Type kost Kjennetegn Pasientgruppe Eksempel

Transkript

1 Type kost Kjennetegn Pasientgruppe Eksempel Nøkkelrådkost (normalkost) Energifordeling: Fett: % Protein: % Karbohydrater:50-60 % Energi-og næringstett Energifordeling: Fett: % Protein: % (1 1,5 g/kg) Karbohydratet: % Lettyggelig kost (Farse-puré kost) 4 hovedmåltider +1 mellommåltid. Norske anbefalinger; grove kornprodukt, 5 om dagen, magert og rent kjøtt og fisk. 4 hovedmåltider +2 mellommåltider Kosten består av matvarer og retter med høyere fett- og proteininnhold, slik at porsjonsstørrelsene blir mindre enn i nøkkelrådskosten (normalkost). Myk mat som er lett å tygge og behandle i munnen. Rikelig med drikke og væskeholdig mat gjør måltidet lettere å spise. Unngå: seig og hard mat som rent kjøtt som ikke er mørt, spekekjøtt, mat med harde stekeskorper, rå (harde) frukt og grønnsaker, trevlete mat (asparges, stangselleri), nøtter, frø, harde karameller/drops, ris Alle friske og syke med god ernæringsstatus/uten risiko for underernæring, og god matlyst. Kan brukes ved DM, hjerte/kar og overvekt med noen individuelle justeringer. Personer i ernæringsmessig risiko, moderat underernæring og nedsatt allmenntilstand eller liten matlyst. Beregnet på personer som ikke greier å dekke behov for energi og næringsstoffer med Nøkkelrådskost (normalkost) Personer med redusert tyggefunksjon, men som kan bevege tungen fra side til side i munnen. Denne konsistenstypen passer for pasienter med lettere munnmotoriske vansker og som strever og bruker lang tid på å tygge eller har nedsatt sensorikk i munn-hulen. Findelt 1-3 (Pure/mosa) 1. Hele farseprodukter og kokt/dampet fisk med mosa tilbehør 2. Moset hver for seg og saus ved siden av 3. Moset sammen alt i ett Findelt kost har en jevn puré- eller grøtkonsistens. Ulike typer grøter, yoghurt, kesam, fruktpuré, potetmos, kålrotstappe, smørbare pålegg Personer med dårlig eller ingen tyggefunksjon. Konsistenstypen krever at personen kan bevege tungen godt nok til at maten flyttes fra munnhulen til svelget. Geleringskost Skal være glatt og geleaktig. Maten skal ha en fast, sammenhengende form. Rettene som serveres i geleringskost skal endres fra fast til lettsvelget konsistens uten å måtte tygges eller bearbeides i munnen. Basis i denne kosten er mat med puré- eller flytende konsistens som er justert (gelert) under tillagingen. Eks. med Thickenup clear eller Nutilis Personer som ikke kan tygge og som har svelgeproblemer, redusert tungebevegelighet og dårlig leppefunksjon.

2 Flytende kost (Flytende/klare flytende) Alle typer flytende kost skal ha helt jevn konsistens, være glatt og ikke inneholde biter. I utformingen av meny for de flytende kost formene, bør det legges opp til en kombinasjon av varme og kalde drikker, og variasjoner mellom salte, søte og syrlige drikker. Klare væsker (Grad 0): I forkant av operative inngrep i mage/tarm fordi tyntflytende mat passerer fortere gjennom magen/tarmen. Tyntflytende (Grad 1): Personer med forsnevringer i spiserør eller sår i munn og svelg, kjevelås. Tyktflytende (Grad 2): Personer med risiko for aspirasjon ved inntak av tyntflytende væske. Omfattende spisevansker, det vil si både tygge- og svelgevansker. Kan ha behov for kombinasjon av ulike konsistenstilpasninger. Krem (Grad 3): eks vaniljekrem se geleringskost Ekstra energitett Fett: E% Protein: 20 E% Karbohydrater: 30 E% Lettfordøyelig (skånekost) Laktoseintoleranse (Laktoseredusert kost) Melkeproteinfri kost Meget små måltider kombinert med flere mellommåltider enn i standardkostene. Anbefales kun til bruk over en kortere periode. Derfor er det ikke grunn til spesielle restriksjoner i valg av fetttyper. Som regel multivitamin- og mineraltilskudd for å dekke behovet. Som Standardkost, men inneholder færre matvarer som kan skape fordøyelsesplager. All mat som er laget av eller med melk kan inneholde laktose, men mengden vil variere fra produkt til produkt. Matvarer med høyt innhold av laktose, som f.eks brunost, prim og andre myse-baserte produkter, bør unngås. Bestille produkter som er laktosefrie (lettmelk, yoghurt, matfløte, kremfløte) Melkeproteinfri kost baserer seg på et kosthold uten meieri-produkter, supplert med evt erstatningsprodukter. Måltider basert på råvarer av korn-varer, kjøtt, fisk, egg, frukt og grønnsaker er grunnlaget for næringsrike måltider uten melkeprotein.bruke melk av soya/ris/havre melk til matlagingen. Kostformen er egnet for underernærte og småspiste, samt til pasienter som trenger å gå opp i vekt før en operasjon eller annen behandling. Pasienter med refluks, uspesifikke fordøyelses-plager og irritabel tarmsyndrom, og i etterkant av operasjon i magetarmkanalen. Personer som har laktoseintoleranse (etter langvarig tarmkvile?). Som følge av kjemoterapi/stråleskadet tarm. Fjernet deler av tynntarm. Forekommer ofte hos chrons og IBD pasienter. Personer som reagerer på melkeprotein, dvs. melkeproteinallergi.

3 Glutenfri kost Fettredusert Natriumredusert Fosfatredusert Glutenfri kost er en kost uten proteiner fra hvete, rug, bygg eller produkter av disse kornslagene. Glutenfri havre (må være merket og opplyses om bruk) kan benyttes av de fleste. Spelt, dinkel, kamut og rughvete inneholder også gluten og må unngås. Måltidene må baseres på glutenfrie matvarer. Rene råvarer fra matvaregruppene melk, kjøtt, fisk, egg, poteter, grønnsaker, frukt, bær, ris og mais er naturlig frie for gluten. Ikke server mat hvor innholdet av gluten ikke er kjent. (Havre og Corn flakes må være merket glutenfri).enkelte med hveteallergi kan også tåle hvetestivelse dårlig. Generelt er det anbefalt å benytte magre matvarer. Brød, kornprodukter, poteter, grønnsaker og frukt må benyttes i større mengde enn i andre koster. Dette gir maten stort volum og gjør at det kan være nødvendig å øke antall mellommåltider. Skal bare inneholde 40 gram fett per dag, uansett energinivå. Noen kan tåle en høyere mengde. Fettet bør fordeles utover dagen. Kosttilskudd kan være nødvendig for å få tilstrekkelig vitaminer og mineraler. Kjøtt og kjøttprodukter med maks 10g fett/100g. Oster med maks 10g fett/100g. Mager melk og begrense fett i matlagingen. Natriumredusert kost gir 5g salt eller 2g natrium per dag.1g salt (natriumklorid, NaCl) tilsvarer 0,4 g natrium. Det er 1g natrium i 2.5g salt. Salt ikke maten ved bordet Unngå salt mat som spekemat, røkt kjøtt og fisk Forsiktig med buljong, pulversupper og sauser (hel og halvfabrikata) lag heller fra grunnen selv Forsiktig med sylteagurker, pickles Kutt ned på andre matvarer som gir ekstra salt; for eksempel potetgull og andre snacks Les varedeklarasjoner, velg produkter med minst mulig salt produkter med minst mulig salt Matvarer med høyt innhold av fosfat er meieriprodukter, ost, eggeplomme, og til en viss grad kjøtt og fisk. Noen av disse matvarene må begrenses, men ikke utelates ettersom de er viktige proteinkilder i kosten. Skalldyr (reker og hummer ikke like ille, men mye Na), lever og innmat bør utelates. Må få nok protein også, derfor må de fleste også bruke fosfatbindere som må tas til måltid. (OBS nok kalsium ved begrensning av meieriprodukter- Ca tilskudd?) Glutenfri kost benyttes av personer med cøliaki eller dermatitis herpetiformis. Også personer med allergi/ intoleranse mot hvete/gluten har nytte av denne kostformen. NB: Pasienter med dermatittis herpetiformis skal i tillegg begrense/ moderere inntaket av jod. Personer med sykdomstilstand som fører til redusert opptak/økt tap av fett fra kosten. Det kan være sykdoms-tilstander i tarmen og/eller i bukspytt-kjertelen, forbigående eller kronisk betennelse i tarm, skade på tarm f.eks stråleskadet eller fjernet nedre del av tynntarmen. Hvis pasienten kan benytte medikamentet Creon, kan mer fett tolereres. Hensiktsmessig til alle pasienter med kronisk nyresykdom, ved hjertesvikt og ved ødemer. Hypertensjon? Personer med forhøyede fosfatverdier i blodet (hyperfosfatemi). Dette gjelder særlig pasienter med kronisk nyresykdom som går i dialyse.

4 Væskekontrollert Brukes i kombinasjon med natrium-redusert kost. Til dialysepasienter anbefales et væskeinntak svarende til døgndiurese pluss ml pr døgn. Ved væske-restriksjon er det viktig å registrere all væske; vann, kaffe, te, melk, juice, brus osv, inkludert vann som tas med tabletter. Mat med høyt væskeinnhold, som yoghurt, suppe, sorbet/iskrem, gele, vannmelon, agurk, og næringsdrikker gir også væske tilsvarende til volumet, og må telle med i væskeregnskapet. Væskekontrollert kost kan være nødvendig for pasienter i dialyse og ellers når det er behov for væskebegrensning, etter legens forordning, dialysepasienter, ascites- og hjertesviktpasienter for å hindre eller begrense væskeansamling Proteinredusert/ kontrollert Inntaket av proteiner begrenses vanligvis ned mot 0,8-1,0 g/kg/dag. Man kan redusere proteininntaket ned til 0,6, men det krever tett oppfølging. Proteinene i kostholdet bør være av høy biologisk kvalitet. Slike proteiner finner man i kjøtt, fisk, meieri-produkter og egg. Det er viktig med noe protein i alle måltider i løpet av dagen. Pasienter med begynnende eller etablert nyresykdom. En kost med moderat proteininnhold, kan redusere eller forhindre proteinutskillelse i urin, og uremisymptomer. Proteinrik kost (kronisk nyresvikt ved dialyse) Bygger på prinsippene til energi- og næringstett kost. Proteininntaket bør være opp imot 1,4g/kg/dag ved hemo-dialyse, og opp imot 1,5g/kg/dag ved peritoneal-dialyse. Proteinene i kostholdet bør være av høy biologisk kvalitet. Slike proteiner finner man i kjøtt, fisk, meieriprodukter og egg. Det er viktig at inntaket av proteiner blir fordelt over alle måltider i løpet av dagen. En dialysepasient har økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og det anbefales derfor at kosten er hjertevennlig, og tar hensyn til eventuelle kostrestriksjoner. Målgruppen for denne kostformen er dialysepasienter, både i hemodialyse og peritonealdialyse. Proteinrik kost ved nyresykdom kalles også ofte dialysekost. Kaliumredusert kost Kalium finnes i all mat, men særlig i poteter, fruktjuice, tørket frukt, nøtter, sjokolade, brunost og salterstatninger. Frukt og grønnsaker inneholder høy, moderat eller lav mengde kalium. Det anbefales å opprettholde frukt- og grønnsakinntaket så godt som mulig, og redusere inntak av kaliumrike matvarer av mindre ernæringsmessig betydning først, som lakris, kaffe, kakao, øl og vin. Noen kaliumrike matvarer er ernæringsmessig viktige og beholdes i størst mulig grad i kosten, som grovt brød og grove kornprodukter. Obs røykeavveninngs-tyggegummi gir mye kalium. For utfyllende tabell over kaliuminnhold i matvarer se kosthåndboken s Målgruppen for denne kostformen er pasienter som har redusert utskillelse av kalium og forhøyet kalium i blodet. Hyperkalemi er først og fremst et problem hos dem med liten eller ingen urinproduksjon.

5 Vegetarisk kosthold Lakto-ovo-vegetarisk kosthold (Vegetarisk 1 m/melk og egg) Lakto-vegetarisk kosthold (Vegetarisk 2) Vegankost (Vegetarisk 3) Fedmekirurgi (Tidligere gastric) Basis i et sunt vegetarisk kosthold er sammalt mel, helkorn, belgvekster, poteter, grønnsaker og rotfrukter, frukt, planteoljer, frø og nøtter og evt melk, ost og egg. Noen har også moderate innslag av fisk eller fjørfe ( men da må dette avklares). Et kosthold basert på planteføde, men med melk, meieriprodukter og egg i tillegg. I et kosthold hvor det i tillegg til melk inngår egg er det lettere å sikre et fullverdig proteininntak og tilstrekkelig med vitamin B12, vitamin D og jern. Men også her viktig med variasjon og melkeprodukter eller egg i alle måltider og ellers variert kost med grovt brød, korn, grønnsaker, frukter, frø, nøtter og oljer. Et kosthold som er basert på planteføde (frukt, grønnsaker, frø, grove korn og belgvekster), men med melk og meieriprodukter i tillegg. Lacto kommer fra lac som betyr melk på latin. Denne kosten er lettere å få fullverdig enn vegankost. Viktig med litt melkeprodukter i alle måltider for bedre proteinkvalitet gjennom dagen En kost som baserer seg 100 % på planteføde (vegetabilske matvarer) og helt utelater animalske produkter som kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter, samt produkter som stammer fra animalier som gelatin fra svin. Vegankost anbefales ikke til barn under 3 år. Belgvekster blir en viktig proteinkilde og bør inngå i minst lunsj og middag for fullverdig proteinkvalitet i løpet av hele dagen. Ellers bruke soyaprodukter som tofu eller andre soyaprodukter som yoghurt, quorn (kjøttalternativ laget av gjær). Variasjon i grønnsaker og frukt viktig for rikt mangfold. Bruk gjerne mye urter og krydder. Husk å bruke nøtter og frø. Oliven og rapsolje må inngå for nok energi. Viktig at det ikke blir et høyt sukkerinntak, loff etc. 5-6 proteinrike, fettfattige måltider (noen må spise helt ned i hver 2. time da de orker svært lite i hvert måltid. Brødet/knekkebrød skal være grovt. Etter 2 år kan de ha større innslag av grønnsaker, men maks 2 frukter for dag hvis de har lett for å legge på seg. Som regel maks 1 skive eller 2 knekkebrød i hvert måltid. Må drikke mellom måltidene, spesielt de første månedene. Viktig med nok væske for å unngå forstoppelse (minst 1,5liter pr dag). Sukkerholdig mat bør unngås pga fare for Dumping syndrom og vektoppgang senere. Frukt med vaniljekesam er et fint dessertalternativ. Sukker i mat som kaviar, makrell i tomat, sursild går som regel bra. Valgt selv som regel ut fra religion eller filosofi. Viktig å kartlegge hvilke matvarer som unngås for å unngå unødige restriksjoner. I Ålesund gjøres for øyeblikket to varianter: Gastric Bypass (restriktiv og del av tarm koblet ut) og Gastric Sleeve (kun restriktiv prosedyre på magesekk). Alle skal ta 2stk multivit, 1g omega-3, kalsium, evt jern daglig evt annet. De må livslangt følge strenge kostråd for å holde vekten nede varig. Andre steder gjøres Duodenal Swich som er både restriktiv og lang frakobling av tarm. Mer tilskudd nødvendig.

6