Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Tematisk satsning

Transkript

1 Regional forskningskonferanse i medisin og helse mars 2009 Tromsø Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 1 Tematisk satsning 26. mars kl i Store auditorium, MH-bygget, UiT: Forskning om samhandling i helsevesenet (Forsah) Foredragsholder: Ragnar Hotvedt Professor ved Universitetet i Tromsø Abstrakt dessverre ikke tilgjengelig for dette foredraget

2 26. mars kl i Store auditorium, MH-bygget, UiT: Endotelet en kilde til sykdom og til potensiell behandling Foredragsholder: Kirsti Ytrehus Professor ved Institutt for medisinsk biologi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø Bakgrunn Friskt endotel karakteriseres ved evne til å respondere på økt blod flow med endotelavhengig vasodilatasjon. Vaskulær sykdom med tap eller dysfunksjon av endotelceller er årsak til eller følgesykdom til annen alvorlig sykdom. Erstatning av endotelceller og neovaskularisering/angiogenese antas å være avhengig av rekruttering av endoteliale progenitorceller (EPCs). Evne til å mobilisere EPCs er foreslått assosiert med positiv prognose ved vaskulær sykdom og negativ prognose ved kreftsykdom. Målsettingen med denne tematiske satsingen er å studere endotel og EPC ved vaskulær patofysiologi samt EPCs terapeutiske potensial. Metode og resultater A) Endring i flow indusert vasodilatasjon ved reaktiv hyperemi ble undersøkt noninvasivt hos pasienter med hjertekarsykdom og gravide kvinner (med eller uten preeklapsi) med ultralyd eller pletysmografibasert teknikk. B) Dyreeksperimentelt studeres endring i genuttrykk (mrna) i kar som følge av endring i flow eller nivå av vasoaktive substanser. Lav flow i isolerte arterier økte inflammatorisk cytokin IL-6 sammenlignet med normal flow. PCR array analyse av aortavegg etter kronisk angiotensin II viste derimot oppregulering av adhesjonsmolekyler mens cytokiner (blant annet IL-6) og kemokiner var nedregulert. C) Sirkulerende EPC kvantiteres i blod ved flow cytometri. EPCs fra humant blod dyrket ex vivo viste signifikant økt proliferasjonspotensial under påvirkning av VEGF og adrenomedullin. EPC fenotype verifiseres ved mrna (uttrykker VE-cadherin, CD31, CD146, ikke CD45). Endotelrettet farmakologisk behandling og bruk av EPCs som autolog transplantasjon krever økt kunnskap om hvilke forhold som induserer dysfunksjon, om konsekvenser av endotel skade og dysfunksjon og ikke minst om faktorer som kan styrke reparasjonspotensial. M. Belal Aljabri a, Ganesh Acharya d *, Egil Blix b, Kari Flo d, Stig Eggen Hermansen c, Anne Husebekk b#, Knut Lappegård**, Trine Lund a, Tom-Eirik Molnes b **, Truls Myrmel c *, Magna Hansen c, Kristian Solberg a, Kirsti Ytrehus a, Pål Øian d (alfabetisk rekkefølge). Avdeling for medisinsk fysiologi a, IMB, Avdeling for immunlogi b, IMB, Kirurgisk avdeling c, IKM, Kvinneklinikken d, IKM, DMF, Universitetet i Tromsø. Laboratoriemedisinsk avdeling # og Hjerte-lunge klinikken UNN*. Nordlandssykehuset Bodø**.

3 26. mars kl i Store auditorium, MH-bygget, UiT: Oralt/orofaryngealt karsinom, kliniske og biologiske aspekter Foredragsholder: Lars Uhlin-Hansen Professor ved Universitetet i Tromsø Formål Det overordnede mål for prosjektet er å fremskaffe kunnskap som kan benyttes til å forbedre behandlingen av oral/orofaryngeal kreft. For å oppnå det, vil vi generere økt kunnskap om mekanismene som ligger til grunn for den store evnen til infiltrerende vekst og metastasering som er typisk for denne kreftformen. Slik kunnskap vil kunne gi grunnlag for nye potensielle angrepspunkt for legemidler. Prosjektet har også som mål å påvise nye prognostiske faktorer som kan benyttes til å selektere pasienter som har nytte av adjuvant behandling. Metode Det benyttes et bredt metodologisk spekter. Genaktivitet studeres med bl.a. Q-PCR. Genene i kreftcellene manipuleres slik at de enten overuttrykker eller underuttrykker de proteiner vi ønsker å studere. Ekspresjon av proteiner studeres med bl.a. immunhistokjemi og Western blotting. For å undersøke aktivitet til vevsnedbrytende enzymer, brukes både konvensjonell zymografi og in situ zymografi. Vi benytter in vitro studier, musemodeller, samt vev fra pasienter. Pasientvevet studeres også med såkalt tissue micro array. Resultat I vår xenograft modell har vi etablert svulster i tunga på mus med kreftceller fra pasienter med henholdsvis munnhulekreft og hudkreft. Med de samme celler har vi etablert svulster i huden for å studere orthotopisk og heterotopisk vekst. Våre resultater viser at svulstene i tunga har et forandret uttrykk av en rekke gener, noe som blant annet fører til at de produserer mye mer av et metastasefremmende protein, sammenlignet med svulstene i huden. I tungesvulstene er det dessuten betydelig høyere lymfangiogenese sammenlignet med hudsvulstene. Svulstene i huden har større tendens til å bli innkapslet av bindevev, noe som hemmer deres evne til invasiv vekst. Ved å etablere svulster både i tunge og hud på mus med de samme typer kreftceller, har vi vist at svulstene i tunga får en rekke egenskaper som kan forklare at munnhulekreft har en betydelig større evne til metastasering sammenlignet med samme type kreft i huden. Våre studier tyder på at det stromale vevet som omgir kreftcellene i tunga har avgjørende betydning for at denne kreftformen er forbundet med høy risiko for metastasering. Vi er nå i ferd med å undersøke om de funn vi har gjort i mus kan gjenfinnes i biopsier fra pasienter. *Hadler-Olsen, E., **Ljones, H., *Svineng, G., *Winberg, J.O.,** Sundqvist, E., **Loennechen, T., *Ravuri, C., *Magnussen, S., Rikardsen, O., Steigen, S. E. og * Uhlin-Hansen, L. *Institutt for medisinsk biologi, **Institutt for farmasi, Universitetssykehuset NordNorge

4 26. mars kl i Store auditorium, MH-bygget, UiT: Computersimulering av hemodynamikk i cerebral vaskulatur og intrakraniale aneurysmer Foredragsholdere: Tor Ingebrigtsen og Jørgen Isaksen Henholdsvis professor ved Universitetet i Tromsø og lege ved Universitetssykehuset Nord- Norge Formål Kunnskap om risikofaktorer for utvikling og ruptur av intrakraniale aneurismer er i stor grad basert på epidemiologiske studier og grove mål på selve aneurismets størrelse. Hensikten med prosjektet var å utvikle og anvende computersimuleringsteknologi på intrakranial blodsirkulasjon for å studere betydningen av pasientspesifikk geometri for patofysiologien bak cerebrale aneurismers utvikling og risiko for ruptur. Metode Vi utviklet avanserte computersimuleringsmodeller for en gjennomsnittlig komplett circle of Willis og et pasientspesifikt aneurisme. Variabler som ble brukt i simuleringene ble funnet ved hjelp av omfattende litteraturgjennomgang. Dynamiske simuleringer ble brukt til å analysere trykkforhold, spenningsforhold og wall shear stress (WSS) avhengig av ulike anatomiske varianter. Resultat Bifurkasjoner med asymmetriske avgreninger, ulik diameter i de avgående kar og asymmetrisk motstand i avgående kar ga økt WSS og trykk med geometrisk omfordeling til de områder aneurismer oftest oppstår. Maximal veggtensjon og veggdeformering oppstod i avgrensede områder i aneurismedomen der aneurismer oftest rumperer. Computersimulering av hemodynamikk i cerebral vaskulatur kan gi ny kunnskap om patofysiologien bak utvikling og ruptur av intrakraniale aneurismer basert på pasientspesifikk anatomi. Metoden har potensial til å bli videreutviklet til bedret pasientspesifikk risikovurdering. Isaksen J G 1, Kvamsdal T 2, Mardal K A 3, Bazilevs 4, Y, Zhang Y 4, Alnæs M 3, Ingebrigtsen T 1,5 1 Nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, Norge, 2 Avdeling for anvendt matematikk, SINTEF, Trondheim, Norge, 3 SIMULA forskningslaboratoriet, Oslo, Norge, 4 Institute for Computational Engineering and Sciences (ICES), University of Texas at Austin, Austin, USA, 5 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, Tromsø, Norge

5