FORSLAG TIL NY STUDIEPLAN FOR LOGISTIKKSTUDIET VED HIST

Transkript

1 Sak 04/08 Vedlegg FORSLAG TIL NY STUDIEPLAN FOR LOGISTIKKSTUDIET VED HIST Rapport fra utvalg oppnevnt av HIST Trondheim 29. januar 2008 Side 1 av 14

2 Forord Foreliggende rapport foreslår ny studieplan for logistikkstudiet ved HIST. Rapporten er utarbeidet av utvalg oppnevnt i september 2007 med følgende sammensetning: Terje Norddal, leder, Tom Fagerhaug, Kirsti Risan Lien, Bjørn R. Albrigtsen, Kjell Hornslien, Stinne Bleis og Geir Ø. Sjømæling Utvalgets forslag og konklusjoner er enstemmige. Trondheim 29. januar 2008 Terje Norddal Tom Fagerhaug Kirsti Risan Lien Bjørn R. Albrigtsen Kjell Hornslien Stinne Bleis Geir Ø. Sjømæling Side 2 av 14

3 0. Innholdsfortegnelse Forord Innholdsfortegnelse Utvalgets oppdrag og gjennomføring Komiteens medlemmer Mandat Supplering av mandatet Utvalgets arbeid Arbeidet i utvalget Drøfting av mandatet Utvalgets eksterne samrådsprosess Utvalgets forslag Studiets hovedprofil Prioriterte endringer Ny studieplan Begrunnelser for endringer Fag som utgår eller reduseres kraftig Fag som endres i betydelig grad Kommentar til noen fag som endres lite Nye fag Side 3 av 14

4 1. Utvalgets oppdrag og gjennomføring 1.1 Komiteens medlemmer Komiteen har hatt følgende sammensetning: Senioringeniør Terje Norddal Førsteamanuensis Tom Fagerhaug Controller Kirsti Risan Lien Høgskolelektor Bjørn R. Albrigtsen Høgskolelektor Kjell Hornslien Student Stinne Bleis Student Geir Ø. Sjømæling Rambøll Norge AS NTNU StatoilHydro HIST/AFT HIST/AFT HIST/AFT HIST/AFT Mandat Oppdraget er oversendt i e-post til komiteens medlemmer den med innhold som referert nedenfor: Innledning Norges nye gradsstruktur består av bachelorstudier, masterstudier og doktorgradsstudier. Mastergraden kan enten oppnås gjennom et femårig integrert studium eller med to års påbygning etter et treårig bachelorstudium. De to veiene til mastergraden tar altså like lang tid, mens det tidligere tok et år ekstra hvis man startet med et treårig ingeniørstudium. De som tar en bachelorgrad i Logistikk ved AFT, kommer inn i Molde, men NTNU godtar ikke vår fagsammensetning. Studentene klager på dette, og det er i strid med den vedtatte gradsstrukturen. Det er derfor nødvendig å endre fagporteføljen for Logistikk i forhold til de krav NTNU stiller. Høsten 2006 undersøkte de ansatte innen Logistikk hva næringslivet mente om studiet, vedlegg 1. En tidligere ansatt har skrevet en rapport med sine vurderinger, se vedlegg 2. Oppgave Komiteen skal komme med et forslag på et revidert logistikkstudium. Forutsetningene er at logistikkstudiet skal: 1. Kvalifisere til opptak i 4. studieår på NTNU, se vedlegg Være teknisk preget, i motsetning til logistikkstudier som er økonomisk preget. 3. Ha en praktisk vinkling, slik som AFTs andre studietilbud. Det er derfor ønskelig at komiteen vurderer å ta inn emnet Styrt praksis, tilsvarende det de har på BYG, se vedlegg 7. Side 4 av 14

5 4. Tilfredsstille kravene i Departementets Rammeplan for ingeniørutdanning fra 2005, se vedlegg 8. Logistikkstudiet skal også i fremtiden være en del av AFTs tilbud. Om mulig bør det være fellesfag med AFTs elektroingeniørstudier, AFTs maskiningeniørstudier eller data-ingeniørstudier ved Avdeling for informasjonsteknologi og e-læring. Lenke til studiehåndbøkene er En oversikt over hvor tidligere studenter er ansatt, kan finnes på Gjennomføring Det er ønskelig at det nye studiet er i drift fra studieåret 2008/2009, og før den tid er det en rekke forhold som må avklares. Komiteen bes derfor legge frem et forslag innen 20. januar Det kan være ønskelig med mellomrapporteringer til ledergruppen før denne dato, dette kan ivaretas av AFT-medlemmene. 1.3 Supplering av mandatet I det første møtet 26. september 2007 ble det gitt en del føringer for arbeidet med emnestørrelser. Disse var: Emnene skal være basert på et multiplum av 5 studiepoeng, i noen tilfelle 7,5 studiepoeng Det skal ikke under noen omstendighet bli flere eksamener enn før, fortrinnsvis færre Matematikk: tre fag med eksamen, H1-V1-H2, studiepoeng. Det første faget er felles for alle. De to siste emnene skal ta hensyn til hvilke deler av fagene studentene har behov for til ulike tider. Noen eksamensoppgaver felles i disse emnene. Fysikk: 10 studiepoeng, en eksamen. Over to semestre eller bare ett (H eller V) samme struktur for alle. Delemner tilpasset det enkelte studieprogram (eks Mekanikk i stedet for elektronikk). Datateknikk: Enten eget emne på 5 studiepoeng, eller inngå i et emne som heter XX og datateknikk. Administrativ styring: 10 studiepoeng, felles for alle. Senest mulig, ikke tidligere enn V2. Økonomisk styring: 5 studiepoeng, felles for alle. Senest mulig, ikke tidligere enn H2. Kjemi og miljø: 10 studiepoeng. Det er fristende å inkludere internkontroll, men har vi lov? (Kvalitetssikring skal være en del av de tekniske fagene iflg. Rammeplanen). Tekniske fag tidligst mulig, for motivasjonens del. Hovedprosjekt 20 studiepoeng eller 15 studiepoeng, men da må det være et annet prosjektfag i tillegg. Dette bør være likt for alle studier ved AFT, avgjørelse er ikke tatt. Styrt praksis parallelt med hovedprosjekt? Et foreløpig notat med tittelen Føringer for det videre arbeidet med emnestørrelse ble også del av utvalgets grunnlagsmateriale. Side 5 av 14

6 2. Utvalgets arbeid 2.1 Arbeidet i utvalget Utvalget har hatt 5 møter (26/9, 26/10, 20/11, 17/12 og 11/1). Det to første møtet ble brukt til å planlegge utvalgets arbeidsprosess samt drøfte relevante problemstillinger på grunnlag av informasjon om mål, rammebetingelser, situasjonsbeskrivelser tilgjengelige analyser m v.. De to neste møtene ble hovedsaklig bruk til å konkretisere forslaget til fagplan for logistikkstudiet. Det siste møtet ble brukt til å gjennomgå argumentasjonen for de endringen utvalget ønsker å foreslå. Komiteen har arbeidet som et team. Men hver deltaker har i tillegg fått arbeidsoppgaver som er utført mellom møtene med rapportering av resultat i møtene. Studentrepresentantene har hatt dialog med andre studenter og unge tidligere studenter, lærerpersonalets medlemmer har hatt dialog med andre ansatte og de eksterne representantene har hatt dialog med relevante representanter i sine fagmiljø.. Alle har på en aktiv måte bidratt med informasjon og vurderinger i begge retninger, både fra og til utvalget. 2.2 Drøfting av mandatet Nedenfor følger noen kommentarer til mandatet fra det første møtet i utvalget. : Må vurdere om det kan foretas andre justeringer enn det som allerede er nevnt Fokus må være å lage et studium som fører til at studentene kan komme rett inn på NTNU Det bør det ikke gjøres for mange endringer Bør kanskje vurdere å innfri kravene til opptak rett inn på 4. året på NTNU via valgfag Fagplanen må utformes slik at studiet står på egne ben ved at studentene kan gå rett ut i arbeid. Praktisk vinkling av studiet er viktig. Ok med å ta inn styrt praksis i stedet for et annet emne. Muligens kombinere dette med sommerjobb mellom 2. og 3. året. Forutsetter at det i rapporten fra komiteen ikke skal foretas en vurdering av kompetanseområdet eller organisatoriske vurderinger.. Evt. ny studieplan skal ikke diskvalifisere studier ved andre Masterprogram Utvalget skal ikke ta hensyn til aktuell kompetanse hos ansatte Det bør vurderes å benytte tittelen Bachelor i logistikk i stedet for dagens tittel Etter gjennomgangen av mandatet ble utvalgets arbeidsoppgaver konkretisert på følgende måte: Rapporten skal leveres innen 20. januar 2008 Rapporten må inneholde: Forslag på konkrete emner/fag Kort beskrivelse av innholdet i fagene Side 6 av 14

7 Forslag på fordeling av fag på 1-, 2- og 3.-klassetrinn Noen rammebetingelser er særlig viktige: Logistikkfag må tas inn i studieplanen tidlig i studiet Oppbyggingen av studiet må tilfredsstille departementets Rammeplan for ingeniørstudiet. Studiet er basert på 180 studiepoeng med en fordeling på 60 studiepoeng hvert år. Fortrinnsvis skal dette fordeles med hhv.30 studiepoeng før og etter jul. Fag skal avsluttes på det enkelte klassetrinn dette er i dag ok på logistikkstudiet 2.3 Utvalgets eksterne samrådsprosess Utvaglet la vekt på å få en så åpen å inkluderende prosess som mulig innen tilgjengeliger rammer for tid og ressurser. Ulike grupper er kontaktet av de ulike medlemmene i utvalget slik det framgår av opplistingen nedenfor: Studenter: Studentrepresentantene har diskutert fagene på studiet med andre studenter og har således gitt en samlet innstilling på vegne av de andre studentene og deres syn på de enkelte fag. Tidligere studenter: Studentrepresentantene har hatt kontakt med tidligere studentene ved studiet, d v s slike som er uteksaminert i løpet av de siste årene. Synspunkter fra disse er også vektlagt i forslaget fra komiteen. NTNU: Representanten fra NTNU i komiteen har håndtert spørsmål knyttet til krav fra NTNU mht at logistikkstudentene skal kunne komme direkte inn på Masterstudiet (4 år) uten å måtte benytte ett år ekstra på dette. Kravene til NTNU innenfor matematiske fag, Mekanikk og Industriell Sikkerhet og pålitelighet er innbakt i komiteens innstilling Andre lærere ved logistikkstudiet: Det er gjennomført 2 møter med andre lærere ved logistikkstudiet. I tillegg er andre lærere informert gjennom kopi av møtereferat. Eksterne fagpersoner: De eksterne medlemmene i utvalget har drøftet fagplanene og faginnholdet med fagkollegaer Det hadde vært ønskelig å ha en bredere dialog med arbeidsgiverne til kandidater som er utdannet fra logistikkstudiet, men dette var ikke praktisk mulig å få til innen tilgjengelige rammer for tid og ressurser. Side 7 av 14

8 3. Utvalgets forslag 3.1 Studiets hovedprofil Utvalget mener det er valgt en hovedprofil for logistikkstudiet som kan videreføres uten prinsipielle endringer. Profilen kan karakteriseres med følgende nøkkelord: Vareflyt i produksjon og transport Tekniske løsninger Effektiv bruk av ressurser Bedriftsrettet kompetanse Studiet skal konsentreres om de teknologiske utfordringer knyttet til logistikk. Det innebærer et fokus på styring av fysiske varestrømmer og teknologiske utfordringer knyttet til håndtering og transport av varer. Utvalget har drøftet om persontransport bør inngå i faget og logistikkbegrepet slik vi bruker det. Utvalget vil ikke avvise en slik tanke, men det er store forskjeller på metoder som benyttes for å styre varestrømmer i et bedriftsperspektiv og å planlegge for personstrømmer i et markeds- eller samfunnsperspektiv. Så selv om både metoder og midler ofte er de samme eller svært, så vil utvalget ikke tilrå at persontrafikk inkluderes i faget, i alle fall ikke uten nærmere vurdering. Hjemmesiden på internett må gjennomgås og oppdateres med hensyn på studiets profil og innhold. 3.2 Prioriterte endringer Utvalget foreslår endringer i både studieplan, hvilke fag som skal undervises, og innholdet i de enkelte fagene. Målet med endringen er å gjøre studiet mest mulig relevant for de yrkesroller studentene mest naturlig kan få. Men det er også et mål å ha en generalitet i innhold som gir studentene mulighet til å håndtere andre roller på en god måte. Studiet tar sikte på å utdanne personer meg godt grunnlag for arbeid med planlegging, drift og operativ ledelse i bedrifter innen industri, varehandel og transport. Studiet har en unik profil innen norske høgskoler og universitet. Det medfører at det er interessant for studenter fra hele landet. Kandidatene bør også kunne få arbeid over hele Norge, kanskje også internasjonalt. Utvalget ønsker å styrke den delen av profilen som har fokus metoder og teknologier som benyttes til styring, transport og håndtering av varestrømmer. Optimalisering av ressursbruk, prosjektledelse og analyse av komplekse beslutningssituasjoner er også viktige element i fagprofilen. Side 8 av 14

9 3.3 Ny studieplan Emnenr Emnenavn Kategori Studieår Nye studiepoeng GO060A Kjemi og Miljølære GO110A Ingeniørmatematikk FO083A Økonomisk Styring LO223T Logistikk GO040A Statistikk GO120A Ingeniørmatematikk GO550A Fysikk GO073A Datateknikk Sum 1. studieår 60 SO225T Operasjonsanalyse ,5 GO130A Ingeniørmatematikk FO082A Administrativ Styring SO228T Transportrett LO213T Mekanikk ,5 LO221T Transportteknologi SO109T Innkjøp og forsyningsledelse ,5 SO412T Lagerplanlegging Datateknikk Sum 2. studieår 62,5 SO113T Industriell logistikk ,5 SO410T Kvalitetssystemer&Internkontroll Styrt praksis SV102T Styring av leveransekjeder PO901T Hovedprosjekt Sum 3. studieår 47,5 Total sum med obligatoriske fag 170 Emnenr Emnenavn Kategori Studieår Nye studiepoeng LV140A Ingeniørmatematikk FV091A Regnskap FV100A Bedriftsetablering LV020A Engelsk Industriell sikkerhet og pålitelighet 4 3 7,5 Transportøkonomi 4 3 7,5 Internasjonal transport 4 3 7,5 Offshorelogistikk 4 3 7,5 I tabellen er kategoriene definert som følger: Kategori 1: Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag Kategori 2: Samfunnsfag Kategori 3: Tekniske fag Kategori 4: Valgfag Kategori 5: Hovedprosjekt I tabellen for kolonnen studieår så kan dette forklares som følger. Dersom det står 1-1 Så betyr det at emnet undervises i 1. studieår og at emnet starter i 1. semester. Alle valgfag tilbys i 3. studieår. Side 9 av 14

10 4. Begrunnelser for endringer Utvalget ønsker å kommentere fagene fordelt i fire hovedgrupper: Fag som utgår eller reduseres kraftig Fag som endres i betydelig grad Fag som opprettholdes som de er Nye fag. Noen fag kommenteres ikke. Det er de som undervises felles for mange studieretninger med et innhold der det ikke er grunn til nærmere kommentar. Det gjelder typisk fag som matematikk, fysikk, kjemi m v. Eksisterende frivillige fag kommenteres heller ikke. Fagene som utgår eller reduseres, gir rom for nye fag eller utviding av eksisterende. Dette benyttes til å styrke den profilen som utvalget emner logistikkstudiet bør ha. 4.1 Fag som utgår eller reduseres kraftig SO222T HMS og Farlig gods Faget utgår. Innholdet i dette faget er nok for de spesielt interesserte der nytten i arbeidslivet er relativt liten sett i forhold til andre fag med større potensiale for praktisk anvendbart. HMS/internkontroll flyttes til fag SO410T. Generelt om ADR, RID, IMDG flyttes til fag LO221T. SO115T Valg og implementering av ERP-systemer Faget utgår. Valg av ERP-system er lite relevant for nyutdannede studenter. De vil neppe gå inn i stillinger der slike arbeidsoppgaver vil være aktuelle. Noen vil etter hvert komme i situasjoner der de skal utrede eller ta stilling til denne typen valg. Men da vil de ha vært i arbeidslivet i lenger tid. Konkret løsningskompetansen de er tilført gjennom dette faget, vil for en stor del være utdatert. Den generiske delen av kunnskapsinnholdet i faget som omhandler forståelse for sammenhenger mellom ulike datasystem i bedrifter og bruken av ERP-system, overføres dette til faget Datateknikk 2. SO228T Internasjonale handels-, transport- og vareforsikringsrett, del 1 Faget utgår. Faget er lite relevant for de arbeidsoppgavene som en logistikkingeniør forventes å ha i starten på yrkeskarrieren SO411T Datamodellering for WEB Deler av faget inngår i det nye faget Datateknikk 2. Side 10 av 14

11 4.2 Fag som endres i betydelig grad F082A Administrativ styring Lovkunnskapsdelen er for omfattende i forhold til hva som bør gis undervisning i fra HIST og bør justeres ned. Prosjektledelsesdelen bør tilsvarende økes slik at den tilfredsstiller NTNUs innhold og krav til prosjektledelse. Prosjektledelsesdel bør derfor utgjøre 75 % av undervisningen og belastningen (7,5 studiepoeng). Faget bør endre navn til Administrativ styring og prosjektledelse GO073A Datateknikk 1 Vi anbefaler at man fjerner eller reduserer emner som forutsettes kjent av studenter på dette nivået. For eksempel bruk av internett, tekstbehandling for ingeniører og presentasjonsverktøy mv. Det bør bli gitt mer undervisning i bruk av regneark (Excel) og databaser (Access). Makroprogrammering kan gjerne inngå. Deler av faget SO411T datamodellering for WEB kan også vurderes. Noe grunnleggende om DAK kan også vurderes. Faget er grunnlag for og samordnes med det nye faget Datateknikk 2. LO213T Transportmekanikk Det skulle ikke være nødvendig med mekanikk tilpasset transport. Det er viktigere at faget innholder det som er nødvendig for å tilpasse kravene fra NTNU. Utvalget foreslår at faget får et innhold som passer til navnet Mekanikk. LO221T Transportteknologi Den generelle beskrivelsen av faget i studiehåndboken er fullt ut akseptabel for dette faget. Tilbakemeldingen fra studentene om faget er at det fokusers sterkt på sjøtransport. Utvalget mener at hovedfokuset bør være basert på landtransport (bil) og med et videre fokus på grensesnittene mellom biltransport og de andre transportformene (skip, fly, tog). Ulike (total)løsningers egenskaper i forhold til transportbrukernes vanlige krav til transportløsninger, bør være et viktig emne. Generelt om ADR, RID, IMDG flyttes fra fag SO222T. SO225T Operasjonsanalyse Operasjonsanalyse er et viktig fag som bør inngå i studiet. AFT bør imidlertid ta en gjennomgang av faget med faglærer om innholdet. Man bør vurdere om det kan smalnes noe inn for å få en større dybde. Faget bør i størst mulig grad innrettes mot Side 11 av 14

12 temaer som er nyttige i relativt vanlige praktiske beslutningssituasjoner for logistikkingeniører. SO412T Lagerplanlegging DAK tas ut av faget og overføres til nyopprettet fag Datateknikk 2. Innholdet i faget tilpasses slik man gjennomgår vanlige metoder for beregning og analyse av lagerbehov, lagerareal og lager-lay-out. Metoder og teknikker for lagring og håndtering på lager bør være med inklusiv beregning av kapasiteter og kostnader. Lagerdrift bør også inngå i faget. 4.3 Kommentar til noen fag som endres lite SO228T Internasjonale handels-, transport- og vareforsikringsrett, del 2 Faget omdøpes til Transportrett, men opprettholdes med det hovedinnholdet det har. F083 Økonomisk styring Innholdet i faget er etter vår oppfatning rett og slett bedriftsøkonomi. Navnet på faget er egnet til å misforstå. Hva er økonomisk styring? Mange vil tenke på fagemner innen sosialøkonomi i den forbindelse. Vi foreslår derfor at faget endrer navn til; Bedriftsøkonomi. LO223T Material og produksjonsstyring Fagets grunnleggende oppgave er å gi studentene de begrepene og metodene som trengs for å beskrive og analysere håndtering av varestrømmene fra råvare til avfall og ny råvare. Dette samsvarer godt med faget slik det beskrives i dag og er den generelle tilnærmingen til logistikk definert som kunnskapen om å håndtere og styre de fysiske varestrømmene. Navnet på faget endres til Logistikk da vi mener dette vil være en mer dekkende tittel.. Faget danner grunnlag for fag SO113 Industrielle logistikk (Produksjonslogistikk) SO113T Industriell logistikk. Fagets fokus er styring av varestrømmene integrert industriens produksjonsprosesser. Utvalget mener at navnet Produksjonslogistikk er mer dekkende enn dagens fagtittel. Faget bygger på fag LO223T Logistikk SO410T Kvalitetssystemer og internkontroll Faget tilføres HMS/internkontroll fra SO410. Ellers ingen andre endringer enn tilpasninger i studiebelastning.. Side 12 av 14

13 SV102T Ledelse av integrerte leveransekjeder Utvalget har drøftet å foreslå endret navn til Supply Chain Management. Denne engelske betegnelsene er nok den mest kjente innen fagkretser. Utvalget har imidlertid konkludert med at Styring av leveransekjeder er et godt norsk begrep for fagets innhold. Faget utvider den praktiske logistikken til også å inkludere ulik type organisering og avtaleformer mellom kunder og leverandører. 4.4 Nye fag Datateknikk 2 Baseres på datateknikk 1. Databaser og datamodellering. Programmering og bruk av databaser. ERP-systemer, egenskaper og bruksmuligheter. Spesifikasjon av krav til slike systemer. Leveranse av data til og datafangst fra slike systemer. DAK-systemer. Egenskaper og bruksmuligheter. Tegning i 2D. Obligatorisk fag. Transportøkonomi Dette faget kan ha et innhold tilsvarende det som undervises i Molde. Det bør være et valgfag. Industrielle sikkerhet og pålitelighet Dette faget undervises på NTNU og bør ha samme innhold på HIST. Det er et valgfag som er forutsetningen for å blir tatt opp i 4. årskurs på NTNU. Det bør være et valgfag. Internasjonal transport Deler av faget Internasjonal handels-, transport og vareforsikringsrett kan danne basis for faget sammen med de delene av sjøtransport som fjernes fra transportteknologi. Det bør være et valgfag. Offshore-logistikk Denne næringen har spesielle logsitikk-utfordringer, blant annet som følge av kravene til leveransesikkerhet, tilgjengelige transport- og håndteringsmetoder og at lager offshore er en meget begrenset ressurs. Det bør være et valgfag. Grønn logistikk Alle god logistikk kan egentlig være grønn i betydningen den tar sikte på å minimalisere ressursforbruk til transport og håndtering. Det kan imidlertid oppstå problemstillinger når miljøkostnader ikke er prissatt på tilfredsstillende måte. Når slike situasjoner oppstår og hvordan konsekvensene kan håndteres, kan være et relevant grunnlag for faget. Det kan også ha fokus på resirkulering. Det bør være et valgfag. Side 13 av 14

14 Persontransport Utvalget har ikke inkludert de persontransport i sin bruk av logistikkbegrepet og fagsammensetningen. Arbeid innen persontransport er imidlertid relevant for mange. Innholdet i faget bør eventuelt utredes. Side 14 av 14