Forord. Til deg, Johannes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Til deg, Johannes"

Transkript

1 Sammendrag Bakgrunnen for denne oppgaven, var at jeg ønsket å forske på krigshistorien til hjembyen min, Namsos. Jeg ville si noen om befolkningens holdninger til tyskerne og «den nye tid», etter at byen ble bombet 20. april 1940, og ønsket å bruke avisa «Namdalen» som verktøy for å kunne gjøre dette. Problemstillingen ble dermed: Hvordan balanserte lokalavisen i en okkupert og utbombet by, behovet for normalitet mot krigstidens krav? Metoden jeg valgte var en kvalitativ analyse av én avis, slik at oppgaven kunne utgjøre en dybdestudie. Empirien ble avisutgivelsene fra krigsutbruddet og ut 1940, og jeg ville finne ut hvordan avisen omtalte okkupasjonsmakten før pressesensuren ble for tydelig. Det ble dermed naturlig å la teorier om ytringsfrihet, sensur og selvsensur danne teorigrunnlaget. I analysen delte jeg stoffet inn i kategorier for å kunne gjenspeile variasjonene i avisen på best mulig måte. Konklusjonen ble at «Namdalen» ikke gjorde noen tydelig motstand i det redaksjonelle stoffet, men heller ikke viste noen form for nazistisk overbevisning. Avisen benyttet en velvillig omtale av okkupanten, men ikke i forhold til ideologi. 1

2 Forord Takk til veileder Svein Lorentzen for god hjelp. Takk til Espen Sandmo for informasjon om Namsos under krigen. Og en stor takk til Jonas for alt han gjør, hver dag. Til deg, Johannes 2

3 Mellom frihet og frykt. INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Innledning Problemstilling Kilder og materiale Utvalg og avgrensning 9 Kapittel 2 Da krigen kom til Namsos Aprildagene i Namsos Krigens faser, Kapittel 3 Metode Metoderefleksjoner Begrepsavklaring 33 Kapittel 4 Teoretisk tilnærming Ytringsfrihet Sensur Selvsensur Den redigerende makt Provinsredaktøren...51 Kapittel 5 Empiri «Namdalen» om Arbeidstjenesten «Namdalen» om trelast og næringsliv «Namdalen» om jordbruket og Norges Bondelag «Namdalen» om NS, avdeling Namsos «Namdalen» om arbeidslivet i Norge og Namsos.109 3

4 Kapittel 6 Avslutning Drøfting av teori Konklusjon Referanseliste 139 4

5 KAPITTEL 1 INNLEDNING I denne masteroppgaven vil jeg finne ut hvordan befolkningen i en utbombet by gikk videre etter et omfattende brudd i tilværelsen. Et krigsbudskap representerer et slikt brudd i seg selv, og med en nærmest total utsletting av bykjernen etter at tyske bombefly var ferdig med sitt oppdrag, var Namsos i en særstilling. Jeg henter min empiri fra avisen «Namdalen», og vil se på hvordan de håndterte speilingen av det doble perspektivet som regjerte i Namsos etter bombingen 20. april 1940: På den ene siden behovet for normalitet og å få hjulene i gang igjen. På den andre siden den nye tiden gjennom en ensrettende politisk bevegelse og forsiktig/velvillig behandling av okkupanten. Når jeg i denne oppgaven velger avisen «Namdalen» som innfallsvinkel for å kunne si noe om befolkningens holdninger til okkupasjonsmakten, er det fordi jeg tror at lokalavisen er et godt redskap til å kunne si noe om akkurat dette. Jeg ser det slik at lokalavisen ofte gjenspeiler folkets oppfatning av flere grunner: Én av dem er at dersom folket tok avstand fra det som ble skrevet, ville de ikke ha kjøpt avisen. En annen grunn er at nordmenn også i 1940 var et avislesende folk, og tradisjonen var at man støttet sin partipresse. Det var identitet knyttet til hvilken avis man leste. «Namdalen» markedsførte seg som organ for namdalsbygdene, og var således ikke bare avis for folk i Namsos, selv om det er Namsos befolkning som er mitt forskningsområde. En tredje grunn er at lokalavisen ofte blir omtalt som veldig viktig for å opprettholde en viss normalitet i en unormal situasjon. Noe som var grunnen til at flere redaktører foretrakk å fortsette utgivelse også etter at direktivene begynte å komme folk hadde behov for, og rett til nyheter, så fikk det så være at en del viktige opplysninger ble utelatt. 5

6 1.1 PROBLEMSTILLING Jeg vil med denne oppgaven altså si noe om hvordan avisa «Namdalen» omtalte okkupasjonsmakten. Avisa fikk raskt på plass et provisorisk trykkeri etter bombinga, og fikk et nytt trykkeri fra høsten 1940, sammen med avisa «Nordtrønderen». Med dette antar jeg at redaksjonen hadde et ønske om å komme i et så normalt gjenge som mulig. Situasjonen var imidlertid ikke normal, og pressesensuren skulle man også få merke i distriktene, om enn i en annen skala enn i hovedstaden. Direktivene fra sensurinstansene var heller ikke det eneste man trengte å ta hensyn til i det redaksjonelle stoffet. Fra mai 1940, skulle man leve side om side med tyskerne de som hadde bombet byen få dager tidligere. Etter hvert ble det også dannet en lokal fraksjon av NS i byen. Dermed var ikke bare de andre som var en del av «den nye tid», men også bekjente, naboer og kanskje venner. Dette gjorde hverdagen for folk i Namsos kompleks, og kanskje spesielt hverdagen til de som skulle servere innbyggerne nyheter. Det hadde nå blitt mange hensyn å ta i forhold til vinklingen av det redaksjonelle innholdet. Dette ønsker jeg å se nærmere på, og problemstillingen min blir derfor som følger: Hvordan balanserte lokalavisen i en okkupert og utbombet by, behovet for normalitet mot krigstidens krav? 6

7 1.2 KILDER OG MATERIALE Denne oppgaven baseres hovedsakelig på utgivelsene fra «Namdalen» fra bombingen 20.april 1940, og ut samme år. Avisutgivelsene er hentet fra mikrofilm, og skrevet ut, og sortert etter relevans. Jeg har valgt ut de sakene jeg synes er treffende innenfor hver kategori, da det ble skrevet mange saker om de temaene jeg har valgt å analysere. Min intensjon har vært å gjøre et utvalg som er representerende for den linjen «Namdalen» la seg på, og ikke underbygge egne antagelser. «Namdalen» hadde utgivelse tre ganger i uken, og fra trykkeriet ble bombet til et nytt trykkeri var anskaffet, kom det ut en provisorisk avis som var heller begrenset. Det er én av grunnene til at de fleste sakene som er med i analysen, er fra avisen var tilbake i vanlig gjenge med nyopprettet trykkeri. En annen grunn til at det er flest saker fra høsten 1940, er at det var da nyordningen av norsk presse begynte å merkes ut i distriktene. Det er derfor interessant å se hvordan «Namdalen» svarte på dette i en tid da «alle kluter» ble satt inn på å få byen tilbake til normalen. Av empiri ellers, har jeg benyttet en del lokalhistoriske bøker, og årbøker skrevet etter krigen. Årbøkene blir ofte én persons erindringer, og dette må man ha i bakhodet når disse benyttes. Samtidig finnes det lite materiale som tar for seg namsospressen under krigen, og det gjør at jeg må benytte de få kildene jeg finner for å supplere egne antakelser. Mange har skrevet om krigen i Nord-Trøndelag og Namdalen, men så vidt jeg har funnet ut, er lite skrevet om avisene. Sigurd Krekling har et lite avsnitt om byens tre aviser under okkupasjonen i boka «NAMSOS », men berører ikke annet enn når det ble innsatt kommissariske redaktører, og hvilke som fortsatte utgivelse under hele krigen. Jeg har også gått igjennom årbøker for å finne informasjon om redaktør Haakon Storøy, og har funnet minneordene som ble skrevet ved hans dødsfall i årbok for Det var derimot lite informasjon å finne om hans virke under krigen. Det var, naturlig nok, minneord preget av hyllest til en av byens pressemenn. Men i en bisetning ble det nevnt at han hadde sittet i fangenskap under krigen. I tillegg vet man at han ble avsatt i 1942, da kommissarisk redaktør tok over redaksjonen, så ut i fra dette leser jeg at han ikke var NS-mann. Skulle denne analysen ende med et inntrykk av at hans avis sto for velvillig omtale av okkupanten, er det nærliggende å tro at det var andre grunner for dette 7

8 enn et ønske om tysk verdensherredømme. Men selv om indisiene viser at han ikke var tyskernes mann gjennom medlemskap eller verv, er det ikke utenkelig at han kunne dele noen sympatier med NS og okkupanten. Særlig siden NS propaganda var gjennomsyret av bondehyllest og jordbruksforherligelse. Manglende stoff om emnet for denne oppgaven, gjør at den på mange måter er ny på feltet, da jeg har lite annet enn primærkildene, altså avisutgivelsene, å støtte meg på. Dette vil jeg komme nærmere inn på under metoderefleksjonen. 8

9 1.3 UTVALG OG AVGRENSNING Denne oppgaven endte med en dybdeundersøkelse av én borgerlig avis, selv om tanken egentlig var en komparativ analyse av de to borgerlige avisene, som fortsatte å komme ut i Namsos etter bombingen. Grunnen til dette er at jeg ønsket å se på avisens omtale av flere samfunnsfelt/kategorier, og skulle jeg gjengitt to avisers dekning av dette, var jeg redd for at jeg kun fikk «skrapet på overflaten», og ikke brukt tilstrekkelige eksempler fra begge avisene i drøftingen på grunn av plass. Jeg bestemte meg derfor for å kun konsentrere meg om «Namdalen», og dermed, etter endt oppgave, forhåpentligvis kunne si noe om hvordan redaksjonen balanserte befolkningens nyhetsinteresse og normalitetsønske mot okkupasjonens direktiver og paroler. Derfor er det viktig å presisere at drøftingene i denne oppgaven ikke omhandler avissituasjonen i Namsos generelt, men kun har som ambisjon å kunne trekke slutninger om «Namdalen» spesielt. Når jeg i denne oppgaven har valgt å se på «Namdalen», fra bombingen av byen 20.april og ut 1940, er dette fordi jeg ønsker å finne ut hvordan avisen forholdt seg til okkupasjonsmakten før direktivene og kontrollen ble for tydelig. Jeg mener at det er i dette tidsrommet at man virkelig kan se avisens holdninger og strategi i forhold til tyskerne. I 1942 ble 50 aviser fjernet fra markedet, med papirrasjonering som begrunnelse. I februar året etter ble lov om alminnelig arbeidsinnsats satt i verk, hvor agendaen var at det skulle være én avis i hver by. (Ottosen 2010: 75). I Namsos ble følgene at «Nordtrønderen» og «Namdalen» ble slått sammen, og kommissarisk redaktør ble satt inn. (Krekling 1961: 378 ). Da er det større grunn til å anta at støtten til okkupasjonsmakten var tydelig, men det sier ikke like mye om Namsos befolkning, og den sanne meningen til redaksjonen, som er det jeg vil gjengi. Alle vet hva tyskerne og NS ønsket å oppnå med sine paroler og direktiver, men det færre vet er hvilken linje avisene la seg på før føringene ble uunngåelige. Perioden april-desember 1940, er også interessant med tanke på at byen var i unntakstilstand etter bombingen. Næringsliv og husholdninger skulle tilbake til «normalen», og det er viktig å få frem hvordan avisen balanserte sin informasjonsgjerning med tanke på forholdet mellom hverdags- og krigsbegivenheter. Gikk de på akkord med egen overbevisning, for at byen skulle komme tilbake i vanlig gjenge? Ble det lettere å mane til samarbeid, når man var avhengig av at 9

10 okkupasjonsmakten delte på byggematerialene, som skulle gjenreise byen for tredje gang? Samtidig var det i løpet av høsten 1940 at nyordningen ble satt i gang for fullt, med startskudd 25. september, da Terboven holdt sin berømte tale. (Skodvin 1991: 42). Jeg har bevisst utelatt avisens gjengivelse av taler og forordninger i min analyse, da disse ser ut til å være direkte gjengitt. Jeg analyserer heller ikke nyheter som er meldt gjennom NTB, fordi dette var informasjon styrt av tyskerne, og ikke nødvendigvis representerte lokalavisens meninger. For å kunne få et nyansert bilde av situasjonen i Namsos, og «Namdalens» redaksjon i løpet av det første krigsåret, har jeg sortert stoffet inn i kategorier, og deretter valgt å ta med noen av disse kategoriene videre til analysen. Denne avgrensningen gjør jeg fordi en fullstendig analyse av alt innhold i avisen gjennom hele 1940, ville gått ut over størrelsen for oppgaven. I tillegg ønsker jeg å knytte hver kategori opp mot krigshistorien, og dermed skrive litt overordnet om situasjonen innenfor de ulike kategoriene på landsbasis, slik at man kan gjøre seg opp en mening om lokalbefolkningens holdninger eller innstilling var unik eller ikke. For eksempel er det naturlig å skrive litt om trelastnæringen i landet for øvrig, dersom «Namdalens» omtale av byens treforedlingsbedrifter skal analyseres. De kategoriene jeg ønsker å se nærmere på er hvordan «Namdalen» omtaler trelast og næringsliv, jordbruket og Norges Bondelag, NS (avdeling Namsos), Arbeidstjenesten, og arbeidslivet. Trelast og næringsliv har jeg valgt fordi Namsos var en trelastkommune, og sentrerte store deler av sitt næringsliv rundt dette. Samtidig vil jeg se om næringslivets forfatning kan ses i sammenheng med befolkningens holdninger til «den nye tid». Jordbruket og Norges Bondelag er et naturlig valg på grunn av avisens mandat som organ for Bondepartiet. I tillegg er det et viktig aspekt at NS ble dannet av tidligere bondepartimedlemmer (Ryste 2012), og derfor kan det være interessant å se om det finnes sympatier på grunn av dette. NS (avdeling Namsos) er med fordi medlemskap var det tydeligste tegnet på støtte til okkupanten, og avisens omtale av dette kan avdekke hvordan man stilte seg til de av byens borgere som «falt for fristelsen». Arbeidstjenesten har jeg valgt fordi «Namdalen» omtaler den ofte, både på sommeren og høsten 1940, og fordi denne tjenesten senere skulle bli underlagt NS. (Nøkleby 1985: 101 ). Arbeidslivet skriver jeg om fordi arbeidsledighet ofte er en 10

11 indikator på utilfredshet med det gjeldende styresett. Det er også aktuelt fordi mye arbeid i 1940 ble regnet som tyskerarbeid, og oppslutning om dette kan være tegn på underliggende sympatier. Jeg mener at en analyse av «Namdalens» stoff innenfor disse kategorier vil gi et nyansert bilde av hverdagslivet i byen etter bombingen og ut 1940, og av dette har jeg intensjoner om å kunne si noe om hvordan «Namdalen» forholdt seg til okkupasjonsmakten og «den nye tid». Teorigrunnlaget mitt er todelt. På den ene siden har jeg benyttet teori om ytringsfrihet, sensur og selvsensur, som er relevant for oppgaven i forhold til de valgene redaksjonen i «Namdalen» tok når de omtalte krigen, direkte eller indirekte. Denne teorien har jeg gjort rede for i kapittel 4. Den andre delen av teorigrunnlaget, er det jeg velger å kalle generell krigsteori, som er relevant både som bakteppe for analysen, for eksempel kapittel 2 da krigen kom til Namsos som omhandler hva som skjedde forut for bombingen, og i etterkant, og som er med i oppgaven for å gi en forståelse av hva befolkningen hadde vært igjennom, og hvilke felles referanser de hadde med seg når de gikk inn i okkupasjonsårene. Dette mener jeg er viktig for konteksten i analysearbeidet. Vet man ikke hvilke erfaringer befolkningen og redaksjonen hadde, blir det vanskelig å skulle analysere hvordan de omtaler okkupasjonsmakten og de stadige påleggene i nyordningen. Et annet eksempel er redegjørelsen for hva som skjedde når i norsk presse, som jeg behandler under kategorien begrepsavklaring. Det har jeg valgt å ha med for at man skal forstå hvilket press redaksjonene til tider kunne være under, men også for å synliggjøre at det i perioden jeg har valgt ut høsten 1940 ikke var den strengeste sensuren for avisene i distriktene, og at det derfor var mye opp til den enkelte redaktør og journalist, hvilken linje man valgte å legge seg på. Ville man «mane til strid» eller «spille på lag». Det ligger også mye generell krigsteori inn under selve analysekapitlet. Dette fordi enhver kategori trenger å settes i sammenheng med de øvrige forhold, for å kunne gjøre en god analyse. Det være seg nasjonale tilstander innenfor samme kategori, forhistorie, lokale faktorer eller nødvendige faktaopplysninger. Teorien som går under generell krigsteori, er som man skjønner ikke samlet i et eget kapittel, men brukt der den er relevant. 11

12 12

13 KAPITTEL 2 DA KRIGEN KOM TIL NAMSOS 2.1 APRILDAGENE I NAMSOS 1940 Denne sammenfatning av hva som skjedde når etter krigsutbruddet 9. april, og fram mot bombingen av Namsos 20. april 1940, er basert på faktaopplysninger fra teksten «Namsosfelttoget de første dagene» av Jens-Anton Andersen i «Årbok for Namdalen» nr. 27, 1985, side Operasjon «Mauriceforce» var navnet på de alliertes felttog til Namsos i Dette var en underoperasjon av operasjon «Hammer», hvis hovedformål var å befri Trondheim fra tysk kontroll. Dette skulle skje ved hjelp av allierte flåtestyrker, som skulle ta seg inn Trondheimsfjorden, mens allierte tropper fra Åndalsnes kom til unnsetning landveien. Mauriceforce-styrkene kom fra nord og skulle erobre Trondheim fra land. Tirsdag 9. april: Innbyggerne i Namsos visste ingenting om at landet var i krig før de hørte nyhetene om morgenen. Budskapet ble, naturlig nok, samtaleemne blant byens borgere påfølgende dag, men ingen viste tegn til panikk. Mest av alt hersket uvissheten. Samme dag fikk man klarhet i at tyskerne hadde kontrollen over kringkasteren i Oslo, Vigra, og Bodø tok da over som nyhetskilde for folk flest. Nyhetene var sparsomme, men de generelle meldingene om troppenes inntog rundt om i landet fikk folk med seg. Formannskapet ble innkalt til møte på formiddagen, og en evakueringsnemd ble valgt. Denne bestod av Erling Thun, Johannes Dahl, Eystein Sjåmo og Finn Christiansen med Christiansen som formann. Første punkt på agendaen ble en evakueringsplan for Namsos hvis behovet skulle melde seg. Syke, gamle og barn under 15 (med mødre), var hovedprioritet. Namsos var på denne tiden delt inn i 23 roder, og det ble innenfor hver av disse satt opp en gjeldende evakueringsplan og tilhørende navnelister, med hjelp fra godt og vel 20 kontordamer. De alliertes hovedoppgave 9. april, var å skaffe til veie både soldater og krigsutstyr for å komme Norge til unnsetning. Frankrike kunne avse soldater, og til lands ville de 13

14 allierte sende to slagskip, 1 krysser og 25 jagere, i tillegg befant det seg 15 ubåter i nærheten av Norge allerede. England skulle egentlig stille med åtte bataljoner, men det ble bragt på det rene at de kun hadde utstyr til én av disse, fordi klær, ski og våpen lå i krigsskipene i Nordsjøen. Avlossing hadde det ikke vært tid til før de måtte legge fra kai. Churchill så likevel for seg at Norge skulle være gjenerobret i løpet av en fjortendagersperiode. Onsdag 10.april: Værnes ble tatt av mindre enn 200 tyskere. Norske styrker trakk opp mot Hegra, og tilbake innover Innherred. Mobiliseringsplakater kom opp i Namdalen, men de var uklare, og det endte med at det i Namsos var mange tjenestevillige som ikke visste om de var ønsket i Steinkjer eller i Namsos og omegn. Oberst Getz på Steinkjer beordret daværende banksjef, og pensjonert major fra 1920-tallet, Olav Aavatsmark, til å ta kommandoen over landvernsbataljonen og Namsendetasjementet. Ellers hadde evakueringsnemda en endelig evakueringsplan klar i løpet av denne dagen. I havna i Namsos gikk livet sin vante gang med lokalbåttrafikk, og ingenting tydet på at Namsos skulle bli en fremtredende by i krigshistorien. Havnefogd hadde i løpet av denne dag kontakt med flere loser i området, også loser på Villa i Flatanger. Av disse fikk han høre at det hadde vært beskytning mellom krigsfartøyer på havet to dager tidligere. Dette viste seg senere å stemme, da det hadde vært kamphandlinger utenfor Namdalskysten. Det losene hadde hørt var trefninger mellom den tyske krysseren «Hipper» og den engelske destroyeren «Glowworm». Torsdag 11.april: Befolkningen i Namsos ble urolige da det ble meldt fra kringkasteren på Vigra, at tyskerne fortsatte sine fremstøt fra de steder de hadde gått i land under invasjonen 9. april. Det var uvisshet om nærområdet ville bli involvert i krigen. Meldinger hadde nådd byen om at tyskerne fortsatte nordover fra Trondheim, og at Værnes var tatt i løpet av dagen. Det gikk også rykter om besværligheter i Nord-Trøndelags offiserkorps, og situasjonen for byens innbyggere var veldig usikre. 14

15 På ettermiddagen torsdag 11. april fikk havnefogden beskjed fra Ytre Namdal om at det var allierte krigsfartøy på vei inn Namsenfjorden, nærmere bestemt britiske. Videre ble meldingen bekreftet på annet hold om at Sør-Namsen hadde fått «besøk» av britiske destroyere. Snart kunne man se Mærranesset bli rundet av to britiske krigsfartøy, som kom med god fart inn mot havneområdet. Der så de seg omkring og snudde igjen. De la seg til i området mellom Utvorda og Flatanger. I Namsos medførte denne hendelsen tilløp til panikk, og mange rømte byen. Evakueringsplanen, som var så nøye utarbeidet, ble brukt av bare noen få. Dette resulterte i en ustrukturert evakuering som gikk fra kvelden 11. april og fortsatte påfølgende natt. Myndighetene hadde kun innvirkning på evakueringen av gamle og syke. Sjefene for de allierte styrkene bestemte seg samtidig for at de skulle la Churchill lage planer for å gå i land i Namsos, og iverksette operasjon «Mauriceforce». Fredag 12. april: I Grong hadde de begynt å oppsette norske styrker. Dette fortsatte 12. april. I Namsos gikk evakueringen videre, mens mange unge menn var klar til tjeneste uten å vite hva de skulle gjøre eller hvor de skulle dra. En del hadde dratt til Steinkjer, men hadde gitt beskjed hjem om at det var lite å bidra med. Allerede hadde noen rukket å vende tilbake fra Steinkjer med uforrettet sak. Tyske fly kom i små puljer over Namsos, og var etter hvert blitt et vanlig syn. I ettertid tyder det på at de ønsket å sjekke om det var styrker i området. De kunne bli skuet til faste tidspunkt, gjerne tre ganger om dagen. De første landingsstyrkene fra Frankrike og Storbritannia var underveis, og utenfor Trøndelagskysten begynte de allierte flåtestyrkene å øke i antall. Lørdag 13. april: Dagen var preget av evakuering, både ut til Otterøya, hvor det gikk ekstra rutebåt, og innover i Namdalen med retning Grong, hvor det ble satt opp ekstratog på grunn av situasjonen. Førstnevnte fraktet ca namdalinger, mens omlag 100 var med toget. Ved den franske flåtebasen i Brest, hadde franske soldater gått ombord i sine krigsfartøyer. 15

16 Søndag 14. april: De fleste av byens innbyggere hadde evakuert, og var kun inne i byen i korte tidsrom. Folk flest var urolige, men ikke like panikkslagen, slik de hadde vært da krigsskipene viste seg tre dager tidligere. Britiske krigsfartøy entret namdalskysten samme dag. De allierte visste lite om situasjonen i Namsos, og om byen var besatt av tyskere, derfor ble det sendt ut et fly, der blant annet oberst Peter Fleming og kaptein Martin Lindsay, tok en rekognoseringsrunde før de landet i havna, og senere gikk i land. Deler av myndighetene i Namsos, samt havnefogd Andersen, politimesteren, Martin Lindsay og Peter Fleming, bestemte samme kveld at all telefon- og telegramforbindelse skulle kuttes, fordi man ventet en snarlig ankomst av britiske styrker. De befalhavende ved den militære basen i Steinkjer ble ikke varslet om den forestående operasjonen av engelskmennene, som samme dag sluttet seg til flåtestyrkene utenfor Flatanger. Samme kveld kom det 350 britiske soldater sjøveien, med to kryssere under britisk flagg. Namsos hadde blitt tømt for folk etter at Sunderlandflyene fra alliert side hadde varslet om at en britisk ankomst var nært forestående. Folk flest regnet med at dette ville medfølge tyske «reaksjoner», og holdt seg dermed utenfor bykjernen. Soldatene ble raskt innkvartert, og alle spor etter landgangen ble skjult for tyske flyspanere. Finn Christiansen var overhodet når det gjaldt innlosjering, og de aller fleste havnet på Bangsund, der skole og losjelokaler ble tatt i bruk. Planen var at soldatene som kom ved 21-tida, skulle være i land og klar for å bevege seg bort fra Namsos samme natt, slik at de ikke ble oppdaget av tyskerne neste morgen. Overrettssakfører Christiansen hadde stadig ansvaret gjennom sitt embete som politifullmektig, da Olav Aavatsmark, som hadde det militære overoppsynet over Namdalen, oppholdt seg i Grong. Det ble beordret fjerning av veisperringer ved Beitstad for at troppene raskt skulle kunne fraktes sørover, slik at sammenstøtet med tyskerne skjedde så nært Trondheim som mulig. 16

17 Situasjonen i Namsos var preget av rykter og lite informasjon. Den kaotiske styringen av den militære mobiliseringen, bidro også til at de unge som kunne tenke seg å bidra, først ble sendt til Steinkjer, for så å bli returnert uten videre beskjed om hva de skulle foreta seg. En gruppe soldater oppholdt seg i Grong, men heller ikke der skjedde det stort. Mandag 15. april Kaptein Langlie fra Nord-Trøndelag 5. divisjons kommandogruppe møtte Peter Fleming og Martin Lindsay, for å bli underrettet om situasjonen. Peter Fleming hadde også møte med oberst Getz og genral Laurantzon i Kvam, og sistnevnte informerte om at Steinkjer var det sørligste punktet man kunne føre troppene, med nåværende mengde våpen og forberedelser. Møtte man tyskerne lenger sør, var han redd de ikke ville være godt nok rustet. Fra hovedkvarteret i England, var planen at soldater skulle komme sjøveien til Trøndelag, for å delta i operasjon «Hammer». I byen hadde folket opprettet flyalarm på byfjellet Bjørumsklompen. Den var lagt opp slik at man først varslet politikammeret, som deretter kontaktet de som hadde ansvaret for å ringe i kirkeklokka når man ventet tyske fly. Dette ble gjort for første gang på morgenen den 15. april. Denne dagen ble også byens første møte med pressesensuren, som nå trådte i verk. Redaktørene har senere hevdet at denne ikke ble utøvd flere dager enn den 15. og 16. april. Kommandoen over de alliertes styrker i fylket var nå overført til generalmajor Carton de Wiart, som hadde kommet med sjøfly til Namsos samme kveld. Oppgaven deres var nå å sikre Trondheim og omegn fra nord. De 350 første marinesoldatene som kom i land i Namsos og Bangsund natten før, skulle i utgangspunktet kun holde stillingen til de franske alpejegere og den 146. brigade ankom Namsos noe senere mann som var på vei til Nord-Norge fikk kontrabeskjed, og ble i stedet sendt med britiske destroyere til Namsos. En destroyer kom også med utstyr, og til tross for at den ble møtt med stor tysk skyts ved inngangen til Namdalskysten, så nådde den fram på kvelden. Det var altså stor aktivitet langs kysten og i havna i disse dagene. 17

18 Tirsdag 16. april Britiske trålere fortsatte å ankomme Namsos, og tyske fly viste seg flere ganger over byen, noe som resulterte i flere flyalarmer. Offentlige ansatte, som hadde oppgaver i forbindelse med evakueringen eller krigshandlingene, var de eneste som befant seg i Namsos sentrum. De allierte hadde rekvirert de fleste lokaler, da enda flere soldater var ventet når den britiske landsettingen ble fullført samme kveld, og skulle innkvarteres. De soldatene som hadde kommet i land i løpet av de to siste dagene, begynte nå å bevege seg i retning Steinkjer. Troppene ble ilandsatt både i Namsos og på Bangsund, og gammelhjemmet ved Havikveien tjente som hovedkvarter for britene. Generalmajor Carton de Wiart hadde derimot fått husly i villastrøket under Bjørumsklompen. Utstyret til brigade 146 var mangelfullt. Særlig gjaldt dette luftforsvarsutstyret, men også transportmiddel var det lite av. Deres ferdigheter på ski og truger var dårlige, og dette hadde de heller ikke med seg. Hver soldat hadde derimot med seg tre sekker personlig utrustning, som de slepte etter seg. Soldatene var ikke forberedt på de store snømengdene og de norske vinterforholdene, som hersket i disse aprildagene. Kaptein Lindsay,britisk offiser, fulgte de første troppene, som hadde liten militær skolering og erfaring, fra Namsos til Steinkjer. Derifra fikk han med seg en norsk offiser med engelskkunnskaper på veien videre mot Trondheim. Denne dagen evakuerte også Namdal sykehus til Namdal husmorskole i Overhalla. Onsdag 17. april Natt til 17. april var det allerede ilandsatt 1000 britiske soldater, og general Carton de Wiart planla at de resterende soldatene fra brigade 146 skulle komme neste morgen. Dette meldte han inn til War Office i London, i tillegg til meldingen om at hans tropper hadde kontroll over Grong, Bangsund og stillinger ved Beitstadfjorden. Ordrene fra general de Wiart var at alle soldatene skulle sendes sørover med en gang, slik planen var for operasjon «Hammer». Den samme planen rommet et angrep mot Trondheim på dette tidspunktet, men de Wiart hadde ikke fått beskjed om at det direkte sjøangrepet var nær ved å oppgis av de som hadde kommandoen. Dermed var landgangen i Namsos med påfølgende angrep mot Trondheim fra nord, «Maurice Force», uten informasjon om 18

19 krigshandlingene sør for regionhovedstaden. Operasjonene som var helt avhengig av hverandre hadde altså ikke kommunikasjon, og angrepet ble ikke synkronisert. Okkupantene hadde også relativt enkelt fått kontrollen over hovedflyplassen på Værnes, og var med det overlegne også i luftfart. Gjennomførte man ikke angrepet mot Trondheim fra sør, var det ikke mye som tydet på at de alliertes plan om gjenerobring av Trondheim fra land ville lykkes. Britene mente at nordmennene hadde ytt lite motstand, og var derfor skeptiske til å la de få innblikk i militære planer og operasjoner. Det eneste de norske avdelingene fikk bidra med var å danne skitropper som sikret britiske flanker, og de fikk ta små oppdrag på veien mot Trondheim. General de Wiart og de britiske styrkene i Namsos var veldig på vakt overfor nordmenn av frykt for lekkasje og spionasje, men også på grunn av ryktene som gikk i byen om tysk infiltrasjon av offiserskorpset i Nord-Trøndelag. Også bruken av telefon som rapporteringsverktøy ved det norske divisjonshovedkvarteret, var noe britene fryktet. Dette med rette, da man i ettertid regner med at tyskerne fikk tak i denne informasjonen. Fortsatt var det stor aktivitet i Namsos havn. 18. april Natt til 18. april får general de Wiart beskjed om at også tre bataljoner med franske alpejegere skal under hans kontroll. Den 15. april hadde tyskerne ca soldater nord for Trondheim, men etter at de fikk kontrollen over Værnes økte dette raskt. På veien mot Namsos var troppene derimot nokså små enda. 18. april hadde nærmeste tyske patrulje nådd en sprengt jernbanebru på Verdal, hvor nordmenn holdt vakt. I Namsos trodde man fortsatt at tyskerne var uvitende om alle soldater og alt utstyr man hadde tatt imot, og landsettingen fortsatte denne kvelden også. Tyske bombefly hadde flere ganger angrepet skip på vei inn i Namsenfjorden, så helt uvitende var de nok ikke. Det var nå kun små tropper av britiske soldater i Namsos og på Bangsund. Disse voktet og sikret deler av byens infrastruktur, som broer og tunnel. 19

20 Fredag 19. april På kvelden den 19. april kom de tre bataljonene med franske alpejegere, som hadde meldt sin ankomst dagen før. Til sammen utgjorde disse 3000 mann. Innkvartering var forberedt i Namsos, og koordinert med politifullmektig Finn Christiansen. General Audet, som ledet de franske divisjonene, regnet med at byen ville bli bombet dagen etterpå, og valgte heller å spre soldatene i utkanten av byen. Bilene hadde britene tatt med sørover, men det var 3-4 stykker igjen til franskmennene. Det meste av materiell ble lagret i havna og i bykjernen. Lørdag 20. april Franskmennene skulle etter planen videre til Steinkjer allerede 20. april. Dette skar seg da vogner, kanoner, trekkdyr, ski og truger ikke var kommet enda. Dette skulle nå komme dagen etter. På grunn av de store snømengdene var forflytning over lengre strekker problematisk. De prøvde likevel å bevege seg videre ved å rekvirere biler og utstyr fra namsosingene. På formiddagen rundt klokken ni begynte de første bombetoktene. Pilotene skjønte raskt at det ikke fantes alliert luftvern, og gikk dermed ned i 200-meters høyde, og satte i gang med systematisk bombing av havn og jernbanestasjon. Angrepet på morgenen medførte bare begrensede skader, først klokken startet flere branner og etterlot deler av byen i ruiner. Fra klokken til hadde brannene spredt seg over hele midtbyen, og klokken var det kun de husene som sto i utkanten av byen som var uskadd. Kaien berget noenlunde denne dagen. Så godt gikk det ikke med jernbanestasjonen, jernbanespor og materiell, som var helt ødelagt. Tre sivile måtte bøte med livet, foruten 7-8 britiske marinesoldater, én norsk og én fransk soldat. Britisk krigsmateriell og utstyr ble ødelagt da det befant seg i skolen. Sykehuset, som ble benyttet av de allierte styrkene, ble delvis ødelagt, men kunne fortsatt benyttes, dog med noe begrenset aktivitet. Både matforråd og mye ammunisjon var ødelagt i angrepet. I tillegg til ødeleggelsene i Namsos sentrum, bombet tyskerne noen av tettstedene utenfor byen, som Alhusstrand, hvor det 20

21 befant seg et vaktskip. Der hadde tyskerne også fyrt av skudd mot folk med maskingeværer. På Bangsund ble det også bombet rundt trelastbedriften Bangdalsbruket. På jernbanekaia hadde det fortsatt ligget en britisk tråler denne morgenen. Denne ble sunket da den prøvde å gå ut mot åpen sjø. En annen tråler ble også angrepet, og flere skadde ble berget i land, slik at sykeskyss ble enda en viktig oppgave for politiet. Også på Skage, nord for byen, ble det sluppet bomber, og målet antas å være vei- og jernbanebrua, uten at dette lyktes. Flere av byens befolkning hadde denne lørdagen våget seg inn for å gjøre nødvendige innkjøp. Dette var om lag 200 stykker, og sammen med britiske og franske soldater måtte de søke ly i byens kjellere. Pausen i bombetoktene på formiddagen var kjærkommen, og alle flyktet ut av byen. Bomberunden klokken vitnet om at målet med raidet var fullstendig ødeleggelse av Namsos by. I dagene framover ble byen rammet av stadig nye bombeangrep, og var virkelig havnet midt i verdenskrigens begivenheter. Natt til 3. mai dro de siste allierte soldater fra Namsos, og den 4. mai kom de første tyskerne syklende inn til byen. 21

22 22

23 2.2 KRIGENS FASER, 1940 Året 1940 kan for innbyggerne i Namsos inndeles i ulike faser, basert på felles erfaringer. Dette kan nok også overføres til de andre byene som ble bombet i aprildagene, og som fikk et like brutalt møte med verdenskrigen. Fase én stille før stormen. Den første fasen ble utløst av krigsutbruddet 9. april, og medførte, først og fremst, spenning blant befolkningen. Spenning i forhold til hva som hadde skjedd, og hva som kom til å skje. Spenning blandet seg med nysgjerrighet, og folk var ivrige etter informasjon, som igjen utløste flere rykter. Krigsutbruddet var, naturlig nok, det store samtaleemnet, men krigshandlingene var enda langt borte, og noen panikkstemning var det ikke. Namsosingene ble, som resten av landet, raskt klar over at NRK var overtatt av tyskerne, så Vigra og Bodø kringkasting var de eneste informasjonskanalene man kunne stole på. Spenningen ble ledsaget av rasjonalitet, og det kom raskt på plass møter for å planlegge hvordan man skulle reagere på eventuelle krigshandlinger, selv om dette syntes å være fjernt. Etter at første fase hadde lagt seg, ble den avløst av fase to angrep. Dette var den panikkartede fasen, hvor befolkningen ble overrasket og overrumplet av at de så til de grader var i krigsbegivenhetenes sentrum. Instinktene styrte, og man konsentrerte seg om å berge livet og det man evnet av eiendeler. Midt i den kaotiske situasjonen hjalp det lite at det fantes evakueringsplaner og forskrifter man skulle følge. Det var alvor, og man handlet slik man mente var best. 23

24 Fase tre kaos handlet om å områ seg etter sjokket. Finne seg provisoriske løsninger på bosted, for eksempel gapahuk i skogen, eller innkvartering hos folk i utkanten av byen. Samme kaotiske fase fikk også fram det kriminelle i deler av befolkningen. Plyndring av hus, butikker og nødproviant, forekom. Om dette handlet om sjokk, «den sterkestes rett», eller var overlagt, er vanskelig å vurdere i ettertid, og kanskje var det heller ikke et entydig svar. I tillegg var det i denne fasen de første tyskerne kom til byen, og man møtte de som hadde bombet byen i de raserte gatene. Fase fire normalitet i det unormale. Dette var fasen da man kom i gang med opprydning, satte opp brakker til butikkdrift, innkvarterte seg i brakker eller hos venner, prøvde å få i gang et forretningsliv og få ut avis. Altså en tid hvor man ønsket seg tilbake til det normale, så godt det lot seg gjøre. Fase fem en ny tid omhandler nyordningens omstrukturering og innblanding i det offentlige liv, folks politiske overbevisning, stadige forordninger og tydeligere kontroll over aviser og radio. Denne fasen tok form på høsten 1940, omtrent på samme tid som nyordningen skjøt fart sentralt. Samtidig representerer denne fasen de strømningene som ønsket den nye tid velkommen. Dette så man tidlig i Namsos, ved at en avdeling av Nasjonal Samling ble stiftet allerede på høsten. Man kunne også se sympatier i leserbrev i avisene, samt annonsering av butikkeiere, som hadde gått til anskaffelse av tyske ordbøker, og bøker skrevet av kjente NS- skikkelser som Vidkun Quisling. 24

25 Disse fasene var ikke enestående for Namsos, og kunne nok vært skrevet om de fleste byer som ble utradert av tyske bombefly, våren Dette er imidlertid bakgrunnskunnskap det kan være greit å ha med seg når man skal analysere lokalavisen, samt si noe om hvordan innbyggerne forholdt seg til okkupasjonsmakten. Det er lett å ha en bestemt forforståelse av hvordan man tror at innbyggerne forholdt seg til at landet ble okkupert og byen bombet, men er det gitt at reaksjonene blir som forventet når innbyggerne i løpet av 1940, nærmest kollektivt, var igjennom hele følelsesspekteret? 25

26 26

27 KAPITTEL 3 METODE 3.1 Metoderefleksjoner Samfunnsvitenskapelig metode er veien du velger for å nå målet. Hvordan man skaffer informasjonen i den empiriske forskningen, og hvordan man velger å analysere den. Til sist er metode hva analysen forteller oss om forhold og prosesser i samfunnet. Stikkordene for metode i empirisk forskning er systematikk, grundighet og åpenhet. Metodelære anvendes altså for å ta bevisste valg rundt fremgangsmåten, når vi vil finne ut om forforståelsen vår kan bekreftes eller forkastes i møte med virkeligheten. (Johannessen m.fl. 2010: 29). Når jeg bestemte meg for tilnærming til stoffet, måtte jeg vurdere både problemstilling, teori og empiri. Jeg landet på en kvalitativ tilnærming, fordi jeg valgte et dypdykk i én avis, og traktet etter en fullstendig fremstilling av temaet. Jeg var også åpen for at mine funn kunne påvirke oppgavens retning, og ville derfor benytte en metode som ikke var faststrukturert på forhånd. Jeg ønsket ikke å gå glipp av muligheter fordi min undersøkelse ikke åpnet for tilpasning underveis. Denne fleksibiliteten har sin pris, og kvalitativ metode får ofte kritikk i forhold til reliabilitet, på grunn av forskningens mer ustrukturerte form, og står på den måten i kontrast til kvantitativ metode, hvis strukturering er fremtredende. (Johannessen m.fl. 2010: ). Dette er altså en dybdestudie. Formålet er å ta et dypdykk i «Namdalens» arkiv fra det første krigsåret, for så å kunne si noe på bakgrunn av det. Jeg har hverken til intensjon å si noe om avisene på landsbasis, eller de øvrige avisene i distriktet. Mine funn begrenser seg kun til akkurat denne avisen, og befolkningen i Namsos, som man antar var lesere. Jeg vil forsøke å se en sammenheng mellom tolkning, og konteksten hvor artiklene er skapt. Hvorfor er budskapet slik som det er, hvilke tendenser rørte seg i tiden, bortsett fra det åpenbare at Norge var okkupert. En slik drøfting er og blir likevel mine antakelser, men jeg har prøvd å lese med et åpent sinn, og ikke låst meg fast i at avisen hadde en 27

28 spesiell agenda. Jeg har også prøvd å starte på ny i hver kategori, altså ikke la inntrykkene fra forrige kategori farge oppfattelsen når jeg skal drøfte en ny. I konklusjonen var derimot intensjonen å prøve å se en rød tråd i avisartiklene, og da måtte jeg se de i en sammenheng, men jeg er åpen for at det ikke er like mye mellom linjene i hver kategori. Videre har jeg prøvd å knytte opplysningene i artiklene og notisene til generell krigshistorie. Dette for at man skal få med seg konteksten, og et mer fullstendig bilde av hva som kommer fram i avisen. Avisartiklene varierer mellom å omhandle nasjonale og lokale forhold, og oppfordringer og omtaler går fra å være generelle til mer spesifikke. Jeg prøver da å supplere drøftingene, slik at man for eksempel får forståelse av de lokale arbeidsforholdene, dersom det er nasjonal arbeidsbeskjeftigelse artikkelen diskuterer. Målet med dette er at notisene og artiklene ikke skal bli stående som selvstendige fragmenter, men settes inn i en sammenheng. Bortsett fra å drøfte ut i fra krigens framdrift, har jeg også fokusert på de språkgrep som blir gjort av avisen, samt språk- og ordvalg. Jeg finner dette nyttig fordi det ligger et valg og en mening bak enhver formulering, i en tid hvor pressesensuren har begynt å gjøre seg gjeldende. Drøftingen blir min subjektive oppfatning, men jeg har etter beste evne prøvd å se hvordan journalisten alternativt kan ha ment det, og hvordan det samme budskapet kan forstås på ulike måter, samt hva som gjør at formuleringene blir lett å forstå/misforstå den ene eller andre veien. til oppgavens feilkilder: Noen avisutgaver/sider fikk jeg ikke lest, da deler av mikrofilmene manglet, eller var i så dårlig stand at de var uleselige. Likevel forekom ikke dette så ofte, så det skal ikke ha utslag på studiet. En annen faktor, som kan regnes som en feilkilde, eller i alle fall kan ha vært interessant for studiet, er de store forskjellene på avisutgavene i perioden mai-august, da «Namdalen» kom i reduserte utgaver etter bombingen. Først da et nytt trykkeri var på plass, var avisen tilbake i vanlig form og størrelse. Det er grunnen til at de fleste av mine saker er fra avisen kom ut i vanlig form. Minuset med dette er at jeg ikke får vurdert om det skjedde en endring i avisen i løpet av sommeren De sakene jeg har valgt ut, er stort sett fra etter at forordningene har begynt å komme for fullt. Likevel tok jeg denne avgjørelsen fordi jeg i de tidlige 28

29 avisutgavene ikke fant saker som egnet seg for drøfting. De var kun ment for å få informasjon ut om hvor butikkene hadde satt opp sine brakker, og hvilke deler av næringslivet som hadde fått bedriften opp og gå. Kort sagt, var avisutgivelsene fra mai til august et ledd i å få en viss grad av normalitet tilbake til byens innbyggere. Når der gjelder kategoriseringen av stoffet, har tanken vært at man skal kunne få et inntrykk av spennet i «Namdalens» avisdekning. Først skrev jeg ut alle saker som direkte eller indirekte omhandlet krigen. Så delte jeg inn sakene i kategorier. For eksempel «Namdalen om Arbeidstjenesten». Deretter valgte jeg hvilke kategorier jeg ville ha med i oppgaven. Begrunnelsen for hver kategori har jeg redegjort for i «utvalg og avgrensning», men begrunnelsene for utvelgelsen var flertydig, og jeg tok hensyn til både lokale forhold, krigssituasjonen og avisens tradisjoner. Deretter valgte jeg ut de sakene som var mest representativ for hver kategori, samtidig som jeg prøvde å få med de sakene hvor det så ut som redaksjonen satte sine egne meninger på trykk. Til sammen drøfter jeg 30 avisartikler/notiser. Innenfor hver kategori har jeg plukket ut fra tre til ni avissaker, så noen kategorier er betydelig mindre enn andre. Dette er fordi emnene ikke ble omtalt likt i avisen. For eksempel er kategorien «Namdalen om jordbruket og Norges Bondelag» betydelig større enn kategorien «Namdalen om arbeidslivet i Norge og Namsos». Grunnen til dette, er at «Namdalen» var et organ for Bondelaget, med jordbruket og dets næringsorganisasjon som interessefelt, mens arbeidslivet ikke hørte til under avisens dekningsområde, og vies derfor ikke like stor plass. Dessuten var ikke arbeidsliv-sakene særlig varierte, og dermed tok jeg bare med noen eksempler. Validitet handler om hvor bra data representerer det man skal undersøke. (Johannessen mfl. 2010: 408). I min oppgave har jeg lite annet enn primærkilder å støtte meg på. Mine data representerer det jeg skal undersøke godt når det gjelder hvordan «Namdalen» balanserte behovet for normalitet opp mot krigstidens krav. Det som trekker validiteten av mine data i negativ retning, er når jeg bruker «Namdalens» avisutgaver til å si noe om hvordan befolkningen i Namsos går videre etter et omfattende brudd i tilværelsen, og 29

30 hvordan de da forholdt seg til okkupasjonsmakten. En lokalavis kan aldri gi et fullstendig bilde av en befolkning, men min ambisjon er heller ikke å finne dette. Jeg ønsker å se hvilke tendenser som fantes i befolkningen, og hvordan dette kom til uttrykk i lokalavisen, jeg holder dermed fast på at validiteten er tilfredsstillende. For å supplere avisutgivelsene, har jeg benyttet årbøker fra lokalhistorielaget i Namdalen. Disse er hovedsakelig brukt for å presentere hva som skjedde når, fra 9. april og til Namsos ble bombet 20. april. Tekstene i årbøkene er i stor grad skrevet av én person, og blir denne personens opplevelse av krigshandlingene. Likevel setter ikke historielagene hva som helst på trykk, så en viss gjennomgang og faktasjekk har nok tekstene vært igjennom. Jeg har benyttet historiebøkene for å sjekke fakta, ikke gjengi personopplevelser. De samme faktaopplysninger har jeg også funnet flere steder, så gjengivelsen av aprildagene 1940 skal være korrekte. Som sagt er tendensene i befolkningens holdning til okkupasjonsmakten og den nye situasjonen, et av forskningsspørsmålene. Spørsmålet er om det er for ambisiøst å skulle si noe om befolkningens holdninger basert på én avis, som i stor grad er skrevet av én mann? Dette er selvsagt noe jeg må ta høyde for i mine funn, men jeg tror at «Namdalen», som én av to aviser, viser hovedlinjene av hva som rører seg i byen, og det er jo det jeg vil få et inntrykk av. Et annet aspekt er hvordan forskerspørsmålene begrenser seg til by-befolkningen, mens «Namdalen» også er en avis for bygdene rundt Namsos. Dette kommer tydeligst fram i kategorien «Namdalen om jordbruket og Norges Bondelag», hvor avisen ofte retter seg mot bonden. Det fantes selvfølgelig bønder knyttet til Namsos også, men de fleste var arbeidere. Likevel er denne kategorien relevant i forhold til problemstillingen, fordi avisen hadde hovedkvarter i byen. Så selv om oppfordringene innenfor denne kategorien i stor grad rettet seg mot befolkningen i utkanten av byen, ville opplevelsene og holdningene i byen, farge redaksjonens opplevelser og budskap. Denne kategorien kan dermed ikke isoleres fra hendelsene i Namsos, fordi den er skrevet av journalister med denne erfaringen. 30

31 Oppgavens styrke og svakhet ligger i at jeg kun har tatt for meg én avis. Da tenker jeg, først og fremst, på elementet om å kunne si noe om Namsos befolkning basert på «Namdalens» avisdekning. Generaliserbarheten ville vært styrket om jeg hadde med begge av byens aviser i oppgaven, fordi jeg kunne sjekket funnene opp mot hverandre, og tendensene i befolkningens holdninger, ville da blitt tydeligere. Styrken i at jeg kun har én avis, er at jeg kan gå grundigere inn i materialet, og komme med flere eksempler innenfor hver drøftingskategori, slik at jeg kan si at nettopp denne artikkelen er typisk for «Namdalen» i perioden. Et siste ankepunkt er at jeg ikke har oversikt over hvilke direktiver som ble sendt ut når. Jeg valgte å ikke samle inn direktivene for perioden, fordi det ville ha blitt en oppgave i seg selv. Dette gjør at jeg i drøftingsdelen aldri kan være helt sikker på at det er redaksjonens meninger som ligger til grunn for artiklene. Denne usikkerheten er en feilkilde, da jeg kan komme til å trekke konklusjoner om redaksjonen og befolkningen, som egentlig er arrangert av tyskerne eller NS. Jeg drøfter altså hvordan «Namdalen» balanserte behovet for normalitet mot krigstidens krav, men jeg sitter ikke på dokumentasjon som viser på hvilken bakgrunn redaksjonen og redaktøren tok de valgene de gjorde, jeg drøfter bare resultatet det som kom på trykk. På en annen side er dette bra for etterprøvbarheten, og det gjør at andre kan sjekke mine funn, da jeg kun drøfter det statiske og skrevne. I den grad jeg har tatt konteksten og øvrig krigshistorie med i drøftingen, har jeg redegjort for dette, slik at andre skal kunne forså hvorfor jeg kom fram til de slutningene jeg gjorde. 31

32 32

33 3.2 Begrepsavklaring Videre vil jeg presentere hva som skjedde når med norsk presse etter 9.april, og samtidig vil jeg redegjøre for tidligere forskning på feltet. I krig og konflikt er pressen i en maktposisjon. For de krigførende parter handler det om å være den første til å få eierskap til historien, altså å få media til å fortelle sin historie. Pressens rolle blir dermed å balansere de historiene man får servert, nyansere dem, og la begge parter komme til orde. Pressen har også påberopt seg å være den fjerde statsmakt, og med dette følger det forpliktelse og ansvar. Forpliktelse til å fortelle om statlige overtramp, og til ikke å la seg kneble. Og også et ansvar for å fortelle hele historien, samt til å opptre uavhengig av statsmakten, eller andre mektige parter i en konflikt. Dette er ikke en nyoppstått problemstilling, da kontroll over informasjon har vært en del av krigens totalbilde fra langt tilbake. Under første verdenskrig, kom USA-senator Hiram Johnson med det berømte sitatet: «Krigens første offer er sannheten» (Oslo Militære Samfund 2013). Dette er treffende for enhver konflikt, også andre verdenskrig, hvor propaganda-nasjonen Tyskland virkelig hadde forstått viktigheten av mediekontroll. Dette var utrolig effektivt, fordi man her til lands ikke skjønte omfanget av okkupantens styring av mediene i startfasen. Først etter hvert forstod man at NRK og NTB var under sterkt press fra tyskerne, og man søkte andre kilder til informasjon. Det var i dette vakumet ryktene oppstod. Man hørte litt her og litt der, noen visste at informasjonsflyten fra hovedstaden var kontrollert, andre ikke, og noen diktet videre på de halvkvedede visene man fikk fra «sikre» kringkastinger, som Vigra og Bodø. Den 9. april hadde de fleste avisene alt trykt ferdig dagens utgivelse, og dermed fikk ikke det norske folk nyhetene om krigens inntog fra avisene. De kom gjennom radioen, eller spredte seg på folkemunne. Med «Blüchers» senkning, ble deler av apparatet som skulle ta seg av pressekontrollen redusert. Den 10. april hadde imidlertid propagandatroppen hentet seg inn, og entret hovedstaden klar til dyst. (Hjeltnes 1990: 42-43). Tyskernes 33

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Journalist Morten Kasbergsen Bardufoss 14. januar 2003 Postboks Bardufoss Tlf /

Journalist Morten Kasbergsen Bardufoss 14. januar 2003 Postboks Bardufoss Tlf / Journalist Morten Kasbergsen Bardufoss 14. januar 2003 Postboks 1016 9326 Bardufoss Tlf 77 83 20 00 / 95 90 98 40 Til SKUPSs prisjury Institutt for journalistikk Postboks 1432 1602 Fredrikstad Operasjon

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Vollene Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 Oktober har nå gått over i historien, og vi tar et tilbakeblikk på hva vi har brukt den til. I uke 42 og 43 hadde vi to studenter fra høyskolen i

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37

Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Langfredag 2016: Mark 14,26-15,37 Vi har lyttet oss gjennom Jesu lidelseshistorie. Vi har hørt den før, på samme måte som nyhetssendingene fra Brussel stadig har repetert seg de siste dagene. Når voldsomme

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Handlesentersyken fleip eller fakta?

Handlesentersyken fleip eller fakta? 1 Handlesentersyken fleip eller fakta? (Denne teksten er publisert som bloggpost på einarflydal.com den 4.12.2015) For litt siden tok jeg med meg en et måleapparat til Storo storsenter i Oslo. Der fant

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.

Detaljer

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

Pierre Lemaitre IRÈNE. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre IRÈNE. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre IRÈNE Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han underviste i litteratur i mange år før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. Irène

Detaljer

Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje).

Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). OPPGAVE 1 ANGREPET PÅ NORGE 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2 Lag en oversikt over hendelsene

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Rapport uke 2. Lørdag:

Rapport uke 2. Lørdag: Lørdag: Rapport uke 2 I dag var vi på en stor utdannings messe som de har vert år i mars. Målet med messen er å få unge til å ta en praktisk utdanning. Her i Tyskland må man allerede etter 4 klasse velge

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig 1 Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig formidling? 2 Samfunnsansvar folk har rett til å vite hva forskerne

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer