VIRKSOMHETSPLAN

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN Saksbehandling: - Revidert i ledersamling august Drøftet i skolens MBM sept Hvordan brukes virksomhetsplanen Skolens virksomhetsplan (VP) skal bidra til å videreutvikle skolen og beskriver våre utvalgte satsingsområder for en periode, normalt for et år. Skolens virksomhetsplan konkretiseres under overskriftene i pedagogisk plattform. Hoveddokumentene er dermed gjennomgående i forhold til språkbruk og grunnforståelse. Virksomhetsplanens struktur Strukturen er todelt. Den første består av skolens virksomhetsplan med sentrale mål og skolens fellestiltak. I tillegg utvikler avdelingene/seksjoner sin egen virksomhetsplan med skolens virksomhetsplan som basisdokument. Viktige grunnlagsdokumenter i utviklingen er lover og forskrifter, inkludert Læringsplakaten, prinsipper for opplæringen og Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram sammen med egne styringsdokumenter, for eksempel pedagogisk plattform, tidligere virksomhetsplan og resultater fra ulike brukerundersøkelser. Kompetansehevingsplan Fra 2013 legges kompetansehevingsplan direkte i virksomhetsplan i en egen kolonne. Dette gjøres for å synliggjøre sammenhengen mellom skolens satsingsområder og utvikling av kompetanse og for å gjøre dokumentene mer brukervennlige. Viktige grunnlagsdokumenter er også her Buskerud fylkeskommunes handlingsprogram og strategiske kompetanseutviklingsplan (SKUP). 8. oktober 2013 Ann-Mari Henriksen (sign.) rektor 1

2 1 Hovedområde nr. 1: Positivt menneskesyn (rev. august 2013) Vår tilnærming til opplæring er 1. Ansatte har fokus på struktur og relasjon i alle typer Ansatte kurses i styrkebaserte metoder. styrkebasert læringssituasjoner 2. Vi kartlegger og tar utgangspunkt i elevenes sterke sider i undervisning. 3. Elevene møtes med positive forventninger i plan- og vurderingsarbeid. 4. Alle avdelinger gjennomfører styrkebasert oppstartsamtale med elev/foresatte i begynnelsen av skoleåret. Felles kursing i klasseromsledelse. Elevråd og skolemiljøutvalg (SMU) er engasjert i arbeidet for et trygt skolemiljø og et godt læringsmiljø. Skolens flerkulturelle elever er en ressurs i skolehverdagen. 5. Miljøtiltak gjennomføres for elever lokalt. 6. Rutiner for oppfølging av Opplæringslovens 9A vurderes og utvikles i samarbeid med skolemiljøutvalg (SMU). 7. Skolemiljøutvalget engasjeres i prosjekt «Struktur og relasjon» 8. Klar, ferdig RO videreføres og innsatsen samordnes. 9. Folkehelseprosjektet målrettes, evalueres og videreføring avklares. 10. Mobbeombud og elev- og lærlingeombud etablerer lavterskeltilbud til skolens elever. 11. Vi etablerer skolens fokusråd (Fokusskole/Nafo). 12. Minorelever får forsterket støtte i overgang til læreplass. Kursing rettet mot SR prosjektet. Felles samlinger på plandager. Felles kursdag på personalseminar Kompetanseheving for elevrådsrepresentanter i organisasjonsarbeid. En lærer deltar i etablering av faggruppe, læremidler for minoritetsspråklige i regi av Utdanningsdirektoratet. Rådgiverne får styrket flerkulturell kompetanse. 2 Hovedområde nr. 2: Virkelighetsnær opplæring Samarbeidet med lokalt næringsliv utvikles og er økt 13. Tett samarbeid med relevante opplæringskontor og uavhengige bransjer/bedrifter om: lokalt tilpasning av læreplan rekruttering til bransje og 2

3 Vi skal være attraktiv samarbeidspartner for kompetanseutvikling i nedre Buskerud. Fokus på ungt entreprenørskap. Opplæringen er yrkesrettet og relevant i alle fag. Gjennomføring i fellesfag fokuseres spesielt. fag 14. OPUS skal gjennomføre oppdrag som etterspørres av lokalt næringsliv. 15. OPUS i Buskerud utvikles og ansatte tas med i prosessen. 16. Skolen bidrar aktivt i fagdidaktiske nettverk. 17. Alle avdelinger etablerer minst en ungdomsbedrift (UB) hvert år 18. Fellesfag yrkesrettes i samarbeid med andre skoler i Knutepunkt/FYR-prosjektet. 19. Opplæring gjennom vekslingsmodeller forberedes. 20. Fellesfagseksjoner definerer årlige satsingsområder. 21. Undervisningsopplegg i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT utvikles for implementering i alle fag. 22. Gode erfaringer og eksempler deles i skolen. Ulike ordninger for hospitering av lærere i bedrift gjennomføres og evalueres. Pedagogisk ansatte med behov kurses i ungt entreprenørskap (UB). FYR koordinatorer deltar på felles samlinger og deler. Kompetanseheving i bruk av pedagogiske virkemidler for utvidet fokus på grunnleggende ferdigheter i undervisningen. Kompetanseheving i henhold til behov beskrevet i pedagogisk IKT plan. 3 Hovedområde nr. 3: Sterkt elevfokus og tilpasset opplæring Andelen elever som avbryter skolegangen skal være < 5 prosent Andelen elever som gjennomfører og består standpunkt > 90 prosent Spesialpedagogisk og sosial-pedagogisk arbeid omorganiseres, samordnes og 23. Vedtatt årshjul for Ny GIV vedtatt for Bfk implementeres. 24. Tiltak for å redusere elevers fravær fra opplæringen konkretiseres og implementeres. 25. Konkretisere minimumskrav for hva som kreves for å bestå/karakter 2 og tilhørende oppgaver/teori av programfagene. 26. Alle avdelinger gjennomfører formelle vurderingsdager for alle elever. 27. Det gjennomføres forsøk med lærervurdering. 28. Muligheter til omdisponering av undervisningstid i fag (25%- regel) utvikles og kvalitetssikres. 29. Lærernes skriftlige undervisningsplaner i alle fag kvalitetssikres. 30. Avdelingenes ressurspersoner spes.ped. får mandat og kompetanseutvikling. 31. Rådgiver- og Aktører med ansvar for tiltak under NyGIV kurses og kompetanse deles. Lærere kurses i undervisningsplaner - intern opplæring - gode eksempler samles og deles KFR-medarbeidere gis relevant kompetanseutvikling. Spesped/sosped kompetanseheving for 3

4 videreutvikles Foresattsamarbeidet videreutvikles. Elever og lærere opplever høyt læringstrykk. kontaktlærerfunksjonen defineres. 32. Rutiner for elev- /foreldresamtaler implementeres. 33. Alle foresatte til umyndige elever gis ukentlig innsyn i elevens fravær. 34. Foreldreundersøkelsen gjennomføres. 35. Elever med særlig høyt fravær følges opp systematisk. ressurspersoner. Spesped/sosped kompetanseheving for alle pedagogisk ansatte og elevveiledere ved avdelingsvis oppgradering. 4 Hovedområde nr. 4: Lærende organisasjon Utviklingsarbeid 36. Skoleutvikling baseres på data om tilstanden og utvikling gjøres systematisk og forskningsbasert. 37. Følgeforskning fra Høgskolen i Vestfold knyttes til KFR. 38. FoU-prosjekt «Evidensinformert kvalitetsarbeid» forankres. 39. Vi legger undersøkelser til grunn i utviklingsarbeidet. Samhandling og delingskultur 40. Resultater i utviklingsprosjekter dokumenteres og spres. 41. Pedagogisk forum gjennomføres to ganger i året og knyttes til deling av erfaringer i Strukturog relasjonsprosjektet (SRprosjektet). 42. Arbeidslagsordningen videreutvikles på alle avdelinger. 43. Ansatte samhandler og deler Ledere skoleres i bruk av PULS som data- og analyseverktøy. Pedagogisk forum gjennomføres en gang i semesteret. Faglig ajourføring i forhold til gjennomføring av læreplanverket. Deltakelse i nettverkssamlinger for pedagoger og merkantilt ansatte. Kompetansetrening for arbeidslagskoordinatorene. Videreutdanningsmuligheter innenfor ordningen kompetanse for kvalitet. 5 Hovedområde nr. 5: God ledelse Skolens ledelse skal ha synlig oppmerksomhet 44. Ledergruppa setter av nødvendig tid til refleksjon om lederrollen Kompetanseheving innenfor klasseledelse fokus! på elev/lærerrelasjonen gjennom bruk av styrkebaserte Ledergruppa og ledertalenter i det daglige arbeidet. metoder. skoleres i Bfks lederprogram. 45. Det skal gjennomføres Deltakelse ved Bfk 4

5 Skolens ledelse jobber langsiktig og planmessig med utvikling. organiserte besøk i samtlige undervisningsgrupper, min. en gang pr år. 46. Lokal virksomhetsplan forankres og benyttes som lokalt styringsverktøy. konferansene. Skolens mentorprogram videreføres. Fokus på nye mentorer med formell kompetanse i veiledingspedagogikk (eget HiBu kurs for Bfk-ansatte). Fokus på helsefremmende ledelse. Kompetanseheving i fbm MUST, 40 timers kurs etc. To ledere deltar i rektorutdanning. Fokus på lederopplæring av mellomledere. 6 Hovedområde nr. 6: Gode rammebetingelser Skolens skoleadministrative systemer støtter opp om kjernevirksomheten. 47. Skolestart/skoleslutt evalueres og det utvikles rutiner 48. Arbeide for at skoleadministrative systemer skal bli effektive og optimale Sentrale administrative ansatte deltar på behovsprøvet opplæring i skoleadministrative systemer. Skolens bygninger er vedlikeholdt og tilpasset i påvente av totalrenovering. Vi har fokus på HMS. Vi dokumenterer forsvarlig system. Skolen fokuserer på egen miljøbelastning. støttefunksjoner til skolens drift. 49. Vedlikehold prioriteres i en mellomperiode. 50. Plan for prosjektering og rehabilitering av bygg B avklares. 51. Sykefravær følges tett opp med tiltak. 52. HMS-uka gjennomføres og evalueres. 53. Rutiner utvikles på alle forskriftsområder, ferdigstilles og implementeres. 54. Alle avdelinger kartlegger avfallshåndtering, bruk av miljøvennlige varer og utstyr, FSL kurs. Årlig sikkerhetskurs for eltavler, for alle ansatte på drift. For 2013: Tilhengersertifikat for 2 personer på drift. Opplæring av lokale brannmestere høsten 2013 i forebyggende brannvern. (Andre halvdel høst 2014) Alle ansatte deltar på minst ett obligatorisk HMS kurs i forbindelse med gjennomføringen av HMS uka. Verneombud skoleres i henhold til skolens IA mål. Ansatte skoleres i forhold til avviksmeldinger og meldeplikt Sentrale administrative ansatte deltar på kurs i regi av Bfk, KS, NAV og andre for riktig bruk av lov og avtaleverk En fra ledelsen og en fra tillitsvalgte deltar på kurs i ytringsfrihet i offentlig forvaltning. Drift og renhold kurses i bruk av miljøvennlig varer og utstyr. 5

6 mulig gjenbruk, o.l. 6