrende atferd menes det, en atferd eller handling som bryter med vanlige kulturelle normer til forventet væremåte ut i fra kontekst eller situasjon, alder tatt i betraktning Kap. 4A Lov om Sosiale tjenester, denne loven omfatter bare mennesker med psykiskutviklings-hemming. At avvik registrert i 2007 har blitt redusert ift tallene i 2006, tolker man dit hen at brukerne får gode tjenester. Tiltaksplanens punkt 1, 3 og 4 er tiltak som det jobbes med kontinuerlig. De fysiske forholdene vil være et vedvarende problem på Oladammen på grunn av plassmangel i form av kontorer, møterom, bad, garderobe osv. Når det gjelder medarbeidernes kompetanse, har virksomheten hatt som mål at det kun skal ansettes personale med fagutdanning. Det er gjennomført totalt 20 medarbeidersamtaler i 2007, det er 18 fast ansatte og 2 vikarer. Teamlederne får faglig oppfølging gjennom hele året. Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik % Sum utgifter ,6 Sum inntekter Netto ramme ,6 Alle tall i hele tusen Det blir jobbet kontinuerlig med å bevisstgjøre personalet i forhold til det å sette inn vikarer ved sykdom eller ved hull i turnusen. For å prøve å få balanse i budsjettet, har brukere som i utgangspunktet skal ha en ansatt hos seg hele tiden, vært nødt til å dele denne med en annen bruker. Dette har i hovedsak vært på kvelder og i helger. I løpet av 2007 har det vært behov for å gi flere brukere tjenester og utvide tjenester som allerede blir gitt. Det er en utfordring å kunne forutsi tjenesteomfanget på forhånd. I 2007 har virksomheten gitt økt avlastning for de som allerede har et tilbud, og i tillegg til dette har det kommet 2 nye brukere i løpet av året. Det å kunne legge forholdene til rette for å gi familier med ressurskrevende barn nok avlastning er på sikt besparende for kommunen. Dette vil Side 37

40 kunne være med på at barnet kan bo lengst mulig hjemme. Utslitte foreldre øker sannsynligheten for at behovet for bolig til barnet fremskyndes. Høydepunkter 2007: Tiltak for Funksjonshemmede har bistått Floren skolen med å gi ressurskrevende elever tilfredsstillende tilbud At sykefraværet fortsatt er lavt At vi har fått til rådighet en leilighet til hvor vi kan gi avlastning At teamledere og de i store stillinger har fått opplæring i fagprogrammet Gerica At PLO- planen for 2007 til 2020; er i avslutningsfasen Hovedutfordringer: Plassmangel/ de fysiske arbeidsforholdene for personalet. I april 2008 flytter det inn en ny bruker som trenger bistand hele døgnet. Dette er det ikke lagt inn nok ressurser til i budsjettet for De økonomiske utfordringene med å møte kravet om lovpålagt avlastning for foreldre med funksjonshemmede barn. Få personalet til å takle utfordrende atferd som en del av den daglige arbeidssituasjon ved jobb med mennesker med psykisk utviklingshemming. Side 38

41 3.4. SEKSJON MILJØ OG TEKNIKK SEKSJON MILJØ OG TEKNIKK Bernt Erik Larsen Plan og miljø, Anna Auganes Plan, Anna Karin Hellstrøm Geodata og oppmåling, Halvor Reff Naturforvaltning, Laila K. Rød Byggesak, Per Otto Rød Vann, avløp og eiendom, Tore Trondsen Avd VA, Per Kåre Rubach Teknisk drift, Roy Hansen Renovasjon, ikke avklart enda Byggvedlikehold og renhold, ikke avklart enda Havn, Gunn Karin Karlsen Drift og forvaltning, Gunn Karin Karlsen Skjærgårdstjenesten, Eivind Børresen Brann og feier, Fredrikstad kommune Periodevise vakanser og en vanskelig rekrutteringssituasjon, grunnet høykonjunktur og stor aktivitet innen tekniske sektorer i samfunnet, har medført betydelige utfordringer i løpet av året. For første gang viser regnskapet for seksjonen et underskudd ift. budsjett, jfr. omtale under de enkelte virksomheter. Det er avholdt ledersamtaler og inngått lederavtaler med samtlige virksomhetsledere, med fokus på politiske og administrative mål og føringer. Fra ble det inngått samarbeidsavtale med Fredrikstad kommune vedr. brann og feiertjenesten. Det er også gjennomført tilsvarende forhandlinger om samarbeid innen geodata og oppmåling det blir fremmet sak om dette vår -08. Forprosjekt vedr. Besøks- og informasjonssenter (Nasjonalparksenter) er gjennomført, med prosjektrapport fremlagt i juni. Arbeidet med nye prosjekter for etablering og samarbeid med Kosterhavets nasjonalpark er under oppstart. Samarbeids-/EU-prosjektet Crest (utvikling av bærekraftige turistdestinasjoner i nordsjøområdet) er videreført iht. prosjektplan. Avslutningsseminar og fremleggelse av prosjektrapport skjer på Hvaler mars 08. Side 39

42 Virksomhet: Plan og miljø Virksomhetsleder: Anna Auganes / kst Jan Pharo Nøkkeltall Årsverk 9,8 8,8 Ansatte 10 9 (vakanse/permisjon ett årsverk i 2007) Fokusområdet brukere: Virksomheten har flere arenaer for sin systematiske brukerdialog. Forhåndssamtaler/konferanser gjennomføres nesten alltid for plansaker, mens tallet for byggesaker er anslått til å være litt mindre enn halvparten av alle tilfeller. Det har vært behandlet 5 reguleringsplaner, derav 3 private forslag. Det har kommet 500 søknader og 130 meldinger til byggesaksbehandling. Av dette er 15 nybygg som erstatning for tidligere bygg i 100-metersbeltet langs sjøen. Det er utstedt 126 målebrev. Fokusområdet medarbeidere: Sykefravær i % Korttids: 0,9 1,1 Langtids: 4,5 4,5 Totalt: 5,4 5,6 Vedtatt tiltaksplan etter medarbeiderundersøkelsen i 2005 viste 10 tiltak som skal følges opp. Av disse er alle påbegynt eller gjennomført. Gjennomføringa av de påbegynte tiltakene er forsinket på grunn av vakanser i Sykefraværet er bedre enn målsetningen, men har økt i forhold til Med et lavt antall ansatte (9-10 stk, ca 9 årsverk) vil tallet variere fra år til år, og en enkelt sykmeldingsperiode av noen varighet kan gi merkbare utslag på statistikken. Det er registrert sykefravær som har årsak i forhold på arbeidsplassen i 2007, og her har det vært jevnlig oppfølging. Virksomheten har gjennomgående høy kompetanse, herunder både formalkompetanse og realkompetanse. Problemstillingene og arbeidsoppgavene i virksomheten er gjennomgående komplekse og krevende, og rekruttering av høyt kvalifiserte medarbeidere har høy prioritet. Medarbeiderne deltar etter behov i ekstern kursing og opplæring, ellers legges det stor vekt på teamarbeid, internopplæring og intern kunnskaps- erfaringsoverføring Byggesaks- geodata- og planavdelingene har det meste av året vært i en svært krevende periode. Vakanser, permisjoner, rekruttering av nye medarbeidere og sykefravær gjør at kapasiteten har vært redusert, og belastningen på de tilstedeværende medarbeiderne har vært større enn ønskelig. Dette har medført noe mer bruk av overtid, samtidig som saksbehandling med lovpålagte frister har vært prioritert foran oppgaver uten slike frister. Denne situasjonen forventes å vedvare et stykke inn i Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik % Sum utgifter ,0 Sum inntekter ,1 Netto ramme ,5 Alle tall i hele tusen Virksomheten fikk et merforbruk på ca 120% på driftsregnskapet i Dette er sammensatt av lavere inntekter og høyere utgifter. Inntektene er 5 % lavere enn budsjettert og hovedårsaken er mindre byggesaksgebyrer som følge av vakanser, samt at gebyrer for ca ble fakturert i uke 1/2008 i stedet for desember Avviket på utgifter (ca 11 %) tilskrives i hovedsak økte lønner og sykelønn i tillegg til vikarlønn. Investeringer: I forbindelse med forlenget bompengeperiode er det bokført utgifter på knapt ,- ifm fortau mellom Neset og Utgårdskilen, som er en del av kommunens vedtatte bidrag til gjennomføringen av prosjektet. Det vil påløpe kostnader også i Spesialbevilgninger: Kommuneplan ,- Arbeidet med kommuneplanen ble startet i 2006, men det påløp bare ubetydelige kostnader i regnskapsåret. Kostnadene kommer i 2008, og bevilgningen er følgelig avsatt i bundet driftsfond for bruk i Side 40

43 Registrering av ubebygde hyttetomter ,- Arbeidet med registrering av hyttetomter er igangsatt i 2006, og fortsatte i I 2007 ble det utgiftsført ,-, og resten av bevilgningen er avsatt i bundet driftsfond for bruk i Oppfølging av ulovligheter i strandsonen ,-. Dette arbeidet er utsatt igjen til 2008 pga manglende kapasitet som følge av omorganisering og uforutsette vakanser. Bevilgningen er avsatt i bundet driftsfond for bruk i egenplanlegging og utvikling) er svært begrensede. Uten tilførsel av ressurser vil denne type prosjekter måtte få lavere prioritet. Overføring av informasjonsoppgaver fra det tidligere servicetorget medfører store ekstrabelastninger. Høydepunkter for 2007: Avd naturforvaltning har lagt opp og merket traseer for Kyststien (NorTrail). Hvaler kommune har 26,3 % økologisk landbruksareal, og er nest beste kommune i landet på økologisk landbruk. Det er gjennomført registrering av biologisk mangfold for hele kommunen, og naturtyper / faktaark er lagt inn i det digitale kartverket. Innføringen av ny matrikkel på senhøsten 2007 krevet store ressurser i omstilling, men gir på tross av innføringsvansker bedre samlet oversikt over eiendommer enn tidligere løsninger (GAB). Hovedutfordringer: Arbeidet med kommuneplanen vil ha svært høy prioritet i Det må fortsatt settes av tid til arbeidet med gjennomgang og dokumentasjon av rutiner. Arbeidet med gårdskart (Norsk Instititutt for skog og landskap) er påbegynt, og ventes ferdigstilt i Det må fokuseres mer på informasjon både mht kvalitet, tilgjengelighet og bruk av ulike kanaler / medier. Oppfølging av ulovligheter i strandsonen. Rekruttering av nye, kompetente medarbeidere i et svært bevegelig arbeidsmarked med mange muligheter for arbeidstagere med høy kompetanse. Finne tiltak som kan bidra til at vi beholder våre kompetente medarbeidere gjennom motivasjon, tilrettelegging og egenutvikling. Legge til rette for forbedring ift informasjon og dialog med kunder og brukere, og på den måten arbeide konstruktivt og positivt med å bedre kommunens / virksomhetens omdømme. Virksomhetens arbeid fokuseres i stor grad rundt de gebyrbaserte tjenestene. Ressurser og økonomiske rammer for mer langsiktig arbeid (f.eks CREST, Nasjonalpark, kommunal Side 41

44 Virksomhet: Vann, avløp og eiendom (VAE) Virksomhetsleder: Tore Trondsen trafikksikkerhetsplan (politisk behandling vår 2008) Fokusområdet medarbeidere: Sykefravær i % Korttids: 1,1 0,9 Langtids: 0,7 0,4 Totalt: 1,8 1,3 Nøkkeltall Årsverk 10 Ansatte 10 De viktigste ansvarsområdene for virksomheten er: Vann, avløp, eiendomsforvaltning, 3 kommunale bygg, kommunale byggeprosjekter, samferdsel og trafikksikkerhet. Virksomheten befatter seg også med forslag til skiltvedtak samt kommunal beredskap. Avdelingen forvalter deler av forurensningsloven. Fokusområdet brukere: Virksomhetens brukere er primært kommunens vann- og avløpsabonnenter. Disse henvender seg til kommunen som enkeltpersoner og i form av sammenslutninger slik som andelslag, mv. Eiendomsforvaltningsansvaret innbefatter både interne og eksterne tjenester. Virksomheten har gjennom året prioritert: Oppfølgning/rådgivning av private utbyggere som ønsker å bygge VA/stikkledningsnett. Arbeid med evaluering VA-prosjektet, som skulle vært politisk behandlet i 2007 (forventes politisk behandlet før sommerferien 2008) Godkjenning av vannveket med dertil omfattende arbeid i form av ROS-analyse og nedtegning av prosedyrer. Oppgradering av ledningskartverket (GEMENI VA) som skal bli et aktivt verktøy for hele virksomheten Oppgradering av driftsovervåkningen for å frigjøre arbeidskratressurser blant driftsoperatørene, og for å få et pålitelig redskap for teknisk rapportering i en tid med tiltagende fokus på HMS. Oppbygging av eiendomsdatabase for bedre å kunne forvalte kommunens eiendommer. Utarbeidelse av ROS-analyse for transport av skolebarn, parallelt med rullering av Generelt sett har det vært fokusert mye på å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeiderne. Da avdelingen konkurrerer med privat sektor om ingeniører og håndtverkere, har man fokusert på å beholde de medarbeiderne man har. Det har vært flere som har fått tilbud om jobb utenfra. Det tar tid å skifte ut folk, samtidig som man får etterslep på viktige arbeidsoppgaver. Det sluttet ingen i 2007, men en ingeniør har permisjon for å prøve annen jobb. Tilrettelegging for etterutdanning er brukt som virkemiddel for å beholde håndverkere. Samtlige ansatte har hatt medarbeidersamtaler. Fokusområdet økonomi: Driftsregnskapet pr Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik % Sum utgifter ,1 Sum inntekter ,8 Netto ramme ,2 Alle tall i hele tusen VA-investeringene avskrives etter et sentralt regelverk. Avskrivningstiden varierer med typen anlegg. Mesteparten defineres som ledningsanlegg, og har en avskrivningstid på 40 år. Med bakgrunn i de årlige avskrivningene beregnes teoretisk restgjeld som her er vist med søylediagrammer. Side 42

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING

HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1.1. INNLEDNING... 3 1.2. PRESENTASJON AV REGNSKAPET... 7 1.3. VIRKSOMHETENES HOVEDRESULTATER 2008 - FORKLARINGER... 12

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

ÅRSMELDING 2011 HVALER KOMMUNE

ÅRSMELDING 2011 HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING 2011 HVALER KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 2 PRESENTASJON AV REGNSKAPET... 5 3 VIRKSOMHETENES HOVEDRESULTATER 2011 - FORKLARINGER... 10 4 ÅRSHJULET FOR PLANLEGGING

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING

HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRESENTASJON AV REGNSKAPET... 5 1.3 VIRKSOMHETENES HOVEDRESULTATER 2009 - FORKLARINGER... 9 2 STYRINGSVERKTØYET...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utvalget for miljø og teknikk. Møteinnkalling

Utvalget for miljø og teknikk. Møteinnkalling Utvalget for miljø og teknikk Møteinnkalling Utvalg: Utvalget for miljø og teknikk Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 22.11.2007 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING

HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING...2 1.1. INNLEDNING...2 1.2. PRESENTASJON AV REGNSKAPET... 1.3. UTVIKLINGSTREKK... 10 2. STYRINGSVERKTØYET...1 2.1. 2.2. ÅRSHJULET

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS Vår dato Vår referanse /K2-K23, K3-&01 Deres dato Deres referanse Vår saksbehandler: Per Olav Pettersen, tlf 98 26 30 05 IUA Vestfolds medlemskommuner INNKALLING

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING

HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING TORSKEN KOMMUNE HELHETLIG OMSTILLING ORGANISASJONSKARTLEGGING Bakgrunn Torsken kommune har over flere år hatt en negativ økonomisk utvikling og har ikke avlagt regnskap siden 2000. Kommunen jobber ut fra

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Sør-Trøndelag fylkeskommune Meldal videregående skole

Sør-Trøndelag fylkeskommune Meldal videregående skole Årsrapport Utarbeidet av rektor Nils Slupphaug, 16.2.2010. 1. Innledning Rapporten bygger på data fra regnskap for 2009, personalundersøkelsen, elev- og lærerundersøkelsen per 12.2.09 samt notater og interne

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer