Nr Ny vår for geitemelk en fettfri proteinbombe

Transkript

1 Nr Informasjonsblad om ernæring fra TINE SA Ny vår for geitemelk Gamalost fra Vik en fettfri proteinbombe Hvorfor drikke melk?

2 Nye regler for merking av mat Nytt regelverk som gjelder fra desember 2014 innebærer blant annet at informasjon om laktose trekkes ut av næringsdeklarasjonen, og at natrium erstattes av salt. TINE har allerede begynt å ta i bruk de nye reglene. Foto: Bo Mathisen KIRSTI WETTRE BRØNNER Leder Ernæring, TINE FOU Merking av matvarer skal gi god og korrekt informasjon og den skal gjøre det enkelt å sammenligne ulike produkter med hensyn på innhold. Med ny Matinformasjonsforordning vil det bli endringer i hvilke næringsstoffer som skal listes opp på matvarene, og i hvilken rekkefølge. Mettet fett og sukker skal frem Med de nye reglene blir det satt krav til å merke innholdet av mettede fettsyrer og sukkerarter på all mat og drikke. Det kan gjøre det enklere å sammenligne ulike produkter med hensyn på hva de inneholder, noe som kan bidra til sunnere valg. På nye TINE-produkter er dette på plass. Salt erstatter natrium i næringsdeklarasjonen Det er en sammenheng mellom inntak av natrium i kosten og høyt blodtrykk. Salt, som er et mer kjent begrep for de fleste, er den største kilden til natrium. I tråd med de nye reglene skal natriuminnholdet i matvarene regnes om til salt og listes opp i næringsdeklarasjonen på all mat og drikke. Når det fra nå av står oppført 0,1 gram salt i næringsdeklarasjonen på melken er dette altså beregnet ut fra de 40 mg natrium som finnes i melken fra naturens side. For å finne ut om et produkt er tilsatt salt eller ikke må du sjekke om salt er oppført som en ingrediens i ingredienslisten. Opplysninger om laktose ut av næringsdeklarasjonen I henhold til de nye reglene er det ikke lenger tillatt å oppgi innholdet av laktose (melkesukker) i selve næringsdeklarasjonen. Laktoseinnholdet oppgis i stedet i nær tilknytning til næringsdeklarasjonen på produkter hvor det er ønskelig. Produkter fra TINE som markedsføres som laktosefrie inneholder i praksis ikke laktose. På produkter som er merket laktoseredusert er innholdet svært lavt. Laktosereduserte produkter tåles godt av de fleste som har nedsatt evne til å fordøye melkesukker. På de laktosereduserte produktene vil du finne informasjon om eksakt innhold rett i underkant av næringsdeklarasjonen. Mer informasjon finner du på tine.no. Bedre merking for allergikere For de som er allergiske eller intolerante mot visse typer matvarer er det positivt at alle ingredienser som kan fremkalle allergi, for eksempel melk, hvete, soya og nøtter skal utheves i ingredienslisten. Eksempel på ingrediensliste med allergener uthevet Se hvilken olje som er brukt Nok en endring som er til glede for mange er at vegetabilsk opprinnelse skal merkes når man tilsetter olje i en matvare. Det er altså ikke tilstrekkelig å skrive «vegetabilsk olje» slik det har vært vanlig tidligere, men det skal opplyses om det er soya-, raps- eller palmeolje som er brukt. Les mer om ny regler for merking på mat og drikke på mattilsynet.no Ekstra lettrømme TINE Ekstra Lett Rømme har en frisk og rund smak, og et fettinnhold på 10 % fett. Vanlig lettrømme innheholder 18 prosent fett. Rømmen kan brukes som tilbehør til varmretter eller i dip og dressinger, men den bør ikke kokes. Økologisk Ekstra lettmelk Nylig lansertetine en økologisk ekstra lettmelk. Som kjent er den vanlige ekstra lettmelken beriket med vitamin D, men det er ikke tillatt i den økologiske varianten. Den økologiske ekstra lettmelken inneholder 0,7 % fett. Norges magreste og mest proteinrike ost Gamalost fra Vik er en norsk ost med røtter helt tilbake til vikingtiden. Osten har en fyldig og skarp smak. Til tross for navnet modnes osten i løpet av 2 uker. Gamalost inneholder hele 50 prosent proteiner og bare én prosent fett. Nå letes det etter positive helseeffekter av å spise denne osten. Foto: OsteCompagniet ANNE SOFIE BIONG Forskningsleder Ernæring TINE FoU I fjor avla «Doktor Gamalost», Tahir Mahmood Qureshi en doktoravhandling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Det handlet om Gamalostens helsefremmende virkning. Blant annet fant han at osten inneholder peptider som er blodtrykkssenkende. Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Tahir Qureshi har i laboratoriet observert at aktiviteten av disse blodtrykksenkende peptidene øker under ostens vei gjennom fordøyelsessystemet. Undersøkelse i Vik Selv om det er påvist blodtrykksenkende peptider i Gamalosten i laboratoriet, er ikke Nybegynner på Gamalost fra Vik? Det hevdes at du må smake på Gamalost fire ganger før du lærer deg å like den. Første gang bruker du litt Gamalost, og dobbel mengde rømme og jordbær. Andre gang tar du litt mer gamalost sammen med lik mengde rømme og jordbær. Tredje gangen tar du dobbelt så mye Gamalost som rømme og jordbær, mens du siste gangen bare spiser Gamalosten. det nok for å kunne påstå at Gamalost har en blodtrykksenkende effekt hos den som spiser osten. Derfor er det i etterkant satt i gang to prosjekter for å undersøke dette. Det ene prosjektet er gjennomført i Vik i Sogn, hvor også Gamalosten blir laget. Forskerteamet på UMB hadde en ide om at folk i Vik spiser mye av denne osten. De fant forsøkspersoner som spiste både mye og lite Gamalost og sjekket blodtrykket. Det viste seg at et økt inntak av Gamalost var assosiert med en liten reduksjon i systolisk blodtrykk. Større studie i gang Det er nå satt i gang en større studie hvor forsøkspersoner med lett forhøyet blodtrykk er delt i tre grupper hvorav den ene har spist mye Gamalost, den andre har spist mye gulost og den tredje er referansegruppe og har spist sitt vanlige kosthold. Datainnsamlingen er i full gang og man forventer å få resultater i løpet av neste halvår. Modnes raskt TINE meieri i Vik er det eneste meieriet i Norge som produserer Gamalost. Produksjonen av Gamalost fra meieriet i Vik er på cirka 80 tonn i året. Gamalost produseres av skummet melk, og kun det. Den blir ikke engang tilsatt salt. Ostemassen skilles fra mysen, formes og kokes i myse. Deretter blir osten dusjet med en kultur av muggsoppen Mucor mucedo. Dette er en helt spesiell muggsopp som kun brukes til Gamalost. Den rendyrkede Gamalost-muggen vokser meget fort, og bare noen få døgn etter ystingen ser Gamalostene ut som store, lyse langhårede nøster. Muggen blir strøket inn i osten, og selve ostestoffet blir modnet utenfra og innover. Det er grunnen til at osten ofte er lysere inn mot midten enn ytterst ved kantene. TIPS Dryss litt Gamalost over den vanlige osten du bruker på hjemmebakt pizza. Øyvind Skogsholm Hansen, daglig leder på Melkerampa i Mathallen i Oslo Mange spiser Gamalost sammen med rømme, tyttebær og pepper. Foto: OsteCompagniet 2 Melkedråpen 2/2013 Melkedråpen 2/2013 3

3 Økt interesse for geitemelk Geitemelk smaker i dag bedre enn noensinne. Kvaliteten og smaken har endret seg mye de siste årene, og er nå i verdensklasse. Stadig flere er opptatt av gode tradisjonsprodukter og TINE spår en ny vår for geita. ANNE KATRINE WAHL Ernæringsrådgiver, TINE FOU Geita er et sosialt dyr og har levd sammen med mennesket i bortimot ti tusen år. Noen hevder at geita fantes som husdyr allerede i steinalderen. Geiteholdet i Norge har endret seg betydelig de siste 50 år. I dag er det færre bønder som har geiter, men de som er igjen, har flere geiter enn tidligere. Totalt blir det produsert ca. 20 millioner liter geitemelk i året. I overkant av 400 bønder leverer geitemelk til TINE, flest i Troms, men også Vestlandet og dalførene på Østlandet bidrar. Smaken har endret seg - Mange har nok tenkt, og tenker fortsatt at geitemelk smaker stramt, beskt og harskt, sier Knut Erik Grindaker, Fagsjef i TINE FoU. Men smaken i geitemelka har endret seg betydelig de siste årene. De fleste vil i dag betrakte produktene med geitemelk som milde og gode på smak. -Noen vil hevde at det smaker ikke geit lenger av produktene, sier Grindaker med et smil. Forklaringen er vel heller, at nå smaker det slik geit skal smake. Det folk Vi kan antakelig med rette si at vi har verdens beste helsetilstand på geit». flest har kalt geite smak er egentlig er en kvalitets feil som skyldes en fettspalting som gir en besk og harsk smak. -Det har vært en eventyrlig framgang på kvaliteten av geitemelka de seneste år og i dag har vi et råstoff som gir gode muligheter til å produsere stabil kvalitet gjennom året. Kvalitetsframgangen skyldes først og fremst avl, optimal fôring og god helsetilstand. Vi kan antakelig med rette si at vi har verdens beste helsetilstand på geit. Jeg synes vi bør gi geita en ny sjanse, avslutter Grindaker. Spennende produktutvikling Tradisjonelt har det meste av geitemelka blitt brukt til brunost, men det er økende aktivitet og interesse for å anvende geitemelka i andre produkter. Det foregår nå produktutvikling av en ny geitemelksbasert hvitost. Geitemelk testes også ut i en del andre spennende produkter. Geitesmør er produsert i en begrenset mengde, så det har du kanskje hatt mulighet til å smake på? Knut Erik Grindaker TINE FOU Geitemelk inneholder 3,6 g fett, 3 g protein og 4,3 g karbohydrater per 100 g. Dette tilsvarer omtrent næringsinnholdet i Tine Melk Hel (3,5% fett) Snøfrisk Kremost er produsert med utgangspunkt i skummet geitemelk og kufløte. Nå finnes det også en Snøfrisk med kantarell. Ostene Lykle (tidligere Snøfrisk Hvitost) og Balsfjord er produsert av 100% geitemelk. Disse ostene er nylig blitt tildelt Spesialitetsmerket fra Matmerk Chevre fra Haukeli er produsert av 100% geitemelk. Snøhetta er laget på en blanding av ku- og geitemelk. Ernæringsmessig mange likheter Geitemelk og kumelk har relativt lik sammensetning. Geitemelk har litt lavere innhold av fett og protein, omtrent samme innhold av melkesukker/laktose og litt høyere mineralinnhold enn kumelk. Proteinene er veldig like, så den som er allergisk mot kumelk anbefales ikke å prøve geitemelk på egenhånd. ANNE KATRINE WAHL Ernæringsrådgiver, TINE FOU Fettet i melk fra geit har en høyere andel mellomlange fettsyrer (såkalt MCT-fett) enn kumelk. MCT-fett tas raskt opp i kroppen, og kan i tillegg stimulere opptaket av andre fettsyrer. Denne forskjellen har liten praktisk betydning for de fleste av oss, men kan være en fordel ved nedsatt evne til å fordøye fett, eksempelvis på grunn av tarmsykdom. Lett fordøyelig protein Det hevdes at proteinene i geitemelk er lettere fordøyelig enn kumelksproteinene. Dette kan teoretisk stemme med at geitemelk ofte inneholder mindre av et bestemt protein, såkalt alfa s1-kasein. Mengden alfa s1-kasein påvirker melkens ystings egenskaper, og kan også ha betydning for vår evne til å bryte ned og fordøye ostemassen. Det er greit å merke seg at innholdet av alfa s1-kasein i melken varierer mellom geiteraser, og at man derfor ikke kan trekke en generell konklusjon om at ost av geitemelk fordøyes lettere enn annen ost. Lik kumelk Både geitemelk og kumelk inneholder et tyvetalls ulike proteiner. Ettersom både type og mengde kan variere, vil man kunne reagere allergisk på protein som finnes i kumelk men ikke i melk fra geit. Eller omvendt! Det forvirrende er at proteintypene også kan variere mellom raser. Stor likhet mellom de ulike proteinene i kumelk og geitemelk gjør også at det kan forekomme kryssreaksjoner. Ikke drikk geitemelk ved kumelksallergi Klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas, advarer mot å teste ut geitemelk på barn som er allergisk mot kumelk. - De aller fleste som reagerer allergisk på kumelksprotein, vil også reagere på proteiner fra geitemelk. Homologien mellom melkeproteiner fra ku og geit er på 88%. Homologi betyr gjennomsnittsverdier av alle proteinene, altså likner melk fra ku og geit svært mye på hverandre. Til tross for dette viser flere studier at ca 25 % av kumelks-allergikere kan tåle geitemelk. - Ettersom 75 % ikke forventes å tåle geitemelk, og flere kan reagere med alvorlige symptomer dersom de får i seg noe de ikke tåler, anbefaler vi imidlertid aldri barn med melkeallergi å forsøke geitemelk hjemme. Landaas er ansatt ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, og møter av og til familier som Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog. Foto: Ketil Jacobsen har fått råd fra andre om å prøve geitemelk. -De aller fleste forteller om samme allergiske reaksjon som på kumelk. Vi har imidlertid også opplevd pasienter som ikke har reagert når de har drukket geitemelk til tross for melkeallergi. I slike tilfeller åpner jo dette opp for bruk av geitemelksbaserte oster, og geitemelk som drikke. Men som sagt, dette tilhører sjeldenhetene, og anbefales ikke å forsøke hjemme, spesielt ikke ved alvorlig allergi, avslutter Landaas. 4 Melkedråpen 2/2013 Melkedråpen 2/2013 5

4 Ny undervisningsportal til Mat og helsefaget Kalsium for beinhelsen Opplysningskontorene i landbruket har gått sammen om å lage en undervisningsportal. På nettsiden mat.no kan lærere og elever finne materiell, informasjon, filmer, oppskrifter og oppgaver tilknyttet faget Mat og helse. Lærere kan bestille materiell til bruk i undervisningen på mellomtrinnet og i ungdomsskolen. Alt undervisningsmateriellet er gratis og følger læreplanen. Det digitale undervisningsopplegget dekker relevante kompetansemål for mat- og helsefaget. Alle opplysningskontorene legger helsemyndighetenes anbefalinger og kostråd til grunn for undervisningsopplegget, og hvert av kontorene har laget sine egne sider. Les mer på mat.no. Go'morgen Gresk Type er en fyldig yoghurt som har mindre sukker og mer protein enn de originale Go'morgen. Du kan velge mellom fire varianter: Naturell, skogsbær, honning og fersken. Alle variantene av Go' morgen. kan inneholde spor av nøtter. Yt restitusjonsshake YT Restitusjonsshake Sjokolade eller Kaffe har en luftig konsistens, er lett å drikke og er laktoseredusert. YT Restitusjonsshake er tilpasset kroppens ernæringsbehov rett etter treningsøkten, og legger til rette for muskelvekst og -vedlikehold. YT Restitusjonsshake kan oppbevares i romtemperatur, og tåler en tur i treningsbagen. Mange slutter å drikke melk uten å tenke over hva det bidrar med av næringsstoffer i kostholdet sitt. Nesten to tredeler av kalsiumet nordmenn får i seg kommer fra melk og meieriprodukter. ANNE MARIE SKJØLSVIK Ernæringsrådgiver TINE FOU Kroppen trenger å få tilført de næringsstoffene den trenger for at vi skal holde oss friske og kunne yte vårt beste. Samtidig vil de fleste av oss ikke ha i oss for mye av noe den ikke trenger. Et av argumentene for å drikke melk er at det er en enkel måte å få i seg kalsium på. Lurer du på hvorfor det er så viktig å få i seg kalsium? Som en del av et variert og balansert kosthold sammen med fysisk aktivitet bidrar kalsium til å bevare tenner og skjelettet. I løpet av livet bryter vi ned og bygger opp skjelettet flere ganger. For at skjelettet skal bli like sterkt hver gang det bygges opp, er det nødvendig med nok påfyll av kalsium. Vitamin D + kalsium = sant Kalsium alene er dog ikke nok. Som en del av et balansert og variert kosthold og aktiv livsstil bidrar vitamin D til å ta opp og utnytte kalsiumet i kroppen vår. Det er derfor myndighetene anbefaler å la magre meieriprodukter være en del av hverdagskostholdet og ha fisk til middag to-tre ganger i uken, og da gjerne fet fisk. Da får man i seg både kalsium og vitamin D. De som ikke er så glad i fisk, kan ta tran for å få i seg vitamin D. Ekstra Lettmelk eller Styrk er beriket med vitamin D. Er vi verdensmestere i å drikke melk? Mange tror at vi er i verdenstoppen når det gjelder å drikke melk. Ja, vi drikker mye melk i Norge, men hvis vi regner på det totale inntaket av melk og meieriprodukter får vi i oss mindre enn andre land. Franskmenn er for eksempel kjent for å spise mye ost. Hvis vi legger sammen det vi får i oss av melk, yoghurt og ost får vi i Norge et gjennomsnittlig inntak på 273 liter melk per person per år. Da regner vi med at det brukes 10 liter melk for å lage 1 kg ost. Til sammenligning får franskmenn i seg meieriprodukter tilsvarende 343 liter melk per person. Så selv om vi drikker mye melk, er vi ikke i verdenstoppen i inntak av melk og meieriprodukter. Hvorfor brekker vi så mye bein? Mange lurer på hvorfor vi brekker så mye bein i Norge når vi drikker så mye melk. Årsakene til beinbrudd er mange og for lite kalsium er ikke den eneste. Andre faktorer er beintetthet, alder, høyde, kjønn, inntak av vitamin D og grad av fysisk aktivitet for å nevne noen. Vi nordmenn er på verdenstoppen hva gjelder hånd- og hofteleddsbrudd. Grunnen til dette er det ingen som helt har klart å finne fram til, men vi vet blant annet at mange fortau er glatte om vinteren i Norge og at mange er mye ute på tur! Den mest vanlige formen for osteoporotiske 10 gode grunner til å drikke melk Foto: yaymicro.com brudd er brudd i ryggvirvlene, og der er vi ikke på første plass. En studie i Tromsø viser at vi har svært lite brudd i ryggen sammenlignet med andre land. Kun % av de 3000 kvinnene og mennene mellom 38 og 87 år som deltok i studien hadde små brudd i ryggen. Antallet med brudd i ryggen var likt fordelt mellom kvinner og menn. Flere fikk brudd i ryggen med økende alder. Andre studier viser at kvinner fra blant annet Spania og Vietnam har en mye høyere andel av brudd i ryggvirvlene enn nordmenn. Flere produkter i E+ -serien E+ er energi- og næringstette produkter som er egnet for de som har utfordringer med å dekke næringsbehovet gjennom et vanlig kosthold. Serien er utviklet i samarbeid med Haukeland universitetssykehus og Bergen kommune og gir mer næring i et mindre volum. Serien er foreløpig kun tilgjengelig for våre storhusholdningskunder, men vi har som mål at alle skal kunne få tak i E+ på sikt. De fleste i risiko for underernæring finner man blant hjemmeboende eldre og syke. Nye smaker i høst er blåbær og kaffe. I tillegg kan man nå få alle E+ drikkene i kartoner med 5 dl. 1. Melk gir mye næringsstoffer for kaloriene! Vi sier gjerne at melk er en næringstett matvare fordi den tilfører mye av det kroppen trenger i forhold til energiinnholdet. Velg gjerne magre varianter som Skummet eller Ekstra lett! 2. Du kan velge den du liker best! Alle typer melk bidrar med like mye kalsium, protein og andre viktige næringsstoffer som melken er viktig kilde til. Det er lite annet som blir borte når man fjerner fettet, så skummet og ekstra lett melk bidrar i praksis med like mye av alt annet enn fett! Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal utnytte kalsium i mat og drikke. Velg gjerne melk som er beriket med vitamin D, som Ekstra Lettmelk eller Styrk. 3. Gjør det enkelt å få nok kalsium Om lag 70 % av kalsiumet nordmenn får i seg kommer fra melk og meieriprodukter. Det går selvsagt fint an å dekke behovet for kalsium på andre måter, men det krever ofte litt mer planlegging. 4. Kalsium fra melk utnyttes godt Kroppens arbeid med å bygge og vedlikeholde et sterkt skjelett pågår hele livet. Kalsium fra melk egner seg ypperlig som byggemateriale! 5. Ingen annen drikk har like mange næringsstoffer fra naturens side I tillegg til proteiner av høy kvalitet, kalsium, riboflavin, jod, kalium, vitamin B12 og fosfat, får vi også små mengder av nesten alle vitaminer og mineraler som kroppen trenger. Bare C-vitamin og jern finnes det såpass lite av at man ikke kan regne med bidraget fra melk. 6. Melk er naturens egen proteindrikk! Proteinene i melk har et høyt innhold av aminosyrer som kroppen trenger og kan utnytte godt. Vi sier at de har høy biologisk verdi. Som en del av et sunt kosthold og en aktiv livsstil hjelper proteiner til å bygge og vedlikeholde muskler og skjelett. 7. Gir et pent smil Kalsium og fosfat er viktig for å holde tennene sterke og friske. Melk har også nøytral ph, noe som er gunstig for tannemaljen. 8. Melk er supert etter trening Med et naturlig innhold av salter og væske bidrar melk til en effektiv gjenoppretting av væskebalansen, samtidig som karbohydrater og proteiner gjør kroppen raskt klar til ny innsats. Med en frukt i tillegg, får du ekstra tilskudd av raske karbohydrater for deg som har hatt en lang eller ekstra hard treningsøkt. 9. Perfekt følge til matpakka Proteiner og andre næringsstoffer i melk utfyller godt det du får fra korn og brød. 10. God smak Finnes det noe som smaker bedre til brødskiva eller på frokostblandingen enn iskald melk? Melkedråpen 2/2013 7

5 Returadresse: TINE SA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo Sakset fra bloggen vår. Følg oss gjerne på: Sunnhet BLOGG Ernæringsavdelingen i TINE snakker om sunn kost og livsstil Helsepåstand for fruktose virker mot sin hensikt En nylig godkjent helsepåstand for fruktose gjør at jeg, med loven i hånd, kan selge deg sjokolademelk tilsatt 5 % sukker med lovnaden om at den gir lavere blodsukkerstigning enn andre tilsvarende produkter. Forutsetningen er at minst 1,5 (30 %) av de fem grammene med vanlig sukker er erstattet med fruktose. AV KIRSTI Gir fruktosemat og -drikke et skinn av sunnhet Det er lett å tenke seg at mange vil drikke sjokolademelken med enda litt bedre samvittighet. Om vi dermed drikker mer, og totalt sett får i oss mer tilsatt sukker, vet ingen. Å bruke en slik påstand som salgsargument kan gi fruktosemat, og -drikke, et skinn av sunnhet som undergraver målsetningen om redusert inntak av tilsatt sukker i befolkningen. Min tiltro til at Helsepåstandsforordningen skulle bidra til mer informerte matvarevalg og bedre helse er raskt dalende. Flere bekymringer for utilsiktede følger av det nye regelverket kan du lese om her. Motiverer til økt bruk av fruktose Det er EFSA, EU sin vitenskapskomite på matområdet, som etter strenge godkjenningskriterier har gitt tommelen opp for at matvarer med fruktose kan markedsføres med at de gir lavere økning i blodsukkeret enn de som er søtet med vanlig sukker, eller glucose. Tillatelsen til å fortelle om fordelene med fruktose vil fungere som en direkte oppfordring til matindustrien om å lage flere produkter søtet på denne måten. Vet lite om langtidseffekter At vi bør spise mindre sukker er en kjent sak. Om det er bedre for kroppen at inntaket vris i retning mer fruktose, på bekostning av andre sukkerarter som håndteres på en helt annen måte i kroppen, er uklart. Avsporing fra målet om å redusere inntaket Enten det heter fruktose, glucose eller sakkarose; Tilsatt sukker er tomme kalorier. Å tillate matprodusentene å snakke varmere om en undergruppe av sukker er å ta fokus bort fra at mengden totalt sett bør begrenses. Foto: yaymicro.com TINE SA. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Anne Katrine Wahl. Tlf e-post: anne.katrine.wahl@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi kilde Les Melkedråpen på nett: