ÅRSPLAN 2015/2016- TILLEGGSDOKUMENT

Transkript

1 ÅRSPLAN 2015/2016- TILLEGGSDOKUMENT BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG I Lyngstua barnehage jobber vi aktivt i personalgruppa for felles holdninger og en felles plattform. På planleggingsdager, personalmøter, avdelingsmøter og pedagogmøter jobber vi med refleksjon og bevissthet over egen praksis og verdigrunnlag. Vi bruker caser, praksisfortellinger, artikler og rammeplanen i dette arbeidet. Vi jobber med sosial kompetanse og er opptatt av at alle skal bli sett og hørt i konfliktsituasjoner (Årsplan s.11). Alle nye voksne blir innført i konfliktløsningsmetoden vi bruker. Relasjonskompetanse er et av våre satsningsområder. Her er vi opptatt av å bruke et personlig språk og å sette ord på følelser. Det er den voksne som er ansvarlig i relasjonen med barn. Likestilling mellom kjønnene er et viktig begrep hos oss. Vi jobber aktivt for å ha begge kjønn representert blant personalet i barnehagen. Vi er en del av fylkesmannens satsningsarbeid på lekeressurs, og har hatt flere gutter fra ungdomsskolen i arbeid hos oss. Vi ønsker å gi barn ulike rollemodeller å identifisere seg med, og har ulike voksne i barnehagen som får utfolde seg på de interesseområdene de har. De voksne skal møte barna på deres premisser og ønsker slik at også barna kan velge fritt ut i fra interesse. Vi velger bevisst lekemateriell som appellerer til variert type lek og interesser uavhengig av kjønn og har utkledningstøy som gjenspeiler ulike roller i samfunnet. Den voksnes rolle og kompetanse samt evne til refleksjon og bevissthet har en avgjørende betydning for arbeidet med likestilling. DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Danning skjer gjennom omsorg, lek og læring. Alt henger sammen og det er nødvendig og se begrepene som en helhet. Alle barn har rett til og skal møtes med omsorg. Sosial kompetanse handler om å gi og få omsorg og om å skape gode relasjoner. Dette gjelder i alle situasjoner i barnehagen og kommer til uttrykk når barn leker og lærer i stell-, måltid og garderobesituasjoner. Det handler om hvordan vi voksne møter barna, veileder dem, kommuniserer og tilrettelegger for dem. Vi anerkjenner barndommens egenverdi gjennom å tilrettelegge for mye lek. (Årsplan s.7) Barn lærer gjennom lek. Læring foregår i det sosiale samspillet med andre og barna lærer gjennom opplevelser og erfaringer. De lærer å omgås andre og viser hva de kan og hva de må øve på. Lek og vennskap er grunnlaget for barns trivsel og meningskapning i barnehagen. Derfor har vi satt av mye plass til lek i dagsrytmen og i vår måte å organisere barnehagen på. Barns undring, interesser og spørsmål er grunnlaget for læringsprosesser i barnehagen. Vi har organisert avdelingene våre i søskengrupper hvor vi mener at alle barn har mulighet til å oppleve mestring og få utfordringer tilpasset sitt behov. I tillegg mener vi at lek og læring i søskengrupper utvikler verdier som toleranse og empati. (Årsplan s.3) I søskengrupper har barna

2 mulighet til å leke på tvers av alder og mulighet for å velge seg opp eller ned i alder i lek. Vi ser at barn med spesielle behov kan ha særlig nytte av dette. I perioder deler vi barna i aldersrene grupper, hvor vi tilrettelegger for lek og læring tilpasset alder og utvikling. Vi bruker lek som metode i formelle læringssituasjoner, som er planlagte og styrt av de voksne. I tillegg skjer det mye læring i de uformelle læringssituasjonene som hverdagsaktiviteter, frilek, måltid osv. Dette forutsetter bevisste og reflekterte voksne. Voksenrollen er av stor betydning for barns læring. De voksne skal gi barna utfordringer, støtte og veilede dem. Hos oss jobber vi mye med bevisstgjøring av voksenrollen. Målet er å ha en felles måte å møte barna på i ulike situasjoner. De voksne er ansvarlige for relasjonen og skal være gode rollemodeller for barna. De skal lytte, anerkjenne, oppmuntre og undre seg sammen med barna. Hos oss har vi et helhetssyn på barn. Barn lærer gjennom hele dagen i alle situasjoner. Det er den voksnes ansvar å legge til rette for lek, læring, utvikling og gode samspill med andre. Vi ser på egen praksis og prøver hele tiden å forbedre den. På personalmøter og planleggingsdager jobber vi mye på tvers av avdelinger. Vi jobber for en felles pedagogisk plattform og ønsker å fremstå som helhetlig, slik at barna og foreldrene skal møte den samme holdningen og verdier uansett hvem de møter. SAMARBEID MED BARNETS HJEM Vi har et nært samarbeid med barnas hjem. (Årsplan