Kan en tann være livstruende?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan en tann være livstruende?"

Transkript

1 Kan en tann være livstruende? CECILIE GJERDE & NILS-ERIK FIEHN Summary Can a tooth be life threatening? A tooth can be a threat to us in three different ways; in itself, via the pulp and the periodontal ligament, and when it is removed. Using teeth as a biting tool may cause lethal bite wounds, but may also introduce bacteria into the tissues, and thereby infections. The oral cavity is the entry to the gastrointestinal tract, to the airways, and to our immune system and has several defense mechan isms against infections. The local, oral bacteria are important in the defense against exogenous bacteria when in a hemostasis with the host, but may also act opportunistically and cause infections. Serious infections in teeth or jaws are rare after the introduction of antibiotics and improved oral care, but they can still be life threatening if not treated properly. Proper, clinical diagnosis and pus evacuation is of critical importance, and hospitalizing must be considered in serious cases. Complications when removing the tooth is best avoided and handled through a thorough medical history and clinical examination. The operators clinical skills and expertise are important. Keywords: Lethal, tooth, infections, complications, oral bacteria. 29

2 Figur 1. Friske tenner. Risikomoment Tenner kan forårsake død via tre ulike innfallsporter: I seg selv, som et redskap Infeksjoner via pulpa og det periodontale ligament Komplikasjoner ved fjerning av tannen. Munnhulen er inngangsport til den gastrointestinale traktus og hele vårt immunsystem. Den har flere fundamentale funksjoner som tale, tygging og pusting, og ved god helse er de orale mikroorganismer og vertens immunsystem i likevekt ved disse funksjonene. Men ved manglende likevekt er munnhulen også unik som inngangsport for bakterier. Immunsystemet er tilsvarende utviklet, og forsvaret i munnhulen er hovedsakelig basert på: Fysiske barrierer, det vil si intakte slimhinner, keratinisert epitel, mukøs produksjon og salivas rensende effekt 30

3 Produksjon av kjemiske stoffer: spyttenzymer og antibakterielle stoffer Antiinflammatorisk reaksjon Egne bakterier i symbiose og homeostase med vert Det orale immunsystemet skal hindre inntrenging av bakterier og dermed unngå vevs-skadende inflammasjon. En mengde forsvarsstoffer med ulik ikke-spesifikk antimikrobiell aktivitet frigis i saliva fra de store og små spyttkjertler. I dette spyttet, og i gingivalvæsken i lommene rundt tennene, er det antistoffer og neutrofile granulocytter. I tillegg er det rikelig lymfatisk vev i munnhulen; kjertler på tunge, tonsiller og i mandlene danner den waldeyerske ring som overvåker svelget som inngangen til kroppen. Den orale mikroflora består av mer enn 700 ulike arter, og 100 milliarder bakterier felles ut i saliva daglig. 1 mg plakk inneholder ca. 10 millioner bakterier. Ved normale omstendigheter finnes det homeostase mellom mikroorganismer i munnen og de ulike orale immunologiske faktorene, det vi kaller det orale økosystemet. Dersom det blir en forstyrrelse i dette systemet, for eksempel ved bruk av antibiotika, kan opportunistiske arter ta overhånd og skape sykdom. Orale infeksjonssykdommer inkluderer karies, periapikal infeksjon, odontogene infeksjoner, osteomyelitt og stomatitt. Tannen som redskap kan være livstruende Den er et farlig redskap i den rette munn, med bittskader som resultat. Bittet i seg selv kan være dødelig; hai, løve, tiger, alligator, krokodille er kjent både fra aviser og film. Men dessverre, det vanligste dyr når det gjelder bitt som dødsårsak hos mennesket, er hund. I Amerika er fatalitet på grunn av hundebitt 0,07/ , men for hver fatalitet rapporteres ca. 670 hospitaliseringer og besøk til akuttmottak. De fleste av disse er barn under 10 år (1). Selv om 31

4 haiangrep får de største avisoverskriftene, er det hunder, katter og mennesker som står for de fleste skader og dødsfall som følge av bitt (2). Bittet kan også overføre virus som HIV-viruset eller rabies-viruset. I USA ble en HIV-positiv prostituert dømt for drap etter å ha smittet en kunde med HIV etter å ha bitt ham (3). Figur 2. Utklipp fra Verdens Gang. Bittskader er forbundet med infeksjonsrisiko (4). Den mikrobiologiske bakgrunn er ofte polymikrobiell, hvor så vel aerobe som anaerobe bakterier inngår. De stammer fra det bitende dyrets normale orale mikroflora, men kan også komme fra mikrofloraen på offerets hud. Eksempel på en anaerob mikroorganisme i bittsår er en Fusobacterium nucleatum lignende bakterie (5), og et eksempel på en 32

5 hudbakterie er Staphylococcus aureus (6). Pasteurella arter, som er fakultativt anaerobe, inngår i husdyrs orale mikroflora. Blant annet er Pasteurella canis påvist i bittsår. Denne arten er i 2012 reklassifisert til Pasteurella oralis (7,8). Capnocytophaga canimorsus, som er capnofil, tilhører likeledes normalfloraen hos hunder og katter. Bittsår, hvor denne bakterien har vært involvert, har utviklet seg til sepsis med døden til følge (9). Bittskader er forbundet med infeksjonsrisiko fra orale patogener, Clostridium tetani (stivkrampe), og ofte med påfølgende vanskelig rekonstruksjon. Tennene er unike, og bittskaden kan være med på å identifisere gjerningsmannen. Særlig hos barn kan bittskader være i sammenheng med mishandling. Det er dessverre ikke bare dyr som biter mennesker. Clenched fist skade er typisk for unge menn i slåsskamp, der knyttneve/hånden treffer tennene til offeret og disse introduserer orale bakterier i såret. Figur 3. Typisk knyttneveskade, der offerets tenner skaper infeksjon hos overfallsmannen. 33

6 Behandling av bittskader er i første omgang irrigasjon, rengjøring av såret og antibiotika. I tillegg bør man vurdere stivkrampeprofylakse. Primær kirurgisk reparasjon er å foretrekke, men forsinket lukning kan være aktuelt ved infeksjonsmistanke. Vevstap representerer de vanskeligste kasusene og krever som regel sykehusbehandling. Det er til og med rapportert et tilfelle av osteomyelitt i anteriore skalle som følge av et humant bitt. De hyppigste bakterier ved frontalknokkel osteomyelitis er Staphylococcus aureus, Haemophilus influenzae og Pseudomonas aeruginosa (10). I forbindelse med bitt kan disse bakterieartene eventuelt komme fra offerets hudoverflate. Vampyrer har også blitt beskyldt for å forårsake død via tennene, men til tross for stor popularitet i film og TV-serier, er ikke dette verifisert. Tannen kan også være dødelig via aspirasjon, og derved forårsake odontogen pneumoni. Flere orale bakterier kan føre til lungeinfeksjoner, f.eks. antatt periodontale patogener og Streptococcus anginosus gruppen (11,12). Disse bakterier kan være festet til en aspirert tann. Eller rett og slett ved å okkludere luftrøret og derved kvele pasienten (13). Dødsfall blant eldre, syke pasienter på grunn av lungebetennelse har i minst 10 % av tilfellene årsak i kombinasjon av dårlig munnhygiene og aspirasjon av odontogene bakterier. Disse pasienter lider ofte av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOL), som ofte sees hos gamle hospitaliserte mennesker eller mennesker på pleiehjem, hvor munnhygienen svikter (14). Tannen kan være dødelig via pulpa og det periodontale ligament Disse områdene kan gi et brudd på barrieren mellom det ytre og indre miljø og dermed gi bakteriene en inngangsport inn i kroppen. Karies og periodontitt er blant de vanligste bakterieinfeksjonene, og mulige følgetilstander ved apikale, pericoronale og periodonta- 34

7 le infeksjoner er actinomycose, osteomyelitis, endocarditt, sepsis, disseminert intravasal koagulasjon, necrotiserende fasiitis, senkningsabscess, hjerneabscess og sinus cavernosus trombose. De to førstnevnte infeksjonene er eksempler på lokale infeksjoner, mens de resterende er generaliserte (se siden). Odontogene infeksjoner kan spres lokalt eller hematogent. Odontogene infeksjoner kan deles inn i akutte og kroniske infeksjoner. Nesten utelukkende er odontogene infeksjoner polymikrobielle og er en blanding av fakultativt anaerobe og anaerobe bakterier. De varierer fra lav-virulente og velavgrensede til alvorlige, livstruende losjeinfeksjoner. Den polymikrobielle årsak til disse infeksjonene er helt åpenbar, idet disse infeksjonene kommer fra infeksjoner i pulpa og periodontiet, hvor mikrofloraen er kompleks, især hva angår marginal periodontitt. Det karakteristiske ved polymikrobielle infeksjoner er at de forskjellige, kanskje lav-virulente bakterier, supplerer hverandre ved utvikling av sykdom da noen arter har en type egenskaper og andre arter har andre typer egenskaper som er av betydning ved sykdomsutvikling og vevsdestruksjon. Dette leder til en synergi mellom de forskjellige bakteriearter i biofilmen, som fremmes via quorum sensing, som består i en molekyl-signalisert kommunikasjon mellom bakteriene (15). Flere Actinomyces arter og Aggregatibacter actinomycetemcomitans forekommer i det dentale plaque som er del av normalfloraen. Dårlig munnhygiene, invasive dentale prosedyrer og traumer kan i den forbindelse gi anledning til utvikling av actinomycose. Actinomyces israelii er en anaerob bakterie som i seg selv, dog sjelden, kan føre til actinomycose (16). Den typiske formen har hevelse med multiple fistler med residiverende pussutflod. Ved behandlingsresistente apikale infeksjoner kan actinomycose være en differensialdiagnose. Det kliniske bildet kan være mangeartet. Behandling er langvarig antibiotika, ofte sammen med kirurgi. Ved osteomyelitis er de anaerobe bakterier de dominerende, og de dreier seg hovedsakelig om de bakteriearter som også antas å føre til utvikling av marginal periodontitt. Især er Prevotella-arter, 35

8 fusobakterier og peptostreptokokker dominerende. Det dreier seg igjen om blandingsinfeksjoner (15). Ved noen osteomyelitt-tilfeller kan Staphylococcus aureus være involvert. Dette har særlige behandlingsmessige konsekvenser. I hode-hals området er osteomyelitt som regel av odontogen årsak, som tannekstraksjon eller periodontal infeksjon. Den opptrer hos voksne nesten utelukkende i mandibula, som har en mer kompakt beinstruktur og dårligere blodsirkulasjon. Etter introduksjon av regelmessig tannpleie og antibiotika, er osteomyelitt blitt sjelden. Symptomene er diffuse, med feber, nedsatt allmenntilstand og relativt sterke smerter. Røntgenologiske forandringer opptrer noe senere i forløpet. Akutt osteomyelitt bør henvises til sykehus for intravenøs antimikrobiell behandling og eventuell kirurgisk behandling. Både actinomycose og osteomyelitt har meget lav insidens, men krever begge langvarig antibiotikabehandling og ikke sjelden sykehusinnleggelse. Pasientene har ofte komorbiditeter som kan gjøre disse tilstandene livstruende. Dødsfall som følge av en dental abscess er nå så sjeldent at det kan være vanskelig å forstå at dette var en vanlig dødsårsak for bare Figur 4. Pasient med neglisjert tannsett. 36

9 200 år siden! Mye sukker, dårlige ernæringsforhold og tilnærmet ingen oral hygiene gav mye og alvorlig karies. I Londons Bills of Mortality på 1600-tallet, kom tenner på 6. plass som dødsårsak (Fig. 5). Pierre Fauchard, den moderne tannleges far, anbefalte i en artikkel fra 1728 å rense tenner og tannkjøtt med en liten svamp, og å skylle tennene daglig med en frisk porsjon av egen urin. På denne tiden fantes det ikke anatomiske ekstraksjonstenger, dette førte ofte til at kronen/alveolarbeinet frakturerte og røttene ble stående igjen. Siden det heller ikke fantes anestesi, utsatte folk ekstraksjon i det lengste, noe som ofte førte til store abscesser. De som ikke omkom av spredningen av den opprinnelige dentale infeksjonen, fikk situasjonen forverret av fraktur av tann eller kjevebein ved forsøk på ekstraksjon. I 1758 i Boston, med en befolkning på mindre enn , døde 109 personer som følge av tanneks- Figur 5. Bilde fra Book of Mortality i London i

10 traksjon (17). Utvikling av anestesi og anatomiske ekstraksjonstenger har bidratt vesentlig til å senke dødeligheten ved tannbehandling. I tillegg til bedring i munnhygienen, har fluor, folkeopplæring, en godt utbygget tannhelsetjeneste og antibiotika gjort sitt til at de livstruende kjeveinfeksjonene er sjeldne. Til tross for dette er det ikke helt uvanlig med sykehusinnleggelse på grunn av kjeveinfeksjoner, og det gir utfordrende problemer som følge av komplisert anatomi og potensielt dødelige komplikasjoner. Mange hevder at ukritisk bruk av antibiotika og antiinflammatoriske midler har ført til en økning av antall alvorlige odontogene infeksjoner og dype halsinfeksjoner, og viser til høyere insidens de siste ti år (18,19). Økende antall eldre med økende antall egne tenner vil også kunne gi en økning i antall alvorlige infeksjoner. I Finland var insidensen 7,2 pr i Infeksjoner i tann og kjeve er ofte livstruende rett og slett på grunn av anatomien. Det er kort vei til viktige strukturer som hjerne, hjerte, luftrør og aorta. Særlig munngulvet har omfattende sirkulasjon og drenasje. Bortsett fra alvorlig generell bakteriemi, er den farligste hematogene spredningen den til hjernens sinus, spesielt sinus cavernosus. En infisert bakterietrombe kan gi opphav til den fryktede tilstanden sinus cavernosus trombose. Denne tilstanden skyldes i ca. 10 % av tilfellene en odontogen infeksjon, spesielt i mellomansiktet. Symptomer er alvorlig hodeverk, enkeltsidig retro-orbital smerte, periorbital hevelse, feber, ekstrusjon av øyet og bevisstløshet. Spredning til hjernen kan også gi opphav til hjerneabscesser og meningitt, men dette er i dag svært sjelden av odontogen opprinnelse. Alvorlige odontogene infeksjoner er ofte uforutsigbare i sitt forløp. Ved sykehusinnleggelse kan symptomene variere fra en enkel lokal hevelse til livstruende forhold. Men de klassiske symptomene som rubor (særlig ved overfladisk infeksjon), tumor (puss), calor (økt metabolisme og blodsirkulasjon), dolor (press på nerver) og functio laesa (problem med svelgfunksjon, tygging, pusting) er til stede i ulik grad hos nesten alle pasienter. 38

11 K A N E N TA N N V Æ R E L I V S T R U E N D E? Figur 6. Stor abscess submandibulært. Tre faktorer har betydning for om en infeksjon utvikler seg akutt og om den sprer seg til andre regioner: Bakteriens virulens Pasientens resistens Infeksjonsstedet Det er avgjørende med tidlig diagnose; pasienter med septisk feber, trismus, dyspne, abscesser som øker i størrelse og omfang, skal henvises til sykehus. Hovedmengden av litteratur på alvorlige odontogene infeksjoner viser til at underkjevens 1. og 3. molar oftest er årsak til de farlige senkningsabscessene. Dette er på grunn av anatomien til røttene og muskelfestene. Man skiller mellom tre ulike manifestasjoner ved en akutt infeksjon. Den vanligste er abscess-dannelse, som innebærer en avgrenset pussansamling i et ikke-preformert hulrom. Er infeksjonens puss diffust spredd i vevet, kalles infeksjonsstedet flegmone. Skjer 39 Odontologi_2015_Mat.indd 39 11/11/14 14:13

12 pussansamlingen i et preformert hulrom, snakkes det om empyem. Disse alvorlige infeksjoner, når de utgår fra tenner, er polymikrobielle og dominert av anaerobe bakterier som tilhører munnhulens normalflora og som har vært dominerende i dentalt plakk som følge av dårlig munnhygiene. Fakultativt anaerobe bakterier forekommer også ved disse polymikrobielle infeksjoner. Noen kasus responderer godt på lokal behandling og antimikrobiell terapi, mens andre krever omfattende kirurgisk behandling på sykehus. Ved alvorlige odontogene infeksjoner er kirurgisk behandling en av grunnsteinene i behandlingen og skal kun utsettes der vitale kliniske faktorer indikerer det motsatte. Prinsippet bak infeksjonsbehandlingen er slik den har vært kjent gjennom århundrer: fjern årsak og drener puss. Dette ble beskrevet allerede av Hippokrates. Antibiotika alene kan dempe eller lindre symptomer, men fjerner ikke årsaken, og flertallet av pasienter med alvorlige infeksjoner har tidligere blitt behandlet med antibiotika, men uten å fjerne årsaken (19). Det er viktig med oppmerksomhet på luftveisproblemer, sjokk og smerte. Hoveddelen av alle infeksjoner i kjevene utgår fra tennene. Uten adekvat behandling kan infeksjonen spres utenfor kjevene og til hode-hals og systemisk. Avgjørende her er mikrobenes art og virulens, pasientens resistens og infeksjonens lokalisasjon. Infeksjonen sprer seg minste motstands vei lokalt, langs kar, vevsåpninger og fascier. Anatomikunnskap er derfor viktig og avgjørende. Ulike generelle og lokale risikofaktorer er kjent for å øke sjansen for at en odontogen infeksjon blir alvorlig. Disse faktorene inkluderer ustabil diabetes mellitus, immunsuppresjon og tidligere lokal strålebehandling. Disse forholdene disponerer for lengre sykehusopphold og øket risiko for komplikasjoner. Men ofte vil pasientene være unge, friske mennesker med uttalt tannbehandlingsvegring, med en langvarig infeksjon som akuttifiseres. Det er sjelden med alvorlige komplikasjoner som følge av odontogene infeksjoner, men litteraturen antyder at av de som krever sykehusinnleggelse vil ca. 1 % ha dødelig utgang (20,21). Blant pasienter med komorbiditet er tannekstraksjon hoved- 40

13 grunn til systemisk infeksjonskomplikasjon, men også noninvasive prosedyrer som plakkfjerning kan resultere i endocarditt eller sepsis. Ludwigs angina er en raskt spredende flegmone i munngulvet; hard og øm med hevelse av tunge og potensial for kompresjon av luftveier. Det er en aggressiv infeksjon som involverer submandibulare, submentale og sublinguale fasciale rom. Årsak er molarer i underkjeve, traumer eller frakturer, og en infeksjon som primært er lokalisert under festet til musculus mylohyoidus. Det er dental etiologi i over 70 % av tilfellene og involverer alfa-hemolytiske streptokokker, stafylokokker og anaerobe, formodentlig periodontale patogener (22). Før antibiotika ble tilgjengelig var kvelning, i tillegg til sepsis, vanligste dødsårsak ved Ludwigs angina. Fremdeles kan denne tilstanden være fatal, og kvelning eller multiorgansvikt er fremdeles årsaken. Ved behandling er sikring av luftveier viktigst, i tillegg ofte bruk av steroider for å dempe hevelse. Ofte må pasientene intuberes eller trakeotomeres for å sikre lufttilførsel. Tilstanden skal hastehenvises til sykehus. Behandlingen består i å sikre luftveiene, antibiotikabehandling og kirurgisk drenasje (22). Figur år gammel pasient med begynnende Ludwigs angina, 2 dagers smertehistorie, som på dag 3 gir livstruende hevelse. Pasienten var ellers frisk, men med tannlegevegring. 41

14 Tilstanden er oppkalt etter hofflege Wilhelm Friedrich von Ludwig, som i 1836 publiserte en rapport om denne tilstanden (23). Cervical necrotiserende fascitt er en alvorlig og noen ganger fatal infeksjon, som spres langs fasciene og involverer fettvev, hud og fascier. Den kan utvikles fra en periodontal abscess og er ofte en polymikrobiel infeksjon som involverer gruppe A streptokokker og anaerobe bakterier (23). Gruppe A-streptokokkene omtales ofte som den kjøttetende bakterien. Denne bakterien er en undertype av Streptococcus pyogenes; den bryter ned muskler og hud. Oftest er det oppvekst av både aerobe og anaerobe bakterier, og man mener de sammen har en synergistisk virkning. Mortaliteten angis å være fra 20 % til 66 % og er vanligvis forårsaket av mediastinitt og/eller sepsis med multiorgansvikt. Pasienten er typisk febril, tachycardisk, og har svelgeproblemer sekundært av nakkeødem eller trismus. Figur 8. Pasient med nekrotiserende fasciitt som følge av apikal periodontitt i tann

15 Huden er ofte rød og øm. Ofte er det en historie med rask forverring av symptomer. Hurtig diagnose og kirurgisk behandling med fjerning av nekrotisk vev (evt. amputasjoner) er viktig og bedrer det kliniske resultatet (21). Den mest fryktede formen for senkingsabscess er mediastinitt, der spredningen skjer langs fasciene til mediastinum. Alvorlig flegmone, nekrose, abscessdannelse og sepsis kan oppstå. Tilstanden har høy dødelighet, men er heldigvis sjelden. Tilstanden krever thoracal kirurgi og drenasje. Tilstanden diagnostiseres klinisk og på grunnlag av CT-skanning (24). De fleste odontogene infeksjoner er følsomme for penicillin og metronidazol. Dette gjelder særlig i de nordiske land, som tross en økning i foreskrivning av antibiotika, fremdeles er restriktive, og vi har relativt lite penicillinresistente bakterier i forhold til Europa for øvrig (25). Manglende respons på behandling gir grunnlag for dyrkning og eventuell endring av medisinering. Figur 9. Dansende histologisk bilde av Candida albicans. 43

16 Endokarditt oppstår som følge av en bakteriemi og at patogene bakterier får nedslag på hjerteklaffene, som regel som følge av forandringer i strømningsforhold. Konsekvensen kan bli alvorlig bakteriell endokarditt med langvarig sykehusopphold med høy morbiditet og mortalitet. Infeksiøs endokarditt kan ha odontogen opprinnelse, studier hevder at i opptil 14 % av nye tilfeller er odontogene bakterier årsak til endokarditten, mens en tredjedel forårsakes av non-hemolytiske streptokokker (kilde: Hjerteforeningen i Danmark), hvor hovedparten nok er orale. Viktighet av antibiotikaprofylakse på denne pasientgruppen er kjent, og man understreker behovet for god munnhygiene og profylakse generelt, da dette har mye større innflytelse på den generelle bakteriemi som oppstår daglig ved bruk av tenner (26). Det er rapportert om endocarditis etter hundebitt hvor synderen var Capnocytophaga canimorsus, men det er sjeldent (27). Sepsis kan oppstå når kroppens normale respons på infeksjon kommer ut av kontroll. Pasienten er allment påvirket med feber, frostanfall, tachykardi og takypne. Ved alvorlig sepsis er homeostasen i ubalanse. Inflammasjon og koagulasjon er aktivert, mens fibrinolysen er nedsatt. Dette gir kliniske og hematogene forandringer, redusert oppløsning av mikrotromber og nedsatt mikrosirkulasjon, igjen organdysfunksjon, og i verste fall død. Behandling består i å identifisere og fjerne underliggende infeksjon, gi organstøttende behandling som innebærer direkte inngrep i patofysiologien. Dette er behandling som skjer på intensivavdeling, og mortalitet og morbiditet er høy. Ved septisk sjokk vil frie bakterielle endotoxiner skade det vaskulære endotel, og kombinert med feber, hypoxia og acidose assosiert med sjokk føre til cellenekrose som øker sjanser for disseminert intravaskulær koagulasjon. Kroppen reagerer med å øke aktiviteten i det fibrinolytiske system og gir opphav til mikrotromber og økt blødning. Dødelighet ved sepsis er ca. 30 %, ved septisk sjokk og multiorgansvikt opp mot 80 % (25). 44

17 Infeksjonsspredning gjennom dype, fasciale rom bestemmes av tilstedeværelse og mønsteret av løst bindevev. Fasciene og fascieoverflatene gir en anatomisk motorvei for spred ning av infeksjon fra overflate til dype deler i hode-hals området. Rommene er potensielle og separeres av puss og blod. Infeksjonsspredning kan involvere buccale vestibule, buccale fasciale rom og pharyngeale rom. Anatomiske faktorer vil avgjøre retningen til spredning av infeksjonen. Dramatiske, livstruende situasjoner, som Ludwigs angina og cervical flegmone og mediastinitt, kan oppstå. Disse er sjeldne i industrialiserte land, men må ikke oversees. Nøye anamnese, fysisk undersøkelse og laboratorieprøver behøves. Hovedforskjellen i prevalens og behandling av osteomyelitt og andre orofasiale infeksjoner over de siste hundre år, kan sammenfattes i en setning: tilstedeværelse og tilgjengelighet av anti-mikrobiell terapi, i hovedsak penicillin. Ved oppdagelsen og ved å gjøre penicillin rimelig nok til klinisk bruk, kom en fullstendig renessanse i behandlingen av infeksjoner. Dette er lett å glemme i vår tid, og viktig å huske når stadig flere bakterier blir resistente mot visse antibiotika. Predisponerende faktorer for alvorlige infeksjoner er systemisk kompromitterte pasienter; feilernæring, immunsuppresjon, patofysiologi med hensyn til sirkulasjon lokalt, ikke-samarbeidende pasient som ikke vil motta helsehjelp profylaktisk. Alvorlige odontogene infeksjoner er ofte uforutsigbare i sitt forløp. Flere artikler sammenlikner pasienter som blir innlagt på grunn av alvorlige odontogene infeksjoner, og har prøvd å finne likehetstrekk mellom de pasienter som får behov for intensiv behandling på grunn av komplikasjoner under infeksjonen og de pasienter som ikke trenger intensiv behandling mens de er innlagt. Dessverre finner ingen noe statistisk samsvar i funn og symptomer, bortsett fra at svært høy CRP ved innleggelse oftest assosieres med et mer alvorlig forløp av infeksjonen (28,29,32,33). 45

18 Ved fjerning av tannen Flere artikler viser en korrelasjon mellom dårlig tannstatus og økt dødelighet. En studie fra Stockholm viser signifikant sammenheng mellom dårlig oral helse og økt dødelighet selv når personer som dør som følge av kardiovaskulære sykdommer ekskluderes fra analysene (30). Tap av tenner er assosiert med økt total dødsrisiko og dødsfall som følge av mage-tarmkreft, hjertesykdom og slag (31). Dødsfall som følge av fatal blødning etter ekstraksjon er rapportert, ofte skyldes dette mangel på hemostasefaktorer hos pasient. Andre underliggende maligniteter som arterioverøs malformasjon eller dissiminert intravaskulær koagulasjon som følge av udiagnostisert cancer kan også være årsak. Bruk av blodfortynnende medikamenter kan dessuten gi alvorlig blødning. Risikoen for alvorlig blødning ved ekstraksjon estimeres til 0,2-1,4 %. Ofte har disse pasientene en personlig eller familiær blødningshistorie, noe som understreker viktigheten av en god anamnese. Skånsom kirurgisk teknikk og god anatomikunnskap er viktige faktorer. En aktiv blødning som ikke kan kontrolleres med lokale midler krever sykehusbehandling (32). Ekstraksjon eller operativ fjerning av en tann gir også brudd på barrierene våre, og dermed inngangsport for bakterier og infeksjoner som tidligere omtalt. Når en pasient presenterer seg med en odontogen infeksjon, er det viktig å følge vanlige prinsipper med en god anamnese med oppmerksomhet på medikamentbruk, allergier, alkoholvaner, røyking. Særlig hensyn må tas til andre sykdommer. Det er viktig å notere også negative funn, for eksempel at regionale lymfeknuter ikke er involvert. Temperatur, puls og allmenntilstand observeres. Gode røntgenbilder bør etterstrebes. Dersom allmenntilstanden tillater det, bør man forsøke med incisjon av abscess eller åpning til pulpa for drenasje av puss. Er pasienten derimot påvirket allment, med feber og eventuelt svelgeproblemer, pusteproblemer og hes røst, bør pasienten øyeblikkelig henvises til sykehusbehandling. 46

19 Figur 10. Rubor på hals ved alvorlig odontogen infeksjon i 48. Symptomanamnese noteres, når begynte det, varighet, natur. Hevel se, form, spredning og hastighet av spredning. Funksjonelle hem ninger i svelg, pust, tale, gapeevne. Feber. Rødhet. Område og spredning. Tretthet? Sykdomsfølelse? Konklusjoner Indikasjoner for antibiotikaterapi kan oppsummeres som følger: 1. Akutt flegmone av odontogen opprinnelse 2. Akutt pericoronitt med feber og trismus 3. Dype halsinfeksjoner (Henvises) 4. Åpne frakturer i maxilla/mandibula (Henvises) 5. Omfattende, dype eller gamle (mer enn 6 timer) orale lacerasjoner 47

20 6. Dental infeksjon eller dental kirurgi der pasienten har nedsatt immunforsvar 7. Profylakse hos pasienter med klaffefeil 8. Bittskader Konklusjon av denne gjennomgang viser at tenner kan være livstruende både i sitt nærvær og sitt fravær, og at god munnhygiene og gingivitt- og kariesprofylakse er vel anvendt tid og penger både for enkeltpersoner og samfunnsøkonomisk. LITTERATUR 1. Ozanne-Smith J, Ashby K, Stathakis VZ. Dog bite and injury prevention. Analysis, critical review, and research agenda. Inj Prev 2001;7: Stefanopoulos PK, Tarantzpoulou AD. Facial bite wounds: management update. Int J Oral Maxillofac Surg 2005;434: Aids Policy Law 1997 May 16;12(9): Abrahamian FM, Goldstein EJ. Microbiology og animal bite wound infctions. Clin Microbial Rev 2011;24: Conrads G, Citron DM, Mutters R et al. Fusobacterium canifelinem sp. Nov., from the oral cavity og cats and dogs. Syst Appl Microbiol 2004;27: Wright G, Muir ML, Bryan R et al. Dentalfollicle infection following a dog bite. Int J Paediartr Dent 2006;16: Akahane T, Nagata M, Matsumoto T et al. A case of wound infection with Pasteurella dagmatis and Pasteurella canis resulting from a dog bite limitations og Vitek-2 system in exact identification of Pasteurella soecies. Eur J Med Res 2011;16: Christensen H, Bertelsen MF, Bojesen AM et al. Classification of Pasteurella species B as Pasteurella oralis sp. Nov. Int J Syst Evol Microbiol 2o12;62: Matulionyté R, Lisauskiené I, Kèkstas G et al. Two dog-related infections leading to death: overwhelming Capnocytophaga canimorsus sepsis in a patient with cystic echinococcosis. Medicina (Karnas) 2012; 48:

21 10. Ibarra S, Aquirrebengoa K, Pomposo I et al. Osteomyelitis of the frontal bone (Pott s puffy tomor). A report of 5 patients. Enferm Infecc Microbiol Clin 1999;17: Scannapieco FA. Role of oral bacteria in respiratory infection. J Periodontol 1999;70: Noguchi S, Yatera K, Kawanami T et al. Pneumonia and empyema caused by Streptococcus intermedius that showc the diagnostic importance of evaluating the microbiota in the lower respiratory tract. Intern Med 2014;53: Sewerin I. Dødsfald med relation til behandling i tandlægepraksis. Tandlægebladet;2008:8: Bansal M, Khatri M, Taneja V. Potential role of periodontal infestion in the respiratory diseases a review. J Med Life 2013;6: Dahlén G, Fiehn NE, Olsen I. Oral Microliology and Immunology. Munksgaard Denmark, Copenhagen Crossman T, Herold J, Actinomycosus of the maxilla a case report of a rare oral infection presenting in general dental practice. Br Dent J 2009:206: J. Henry Clarke; Toothaches and Death, Journal of the History of Dentistry 1999; Meurman JH, Lindquist C. Livshotande odontogena infektioner. Tannläkartidningen 2002;94: Uluibau IC, Jaunay T, Goss AN. Severe odontogenic infections. Aust Dent J; 2005;50: Hought RT, Fitzgerald BE, Latta JE et al. Ludwigs angina: report of two cases and review of the literature from 1945 to january J Oral Surgey 1980;38; Whitesides L, Cotto-Cumba C, Myers R. Cervical Necrotizing Fasciitis of Odonotogenic Origin: A Case Report and Review of 12 Cases. J Oral Maxillofac Surg 2000; 58: Murphy SC. The person behind the eponym: Wilhelm Frederick von Ludwig ( ). J Oral Pathol Med. 1996; 25(9):

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Infeksjon og hofteproteser

Infeksjon og hofteproteser Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund

PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver

Detaljer

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS Audun Os lege/phd Lungemedisinsk avdeling, UUS auduos@ous-hf.no 2 Pleuravæske - Transudat eller Eksudat? Transudat: - trykkfiltrasjon over intakte kapillærvegger (VV svikt,

Detaljer

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner

HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING ved infeksjoner Seksjon for hyperbarmedisin Oksygen og bakterier Strikt anaerobe Fakultativt anaerobe Strikt aerobe Oksygen og bakterier O 2 Anaerobe bakterier Metabolisme Toksiske

Detaljer

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

03.11.2014. «Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring. Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinveiskateter bakgrunn for tiltak og målinger Anne Grimstvedt Kvalvik Revmatolog, dr.med. Leder av Program for pasienttryggleik i Helse Vest

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.

Detaljer

Mikroorganismer periapikalt finnes de?

Mikroorganismer periapikalt finnes de? Mikroorganismer periapikalt finnes de? p.t. sunde, l.tronstad og i. olsen Innledning Apikal periodontitt er en immuninflammatorisk sykdom med mikrobiell etiologi 1. Den apikale prosessen er først og fremst

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013

Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Hvordan opprettholde god oral helse gjennom hele livet? Clarion Hotel Oslo Airport 20.09.2013 Rigmor Moe Folkehelsekoordinator, tannhelsetjenesten i Akershus Dagens tema: Tannhelse for ulike aldersgrupper

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Fremtiden Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Increased mortality in paediatric septicemia Tanzania casued by resistant bacteriae. Blomberg B et al J Clin Microbiol 2005;43:745-9 Dag Berild 2014 Makrolidresistens

Detaljer

Når odontogene infeksjoner krever sykehusinnleggelse

Når odontogene infeksjoner krever sykehusinnleggelse K LINISK FAG Nor Tannlegeforen Tid 2010; 120: 768 73 Sigbjørn Løes og Ketil Moen Når odontogene infeksjoner krever sykehusinnleggelse Høyrisikotilstander hos lavrisikopasienter Odontogene infeksjoner er

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan Prøvetaking fra sår Når og hvordan Når er det indisert å ta dyrkingsprøve? Hvis funnet kan ha betydning for valg av behandling Hvis systemisk antibiotikabehandling kan være aktuelt Hvis funnet kan ha betydning

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter

ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter Margrethe von Tangen LiS, Anestesi-og intensiv avdelingen Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 1 Dagens temaer ASA klassifikasjon Vurdering

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene. 1. LEGEMIDLETS NAVN Corsodyl 2 mg/ml munnskyllevæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 2 mg klorheksidindiglukonat For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St.

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Barneernæring og infeksjon i fattige land Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Olavs Hospital 1 Global barnedødelighet etter årsak. Underernæring medvirkende faktor

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!

DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! BERGEN 15.FEBRUAR 2008 DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! R! MARUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EVIDENS-BASERT MEDISIN Det finnes aldri en ren rasjonell eller eksakt matematisk løsning

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12

Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori

Detaljer

INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR 0 2. 1 0. 1 2

INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR 0 2. 1 0. 1 2 INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR 0 2. 1 0. 1 2 HISTORIKK På 1600 tallet var sårinfeksjoner så vanlig at rubor, calor og puss ble oppfattet som gunstig for sårtilhelingen. Til tross for dokumentert

Detaljer

Clostridium - utenom C. difficile. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern

Clostridium - utenom C. difficile. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern Clostridium - utenom C. difficile Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern NFMMs nettundervisning 12. des. 12013 En håndtein eller håndten, det vil si en håndholdt tein, også kalt håndsnelle,

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD BODØ, 6. FEBRUAR 2009 NIFS-SEMINAR SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD Sinus pilonidalis er i utgangspunktet

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm

Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Ulcerøs pododermatitt side 1 av 5 Ullcerøs pododermattiitttt Esther van Praag, Ph.D. - Oversettelse av Camilla Bergstrøm Advarsel: Denne artikkelen inneholder bilder som kan virke støtende. Pododermatitt

Detaljer

Av Stud. Odont.: Marius Folland og Karen Reinholtsen Veileder: Trond I. Berge. Impaktert og partielt eruptert visdomstann 38, med karies okklusalt

Av Stud. Odont.: Marius Folland og Karen Reinholtsen Veileder: Trond I. Berge. Impaktert og partielt eruptert visdomstann 38, med karies okklusalt Postoperative komplikasjoner etter fjerning av visdomstenner i underkjeven ved Klinikk for oral kirurgi og oral medisin ved det Odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen Av Stud. Odont.: Marius

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Akutte trykksår Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Definisjon 1 Et akutt trykksårer en alvorlig form av LIGGESÅR, relatert til neurologisk lidelse, f eks i hemiplegi eller paraplegi. Ref: Medilexicon

Detaljer

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre? Mark Fagan,Tromøy legesenter, Stipendiat HELSAM, UiO No conflict of interest Disposisjon Tar utgangspunkt i egen studier Bakgrunn Diagnostikk

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

ENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE

ENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE ENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE Faktorer som påvirker p prognosen: Preoperative Operative Postoperative Alder Preoperative faktorer Ingen betydning Helse Ingen betydning Kjønn Ingen betydning Rotkanalmorfologi

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005)

HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Dødsrisiko Uførerisiko KS-risiko HIV-infeksjon (B24) (Sist endret 01.2005) Ved HIV-infeksjon var det tidligere generelt stor sykelighet og høy dødelighet. I 1996 ble det introdusert en ny behandlingsstrategi

Detaljer

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret? Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering

Detaljer

Venøse og arterielle sår

Venøse og arterielle sår Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)

Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er

Detaljer