KURSPLAN. Psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer (POSOM)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KURSPLAN. Psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer (POSOM)"

Transkript

1 KURSPLAN Psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer (POSOM) Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s.3 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen s.3 3. Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe s.3 4. Kursets hovedmål s.3 5. Kursets oppbygging s.3 6. Hovedområder s.4 7. Arbeidsformer s Vurdering s Litteratur s Andre forhold s.13 2

3 1. Bakgrunn for kurset LOV nr 56: Lov om helsemessig og sosial beredskap, LOV nr 66: Lov om helsetjenesten i kommunene, LOV nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) med relevante underliggende forskrifter er noen av lovene som regulerer kommunenes ansvar og plikter i beredskapsplanleggingen. I kurset fokuseres det spesielt på krav til kommunens krisepsykiatriske planverk og nyttiggjøring av kommunens kriseplan/beredskapsplan for håndtering av uønskede hendelser. Når en uønsket hendelse inntreffer er forberedte tiltak, oppdatert planverk og øvelser vesentlig for kommunens evne til å håndtere kriser. Kommunen skal ha en beredskap for håndtering av direkte berørte, pårørende, presse og andre i forbindelse med lokale ulykker og katastrofer. 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen Kurset er et frittstående kurs som ikke inngår i noen helhetlig opplæringsstruktur. Det vil bli sendt søknad til den norske legeforening og sykepleierforbundet om godkjenning som meritterende kurs. 3. Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe Kursets varighet er 40 timer. Kurset er organisert med to samlinger, av varighet tre og to dager. Det er en mellomperiode på 4-6 uker, hvor det forutsettes at deltagerne arbeider med en hjemmeoppgave. Kursets primære målgruppe er kommuneansatte som er tiltenkt en rolle i kommunens beredskap for håndtering av direkte berørte, pårørende, presse og andre i forbindelse med lokale ulykker og katastrofer. Målgruppen er også personer innen sosialomsorg, helsevesen, skole/utdanningsinstitusjoner, kirke/trossamfunn, politi, brannvesen, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og private bedrifter/virksomheter som har eller kan få en rolle i forhold til å ivareta personer som har vært involvert i ulykker og andre kritiske hendelser. Vedrørende deltagelse på kurset må hver enkelt kommune/virksomhet selv vurdere hvilket personell som ansees hensiktsmessig. Deltagerne bør ha en sentral rolle eller funksjon knyttet til psykososialt hjelpearbeid som aktiveres ved en uønsket hendelse. For tjenestepliktige i Sivilforsvaret er det et opptakskrav at personellet skal ha gjennomført opplæring av FIG leder/ig troppssjef (IGR 30). Det er ønskelig å ha tverrfaglig deltagelse fra samme kommune/lokalmiljø under hvert kurs, og dette vil bli vektlagt ved tildeling av kursplasser. Det er avsatt to plasser til henholdsvis frivillige organisasjoner og Sivilforsvaret under hvert kurs, da disse representerer en viktig ressurs for kommunene. Antall deltagere pr kurs er Kursets hovedmål Kursets hovedmål er å gi deltageren en innføring i krav til kommunens krisepsykiatriske planverk, og videre nyttiggjøre seg egen kommunes plan for håndtering av ulykker og andre uønskede hendelser. Videre er målet å gjøre kursdeltagerne i stand til å bidra med støtte til skaderammede og deres pårørende i forhold til stress- og krisereaksjoner i akuttfasen, samt gi veiledning i tilgjengelig støtteapparat med tanke på eventuelt behov for videre oppfølging. 3

4 5. Kursets oppbygging Hovedområdene i kurset er inndelt i administrative forhold og fagområdene samhandling ved uønskede hendelser, krise- og katastrofepsykiatri, media og informasjonshåndtering og øvelser. Fag- og timefordeling ivaretar en hensiktsmessig progresjon innenfor de ulike fagområdene. Emnene innenfor hvert fagområde bør gjennomføres i gitt rekkefølge. Veiledende kursprogram ligger vedlagt. Fagområder Emne nr Emne Timer 1. Administrative forhold 1.1 Kursåpning Kursavslutning 1 Sum timer administrative forhold 2 2. Samhandling ved uønskede hendelser 2.1 Redningstjenesten i Norge Hjemmelsgrunnlag, lover og forskrifter Kommunens kriseplaner/beredskapsplaner Hjemmeoppgave 4 Sum timer samhandling ved uønskede hendelser 9 3. Krise- og katastrofepsykiatri 3.1 Faser i en uønsket hendelse Psykiske reaksjoner hos voksne Psykiske reaksjoner hos barn Psykisk førstehjelp Drap og selvmordsproblematikk Psykologisk etterarbeid 4 Sum timer krise- og katastrofepsykiatri Media og informasjonshåndtering 4.1 Medias fokus ved en uønsket hendelse Informasjonskanaler utfordringer og muligheter Strategi og verktøy i informasjons- og 1 mediehåndtering 4.4 Rollespill media 1 Sum timer media og informasjonshåndtering 4 5. Øvelser 5.1 Øvelse 1 Table top Øvelse 2 Uønsket hendelse A Øvelse 3 Uønsket hendelse B 4 Sum timer øvelser 10 Sum timer totalt Hovedområder Hvert fagområde har en innledning og en samlet oversikt over kompetansemål. For hvert kompetansemål angis hovedmomenter som skal ivaretas i opplæringen. Vektlegging av hovedmomentene må relateres til kompetansemålet og tid til disposisjon i hvert emne. Administrative forhold Administrative forhold knyttet til gjennomføring av kurs. Målet med administrative forhold er at deltageren skal 1.1 forberedes til gjennomføring av kurs 4

5 1.2 vurdere læringsutbytte og foreta kursevaluering Emne 1.1 Kursåpning 1 t Målet er at deltageren skal foreberedes til gjennomføring av kurs. - kursets hovedmål - praktiske opplysninger - presentasjon av deltagere og kursledelse - kursprogram Emne 1.2 Kursavslutning 1 t Målet er at deltageren skal vurdere læringsutbytte og foreta kursevaluering. - deltagerens læringsutbytte - kursevaluering - utdeling av kursbevis Samhandling ved uønskede hendelser De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller håndtere fremtidige samfunnssikkerhetsutfordringer. Samhandling og samordning mellom de ulike beredskapsaktører og nivåer er derfor av vesentlig betydning. Det finnes en rekke definisjoner på en krise. Hver enkelt kommune/virksomhet må selv tenke gjennom hva som vil være en krise, og forberede seg deretter. I kommunens arbeid med samfunnssikkerhet er kriseplanen et viktig grunnlag for kommunens krisehåndteringsevne, sammen med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), øvelser og evalueringer. Det er viktig å knytte kommunens kriseplan opp mot planverket i andre kommunale sektorer. Det bør eksempelvis være et klart samarbeid som beskriver rutiner og ansvarsfordeling mellom kriseledelsen, helsetjenesten og det psykososiale kriseteamet. Målet med opplæringen er at deltageren skal 2.1 ha en grunnleggende forståelse for den offentlige koordinerte og organiserte redningstjeneste 2.2 kjenne til relevante lover med tilhørende forskrifter som kommunen omfattes av ved uønskede hendelser der det psykososiale kriseteamet aktiveres 2.3 ha forståelse for oppbygging av, innhold i og hensikt med kommunens kriseplaner/beredskapsplaner der det psykososiale kriseteamet aktiveres 2.4 kunne anvende egen kommunes kriseplan/beredskapsplan der det psykososiale kriseteamet aktiveres, samt vurdere potensielle forbedringsområder Emne 2.1 Redningstjenesten i Norge 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha en grunnleggende forståelse for den offentlige koordinerte og organiserte redningstjeneste. - Redningstjenesten o organisering og ansvar, koordinering og ledelse (HRS, LRS) o organisering og ledelse på et skadested (lederfunksjoner, prinsippskisse) o psykisk og sosial støtte i redningstjenestesammenheng - redningskjeden 5

6 Emne 2.2 Hjemmelsgrunnlag, lover og forskrifter 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal kjenne til relevante lover med tilhørende forskrifter som kommunen omfattes av ved uønskede hendelser der det psykososiale kriseteamet aktiveres. - Lov om helsemessig og sosial og beredskap, nr 56 av 23. juni Lov om helsetjenesten i kommunene, nr 66 av 19. november Lov om helsepersonell (helsepersonelloven), nr 64 av 2. juli Lov om politiet (Politiloven), nr 53 av 4. august relevante forskrifter, instrukser/direktiv, reglement, rundskriv/retningslinjer og veiledere - Ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Emne 2.3 Kommunens kriseplaner/beredskapsplaner 3 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha forståelse for oppbygging av, innhold i og hensikt med kommunens kriseplaner/beredskapsplaner der det psykososiale kriseteamet aktiveres. - oppbygging av kriseplan/beredskapsplan - kommunens psykososiale kriseteam - tiltaksplaner/tiltakskort - hendelses- og rolleavklaring - revisjonsrutiner og planarbeid i praksis før, under og etter en uønsket hendelse eller øvelse - organisering av involverte ved uønskede hendelser o samleplass for evakuerte/evakuertsenter o pårørendesenter o mottakssenter - koordinert informasjon og støttetjenester - utfordringer for kommunens kriseledelse Emne 2.4 Hjemmeoppgave 4 t Målet med opplæringen er at deltageren skal kunne anvende egen kommunes kriseplan/beredskapsplan der det psykososiale kriseteamet aktiveres, samt vurdere potensielle forbedringsområder. - informasjon om og gjennomgang av hjemmeoppgave - kartlegging og eventuell utarbeidelse av egen kommunes kriseplan/beredskapsplan - utarbeide forslag til potensielle forbedringer i planverket - oppdaterte varslingslister - varslingsmetoder - hensiktsmessig plassering og organisering av psykiske og sosiale omsorgstjenester - interkommunalt samarbeid - back up løsninger - tiltaksplaner/tiltakskort - samarbeidspartnere - grensesnitt ansvarsfordeling politi/kommune - forhold til media Krise- og katastrofepsykiatri Ved en uønsket hendelse vil det være forskjellige grupper innenfor rammede og berørte som vil trenge ulik informasjon og oppfølging. Ledelsen i en kommune har en plikt til å sørge for at berørte og pårørende blir tatt hånd om etter beste evne ved en uønsket hendelse. Personell som inngår i kommunens støtteapparat må kjenne til naturlige krisereaksjoner hos overlevende og etterlatte, organisering av kommunens psykososiale støttetjeneste, kunne gjennomføre umiddelbar psykisk førstehjelp og kjenne til hvilke muligheter som finnes ved behov for langtidshjelp. 6

7 Direkte berørte kan være både savnede, levende - uskadet, levende - skadet og døde. Indirekte berørte kan være både personer som den berørte oppgir som pårørende, og familie, som er en udefinert gruppe som kan bestå av alt fra nærmeste familie til venner og bekjente. Enkelte kan ha opptil personer som omfattes av familiebegrepet. Det er derfor viktig å planlegge i forhold til kapasitet med hensyn til informasjon, kriseteam og lokaler. Hvor berørte og pårørende kan møtes og samles, må være beskrevet i kommunens kriseplan. Det er viktig at samleplass evakuerte, pårørendesenter og mottakssenter er steder som kan skjermes mot media, slik at berørte og pårørende får den roen de har behov for. Målet med opplæringen er at deltageren skal 3.1 ha kunnskap om de ulike fasene i en uønsket hendelse 3.2 ha forståelse for naturlige psykiske reaksjoner hos voksne ved ulykker, kriser og katastrofer 3.3 ha forståelse for naturlige psykiske reaksjoner hos barn og deres spesielle behov ved ulykker, kriser og katastrofer 3.4 ha forståelse for hva psykisk førstehjelp innebærer, opparbeide egen innsikt og refleksjon, og ha kunnskap om hvordan dette kan nyttiggjøres ved en uønsket hendelse 3.5 være bevisst på utfordringene knyttet til drap og selvmord, og hvilke tiltak kommunens støtteapparat kan bidra med 3.6 ha forståelse for betydningen av psykologisk etterarbeid, kjenne til aktuelle metoder og hvordan dette kan gjennomføres Emne 3.1 Faser i en uønsket hendelse 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha kunnskap om de ulike fasene i en uønsket hendelse. - begrepene ulykke, krise og katastrofe - akuttfase - bearbeidingsfase - normaliseringsfase - kommunens støtteapparat i de ulike fasene Emne 3.2 Psykiske reaksjoner hos voksne 2 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha forståelse for naturlige psykiske reaksjoner hos voksne ved ulykker, kriser og katastrofer. - naturlige reaksjonsmønstre - individuelle behov for hjelp Emne 3.3 Psykiske reaksjoner hos barn 2 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha forståelse for naturlige psykiske reaksjoner hos barn og deres spesielle behov ved ulykker, kriser og katastrofer. - naturlige reaksjonsmønstre - barns behov for hjelp og støtte - barns rettigheter - nettverksarbeid med barn i krise Emne 3.4 Psykisk førstehjelp 4 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha forståelse for hva psykisk førstehjelp innebærer, opparbeide egen innsikt og refleksjon, og ha kunnskap om hvordan dette kan nyttiggjøres ved en uønsket hendelse. - definisjoner o hva er psykisk førstehjelp 7

8 o psykisk førstehjelp ovenfor hvem og når - egne muligheter og begrensninger - tiltak/oppgaver - hvem hjelper hjelperen Emne 3.5 Drap- og selvmordsproblematikk 2 t Målet med opplæringen er at deltageren skal være bevisst på utfordringene knyttet til drap og selvmord, og hvilke tiltak kommunens støtteapparat kan bidra med. - drap og selvmord knyttet til ulike livsfaser og livssituasjon (barn, ungdom, voksne, eldre) - atferdsmønster i forbindelse med drap og selvmord, faresignaler - pårørendes behov for hjelp - skam og skyldfølelse - kommunens støtteapparat - ansvarsfordeling kommunal helsetjeneste og spesialisthelsetjeneste - nettverksarbeid i forbindelse med drap og selvmord - eksempler på uønskede hendelser knyttet til drap, selvmord og terroranslag Emne 3.6 Psykologisk etterarbeid 4 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha forståelse for betydningen av psykologisk etterarbeid, kjenne til aktuelle metoder og hvordan dette kan gjennomføres. - definisjoner; debriefing, defuse/støttesamtale, forskjeller - ansvar - rolleavklaring, hvem gjør hva - metodikk defuse/støttesamtale - praktiske hensyn når man leder defuse/støttesamtale - behov for ritualer i etterarbeidet, knyttet til mangfold og et flerkulturelt samfunn - praktiske øvelser - hvem hjelper hjelperen Media og informasjonshåndtering I en krise vil behovet for informasjon være stort. Det vil være en stor utfordring å holde oversikt over informasjonsstrømmen inn og ut av kommunen. Media vil også være raskt ute med å fokusere på årsak og skyld, og sette spørsmålstegn ved krisehåndteringen. I kommunens kriseledelse må det være klare rutiner for hvem som har ansvar for å informere sentralbordet, egne ansatte, publikum, media og pårørende, samt hvordan man skal nå ut med korrekt og nødvendig informasjon til de ulike målgruppene. Metoder for å nå ut med informasjon kan være bruk av internett, lokal media, annonsering, SMS og dør til dør aksjon. Målet med opplæringen er at deltageren skal 4.1 ha innsikt i medias interesser, fokus og arbeidsmetoder i de ulike fasene ved en uønsket hendelse 4.2 være bevisst på informasjonsbehovet og hvilke muligheter de ulike informasjonskanalene gir for meddeling av nødvendig og korrekt informasjon 4.3 være kjent med kommunens strategi for håndtering av informasjon og media, for å kunne gi innspill til nødvendig og korrekt informasjon 4.4 være kjent med viktigheten av forberedelser til informasjonsformidling, samt ha innsikt i mediehåndtering 8

9 Emne 4.1 Medias fokus ved en uønsket hendelse 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha innsikt i medias interesser, fokus og arbeidsmetoder i de ulike fasene ved en uønsket hendelse. - media - medspiller eller motspiller - medias interesser og fokus - medias arbeidsmetoder - en uønsket hendelses faser sett fra et medieperspektiv - etiske regler - medias tilgjengelighet - eksempel på håndtering av media ved en ulykke eller krise Emne 4.2 Informasjonskanaler utfordringer og muligheter 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal være bevisst på informasjonsbehovet og hvilke muligheter de ulike informasjonskanalene gir for meddeling av nødvendig og korrekt informasjon. - tilgjengelighet av informasjon - kanaler for informasjon - kvalitet og validitet på informasjon - nyttiggjøre tilgjengelige kanaler ta kontroll - samarbeid med kriseledelsen - intern og ekstern informasjon Emne 4.3 Strategi og verktøy i informasjons- og mediehåndtering 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal være kjent med kommunens strategi for håndtering av informasjon og media, for å kunne gi innspill til nødvendig og korrekt informasjon. - kommunens strategi for informasjonshåndtering til direkte berørte, pårørende, presse og andre - kommunens strategi for håndtering av media - ressursbruk - organisering av meddeling av nødvendig og korrekt informasjon - kommunens ansvar for å etablere o presseansvarlig o pressekonferanser o pressemeldinger o oppdatert hjemmeside og eventuelt andre nettmedier o egen informasjonsportal for den aktuelle hendelsen Emne 4.4 Rollespill media 1 t Målet med rollespillet er at deltageren skal være kjent med viktigheten av forberedelser til informasjonsformidling, samt ha innsikt i mediehåndtering. - forberedelse - utarbeide talepunkter - formidle et budskap, kortfattet, styre informasjonen man ønsker å formidle - intervjusituasjonen, gjerne med opptak o pressen og støtteapparatet o pressen og den rammede o pressen og de pårørende - egenrefleksjon og tilbakemelding 9

10 Øvelser Øvelser er en effektiv måte å teste kommunens beredskap på. Den som leder øvelsen har et særskilt ansvar for å ta initiativ til evaluering og oppfølging. Det er viktig allerede under planleggingen av øvelsen å sette av tid til evalueringen, og å sørge for at alle som deltar evaluerer sin innsats. Kommunen må dokumentere sine rutiner for jevnlig ajourhold av beredskapsarbeidet, og hvordan rutinene følges opp. Evaluering skal gjennomføres etter øvelser og krisesituasjoner, og under evalueringen bør kommunens nytte av forberedte tiltak og planer samt kommunens evne til å håndtere kriser være tema. Forbedringspunkter som fremkommer i evalueringen bør følges opp med nødvendige justeringer og endringer i kriseplanverket. Målet med opplæringen er at deltageren skal 5.1 kunne anvende tilegnet kunnskap og forberedes til fullskalaøvelsene 5.2 ha etablert kommunens psykososiale kriseteam, anvendt og reflektert rundt kriseteamets planverk samt driftet pårørendesenter 5.3 ha etablert kommunens psykososiale kriseteam, anvendt og reflektert rundt kriseteamets planverk samt driftet pårørendesenter Emne 5.1 Øvelse 1 Table top 2 t Målet med table top øvelsen er at deltageren skal kunne anvende tilegnet kunnskap og forberedes til fullskalaøvelsene. - innlede med gruppeoppgave, deles i 4 grupper o hvilke verktøy finnes i forhold til hvilke hendelser o hva omfatter kommunens planverk o tilgjengelige ressurser - en gitt hendelse presenteres, hendelsesforløp deles ut fortløpende o etablering o fremdrift o avslutning - egenrefleksjon over egne valg, begrunnelser Emne 5.2 Øvelse 2 Uønsket hendelse A 4 t Målet med øvelsen er at deltageren skal ha etablert kommunens psykososiale kriseteam, anvendt og reflektert rundt kriseteamets planverk samt driftet pårørendesenter. - innledning - presentasjon av scenario A, fullskala - ulike faser o mobiliseringsfase o akuttfase o videre oppfølging - rolleavklaring, definering av oppgaver - strategi, plan - etablering - fasiliteter - ressursoversikt - fremdriftsplan - driftsfase - informasjons- og mediehåndtering - oppsummering og evaluering - erfaringsutveksling, potensielle forbedringsområder - refleksjon rundt forbedringspotensial i eget planverk 10

11 Emne 5.3 Øvelse 3 Uønsket hendelse B 4 t Målet med øvelsen er deltageren skal ha etablert kommunens psykososiale kriseteam, anvendt og reflektert rundt kriseteamets planverk samt driftet pårørendesenter. - innledning - presentasjon av scenario B, fullskala - ulike faser o mobiliseringsfase o akuttfase o videre oppfølging - rolleavklaring, definering av oppgaver - strategi, plan - etablering - fasiliteter - ressursoversikt - fremdriftsplan - driftsfase - informasjons- og mediehåndtering - oppsummering og evaluering - refleksjon rundt forbedringspotensial i eget planverk 7. Arbeidsformer Kurset består av to samlinger, av henholdsvis 3 og 2 dagers varighet. Mellomperioden bør være på 4-6 uker, og i denne perioden arbeider deltagerne med en hjemmeoppgave. Hjemmeoppgaven skal presenteres i del 2. Fordeling mellom teori og praksis må være hensiktsmessig, og opplæringen må bygges på den kompetansen deltagerne har. Læringsprosessen frem mot kompetansemålet må ha utgangspunkt i at læring skjer hos deltagerne gjennom aktivisering. All aktivitet underveis i kurset tar utgangspunkt i deltagernes funksjon. I løpet av kurset vil deltagerne få trening i ulike funksjoner i psykososialt arbeid ved håndtering av uønskede hendelser. Opplæringen skal i hovedsak være praktisk rettet og med realistiske case som utgangspunkt. En problemorientert opplæring innebærer forberedelse av konkrete problemstillinger til diskusjon, og det må lages en plan for tema, aktivitet og oppsummering. En slik opplæringsmetode anbefales fremfor formidlingsmetoden, som preges av kateterundervisning. Under opplæringen bør kontinuerlig veiledning fra forelesere og instruktører vektlegges. 8. Vurdering Det foretas ingen formell vurdering av den enkelte deltager, og det gis ingen tilbakemelding til arbeidsgiver etter endt kurs. Tildeling av kursbevis forutsetter deltagelse under hele kurset, samt fremlagt hjemmeoppgave. 9. Litteratur Læremateriell som benyttes under planlegging og i opplæringen skal være faglig oppdatert og holde faglig god kvalitet. Nedenfor listes et minimum av litteratur innenfor fagområdene, men foreleser/instruktør er selv ansvarlig for å innhente supplerende fagstoff der det anses nødvendig. 11

12 Lover og forskrifter Lov om helsemessig og sosial og beredskap, nr 56 av 23. juni 2000 Lov om helsetjenesten i kommunene, nr 66 av 19. november 1982 Lov om helsepersonell (helsepersonelloven), nr 64 av 2. juli 1999 Lov om politiet (Politiloven), nr 53 av 4. august 1985 Ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, (sivilbeskyttelsesloven), Prop. 91 L ( ) Relevante forskrifter og rundskriv til lovene Faglitteratur Cullberg Johan, Mennesker i krise og utvikling, Universitetsforlaget, 2007 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder i informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon, 2007 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Dyregrov Atle, Sorg hos barn, en håndbok for voksne, Fagbokforlaget, 2006 Dyregrov Atle, Psykologisk debriefing, Fagbokforlaget, 2002 Dyregrov Atle, Katastrofepsykologi, Fagbokforlaget, 2002 Eid Jarle og Johnsen Bjørn Helge, Operativ psykologi, Fagbokforlaget, 2 utgave, 2006 Justis- og politidepartementet, Håndbok for redningstjenesten, høring 2008 Justis og politidepartementet, Rednings og beredskapsavdelingen, veileder, Helhetlig omsorg, 2002 Justis og politidepartementet, Rednings og beredskapsavdelingen, Den norske redningstjeneste, 1999 Løvik Kjell, Håndbok i informasjonsberedskap, Høgskoleforlaget, 2007 Politidirektoratet, Politiets beredskapssystem del 1 (PBS 1), Håndbok i krisehåndtering, Politidirektoratet 2007 Skants Petter, Omsorg i kriser, Gyldendal Akademisk, 2008 Stabrun, E. J., Farstad M., Bygård i brann, rapport fra et oppfølgingsarbeid iverksatt av politi og kirke, Tidsskrift for sjelesorg, 2/2001 Waldenstrøm Egil, Psykisk førstehjelp ved katastrofer, ulykker og kriser, Stiftelsen for psykiatrisk opplysning, 2007 Weisæth Lars og Kjeserud Ragnar, Ledelse ved kriser, Gyldendal Akademisk, 2007 Weisæth Lars, Katastrofepsykiatri: Psykososiale støttetjenester ved ulykker og katastrofer, Universitetet i Oslo/Forsvarets sanitet 12

13 Weisæth Lars og Retterstøl Nils, Katastrofer og kriser, Universitetsforlaget, 1985 Wormnes Bjørn og Manger Terje, Motivasjon og mestring, Fagbokforlaget, 1. utgave 2005 Zimsen Karen, Samtalen som verktøy, Danske Gyldendal, november 2008 Nettsider Andre forhold Vedlegg til kursplanen er veiledende kursprogram og fastsatt mal for kursbevis. Kurset revideres etter fastsatte retningslinjer for kursutvikling og revisjon av kursplaner. Krav til gjennomføring av POSOM kurset Foredragsholder i fagområdet samhandling ved uønskede hendelser, emne redningstjenesten i Norge, skal fortrinnsvis hentes fra HRS. Foredragsholdere i kommunalt planverk med tilhørende lovverk skal fortrinnsvis hentes fra kommunale beredskapsansvarlige. Foredragsholdere i fagområdet krise- og katastrofepsykiatri skal hentes fra spesialistnivå, eksempelvis senter for traume/krisepsykologi, medisinsk fakultet eller RHF. Foredragsholdere i fagområdet media og informasjonshåndtering kan hentes fra nasjonale kompetansemiljøer innen media og informatikk, eksempelvis informasjonsrådgivere, redaksjonsledere, journalister eller høgskolelektorer. Øvingsansvarlige skal være fra kompetansemiljøet som til daglig har fagansvar for dette fagområdet. Kursleder skal ha grunnleggende kunnskaper i kursets faginnhold. Kursleder skal videre ha kjennskap til de respektive kommuners beredskapsplaner, og i forkant av kurs må det settes av tid til dette forarbeidet. Markedsføring av kursene Praksis i dag: Informasjon om kurset ligger på kompetansesentrenes hjemmesider Invitasjon sendes til kommuner og relevante aktører pr e-post 13

14 Fremtidige muligheter: Det bør utarbeides en standardisert informasjonsbrosjyre om kurset, som kan deles ut i ulike fora samt ligge i pdf format på relevante nettsider. DSB/IOS/BRS forespørres om utarbeidelse. Brosjyren distribueres og brukes som bakgrunnsinformasjon. Distriktssjefene kan dele den ut i forbindelse med øvelser og møter i sitt distrikt, eksempelvis Fylkesmannens beredskapsråd. Beredskapsavdelingene ved kompetansesentrene og distriktene kan dele den ut til lokale samarbeidspartnere. Informasjon om kurset kan forespørres lagt ut på relevante nettsider, eksempelvis Kommunenes sentralforbund (KS) sentralt, kommunenes hjemmesider og Fylkesmann via beredskapsavdelingen. Kurset bør også markedsføres på dsb.no og sivilforsvaret.no. Kompetansesentrene har ansvar for at kurset annonseres i relevante tidsskrifter (eksempelvis Sykepleien, Tidsskrift for den norske lægeforening, Sikkerhet, Utdanningsforbundet, Mental helses tidsskrift, KS tidsskrift, Sosionomforbundets tidsskrift Sirene, tidsskrift for psykologer) Kompetansesentrene har ansvar for at det sendes kursinvitasjon til ordførere, rådmenn, beredskapsansvarlige i kommunene, kommunelegene, leder psykososialt støtteteam, kirken, humanetisk forbund, NAV, helseforetakene, skoler og barnehager, brannvesen, lensmann/politidistrikt, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner (Fylkesnivå) og eventuelt andre relevante private virksomheter. 14

KURSPLAN. Videregående kurs for ledere/nestledere i Sivilforsvarets avdelinger FIG 31

KURSPLAN. Videregående kurs for ledere/nestledere i Sivilforsvarets avdelinger FIG 31 KURSPLAN Videregående kurs for ledere/nestledere i Sivilforsvarets avdelinger Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. april 2015 Ikrafttredelse 1. mai 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

KURSPLAN. Samvirke på skadested (SPS)

KURSPLAN. Samvirke på skadested (SPS) KURSPLAN (SPS) Fastsatt av Justis- og politidepartementet 010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s. 3. Kursets plass i opplæringsstrukturen s. 3 3. Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe s.

Detaljer

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av lagfører i FIG/FIGP FIG 20

KURSPLAN. Opplæring av lagfører i FIG/FIGP FIG 20 KURSPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. april 2011 Ikrafttredelse 1. mai 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s. 3 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen s.

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

KURSPLAN. Enhetlig ledelsessystem (ELS)

KURSPLAN. Enhetlig ledelsessystem (ELS) KURSPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. mai 2011 Ikrafttredelse 1. juni 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s.3 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen s.3 3.

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av båt

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av båt KURSPLAN Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av båt Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. april 2011 Ikrafttredelse 1. juli 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 6 Organisasjon og ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av leder i FIG/FIGP FIG 30

KURSPLAN. Opplæring av leder i FIG/FIGP FIG 30 KURSPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. april 2011 Ikrafttredelse 1. mai 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s.3 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen s.3

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger KURSPLAN Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap januar 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 2 Redningsfaglig ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013 Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)

Detaljer

Plan for. Psykososialt kriseteam. Målselv Kommune

Plan for. Psykososialt kriseteam. Målselv Kommune Plan for Psykososialt kriseteam Målselv Kommune Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING 2. LOVGRUNNLAG 3. GENERELT 4. MÅLSETTING 5. PRINSIPPER FOR DET PSYKOSOSIALE ARBEIDET 6. KRISETEAMETS OPPGAVE 7. KRISETEAMETS

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Elverum kommune beredskap - kriseteam psykososial plan

Elverum kommune beredskap - kriseteam psykososial plan Elverum kommune beredskap - kriseteam psykososial plan 1 Metadata PLANENS NAVN: PLANENS VIRKEOMRÅDE: OVERORDNET PLANVERK: Beredskapsplan for psykososialt kriseteam Elverum kommunes Hovedberedskapsplan

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune 2015 Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune Sist revidert 25.08.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Lovgrunnlag... 2 3. Målsetting og rammer for arbeidet... 3 4. Prinsipper

Detaljer

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. Haugesund Samfunnssikkerhet og beredskap Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. 1 HAUGESUND KOMMUNE Fra historisk tid kalt Kongevegen gjennom Karmsundet 1839 bodde kun 12 familier ved sundet.

Detaljer

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR PÅRØRENDE - BEREDSKAP 021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 5 Forebyggende brannvern Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato:1.1.2008 Revisjon nr: 12 Rev. dato:1.1.2008 Side: 1

Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato:1.1.2008 Revisjon nr: 12 Rev. dato:1.1.2008 Side: 1 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato:1.1.2008 Revisjon nr: 12 Rev. dato:1.1.2008 Side: 1 1.0 INTRODUKSJON deltagerne kunne: 1.1 Kjenne kursets målsetning og tilhørende

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 3. juni 2014 1. Innledning Politiet har i den daglige operative tjeneste kontakt med publikum, og skal løse

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Rapport etter tilsyn. Kommunal beredskapsplikt Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport etter tilsyn Kommunal beredskapsplikt Eide kommune Tilsynsdato: 12.11.2013 Rapportdato: 14.02.2014 Innhold 1 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING... 3 1.1 FORMÅL OG HJEMMELSGRUNNLAG...

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 1 Røyk- og kjemikaliedykkerledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

Plan for psykososialt krisearbeid

Plan for psykososialt krisearbeid FREDRIKSTAD KOMMUNE SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Saksnr.: 2010/2098 Dokumentnr.: Løpenr.: Dato: 25.01.2013 Gradering: Klassering: O35 Plan for psykososialt krisearbeid Godkjent i psykososialt kriseteam

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege

SØR-VARANGER KOMMUNE Kommuneoverlege Revidert av: Mona S. Søndenå/kriseteamet Tot. ant. sider: 1 av 3 FORMÅL: Sikre et hjelpetilbud som kan gi psykososial førstehjelp til personer som er eksponert for traumatiske opplevelser i forbindelse

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Når katastrofen rammer - hovedstaden under angrep

Når katastrofen rammer - hovedstaden under angrep Oslo kommune Beredskapsetaten Når katastrofen rammer - hovedstaden under angrep Oslo kommunes erfaringer med håndteringen av bombeangrepet ved Regjeringskvartalet og konsekvensene av skytingen på Utøya

Detaljer

Beredskapsplan Harstad kommune - Hoveddel. Revidert: 11.06.2015

Beredskapsplan Harstad kommune - Hoveddel. Revidert: 11.06.2015 1 Beredskapsplan Harstad kommune - Hoveddel Revidert: 11.06.2015 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Kriseledelsen i Harstad kommune... 4... 3. Fullmakter... 6 4. Rapportering... 6 5. Varsling av

Detaljer

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging

Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiar i beredskapsplanlegging Rettleiar i beredskapsplanlegging for barnehagar og utdanningsinstitusjonar Rettleiaren er overordna, men

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 NORGES BRANNSKOLE 2011 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal

Detaljer

SAKSFREMLEGG. * Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til kommunens beredskapsråd: NAVN TELEFON JOBB. MOBIL- TELEFON Ordfører

SAKSFREMLEGG. * Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til kommunens beredskapsråd: NAVN TELEFON JOBB. MOBIL- TELEFON Ordfører SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/542-5 Arkiv: X20 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: BEREDSKAPSARBEID I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: * Kommunestyret

Detaljer

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 Beredskap 2015 Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 1. Organisering og etablering... 2 2. Roller og rolledefinisjon... 4 3. Praktisk tilrettelegging... 5 4. Rapporteringsrutiner og loggføring... 5 5. Fullmakter

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Operasjonssentralen er politidistriktets ledelses- og koordineringssentral

Detaljer

Læring for bedre beredskap

Læring for bedre beredskap Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer