MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,
|
|
- Merethe Kristoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 08:30 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Vararepresentanter møter bare når de blir innkalt som følge av forfall. Program: - Avreise fra rådhuset kl 8.30 for befaring i Søre Trysil og Nybergsund barnehager. Orientering om status på barnehageopptaket v/barnehagesjefen. Resten av møtet foregår i kommunestyresalen fra cirka kl 11: - Kommunalsjefens og ungdomsrådets hjørne smått og godt fra sektoren. - Orienteringssaker: 1. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet v/konsulent Terje Hagen 2. Planstrategi oppfølging etter seminaret med formannskapet i Fageråsen v/kommunalsjefen 3. Trysil montessoriskole tilsyn og kostnader etter skoletid v/kommunalsjefen 1
2 SAKSLISTE: Saksnr Innhold PS 16/18 Referatsaker RS 16/15 Protokoll fra møte i hovedutvalg for oppvekst og kultur RS 16/16 Tilskudd kr 1500 til bandkonkurranse for barn og unge - Stiftelsen Tømmerstock RS 16/17 Tilskudd kr til foredrag med Egil Svartdahl - Frimenighetene og Filadelfia i Trysil RS 16/18 Tilskudd VO-midler kr.2799 til Trysil husflidslag RS 16/19 Tilskudd VO-midler kr til Hedmark/Oppland Musikkråd RS 16/20 Tilskudd VO-midler kr til NMF Hedmark/Oppland RS 16/21 Avslag på søknad om tilskudd til Postpensjonistenes arbeid med å arrangere turer mm. PS 16/19 Korps i skolen tilbud til montessoriskolene PS 16/20 Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 PS 16/21 SFO-tilbud ved Vestre Trysil skole 2016/2017 PS 16/22 Lærlinger i oppvekstsektoren PS 16/23 Oppvekst og kultur - 1. tertialrapport 2016 Underskrift leder:
3 PS 16/18 Referatsaker 3
4 RS 16/15 Protokoll fra møte i hovedutvalg for oppvekst og kultur
5 RS 16/16 Tilskudd kr 1500 til bandkonkurranse for barn og unge - Stiftelsen Tømmerstock 5
6 RS 16/17 Tilskudd kr til foredrag med Egil Svartdahl - Frimenighetene og Filadelfia i Trysil 6
7 RS 16/18 Tilskudd VO-midler kr.2799 til Trysil husflidslag 7
8 RS 16/19 Tilskudd VO-midler kr til Hedmark/Oppland Musikkråd 8
9 RS 16/20 Tilskudd VO-midler kr til NMF Hedmark/Oppland 9
10 RS 16/21 Avslag på søknad om tilskudd til Postpensjonistenes arbeid med å arrangere turer mm. 10
11 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 10654/2016 Arkiv: C32 Vår saksbehandler: Anne Norderhaug Sætre Korps i skolen tilbud til Montessoriskolene Saksnr Utvalg Møtedato 16/19 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Spørsmål til rådmannen - Korps i skolen - tilbud til privatskolene Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: 3. klassingene ved montessoriskolene i Trysil tilbys fra høsten 2016 å være med på undervisningsopplegget «Korps i skolen» en gang i uka sammen med Innbygda skole. Montessoriskolene må sjøl ordne med og bekoste skyss. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 11
12 Bakgrunn «Korps i skolen» er et undervisningsopplegg for 3.klassinger som har blitt gjennomført første gang i Trysil på Innbygda skole i 2014/2015 og ble utvidet til også Jordet skole og Vestre Trysil skole fra høsten Det er Trysil kulturskole som har ansvaret for undervisningsopplegget, og kulturskolelærere gir elevene opplæring på korpsinstrument og samspill i et eget klassekorps. De følger et pedagogisk opplegg med et eget lærerverk «Klassekorpset» og erfaringene er veldig gode. Elevene får ferdigheter i gehørøving, notelesing, musikklytting, sang og rytme. «Korps i skolen» oppfyller mange av målene i lærerplanen for musikk i grunnskolen. Et samarbeid mellom grunnskole og kulturskole er også helt i tråd med den nye rammeplanen for kulturskoler. Alle elevene har sitt eget instrument, og Trysil kommune har fått støtte fra stiftelsen «Korps i skolen» sentralt og «Korpsnett» til å kjøpe inn nok instrumenter. Til sammen har vi over 75 instrumenter. Det ble også gitt ekstra bevilgning i budsjettet for 2016 til å kjøpe inn instrumenter for å kunne tilby undervisning på de private montessoriskolene i kommunen. Vurdering Per nå har lærerressursene som kreves til dette opplegget vært brukt på de kommunale skolene. Å utvide ordningen til å gjelde også for montessoriskolene vil gi følgende kostnader for lærerlønn og reiseutgifter. Disse to alternativene har blitt presentert for hhv Trysil Montessoriskole og Østre Trysil Montessoriskole: Opplegg for inntil 20 elever: 2 lærere som underviser i 1 time instrument og 1 time korps per uke, gir totalt 4 timer/uke Kostnad per undervisnings time er 645 kr. Skoleåret er 38 uker. Reisekostnad for 38 reiser t/r = 9000 kr 645 kr x 4 t x 38 uker = = kr Opplegg for inntil 10 elever: 1 lærer som underviser i 1 time instrument og 1 time korps per uke, gir totalt 2 timer/uke Kostnad per undervisnings time er 645 kr. Skoleåret er 38 uker. Reisekostnad = 9000 kr 645 kr x 2 t x 38 uker= = kr Elevantallet på montessoriskolene er for lavt til at opplegget kan gjennomføres med kun 3.klassinger, men kan tilbys til 3.-7.klasse for å få en stor nok gruppe. Det har kommet inn spørsmål til rådmannen fra Trysil Høyres kommunestyregruppe v/anders Nyhuus etter at Montessoriskolene mottok tilbudet om «Korps i skolen». 1. Hva ligger i begrepet "samarbeid som har vært mellom skolene i Trysil og Kulturskolen i dette tilbudet? Økonomisk samarbeid? Ressurssamarbeid? Eller lokaler? Trysil kulturskole har samarbeidet med de kommunale skolene om opplegget ved at kulturskolelærere har gjennomført undervisningsopplegget for alle 3.klasseelevene. Lærerressursen har vært dekket av kulturskolen. Lokalene har kulturskolen stått for i Innbygda, mens det har vært brukt skolenes lokaler i Vestre og Jordet. 2. Hva er årsaken til at ikke de barna som går på private skoler skal få muligheten til det samme tilbudet gjennom et tilsvarende samarbeid? I utgangspunktet ønsker Trysil kulturskole at alle barn i Trysil skal få tilbud om Korps i skolen i grunnskolen. Det er et godt og lærerikt opplegg som tilfører kunnskap og ferdigheter som ungene ellers ikke vil få i ordinær musikkundervisning. Fram til nå har ordningen vært gjort første året som et prøveprosjekt, og deretter utvidet til alle de kommunale skolene. Det har ikke vært ressurser nok til å inkludere montessoriskolene. 12
13 For å kunne gjennomføre «Korps i skolen» i de to montessoriskolene ser vi følgende alternativer: A: Montessoriskolene betaler Trysil kommune det opplegget vil koste i lærerressurs og reisekostnader. (Kostnadene og opplegget er skissert ovenfor.) B: Trysil kulturskole og de kommunale skolene må redusere det eksisterende tilbudet på de kommunale skolene for å utvide med opplegg på montessoriskolene. Dette vil forringe kvaliteten på opplegget og er ikke å anbefale. C: Trysil kommune tilbyr montessoriskolene dette opplegget hvert 3. år (slik vil alle barn få tilbudet innenfor et skoleløp) og dekker kostnadene med opplegget. Dette legges inn i budsjettet for 2017 med oppstart fra høsten neste år. D: 3. klassingene som går på montessoriskolene, tilbys å komme til Innbygda fra høsten og være med på undervisningsopplegget ukentlig sammen med Innbygda skole. Montessoriskolen må selv ordne med og bekoste skyss. Ut fra dagens økonomiske situasjon er det ikke ressurser til å finne dekning til å utvide ordningen i kommunal regi til å gjelde også for de private skolene. Det er ikke anbefalt å redusere på det eksisterende undervisningstilbudet i de kommunale skolene for å utvide tilbudet på de private skolene, siden dette vil gjøre «Korps i skolen» vanskelig gjennomførbart og forringe kvaliteten for alle. Den beste løsningen er å tilby alternativ D fra høsten 2016, og arbeide for alternativ C fra høsten Alternativ A står selvfølgelig ved lag hvis montessoriskolene ønsker å betale for undervisningsopplegget fra høsten Hvis det viser seg at det kan åpne seg muligheter for å tilby noe til de private skolene innenfor eksisterende budsjett, så vil det bli prioritert. Konklusjon 3. klassingene som går på montessoriskolene i Trysil, tilbys å komme til Innbygda fra høsten 2016 og være med på undervisningsopplegget «Korps i skolen» ukentlig sammen med Innbygda skole. Montessoriskolene må selv ordne med og bekoste skyss. 13
14 Spørsmål til rådmannen Vi er blitt kjent med et tilbud fra kulturskolen til montessoriskolene om konseptet Korps i skole. Dette ser ut til å være et tilbud som gjelder alle skoler i Trysil, men med den forskjellen at montessoriskolene er forespeilet å måtte betale for det. Det er en relativt høy pris som skal dekke både reisetid, timeforbruk og materiell (bøker). I dialogen mellom en av montessoriskolene og nestleder i kulturskolen, fremkommer det at dette er med grunnlag i en beslutning hos kommunalsjefen. Leder for hovedutvalget tok saken opp med kommunalsjefen på fredag, og får til svar at bakgrunnen for dette er et samarbeid som har vært mellom de andre skolene i Trysil og Kulturskolen. Han sier at kommunen er ikke er forpliktet til å overføre denne ordningen til private skoler uten videre. Vi oppfatter tilbudet om Korps i skole for det første å være et tilbud fra Kulturskolen til barna i Trysil kommune, og ikke et tilbud fra de enkelte skolene. For det andre er vel kommunen uansett ikke forpliktet til ordningen Korps i skole i utgangspunktet, men et tilbud man har valgt og ønsker å gi. Kommunen har ansvar for oppvekstvilkårene til samtlige barn i kommunen uavhengig av hvilke institusjoner de bruker, som f.eks. privat barneskole. Uten nærmere forklaring, kan det se ut som at kommunen og Kulturskolen her velger å forskjellsbehandle på bakgrunn av hvor barna tilfeldigvis går på skole. Vi har derfor følgende spørsmål til rådmannen: 1. Hva ligger i begrepet "samarbeid som har vært mellom skolene i Trysil og Kulturskolen i dette tilbudet? Økonomisk samarbeid? Ressurssamarbeid? Eller lokaler? 2. Hva er årsaken til at ikke de barna som går på private skoler skal få muligheten til det samme tilbudet gjennom et tilsvarende samarbeid? Trysil Høyres kommunestyregruppe Anders Nyhuus 14
15 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 10489/2016 Arkiv: A20 Vår saksbehandler: Jo Stuan Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 Saksnr Utvalg Møtedato 16/20 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Grunnskolen i Trysil - tilstandsrapport 2015 Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Trysil 2015 tas til etterretning Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 15
16 Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Vurdering Det vises generelt til vedlagte tilstandsrapport. Føringene i fordrer at Tilstandsrapporten som et minimum skal omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. I sammendraget i Tilstandsrapporten er det gitt et bakgrunnsteppe for hvorfor rapporten presenteres som den gjør, hvilke vurderinger og analyser som er foretatt, og hvilke grep som er igangsatt basert på disse. Konklusjon Tilstandsrapporten søker å gi et bilde av nåsituasjonen i Trysilskolene og legges fram til drøfting hos skoleeier. 16
17 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trysil 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja x Nei Organisasjonene Ja Nei x Skoler Ja x Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja x Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Ja x Nei Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av 1 17
18 oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
19 Innhold Sammendrag...4 Bakgrunn...4 Vurdering...4 Konklusjon Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO...24 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
20 Sammendrag Bakgrunn Tilstandsrapporten for grunnskolen har blitt presentert i forskjellige utgaver opp gjennom åra. I forbindelse med prosjektet «Læringslyst i Sør- Østerdal» (2012 til 2016) ble deltakende kommuner bedt om å utarbeide en pedagogisk kvalitetsmelding, hvor søkelyset var utviklingsarbeidet i skolene og suksesshistorier fra den enkelte skole i forbindelse med prosjektet. I 2013 og 2014 har pedagogisk kvalitetsmelding dannet grunnlaget for Tilstandsrapporten, siden mye av disse kvalitetsmeldingene omhandlet informasjon som i stor grad var naturlig å ta direkte inn i en tilstandsrapport. Ambisjonen med «Læringslyst i Sør-Østerdal» var å gi drivkraft til et langsiktig utviklingsarbeid med målsetting om å heve skoleresultatene i regionen. Prosjektet har bidratt til økt resultatfokus, skolene har fått skriftliggjort verdier og standarder, samt fått flere nye verktøy til bruk i undervisningspraksis. Trysil kommune har i 2014 og 15 deltatt i KS-prosjektet «Den gode skoleeier». Der ble det tidlig klart at Trysil, i likhet med mange andre kommuner, sliter med å få opp engasjementet omkring skole og skoleutvikling blant alle interessentene i skolen. Dette ble også kommentert i fjorårets tilstandsrapport. Parallelt ble det klart for oss, gjennom deltakelsen i «Den gode skoleeier», at Trysil kommune manglet en tydeligere plan på kommunalt nivå for utvikling av Trysilskolen. Arbeidet med dette i 2015 har gitt som resultat at Kommunestyret i PS 16/ april vedtok Strategisk plan for den kommunale grunnskolen i Trysil Utdanningsdirektøren i Hedmark retter også søkelyset på hvordan tilstandsrapporter utarbeides og behandles i kommunene i Hedmark. I forbindelse med det nystartede «Oppvekstforum» har tilstandsrapportene vært tema på de regionale skoleeiermøtene vinteren I Sør-Østerdalsregionen er det enighet om å presentere Tilstandsrapporten i standardform slik den foreligger fra Utdanningsdirektoratet (UDIR). Dette for å kunne gi mulighet for sammenligning med andre kommuner og regioner, og også for å vise hva UDIR vektlegger i sine statistikker. De tall og tabeller som presenteres i rapporten er statistikker som framkommer direkte fra UDIRs database. På denne måten håper vi at skoleeier politikerne får best mulig innsikt i nåsituasjonen for derved å kunne ta riktige beslutninger om satsning framover. Vurdering Ressurstilgangen til skolene i Trysil er god. Noe som blant annet vises i tabellene omkring lærertetthet. Det er viktig å merke seg at i denne statistikken er det 3 ekstra lærerstillinger på ungdomstrinnet som følge av sentrale ekstrabevilgninger i Denne ordningen som utfases i Kostratall indikerer at Trysil kommune bruker mer ressurser på barn og unge mellom 6 og 15 år enn tilsvarende kommuner. Disse tallene ønsker administrasjonen å analysere og kvalitetssikre bedre før de presenteres og kommenteres. Videre viser statistikken at Trysilelevene har gode avgangsresultater, sammenlignet med andre kommuner og nasjonalt. Her kan det tillegges at det for Trysils vedkommende er samme tendens som andre steder at jentene har vesentlig bedre resultater enn gutta. Resultatene på nasjonale prøver er varierende. Det er en allmenn oppfatning i skolene at vi fortsatt har for mange elever på laveste nivå både i engelsk, lesing og regning. For å følge opp Strategiplanen er det skissert at skoleeiernivået skal ha minimum to dialogmøter med hver skole. Et møte med skolenes ledelse og utvalgt undervisningspersonale for å drøfte resultatene etter nasjonale prøver mv., og et møte med skolemiljøutvalgene (SMU) hvor læringsmiljøet settes i fokus. Sistnevnte etter at resultatene fra elev (- og foreldreundersøkelse) er offentliggjort. Når skolene har fått Side 4 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
21 bestemt sine særlige innsatsområder i planen vil også disse være tema for rapportering. Målet er at både skoleeier og skolene på denne måten går i takt i den videre skoleutvikling, og rapportene fra disse møtepunktene vil inngå som viktige bidrag til tilstandsrapportene framover. Som grunnlag for denne Tilstandsrapporten har ovennevnte møteform blitt prøvd ut. Det har vært gjennomført møter ved alle skolene, riktignok med noe varierende forberedelser og oppmøte. Her refereres kort fra møtene på de enkelte skolene. Vestre Trysil skole (drøfting i personalet og SMU-møte ). Skolen har i 2015 vært preget av ustabilitet i personalet grunnet tidligere rektors bortgang sommeren 2015, samt en del andre forhold knyttet til permisjoner mv. Men takket være et oppofrende personale har man maktet å drive skolen på en tilfredsstillende måte. Og gjennomføringen av «Gudslånet» sommeren 2015 var imponerende. Skolen fikk ansatt ny rektor fra 1. februar 2016, noe som forhåpentlig medfører større stabilitet framover. Grunnet lavt elevantall kan ikke resultater av nasjonale prøver og elevundersøkelse presenteres offentlig, men disse brukes internt i alle drøftinger. Dessuten suppleres disse undersøkelsene med flere kartlegginger som skolen gjennomfører. Høsten 2015 ble ikke nasjonale prøver av forskjellige omstendigheter gjennomført. Skolen har nå tatt tak i saken og det er nå utviklet et eget system for hvilke kartlegginger som skal gjennomføres og hvordan disse skal analyseres. Elevundersøkelsen kan gi et bilde av at det var større trivsel og et bedre læringsmiljø ved skolen for et par år tilbake. SMU er imidlertid forsiktige med å gi bastante konklusjoner basert på årets undersøkelse, men det kan være et uttrykk for at også elevene har opplevd en form for unntakstilstand det siste året. Skolen har et lite, men godt sammensveiset kollegium. Det tilkjennegis fleksibilitet og interesse for å prøve ut nye metoder og organiseringsformer dersom kommunen ønsker dette. Jordet skole (dialogmøte januar 2016 og SMU- møte ) Skolen har over tid hatt gode resultater på nasjonale prøver, over snittet i Trysil og sammenlignet med andre kommuner. Så også i Resultatene fra nasjonale prøver analyseres i plenum og drøftes med lærere som både har klassene p.t. og de som har hatt klassene tidligere. Resultatene harmonerer godt med øvrige funn, f.eks. i Kartleggeren. Som for Vestre Trysil er elevgrunnlaget delvis for lite til at resultatene kan offentliggjøres. Generelt er det positive svar i elevundersøkelsen. Denne er drøftet med elevrådet, som har foreslått nye tiltak som skolen har satt i verk. Særlig er det oppmerksomhet omkring elevmedvirkning. God trivsel ved Jordet skole skyldes etter SMU-utvalgets mening at skolen har stor delaktighet i nærmiljøet. Som eksempler nevnes at det er skoleavslutning i hver grend, samarbeid omkring oppkjøring av skiløyper, hyggekvelder og påskegudstjenesten. I tillegg kommer alle tiltak som skolen har i hverdagen. Alle tiltakene står i skolens plan for trivsel i skolen/ 9a bestemmelsen og beskrivelse av dem finnes på skolen. Foreldreundersøkelsen har riktignok for lav deltakelse (mellom 10 og 20 ). Målsettingen er større deltakelse på denne. Skolen tenker at det er helheten av opplegget det som gjøres i skolehverdagen, samarbeidet med foreldrene, samholdet i nærmiljøet som gjør at det rapporteres om høy trivsel på skolen. Innbygda skole (dialogmøte desember 2015 og SMU-møte ) Skolen har drøftet resultater av nasjonale prøver i plenum og på de forskjellige teamene. Man er ikke fornøyd med resultatene av disse prøvene. Skolen har også et kvalitetssystem med egne tester, som Side 5 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
22 utfyller og supplerer de nasjonale prøvene. Skolen har endret praksis ift. mer kontinuitet mellom 4. og 5.trinn, ved at man heller bytter lærere mellom 3. og 4. trinn og 5. og 6. trinn. Det er en diskusjon i kollegiet om hvor stor betydning de nasjonale prøvene skal tillegges. Men generelt har skolen større oppmerksomhet omkring prøveresultater nå enn før. Skolen har styrket 1. og 2. trinn med en egen leselærer i en satsning på å oppnå bedre leseforståelse. Målet er at denne innsatsen vil vise seg på resultatene når disse elevene får nasjonale prøver i 5. klasse. Innbygda har en svarprosent på 94,3 på elevundersøkelsen. Analysen viser at elevene svarer over landsgjennomsnittet på spørsmål om trivsel på skolen og motivasjon for skolearbeidet. De scorer også over snittet på spørsmål omkring samarbeid hjem-skole og forventninger til skolearbeidet fra foresatte. Områder som skolen vil ta tak i er arbeidsro i timene (her var også svarprosenten i fjorårets undersøkelse under snittet) og vurdering for læring. Skolen vil også drøfte om de flinkeste elevene får nok utfordringer. Ellers er det potensiale for med IKT-bruk i undervisningen. Skolen har økt voksentettheten ute i friminuttene. Dette er gjort basert på tilbakemeldinger om at mobbing helst oppstår i utearealet. Trysil ungdomsskole (dialogmøte desember 2015 og SMU-møte ) Skolen har drøftet resultater av nasjonale prøver i plenum og i fagseksjonene. Det er ikke et systematisk arbeid med analyser av nasjonale prøver på TUS. Skolen rapporterer om at man ser forskjell på ferdighetene til elevene avhengig av hvilken skole de kommer fra. Forskjell i resultater tilskrives også at elevgrunnlaget varierer fra år til år. Over tid registrerer skolen gjennom resultatene på nasjonale prøver at det er framgang i grunnleggende ferdigheter blant elevene. TUS registrerer en klar tendens til dalende foreldreengasjement med alderen på barna. Dette på tross av gjennomføring av foreldreskole. SMU er opptatt av det rettes et fokus omkring dette. Temabaserte foreldrearrangement ble løftet fram som et eksempel. Ellers er skolen opptatt av å få innført en leksehjelpmodell på ungdomstrinnet. Dette er for øvrig et innspill som Ungdomsrådet støtter. SMU ser også at satsning på vurdering for læring i Trysilskolen er viktig. Det framheves som positivt at det så langt i 2016 ikke er registrert mobbesaker. Kommunen har også tilbud om grunnskoleopplæring for voksne, lokalisert på Trysil ungdomsskole. Dette ble etablert høsten Elevtallet er ca. 15. Dette er et tilbud til voksne over skolepliktig alder som ikke har fullført minst 9-årig grunnskole, eller kan anskaffe vitnemål. Erfaringer så langt er at det har vært bra interesse for tilbudet. Konklusjon Det er viktig at Tilstandsrapporten har et framoverfokus at rapporten gir et best mulig grunnlag for å vurdere hvilke prioriteringer som er nødvendig for å videreutvikle skolene. Basert på innspill fra skolene gjennom dialogmøtene og drøftinger i rektorkollegiet blir det skoleåret 2016/17 igangsatt en satsning omkring vurdering for læring. Trysil kommune har fått eksterne midler til frikjøp av en ressursperson i 30 stilling i skoleåret. Videre vil kommunen satse på å bedre leseferdighetene/leseforståelsen på alle nivåer. TUS skal inn i ungdomstrinn i utvikling skoleåret 2016/17. Her er satsningsområdet lesning. Kommunen fikk i april tilført nærmere kr ,- som ekstra satsningsmidler for tidlig innsats på 1. til 4. trinn. Disse midlene vil uavkortet gå til styrket lærerinnsats omkring leseforståelse på alle tre barneskolene. Trysil kommune har dannet, sammen med øvrige kommuner i regionen, et nettverk hvor skolene etter tur får besøk av eksterne veiledere. Skolene får anledning til å få et ytre blikk på et eller flere områder de arbeider med. For Trysils del vil Innbygda få besøk vinteren Deretter følger de andre skolene i tur og orden. Side 6 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
23 Strategiplanen, med konkretisering av målsettinger og tiltak på den enkelte skole, vil være tema på alle skoler under planleggingsdagen i august. Det er et håp at dette arbeidet, i tillegg til å gi bedrede resultater, også bidrar til at vi i større grad kan snakke om Trysilskolen og ikke fire separate skoler. 1. Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Trysil kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 72,9 63,4 62,4 69,6 72,4 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 99,8 99,1 99,7 97,8 96, Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Side 7 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
24 Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 1.2. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Side 8 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
25 Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Andel elever som har opplevd mobbing: 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). Se eget diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen hvor lav verdi er positivt og andel som er i prosent. Side 9 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
26 Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
27 Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
28 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
29 1.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette Side 13 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
30 er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
31 Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
32 Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall Side 16 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
33 måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 17 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
34 Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
35 Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
36 Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
37 Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt Side 21 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
38 Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Side 22 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
39 Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 1.4. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Side 23 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
40 Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Trysil kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Trysil kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Hedmark Nasjonalt fylke 100,0 98,3 98,0 Trysil kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, , Alle trinn, Begge kjønn Side 24 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskolen april
41 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 9597/2016 Arkiv: 223 Vår saksbehandler: Thorstein Brage Grønoset SFO-tilbud ved Vestre Trysil skole 2016/2017 Saksnr Utvalg Møtedato 16/21 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Vedtekter SFO-revidert Uttalelse ifb. med tilsyn før og etter skoletid ved Vestre Trysil skole. Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune oppretter ikke skolefritidsordning eller fasiliterer en tilsynsordning for skoleelever før, under og etter skoletid ved Vestre Trysil skole 2016/2017. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 41
42 Bakgrunn SFO-tilbudet 2016/2017 ble tatt opp i utvalgsmøtet den 5. april Det ble ytret ønske om en gjennomgang av nåværende tilsynsordning før og etter skoletid ved Vestre Trysil skole, med det for øye å vurdere en større grad av formalisering. Med bakgrunn i vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Trysil kommune (se vedlegg 1), og lavt antall søkere til SFO, har det noen år vært gitt et SFO-lignende tilbud for elever ved Vestre Trysil skole, i Vestre Trysil Barnehage. Tilbudet har vært gitt både morgen og ettermiddag, og hele dager. Hvordan dette har vært tilrettelagt har vært varierende. Det har bl.a. kommet an på alderssammensetning og hvordan de enkelte elevene er, sett opp mot barnehagebarna og tilgjengelig bemanning. Vurdering Trysil kommune (kommunen) ønsker på generelt grunnlag å tilby sine innbyggere gode kommunale tjenester, også SFO. Slike tilbud anses å være viktige for kommunens innbyggere, samt for familier som vurderer å flytte til kommunen. Trysil kommune har hatt som praksis at det minst må være åtte elever ved SFO for at ordningen skal trå i kraft. Vedtektene beskriver kravet slik: «Dersom ordningen ved den enkelte skole skal iverksettes, er det krav at det er påmeldt tilstrekkelig antall barn til at det er økonomisk forsvarlig å gjennomføre tilbudet», (se pkt. 7 vedlegg 1). Videre står det «Ved SFO kombinert med barnehage tillempes vedtektene i størst mulig grad» (se pkt. 13 vedlegg 1) For Vestre Trysil skole er det fire søkere til SFO skoleåret 2016/2017. Dette er et lite antall barn i forhold til den praksis kommunen gjennom årene har lagt seg på. Ihht. uttalelsen fra Vestre Trysil skole og Vestre Trysil barnehage (se vedlegg 2), gjøres det arealmessige endringer høsten 2016, som medfører redusert plass. Det planlegges også med redusert bemanning. Det fremkommer også i samme uttalelse, at det er begrenset hvor positivt det oppleves for barna i barnehagen å ha skolelever der. Det samme gjelder for elevene som må tilbringe tid i barnehagen etter å ha blitt skolebarn. Konklusjon Trysil kommune oppretter ikke skolefritidsordning eller fasiliterer en tilsynsordning for skoleelever før, under og etter skoletid ved Vestre Trysil skole 2016/
43 Trysil kommune VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I TRYSIL KOMMUNE Vedtatt i hovedutvalg for oppvekst og kultur Retningslinjer Skolefritidsordningen i Trysil eies av kommunen og drives etter de retningslinjer som er vedtatt av hovedutvalg for oppvekst og kultur, og de krav som gjelder for tildeling av statstilskudd. 2. Definisjon og formål Skolefritidsordningen er et frivillig omsorgs- og fritidstilbud utenom den obligatoriske skoletida for barn mellom 6 og 10 år. 3. Innhold og aktiviteter Innhold og aktiviteter skal preges av barnets behov for fri lek, kulturaktiviteter og sosial læring. Det skal settes av tid og plass og gis tilbud om leksehjelp i SFO. Vedtatte plan for byggende barne- og ungdomsarbeid skal være førende for innhold og aktiviteter i SFO. 4. Ansvarlig styringsorgan Hovedutvalg for oppvekst og kultur er ansvarlig styringsorgan. Samarbeidsutvalget ved den enkelte skole/barnehage er styre for ordningen. 5. Styring og ledelse Skolefritidsordningen er administrativt underlagt rådmannen. Rektor/styrer har det overordnede administrative og pedagogiske ansvaret for SFO-ordningen. Rektor/styrer har ansvar for å utarbeide et eget informasjonsskriv til mulige brukere der innhold og aktiviteter kommer klart fram. Daglig ledelse og administrasjon ivaretas av SFO-ordningens leder. Denne funksjonen bør ivaretas av en barne- og ungdomsarbeider. 6. Bemanningen En gruppe består som hovedregel av inntil 12 barn, men kan etter særskilt vurdering utvides til 15 barn. Ved kombinasjonsmodeller vurderes bemanningen for hvert enkelt tiltak. 7. Påmelding / opptak Kommunen sender ut påmeldingsskjema med orientering til alle aktuelle brukere av SFO. Frister for påmelding kunngjøres i kommuneavisen. Bindende påmelding skal skje skriftlig med samme frist som for barnehageopptak. Påmelding i løpet av skoleåret kan skje hvis det er ledig plass, og vil da gjelde resten av skoleåret. Opptak skjer i samme rekkefølge som påmeldingen. For funksjonshemmede søkere skal tilbudet tilrettelegges for den enkelte. Det er et mål at alle søkere skal få plass. Dersom ordningen ved den enkelte skole skal iverksettes, er det krav at det er påmeldt tilstrekkelig antall barn til at det er økonomisk forsvarlig å gjennomføre tilbudet. Postadresse: Postboks 200, 2421 Trysil E-post: postmottak@trysil.kommune.no Giro: Telefon: Org.nr: MVA 43
44 8. Leke- og oppholdsareal Leke- og oppholdsarealet skal godkjennes for hver enkelt skolefritidsordning slik at det er tilpasset den aktiviteten og det antall barn som til enhver tid skal benytte tilbudet. Med loven som grunnlag skjer den enkelte godkjenning etter skjønn. 9. Oppsigelse av plass/redusert oppholdstid Foreldrene forplikter seg til å betale for ett år ut fra kontrakt. Dersom et barn likevel slutter i løpet av året, kan familien bli fritatt for foreldrebetaling resten av året når særskilte grunner foreligger (flytting, sykdom, arbeidsledighet m.m.). I slike tilfelle skal det betales for en kalendermåned etter at skriftlig oppsigelse av plassen foreligger. Ved oppsigelse av plass etter 15. april må det betales ut året. Disse reglene gjelder tilsvarende ved søknad om redusert oppholdstid i løpet av året. 10. Økonomi Kostnadene til SFO dekkes gjennom foreldrebetaling og kommunal egenandel/rammetilskudd som fastsettes av kommunestyret. 11. Betaling Satser for foreldrebetaling og eventuelle spesielle ordninger som søskenmoderasjon mv. fastsettes av kommunestyret for ett år om gangen. De nye satsene gjøres gjeldende fra 1. januar. Betaling skal skje forskuddsvis innen den 1. i hver måned. Ved skyldig betaling utover en måned mistes plassen. 12. Åpningstider SFO er et tilbud som gis mandag til fredag vanligvis innenfor tidspunktene fra kl til kl Åpningstiden vil kunne variere innenfor den enkelte SFO-ordning. Åpningstiden i året kan ut fra varierende påmelding ha følgende varighet: 1. Følge skoleruta (39 uker) 2. Skoleruta med tillegg av høst- og vinterferie (41 uker) 3. Hele året (11 måneder) Det utarbeides egne satser for betaling av tilbud utover skoleruta. 13. Gyldighet Vedtektene trer i kraft og gjelder for ordinær SFO. Ved SFO kombinert med barnehager tillempes vedtektene i størst mulig grad. 44
45 Vestre Trysil skole Vår ref.: 2016/ /2016 Saksbehandler: Lilian Haugnæss Brenden Dato: Telefon: Arkiv: 223 Faks: Internt notat Til: Trysil kommune Oppvekst og kultur Uttalelse ifb. med tilsyn før og etter skoletid ved Vestre Trysil skole. Skolen har en grense på minimum 8 barn for å starte opp eget SFO-tilbud. Er det under 8 søkere, har ikke skolen hatt noe tilbud, og det har dermed blitt opp til barnehagen om vi kan ta imot noen barn i en slags oppbevaringsløsning, slik at de skal ha et trygt sted å være mens foresatte er på jobb, eller ikke. Barnehagens oppgave er jo først og fremst å legge til rette en virksomhet for barnehagebarn, etter barnehagelov og rammeplan, så det er det tilbudet vi har hatt. Det har noen år vært SFO-barn i barnehagen, både morgen og ettermiddag, og hele dager. Hvordan dette har fungert har vært varierende. Det kommer an på alderssammensetning av barn, og hvordan barna er. Noen ganger har vi ett skolebarn som skal tilbringe en hel dag sammen med barnehagebarn fra 0-6 år. Det har i en del tilfeller vært veldig kjedelig for eleven, og det kan oppleves som et tilbakeskritt: Når barnet har gått over til skolen, skal det tilbake til barnehagen igjen deler av uka. Dette oppleves ikke like positivt for alle. Det oppleves også ganske «voldsomt» for de minste barna i barnehagen hvis det kommer f.eks. 6-7 store skolebarn inn og skal være der og leke, det er ikke alltid det er like greit for de minste barna. Såpass store barn har ofte en annen lek enn de minste barnehagebarna, som trenger mer ro. Barnehagen har også opplevd at foreldre har fått tilbud om SFO i barnehagen, men takket nei, nettopp fordi det ble et tilbud i barnehagen. Et annet moment er at barnehagen har forholdsvis knapp grunnbemanning som det er, og når det kommer ekstra barn (som kanskje også har ekstra behov?) inn, trengs det også mer voksenressurs. Barnehagen har noen år hatt en liten prosent assistent ekstra, men da har denne gått inn i barnehagens vaktplan, og ikke nødvendigvis vært der da SFO-barna er der. For barnehagen oppleves det å ha SFO barn inn i barnehagen som et tilbud som er litt på siden av det som egentlig er barnehagens oppgave. Fra FAU har det kommet innspill om at utfordringen for mange foresatte er de dagene skolebarna har fri, da må det kreativitet til for å ha tilsyn på sine barn. Det er også et økonomisk aspekt for noen foresatte og det medfører at de som klarer å benytte f.eks besteforeldre eller hverandre gjør dette. FAU viste også til at noen takket nei da tilbudet ble i barnehagen, nettopp av den grunn at eleven følte seg ferdig med barnehagen. Et siste moment å tenke på er viktigheten av at det finnes et godt tilbud, for eventuelle innflyttere. Skole og barnehagetilbudet er, i tillegg til jobb, noe av det som er viktigst for familier som ønsker å flytte til kommunen. Vi ser at behovet er til stede, og at det kanskje hadde vært mulig å gjøre en slags kombinert løsning dersom antall søkere er under 8, der barnehagen kunne ta imot de som trenger et sted å være om morgenen og ettermiddagen, og at skolen hadde et tilbud for de som trenger hel dag, hvis ikke alt tilbudet kan gis på skolen. Det hadde også vært mulig å samarbeide om en assistent på dette, men da må det i så fall legges inn i faste rutiner, slik at assistenten er der SFO barna er. Utfordringen er at SFO/barnehagen sine åpningstider er lengre enn en 7,5 timers arbeidsdag, og derfor må det diskuteres hvordan det eventuelt kan løses. Et annet moment er at SFO sine åpningstider i Trysil 45
Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune
Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015
April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport 2016 fra Skoleporten
Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015
Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport
DetaljerTilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011
Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2017
Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Trysil 2015
Tilstandsrapport for grunnskolen i Trysil 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune
Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016
Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har
DetaljerLevanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011
Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at
DetaljerEvenes kommune Tilstandsrapport
Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om
DetaljerKan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012
Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2016
Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012
Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerLevanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler
Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø
Fredag 5. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune
Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010
Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2017
13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerForfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.
Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller
DetaljerTilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014
Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
DetaljerTilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen
Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012
Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2018
Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2017
Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013
Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15
Detaljer2016/ Sør-Varanger kommune
2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017
DetaljerTilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015
Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
DetaljerOppmøte Vallersund oppvekstsenter
Møteinnkalling nr. 3/2017 Utvalg: Hovedutvalg helse og oppvekst Møtested: Vallersund Oppvekstsenter Møtedato: 25.09.2017 Tid: 13:00 16:00 Forfall meldes til oppvekstsjef Kjetil By Rise, som sørger for
DetaljerKvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013
Torsdag 15.mai 2014 Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport for Åmli skole 2013
Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår
DetaljerRISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00
Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling
DetaljerTilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018
Mandag 4. juni, 2018 Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerSAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY
SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011
Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010
Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for Øyerskolen
Mandag 27. april, 2015 Tilstandsrapport for Øyerskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerOM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...
Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4
DetaljerNasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015
Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning
DetaljerTilstandsrapport for Åmli skule 2016
Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet
DetaljerTilstandsrapport for Hammerfestskolen
Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014
Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerMøteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste
Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune
Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerSAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY
SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)
SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE
DetaljerMØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom 1-3. 17.03.2010 kl. 19.00
ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom 1-3 17.03.2010 kl. 19.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012
SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerGrunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15
Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015
Fredag 19. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerGrunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14
Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger
DetaljerTilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010
25.mai 2011 Tilstandsrapport seksjon undervisning Meløy kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING
ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Dialogmøte utvalgets medlemmer og rektorene Møtested: Gml. herredshuset, Ignaveien 16, 2. etg. Dato: 24.04.2012 Tid: 18:00 Medlemmer
DetaljerTilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg
FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009
Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014
Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune
Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010
Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 1 Inoldsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Organisering og mål... 6 2.1. Organisering... 6 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 6
DetaljerMøteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.
Møteinnkalling Utvalg: LE-Komite for oppvekst og kultur Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus, Formannskapssalen/Kursrommet Møtedato: 12.04.2016 Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicekontoret som sørger
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tirsdag 4. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2014
RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 April 2015 K-sak 77/15 Innhold Ve 1. Sammendrag... 3 2. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1. Antall elever og lærerårsverk...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.
Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens
DetaljerVedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX
Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...
DetaljerSide1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag
Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: 19.10.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering
DetaljerTilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009
FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001
DetaljerTilsTandsrapporT. Farsundskolen
TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013
Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag
DetaljerTilstandsrapport for Hamarskolen 2011
Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017
Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 26.09.2017 Kommunestyret 05.10.2017 Innhold Innhold 1. Lovkravet...3 2.
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerTilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/
Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015
DetaljerMandag 22. november kl. 13.00 17.00 I kommunestyresalen
SØNDRE LAND KOMMUNE Dato... 16.11.2010 Vår Ref... KÅB-12361/10 Arkiv... 030 Saksnr... 10/170 Deres Ref... Medlemmene i komité 1 Kai Werner Evensen Gerd Myklebust Wang Lars Nybakke Arvid Ege Karin Sætra
DetaljerRevisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet
Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerGrane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:
Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 06.10.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Lyder Sund Møteinnkalling (kunngjøring) 30. september 2014
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag
DetaljerEvenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen
Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...
DetaljerRINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014
RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 Drøftet i Livløpskomiteen 17.06.15 og Kommunestyret 26.08.2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet
DetaljerUNDERVISNINGSAVDELINGEN. Kvalitetsmelding skole 2012
UNDERVISNINGSAVDELINGEN Kvalitetsmelding skole 2012 Kvalitetsmelding skole 2012 - Undervisningsavdelingen Askøy kommune 2 Kvalitetsmelding skole - Askøy kommune - undervisningsavdelingen Kvalitetsmelding
DetaljerKvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016
Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2016 Muligheter på vann og på land Leirfjord barne- og ungdomsskole 7. klasse 2015 Leirfjord kommune november 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten
Detaljer