for bedre helse halverer antall syke Medisinske fremskritt Side 8-9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "for bedre helse halverer antall syke Medisinske fremskritt Side 8-9"

Transkript

1 Medisinske fremskritt for bedre helse 6. juni 2013: Helseindustrikonferansen Side 2 2. utgave Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013 Om viljen og ressursene til langsiktig forskning er til stede, kan vi kanskje være der om ti år." Lars Nilsson God hørsel holder folk i jobb Side 10: Biologiske legemidler letter presset på helsetjenesten Side 6-7: 5 års utsettelse halverer antall syke Risikoen for å rammes av demenssykdom øker kraftig med stigende alder. Om vi lykkes med å utsette sykdomsdebuten noen år, vil mange mennesker få et bedre liv og millioner i omsorgsutgifter kan spares. Side 8-9 Helsepolitikk: satsing på helseindustri er avgjørende Side 14 Side 2: Historisk satsning på helseindustri Side 4: Vaksiner et gode for alle Side 12: Utdatert medisinsk utstyr er et tapssluk

2 Vel kom men leder til Helseindustrikonferansen 2013 torsdag 6. juni, Radisson Blu Hotell Scandinavia (Holbergs plass), Oslo. I valgåret 2013 vil Helseindustrikonferansen bli den mest sentrale møteplassen for alle som er opptatt av og kan bidra til bedre helse og større livskvalitet for folk flest. En eldre befolkning, økt utbredelse av livsstilssykdommer, flere kronikere, nye forbedrede behandlingsformer, økte produktivitetskrav og behov for sykehusinvesteringer i bygg og utstyr, vil utgjøre betydelige utfordringer for samfunnet, men vil også kunne møtes effektivt med en løsningsorientert helsetjeneste i samarbeid med kunnskapsinstitusjoner og næringsliv. Ser frem til samarbeid: Karita Bekkemellem fra Legemiddelindustrien, Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri og Trond Dahl Hansen (LFH). Historisk satsing på helseindustri Det er tema som dette som vil bli tatt opp med politikere, helsepersonell, helsebyråkrater og andre interesserte når Legemiddelindustrien (LMI), Norsk Industri og LFH (Leverandører for helse-norge) sammen inviterer til Helseindustrikonferansen 2013, 6. juni på Radisson Blu Scandinavia Hotell i Oslo. Deltakere: n Offentlig satsing og industriens bidrag: LMI-direktør Karita Bekkemellem, leder Erna Solberg (Høyre), helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Arbeiderpartiet). n Innovasjon i helse mulighetsrommet: Ingrid Svagård (SINTEF), professor Ola Honningdal Grytten (NHH), adm. dir. Kjell-Erik Nordby (Weifa), adm. dir. Trond Dahl Hansen (LFH), adm. dir. Andreas Berg (MSD), seniorrådgiver Inger Slottet (Nærings- og handelsdepartementet), innovasjonssjef Bjørn Grønli (Helse Sør-Øst). n Internasjonal sammenligning: Associate Director David A. Cunningham (South London Commissioning Support Unit, Storbritannia), tidl. helseminister Ab Klink (Nederland), leder av Stortingets helse- og omsorgskomité Bent Høie (Høyre), leder av Stortingets næringskomité Terje Lien Aasland (Arbeiderpartiet), adm. dir. Stein-Lier Hansen (Norsk Industri) Påmelding og informasjon helseindustri.no Både regjering og opposisjon ser nytten i å samarbeide med helseindustrien. Det gjenstår imidlertid å se om de utnytter potensialet i samarbeidet. I april lanserte helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre samarbeidsforumet HelseOmsorg21 hvor helsetjenesten, akademia og næringslivet i samarbeid skal foreslå en ny strategi for å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling for helse og omsorg. Det er historisk. Samtidig sier Erna Solberg at også Høyre mener helsetjenesten må samarbeide tettere med industrien. I tillegg ønsker de en mye sterkere offensiv for å ta i bruk medisinske fremskritt. Under Helseindustrikonferansen 6. juni møtes nettopp Gahr Støre og Solberg til en politisk debatt om hvordan de ser på potensialet i helseindustrien. Vi som jobber i industrien ser uforløst potensial hver eneste dag. Innovative medisiner venter stadig på å bli tatt i bruk selv om eksperter mener de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Mange helseinstitusjoner sliter med utdatert teknologi og utstyr som skaper køer og Visste du at Ifølge Helsedirektoratet bruker Norge 4 milliarder kroner i året på behandling av diabetes. Over halvparten av kostnadene er knyttet til behandling av sykehuspasienter. Behandling av en senkomplikasjon kan nemlig være 24 ganger så dyr som en forebyggende behandling.... Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi (LFH) mener det er behov for mer kunnskap blant innkjøpere i kommunesektoren og at myndigheter og næringsliv sammen må bidra til å skape marked for velferdsteknologiske løsninger. kan svekke pasientbehandlingen. Stadig flere politikere og akademikere tar nå til orde for en innovasjonspott i helsetjenesten for raskere å kunne ta i bruk medisinske og teknologiske fremskritt. Det viktigste er imidlertid at mange fortsatt anser helseindustrien kun som leverandører av produkter, og ikke som en integrert del av verdikjeden i helsetjenesten. Her ligger det største potensialet i å fremme mer verdiskaping og bedre kvaliteten i helsetjenesten. Fortsatt ender enkelte medisinske fremskritt med at man tar to skritt tilbake. Det skyldes ikke vond vilje, men heller manglende fokus på mulighetsperspektivet i hele helseverdikjeden. Historien viser at politiske intensjoner ofte overstiger det faktiske resultatet. Vi har imidlertid tro på at HelseOmsorg21 kan bli noe mer. Det krever derimot at man utnytter alles kompetanse og fokuserer mer på gode løsninger for fellesskapet enn hvem som kommer med dem. Da oppnår vi ikke bare historiske intensjoner, men også historiske resultater.... Etter mange år med nedgang i kliniske legemiddelstudier, viser tall fra 2012 en økning på 36 prosent fra året før. Av studier som i fjor ble meldt inn til Statens legemiddelverk, kom 105 fra legemiddelindustrien og 59 fra ikke-kommersielle aktører. For mer informasjon: Kommunikasjonssjef Steinar Q. Andersen i Legemiddelindustrien (LMI), prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas i LFH, prosjektleder for konferansen Jo Eirik Frøise i Norsk Industri Besøksadresse: Essendrops gate 3, Postboks 5094, Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: E-post: PROSJEKTLEDELSE / SALG: Andreas Totland / Ida Frenvik Sveen TEKST: Kari Andresen LAYOUT: Sandra Kovacs FOTO: Ingunn Teigen / Marte Eyde Kjuus / Scanpix TRYKK: Media Norge Trykk DISTRIBUSJON: Aftenposten / Helseindustrikonferansen For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: / eller e-post: C MEDIA ER ET PUBLISERINGSFORETAK SOM PRODUSERER AVISMAGASIN I RIKSPRESSEN OG PÅ NETT 2

3 Bristol-Myers Squibb er et globalt Biopharmaselskap som arbeider for å oppdage, utvikle og levere innovative legemidler som hjelper pasienter å kjempe mot alvorlige sykdommer. 3

4 Medisinen i samfunnet Vaksinasjon er god helseøkonomi Ved siden av å forebygge sykdom og død, kan vaksiner være kostnadseffektive for helsetjenesten og samfunnet. Det sier Per Aabakken, daglig leder i farmasiselskapet Sanofi Pasteur MSD. Helseøkonomiske analyser som er blitt utført for rota-, HPV- og pneumokokk-vaksinasjon i Norge, er alle funnet kostnadseffektive. De to sistnevnte er innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Foreløpig er det ikke er tatt noen endelig avgjørelse for rotavirusvaksinasjon. Plagsom smitte kan unngås -Rotavirusinfeksjon kan føre til kraftig dehydrering, noe som er alvorlig for små barn. I Norge får barna behandling, men sykdomsforløpet er både kostbart og belastende for de At norske kvinner ikke får samme tilbud om vaksinasjon mot HPV som kvinner ellers i Skandinavia er en skandale, mener Per Aabakken. pårørende. 900 barn blir innlagt på sykehus hvert år. Barn som blir innlagt med rotavirusinfeksjon utgjør også en smitterisiko for andre på sykehuset, forteller Aabakken. Ved innføring av en rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet vil resultatene foreligge nærmest umiddelbart. I Finland, hvor vaksinen er inkludert i vaksinasjonsprogrammet, er antall sykehusinnleggelser redusert med 75 prosent. I Norge ville det betydd at 675 av 900 barn kunne unngått sykehusinnleggelse. Folkehelseinstituttet brukte mange år på utredningen av rotavirusvaksinasjon i Norge. Både faglig og helseøkonomisk konkluderte man med at vaksinen burde inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet. Råd for kvalitet og prioritering kom til konklusjonen at sykdommen ikke er å anse som alvorlig nok til at vaksinen burde inn i programmet. - Mange har reagert på dette, sier Aabakken som nå venter på Helseministerens avgjørelse. Vaksine mot kreft Norge skiller seg fra våre nordiske naboland i forhold til HPV-vaksinasjon. Av økonomiske årsaker prioriterte Helseministeren i 2009 å inkludere bare ett årskull i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. I Danmark gis den gratis til kvinner opp til 27 år og i Sverige til og med 18 år. Stockholm har på eget initiativ valgt å gi vaksinen gratis slik de gjør i Danmark. "675 av 900 norske barn kunne unngått sykehusinnleggelse på grunn av rotavirus." Per Aabakken HPV-infeksjon kan føre til ulike kreftformer, som livmorhals-, vaginal- og vulvakreft. Vaksinene som er på markedet i dag skal beskytte mot disse. Vaksinen som slett benyttes i dagens vaksinasjonsprogram beskytter også mot kjønnsvorter. Viruset er også assosiert med hode-/hals-, anal- og peniskreft. - En skandinavisk oppfølgingsstudie viser fortsatt intet gjennombrudd av sykdom etter syv år med vaksinasjon, forteller Aabakken. Det gjøres nå helseøkonomiske utredninger i forhold til å inkludere gutter og flere jenter i programmet. Helseministeren har sagt at disse resultatene vil komme i løpet av Humant papillomvirus diskriminerer ikke mellom jenter og gutter. Begge blir smittet og begge kjønn bør derfor vaksineres, sier Aabakken. Hvert år får kvinner beskjed om unormale celleforandringer. I underkant av hundre kvinner dør hvert år av livmorhalskreft i Norge. For mange kan beskjeden om celleforandringer oppleves som en krise. -At vi ikke har samme tilbud til norske kvinner som i Danmark og Sverige, er en skandale. Ved å tilby vaksinen til flere i kombinasjon med det gode screeningprogrammet vi har for kvinner i Norge, kan helsemyndighetene sikre best mulig forebygging mot alvorlig kreftsykdom. Dette er god helseøkonomi, sier Per Aabakken. Vaksiner - et gode for alle - På samme måte som vi tar med oss en paraply i tilfelle det skal begynne å regne, kan man unngå disse sykdommene enkelt og billig ved å vaksinere seg. Da oppnår vi immunitet uten den risikoen det innebærer å gjennomgå en slik sykdom. aksiner er et av de enkleste og mest kostnadseffektive tiltakene som hjelper mennesker til å fortsatt holde seg friske. Vaksiner er også en av de mest vellykkede og kostnadseffektive helseinvesteringene i historien, sier seniorrådgiver Karianne Johansen i LMI. Hun påpeker at det er et samfunnsansvar å vaksinere seg selv og sine barn. - Vaksinasjon gir flokkimmunitet. Det finnes mennesker som er svakere enn deg selv, og som har større risiko for alvorlig sykdom ved smitte. Hvis vi alle deltar i dugnaden om å redusere smittsomme sykdommer i samfunnet, kan vi også bedre overlevelsesraten og hindre at de svakeste av oss blir unødvendig syke. Johansen understreker også den globale gevinsten i gode vaksineprogrammer. - Helse og lav barnedødelighet fremmer økonomisk vekst i alle land, og er svært viktig for å redusere fattigdom. Eksempler på smittsomme sykdommer som kan forårsake alvorlige skader, langsiktig uførhet og i verste fall død hos den som smittes er difteri, meslinger, hjernehinnebetennelse, poliomyelitt og pneumokksykdom. - Barn som deltar i barnevaksinasjonsprogrammet har større sannsynlighet for å forbli friske og ikke pådra seg flere smittsomme sykdommer. Ved å redusere sykdom og hindre langsiktig uførhet, genererer også vaksiner besparelser for helsesystemer, familier og samfunnet forøvrig. Helsearbeidere blir frigjort til andre viktige oppgaver, foreldre kan bruke mindre tid på å være hjemme med syke barn og arbeidsplasser slipper syke medarbeidere, sier Karianne Johansen i LMI. -Vaksinering er både et gode og en samfunnsplikt, ifølge seniorrådgiver Karianne Johansen i LMI. Å vaksinere barna er et samfunnsansvar, sier Karianne Johansen i LMI. Gode vaksinasjonsprogram gjør at sykdommer vi hadde før er på vei til å forsvinne. Et eksempel på dette er Polio. CDC, Centers for Disease Control and Prevention, i USA mener at utover å redde liv og forbedre livskvalitet, gir vaksinasjon betydelige økonomiske fordeler. En kost/nytte-analyse som CDC har gjennomført, konkluderte med at for hver dollar som ble brukt på vaksine ble det spart 6,30 dollar i direkte medisinske kostnader. Ved å inkludere indirekte kostnader for samfunnet fravær fra arbeid, død og uførhet og i tillegg medisinske kostnader ble besparelsen for hver dollar 18,40 dollar. Kilde: Sanofi Pasteur MSD 4

5 Et legemiddel kan gi deg en bedre hverdag. Hvis du bruker det riktig. E Pfizer er et av verdens ledende legemiddelselskap. Våre medisiner kan forebygge sykdom, gi bedre helse og redde liv. Bak hver medisin ligger det tusenvis av timer med forskning og utvikling. Pfizer vil være en pådriver for riktig legemiddelbruk, slik at du får riktig medisin, i riktig dose til riktig tid. Vi anbefaler deg å følge disse rådene: 1. Snakk med legen din, slik at du får rett medisin 2. Lytt til lege, sykepleier og annet helsepersonell, slik at du lærer hvordan medisinen din skal tas 3. Si ifra til legen hvis medisinen ikke virker som den skal Vi ønsker deg god helse! Pfizer AS - Postboks Lysaker - telefon faks Pfizer_annonse_E indd :06:06

6 Notiser Forskning & utvikling Når patentene går ut nn Tradisjonelle kjemiske medisiner er basert på en «oppskrift», og kan relativt lett kopieres. Biologiske medisiner har langt mer sammensatte strukturer. For mange av medisinene er patentrettighetene i ferd med å gå ut. Når «oppskriften» på medisinene blir tilgjengelig for alle, vil flere komme til å produsere lignende medisiner og prisene vil dermed gå ned. Det er imidlertid vanskelig å lage eksakte kopier av biologiske legemidler. Det å bytte mellom ulike biologiske medisiner kan derfor innebære en risiko for pasienten. I tiden som kommer blir derfor pasientsikkerhet et viktig tema for industrien og mer forskning er nødvendig for å bedre kunnskapen om konsekvensene av skifte fra originalpreparater til biolikeverdige legemidler (biosimilars). Biolikeverdige legemidler og pasientsikkerhet. En norsk biologisk suksesshistorie Tidligere var målet for behandling av leddgikt først og fremst å lindre smerte. Med biologiske medisiner har man fått langt større mulighet for å forebygge utvikling av invalidiserende leddskader. Behovet for antall sykehussenger er gått drastisk ned. Da jeg begynte i min første jobb på Sørlandets Revmatismesykehus i 1976, var ingen leddgiktpasienter innlagt mindre enn fire uker. Det fantes ikke noen klar behandlingsstrategi for disse pasientene. Vi hadde rett og slett veldig lite å tilby, sier professor og avdelingssjef Tore K. Kvien ved Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus. Siden den gang har Kvien oppnådd en unik posisjon i det revmatologiske fagmiljøet, både nasjonalt og internasjonalt. Stor bedring for leddgiktpasienter - De biologiske legemidlene har vært veldig viktige for pasientene fordi de har så mye bedre effekt enn konvensjonell behandling, sier Kvien. - Samtidig vet vi mye mer om hvordan vi skal behandle. Blant annet legges det langt større vekt på tidlig diagnostisering, påfølgende medisinering og strukturert oppfølging for å undersøke om betennelsen i leddene blir tiltrekkelig redusert. Derved kan skjelettskader og feilstillinger i ledd forebygges, forteller Kvien. - Pasienter som får leddgikt måtte tidligere leve med mye sykdom og smerte. I dag kan mange leve et tilnærmet friskt liv. Leddgiktpasienter som skal til sin første utredning kan nå dra hjem etter få døgn. "Det fantes ikke noen klar behandlingstrategi for disse pasientene. Vi hadde rett og slett veldig lite å tilby." Tore K. Kvien Dermed blir også behovet for sykehussenger radikalt redusert. De biologiske legemidlene kom på det norske markedet for drøyt ti år siden. Andre grupper som har nytt godt av disse legemidlene er mennesker med andre revmatiske sykdommer som Bekhterevs sykdom og psoriasisgikt og i tillegg mennesker med psoriasis og visse tarmsykdommer med betennelse som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Mål om å kunne avslutte behandlingene Norge og biologiske legemidler er en suksesshistorie, sier Kvien som også gir anerkjennelse til norske helsemyndigheter for å ha gjort biologiske legemidler raskt tilgjengelige for store grupper pasienter sammenliknet med mange andre land. Mange tusen norske pasienter bruker i dag Friskere pasienter, færre sengeposter Behandling med biologiske legemidler hjelper mange yrkesaktive til å bli i jobb." Andreas Berg - De biologiske legemidlene er mye mer enn bare en kostnad for helsevesenet. Det sier administrerende direktør Andreas Berg i MSD (Norge) AS. Det forskningsbaserte farmasøytiske selskapet står bak flere av de biologiske legemidlene på det norske markedet, blant annet mot mage- og tarmlidelser, revmatiske lidelser, psoriasis og infertilitet. -Biologiske legemidler mot infertilitet kan bidra til at det fødes flere barn - noe Norge trenger. Flere pasientgrupper, som tidligere hadde mange liggedøgn på sykehus, kan nå behandles poliklinisk. Antallet sengeposter har gått radikalt ned innen revmatismebehandlingen. Den samme utviklingen skjer også ved hudavdelingene, sier Berg, som også ser en interessant utvikling innen behandlingen av mage- og tarmlidelsene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. -Uten behandling må mange av pasientene gå på toalettet mellom 15 og 30 ganger i døgnet. Det betyr at det er svært vanskelig for dem å jobbe fulltid. Behandling med biologiske legemidler hjelper mange yrkesaktive til å bli i jobb, sier Berg, som nå håper på mer statlig initiert forskning på legemidlers effekt på arbeidsuførhet, blant annet gjennom å koble sammen ulike registre. -Det er på den måten vi får vite enda mer om de samfunnsmessige konsekvensene av biologiske legemidler, sier han. Administrerende direktør Andreas Berg i MSD (Norge) mener de biologiske legemidlene har positive effekter som langt overgår kostnadene både for helsevesen og pasienter. 6

7 Visste du at......den medikamentelle behandlingen av leddgikt kan deles i tre hovedgrupper:...legemidler som reduserer symptomer, men ikke påvirker selve sykdomsutviklingen (smertestillende og betennelsesdempende legemidler). biologiske medisiner, tallet er stigende og biologiske medisiner vil få en stadig større rolle i helsetjenesten de neste årene. - Vi er nå kommet til en fase hvor vi ønsker å se på hvorvidt de biologiske legemidlene kan gjøre enkelte leddgiktpasienter så bra at det er mulig å avslutte behandlingen, forteller Kvien. Om leddgikt n Leddgikt eller revmatoid artritt er en revmatisk, autoimmun sykdom som gir betennelse i ledd. n Sykdommen rammer i overkant av 0,5 prosent av befolkningen, flest kvinner. n Kjennetegnes av hevelse, stivhet og smerter i leddene, særlig i håndledd, fingerledd og tærnes grunnledd. n Leddgikt kan også angripe andre indre organer og gir økt risiko for hjerte-kar sykdom. MEDISINFRI FREMTID: Tore K. Kvien håper biologiske legemidler i fremtiden kan gjøre leddgiktspasienter så friske at behandlingen kan avsluttes....legemidler som kan påvirke sykdomsutviklingen, såkalte sykdomsmodifiserende legemidler. Mest brukt er en lav dose av cellegiften methotreksat. Effekten er bedre jo tidligere man kan starte behandling....biologiske sykdomsmodifiserende legemidler. En gruppe nyere, kostbare medikamenter. Brukes i dag hos ca 20-25% av leddgiktpasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av alminnelig sykdomsmodifiserende legemidler. Biologiske sykdomsmodifiserende legemidler har bedre effekt når de kombineres med methotreksat....i tillegg til legemidler er det også viktig at mennesker med leddgikt følger rådgivning som angår bl.a. fysisk aktivitet og livsstil. Forskning har for eksempel vist at røyking øker risikoen for å få leddgikt og reduserer effekten av behandling. Et nesten helt vanlig liv Scan koden og se korte videosnutter med mennesker som lever nesten helt vanlige liv. Etnestenheltvanligliv.no Det ligger mye glede i de små tingene. Morgenkaffen på terrassen en solfylt sommerdag. Sopptur i skogen med barn og barnebarn. En skitur i marka. Eller kanskje å gå på kafè med venner? For oss i MSD handler forskning og utvikling av medisiner om å hjelpe mennesker med ulike sykdommer til å leve et så vanlig liv som mulig. Vi lager verktøyene som legen kan bruke når han eller hun skal hjelpe sin pasient. Det er ingen enkel oppgave. Å lage en ny medisin tar gjennomsnittlig 10 år, koster ca 7 milliarder kroner, og risikoen for å mislykkes er over 80 prosent i det vi starter forsknings- og utviklingsarbeidet. Men vi gir oss ikke. Vi ser resultatene av vårt arbeid når et menneske, tross sin sykdom, settes i stand til å leve et nesten helt vanlig liv. Det gjør jobben vår meningsfull og givende, og gjør at vi allerede i dag arbeider med å forske frem morgendagens medisiner. MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, N-3002 Drammen, Tlf , Faks , Copyright 2013 Merck Sharp & Dohme Corp., et datterselskap av Merck & Co., Inc. All rights reserved. 7

8 Notiser FORSKNING & UTVIKLING Målet er utsatt demens-debut Demens-kostnadene øker med sykdomsutviklingen. Demens koster n n Demens koster samfunnet store summer, først og fremst i pleie. En undersøkelse utført av Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling i Helse Vest (SESAM), Stavanger Universitetssjukehus (2012) beregnet at pasientene ved diagnosetidspunktet i gjennomsnitt brukte tjenester for rundt kroner per måned. Etter tre år var forbruket økt til cirka kroner per måned. Totalt var mer enn 70 prosent av alle kostnader knyttet til opphold på institusjon. Gjennomsnittlige kostnader var nesten dobbelt så høye for dem som bodde alene, med kroner per måned. Kilde: Hva koster demens? Corinna Vossius, PhD, nevrolog. Demens & Alderspsykiatri vol. 16 nr Visste du at... Risikoen for å rammes av demenssykdom øker kraftig med stigende alder. Om vi lykkes med å utsette sykdomsdebuten noen år, vil mange mennesker få et bedre liv og millioner i omsorgsutgifter kan spares. Vi trenger ikke kurere Alzheimers sykdom for å gjøre en forskjell, sier Lars Nilsson, professor ved Farmakologisk institutt ved UiO. Han er en av dem som vet mest i landet om årsakene til demens og Alzheimers sykdom og hvordan lidelsen som er i sterk økning skal behandles i fremtiden. Tidlig diagnose - Ny innsikt gir mulighet til å intervenere tidlig i sykdomsprosessen før hjerneskadene er for omfattende. Fem års utsatt sykdomsdebut kan i følge epidemiologiske studier gi så mye som femti prosent reduksjon i forekomst, forteller Nilsson. Halvparten av demensrammede får Alzheimers sykdom, en tilstand som ofte viser seg ved at korttidsminnet gradvis reduseres. Årsaken er en unormal ansamling og utskillelse av spesielle proteiner i hjernen. Arvelige faktorer spiller en stor rolle og kvinner rammes oftere enn menn. Hvert år teller -Kunnskapen om demenssykdommer og hvilken behandling og omsorg pasientene trenger, er blitt bedre. Selv om vi allerede gjør mye for å forbedre "hjernens helse" før demens, har vi i dag ikke legemidler som påvirker selve sykdomsprosessen ved Alzheimers sykdom. Om viljen og ressursene til langsiktig forskning er til stede, kan vi kanskje være der om ti år, sier Nilsson. Han forteller at reisen fra grunnleggende forskningsoppdagelser om sykdomsmekanismer til den ferdige medisinen i apotekhyllene er lang og møysommelig. Fortsatt " Om viljen og ressursene til langsiktig forskning er til stede, kan vi kanskje være der om ti år" Lars Nilsson ligger forskning fra 1970-tallet til grunn for dagens symptomlindrende legemidler - acetylkolinesterasehemmere. Disse kan noen ganger forbedre livet i et år eller mer. Lavt prioritert -Til tross for de store menneskelige lidelsene og de enorme samfunnsomkostningene som demensomsorgen i dag representerer, har forskningen om demenssykdommene underlig nok vært lavt prioritert, sier Nilsson. Gjennom banebrytende studier av arvelige varianter har det ifølge Nilsson kommet frem mye ny kunnskap om sammenhenger rundt Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer. Antistoffer og vaksiner som skal kunne hindre den unormale proteinavleiringen i hjernen, testes nå på pasienter. - Utvikling av en ny medisin handler likevel ikke bare om å utvikle lovende substanser. Man må også vite hvilke pasienter... Det i Norge er det cirka personer med demens. Hvert år får cirka nye personer denne sykdommen....sykdomsforløpet varierer. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er få og knapt merkbare i starten, men blir etter hvert flere og tydeligere. Ofte utvikles demens over en års periode....det norske biotek-selskapet Diagenic mener de nå med en enkelt blodprøve kan diagnostisere Alzheimers sykdom med 80 prosent sannsynlighet....det store flertallet av produkter for behandling av demenslidelser som er under utvikling er sykdomsmodifiserende legemidler som vil kunne tilby langt mer enn dagens symptomatiske behandling. Lars Nilsson håper vi snart får se en ny generasjon legemidler mot demens og alzheimer. Pensjonistene Eva Skaret og Rolf Tollefsen ved Sagene eldresenter er begge høyst friske og oppegående, men ser behovet for et bedre behandlingstilbud. 8

9 som kan respondere på behandlingen. For å finne dem kreves tilgang på diagnostiske redskap. Takket være grunnleggende laboratorieforskning i samarbeid med klinisk ekspertise, har vi i dag tilgang til teknikken med PET-scanning og ulike spinalvæskeundersøkelser som kan analysere biokjemiske prosesser i hjernen til demenspasienter. " Flere norske aktører driver i dag forskning og utvikling på høyt nivå, og kan bidra til disse mange små stegene, som til sammen vil utgjøre en enorm forskjell. " Leif Rune Skymoen Gode diagnosemuligheter Nilsson forteller at det siste tiårets forskning om sykdomsprosesser i hjernen har forandret måten vi ser på sykdommen. Alzheimers sykdom er ikke lengre en diagnose som kun kan stilles av en neuropatolog etter døden. Det er heller ikke noe diffust syndrom, men en betydelig mer spesifik diagnose som faktisk kan stilles med god presisjon mange år før pasienten rammes av demens. - Presymptomatisk diagnostikk er verdifull fordi det er et skritt på veien mot en situasjon der vi i fremtiden kan identifisere og behandle symptomfrie alzheimerpasienter med preventiv legemiddelbehandling på samme måte som vi i dag bruker lipidsenkende medisiner for å forebygge hjertekarsykdom, sier Lars Nilsson. Bred forskning avgjørende - Alzheimer og andre demens-sykdommer kan neppe kureres med én superpille. Det er den store summen av mange mindre fremskritt som kan redusere fremtidens antall sykdomstilfeller. Det norske nettverket Nansen Neuroscience Network arbeider for å forene forskning på hjernen og nervesystemet med legemiddelindustrien. - Av all forskning på hjernen og nervesystemet rettes en stadig større del mot demenslidelser, forteller administrerende direktør Leif Rune Skymoen. Han har store forventninger til hvilke resultater forskningen skal oppnå fremover. Likevel har han liten tro på at det vil komme noen "superpille" mot Alzheimers sykdom eller andre demenslidelser. Forebygging før symptomene oppstår - Fremskrittene må gjøres på flere fronter, deriblant innen forebygging, diagnostisering og medisinering. Hos pasienter som rammes av demenssykdommer begynner endringene i hjernen lenge før symptomene blir synlige for andre. Derfor legger man nå vekt på å forebygge i langt større grad, ikke bare på å redusere symptomene. At det blir lagt til rette for forskjellig forskning på feltet er avgjørende, sier Skymoen som sammenlikner Leif Rune Skymoen leder det norske nettverket Nansen Neuroscience Network. demensforskningen med kreftforskningen. - For bare noen tiår siden var en kreftdiagnose nærmest ensbetydende med en dødsdom. I dag er det flere som overlever kreft enn som dør av det. Det var ikke én kreftkur som endret på dette, men summen av utallige mindre fremskritt, påpeker han. - I Norge har vi helt fra Nansens tid hatt en stolt tradisjon innenfor forskning på hjernen og nervesystemet. Flere norske aktører driver i dag forskning og utvikling på høyt nivå, og kan bidra til disse mange små stegene, som til sammen vil utgjøre en enorm forskjell. Vi må legge til rette for at deres arbeid blir realisert og kommer pasientene, de pårørende og samfunnet til gode, sier Skymoen. 60% av personer med aldersdemens lider av Alzheimers sykdom, en hjernesykdom der hjerneceller i områder ved tinninglappen skades og dør. Redusert hukommelse er gjerne første symptom. Andre symptomer kan være manglende evne til å føre en samtale eller problemer med å utføre praktiske oppgaver. Mange blir passive, urolige og irritable, andre kan bli engstelige. 9

10 Medisinske hjelpemidler Visste du at nordmenn har nedsatt hørsel nordmenn bruker høreapparat har invalidiserende tinnitus (øresus) har balansesykdommen Morbus Ménière, eller ménièreliknende symptomer barn og ungdom har et betydelig hørselstap nordmenn har mistet all hørsel i voksen alder Kilde: LFH Flere bør bruke høreapparat God hørsel holder folk i jobb Høreapparater er det mest kostnadseffektive hjelpemiddelet på markedet. Samfunnet har mye å hente på at yrkesaktive med hørselstap får høreapparat. Det viser er en kunnskapsoppsummering fra Leverandører for helse-norge (LFH). I dag bruker nordmenn, høreapparat men langt flere kunne ha hatt nytte av hjelpemiddelet. Likevel lar hver fjerde person som blir anbefalt høreapparat være å anskaffe seg det. -Man antar at produksjonstapet som følge av ulike hørselsproblemer er stort, sier Hartvig Munthe-Kaas i LFH. Høreapparater bevarer arbeidevnen Også den internasjonale undesøkelsen Euro- Trak har belyst utbredelsen av hørselstap og bruk av høreapparater. Her avdekkes også "Eiere av høreapparater har en lavere risiko for å bli deprimert eller glemsk, sammenliknet med hørselshemmede som ikke bruker høreapparat." Hartvig Munthe-Kaas en rekke nye, interessante opplysninger om sammenhengen mellom bruk av høreapparater og funksjons- og arbeidsevne her til lands. Blant annet kommer det frem at kun 42,5 av de med nedsatt hørsel i 2012 hadde et høreapparat. Samtidig avdekkes det at eiere av høreapparater har en lavere risiko for å bli deprimert eller glemsk, sammenliknet med hørselshemmede som ikke bruker høreapparat, noe som igjen påvirker deres arbeidsproduktivitet. Undersøkelsen avdekker også store positive ringvirkninger ved bruk av høreapparat på flere sentrale aspekter for en arbeidstakers generelle arbeidsproduktivitet, blant annet sosial tilhørighet, kommunikasjon og følelse av trygghet. - Ubehandlet hørselstap senker både arbeidsproduktiviteten og livskvaliteten. Munthe-Kaas påpeker at det er en stor samfunnsgevinst i å gi personer med nedsatt hørsel god hjelp til å ta i bruk riktige hørselshjelpemidler. Særlig stor blir gevinsten når tilrettelegging og god oppfølging kan forhindre at personer faller utenfor arbeidslivet. Tidlig innsats gir færre kostnader - Jo tidligere en person mottar behandling for hørselstapet og gjennomfører et tilpasset rehabiliteringsopplegg, desto lavere blir den kostnadsmessige belastningen på samfunnet. Og sett fra den andre siden - jo flere hørselshemmede i arbeid, dess høyere total livskvalitet kan det måles i gruppen. Munthe-Kaas mener arbeidet må konsentreres rundt raskere tilgang til ny teknologi og tettere oppfølging av personer med hørselsnedsettelser. Ubehandlet hørselstap senker både arbeidsproduktiviteten og livskvaliteten, sier Hartvig Munthe-Kaas i LFH. We make people and plans work together LINK Medical Research is an international CRO based in Scandinavia. We develop documentation for pharmaceuticals and medical devices. LINKplan is our unique tool for the handling of regulatory affairs, health economics and clinical trial projects. Lilly innovasjon som gjør en forskjell. Vår forskning fokuserer på å møte medisinske behov innen flere terapiområder, blant annet Alzheimers sykdom. Nær halvparten av forskningen skjer innen biologiske legemidler. NOCPR00020 Vårt mål er at hver pasient skal få et lenger, sunnere og mer aktivt liv. 10

11 Høreapparater Dette bilaget er en annonse for Helseindustrikonferansen 2013 Medisinske hjelpemidler forebygger hørselstap "Hørselsnervene er som en kabel som må holdes i gang ved å stimuleres." Hørselen må holdes i form selv om man har et hørselstap. Har man et hørselstap, vil et høreapparat hjelpe både i arbeidslivet og i sosiale sammenhenger. Ved store hørselstap vil høreappatet hjelpe til med å bevare resthørselen så lenge som mulig. D et forteller overlege Greg Eigner Jablonski ved Rikshospitalet. Apparater som hjelper hørselshemmede kan deles inn i fire grupper - konvensjonelle høreapparater, benforankrede, mellomøreimplantater og cochleaimplantater. En nøye faglig utredning forteller hvilken type som er best for pasienten. Ved aldersbetinget hørselstap tilpasses både analoge eller digitale høreapparater. Såkalte blandede hørselstap kan noen ganger opereres eller behandles i kombinasjon med høreapparater. Når det gjelder døve eller nesten døve skiller man mellom barn og voksne. Cochlea-implantatene (CI) for barn opereres rutinemessig inn i begge ørene ved 7-9 måneders alder. Voksne døve får et ensidig implantat. Det er ikke nødvendig å vente til all hørsel er tapt. - Man kan starte prosessen selv om man fortsatt har litt resthørsel, sier Jablonski. Det finnes heller ingen øvre aldersgrense for CI. - Det finnes mange eldre som får lagt inn Cochlea-implantater som er veldig flinke til å bruke de etter at de har gjennomgått en opptrening hos audiopedagoger. - Hørselsnervene er som en kabel som må holdes i gang ved å stimuleres. Derfor er det svært viktig å bruke høreapparat om man trenger det. Om man til slutt vil trenge et Cochlea-implantat vil resultatet også være avhengig av hvor godt øret har vært stimulert tidligere, sier den erfarne overlegen. Greg Eigner Jablonski Avgjørelsen om hvilket høreapparat man trenger gjøres etter en møysommelig vurdering, sier overlege Greg Eigner Jablonski. 11

12 Medisinsk-teknisk utstyr Utrangert utstyr i norske helseforetak Å regne ut hva det koster å erstatte utrangert medisinsk utsyr kan gjøres veldig komplisert eller veldig enkelt, sier Øystein Jensen. Utrangert medisinsk-teknisk utstyr kan gi økt risiko for uheldige hendelser, lengre ventelister og høyere driftskostnader. Utredningen "Medisinsk teknologi i Helse Sør-Øst" utført av en intern prosjektgruppe ledet av konsulentselskapet Deloitte i 2011, viser at store deler av utstyret er utdatert, og at det ikke skiftes ikke ut ved utløp av økonomisk levetid. Rapporten er den første og eneste samlede gjennomgangen av status for alt medisinsk-teknisk utstyr i en helseregion og skulle få følger. Høsten 2012 ble det vedtatt et budsjett for anskaffelse av medisinsk-teknisk utstyr for 350 millioner kroner i hvert av årene 2013, 2014 og 2015.Gjennomgangen av status for alt medisinsk-teknisk utstyr i en helseregion var den første og eneste i sitt slag. " Å regne ut hva det koster å erstatte utrangert medisinsk utsyr kan gjøres veldig komplisert eller veldig enkelt. Øystein Jensen Prosjektdirektør Hartvig Munthe-Kaas i bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi LFH er tilfreds med OUS sin vilje til nå å rette opp etterslepet i utskiftning av medisinsk-teknisk utstyr. Samtidig er han bekymret for tilstanden i landets øvrige helseforetak. - Sannsynligvis er ikke situasjonen bedre ved de andre helseregionene enn ved sykehusene i Helse Sør-Øst. De andre helseforetakene bør derfor skaffe seg tilsvarende faktagrunnlag, sier Munthe-Kaas. - Det er spesielt tre tiltak LFH mener kan bidra til å løse utfordringene - etablering av fond for engangsinvesteringer, endrede nedskrivingsregler for medisinsk utstyr og momsfritak for helseforetak. Enkelt regnestykke ga resultat Etter at gjenanskaffelseskostnaden for medisinsk-teknisk utstyr ved Oslo universitetssykehus ble beregnet til hele 1,8 milliarder kroner, vedtok styret i fjor høst at helseforetaket OUS de neste tre årene Øystein Jensen mener det er god samfunnsøkonomi å sørg skal investere i nytt medisinsk-teknisk utstyr for én milliard kroner. - Å regne ut hva det koster å erstatte utrangert medisinsk utstyr kan gjøres veldig komplisert eller veldig enkelt. Det sier utstyrssjef for medisinsk-teknologisk virksomhetsområde Øystein Jensen. Han har i mange år arbeidet med å beregne hvilke kostnader utrangert medisinsk utstyr egentlig representer. I 2010 avla ha en masteroppgave om Pasienter med nyresvikt bruker flere dager hver eneste uke på sykehusbehandling. Takket være en ny maskin har de nå mulighet til å ta den samme behandlingen hjemme hos seg selv. - Det er klart dette kan bety mye i form av bedre livskvalitet, sier seksjonssykepleier Roy Windjusveen ved Akershus Universitetssykehus. - Den nye maskinen er enkel å montere hjemme og den er mindre og lettere enn sykehusmaskinene. Dermed kan man ta med seg maskinen hvis man skal reise langt og bruke den borte også. Alt man trenger er strøm og vann og et avløp/ sluk. Har man ikke hjemmemaskin, må man kontakte sykehuset på stedet man skal til og avtale behandling der. Det betyr veldig mye planlegging for den enkelte og man er svært prisgitt sykehusets tidsplan. NxStage heter den nye typen dialysemaskin som man altså enkelt kan montere hjemme. Pasienter med nyresvikt har problemer med å skille ut vann og avfallsstoffer og er avhengig av å få hjelp til å gjøre dette. De må til sykehuset tre til fem ganger i uken og hver behandling tar fem timer. Behandlingen går ut på at blodet kjøres gjennom et filter og renses for avfallsstoffer. - Prosessen er ikke like effektiv med NxStage, derfor vil pasienter med hjemmemaskinen måtte ta dialyse oftere, gjerne 5-6 ganger i uken, sier Windjusveen. - På den annen side kan det være en fordel å ta dialyse nesten daglig, for da rekker man ikke å få de samme svingningene i prøveverdiene som når man bare tar dialyse tre ganger i uken. - Hvorfor kan man ikke flytte sykehusmaskinene hjem til folk? - Det er vanskelig å få dette til siden det ikke er klart hvem som skal betale for dette og ikke alle maskiner er egnet til hjemmebehandling. Sykehusmaskinene er mye mer kompliserte å installere enn NxStage. Dessuten er det en stor byråkratisk prosess å få penger til dette. Roy Windjusveen sier han per i dag bare har en pasient ved Akershus Universitetssykehus som har fått tatt i bruk hjemmemaskinen NxStage. - Han føler at han har fått mye større frihet til å disponere sin egen tid. Han ønsker ikke å gå tilbake til sykehusmaskinene, sier seksjonssykepleieren ved Akershus Universitetssykehus. 12 OneMed er et selskap som leverer NxStage Hjemme-HD system, dialyseprodukter for kronisk og akutt dialyse samt dialysekatetere til sykehus i Norge. Vi har en selvutbygget organisasjon for markedsføring, support og raske direkteleveranser til våre kunder. OneMed AS, Karihaugveien 89, 1086 Oslo Tlf Fax E-post:

13 ØKT EFFEKT for RASKT COMEBACK e for at helseforetakene har oppdatert teknisk utstyr. Norsk Industri er bekymret over at helseforetak tar fra stramme investeringsbudsjetter for å dekke opp underskudd i driftsbudsjettene og på den måten bidrar til at utstyrsparken blir stadig mer utrangert. Organisasjonen har derfor støttet LFH sin anmodning til Helseministeren om å bidra til at alle norske helseforetak gjennomfører en tilsvarende kartlegging av status for sitt medisinsktekniske utstyr som er gjort for Helse Sør-Øst. BATES UNITED FOTO: ISIDOR PATD-13-1A Nyhet emnet og har siden også vært en sentral part i utarbeidelsen av den omfattende rapporten fra Deloitte. Jensen forteller at da han i forkant av bevilgningene til OUS ble bedt om å presentere behovet for styret, valgte han å foreta et svært enkelt regnestykke, noe han også mener var en av årsakene til det positive resultatet. - Alt som er kjøpt, er registrert. Vi vet altså hva vi betalte. Legger vi sammen det vi har betalt og deler det på antall enheter, så får man en sum det går an å forholde seg til. I vårt tilfelle ble tallet 3500 millioner kroner - en tredjedel av alt medisinsk utstyr i Norge. Den gjennomsnittlige faktiske alderen på utstyret er på 11,1 år for OUS. Hvis vi reanskaffer for 350 mill kr per år vil vi opprettholde en gjennomsnittsalder på 10 år. Paracetduo med både paracetamol og koffein. En kombinasjon for økt smertestillende effekt. Hodepine passer dårlig inn i en hverdag full av aktiviteter og forventninger. Med Paracetduo, som inneholder to aktive substanser, kan du få et raskere comeback på jobb, trening eller andre steder hvor du er vant til å yte ditt beste. Paracetduo, paracetamol 500 mg og koffein 65 mg, fåes reseptfritt på apotek. Den er skånsom mot magen og kan brukes av voksne og ungdom over 15 år. Angitt dosering må ikke overskrides uten avtale med lege. Høye doser eller langvarig bruk kan gi alvorlig leverskade. Brukes med forsiktighet av pasienter med nedsatt lever- eller nedsatt nyrefunksjon. Bruk ikke flere slag smertestillende midler samtidig uten avtale med lege. Les nøye pakningsvedlegget. 13

14 HELSEPOLITIKK Satsing på helseindustri er avgjørende Høyreleder Erna Solberg vil vurdere en egen finansieringsordning for nye legemidler. Erna Solberg (H) mener helseindustrien er en viktig partner for å løse dagens og fremtidens helseutfordringer. - Et nært samarbeid mellom helseindustri og offentlig sektor er avgjørende for at vi både finner og kan ta i bruk nye løsninger, sier hun. Dermed viser den borgerlige statsministerkandidaten en minst like stor interesse for samarbeid med helseindustrien som helseog omsorgsminister Jonas Gahr Støre nylig flagget da han initierte samarbeidsforumet HelseOmsorg21, som skal gi helsetjenesten et mer systematisk samarbeid med innovasjonsmiljøer og produsenter av ny teknologi. Tettere kontakt mellom forskning og industri - Vi kan i større grad løfte en ambisjon og skape en dagsorden som forplikter. På den måten får produsentene og industrien forutsigbare rammevilkår som gjør det mulig å videreføre og intensivere forskningsinnsatsen, samtidig som industrien får god innsikt i helsetjenestens behov. Vi trenger tettere kontakt for en mulig vinn-vinn-situasjon, sa Gahr Støre i april. " Vi trenger tettere kontakt. " Jonas Gahr Støre Helseminister Jonas Gahr Støre ønsker partnerskap mellom kunnskapsmiljøet fra helse- og omsorgssektoren og industrien og forskningen. Det er Erna Solberg enig i. - Høyre er positive til å etablere et slikt samarbeidsforum og mener det kan være en viktig arena hvor man kan lansere gode ideer, samt rette søkelys på utfordringer i dagens regelverk som hindrer innovasjon. Det er viktig å finne bedre løsninger slik at offentlig sektor kan samarbeide med innovatører i helsetjenesten, blant annet på teknologi. Vi har blant annet foreslått å endre regelverket for innovasjonssamarbeid mellom private aktører og offentlige enheter. Vi har også foreslått å vurdere en egen finansieringsordning for nye legemidler, sier Solberg. Dermed avdekker Høyre-lederen et sterkere ønske om å i bruk medisinske fremskritt. Må ta en mer aktiv rolle - Vi er opptatt av at Norge må ta en aktiv rolle i utviklingen av nye legemidler og behandlingsmetoder. Dette inkluderer både at vi må bidra mer i forskning og utprøving av legemidler, samt ha et bedre og mer dynamisk finansieringssystem for nye legemidler, sier Solberg. De siste årene har politikerne vist en langt større interesse for å diskutere prioritering i helse- og omsorgstjenesten, og nylig grep statsråd Jonas Gahr Støre selv inn og godkjente bruken av en ny kreftmedisin. Erna Solberg sier at Høyre vil gjøre flere av prioriteringene i helsevesenet til politiske beslutninger. - Vi ønsker å etablere en operativ helseog sykehusplan, som blant annet skal sikre en nasjonal samordning i de ulike sykehustypene og landsdelene. Planen skal utarbeides etter faglige innspill, i samarbeid med lokale myndigheter og sykehusene. Til slutt skal den vedtas av Stortinget. Dermed vil politikerne ta diskusjoner Erna Solberg og aktive beslutninger om prioritering i helsetjenesten, sier Solberg. Hun tror organiseringen av helsetjenesten har bidratt til at samfunnsøkonomiske helsetiltak har blitt stoppet. - Først og fremst må vi få tydeligere ansvarslinjer i helse-norge, blant annet ved å tillegge de lokale helseforetakene mer makt, legge ned de regionale helseforetakene og ha en nasjonal operativ helseplan som behandles i stortinget. Da vil vi som politikere også kunne se flere politikkområder i sammenheng, sier Erna Solberg. " Vi ønsker å endre regelverket." Hvem betaler fritt sykehusvalg? - Har man fått rett til behandling, kan man velge hvor man vil bli behandlet i det private eller i det offentlige. Regningen skal uansett dekkes av det offentlige, sier Erna Solberg til Dagens Medisin. Helseog omsorgsminister Jonas Gahr Støre påpeker i sitt tilsvar at Erna Solberg ikke sier noe om hvor midlene til fritt behandlingsvalg skal komme fra og konkluderer derfor med at Høyre her skal ta krone for krone fra sykehusenes budsjetter. 14

15 En av Norges beste arbeidsplasser HAN ER STOLT OVER selskapet han leder, og med god grunn. Tiago Campos Rodrigues er sjef for et foretak som med stor suksess arbeider for å gjøre livene til syke mennesker bedre og for å løse verdens mest alvorlige helseproblemer. AT SELSKAPET OGSÅ er kåret til en av de beste arbeidsplassene i Norge, gjør jobben enda mer meningsfylt. Flere enn 60 ansatte med tilhold på IT Fornebu sier de er svært fornøyde med å jobbe i AbbVie AS. AbbVie er et globalt, forskningsbasert biofarmasøytisk selskap som ble dannet i I år vil AbbVie ha omtrent ansatte over hele verden og markedsfører legemidler i mer enn 170 land. Hovedkontoret ligger i Chicago i USA. FORSKNING OG INNOVASJON er hjørnesteinen i AbbVies virksomhet som et globalt biofarmasøytisk selskap. - Vår forskning og innovasjon fokuserer på å utvikle nye, gode medisiner, særlig innenfor visse sykdomsområder der det er betydelige behov rundt om i verden. Disse områdene omfatter blant annet hepatitt C, nevrologi, immunologi, onkologi, kronisk nyresykdom og kvinnehelse, forteller Tiago Rodrigues. - For tiden er vi involvert i et økende antall prosjekter der AbbVies egen forskning er sentral. Samtidig støtter vi forskningsprosjekter i det norske medisinske miljøet. Det betyr at vi i tiden fremover vil kunne hjelpe stadig flere mennesker med alvorlige sykdommer. HVA SKILLER ABBVIE fra andre forskningsbaserte biofarmasøytiske selskap? - Vårt fokus på mennesker. Vi er også i år kåret til et av Norges beste steder å jobbe og har dermed i fem år på rad fått hedersbetegnelsen Great Place to Work (tidligere deltatt som Abbott Norge as). Dette har vi oppnådd gjennom spesielle programmer som lar de ansatte få anledning til å organisere sin egen arbeidsplass og arbeidstid selv. På den måten kan de jobbe når de føler de har mest energi og arbeidslyst samtidig som de kan balansere jobben med deres private liv. De får et eierskap til prosjektene og føler selv forpliktelse til å levere resultater og være ansvarlige for dem, sier Rodrigues. I AbbVie er man overbevist om at fremgang kommer raskere hvis man arbeider sammen mot et felles mål. De ønsker å samarbeide med kolleger utenfor selskapet og de forskjellige lands helsemyndigheter. Bare på den måten kan man lykkes fullt ut i det som er AbbVies misjon: Hjelpe verdens syke til et bedre liv. Og bare på den måten blir AbbVie et selskap de ansatte er så stolte over å jobbe for at bedriften blir kåret til landets beste arbeidsplass. I TIDEN FREMOVER vil vi kunne hjelpe stadig flere mennesker med alvorlige sykdommer, sier sjefen for AbbVie AS, Tiago Compos Rodrigues. NAVNET ER NYTT. MEN VÅRT ENGASJEMENT FOR HELSETJENESTER ER VELKJENT. Få firmaer som inntar verden er så klare til å ivareta pasientene som AbbVie. Vi er et nytt biofarmasøytisk selskap, med utspring i Abbott og 125 års historie med behandling av pasienter. Vi fremmer globale helsetjenester ved å forene ekspertisen og stabiliteten i et suksessfullt farmasøytisk selskap med et innovativt, vitenskapelig engasjement fra bioteknologien. Gjennom forpliktelsen til å levere løsninger som gir positiv virkning i menneskers liv, fører vi arven videre. Vi er stolte av å introdusere oss som AbbVie, men glemmer aldri at det vi gjør er viktigere enn hva vi heter. abbvie.no 15

16 Drømmesenga Vi i svas svalland er stolte over Völkers sykehjemssenger. Völker har det samme målet som oss: Verdig og god omsorg. Svas Svalland a.s. er et heleiet norsk foretak med spesialkompetanse både innen medisinsk teknisk utstyr og spesialprodukter for innredning av sykehus og medisinske klinikker. Etter 40 år i faget leverer vi fremdeles de samme kvalitetsmerkene til norske sykehus. Vår tekniske stab har høy faglig kompetanse kombinert med en grunnholdning i bunn om at alle pasienter skal ha en verdig og god pleie. Du kan alltid føle deg trygg på at produktene vi leverer har lang teknisk levetid og gir kostnadseffektive løsninger over lengre sikt. Det synes ikke utenpå at våre senger har alskens tekniske finesser som gjør hverdagen enklere og mer komfortabel for pleiere og pasienter. Völker legger nemlig vekt på at sykehjemssengene skal være med på å gi en hjemmekoselig atmosfære. Da trives beboerne best og det er hyggeligere for de pårørende å komme på besøk. Völkers sykehjemssenger er faktisk så pene at personer med pleiebehov ikke kvier seg for å ha dem hjemme. Vi i svas svalland er stolte over å kunne tilby multifunksjonelle senger uten trist institusjonspreg. Bedrifter som Völker påtar seg et svært spesielt ansvar: Sengene de produserer skal være med på å gi pleierne mer tid til verdig pleie og pasientene et bedre liv. Dette ansvaret tar Völker svært alvorlig. For aldri å miste dette målet av synet, innførte de for tolv år siden den japanske arbeidsfilosofien Kaizen, som innebærer en konstant bestrebelse for å bli bedre. Dette prinsippet legges til grunn for all produktutvikling og nye prosjekter, deriblant de to nyeste sengemodellene. Den første hjelper selv immobile beboere til å forflyttes forover i stedet for til siden. Når forflytting til siden ikke er mulig, kan man foreta flytting via en stabil og behagelig sittestilling som åpnes i fronten. Understellet og liggeflaten på senga deles slik at den pleietrengende får en riktig sittestilling med bena på bordet når benseksjonen skyves til siden. Den andre modellen har lav høyde for ekstremt fallutsatte beboere. Völkers lave sykehjemsseng med trapesformet understell gjør at sengen kan senkes til 23 cm fra gulvet. Samtidig kan den heves til en sikker og ergonomisk riktig arbeidshøyde for pleierne. Trenger vi å fortelle at sengen også er lett å forflytte? At det er brukt aluminium i stedet for stål gjør jobben mye lettere for pleiere og pårørende dersom det er nødvendig å flytte sengen eller pasienten ønsker sceneskifte. Völkers sykehjemssenger er altså både praktiske og pene. De gjør hverdagene enklere og hyggeligere både for pleierne og de pleietrengende. Men de har også noen andre fordeler som egentlig friske også burde hatt i senga si: En sengebunn som gir bedre sove- og liggekomfort slik at man sover bedre, våkner opp mer uthvilt og kan starte dagen mer motivert. Vi skal ikke her begi oss ut på å forklare alle de tekniske fi nessene i denne sengebunnen som Völker har patent på, men vi kan fortelle at den er basert på nevro-vitenskapelige prinsipper, noe som også innebærer at den gir bedret kroppsbevissthet, fremmer individuelle bevegelser, mikrostimulering i kroppsvevet og økt blodsirkulasjon. Völker Micro-stimulation System forebygger også liggesår. Ønsker du en katalog, ring eller sende en mail til Du finner oss på 16

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Velkommen til medlemsmøte LFH! Alternativ finansiering MTU. 28.jan 2014 Kl. 08.30-10.30 Kinoen, Forskningsparken

Velkommen til medlemsmøte LFH! Alternativ finansiering MTU. 28.jan 2014 Kl. 08.30-10.30 Kinoen, Forskningsparken Velkommen til medlemsmøte LFH! Alternativ finansiering MTU 28.jan 2014 Kl. 08.30-10.30 Kinoen, Forskningsparken Foreløpig program 08.30-08.45 Registrering, frokost 08.45-08.50 Velkommen 08.50-09.20 Status

Detaljer

Workshop med Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og RHF Gardermoen, 8. februar 2013

Workshop med Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og RHF Gardermoen, 8. februar 2013 Workshop med Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret og RHF Gardermoen, 8. februar 2013 Dialog og samarbeid - Jeg ønsker styrket samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren, akademia og næringslivet. Det må

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015

LFH Markedsgruppe Helseforetak. Møte 21. januar 2015 LFH Markedsgruppe Helseforetak Møte 21. januar 2015 Agenda LFH Markedsgruppe HF 1) Referat fra møtet i LFH MG HF 21. november (10 min) 2) Politiske rammer for HF 2015: Sykehustalen til Bent Høie + oppdragsdokumenter

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken

Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen. GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken Legemiddelindustriens rolle i helseforskningen GCP-forum 29. februar 2012 Monica Kjeken LMI har som mål å styrke forskning, produksjon og næringsutvikling på legemiddelområdet i Norge Norsk grunnforskning

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015 Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon Lill Trogstad 25. september 2015 HPV-status HPV vaksine til kvinner født 1991-1996 HPV-vaksine til gutter Vaksinasjonsdekning Effekt Bivirkninger HPV vaksine til kvinner

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

NHD/HODS ARBEIDSGRUPPE MED INNOVASJON I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER INTELLIGENT OFFENTLIG ANSKAFFELSE PÅ LEGEMIDDELOMRÅDET

NHD/HODS ARBEIDSGRUPPE MED INNOVASJON I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER INTELLIGENT OFFENTLIG ANSKAFFELSE PÅ LEGEMIDDELOMRÅDET NOTAT TIL: EMNE: FRA: NHD/HODS ARBEIDSGRUPPE MED INNOVASJON I OFFENTLIGE ANSKAFFELSER INTELLIGENT OFFENTLIG ANSKAFFELSE PÅ LEGEMIDDELOMRÅDET LEGEMIDDELINDUSTRIFORENINGEN (LMI) DATO: 21.11.2012 Legemiddelindustrien

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Sett fra klinikken: Hvordan oppleves beslutningene fattet i forumet?

Sett fra klinikken: Hvordan oppleves beslutningene fattet i forumet? Sett fra klinikken: Hvordan oppleves beslutningene fattet i forumet? Arne Stenrud Berg Spesialist i Onkologi og ph.d. Overlege onkpol/drammen sykehus Styremedlem Norsk Onkologisk Forening Skattebetaler,

Detaljer

LFH. standpunkt. Innovasjon

LFH. standpunkt. Innovasjon LFH standpunkt Innovasjon Innledning Leverandører for helse-norge (LFH) er bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge. LFHs 123 medlemmer omsetter for omtrent 10 milliarder kroner i

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling

Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Norges forskningsråd Vår ref.: 26625/BE/LMI-NI Oslo, 27.11.2009 Biotek 2012 viktig for videre satsing på helserelatert forskning og industriell utvikling Legemiddelindustrien (LMI) takker for anledningen

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015

UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 UTTALELSER FRA ELDRERÅDENES STORBYKONFERANSE I DRAMMEN 8-10. JUNI 2015 1 Om aldersdiskriminering Mottaker: Stortinget m/ kopi til likestillingsministeren. Eldrerådene i landets 9 største byer har på sin

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

GIR ALLERGIEN DEG TETT OG RENNENDE NESE?

GIR ALLERGIEN DEG TETT OG RENNENDE NESE? GIR ALLERGIEN DEG TETT OG RENNENDE NESE? Nasonex kan hjelpe! Nyhet! Nå reseptfritt på ditt nærmeste apotek! Fra 18 år Hvorfor blir man snørrete og tett i nesen når man er allergisk? Når man er allergisk,

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007

Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007 Resultater fra LMIs årlige forsknings og utviklingsundersøkelse 2007 Innledning Legemiddelindustriforeningen, LMI, sender hvert år ut en forespørsel til sine medlemsfirmaer om deres investeringer i forskning

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Fit for Work Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Foredrag av Svein Dåvøy forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund Hva er Fit for Work? Et europeisk

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Innst. 419 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:131 S (2010 2011)

Innst. 419 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:131 S (2010 2011) Innst. 419 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:131 S (2010 2011) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra Per Arne Olsen, Kari

Detaljer

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for

Detaljer

Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier.

Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier. HELSE ER MER ENN HELBREDELSE Bent Høies innlegg på konferansen Helt, ikke stykkevis og delt om lindrende omsorg for barn 12.april 2012. INNLEDNING Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.

Dersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken. Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref. Vår ref. Dato: 12/38-4/HA/raa 07.03.2012 Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste Formål, dato, sted: Fjerde møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 26. november, kl. 10.00 16.00,

Detaljer

Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring

Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring Sissel Jor Oslo universitetssykehus HF Stab IKT Klinikk, forskning og samhandling Tidsskriftet, 2002 Hva skal jeg snakke om? Hvorfor pasientmedvirkning

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/5293-4 Dato: 30.07.2014 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I NASJONALT VAKSINASJONSPROGRAM - INNFØRING AV VAKSINE MOT ROTAVIRUS

Detaljer

Reformen fritt behandlingsvalg

Reformen fritt behandlingsvalg Reformen fritt behandlingsvalg Helse- og omsorgsminister Bent Høie Pressekonferanse 23. januar 2015 For mange venter på behandling Sannhetsvitne. 2 Fritt behandlingsvalg 23. januar 2015 Reformen fritt

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21

Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 Nye grep og prioriteringer for LFH LFH PROSJEKT HO21 LFH Prosjekt HO 21 MÅL: 1. Følge opp politikere og myndigheter de forslag som fremkommer i rapporten HO21, og som LFH vil prioritere 1. Gi innspill

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen

Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen Pressemelding Nr.: 59 Dato: 07.10.2008 Styrket sykehusøkonomi og rusomsorg, HPV-vaksine og samhandlingsreformen - Vi styrker sykehusøkonomien med 6,5 milliarder kroner og rusomsorgen med 300 millioner.

Detaljer

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien

Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien Forskning og utvikling i Legemiddelindustrien 214 For 1 år siden kunne en rift i hånden være dødelig. En halsbetennelse kunne ta livet av et menneske. Slik er det ikke lenger. Nesten samtlige nye medisiner

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning LMI, 25. mai 2010 Wenche Reed Seksjonsleder Biobank og registerstøtte Oslo universitetssykehus UUS OUS Aker v i k Radiumhospitalet Rikshospitalet v Helse

Detaljer

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning

Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Sikker legemiddelhåndtering for den aldrende befolkning Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner,, Avdeling Helse, Gruppe innovasjon og helseteknologi Ansvarlig for kunnskapsutvikling i InnoMed Agenda

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Fra legemiddel til pasient Godkjenning Lege/ sykehus Apotek Pasient Utprøving Legemiddelindustri Legemiddelverket

Detaljer