Vetuva Innhold. Hvis veggene kunne snakke. Veggene uttrykker verdier. Veggene kan gjenskape minner. Under finner du artikler fra Vetuva 2014.

Transkript

1 Vetuva 2014 Under finner du artikler fra Vetuva Du kan også lese Vetuva i digital versjon. Artikkel Publisert: Sist endret: Innhold Hvis veggene kunne snakke Fortellinger fra danske og norske barnehagevegger Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet Pedagoger skal også grave ned til kinesarane Taust om samlivsbrudd Medvirkning er mer enn å bestemme selv Tid til å snakke og leke Hei matematikk 8 steg til meir matematikk i barnehagen Barn kan lære av kvarandre Kjønn er mer enn rosa og blått Sang og musikk kan bidra til bedre språkutvikling Den skandinaviske forskningsdatabasen Hvis veggene kunne snakke Det som henger på veggene, avspeiler barnehagens verdier og skaper rammene for barns læring. Forsker Åsta Birkeland oppfordrer barnehagen til å være bevisst på hva veggene brukes til. Veggene er noe av det første du ser når du kommer inn i barnehagen. Men det kan være vanskelig å legge merke til veggene fordi du ser dem til daglig. Veggene forteller faktisk noe om den pedagogiske praksisen i en barnehage. Derfor er de interessante. Veggene uttrykker hva det blir lagt vekt på i institusjonen, de forteller noe om hva vi står for, mener forsker Åsta Birkeland. Hun har sammenlignet veggene i en norsk og en kinesisk barnehage. Veggene uttrykker verdier De verdier og normer som ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet i institusjonen, blir særlig tydelige når man sammenligner barnehager i forskjellige land. Et eksempel: Den norske barnehagen hadde valgt å henge opp tegningene og maleriene til alle barna, mens den kinesiske barnehagen valgte ut de beste tegningene. Dette tolker Birkeland slik: Veggene i den norske barnehagen ga uttrykk for verdier som likhet og likeverd. De legger vekt på at alle barn har rett til å bli sett og hørt og har mulighet til å uttrykke seg. Veggene i den kinesiske barnehagen kan være uttrykk for en verdi om å være perfeksjonistisk og flink. Veggene blir derfor et speil på hvilke verdier som gjør seg i gjeldende i samfunnet og institusjonen, mener forskeren Veggene kan gjenskape minner Side 1 av 19

2 Men veggene forteller ikke bare om verdier. De kan også gjenskape minner. Når pedagoger henger opp foto fra en utflukt eller en aktivitet, så husker barn og voksne det de har opplevd. Da kan de snakke om det som skjedde på turen. For eksempel: «Kan du huske da du gjorde slik og slik?» Samtalene gir barna mulighet til å få satt ord på opplevelser og til å dele sine erfaringer med andre. Veggene kan inspirere Veggene kan også fremkalle handlinger og på den måten invitere til aktivitet. Bokstaver på veggene kan stimulere barna til å tegne. Et speil på veggene kan få barna til å utforske ansiktsuttrykk. Når veggene inviterer til handlinger, stimulerer de barnas nysgjerrighet og skaper grobunn for eksperimenter. At veggene setter i gang handlinger, ble særlig tydelig i den kinesiske barnehagen. Her hadde de for eksempel et område på veggen hvor barna kunne føre loggbok over temperaturer, regn og sol når de arbeidet med det som tema. I et område var det bilder av hus, historiske bygninger, moderne høyhus og foto av det barna selv hadde bygget med klosser. Alt sammen for å inspirere barna til ny bygging. Den kinesiske barnehagen hadde også en nyhetsvegg og temavegger hvor barna ble oppfordret til å henge opp det de var opptatt av. Det var også en rekke instruerende bilder som viste direkte hvordan barna skal vaske hender, rydde opp, klippe papir, osv. Vi kan lære av kineserne Den kinesiske barnehagen bruker veggene mer aktivt enn det vi er vant til i Skandinavia, mener Birkeland. Hun mener vi kan la oss inspirere av det og finne ut hvordan vi kan skape vegger som i større grad inviterer til aktivitet. I Skandinavia er det noen ganger litt tilfeldig hva som blir hengt opp. Og det som blir hengt opp, kan komme til å henge svært lenge. Veggen blir etter hvert en død utstilling, ikke en levende vegg som inviterer til samtaler. Vegger er del av den pedagogiske praksisen Forskeren oppfordrer til at man i barnehagen snakker om hva som skal henge på veggen, og tar stilling til hva det skal bidra til. Skal det gjenkalle eller fremkalle handlinger? Og hvem er målgruppen? Er det barn, foreldre, personale eller de som kommer utenfra for å besøke eller vurdere institusjonen? Og hvis barna er målgruppen, er tingene hengt opp i deres høyde? Få øye på det inneforståtte Når man sammenligner sin egen institusjon med andres, får man gjort det innforståtte tydelig. Og det kunne vi gjerne gjøre mye mer av i en skandinavisk kontekst, mener Åsta Birkeland: Å få et blikk som kommer utenfra, eller å sammenligne sin egen praksis med andres, er fruktbart for å bli klarere på egne verdier og på det man selv tar for gitt. Selv om veggene i den kinesiske barnehagen ved første øyekast kan synes litt fremmedartet, så kan deres måte gjøre at vi får øye på våre egne selvfølgeligheter. Og vi kan la oss inspirere. Tekst: Pia Vinther Dyrby Forskningen bak artikkelen Birkeland, Å. (2012): Barnehagens vegger som danningsagenter en komparativ analyse. I: Ødegaard, E.E. (red.). Barnehagen som danningsarena (s ). Oslo: Fagbokforlaget Side 2 av 19

3 Fortellinger fra danske og norske barnehagevegger Danske Bakspejlet og norske Vetuva har invitert Fredensgårdens børnehave i Danmark og Heer barnehage i Norge til å utveksle bilder av veggene sine og kommentere det de ser. De to danske pedagogene, Mie Kristina Bak og Annikki Martinussen, og de norske pedagogene, Linda Tollofsen og Anne Lene Dahl, forteller om hvilke tanker de har hatt med veggene sine, og reflekterer over hvordan de er blitt inspirert ved å la de andre kikke sammen med dem. Tanken med veggene våre Fredensgården børnehave (Danmark) Vi gjør mye ut av å koble våre aktiviteter til de pedagogiske læreplanene og de målsettingene som vi arbeider med. Vi henger opp foto, tegninger og malerier fra forskjellige aktiviteter og prosjekter, og vi skriver om formålet med dem. Og så har vi dagbøker som vi bruker til den daglige dokumentasjonen. På den måten kan foreldrene se hvordan vi arbeider, få et innblikk i barnas hverdag og bruke det som utgangspunkt for å snakke med sitt eget barn om opplevelser. Barna får satt ord på sine erfaringer, de kan gjenoppleve situasjoner og dele opplevelsene med hverandre. Vi sørger for at det er bilder av alle barna, så de kan finne seg selv. Dokumentasjonen er også viktig for oss som personale. Her synliggjør vi det pedagogiske arbeidet og den læringen som finner sted i de små prosessene. Det er med på å høyne det faglige nivået når vi skal forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Heer barnehage (Norge) Vi dokumenterer mye av vår praksis fra dag til dag og fra uke til uke. Vi informerer foreldrene om hva vi ønsker å oppnå med det vi gjør, men informerer sjelden om den enkelte aktiviteten, siden den ofte er et middel til å oppnå noe annet. Av den grunn er det viktig at vi dokumenterer hva vi har gjort, så foreldrene får mulighet til å ha et felles fokus med barnet på slutten av dagen. I barnehagen har vi rettet oppmerksomheten mot rammeplanen og målet for hva hvert barn skal oppleve, erfare og sanse. Vi har i disse årene særlig fokusert på matematikk og naturfag, og derfor blir mye av det vi gjør, satt inn i dette perspektivet. I tillegg til bildedokumentasjonen på veggene har vi planer og skriftlig dokumentasjon til foreldrene om hensikten med det vi gjør, og små oppsummeringer av det vi har gjennomført. Det er viktig å få fram hensikten med det vi gjør, men også å få med barnas opplevelser og stemning. Foreldrene får på forhånd årsplaner, periodeplaner og ukeplaner, og senere får de dagsreferater, ukentlige oppsummeringer og små situasjonsrapporter fra hverdagen. Alt blir lagt ut på vår digitale informasjonsportal. Eksempler fra veggene i barnehagene og kommenater finnes i pdf utgaven av magasinet. Side 3 av 19

4 Hvordan har sammenligningen inspirert den danske og den norske barnehagen? Fredensgården børnehave Det gav oss inspirasjon å se ideer og arbeidsmåter i den norske barnehagen. Eksempelvis kunne vi se at de har fokus på matematikk i sitt arbeid med eventyret Bukkene Bruse, mens vi har arbeidet med sosiale relasjoner. Det er inspirerende å se at de har tenkt på en annen måte og med et annet formål. Og så var det interessant å se at de har fått med foreldrene i arbeidet med barns vennskap. Da vi kikket på veggene fra den norske barnehagen, la vi merke til at bildene noen steder hang litt høyt og ikke i barnehøyde, og så bet vi oss merke i at vi ikke alltid forstod hva de andre hadde laget og hvorfor. Det fikk oss til å tenke over i hvor stor grad barna egentlig har tilgang til det vi selv henger opp, og om utenforstående forstår det som henger på veggene våre, eller om det blir for innforstått. På svarene kan vi se at de ikke vet at vi også dokumenterer i det daglige og ikke bare hver måned. Heer barnehage Vi er blitt oppmerksomme på at bildene noen steder henger for høyt. De henger nok ofte litt høyt, fordi vi ønsker at de skal vare en god stund. Det kunne være et flott virkemiddel hvis de hang lavt, slik at barna kunne nå dem og ikke bare se dem. Vi fikk en tankevekker da vi hørte at den danske barnehagen dokumenterer for en måned og ikke ukentlig eller daglig. Vi begynte derfor å tenke over egen praksis og tidsforbruk omkring dokumentasjonen. Vi ble også oppmerksomme på at den informasjonen vi gir til foreldrene, ikke er tydelig å se for de som kommer utenfra, da det ofte foregår via andre kanaler, for eksempel gjennom dagsreferater og vår digitale informasjonsportal. Det var fint å se en annen barnehages dokumentasjon og tankene om det. Det gav både inspirasjon og et fugleperspektiv på egen praksis, på vegger og omgivelser. Tekst: Pia Vinther Dyrby Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet Barn elskar fysisk uteleik og dei sanseopplevingane som følgjer med leiken. Pedagogar bør støtte barns gode opplevingar i uterommet ved å vere nærverande og deltakande i uterommet og i barns leik. «Det kjennest som å flyge ut i verdsrommet.» Slik beskriv ein femårig gut leiken sin på leikeplassen i ei norsk undersøking. Begeistringa for leikeplassen er han ikkje åleine om. Undersøkinga viser nemleg at barn i uteleiken opplever ei kjensle av fridom og av å få stimulert sansane sine. Sanseopplevingar er nødvendige for at barn kan lære å kjenne kroppen sin derfor bør pedagogar støtte gode opplevingar i uterommet. Vakre sanseopplevingar Forskar Kathrine Bjørgen, som står bak undersøkinga, slår fast at det er ein viktig del av barnets utvikling å sanse verda. Viss ikkje sansane blir utfordra, får barnet vanskar med å utvikle kroppsbevisstheit og lære å kjenne seg sjølv og kva kroppen kan klare. Nettopp for barn speler uterommet ei viktig rolle. Barn seier «Eg elskar å springe», «Det gir krefter i beina å hoppe» eller «Det kiler i magen» når dei skal beskrive kroppslege erfaringar i uterommet. Dei får ikkje berre kroppslege, men også Side 4 av 19

5 kjenslemessige inntrykk når dei leiker utadørs, seier Kathrine Bjørgen. Pedagogisk uterom Uterommet er eit viktig pedagogisk rom fordi barna her kan få andre typar sansestimuli enn ein kan finne innadørs, fortel forskaren. Uterommet kan endre seg på ein annan måte enn innerommet. Det endrar seg med ver, vind og årstid, dag for dag, og kan derfor heile tida utforskast på nytt og gi nye sanseinntrykk. Uterommet byr på mange spontane opplevingar, og det er nok for barn fordi dei heile tida får nye opplevingar. Eksempelvis er det å hoppe i ein sølepytt ei svært sanseleg oppleving, som barnet kan ha lyst til at oppleve om att og om att, utan at det er eit eigentleg formål med aktiviteten, seier Kathrine Bjørgen. Vaksne går berre omkring og sånn Vaksne støttar barns begeistring for den fysiske uteleiken ved å vere aktivt til stades. Kathrine Bjørgens undersøking viser likevel at dei fleste barn opplever uterommet som eit rom der dei vaksne berre i liten grad deltek. Barna seier for eksempel «Nei, dei (vaksne, red.) snakkar berre når dei er ute...» eller «Nei, vaksne kan ikkje leike. Dei går berre rundt omkring og sånn». Kathrine Bjørgen meiner det blant anna er eit spørsmål om tradisjon når pedagogar ikkje er like deltakande i leiken ute som inne. Barn seier «Det kiler i magen» når dei skal beskrive kroppslege erfaringar i uterommet Ein kan godt vere deltakande ved å vere merksam, spørjande eller kommenterande utan direkte å vere med i leiken. Men det har vore tradisjon for at når barn var utadørs, skulle dei kunne leike fritt og ta ein pause frå dei vaksne. Uterommet har for mange vorte synonymt med fri, ikkje vaksenstyrt aktivitet, og det er synd, for barna elskar at dei vaksne deltek i leiken, seier ho. Når vaksne er nærverande og deltakande i barns leik, hjelper dei barna til å få ei betre forståing av kva dei kroppsleg meistrar. For å få tilgang til det pedagogiske potensialet ved uterommet har vi derfor bruk for å ta eit oppgjer med oppfatninga om at uteleiken er barnas fristad frå dei vaksne, konkluderer forskaren. Vis kroppsleg glede At pedagogane skal engasjere seg, er likevel ikkje det same som at dei skal overta styringa av barnas leik i uterommet. Det handlar snarare om at dei skal støtte barna når dei utforskar grensene for kva kroppen klarer, for eksempel ved språkleg å oppmuntre barna til å prøve nye kroppslege utfordringar ved sjølv fysisk å vise nye moglegheiter for leik og bevegelse, eller med eit godtakande smil, seier Kathrine Bjørgen: Det er viktig at vaksne engasjerer seg og viser kroppsleg glede og begeistring for det barnet finn på. For viss den vaksne både balanserer og klatrar saman med barnet, så inspirerer det barnet og bidreg til at barnet får eit positivt kroppsleg sjølvbilete og syn på fysisk aktivitet. Det er svært viktig fordi barn også lærer av å sjå det dei vaksne gjer. Dei vaksne er rollemodellar for barna også når dei ikkje direkte deltek i leiken, det er det viktig å hugse på. Tekst: Julie Hardbo Larsen Forskinga bak artikkelen Bjørgen, K. (2012). Fysisk lek i barnehagens uterom. 5 åringers erfaring med kroppslig fysisk lek i barnehagens uterom. Nordisk Barnehageforskning 5(2), Pedagoger skal også grave ned til kinesarane Pedagogar skal delta aktivt når barn kastar seg ut i den frie leiken på leikeplassen. Vi bør la oss inspirere av meisterlæretankegangen og investere oss sjølve i leiken, seier motorikkkonsulent Side 5 av 19

6 Nanett Borre. Når pedagogen grev etter kinesarar saman med barna i sandkassa, blir ho raskt ein likeverdig arbeidar i ei gruppe av djupt opptekne og kroppsleg sjølvgløymande barn. Når Marianne kastar seg ned i sandkassa og hjelper Emma og Sebastian med å grave ned til kinesarane, elskar dei henne for det og med god grunn. Ho er nærverande og kroppsleg til stades. Det fortel Nanett Borre som er pedagog, motorikkonsulent og forfattar av boka «Små glade ben». Som pedagog skal du vere kroppsleg til stades i barns leik også når du ikkje deltek direkte. Vi skal passe på at vi ikkje blir ei slags vakt som går rundt ute på leikeplassen utan å leike. Vi skal møte barna kroppsleg og ikkje berre språkleg. Viss vi berre ser på barna, men ikkje sjølve deltek, viser vi ikkje at vi reint kroppsleg forstår kva barna driv med, seier Nanett Borre. Medlevande vaksne Ho meiner det er oppgåva til dei vaksne å vere nysgjerrige og medlevande, slik at dei hjelper barna med å undrast over kva dei ser og opplever i løpet av ein heilt alminneleg dag. Pedagogane skal vere til stades med både kropp og hovud. Dei skal investere seg sjølve i leiken og setje noko i gang utan å overta styringa. Når pedagogen grev etter kinesarar saman med barna i sandkassa, blir ho raskt ein likeverdig arbeidar i ei gruppe av djupt opptekne og kroppsleg sjølvgløymande barn, og med ein arbeidsleiar på berre fem år som også leier og organiserer arbeidet til pedagogen. Dette manglar i måten mange pedagogar er på i uterommet. Dei blir raskt tilskodarar framfor likeverdige deltakarar. Motorisk meisterlære Nanett Borre bruker meisterlæreprinsippet som eksempel på korleis relasjonen mellem barn og vaksne bør fungere. Meisterlæra er karakterisert ved at meisteren med eigen kropp viser, og ikkje berre fortel, korleis arbeidet skal gjerast. Meisteren handlar, fortel og dreg lærlingen inn i arbeidsprosessen og skaper eit felles rom for oppleving og læring. Nanett Borre fortel at meisterlæreprinsippet ikkje berre gjeld for innlæringa av fysiske bevegelsar, men også gjeld når det handlar om kroppsoppfatning og gleda ved å bruke kroppen og bevege seg: Forholdet til kropp og kroppslegheit hos dei vaksne er avgjerande for korleis barnet forstår seg sjølv. Den måten ein blir møtt på kroppsleg, har mykje å seie for korleis ein oppfattar seg sjølv. Derfor handlar det for pedagogane om å vere med ved å vise glede og ved å tore å vere der. Vi skal vere både dei første og dei siste på dansegolvet. Tekst: Julie Hardbo Larsen Taust om samlivsbrudd Når mamma og pappa går fra hverandre, er barnehagen et trygt sted hvor rutiner og omsorg kan fortsette som normalt. Hvert år opplever mange små barn at foreldrene deres skiller lag. De fleste av disse barna går i barnehage. Men vi har visst lite om hvordan barna og de ansatte i barnehagen har håndtert slike samlivsbrudd. Et større forskningsprosjekt ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger har nå sett nærmere på femåringers opplevelse av samlivsbrudd. Forskerne har også studert hvilke erfaringer barnehageansatte har med samlivsbrudd, hvilke verktøy de ansatte tar i bruk, og hvordan de reagerer når barnas foreldre går fra hverandre. Side 6 av 19

7 Barn reagerer forskjellig En hovedkonklusjon er at reaksjonen på samlivsbrudd er svært forskjellig fra barn til barn. Forskerne brukte såkalte «følelseskort» i studien. Kortene skulle hjelpe barna til å forklare hvordan de hadde det. Forskerne fant på den måten ut at barna kan deles inn i tre ulike syn når det gjelder erfaringer i forbindelse med samlivsbrudd: Noen barn har det vanskelig etter et samlivsbrudd. Disse barna er særlig bekymret for mors og fars tristhet. Gjennom kortprioriteringen viste noen barn at de må trøste mor og far etter samlivsbrudd. Noen femåringer virket veltilpass. Disse barna fant fram kort som viser at de er glade og er glade for å være sammen med mor og far. Noen femåringer forteller om blandede følelser. De fant fram kort som viser at de ofte er glade, men også kort som viser at de er engstelige, lei seg og sinte. Det var også flere barn som sorterte kortene på helt individuelle måter, og det er viktig å ta høyde for at barn kan oppleve et samlivsbrudd svært forskjellig. Derfor blir det viktig at barnehager har fleksible verktøy som gjør dem i stand til å møte de ulike barna. Mestrer ikke arbeidet Professor Ingunn Størksen ledet studien. Hun slår fast at barnehagen er svært viktig for barna etter foreldrenes samlivsbrudd. Når mor og far går hver sine veier, må barn ofte flytte til et nytt hjem. De må gjøre seg kjent i et nytt nabolag, og de opplever ofte at familien får dårligere økonomi. I en turbulent tid kan barnehagen og barnehagens ansatte fungere som en trygg base i disse barnas liv. Men funn fra studiene i prosjektet kan tyde på at barn ikke alltid får den hjelpen de trenger i barnehagen. Ganske mange barnehageansatte er usikre på hvordan de skal håndtere samlivsbrudd. Mange ansatte sliter også med sine egne følelser på dette området. De er usikre, og de opplever dette som stressende. I verste fall kan denne typen stress føre til økt sykefravær, mener psykolog Klara Øverland, som har studert de ansatte. De ansatte i barnehagen mestrer gjerne ikke dette på noen god måte. De mangler øvelse, og de mangler en metode for å samtale med barn og foreldre om samlivsbrudd. Særlig gjelder det de ansatte uten barnehagelærerutdanning. De som har en slik utdannelse i bunn, så i vår studie ut til å ha en større trygghet, selv om heller ikke de har spesifikke verktøy for å snakke om samlivsbrudd, sier Øverland. Skal ikke forties Når barn er triste eller frustrerte, er mange av de ansatte i barnehagen usikre på når de skal gripe inn. Og hvordan de skal gjøre det. Ingunn Størksen er redd denne engstelsen kan gjøre en vond situasjon verre for ungene. Barnehagen er en så viktig del av barnas hverdag at det er naturlig at de får snakke om følelsene sine der. Velger man å ikke snakke med dem om dette, sender man ut signaler om at barnets opplevelser og følelser ikke er viktige. Samlivsbrudd er ikke et tema som skal forties, understreker forskeren. To hovedsyn Forskerne fant blant de barnehageansatte to ulike syn på barns reaksjoner etter samlivsbrudd. Noen ansatte mener at disse barna er lei seg og frustrerte. Andre mener at rutinene i barnehagen gjør at disse barna klarer seg greit, selv om de også kan se at barn er triste. Hvorfor ser de ansatte så forskjellige reaksjoner hos barna? spurte Øverland seg om. Da hun så nærmere på de ansattes egen bakgrunn, fant hun et mønster. Det viste seg at de som selv hadde opplevd samlivsbrudd, hadde en tendens til å se en variasjon av tilpasningsproblemer. Er det slik at noen undervurderer problemene barna har, fordi de ikke vet hva de skal lete etter? spør forskerne seg nå. Side 7 av 19

8 Må bry seg Når barn har opplevd samlivsbrudd, bør de ansatte i barnehagen vite hva de skal gjøre for å hjelpe dem. Forskerne anbefaler at studenter og ansatte får kompetanse på temaet. Flere av de barnehageansatte som deltok i forskernes undersøkelse, fortalte at de hadde problemer med å vite hvordan de skulle håndtere problemer, og dermed ventet de på at det skulle gå over av seg selv. Noen fortalte at det var vanskelig når de ikke visste noe om hva som skjedde hjemme hos barnet. Andre fortalte at de kom i en lojalitetskonflikt mellom de to foreldrene. Forskerne anbefaler at de ansatte får verktøy som setter dem i stand til å samtale med barna og hjelpe dem igjennom en krevende fase, og at de også finner gode måter for å kunne fortsette samarbeidet med foreldrene. Tekst: Siw Ellen Jacobsen Forskningen bak artikkelen: Størksen, I., Thorsen, A. A., Overland, K., & Brown, S. R. (2012). Experiences of Daycare Children of Divorce. Early Child Development and Care 182(7), Øverland, K., Størksen, I., Bru, L. E., & Thorsen, A. M. A. (2012). Daycare Staff Emotions and Coping Related to Children of Divorce: A Q Methodological Study. Scandinavian Journal of Educational Research 2012, Artikkelen i pdf Taust om samlivsbrudd (enkeltsider) Taust om samlivsbrudd (dobbeltside) Medvirkning er mer enn å bestemme selv Samlingsstund for de yngste barna Medvirkning handler ikke bare om at barn skal få gjøre som de selv vil. Det handler også om å oppleve tilhørighet, være deltaker og ha innflytelse i barnehagegruppen. Fra å være et sentralt innslag i barnehagens dagsplan har samlingsstunden de siste årene blitt sett på som mindre viktig. Mange barnehager har sluttet med samlingsstunder etter at forskning har vist at barna ofte kjeder seg. Men dette er forskning som omfatter barn over tre år, konstaterer de to forskerne Brit Eide og Ellen Os. Barnehagehverdagen bør ikke være så strukturert og voksenstyrt, mener åpenbart ganske mange i dag. Tradisjonelt har samlingsstunden vært forbundet med at de voksne snakker, mens ungene i liten grad deltar språklig. Mange ser nok på dette som mindre verdifullt for ungene. Også i barnehagelærerutdanningene blir det stilt spørsmål ved om samlingsstunden er berettiget. I rammeplanen for barnehagene nevnes ikke samlingsstunden. Ble overrasket Forskerne ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble derfor overrasket da de kom ut i barnehager for å undersøke hverdagslivet for barn under tre år. Samlingsstunden har vært en sterk tradisjon i norske barnehager. Men nå trodde vi at den Side 8 av 19

9 nærmest ikke eksisterte lenger. Så viste det seg altså at samtlige av de ni barnehagene vi besøkte, hadde samlingsstunden fast på sitt dagsprogram. De to forskerne har gjort videoobservasjoner i de ni barnehagene og bearbeidet og analysert observasjonene sammen med professor Ingrid Pramling Samuelsson. Med forventnign i øynene Enda mer overrasket ble forskerne over gleden og entusiasmen barn viste for denne stunden på dagen. Når samlingsstunden ble annonsert, viste ungene tydelig begeistring. De var klare for felles opplevelser. I samlingsstunden tar de voksne en klar lederposisjon, observerte forskerne. Innholdet var gjerne felles glede og lek heller enn formell læring. Stundene var preget av mye sang og bevegelsesleker, eventyr og regler. Samlingsstundene var i de fleste tilfellene varierte, livlige og preget av humor. Ungene var deltakende og svært aktive. Vi kunne tydelig se at de trivdes. Å høre til et sted Den spontane gleden som ungene viste i samlingsstunden, fikk forskerne til å undre seg: Hva er det som vekker så stor begeistring? Vi tror det handler om følelsen av å høre til et sted. Når hele gruppa er samlet og de voksne er tilstedeværende, da trives ungene godt. I en vellykket samlingsstund blir alle sett og får respons på seg selv, samtidig som de får opplevelsen av å tilhøre en gruppe. Det er når de voksne er nærværende og til stede, at alle blir sett. Også de som er mindre synlige i frileken. Men noen forutsetninger må være til stede for at samlingsstundene skal bli vellykket, fant forskerne. Må overraske Det som skiller de gode samlingsstundene fra de mindre gode, handler først og fremst om at de voksne er godt forberedt, mener forskerne. Man må ha en plan og vite hvor man vil. Da kan man også tillate krumspringene underveis. De er nødvendige for at samlingsstundene skal bli mer enn rutine. De voksne må kunne sangene og eventyrene uten å slå opp i en bok. Begynner de å famle og lete etter riktig sang, da er magien brutt. Eide og Os forteller at i mange av de mest vellykkede samlingsstundene har de voksne lagt inn spenningsmomenter. En måte å skape spenning og samtidig gjøre det mulig for de små barna å medvirke, er å la barna trekke figurer eller kort som symboliserer ulike sanger, regler, leker eller fortellinger. Dette var en vanlig arbeidsmåte i de barnehagene forskerne besøkte. Nå er det snart min tur... Turtaking står sentralt i samlingsstunden, oppdaget forskerne. Dette gjør at alle barna får en lik sjanse til å delta. Alle barna blir lyttet til og gjør noe i fellesskapet. Ungene vet at når det er deres tur, får de oppmerksomhet. Men når det er naboguttens tur, da må de vente. Opplevelsen av å få oppmerksomhet fra lederen og gruppen i denne settingen så ut til å være viktig for barna. Samlingsstunden er en øvelse i demokrati hvor barna lærer noe om det å være et individ i en gruppe, mener Eide. Medvirkning, ikke innflytelse Forskerne ser på medvirkning som todelt. For det første handler det om barnas muligheter til å medvirke og delta i fellesskapet. For det andre handler det om å bli lyttet til og bli oppfordret til å uttrykke egne ønsker, ideer og følelser. Det første så vi mye av i samlingsstunden. Barns perspektiv ble tatt hensyn til dersom de passet Side 9 av 19

10 inn i den voksnes planer. Men det var få tydelige tegn på at barna hadde direkte innflytelse på avgjørelser. Gått ut på dato? På dette grunnlaget kan det stilles spørsmål ved om samlingsstunden har gått ut på dato. Men dette er ikke forskerne enige i. Vårt inntrykk er at samlingsstunden er en god situasjon for opplevelsen av tilhørighet i en gruppe og for opplevelsen av et gruppefellesskap. Tekst: Siw Ellen Jakobsen Forskningen bak: Eide, B. J., Os, E., & Samuelsson, I. P. (2012). Små barns medvirkning i samlingsstunder. Nordisk Barnehageforskning 5(4), Tid til å snakke og leke Norske barn trives stort sett godt i barnehagen, viser en ny studie. Men mange savner at de voksne har bedre tid til å snakke og leke med dem. Mange barn ønsker seg mer tilgjengelige voksne, mener forskere. Hva er det som bidrar til å skape trivsel i barnehagen? Og hva skaper mistrivsel? Det var de tre forskerne Åse Bratterud, Ellen Beate Hansen Sandseter og Monica Seland interessert i å finne ut. I deres forskningsprosjekt fikk i alt 190 barn fra fire til seks år lov til å si sin hjertens mening om hvordan de opplever hverdagen i barnehagen. I tillegg ble 18 barn mellom ett og tre år observert. Forskerne så spesielt på trivsel og medvirkning. De fleste barna sier at de har det artig i barnehagen. Ungene har stort sett en eller flere gode venner der. Å være sammen med dem er noe av det de liker aller best i hverdagen. Men det er også en betydelig andel barn som synes det er bare «sånn passe» å være i barnehagen. Hele én av ti unger sier at de ikke trives så godt. Nesten 12 prosent av barna sier at de ofte blir plaget i barnehagen. Får ikke kontakt En av de viktigste årsakene til at noen barn ikke trives så godt, er at de ikke blir sett av de voksne, tror forskerne. Over halvparten av de største barna sier at det er vanskelig å få kontakt med de ansatte. De har for dårlig tid. En del barn savner også at de voksne finner på morsomme ting og er med på leken. En tredel av barna sier at de voksne aldri leker med dem, verken ute eller inne. Barna gir uttrykk for at de synes det er morsomt når de voksne er med på leken. Lite samtale Også de yngste barna ser stort sett ut til å trives godt i barnehagen. Men flere steder så forskerne at det var lite langvarig kontakt mellom barn og voksne. Vi ser en del barn som går rundt alene når det er fri lek. De har verken kontakt med andre barn eller med voksne. De forsøker å bli med i lek med andre barn, men greier det ikke på egen hånd, sier Monica Seland. De trenger en nær og støttende voksen. Store barnegrupper og mange praktiske oppgave som stjeler tid fra barna, kan være én forklaring på manglende nærvær. Men det kan også dreie seg om manglende engasjement for å snakke med barn, mener Seland. Hun observerte voksne som både hadde tid og mulighet, men som likevel ikke Side 10 av 19

11 gikk inn i dialog med barna, for eksempel ved matbordet. Mye dreier seg om å snakke til barna, ikke med. Barna får spørsmål som: Er du mett nå? Vil du ha mer melk? Men det inviteres sjelden til lengre samtaler. Dialog handler om å bli sett, noe som henger sammen med barns trivsel. Men det handler også om språkstimulering. Dette bør barnehagene bli mer oppmerksomme på, mener forskertrioen fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU og Dronning Mauds Minne Høgskole. Kan ikke si nei Barn skal ha mulighet til å være med på å påvirke hverdagen sin i barnehagen. Et flertall av de største barna mener at de ofte får lov til å være med på å bestemme i uteleken. Men flere forteller at de har mindre innflytelse på hva de skal gjøre inne. Hvis de voksne har bestemt noe, føler ungene at de i liten grad kan si nei. Det er mange som opplever at de må være med på ting som de ikke har så lyst til. Det dreier seg blant annet om å gå på tur eller være med i samlingsstunden. Mens småbarna viser vill jubel over samlingsstunden, er det flere av de eldre barna som oppgir at de ikke liker dette så godt. Og når de går på tur, ønsker mange bedre tid til å utforske og leke fritt, ikke bare følge etter de voksne. Medvirkning må også bety å kunne ha mulighet for å velge bort. Og om å bli respektert for at man ikke alltid vil gjøre det de voksne sier, mener forskerne. Tekst: Siw Ellen Jakobsen Forskningen bak artikkelen: Bratterud, Å., Sandseter, E. B. H., & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Barn, foreldre og ansattes perspektiver. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS. Barnevernets utviklingssenter. Hei matematikk 8 steg til meir matematikk i barnehagen Barn stiller naturleg spørsmål som har med matematikk å gjere. Og deira matematiske forståing er ein viktig del av deira kognitive utvikling. Ingvald Erfjord, som forskar på barn og matematikk, guidar dykk til å få meir liv i matematikken i kvardagen. Sjå matematikk som leik Barn er naturleg opptekne av matematikk. Dei vil finne ut kven som er størst, kven som hoppar lengst, kven som er eldst. Dei samanliknar og måler og leiker på den måten med det som faktisk er matematiske omgrep. Matematikk i barnehagen er altså noko heilt anna enn den gjengse oppfatninga av matematikk som noko som høyrer til på skolen, og som handlar om at ein lærar forklarer pluss og minus, og korleis ein løyser ei likning. I barnehagen er matematikk ein leik. Bruk matematikken som inspirasjon Det er mykje matematikk i mange av dei aktivitetane de allereie har i gang. Når barna byggjer ting med klossar, sorterer ting etter form, tel, klipper ut noko, lagar mønster i perleplater, slår med terningar, da arbeider dei blant anna med geometri, talforståing, symmetri, med noko sannsynleg. Forskinga viser at å innsjå at desse aktivitetane også er leik med mate matikk, kan inspirere til andre pedagogiske aktivitetar som kan vere bevisst bygde opp omkring å undersøkje matematikk for eksempel kva noko veg, måler, korleis mønster heng saman, osv. Still spørsmål Svaret på eit matematisk problem er ikkje alltid så viktig. Av og til kan problemet vere vanskeleg, og Side 11 av 19

12 det er barna med på. Og så snart du har svaret, er problemet ikkje så spennande lenger. Viss du i staden følgjer barns undring og sjølv stiller spørsmål, er du med på å stimulere deira nyfikne og deira evne til sjølv å finne løysingar og svar. Gå på skattejakt Matematikk finst overalt. I forma på dører, vindauge, tak og så vidare. Gå med barna på matematikk skattejakt og leit etter ting som viser at mate matikk er meir enn strekar og bilete i ei bok. Matematikk kan på den måten vere supervariert og føre til gode samtalar. Når de støyter på noko som liknar ein trekant, men likevel ikkje heilt er det, kan de snakke om korleis ein kan kjenne ein trekant. Bruk uterommet Uterommet gir gode moglegheiter til å arbeide med matematikk. De kan samle ting og ta dei med tilbake til barnehagen og arbeide med sortering og eigenskapar. Furukongler er fine, for dei har blad som ein kan plukke av, så dei endrar form og vekt. Stein har ulik form nokre er nesten kuleforma, andre avlange, nokre større og lettare enn andre og de kan bruke ulikskapen til å arbeide med form, storleik, vekt, lengd. Bruk dei digitale verktøya De kan bruke digitale kamera eller mobiltelefonar for å ta bilete av ulike former runde, smale, kanta. Ta for eksempel bilete når de er på tur. Så kan de etterpå leite etter matematikk i bileta når de kjem tilbake til barnehagen. De kan også finne spel på nettbrett eller datamaskin der barn kan leike seg til å arbeide med matematiske omgrep. Sjå matemmatikken i samlingsstunda Samlingsstunda er ein sjølvsagd plass for å leike med matematikk. Å telje om alle er her, kor mange som har blå bukser, kor mange som har kort hår, osv. Eller Kims leik der ein viser fram ting på golvet, dekkjer det til og får barna til å hugse kva som ligg under teppet. Det kan for eksempel vere noko som er blått, har ei sirkelform, osv. Set ord på matematikken Du må gjerne bruke matematiske faguttrykk. Når du snakkar om geometriske former som trekantar og firkantar og sirklar, utviklar du omgrepsverda til barna. Du skaper eit språk som barna kan gjere til sitt eige. Men det er viktig at innhaldet følgjer med, at barna forstår kva orda beskriv. Dei fleste barn vil forstå kva det vil seie at noko er rundt, før dei veit at det heiter ein sirkel, og det kan vere svært individuelt når dei er klare til å setje ord på omgrepa. Tekst: Trine Beckett Forskinga bak Erfjord, I., Hundeland, P. S. & Carlsen, M. (2012). Kindergarten teachers account of their developing mathematical practice. ZDM Mathematics Education 44, Barn kan lære av kvarandre Barn utviklar seg sosialt, emosjonelt og kognitivt når dei samarbeider. Men vi er ikkje alltid gode nok til å støtte barnas samarbeid i dei pedagogiske aktivitetane. Det gjer at både barn og vaksne går glipp av viktige erfaringar, lyder det frå forskar Lone Svinth. Sally og Gloria sit og teiknar og følgjer arbeidet til kvarandre. «Eg synest det du lagar er pent,» seier Sally og følgjer med augo korleis Gloria fargar med ein gul tusj. «Vil du gjerne at eg skal gjere det same på teikninga di?» spør Gloria. «Mmm,» svarer Sally stadfestande og gir Gloria teikninga si. «Gloria hjelper meg,» seier ho til den vaksne på stua. Den vaksne svarer med eit: «Ja, det kan eg sjå.» Få sekund etter ber den vaksne Side 12 av 19

13 dei to jentene lage kvar si teikning. Gloria og Sally fortset med arbeidet sitt individuelt, men etter kort tid går dei frå bordet og går for å leike. Scenen stammar frå forskar Lone Svinth og hennar undersøking av barns samarbeid. Undersøkinga følgjer to barnegrupper i to ulike danske barnehagar over eit år, og har fokus på kva rolle barns samarbeid speler i dei pedagogiske aktivitetane. Det viste seg at dei vaksne berre sjeldan oppmoda barna til å samarbeide og hjelpe kvarandre. Når barna på eige initiativ spontant samarbeidde, vart det berre sjeldan sett på som ein ressurs, fortel Lone Svinth. Det overraska meg faktisk at det var så mykje vaksenstyring og så lite fokus på korleis barna sjølve kunne bidra til fellesskapen. Trass i at vi snakkar om barnehagen som det uformelle læringsrommet, opplevde eg at ein var mest oppteken av at barna skulle lære noko av ein vaksen. Dei vaksne blir blekksprutar Forskaren peiker på at det har fleire konsekvensar at ein ikkje tek med barnas innspel i dei pedagogiske aktivitetane. Dels blir dei vaksne blekksprutar som har det travelt med å hjelpe alle. Dels blir ikkje barna bevisste på seg sjølve og kvarandre som ressursar. Og det vil med andre ord seie at barna går glipp av viktige erfaringar om at dei har noko å ta med inn i fellesskapen, seier Lone Svinth med enda eit eksempel. Det er frukost og ved bordet har barna fått kvar si rosinpakke. Den vaksne sit ved bordet saman med dei. Marie kan ikkje opne rosinpakka si. Ho strever med pakka og prøver å få merksemda til den vaksne for å få hjelp. Men utan hell. Ved sida sit ei anna jente. Ho har for lengst fått opna pakka si med rosiner og ser stille på Marie og strevet hennar. Etter eit par minutt begynner Marie å gråte, og pedagogen hjelper henne. Hadde institusjonen hatt fokus på barns samarbeid, ville situasjonen kanskje ha utvikla seg annleis. Kanskje ville Marie bedt sidekameraten om hjelp? Kanskje ville sidekameraten sjølv tilbydd seg å hjelpe? spør Lone Svinth. Sosial slagside Forskningsprojektet viser at det går særleg ut over dei utsette barna, når dei vaksne ikkje har fokus på å støtte samarbeidet mellom barna. Ein del barn klarer å samarbeide likevel dei bryt dei vaksne sine rammer og reglar mens andre ikkje får desse erfaringane fordi dei har bruk for litt ekstra hjelp til å sjå seg sjølve som ressursar. Dei blir dermed ikkje ein del av dei sosiale samarbeidsstrukturane. Nokre barn slepp lettare unna når dei bryt reglar enn andre. Og det oppstår på den måten ei sosial slagside knytt til erfaringar. Der skjer ein eksklusjon som er utilsikta. Men han skjer, fortel Lone Svinth. Vi ser på oss sjølve som ekspertar Barna har altså bruk for at vaksne hjelper dei til å sjå seg sjølve som ressursrike og viktige deltakarar i ein fellesskap. Men korleis kan det eigentleg ha seg at vi ikkje allereie gjer det? Ei forklaring er at vi har ei forståing av læring som er basert på at dei vaksne er ekspertar, som kan overføre sin kunnskap til barna. På mange område kan ein forveksle læring med at den vaksne, eksperten, skal formidle noko til barnet som ikkje er ekspert. Læring er også ein sosial prosess Lone Svinth meiner det er behov for auka merksemd på den sosiale dimensjonen ved læring, og ei forståing av læring som i større grad tek høgd for at barn også lærer ved å bidra til fellesskapen som sosiale individ. Læring er grunnleggjande ein sosial prosess og samtidig som barn lærer faktuelle ting og spesifikke kompetansar, har samspelet med dei vaksne og andre barn mykje å seie for korleis Side 13 av 19

14 barnet opplever seg sjølv og den sosiale fellesskapen. Barnets sosiale identitet og den spirande identiteten som lærande vesen står på spel når pedagogar har «ein plan» med barna, seier Lone Svinth og held fram. Ser ein barna som noko som kan utvikle seg i sosiale samanhengar, med kvarandre, får ein også auga opp for den sosiale kapitalen dei kvar for seg har med. At ein ser gløden i barnas auga, undersøkjer kva som er på ferde, og får synleggjort at kvart enkelt barn kjem med noko som fellesskapen kan ha glede av. Leiaren har eit viktig ansvar Forskaren peiker på at den pedagogiske leiaren har eit viktig ansvar for å sikre at ein i institusjonen får utvikla eit læringsomgrep som tek høgd for dei sosiale dimensjonane ved læring. Det skal den enkelte pedagog ikkje vere åleine om å definere. Dette skal ein ha ei felles haldning til og diskusjon om i institusjonen. Som pedagog må ein gi plass til å vere meir undersøkjande, meir fleksibel i dei pedagogiske aktivitetane. Det krev bevisst pedagogisk refleksjon. Og her skal leiaren på banen og skape grobotn for å reflektere og diskutere kva vi forstår med læring og den måten ein arbeider med læring på i det levande samspelet mellom vaksne og barn. Til gjengjeld vil eit sosialt læringsomgrep vere til gavn for både vaksne og barn, vurderer Lone Svinth. Ein kan sjå fram til å få barn som opplever seg sjølve som verdsette, og på den måten kan dei bli ein ressurs for både vaksne og barn i barnehagelivet. Tekst: Trine Beckett Forskinga bak: Lone Svinth (2013) Children s collaborative encounters in pre school, Early Child Development and Care. Vol. 183(9) Kjønn er mer enn rosa og blått Side 14 av 19

15 Last ned hele magasinet og alle dialogkortene fra Vetuva her Problemet er ikke at jenter leker med dukker og foretrekker rosa, og at gutter leker med lego og velger blått. Problemet er at barn blir redusert til å være gutter og jenter i barnehagen. Et barn er ikke et kjønn, men et helt menneske, sier Nina Rossholt. Rossholt er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for barnehagelærerutdanning, og har i en årrekke vært opptatt av temaet kjønn i barnehagen. Rossholt mener vi har kommet kort i norske barnehager i Hun ønsker å utfordre det hun mener er tradisjonell tenkning om kjønn. Kjønn tas for gitt Spør du ansatte i norske barnehager, vil nok mange kunne fortelle deg at de har forsøkt: De har prøvd å oppfordre gutter til å leke med dukker og jenter til å leke med biler. Men prosjektet har mislyktes. For noen tiår siden snakket man om at gutter og jenter var forskjellige, og at de måtte læres opp til å bli mer like. Nå har man stort sett sluttet å snakke om kjønn i barnehagene. Kjønn blir tatt for gitt, mener Rossholt. Hun har i sin doktorgrad gjort feltarbeid i tre ulike barnehager. Konklusjonen hennes er at kjønn på Side 15 av 19

16 nytt bør bli et tema i barnehagen. Det er ikke et mål at jenter og gutter skal bli like. Det skal være rom for variasjoner. Det handler i stedet om å få være menneske, å få være den du er, og ikke bli tillagt begrensninger fordi du enten er gutt eller jente. Jenter og gutter i dagens barnehager har i utgangspunktet like muligheter, mener forskeren. Men de voksnes forventninger til dem er fortsatt svært ulike, konstaterer hun. Barns kroppslige uttrykk Rossholt har studert hvordan personalet møter barns uttrykk. Barna uttrykker seg gjennom kroppen sin, gjennom følelsene sine og gjennom hvordan de opptrer i forhold til andre. Når voksne ser en jente eller en gutt, tillegges barna ofte noen spesifikke kroppslige egenskaper, forteller Rossholt. Som for eksempel at jenter er mer omsorgsfulle enn gutter, eller at gutter trenger å bevege seg mer fysisk enn jenter. Da blir biologisk kjønn noe som kobles til visse måter å være jente og gutt på. Når jenter og gutter erfarer at de voksne har forventninger om at gutter skal være mer aktive enn jenter, og at gutter er mer selvhevdende fordi de er gutter, blir det vanskeligere for mange jenter å tøye grensene for hva de kan gjøre. Ordene gjør noe med oss, mener Rossholt. Barn i barnehagen må styre kroppene sine. I de tre barnehagene hvor forskeren fulgte barna, så hun at det gjelder forskjellige regler for kroppsbevegelsene til jenter og gutter. Barn er i bevegelse hele tiden. Det er mye tempo og energi. Men en gutt og en jente som beveger seg i rommet i samme hastighet og med samme stemmebruk, får ofte ulik tilbakemelding fra de voksne. Gutter blir av de voksne definert som mer fysisk aktive og mer urolige. Derfor tillates de ofte å tøye grenser mer enn jenter. Jenter lærer tidligere å roe seg. «Gutterom» og «jenterom» Rossholt har sett at barnehager er veldig forskjellige. De kan være forskjellige i leker og materialer, og de kan være forskjellige i pedagogikk. Men de fleste steder er det «gutterom» og «jenterom». I det første kan det foregå konstruksjonsleker, og i det andre lekes det gjerne nokså stille med dukker og komfyrer. Her skilles kjønnene. Utendørs er det mye større mangfold, mener forskeren. Ute leker barn med det de finner: Det kan være snø eller pinner. Her møtes gutter og jenter oftere enn inne. Rossholt så også at gutter og jenter i barnehagen møtes lettere om det er voksne utendørs som inviterer dem inn i leken. Den største utfordringen med å bringe kjønnene i barnehagen sammen, er altså ofte innendørs. Der virker det som barna går dit de pleier. Vil barnehagen gjøre noe med dette, er det viktig hvilke materialer barna har å leke med. Noen barnehager har for eksempel kurver hvor de legger ulike materialer: klosser, pinner eller tøystykker. Da settes barnets fantasi i gang på en annen måte. Og her finner gutter og jenter oftere sammen i lek, fastslår Rossholt. Hvorfor er dette så viktig? Jenters og gutters læring i dukkekroken eller på puterommet i barnehagen får betydning for barnas forståelse av hvem de er og hva de kan bli. Derfor er det ikke likegyldig hva jenter og gutter leker med, hvem de leker med, og hva de leker i løpet av en dag. Husk at svært mange barn i Norge tilbringer veldig mye av tiden sin i en barnehage, sier Rossholt. Da barna før i tiden lekte på løkka, i gata eller mellom husene, lekte de med barna som var der, jenter eller gutter. I dag, når nesten alle barn er i barnehage, må barna ofte fortelles at det er lov å leke med begge kjønn. Det er et paradoks. Så søøøt du er... Rossholt mener at kjønn for alvor blir tydelig når barna forlater småbarnsavdelingen. Før den tid behandles barna ganske likt. Men når barn blir tre år, kommer språket, og de store barna begynner selv å kategorisere og sette merkelapper. Side 16 av 19

17 Rossholt forteller om en jente som hadde klippet håret kort, i en barnehage der de fleste jentene har langt hår. «Har du blitt gutt, eller?» spurte en av de store gutta. Dagen etter kommer hun til barnehagen med masse sløyfer i håret for å markere at hun faktisk er jente. Stopp og tenk Personalet bør være bevisste på hvordan de snakker til barna, mener Rossholt. Hva gir de oppmerksomhet? Hvordan gir de oppmerksomhet til jentene og guttene i garderoben, rundt matbordet, i klosserommet, utendørs? I stedet for å si til jenta «Så søt du er i dag» eller fortelle gutten hvor kjekk han er, kan man jo rett og slett bare si «Så hyggelig å se deg i dag». Stopp opp noen ganger og tenk deg om, unngå å bare gå på autopilot hele tiden. Alt i alt handler det om hvordan man møter barna på en allsidig måte i løpet av dagen. Tekst: Siw Ellen Jakobsen Forskningen bak: Rossholt, N. (2012). Kroppens tilblivelse i tid og rom: analyser av materielle diskursive hendelser i barnehagen. Ph.D. avhandling. Norge: Norges teknisk naturvitenskapelige universitet. Sang og musikk kan bidra til bedre språkutvikling Musikk er viktig i barnehagen. Men mange barnehageansatte er usikre på sin egen musikalitet. Mange små barn, særlig de med flerspråklig bakgrunn, sliter i samtaler. Sang og musikkaktiviteter kan gjøre disse barna tryggere på språk. Sangen får dem til å ta i bruk ord og begreper som de ellers ikke har i sitt vokabular. Musikk skaper også sosialt fellesskap i barnehagen. Men det er et problem at en del barnehageansatte ikke føler seg bekvemme med å synge og spille med barna. Dette viser forskningen til Anna Ehrlin. Hun er universitetslektor i didaktikk ved Mälardalens høyskole i Sverige og har skrevet en doktorgradsavhandling om musikk i barnehager. Ehrlin har vært spesielt interessert i hvordan personalet ser på musikk. Tre barnehager var med i studien hennes, to av dem hadde en spesiell musikkprofil, en av dem hadde ikke det. Alle de tre barnehagene hadde en stor andel flerspråklige barn. Repetere og herme Studien viser at gjennom å repetere, herme og bruke bevegelser så øver barna seg på langt vanskeligere begreper enn de bruker i samtaler med andre barn eller med personalet. Jeg kan ikke si at kvaliteten på språkundervisningen blir vesentlig bedre ved hjelp av musikk. Til det er min studie for liten. Men resultatene peker absolutt i retning av at dette er en e ektiv måte å lære seg et nytt språk på. «Liker ikke å synge når de andre hører» Til tross for at Ehrlins forskning tok for seg to barnehager med en spesiell musikkprofil, var det flere av de ansatte som sa at de i begynnelsen ikke følte seg kompetente til å lede sang og musikkaktiviteter. Flere måtte kjempe med sin egen selvtillit på dette området. «Jeg følte meg ikke vel med å synge når andre hørte på,» var et vanlig utsagn. Jeg ble svært overrasket over dette. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle møte ansatte som måtte kjempe for å overvinne sin usikkerhet med hensyn til musikk i barnehager med en klar musikkprofil. Ehrlin tror mange barnehageansatte har en forestilling om at de egentlig bør kunne drive en nesten profesjonell musikkundervisning. Side 17 av 19

18 Sjefen betyr mye Ehrlins studie viser at kompetanseutvikling hos barnehageledelsen og personalet var helt avgjørende for om musikken fikk gjennomslag i barnehagen. Lederne i barnehagen bør derfor være spesielt oppmerksomme på sin rolle som forbilder, sier hun. Hun mener at sang og musikk må være en integrert del av barnehage lærerutdanningen for at de ansatte skal føle seg trygge i arbeidet sitt, og for at musikk på alvor skal ha en plass i det daglige arbeidet i barnehagen. Men det er viktig hvordan man begrunner dette, mener Ehrlin. Musikken og sangen bør først og fremst ha en plass i barnehagen fordi det er viktig i seg selv. Barna bør få oppleve det musikalske aspektet i livet og trivselen som oppstår gjennom det musikalske fellesskapet. I tillegg fungerer altså sangen som et redskap for bedre språkutvikling og sosialt fellesskap. Bli mer nysgjerrig! De voksne i barnehagen kan bli mer nysgjerrige på de flerspråklige barnas kultur og språk, oppfordrer Anne Kultti. Forskeren ved Gøteborgs universitet har studert ti flerspråklige barn i toårsalderen. Det gjorde hun gjennom et halvt år. Anne Kultti ville vite: Hva kreves for at barna skal ta del i barnehagens aktiviteter? Hun konkluderer med at gruppeaktiviteter som er ledet av en barnehagelærer, gir flerspråklige barn bedre mulighet for å utvikle språk. Jeg fulgte blant annet med på måltider og samlingsstunder. Der så jeg at det som skjedde, var viktig for at barn med forskjellig språk skulle kommunisere med hverandre i den frie leken. Mye av kommunikasjonen mellom barna tok utgangspunkt i det som hadde hendt under gruppeaktivitetene. Barna kunne leke og synge på egen hånd, men med en tydelig kobling til det de hadde lært i voksenstyrte aktiviteter. Kultti observerte at de ansatte i barnehagen la stor vekt på å ta utgangspunkt i temaer som alle barna har et forhold til. Men ofte tok de voksne for gitt at barna kjente til sanger eller fortellinger i vår nordiske kultur. Pippi Langstrømpe er ikke en figur alle barn har et forhold til, minner hun om. Kultti mener det er de voksnes ansvar å få kunnskap om barnas liv utenfor barnehagen. Hvilke leker og bøker bruker barna hjemme? Hva ser de på TV? Hva heter forskjellige ting på deres morsmål? Denne kunnskapen kan brukes i kommunikasjonen med barna i barnehagen. Man må få barnas verdener til å smelte sammen, ikke skille dem. Tekst: Siw Ellen Jakobsen Forskningen bak: Ehrlin, A. (2012). Att lära av och med varandra. En etnografisk studie av musik i förskolan i en flerspråkig miljö. PhD afhandling. Örebro universitet. Den skandinaviske forskningsdatabasen Hvis du vil vite mer om forskningen som ligger bak artiklene i Vetuva, eller gjerne vil vite hva forskere ellers sier om barnehager, så klikk deg inn på forskningsdatabasen ecec.no. Databasen NB ECEC Side 18 av 19

19 Databasen NB ECEC gir adgang til forskning på barnehager og står for Nordic Base of Early Childhood Education and Care. Databasen inneholder kvalitetsvurdert forskning fra Norge, Danmark og Sverige fra 2006 og fremover. Databasen er gratis å bruke. Vetuva 2014 bygger på forskningen som ble kvalitetsvurdert i Databasen er finansiert av Utdanningsdirektoratet, Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) og det svenske Skolverket. Forskningen kvalitetsvurderes av Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning i samarbeid med en skandinavisk forskergruppe. Søk I søkefeltet kan du skrive hva du er interessert i å vite mer om. Du kan f.eks. søke på et emne, en forfatter, en spesiell forskningsmetode eller det landet du gjerne vil se forskning fra. Du kan også foreta et guidet søk, hvor du kan velge forhåndsdefinerte emner som f.eks. foreldresamarbeid, kjønn, kommunikasjon m.m. Overblikkside Når du er kommet inn på siden med den relevante studien, kan du velge forskjellige innganger til å få vite mer. Du kan lese mer om formålet med studien, du kan få et kort sammendrag av de viktigste resultatene, og du kan lese om hvordan forskningen er designet og om hvem som står bak. Last ned Hvis studien er elektronisk tilgjengelig for offentligheten, kan du laste den ned og lese den når du vil. Side 19 av 19