GERIATRIENS SOMATISKE SYMPTOMBILDE OG UTFORDRINGER. Geriater Natalia Aresvik. MD, PhD Solle hotell,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GERIATRIENS SOMATISKE SYMPTOMBILDE OG UTFORDRINGER. Geriater Natalia Aresvik. MD, PhD Solle hotell, 06.03.14"

Transkript

1 GERIATRIENS SOMATISKE SYMPTOMBILDE OG UTFORDRINGER Geriater Natalia Aresvik. MD, PhD Solle hotell,

2 Den typiske pasienten Høy alder Langtkomne aldersforandringer med: Viss atrofi av fleste organer Svekket motstandskraft Mer malignitet Polymorbiditet Kroniske lidelser Psykososiale problemer Stor forbruker av medikamenter som er utsatt for bivirkninger med: Økt sykelighet Redusert livskvalitet Funksjonssvikt Økt mortalitet

3 DET KOMPLETTE BILDET.. Multimorbiditet Polyfarmasi Kognitiv svikt Nedsatt funksjonsnivå Dårlig ernæring Nedsatt forflytningsnivå med fall Atferdsproblematikk Inkontinens Sosial isolasjon Belastning av pårørende

4 Hjertesvikt Hjertets pumpefunksjon er redusert. Greier ikke å levere nok blod til kroppens vev

5 Årsaker til hjertesvikt Hypertensjon Koronar hjertesykdom Arrytmier Klaffefeil Myokarditt Kardiomyopatier

6 Noen poenger Normal aldring endrer diastolisk funksjon Gamle har andre symptomer enn yngre - asteni, forvirring, funksjonssvikt. Ødemer skyldes ofte noe annet enn hjertesvikt (insuff. veneklaffer, lav s-albumin, inaktivitet) Hjertesvikt skyldes sykdom Aortastenose eller mitralinsuff?

7 Behandling av hjertesvikt hos gamle Som hos unge! Vær tilbakeholdende med å bruke hele coctailregimet! Start med 1-2 medikamenter og legg til med varsomhet. Glem ikke gamle råd som ro, saltfattig kost osv. Eliminer evt. utløsende årsak. Hva er målet med behandlingen? Livskvalitet eller livsforlengelse?

8 KARFORANDRINGER Atheromatose - aldringsprosess?? Amyloidose Elastisitet Økt risiko for aneurysmer, rupturer, stenoser, infarkter og embolier

9 Atrieflimmer Prevalens øker med alder fra ca 5% hos 60 åringer til ca 15% hos 80 åringer Elektiv elektrokonventering er sjelden indisert hos eldre Trenger frekvensregulering og Forebygging av hjerneslag

10 FOREBYGGING AV HJERNESLAG VED AF ASA reduserer risiko for hjerneslag med 22 % Warfarin (Marevan) reduserer risiko med 64%: Velregulert warfarinbehandling 80 % Men øker risiko for bl.a hjerneblødning Indisert ved CHA2DS2VASc 2 (Hart et al. Ann Intern Med. 2007;146: ) Nye medikamenter Pradaxa, Xarelto lavere forekomst av hjerneblødning, men høyere av GI blødninger. Eliquis? Hva med compiance? Ingen antidot

11 CHA2DS2VASc Risikofaktorer Poeng Hjertesvikt (EF<)40% 1 poeng Hypertensjon 1 poeng Alder > 75år 2 poeng Diabetes 1 poeng Tidligere slag eller TIA 2 poeng Vaskular sykdom 1 poeng Alder poeng Female 1 poeng

12 CHADS2 score og risiko for hjerneslag CHA2DS2VASc score Årlig risiko (%) ,3 2 2,2 3 3,2 4 4,0 5 6, ,8 9,6 6,7 15,2

13 CHADS2 score og valg av antitrombotisk behandling CHA2DS2VASc score = 0: ASA ( 325mg/døgn) CHA2DS2VASc score = 1: ASA eller Warfarin(Marevan) CHA2DS2VASc score 2: Warfarin

14 Hjerneslag Pasienter med symptomer på hjerneslag eller TIA skal alltid innlegges som ø.hjlep i slagenhet uavhengig av alder Klinisk kjennetegnes av: - sentrale fokalnevrologiske utfall - vaskulær symptomdebut (rask dvs sek til min) Ved akutt debut av FAST symptomene har ca 85% hjerneslag FAST: Facialis parese, Arm parese, Språk problem (ordletning) og Talevansker (utydelig tale)

15 HJERNESLAG I påventing av innleggelsen: Få oversikt over situasjonen, er pasienten ved bevisthet? Sørg for at pasienten ligger slik at lufveiene er frie OBS! Svelgparese? Ingen mat eller drikke Ikke trekk i paretisk arm Ikke gi Marevan, Fragmin eller Albyl fram til CT er tatt og hjerneblødning utelukket Oksygentilførsel hvis hypoksi (O2 metning <94%) God hydrering, ev.ringer 1000ml iv God blodsukkerkontroll, ikke >10 Gi ev.febernedsettende

16 Bør vi behandle hypertensjon hos eldre? Isolert systolisk HT hyppigere VVH Nedsatt slag- og min.volum Stivere kar Baroreflekser svekket ortost.! Homeostase mekanisme svekket Salt- og væske reg. / renin-angiotensin syst.svekket

17 Hvem skal behandles? Samlet risikovurdering for hjertekar Gjentatte BT-målinger 3-6mdr, eventuelt 24t / amb.bt Diastolisk BT>100 Systolisk BT alder Eldre bør tilbys beh. på linje med yngre Lavere grenser ved tilleggsfaktorer som diabetes, aortaaneurisme, hjertesvikt, tidl.slag, nyresykdom

18 Ortostatisk hypotensjon Systolisk BT-fall på minst 20 mm Hg eller Diastolisk BT-fall på minst 10 mm Hg i løpet av 3 min i oppreist stilling

19 Symptomer på OH Skyldes vesentlig nedsatt cerebral perfusjon Nummenhet i fingre og tær Dobbeltsyn og synsforstyrrelser Kvalme Svimmelhet Syncope Falltendens Dyspnoe, hyperventilasjon Palpitasjoner Svette Hodepine Kramper Tankeforstyrrelser Økt kognitiv svikt

20 Behandling av OH Øke salt- og væskeinntaket Sove med hevet hodeende Langsom oppreisning fra liggende via sittende til stående, unngå langvarig stående stilling Støttestrømper, evt. venestripping Unngå varme Trening Unngå i størst mulig grad aktiviteter på morgenen og rett etter måltider (postprandial OH) Små måltider (ved postprandial OH)

21 Svimmelhet Unormal oppfatning av kroppens forhold til omgivelsene Enhver form for desorientering i rommet, med eller uten bevegelsesillusjon.

22 Forandringer hos eldre Predisponerende faktorer i forhold til å bli svimmel: -Hjerte-kar-sykdom -Immobilisering -Medisinering -Depresjon, angst -Dårlig syn -Postural hypotensjon, hypotensjon av andre årsaker. -Nevrologiske tilstander -Endokrine årsaker -Otologiske årsaker

23 Medikamenter som årsak til svimmelhet - Nitroglycerin - Diuretika - Beta-blokkere - ACE-hemmere, ATII-blokkere - Kalsium-antagonister - Antiepileptika - Antidepressiva pga ortostatisk hypotensjon - Midler mot erektil dysfunksjon - Antihistaminer - Alfa-blokkere (For eksempel i forbindelse med prostata-hyperplasi) - Opiater - Alkohol gir hypotensjon - Digitalis - Antipsykotika - Antidiabetika

24 SYNKOPE 1-6 % av akuttinnleggelser i sykehus skyldes synkope ¼ av fall som ender med sykehusinnleggelser skyldes synkope

25 UTREDNING AV FALL MED BLIKK FOR SYNKOPE Eldre Skader/brudd Anamnese (komparenter) Hvorfor falt du? Situasjon, hvor og når? Flere lignende episoder? Kan du ha hatt et bevissthetstap?

26 TO AVGJØRENDE SPØRSMÅL 1. Var pasienten virkelig bevisstløs? 2. Hvis bevisstløs, var det synkope?

27 FORFØLG BEVISSTLØSHETEN I ANAMNESEN Ledsagende symptomer? (kvalme, svimmelhet, (kald)svette, smerter, hjertebank, sløret syn, aura) Posisjon/aktivitet Tidsaspekt (nytt problem?) Hyppighet Alvorlige skader?

28 ÅRSAKER TIL SYNKOPE HOS ELDRE Ortostatisk hypotensjon %? Aldersrelatert Medikamentutløst Refleksmediert synkope (karotishypersensitivitet) 20 %? Arrytmier 20 % Ofte flere sannsynlige årsaker

29 REFLEKSMEDIERT SYNKOPE Vasovagal (utløst av psykisk/fysisk ubehag) Syn av blod/smerte/skrekk Stått lenge Karotishypersensitivitet hodebevegelse, trykk på halsen Situasjonsutløst ( oppkast, hoste, vannlating/ avføring, etter måltid)

30 LUNGEFUNKSJON OG SYKDOMMER Med alderen er lungene: Slappere ( tap av elasitett) Stivere ( tilstivning i brystkasse) Svarkere (svekkelse av respirasjonsmuskler)

31 LUNGESYKDOMMER Flere har KOLS, ofte udiagnostisert Redusert evne til oksygen opptak Mer utsatt for pneumoni, LVI Kan utvikle CO2 retensjon med bevissthetstap KOLS pas.tåler ikke benzodiasepiner

32 Aldersforandringer i nyrer Økende alder: Atrofi. Arteriosklerose. Interstiell fibrose. Red.antall tubuli Progressivt tap av nefroner, mindre filtrasjonsoverflate og påfølgende fall i GFR Reduksjon i nyrefunksjon på 10% for hvert ti-år etter fylle 40 år

33 Nyresvikt Eldre nyrer mer sårbare og mindre fleksible ved påkjenninger akutt nyresvikt mer vanlig eldre ANS 6-10% av innleggelsene av eldre pasienter på sykehus Eldre, undervektige, har normal kreatinin til tross red. nyrefunksjon Der er ingen grunn til at eldre pasienter skal nektes dialyse hvis der er håp om forlengelse av et liv man nyter. Uttalt malign sykdom, Alzheimers sykdom og irreversibel lever sykdom kan være kontraindikasjoner men ikke alder i seg selv.

34 FORDELING AV PERSONER MED DIABETES 2 I NORGE ( ca ) Type 2 (78,8%) Andre diabetesformer (0,6%) Svangerskapsdiabetes (0,7%) Uklassifiserbar (2,7%) Type 1 (7,9%) Type 1 (LADA) (9,2%) Kristian Midthjell: Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

35 FOREKOMST HUNT 1 18,00 % 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Prose

36 TYPE 2 DIABETES Ved diagnose har: 30% hypertoni 15% koronar sykdom 10% retinopati Konsekvenser: 3 x økt risiko for hjerteinfarkt 3-5 x økt risiko for cerebralt infarkt 50-70% økt risiko for arteriosklerose i u.ex som kan føre til gangren 5 x økt risiko for hjertesvikt

37 BEHANDLINGSMÅL Yngre (mål: mindre senkomlikasjoner) Eldre > 75 år (mål: symptomreduksjon) Hb A1c < 7,5 % < 9 % Blodglukose fastende 4,5 8 m mol/l 6 9 m mol/l Blodglukose ikke-fastende 4,5 10 m mol/l 6 12 m mol/l Body Mass Index: <25 kg/m2 Ratio Kolesterol/HDL-kolesterol <4 Triglyserider <2.2 m mol/l Blodtrykk <140/85 Individuell vurdering Røyking 0 0 Mosjon Hos alle etter Individuell vurdering

38

39 Den diabetiske fot Vurder: Blodsirkulasjon Nevropati? Hvor dypt er såret? Hvordan er allmenntilstand?

40 Dette er viktig! Diabetikene bør læres opp til å undersøke føttene selv Helsepersonell som behandler diabetikere bør også us føttene hos dem regelmessig Risikopasienter bør følges opp spesielt og henvises til forterapeut med spesialkompetanse i diabetes Diabetikere med fotsår med tegn til dyperegående infeksjon, gangren eller sår som ikke vil gro må henvises til sykehus

41 GASTRO-INTESTINAL BLØDNING Raskt tilsyn av lege: Sirkulasjon (puls, BT, perifer sirkulasjon) Pågående hematemese: rød? brun? Pågående melena: rød? svart? Intravenøs tilgang minst 2 grove venefloner ( grønn), start iv væske Nulle ut medisiner som øker blødningsfare ASA, Plavix, SSRI, NSAID, Marevan ØH lab; Hb, hct, INR, trc, b-bank, (i tillegg leverprøver, elektrolytter og nyrefunksjon) Obs! Hjertesvikt og lungeødem

42 Infeksjoner Aldersrelatert immunsvekkelse Ofte negativ første CRP Ca 20-30% uten feber: Lavere basaltemperatur. Redusert sensitivitet i hypothalamus

43 Infeksjoner Atypisk sykdomspresentasjon delir,fall Symptomer fra det svakeste organet Uklarhet mellom akutt og kronisk tilstand Pneumonier uten hoste, ekspektorat UVI uten dysuri Cholecystitt/cholangitt med lite smerter Betyr ofte forsinkelse før diagnosen stilles, bidrar til dårligere prognose.

