KURSPLAN. Psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer (POSOM)

Transkript

1 KURSPLAN Psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer (POSOM) Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s.3 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen s.3 3. Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe s.3 4. Kursets hovedmål s.3 5. Kursets oppbygging s.3 6. Hovedområder s.4 7. Arbeidsformer s Vurdering s Litteratur s Andre forhold s.13 2

3 1. Bakgrunn for kurset LOV nr 56: Lov om helsemessig og sosial beredskap, LOV nr 66: Lov om helsetjenesten i kommunene, LOV nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) med relevante underliggende forskrifter er noen av lovene som regulerer kommunenes ansvar og plikter i beredskapsplanleggingen. I kurset fokuseres det spesielt på krav til kommunens krisepsykiatriske planverk og nyttiggjøring av kommunens kriseplan/beredskapsplan for håndtering av uønskede hendelser. Når en uønsket hendelse inntreffer er forberedte tiltak, oppdatert planverk og øvelser vesentlig for kommunens evne til å håndtere kriser. Kommunen skal ha en beredskap for håndtering av direkte berørte, pårørende, presse og andre i forbindelse med lokale ulykker og katastrofer. 2. Kursets plass i opplæringsstrukturen Kurset er et frittstående kurs som ikke inngår i noen helhetlig opplæringsstruktur. Det vil bli sendt søknad til den norske legeforening og sykepleierforbundet om godkjenning som meritterende kurs. 3. Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe Kursets varighet er 40 timer. Kurset er organisert med to samlinger, av varighet tre og to dager. Det er en mellomperiode på 4-6 uker, hvor det forutsettes at deltagerne arbeider med en hjemmeoppgave. Kursets primære målgruppe er kommuneansatte som er tiltenkt en rolle i kommunens beredskap for håndtering av direkte berørte, pårørende, presse og andre i forbindelse med lokale ulykker og katastrofer. Målgruppen er også personer innen sosialomsorg, helsevesen, skole/utdanningsinstitusjoner, kirke/trossamfunn, politi, brannvesen, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og private bedrifter/virksomheter som har eller kan få en rolle i forhold til å ivareta personer som har vært involvert i ulykker og andre kritiske hendelser. Vedrørende deltagelse på kurset må hver enkelt kommune/virksomhet selv vurdere hvilket personell som ansees hensiktsmessig. Deltagerne bør ha en sentral rolle eller funksjon knyttet til psykososialt hjelpearbeid som aktiveres ved en uønsket hendelse. For tjenestepliktige i Sivilforsvaret er det et opptakskrav at personellet skal ha gjennomført opplæring av FIG leder/ig troppssjef (IGR 30). Det er ønskelig å ha tverrfaglig deltagelse fra samme kommune/lokalmiljø under hvert kurs, og dette vil bli vektlagt ved tildeling av kursplasser. Det er avsatt to plasser til henholdsvis frivillige organisasjoner og Sivilforsvaret under hvert kurs, da disse representerer en viktig ressurs for kommunene. Antall deltagere pr kurs er Kursets hovedmål Kursets hovedmål er å gi deltageren en innføring i krav til kommunens krisepsykiatriske planverk, og videre nyttiggjøre seg egen kommunes plan for håndtering av ulykker og andre uønskede hendelser. Videre er målet å gjøre kursdeltagerne i stand til å bidra med støtte til skaderammede og deres pårørende i forhold til stress- og krisereaksjoner i akuttfasen, samt gi veiledning i tilgjengelig støtteapparat med tanke på eventuelt behov for videre oppfølging. 3

4 5. Kursets oppbygging Hovedområdene i kurset er inndelt i administrative forhold og fagområdene samhandling ved uønskede hendelser, krise- og katastrofepsykiatri, media og informasjonshåndtering og øvelser. Fag- og timefordeling ivaretar en hensiktsmessig progresjon innenfor de ulike fagområdene. Emnene innenfor hvert fagområde bør gjennomføres i gitt rekkefølge. Veiledende kursprogram ligger vedlagt. Fagområder Emne nr Emne Timer 1. Administrative forhold 1.1 Kursåpning Kursavslutning 1 Sum timer administrative forhold 2 2. Samhandling ved uønskede hendelser 2.1 Redningstjenesten i Norge Hjemmelsgrunnlag, lover og forskrifter Kommunens kriseplaner/beredskapsplaner Hjemmeoppgave 4 Sum timer samhandling ved uønskede hendelser 9 3. Krise- og katastrofepsykiatri 3.1 Faser i en uønsket hendelse Psykiske reaksjoner hos voksne Psykiske reaksjoner hos barn Psykisk førstehjelp Drap og selvmordsproblematikk Psykologisk etterarbeid 4 Sum timer krise- og katastrofepsykiatri Media og informasjonshåndtering 4.1 Medias fokus ved en uønsket hendelse Informasjonskanaler utfordringer og muligheter Strategi og verktøy i informasjons- og 1 mediehåndtering 4.4 Rollespill media 1 Sum timer media og informasjonshåndtering 4 5. Øvelser 5.1 Øvelse 1 Table top Øvelse 2 Uønsket hendelse A Øvelse 3 Uønsket hendelse B 4 Sum timer øvelser 10 Sum timer totalt Hovedområder Hvert fagområde har en innledning og en samlet oversikt over kompetansemål. For hvert kompetansemål angis hovedmomenter som skal ivaretas i opplæringen. Vektlegging av hovedmomentene må relateres til kompetansemålet og tid til disposisjon i hvert emne. Administrative forhold Administrative forhold knyttet til gjennomføring av kurs. Målet med administrative forhold er at deltageren skal 1.1 forberedes til gjennomføring av kurs 4

5 1.2 vurdere læringsutbytte og foreta kursevaluering Emne 1.1 Kursåpning 1 t Målet er at deltageren skal foreberedes til gjennomføring av kurs. - kursets hovedmål - praktiske opplysninger - presentasjon av deltagere og kursledelse - kursprogram Emne 1.2 Kursavslutning 1 t Målet er at deltageren skal vurdere læringsutbytte og foreta kursevaluering. - deltagerens læringsutbytte - kursevaluering - utdeling av kursbevis Samhandling ved uønskede hendelser De overordnede prinsippene om ansvar, nærhet og likhet ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller håndtere fremtidige samfunnssikkerhetsutfordringer. Samhandling og samordning mellom de ulike beredskapsaktører og nivåer er derfor av vesentlig betydning. Det finnes en rekke definisjoner på en krise. Hver enkelt kommune/virksomhet må selv tenke gjennom hva som vil være en krise, og forberede seg deretter. I kommunens arbeid med samfunnssikkerhet er kriseplanen et viktig grunnlag for kommunens krisehåndteringsevne, sammen med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), øvelser og evalueringer. Det er viktig å knytte kommunens kriseplan opp mot planverket i andre kommunale sektorer. Det bør eksempelvis være et klart samarbeid som beskriver rutiner og ansvarsfordeling mellom kriseledelsen, helsetjenesten og det psykososiale kriseteamet. Målet med opplæringen er at deltageren skal 2.1 ha en grunnleggende forståelse for den offentlige koordinerte og organiserte redningstjeneste 2.2 kjenne til relevante lover med tilhørende forskrifter som kommunen omfattes av ved uønskede hendelser der det psykososiale kriseteamet aktiveres 2.3 ha forståelse for oppbygging av, innhold i og hensikt med kommunens kriseplaner/beredskapsplaner der det psykososiale kriseteamet aktiveres 2.4 kunne anvende egen kommunes kriseplan/beredskapsplan der det psykososiale kriseteamet aktiveres, samt vurdere potensielle forbedringsområder Emne 2.1 Redningstjenesten i Norge 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha en grunnleggende forståelse for den offentlige koordinerte og organiserte redningstjeneste. - Redningstjenesten o organisering og ansvar, koordinering og ledelse (HRS, LRS) o organisering og ledelse på et skadested (lederfunksjoner, prinsippskisse) o psykisk og sosial støtte i redningstjenestesammenheng - redningskjeden 5

6 Emne 2.2 Hjemmelsgrunnlag, lover og forskrifter 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal kjenne til relevante lover med tilhørende forskrifter som kommunen omfattes av ved uønskede hendelser der det psykososiale kriseteamet aktiveres. - Lov om helsemessig og sosial og beredskap, nr 56 av 23. juni Lov om helsetjenesten i kommunene, nr 66 av 19. november Lov om helsepersonell (helsepersonelloven), nr 64 av 2. juli Lov om politiet (Politiloven), nr 53 av 4. august relevante forskrifter, instrukser/direktiv, reglement, rundskriv/retningslinjer og veiledere - Ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Emne 2.3 Kommunens kriseplaner/beredskapsplaner 3 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha forståelse for oppbygging av, innhold i og hensikt med kommunens kriseplaner/beredskapsplaner der det psykososiale kriseteamet aktiveres. - oppbygging av kriseplan/beredskapsplan - kommunens psykososiale kriseteam - tiltaksplaner/tiltakskort - hendelses- og rolleavklaring - revisjonsrutiner og planarbeid i praksis før, under og etter en uønsket hendelse eller øvelse - organisering av involverte ved uønskede hendelser o samleplass for evakuerte/evakuertsenter o pårørendesenter o mottakssenter - koordinert informasjon og støttetjenester - utfordringer for kommunens kriseledelse Emne 2.4 Hjemmeoppgave 4 t Målet med opplæringen er at deltageren skal kunne anvende egen kommunes kriseplan/beredskapsplan der det psykososiale kriseteamet aktiveres, samt vurdere potensielle forbedringsområder. - informasjon om og gjennomgang av hjemmeoppgave - kartlegging og eventuell utarbeidelse av egen kommunes kriseplan/beredskapsplan - utarbeide forslag til potensielle forbedringer i planverket - oppdaterte varslingslister - varslingsmetoder - hensiktsmessig plassering og organisering av psykiske og sosiale omsorgstjenester - interkommunalt samarbeid - back up løsninger - tiltaksplaner/tiltakskort - samarbeidspartnere - grensesnitt ansvarsfordeling politi/kommune - forhold til media Krise- og katastrofepsykiatri Ved en uønsket hendelse vil det være forskjellige grupper innenfor rammede og berørte som vil trenge ulik informasjon og oppfølging. Ledelsen i en kommune har en plikt til å sørge for at berørte og pårørende blir tatt hånd om etter beste evne ved en uønsket hendelse. Personell som inngår i kommunens støtteapparat må kjenne til naturlige krisereaksjoner hos overlevende og etterlatte, organisering av kommunens psykososiale støttetjeneste, kunne gjennomføre umiddelbar psykisk førstehjelp og kjenne til hvilke muligheter som finnes ved behov for langtidshjelp. 6

7 Direkte berørte kan være både savnede, levende - uskadet, levende - skadet og døde. Indirekte berørte kan være både personer som den berørte oppgir som pårørende, og familie, som er en udefinert gruppe som kan bestå av alt fra nærmeste familie til venner og bekjente. Enkelte kan ha opptil personer som omfattes av familiebegrepet. Det er derfor viktig å planlegge i forhold til kapasitet med hensyn til informasjon, kriseteam og lokaler. Hvor berørte og pårørende kan møtes og samles, må være beskrevet i kommunens kriseplan. Det er viktig at samleplass evakuerte, pårørendesenter og mottakssenter er steder som kan skjermes mot media, slik at berørte og pårørende får den roen de har behov for. Målet med opplæringen er at deltageren skal 3.1 ha kunnskap om de ulike fasene i en uønsket hendelse 3.2 ha forståelse for naturlige psykiske reaksjoner hos voksne ved ulykker, kriser og katastrofer 3.3 ha forståelse for naturlige psykiske reaksjoner hos barn og deres spesielle behov ved ulykker, kriser og katastrofer 3.4 ha forståelse for hva psykisk førstehjelp innebærer, opparbeide egen innsikt og refleksjon, og ha kunnskap om hvordan dette kan nyttiggjøres ved en uønsket hendelse 3.5 være bevisst på utfordringene knyttet til drap og selvmord, og hvilke tiltak kommunens støtteapparat kan bidra med 3.6 ha forståelse for betydningen av psykologisk etterarbeid, kjenne til aktuelle metoder og hvordan dette kan gjennomføres Emne 3.1 Faser i en uønsket hendelse 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha kunnskap om de ulike fasene i en uønsket hendelse. - begrepene ulykke, krise og katastrofe - akuttfase - bearbeidingsfase - normaliseringsfase - kommunens støtteapparat i de ulike fasene Emne 3.2 Psykiske reaksjoner hos voksne 2 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha forståelse for naturlige psykiske reaksjoner hos voksne ved ulykker, kriser og katastrofer. - naturlige reaksjonsmønstre - individuelle behov for hjelp Emne 3.3 Psykiske reaksjoner hos barn 2 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha forståelse for naturlige psykiske reaksjoner hos barn og deres spesielle behov ved ulykker, kriser og katastrofer. - naturlige reaksjonsmønstre - barns behov for hjelp og støtte - barns rettigheter - nettverksarbeid med barn i krise Emne 3.4 Psykisk førstehjelp 4 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha forståelse for hva psykisk førstehjelp innebærer, opparbeide egen innsikt og refleksjon, og ha kunnskap om hvordan dette kan nyttiggjøres ved en uønsket hendelse. - definisjoner o hva er psykisk førstehjelp 7

8 o psykisk førstehjelp ovenfor hvem og når - egne muligheter og begrensninger - tiltak/oppgaver - hvem hjelper hjelperen Emne 3.5 Drap- og selvmordsproblematikk 2 t Målet med opplæringen er at deltageren skal være bevisst på utfordringene knyttet til drap og selvmord, og hvilke tiltak kommunens støtteapparat kan bidra med. - drap og selvmord knyttet til ulike livsfaser og livssituasjon (barn, ungdom, voksne, eldre) - atferdsmønster i forbindelse med drap og selvmord, faresignaler - pårørendes behov for hjelp - skam og skyldfølelse - kommunens støtteapparat - ansvarsfordeling kommunal helsetjeneste og spesialisthelsetjeneste - nettverksarbeid i forbindelse med drap og selvmord - eksempler på uønskede hendelser knyttet til drap, selvmord og terroranslag Emne 3.6 Psykologisk etterarbeid 4 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha forståelse for betydningen av psykologisk etterarbeid, kjenne til aktuelle metoder og hvordan dette kan gjennomføres. - definisjoner; debriefing, defuse/støttesamtale, forskjeller - ansvar - rolleavklaring, hvem gjør hva - metodikk defuse/støttesamtale - praktiske hensyn når man leder defuse/støttesamtale - behov for ritualer i etterarbeidet, knyttet til mangfold og et flerkulturelt samfunn - praktiske øvelser - hvem hjelper hjelperen Media og informasjonshåndtering I en krise vil behovet for informasjon være stort. Det vil være en stor utfordring å holde oversikt over informasjonsstrømmen inn og ut av kommunen. Media vil også være raskt ute med å fokusere på årsak og skyld, og sette spørsmålstegn ved krisehåndteringen. I kommunens kriseledelse må det være klare rutiner for hvem som har ansvar for å informere sentralbordet, egne ansatte, publikum, media og pårørende, samt hvordan man skal nå ut med korrekt og nødvendig informasjon til de ulike målgruppene. Metoder for å nå ut med informasjon kan være bruk av internett, lokal media, annonsering, SMS og dør til dør aksjon. Målet med opplæringen er at deltageren skal 4.1 ha innsikt i medias interesser, fokus og arbeidsmetoder i de ulike fasene ved en uønsket hendelse 4.2 være bevisst på informasjonsbehovet og hvilke muligheter de ulike informasjonskanalene gir for meddeling av nødvendig og korrekt informasjon 4.3 være kjent med kommunens strategi for håndtering av informasjon og media, for å kunne gi innspill til nødvendig og korrekt informasjon 4.4 være kjent med viktigheten av forberedelser til informasjonsformidling, samt ha innsikt i mediehåndtering 8

9 Emne 4.1 Medias fokus ved en uønsket hendelse 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal ha innsikt i medias interesser, fokus og arbeidsmetoder i de ulike fasene ved en uønsket hendelse. - media - medspiller eller motspiller - medias interesser og fokus - medias arbeidsmetoder - en uønsket hendelses faser sett fra et medieperspektiv - etiske regler - medias tilgjengelighet - eksempel på håndtering av media ved en ulykke eller krise Emne 4.2 Informasjonskanaler utfordringer og muligheter 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal være bevisst på informasjonsbehovet og hvilke muligheter de ulike informasjonskanalene gir for meddeling av nødvendig og korrekt informasjon. - tilgjengelighet av informasjon - kanaler for informasjon - kvalitet og validitet på informasjon - nyttiggjøre tilgjengelige kanaler ta kontroll - samarbeid med kriseledelsen - intern og ekstern informasjon Emne 4.3 Strategi og verktøy i informasjons- og mediehåndtering 1 t Målet med opplæringen er at deltageren skal være kjent med kommunens strategi for håndtering av informasjon og media, for å kunne gi innspill til nødvendig og korrekt informasjon. - kommunens strategi for informasjonshåndtering til direkte berørte, pårørende, presse og andre - kommunens strategi for håndtering av media - ressursbruk - organisering av meddeling av nødvendig og korrekt informasjon - kommunens ansvar for å etablere o presseansvarlig o pressekonferanser o pressemeldinger o oppdatert hjemmeside og eventuelt andre nettmedier o egen informasjonsportal for den aktuelle hendelsen Emne 4.4 Rollespill media 1 t Målet med rollespillet er at deltageren skal være kjent med viktigheten av forberedelser til informasjonsformidling, samt ha innsikt i mediehåndtering. - forberedelse - utarbeide talepunkter - formidle et budskap, kortfattet, styre informasjonen man ønsker å formidle - intervjusituasjonen, gjerne med opptak o pressen og støtteapparatet o pressen og den rammede o pressen og de pårørende - egenrefleksjon og tilbakemelding 9

10 Øvelser Øvelser er en effektiv måte å teste kommunens beredskap på. Den som leder øvelsen har et særskilt ansvar for å ta initiativ til evaluering og oppfølging. Det er viktig allerede under planleggingen av øvelsen å sette av tid til evalueringen, og å sørge for at alle som deltar evaluerer sin innsats. Kommunen må dokumentere sine rutiner for jevnlig ajourhold av beredskapsarbeidet, og hvordan rutinene følges opp. Evaluering skal gjennomføres etter øvelser og krisesituasjoner, og under evalueringen bør kommunens nytte av forberedte tiltak og planer samt kommunens evne til å håndtere kriser være tema. Forbedringspunkter som fremkommer i evalueringen bør følges opp med nødvendige justeringer og endringer i kriseplanverket. Målet med opplæringen er at deltageren skal 5.1 kunne anvende tilegnet kunnskap og forberedes til fullskalaøvelsene 5.2 ha etablert kommunens psykososiale kriseteam, anvendt og reflektert rundt kriseteamets planverk samt driftet pårørendesenter 5.3 ha etablert kommunens psykososiale kriseteam, anvendt og reflektert rundt kriseteamets planverk samt driftet pårørendesenter Emne 5.1 Øvelse 1 Table top 2 t Målet med table top øvelsen er at deltageren skal kunne anvende tilegnet kunnskap og forberedes til fullskalaøvelsene. - innlede med gruppeoppgave, deles i 4 grupper o hvilke verktøy finnes i forhold til hvilke hendelser o hva omfatter kommunens planverk o tilgjengelige ressurser - en gitt hendelse presenteres, hendelsesforløp deles ut fortløpende o etablering o fremdrift o avslutning - egenrefleksjon over egne valg, begrunnelser Emne 5.2 Øvelse 2 Uønsket hendelse A 4 t Målet med øvelsen er at deltageren skal ha etablert kommunens psykososiale kriseteam, anvendt og reflektert rundt kriseteamets planverk samt driftet pårørendesenter. - innledning - presentasjon av scenario A, fullskala - ulike faser o mobiliseringsfase o akuttfase o videre oppfølging - rolleavklaring, definering av oppgaver - strategi, plan - etablering - fasiliteter - ressursoversikt - fremdriftsplan - driftsfase - informasjons- og mediehåndtering - oppsummering og evaluering - erfaringsutveksling, potensielle forbedringsområder - refleksjon rundt forbedringspotensial i eget planverk 10

11 Emne 5.3 Øvelse 3 Uønsket hendelse B 4 t Målet med øvelsen er deltageren skal ha etablert kommunens psykososiale kriseteam, anvendt og reflektert rundt kriseteamets planverk samt driftet pårørendesenter. - innledning - presentasjon av scenario B, fullskala - ulike faser o mobiliseringsfase o akuttfase o videre oppfølging - rolleavklaring, definering av oppgaver - strategi, plan - etablering - fasiliteter - ressursoversikt - fremdriftsplan - driftsfase - informasjons- og mediehåndtering - oppsummering og evaluering - refleksjon rundt forbedringspotensial i eget planverk 7. Arbeidsformer Kurset består av to samlinger, av henholdsvis 3 og 2 dagers varighet. Mellomperioden bør være på 4-6 uker, og i denne perioden arbeider deltagerne med en hjemmeoppgave. Hjemmeoppgaven skal presenteres i del 2. Fordeling mellom teori og praksis må være hensiktsmessig, og opplæringen må bygges på den kompetansen deltagerne har. Læringsprosessen frem mot kompetansemålet må ha utgangspunkt i at læring skjer hos deltagerne gjennom aktivisering. All aktivitet underveis i kurset tar utgangspunkt i deltagernes funksjon. I løpet av kurset vil deltagerne få trening i ulike funksjoner i psykososialt arbeid ved håndtering av uønskede hendelser. Opplæringen skal i hovedsak være praktisk rettet og med realistiske case som utgangspunkt. En problemorientert opplæring innebærer forberedelse av konkrete problemstillinger til diskusjon, og det må lages en plan for tema, aktivitet og oppsummering. En slik opplæringsmetode anbefales fremfor formidlingsmetoden, som preges av kateterundervisning. Under opplæringen bør kontinuerlig veiledning fra forelesere og instruktører vektlegges. 8. Vurdering Det foretas ingen formell vurdering av den enkelte deltager, og det gis ingen tilbakemelding til arbeidsgiver etter endt kurs. Tildeling av kursbevis forutsetter deltagelse under hele kurset, samt fremlagt hjemmeoppgave. 9. Litteratur Læremateriell som benyttes under planlegging og i opplæringen skal være faglig oppdatert og holde faglig god kvalitet. Nedenfor listes et minimum av litteratur innenfor fagområdene, men foreleser/instruktør er selv ansvarlig for å innhente supplerende fagstoff der det anses nødvendig. 11

12 Lover og forskrifter Lov om helsemessig og sosial og beredskap, nr 56 av 23. juni 2000 Lov om helsetjenesten i kommunene, nr 66 av 19. november 1982 Lov om helsepersonell (helsepersonelloven), nr 64 av 2. juli 1999 Lov om politiet (Politiloven), nr 53 av 4. august 1985 Ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, (sivilbeskyttelsesloven), Prop. 91 L ( ) Relevante forskrifter og rundskriv til lovene Faglitteratur Cullberg Johan, Mennesker i krise og utvikling, Universitetsforlaget, 2007 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder i informasjonsberedskap og strategisk krisekommunikasjon, 2007 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Dyregrov Atle, Sorg hos barn, en håndbok for voksne, Fagbokforlaget, 2006 Dyregrov Atle, Psykologisk debriefing, Fagbokforlaget, 2002 Dyregrov Atle, Katastrofepsykologi, Fagbokforlaget, 2002 Eid Jarle og Johnsen Bjørn Helge, Operativ psykologi, Fagbokforlaget, 2 utgave, 2006 Justis- og politidepartementet, Håndbok for redningstjenesten, høring 2008 Justis og politidepartementet, Rednings og beredskapsavdelingen, veileder, Helhetlig omsorg, 2002 Justis og politidepartementet, Rednings og beredskapsavdelingen, Den norske redningstjeneste, 1999 Løvik Kjell, Håndbok i informasjonsberedskap, Høgskoleforlaget, 2007 Politidirektoratet, Politiets beredskapssystem del 1 (PBS 1), Håndbok i krisehåndtering, Politidirektoratet 2007 Skants Petter, Omsorg i kriser, Gyldendal Akademisk, 2008 Stabrun, E. J., Farstad M., Bygård i brann, rapport fra et oppfølgingsarbeid iverksatt av politi og kirke, Tidsskrift for sjelesorg, 2/2001 Waldenstrøm Egil, Psykisk førstehjelp ved katastrofer, ulykker og kriser, Stiftelsen for psykiatrisk opplysning, 2007 Weisæth Lars og Kjeserud Ragnar, Ledelse ved kriser, Gyldendal Akademisk, 2007 Weisæth Lars, Katastrofepsykiatri: Psykososiale støttetjenester ved ulykker og katastrofer, Universitetet i Oslo/Forsvarets sanitet 12

13 Weisæth Lars og Retterstøl Nils, Katastrofer og kriser, Universitetsforlaget, 1985 Wormnes Bjørn og Manger Terje, Motivasjon og mestring, Fagbokforlaget, 1. utgave 2005 Zimsen Karen, Samtalen som verktøy, Danske Gyldendal, november 2008 Nettsider Andre forhold Vedlegg til kursplanen er veiledende kursprogram og fastsatt mal for kursbevis. Kurset revideres etter fastsatte retningslinjer for kursutvikling og revisjon av kursplaner. Krav til gjennomføring av POSOM kurset Foredragsholder i fagområdet samhandling ved uønskede hendelser, emne redningstjenesten i Norge, skal fortrinnsvis hentes fra HRS. Foredragsholdere i kommunalt planverk med tilhørende lovverk skal fortrinnsvis hentes fra kommunale beredskapsansvarlige. Foredragsholdere i fagområdet krise- og katastrofepsykiatri skal hentes fra spesialistnivå, eksempelvis senter for traume/krisepsykologi, medisinsk fakultet eller RHF. Foredragsholdere i fagområdet media og informasjonshåndtering kan hentes fra nasjonale kompetansemiljøer innen media og informatikk, eksempelvis informasjonsrådgivere, redaksjonsledere, journalister eller høgskolelektorer. Øvingsansvarlige skal være fra kompetansemiljøet som til daglig har fagansvar for dette fagområdet. Kursleder skal ha grunnleggende kunnskaper i kursets faginnhold. Kursleder skal videre ha kjennskap til de respektive kommuners beredskapsplaner, og i forkant av kurs må det settes av tid til dette forarbeidet. Markedsføring av kursene Praksis i dag: Informasjon om kurset ligger på kompetansesentrenes hjemmesider Invitasjon sendes til kommuner og relevante aktører pr e-post 13

14 Fremtidige muligheter: Det bør utarbeides en standardisert informasjonsbrosjyre om kurset, som kan deles ut i ulike fora samt ligge i pdf format på relevante nettsider. DSB/IOS/BRS forespørres om utarbeidelse. Brosjyren distribueres og brukes som bakgrunnsinformasjon. Distriktssjefene kan dele den ut i forbindelse med øvelser og møter i sitt distrikt, eksempelvis Fylkesmannens beredskapsråd. Beredskapsavdelingene ved kompetansesentrene og distriktene kan dele den ut til lokale samarbeidspartnere. Informasjon om kurset kan forespørres lagt ut på relevante nettsider, eksempelvis Kommunenes sentralforbund (KS) sentralt, kommunenes hjemmesider og Fylkesmann via beredskapsavdelingen. Kurset bør også markedsføres på dsb.no og sivilforsvaret.no. Kompetansesentrene har ansvar for at kurset annonseres i relevante tidsskrifter (eksempelvis Sykepleien, Tidsskrift for den norske lægeforening, Sikkerhet, Utdanningsforbundet, Mental helses tidsskrift, KS tidsskrift, Sosionomforbundets tidsskrift Sirene, tidsskrift for psykologer) Kompetansesentrene har ansvar for at det sendes kursinvitasjon til ordførere, rådmenn, beredskapsansvarlige i kommunene, kommunelegene, leder psykososialt støtteteam, kirken, humanetisk forbund, NAV, helseforetakene, skoler og barnehager, brannvesen, lensmann/politidistrikt, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner (Fylkesnivå) og eventuelt andre relevante private virksomheter. 14