s. 14) Samarbeidet foregår på formelle møter som foreldremøter, SU møter og foreldresamtaler. I tillegg møter foreldrene de ansatte i hente- og bringesituasjoner hver dag. Vår grunnleggende holdning er at foreldrene kjenner sitt barn best og at de vil det beste for sitt barn. Vi har nær dialog med hver enkelt familie og samarbeider med hjemmet om deres behov. Dersom vi ser andre behov enn det foreldrene ser, er det vårt ansvar å ta opp dette til barnets beste. Vi har en forståelse for at det er ulike behov i ulike familier og legger opp til å være mest mulig imøtekommende og fleksible, og tilrettelegge etter beste evne. Dette kan være i forhold til mat, søvn, dagsrytme, klær osv. BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET På møter og planleggingsdager jobber vi med kvalitetsutvikling gjennom refleksjon og evaluering. Vi evaluerer tema og faglige planer og dokumenterer pedagogisk arbeid underveis. Vi deltar på kurs og fagdager med alle ansatte inkludert vikarer. I tillegg sender vi ansatte på kurs etter behov for faglig utvikling. Ansatte oppmuntres til å ta videreutdanning og kan få støtte til dette av barnehagens eier. Vi har i den senere tid arbeidet med kompetanseutvikling gjennom Relasjonssenteret og utdannet flere relasjonspedagoger, samt at alle ansatte har deltatt på kurskvelder gjennom Relasjonssenteret. I barnehagen har vi pedagogmøter og ledermøter hvor vi planlegger og evaluerer den pedagogiske virksomheten.

3 FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING Vi har store areal ute og inne til lek og bevegelse. Vi har mange rom som innbyr til variert lek og fysisk aktivitet, som f.eks. vannrom, sanserom og bevegelsesrom. Vi velger leker og materiell som inspirerer barn til bevegelse som store puter, klatre/ sveve utstyr, balansesteiner og klatrevegg. Vi tilrettelegger for at alle barn skal møte utfordringer og føle mestring, og har et godt utvalg av ulike typer lekemateriell som gir utfordringer til alle aldersgrupper. Det er nødvendig å ha en balansegang mellom rolig og aktiv lek, så vi har også rom som innbyr til dette. Vi har lesekrok og rom som gir mulighet for ro og konsentrasjon. Vi lager rom i rommet og har rom som er spesielt tilpasset de minste og de største. Vi endrer det fysiske miljøet bevisst i perioder og flytter leker og materiell bevisst for å tilføre noe nytt. Nye elementer skaper nytt lekemiljø og er med på å utvikle leken. Vi har også rom som er egnet til å bruke med en liten gruppe barn. Vi har et felles spiserom som gjør at det blir mer plass og rom for lek på avdelingene. Vi velger ofte å dele inne- og ute-tid for at barna skal få mer plass og ro i leken. Det vil si at noen er inne og leker mens andre er ute. Vi er ute to ganger om dagen store deler av året og har jobbet mye med holdninger til utelek blant de voksne. Vi drøfter/ reflekterer over ulike tilbud til barna i uteleken og hva kan vi tilføre til leken i de forskjellige årstidene. Vi bruker nærmiljøet til barnehagen mye og er ofte på tur eller leker utenfor gjerdet med grupper av barn. Barnehagen samarbeider med PPT, helsestasjon, fysioterapeut og barnevern om barn med spesielle behov om å gi et spesielt tilrettelagt tilbud. Vi har et eget rom som er egnet for spesialpedagogisk opplegg for de som har behov for det. FAGOMRÅDENE Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver viser til 7 fagområder som barnehagen skal jobbe med gjennom året. Vi jobber med fagområdene i hverdagssituasjoner hver dag og i temabaserte perioder. Fagområdene opptrer sjelden isolert. Flere fagområder er som regel representert samtidig i de ulike aktivitetene. Vi har ulike temaperioder gjennom året hvor vi jobber med ulike tema og trekker frem noen fagområder som vi har ekstra fokus på. Vi har også aktivitetsuker og aktivitetsdager hvor vi jobber med utvalgte tema. I tillegg jobber vi med fagområdene gjennom hele året i alle hverdagssituasjoner og i lek. (Årsplan s. 12 og 13) Vi vil her beskrive og komme med eksempler på hvordan vi jobber med fagområdene i Lyngstua barnehage; I forkant av hver temaperiode planlegger og målsetter vi tema ut ifra barnegruppas forutsetninger, interesser og behov. På den måten blir det en naturlig progresjon i arbeid med fagområder for barnegruppen. Noen ganger deler vi barna i aldersrene grupper og andre ganger har hele avdelingen felles fokus innenfor tema i aldersblandede grupper. Dette kommer til syne i periodeplaner og ukeplaner hvor vi konkretiserer aktiviteter for de ulike aldersgruppene.

4 Kommunikasjon, språk og tekst Vi har fokus på dette fagområdet gjennom hele året og i alle hverdagssituasjoner, men et ekstra fokus i temaperioden «Det var en gang..», hvor vi jobber med eventyr (Årsplan s.13 og periodeplan). Vi er bevisste på å bruke språket aktivt i hverdagssituasjoner slik som ved bleieskift, påkledning og måltid ved og f.eks. benevne de ulike klesplaggene. Setter ord på det vi gjør sammen med barna. Vi snakker med barna om det de ser ut til å være opptatt av, slik at de lærer ord og begreper på ulike ting og gjenstander. Er sammen med barna, og har fokus på og snakker med barna og ikke til barna. Tolker barnas kroppsspråk og eventuelt verbale kommunikasjon, og språkliggjør dette sammen med barna. Synger for og med barna, bruker rim og regler i hverdagssituasjoner. Lytter til musikk Vi har bøker som hele tiden er tilgjengelig for barna og leser sammen med barna. I konfliktsituasjoner eller uenigheter mellom barna spør vi barna om hva som har skjedd og lar de involverte fortelle sin opplevelse. Hjelper de som trenger det til å sette ord på det som har skjedd og til å finne en god løsning for alle parter. Vi lytter til barna når de vil fortelle noe. Har samlinger hvor vi snakker sammen, synger sammen, rim og regler, forteller eventyr og historier o.l. Oppmuntrer og hjelper de større barna til å skrive navnet sitt selv på tegninger o.l., og gjenkjenne tall, bokstaver og ord. Henger opp bilder og dokumentasjon i barnas høyde, noe som ofte er utgangspunkt for samtaler mellom barna. Hjelper de også til å huske hva de har gjort og fortelle om dette til andre barn eller foreldre. Kropp, bevegelse og helse Vi har fokus på dette fagområdet gjennom hele året da vi har fysisk aktivitet og helse som satsningsområde (Årsplan s.8 og periodeplan). De minste barna har et spesielt tilrettelagt rom (Lille Nor) med god plass for variert bevegelse slik at de får utviklet grovmotoriske og finmotoriske ferdigheter. Her er det mye gulvplass samt klatreputer og sklie. I tillegg har vi et vannrom hvor de minste kan utforske og få erfaringer med vann og vannlek. Vi har en fleksibel dagsrytme som gjør at barna i stor grad kan styre sitt aktivitetsnivå og veksle mellom å være fysisk aktiv eller i mer rolig aktivitet. Barna kan selv velge når de skal spise innenfor gitte tidsrammer. Vi har stor uteplass med variert terreng.

5 Klatrestativ som gir ulike fysiske utfordringer. Steiner ute til å balansere på. Sandkasser med stolper som vi kan balansere på. Sykler som er tilgjengelig i barnehagen og mulighet for å ha med sykler hjemmefra. Skiskole, svømmekurs og sykkelskole for de eldste barna. Ofte på tur med små grupper. Lek utenfor gjerdet. Uteaktivitet 1-2 ganger om dagen. Bruk av turnhallen. Turer til gapahuken vår. Flere rom med bevegelsessenter inne. Stort fellesrom med klatrevegg og balanseutstyr. Eget vannrom. Egen kokk som tilbereder sunn og variert mat til alle måltider. Gode rutiner for renhold og hygiene. Kunst, kultur og kreativitet Vi har ekstra fokus på dette fagområdet i temaperiodene «Kreativ forming og juleforberedelser», påskeforberedelser og «Det var en gang.» (Årsplan s.12 og 13 og periodeplan). Vi tilbyr formingsaktiviteter gjennom hele året, men har ekstra fokus på kreativ forming før jul og påske. Her får barna uttrykke seg estetisk og bruke fantasi, kreativitet og skaperglede. Barna har tilgang til en del materiell til bruk i frileiken. Annet materiell blir tatt frem i voksenstyrte aktiviteter. Vi legger vekt på prosessen mer enn produktet. De minste har formingsprosjekt «Babyart» en gang i året. Ute har vi mye sandkasselek hvor barna kan bygge og konstruere. Vi tilfører ulike lekeredskaper til leken slik som planker, klosser og rør. Inne har barna tilgang til lego, utkledningstøy, perler, modelleire med mer, som inspirerer til bruk av fantasi, logisk tenkning og kreativitet. I samling og frilek bruker vi musikk og dans. Vi bruker drama i lek og samlinger. Av og til dramatiserer de voksne for, og med barna. Vi har jevnlig besøk av Rikskonsertene og andre forestillinger i barnehagen. Vi bruker foto og ipad i temaarbeid med barna. Det brukes også til dokumentasjon. Natur, miljø og teknikk På våren har vi ekstra fokus på dette fagområdet når vi jobber med temaet «Livet langs elva». (Årsplan s. 13 og periodeplan) Gjennom resten av året jobber vi med fagområdet på blant annet disse måtene:

6 Være nysgjerrige, observere og undre oss sammen med barna Utforske og søke svar Være på turer (korte og lange) i naturen, og utforske det naturen har å by på, f.eks. graver vi etter meitemark og småkryp, plukker blomster og forsker på snøsmelting. Fra rumpetroll til frosk ser/følger utviklingen i akvarium inne på avdelingene Natursti (for store og små) Møter alle årstidene. Fokus på å være ute i alle årstider - sanser forandringene på trær, blomster, i lufta og på bakken Samtaler om dyr, fugler, hva som hører hjemme kontra hva som ikke hører hjemme i naturen, hvordan vi tar vare på naturen og skaper respekt for liv og kretsløp, været, ting/fenomener vi ser og lurer på, dyrespor og andre naturtegn Teknikk i leik og hverdag: Bygge med ulike byggeklosser (for å få kunnskaper og erfaringer med form, likevekt/balanse, magnetisme mm), sykle, klatre, gå på ski, klare å håndtere CD-spiller og nettbrett. Etikk, religion og filosofi Vi har ekstra fokus på dette fagområdet når vi jobber med temaet «Du og jeg og vi to» og jule-, og påskeforberedelser (Årsplan s 12 og periodeplan) Vi jobber med at alle skal ha toleranse og respekt for hverandre, og utvider barnas forståelse om kulturelle likheter og ulikheter. Vennskap og likeverd står sentralt her. Gjennom temaarbeid ønsker vi å skape et inkluderende miljø hvor alle føler at sin identitet og kultur er viktig. Vi bruker sosial kompetanse i alle hverdagssituasjoner, og hjelper barn til å løse konflikter gjennom å lytte og veilede. De voksne er rollemodeller i sin formidling av grunnleggende normer og verdier. Relasjonskompetanse handler om hvordan vi møter barn og lar de få medvirke. Demokrati i hverdagen handler om at alle barn skal oppleve å kunne si sin mening og bli lyttet til. I filosofiske samtaler er det rom for barn og voksne til å undre seg sammen. Det er viktig at den voksne ikke gir fasitsvar men undrer seg sammen med barnet. Vi har filosofiske samtaler i hverdagen og i temasamlinger. I vår barnehage markerer vi jul og påske og har dialog med barnas familier om hva som er viktig for dem når det gjelder markering av høytider. Nærmiljø og samfunn Vi har ekstra fokus på dette fagområdet på våren når vi jobber med temaet «Livet langs elva» og når vi drar på sommerturer med de ulike aldersgruppene. (Årsplan s.13 og periodeplan) Temaet kommer også til syne ellers i året når vi jobber med: Likestilling, hvor begge kjønn får varierte utfordringer

7 Besøk på biblioteket hos Bokbamsen og besøk av Bokbamsen i barnehagen Bruk av svømmehall Bruk av turnhallen Korte og lange turer i nærmiljøet Lek utenfor gjerdet FN- uka, barnekonvensjonen (Årsplan s.12) Temaarbeid med fokus på vennskap, sosial kompetanse og kulturelle likheter og forskjeller: «Du og jeg og vi to» (Årsplan s. 12) Hverdagsaktiviteter hvor bevisste voksne følger demokratiske prinsipper, lar barna medvirke og føle seg verdifulle og viktige Antall, rom og form Vi har ekstra fokus på dette fagområdet i temaperioden «Det var en gang..» (Årsplan s.13 og periodeplan) og når vi arbeider med skoleforberedende aktiviteter med de eldste barna. (Årsplan s.11 og infohefte om overgangen fra barnehage til skole) Gjennom hele året jobber vi med fagområdet på følgende måter: Bruker sanger og rim og regler med telling Ulike spill med og uten terning og kortspill som blant annet gir barna erfaringer med tall, plassering, sortering og sammenligning Bevisste voksne som bruker matematiske begrep i samspill med barna i alle hverdagssituasjoner. (større enn/mindre enn, lang/kort osv.) Vi tilbyr lekemateriell og formingsmateriell som lego, magneter og perler hvor barna får ulik erfaring med klassifisering, sortering, symmetri og mønster Vi leker med tall og former i formelle og uformelle læringssituasjoner Vi måler barnas høyde og sammenligner med hverandre Bruk av myldrebord hvor vi utforsker design, skaper mønster og sorterer Bruker ordenstall (først, sist) SATSNINGSOMRÅDE - fysisk aktivitet og helse (Årsplan s. 8 og 10) Det er naturlig for barn å bevege seg. Ved å ha fokus på fysisk aktivitet og helse tidlig, legges et godt grunnlag for resten av livet. Vi ønsker å gi barna sunne og varierte vaner i forhold til helse og kosthold, og vil at de skal oppleve mestring og utvikles gjennom å møte fysiske utfordringer. Satsningsområdet vårt gjennomsyrer det daglige arbeidet og vi har spesielt fokus på progresjon gjennom å tilby ulike aktiviteter til de ulike aldersgruppene gjennom hele året. Barnehagen har egen kokk som tilbereder sunn og variert mat til alle måltider. Dette er også med på å utjevne sosiale forskjeller blant barna.

8 Vi har et forholdsvis nytt og godt vedlikeholdt bygg som er bygd etter hvordan vi ønsker å organisere oss. Rommene er utformet etter våre tanker om hvordan barn trives, leker og søker utfordringer. Vi har mange rom med ulike funksjoner som gir stor valgfrihet for barna. Uteområdet er forholdsvis stort med mulighet for kreativ lek, utfoldelse og utfordringer for alle aldersgrupper. I tillegg bruker vi nærområdet mye til turer og lek. BARNS MEDVIRKNING Her i Lyngstua barnehage tar vi barns medvirkning på alvor. Voksenrollen er avgjørende for barns mulighet til medvirkning. Nedenfor har vi satt ord på hvordan barn kan påvirke eget hverdagsliv i vår barnehage. I Lyngstua barnehage skal de voksne være aktive lyttere til barnas kroppsspråk og følelsesmessige uttrykk. Barn i barnehagealder viser tydelig med kroppsspråk hva de ønsker. Vi i Lyngstua barnehage ivaretar dette ved å se det enkelte barns behov og handler ut i fra det. Eksempelvis kan vi se at barn fra småbarns basen gir tydelig uttrykk for at de trenger flere utfordringer og har behov for å være mer på stor avdeling. Andre kan trenge lengre tid før de flyttes over. Et annet eksempel er fleksibiliteten barna har i forhold til valg i hverdagen. Store deler av dagen kan de velge hvor, med hvem og hva de vil leke med. Det er tilrettelagt for mye frilek hos oss og en fleksibel dagsrytme (Årsplan s.9). Barna kan velge å være lengre ute eller inne hvis de har lyst eller for å avlutte en lek. Vi mener at dette gir rom for lyttende, anerkjennende voksne som lar barn medvirke i egen hverdag. Barn utrykker stadig ønsker som vi voksne prøver å imøtekomme. Det kan være alt fra å gå på tur til hvor de ønsker å spise lunsj, spise sammen med en venn eller å leke på en annen avdeling. I Lyngstua barnehage skal de voksne ta ansvar for å skape gode relasjoner, mellom barn og voksne. Det er den voksne som avgjør om barn gis mulighet til å medvirke i egen hverdag. Det er avgjørende med god kommunikasjon for å skape gode relasjoner. Vi voksne skal ha den relasjonskompetansen som trengs for å kunne ta dette ansvaret. Vi bruker et personlig språk hvor den voksne tar ansvar for kommunikasjonen. Det er viktig at den voksne lytter, setter ord på følelser og uttrykk, og bekrefter at barnet blir sett og hørt. Vi anerkjenner at barn er forskjellige og møter hvert enkelt individ med de forutsetninger de har. Vi voksne skal arbeide målrettet og bevisst for at alle relasjoner skal oppleves som gode og trygge. Vi jobber etter noen grunnprinsipper for godt sosialt samspill. (se Årsplan s.11) I Lyngstua barnehage skal de voksne se individuelle behov. Barna skal bli sett for den de er som individ, men også som den de er i et felleskap. Barn er ulike og har ulike behov. I Lyngstua har vi få gitte regler. Den voksne må til en hver tid vurdere situasjonen og utøve skjønn. Barn som trenger å sove i barnehagen følger f.eks. sin egen rytme i forhold til søvn og mat. For å kunne ta hensyn til individuelle behov trengs god kommunikasjon mellom voksne og barn, mellom personalet og en godt samarbeid med foreldrene.

9 I Lyngstua barnehage skal de voksne møte barna med anerkjennelse. De voksne skal lytte, støtte og undre seg sammen med barna. Barna skal oppmuntres til å uttrykke sine meninger og sette ord på tanker og følelser. Barna skal møtes med forståelse og respekt og de skal føle seg verdifulle. I Lyngstua barnehage skal de voksne ta hensyn til lek og vennskap. Barna har mulighet til å leke på tvers av avdeling og alder. Det er rom for at barn tar valg der vi ser at det er til det beste for barnet. Eksempelvis kan et barn velge å fortsette med en lek istedenfor å gå på samling og venner kan velge å spise sammen. VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Målet med vurderingsarbeidet er å legge grunnlag for kvalitetsutvikling i barnehagen. Derfor er det viktig og sette ord på og reflektere over egen praksis. I løpet av barnehageåret utfører vi følgende vurderingsarbeid av oss selv: Vi observerer hvert enkelt barns trivsel og utvikling i hverdagen. Dette bringer vi inn til diskusjon og refleksjon på avdelingsmøter hver 14. dag, og/eller på personalmøte en gang hver måned. Vi drøfter barnegruppenes samspill, sammensetning, behov og utfordringer ved nytt barnehageår, og på personalmøte gjennom året. Dette gjøres for å sikre alle barns utvikling og progresjon. Hvert år kartlegger vi de voksnes holdninger til enkeltbarn. Vi vil sikre at alle barn i barnehagen har gode relasjoner til voksne. Her bruker vi en metode utviklet av Kari Pape. Alle i personalgruppa gjennomfører dette en gang i året. Vi bruker pedagogmøter en gang i uka, personalmøte en gang i måneden og planleggingsdager i løpet av året til veiledning og refleksjon av årsplan og rammeplanens innhold. Her trekkes det frem temaer vi ønsker å ta tak i og som blir presentert for personalgruppa. Vi jobber da f.eks med case eller refleksjonsnotater i grupper. I forkant av hver temaperiode gir vi ut en periodeplan og det planlegges for hvert alderstrinn. Dette synliggjøres i ukeplaner. Planene evalueres i ettertid. Vi vurderer barnehagens arbeid etter tilbakemeldinger og samarbeid med foreldrene og har et nært samarbeid med FAU om ting som foregår i barnehagen.