44 PNEUMONI Trenger sykehusinnleggelse som ø.hjelp ved: Respirasjonsfrekvens > 30 per min Systolisk BT < 90-, diastolisk < 60 mmhg Mental forvirring Annen alvorlig sykdom i tillegg Hvite >30,- eller < 4 /L

45 SEPSIS Hyppigst hos middelaldrende og eldre Temperatur > 38 eller < 36 Hjertefrekvens > 90 Respirasjonsfrekvens > 20 Hvite blodlegemer > 12 eller < 4 2 eller flere av disse kriteriene må være oppfylt for å stille diagnosen Oppvekst i blodkultur ALVORLIG SEPSIS : Sepsis pluss holdepunkt for organdysfunksjon for eksempel hypotensjon med oliguri, konfusjon

46 HUDINFEKSJONER Varicella zoster virus- risiko for reaktivering øker med alder. Kan debutere med sterke smerter Erysipelas- subkutane blødninger og blemmer forekommer. Dype nekrotiske sår kan opptre Nekrotiserende fascitt- aggressiv, livstruende infeksjon, trenger ø.hjelp kirurgisk intervensjon

47 SÅR HOS ELDRE Leggsår: Venøse oftest i nedre tredel av leggen, i ankelregion. Ofte foreligger varicer, hypostatisk eksem Atrerielle ofte multiple sår, lokalisert pretebialt, til foten, tærene, hælen. Smertefulle, spes.om natta, kan føre til gangren. OBS! Bruk aldri kompresjonsstrømper

48 Akutt abdomen Akutt oppståtte magesmerter Forandret tarmfunksjon (luftavgang!) Kvalme, brekninger Påvirket allmentilstand, takykardi, hypotensjon Typiske symptomer kan være fremtredende Trenger inleggelse! Mulige årsaker: aortadisseksjon, AMI, perforert magesår, ileus, tarmiskemi, pneumoni, cholecystolithiasis, divertikulitt, nyrestein

49 DELIR Akutt, reversibelt organisk mentalsyndrom som kjennetegnes ved: - svingende bevisthetsnivå med oppmerksomhetssvikt - nedsatt kognitiv funksjon, - desorientering - forstyrret søvnrytme - enten redusert eller økt psykomotorisk tempo

50 FOREKOMST AV DELIR Francis år+ 22% I/G Jitapunkul år+ 22% I/G Levkoff år+ 38% I/G Brækhus år+ 24% I/G Gustafson år+ 45% O/K Brannstrøm år+ 43% O/K McNicoll år+ 70% Intens.

51 Hyperaktiv ca 30-35% Hypoaktiv ca 20-25% Blandet ca 40-45% DELIR TYPER OBS! Ofte tendens til nattlige APSD og agitasjon

52 RISIKOFAKTORER Høy alder, >80 år Nedsatt cerebral kapasitet: demens sykdom, tidligere hjerneslag, Parkinson s-m, depresjon, tidligere delirium Dårlig allmenntilstand, underernæring Dehydrering Cerebral hypoksi, metabolske forstyrrelser Høy komorbiditet Polifarmasi, medikament- og alkoholavhengighet, psykoaktive stoffer, antikolinerge medikamenter Urinblærekateter Nedsatt syn eller hørsel, stress Isolasjon, immobilisering Søvnapnésyndrom

53 VANLIGE UTLØSENDE FAKTORER Infeksjon (sepsis, pneumoni,uvi, feber) Hjerneslag Hjerteinfarkt, arytmi, blodtrykksfall, økende hjertesvikt Lungeemboli/Lungesykdommer med hypoksi Urinretensjon, obstipasjon Brudd og andre traumer (høyest etter hip fraktur) Blødningsanemi, SDH (preoperativ hematokrit <30%) Elektrolyttforstyrrelser, hypoglykemi Operasjoner (særlig kardial kirurgi) Dårlig kontrollerte smerter Overstimulering, sansedeprivasjon, søvnmangel

54 Legemidler som utløsende årsak (i ca 30%) Anticholinergika (Scopolamin, Atropin) Antidepressanter (Cipramil, Cipralex, Remeron, Sarotex) Smertestillende (Paralgin Forte, Morfin, Fentanyl, Voltaren, Ibux) Hjertemedikamenter og antihypertensiva (Metoprolol, Digitoxin, Furix, Methyldopa) Kortikosteroider (Prednisolon) Antiparkinsonmidler (Madopar, Sinemet, Stalevo, Sifrol) Antiepileptika (Tegretol, Epinat, Orfiril) Antipsykotika (Apodorm, Flunipam, Nozinan, Stemetil) og andre CNS- aktive midler (Aricept, Lithium, Stesolid, Vival) Antibiotika ( Selexid, Amoxicillin, Imacillin, Apocillin, Keflex, Ery- Max, Klacid, Nebcina) og sulfanilamider (Trimetoprim, Bactrim) Midler med gastrointestenal virkning ( Afipran, Losec, Zantac, Lanzo, Nexium, Loperamid) Antihistaminer (Vallergan, Zyrtec, Cetirizin)

55 DELIRIUM ICD-10 Delirium, ikke indusert av alkohol eller andre psykoaktive substanser. Alle kriteriene (A-F) kreves oppfylt A. Endret bevisthet, våkenhet, oppmerksomhet B. Forstyrret kognisjon, svekket forståelsesevne C. Minst en av psykomotoriske forstyrrelser *: - endret motorisk atferd (hypo/hyperaktivitet) - økt reaksjonstid - økt eller nedsatt talestrøm D. Forstyrret søvn-våkenhetsrytmen, vrangforestillinger og synshallusinasjoner * E. Akutt debut og fluktuerende forløp. F. Relasjon til somatisk sykdom

56 I AKUTT DEBUT OG VEKSLENDE FORLØP BOKS 1 a) Finnes det tegn på akutte endringer i pasientens mentale tilstand i forhold til hvordan han/hun er til vanlig? b) Vekslet den (unormale) atferden i løpet av dagen, det vil si, hadde tegnene en tendens til å komme og gå eller øke eller avta i styrke? Nei Nei Ja Ja II UOPPMERKSOMHET CONFUSION ASSESSMENT METHOD (CAM) Hadde pasienten problemer med å holde oppmerksomheten, for eksempel ble han/hun lett distrahert, eller hadde han/hun problemer med å få med seg det som ble sagt? Nei Ja III DESORGANISERT TANKEGANG BOKS 2 Var pasientens tankegang desorganisert eller usammenhengende, for eksempel usammenhengende eller irrelevant konversasjon, uklare eller ulogiske tankerekker, uforutsigbar endring fra tema til tema? Nei Ja IV ENDRET BEVISSTHETSNIVÅ Generelt sett, hvordan vurderer du pasientens bevissthetsnivå? Hvis alle punktene i Boks 1 og minst ett i Boks 2 er avmerket, er diagnosen delirium sannsynlig. Våken (normal) Oppspilt (anspent) Somnolent (søvnig, lett å vekke) Stuporøs (omtåket, vanskelig å vekke) Komatøs (umulig å vekke) Er det noen kryss i det grå feltet? Nei Ja

57 DELIRIUM VED DEMENS Delirium som ikke helt tilfredstiller de diagnostiske kriterier Banale sykdommer kan utløse delirium Psykiske påkjenninger kan utløse delirium Urolig miljø kan utløse delirium

58 TILTAK Behandling av utløsende årsak(er) O 2 tilførsel, Hct>30, SBT>90, normoglykemi, væske, senk temp. Seponer alle unødvendige medikamenter. OBS! Antikolinergika Adekvat smertebehandling Raskest mulig mobilisering (sitte opp i sengen, sitte i stol)

59 TILTAK FORSET.. Sansestimulering og nær kontakt til pleier og familie Tilrettelegg pasientens miljø. Sørg for ro, hvile, søvn Kontroller urin og avføring Bedre ernæring, vurder vitamin substitusjon: -Thiamin hydrochloride (Vit.B1) 100mg iv initialt, videre mg iv/im daglig - Cyanocobolamin (Vit.B-12) 1000mcg im/mnd

60 DET VIKTIGSTE OM DELIR Husk om delir ved akutt oppståtte mentale forandringer Skaff opplysninger fra pårørende eller kjent personale Husk å se etter hypoaktive symptomer. Bruk CAM Delir er uttrykk for somatisk sykdom Delir er assosiert med dårlig prognose og kan forebygges

61 FALL HOS ELDRE % av alle eldre >65 år faller hvert år Ca % av alle fall fører til alvorlige skader 50 % av fall hos eldre skjer i eller like utenfor hjemmet Kvinner faller oftere enn menn, og får oftere frakturer Høyere mortalitet hos eldre menn etter alvorlig fallskade

62 RISIKOFAKTORER FOR FALL Tidligere fall Alder > 80 år Kjønn - kvinner Nedsatt mobilitet Kognitiv svikt Vertigo/ balansesvikt Bruk av psykopharmaka Artritt Visusreduksjon Slag i anamnese Ortostatisk hypotensjon Lav BMI 3 eller flere kroniske lidelser 4 eller flere medikamenter Rusmidler/omgivelser

63 Underærnering Inadekvat inntak selv med normal matlyst Ca 50% av hospitaliserte eldre er underernærte Hos disse: Økt fare for sykdom, Økt fare for komplikasjoner, Lengre liggetid, Høyere mortalitet

64 AKUTT FUNKSJONSSVIKT Nyoppstått eller økning av BEHOV FOR HJELP i dagliglivets aktiviteter (ADL) Tidsforløp: DAGER TIL 1-2 UKER Det er pasientens FUNKSJONSEVNE som er ENDRET

65 AKUTT FUNKSJONSSVIKT Hyppig grunn til innleggelse Av eldre innlagt akutt på med. avdelinger har 43-55% et funksjonstap de to siste ukene før innleggelse Det er særlig hos demente, skrøpelige gamle og de aller eldste at akutt sykdom presenterer seg som funksjonssvikt

66 AKUTT FUNKSJONSSVIKT VANLIGSTE SYMPTOMER MENTAL SVIKT delirium (akutt forvirring) FALL OG FALLTENDENS INKONTINENS MOBILITETSPROBLEMER kommer ikke ut av sengen, kan ikke gå til toalettet DEHYDRERING får ikke i seg vått eller tørt Ofte forskjellige kombinasjoner av disse

67 ÅRSAKER TIL AKUTT FUNKSJONSSVIKT Aldring Sykdom/skade: - infeksjoner (LVI, UVI, sepsis) - cerebrovaskulære (atypiske hjerneslag, spesielt i bakre skallegrop) - kardiovaskulære (infarkter uten brystsmerter, arytmier, forverring av hjertesvikt) - lungeemboli ( OBS! uforklarlig hypoksi) - anemier, elektrolittforsyrrelser - endokrine ledelser (diabetes, thyreoidea) - maligne sykdommer - legemiddelbivirkninger - skader (subduralt hematom, innkilt lårhalsbrudd) - alkoholrelaterte problemer - akutt-psykiatriske tilstander

68 AKUTT PLEIE Situasjoner hvor omsorgsapparatet svikter, mens den gamles funksjonsevne er uendret Slike situasjoner er vanligvis ikke grunn til innleggelse i sykehus, men bør håndteres av omsorgsapparatet i kommunen

DELIR/AKUTT FORVIRRING. hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling. En veileder for helsepersonell

DELIR/AKUTT FORVIRRING. hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling. En veileder for helsepersonell DELIR/AKUTT FORVIRRING hos eldre - en hyppig og alvorlig tilstand som trenger rask utredning og behandling En veileder for helsepersonell Hva er delir? Delir, også kalt konfusjon eller akutt forvirring,

Detaljer

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet

Delirium. De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delirium De lirium (lat) = fra sporene, avsporet Delir kjennetegn Svingende bevissthetsnivå Rask kognitiv svikt Endret psykomotorisk tempo Svingende bevissthetsnivå Forstyrret søvnmønster Endret psykomotorisk

Detaljer

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre Torgeir Bruun Wyller Professor / avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling, Visitt ortopedisk avdeling, rom 131 1-sengen: 82 år gammel kvinne,

Detaljer

Delir. Forvirringstilstand hos eldre

Delir. Forvirringstilstand hos eldre Delir. Forvirringstilstand hos eldre Den gamle pasienten med forvirring -brysom eller utfordrende? Emnekurs i geriatri Marit Apeland Alfsvåg geriater 4.10.12 Delir- «avsporing» Oppstår hyppig hos eldre

Detaljer

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til?

Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? "Akuttmottak og legevakt for eldre", 19. januar 2016 Hva kjennetegner akutt syke eldre og hva er viktig å ta hensyn til? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Seksjonsoverlege Diakonhjemmet sykehus,

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo

Ambulanseforum 01.10.14. Akutt geriatri. Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Ambulanseforum 01.10.14 Akutt geriatri Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Akutt geriatri Aldersforandringer; skrøpelighet og sårbarhet Aldersrelaterte

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA

Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA M e d i s i n s k k l i n i k k Retningslinje Side 1 av 5 Dokument ID: Gyldig til: 23.10.2016 Retningslinjer for sykepleien ved geriatrisk seksjon SSA Eldre pasienter kan være svært sårbare for komplikasjoner

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Et eldrevennlig sykehus!

Et eldrevennlig sykehus! 1 Et eldrevennlig sykehus! Fakta om geriatriske pasienter 35-40% av pasienter som innlegges akutt er 80+ år av disse har minst 1 av 4 demens, mange er multimorbide og skrøpelige. Pasienter med kroniske

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Demens kurs i utredning 15.6.2007

Demens kurs i utredning 15.6.2007 Demens kurs i utredning 15.6.2007 Hovedvekt på DELIR Samuel Hykkerud 1 Disposisjon Definisjon Kriterier Epidemiologi Differensialdiagnoser Utredningsverktøy Behandling 2 Definisjon Lira (alt) : akerfure,

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Delirium hos kreftpasienter

Delirium hos kreftpasienter Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Detaljer

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander Legens rolle ved kommunal utredning av demens Hågen Vatshelle Lexander Fastlege ved Fenring legesenter, Askøy kommune Arbeidet i kommunal helsetjeneste siden 2002 LIS-lege ved NKS Olaviken alderspsykiatriske

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

DELIRIUM. Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS

DELIRIUM. Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS DELIRIUM Nanna Figved Alderspsykiatrisk Seksjon SUS Innhold Begrep Diagnostiske kriterier Screeningverktøy Forekomst Årsakssammenhenger Prognose Behandling Forebygging Oppsummering Delirium ( akutt forvirringstilstand)

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Når diabetes ikke er det eneste...

Når diabetes ikke er det eneste... Når diabetes ikke er det eneste... Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Legemidler og gamle hvorfor er det så vanskelig? Sterke Utypiske Mindre Mange Forebygging indikasjoner

Detaljer

Den gamle hjertepasienten

Den gamle hjertepasienten Den gamle hjertepasienten Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Primærmedisinsk uke 24. oktober 2014 Lysbildene legges ut på PMUs nettsted Sagt av barn om gamle Når man blir gammel,

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

DELIR. Eva Herløsund Søgnen Mars 2016

DELIR. Eva Herløsund Søgnen Mars 2016 DELIR Eva Herløsund Søgnen Mars 2016 DELIR Ein av dei første mentale tilstandane som er skildra i medisinsk litteratur, heilt tilbake til Hippokrates som levde for 2500 år sidan. Har hatt mange namn; intensiv

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE v/avansert geriatrisk sykepleier Wenche Hammer Legemiddelbruk hos eldre Historisk sett en dramatisk utvikling på legemiddelområdet siste 50 år Vi lever lenger og de eldste har

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Skrøpelige syke eldre

Skrøpelige syke eldre Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24

Detaljer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urininkontinens hos eldre kvinner Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urin inkontinens (UI) er et vanlig symptom som kan påvirke kvinner i alle aldre, og det er et bredt

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Kroppens væskebalanse.

Kroppens væskebalanse. Kroppens væskebalanse. H2O = vann. Ca 60% av et menneskekroppen består av vann og vannmolekyler utgjør 99 % av det totale antall molekyler i oss! Vannet fordeler seg i kroppens forskjellige rom. Cellemembanen

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker

Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker Bruk av alkohol og legemidler hos eldre mennesker Et veiledningshefte til helse- og sosialarbeidere Viktig kunnskap om eldre og alkohol Eldre tåler ikke alkohol som yngre Alkohol og sovemedisin øker risikoen

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

Den skrøpelige gamle pasient

Den skrøpelige gamle pasient Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer