Roy Heine Olsen Styreleder

Transkript

1 Forord Styret for Stiftelsen Hamar Krisesenter legger med dette fram årsrapport etter 29 års drift av krisesenteret i Hamar. Året 2009 har vært et spennende og utfordrende år for stiftelsen. Lov om kommunale krisesentertilbod, Krisesenterlova, ble kunngjort den 19. juni 2009 og det ble bestemt at den skulle tre i kraft allerede fra Loven og forarbeidene til loven stiller en rekke nye krav til kommunene om omfang, innhold og kvalitet i de krisesentertilbudene som kommunene heretter er pålagt å gi sine innbyggere. Kravene til kommunene om å kunne gi et helhetlig og individuelt tilrettelagt tilbud til alle som utsettes for vold og trusler om vold i nære relasjoner, er tydeliggjort. Loven likestiller kvinner og menn som utsettes for vold, men peker på at botilbudet skal være fysisk atskilte. Loven stiller også spesielle krav om tilbudet til barn som oppholder seg i krisesenter. Forberedelsene til iverksettelse av de nye lovbestemmelsen har satt preg på aktiviteten i Blant annet er det inngått nye leieavtaler i nabolaget til krisesenteret for å kunne gi et godt tilbud til menn. Uteområdet ved senteret er rustet opp for også å kunne gi et bedre tilbud til bevegelseshemmede og de ansatte er godt forberedt på de nye kravene som loven setter. Alle samarbeidskommunene har gitt skriftlig tilbakemelding om at de ønsker å løse sine nye forpliktelser gjennom et fortsatt samarbeid med Stiftelsen Hamar Krisesenter. Mot sisten av året ble det klart at Krisesenteret i Nord-Østerdal vil få problemer med å oppfylle de nye kravene som loven setter og at kommunene i Nord-Østerdal vil søke nye samarbeidspartner. Stiftelsesstyret for Hamar Krisesenter har imidlertid ikke mottatt noen formell henvendelse om dette ved utgangen av Det er seks år siden krisesenteret flyttet inn i Kronborgvegen 23, lokaler vi leier av Hamar Røde Kors. Det er nå behov for vedlikehold av beboerdelen, bla kjøkkenet og deler av inventaret. De statlige reglene for finansiering av krisesentrene, der evt overskudd trekkes fra neste års statstilskudd, gjør det vanskelig å avsette midler til vedlikehold og større investeringer. Det er varslet at kommunene skal stå for 100 % av finansieringen fra og med 2011, mot at det beløpet som staten i dag bruker til direkte tilskudd til krisesentrene fordeles til øking i rammetilskuddene til de enkelte kommunene. Styret for Stiftelsen Hamar Krisesenter er selvsagt meget spent på hvilken betydning dette vil ha for budsjettet for krisesenteret på Hamar i åra som kommer. Den nye loven understreker behovet for aktiv samhandling mellom krisesenteret og de øvrige kommunale tjenestene som brukerne er avhengige av. Både vertskommunen og fylkesmannen er gitt nye oppfølgings- og tilsynsoppgaver overfor krisesentrene gjennom den nye loven og retningslinjene som har etterfulgt loven. Tjenestene i et krisesenter er mangfoldig og krever sammensatt kompetanse. Krisesentrene må forberede seg på større omstillinger i tiden framover og bredden i kompetanse må dekkes gjennom utstrakt teamarbeid, der de ansattes ulike kompetanse må utvikles gjennom tverrfaglig samarbeid. Dette stiller nye krav til teambygging og ledelse. Styret mener at Stiftelsen Hamar Krisesenter er godt forberedt på dette. Roy Heine Olsen Styreleder 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2009 Forord 1. Innledning 1.1 Kort historikk gjennom 29 års drift 2. Formål og målsetting 2.1 Formål 2.2 Mål 2.3 Definisjon av vold 3. Stiftelsen Hamar krisesenter 3.1 Stiftelse 3.2 Krisesenteret - fysiske rammer 3.3 Tilrettelagt for brukere med funksjonshemming 3.4 Kompetanse/tilrettelegging 3.5 Besøkshus 4. Organisasjonsoversikt 4.1 Stiftelsens styre 4.2 Bevilgende myndigheter/økonomi 5 Organisering/drift 5.1 Organisering 5.2 Internkontroll og HMS 5.3 Sykefravær 6 Personalet 6.1 Bemanning 6.2 Personalutvikling 6.3 Kompetansetiltak 7. Norsk Krisesenterforbund NOK! 8. Informasjon/markedsføring 8.1 Markedsføring 8.2 Utadrettet informasjonsvirksomhet 9. Statistikk Beboere på senteret-kvinner og barn 9.2 Dagbrukere/Råd og krisetelefon 9.3 Nettverksbrukere 9.4 Arbeidet med voldsutsatte kvinner 10 Tilbud 10.1 Hva kan vi tilby 11. Barna på krisesenteret 11.1 Tilbud til barna 12. Vold mot eldre 13. Menn utsatt for vold i nære relasjoner 14. Tverrfaglig samarbeid 14.1 Voldtektsmottaket i Hedmark 14.2 Røde Kors Barnehjelpen 14.3 Oppdragsgivere for kriminalomsorg i frihet (KIF) 14.4 Krisesenteret praksissted for høgkolestudenter 14.5 Interkommunal psykososial krisegruppe (PS-gruppe) 14.6 Tverrfaglige frokostmøter 15. Prosjekter 15.1 Gratis juridisk bistand (midler fra justisdepartementet) 15.2 Ut på tur - et folkehelseprosjekt med Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT) Vedlegg: Vedtekter 2

3 Antall beboere (innen parentes er minoritetsbakgrunn) År Kvinner 70 (21) 63 (29) 66 (32) 63 (28) 58 (25) Barn 51 (25) 55 (24) 60 (32) 51 (28) 65 (25) Ungdom u/foresatte 3 (2) Menn 1 (1) Totalt Antall overnattingsdøgn År Kvinner (609) 2221 (1514) Barn (1207) 2163 (979) Ungdom u/foresatte 56 (2) Menn 9 (9) Totalt Dagbrukere År Kvinner/ungdom 88 (15) 81 (24) 82 (25) 67 (20) 70 (21) Menn Oppfølgingssamtaler Driftsoversikt regnskap År Totalbudsjett Tilskudd fra staten Tilskudd fra kommunene

4 1. INNLEDNING Stiftelsen Hamar Krisesenter er et døgnåpent krisesentertilbud til innbyggerne i kommunene: Hamar, Ringsaker, Stange, Løten, Elverum, Trysil, Engerdal, Våler og Åmot. 1.1 KORT HISTORIKK GJENNOM 29 ÅRS DRIFT 1981 Krisesenteret Hamar ble etablert. Økonomisk støttet av fem Hedmarkskommuner vakter arbeidet frivillig. Økonomisk støttet av åtte Hedmarkskommuner Krisesenteret organisert med eget styre bestående av frivillige vakter Ansatte daglig leder Krisesenteret Hamar ble medlem av Norsk Krisesenterforbund NOK! Medlemskapet har vært til stor nytte i utvikling av samarbeid, kompetanseheving av personalet, ledersamarbeid, utveksling av erfaringer og holdningsarbeid Alle fast ansatt i deltidsstillinger med ordnede arbeids- og lønnsforhold. Totalt 13 ansatte med leder. Senteret vedtok å ha åpen adresse. Senteret organisert med styre bestående av tre eksterne representanter og to fra ansatte. Generalforsamlingen øverste organ bestående av ansatte og styret Krisesenteret har 11 fast ansatte med leder. Organisert med styre bestående av fire eksterne representanter og en fra ansatte. Internkontroll utarbeidet og godkjent av arbeidstilsynet. Medlemskap i Kommunenes Sentralforbund (KS) ble tegnet Krisesenterets nye vedtekter som stiftelse ble godkjent av Fylkesmannen. Vedtektene ble også godkjent av KS. Styret ble stiftelsens øverste organ. Omorganisering avsluttet. Fireårig handlingsplan ble utarbeidet Kommunenes representanter på budsjettmøte ble enige om at Krisesenteret bør sikres mer forutsigbar drift. Krisesenteret utarbeidet forslag til interkommunal økonomisk avtale med ett års oppsigelsestid. Hamar kommune sendte avtalen til samarbeidskommunene for godkjenning. Noen av kommunene vedtok avtalen dette året. Stiftelsen Hamar Krisesenter fikk ny logo og profil Samarbeidskommunene vedtok interkommunal økonomisk avtale med ett års oppsigelsestid. Stillingsbenevnelsene endret. Stilling som barneansvarlig tilrettelagt for arbeid med barna. Yrkesetiske retningslinjer for ansatte ble utarbeidet. Regjeringen la frem Handlingsplan - vold mot kvinner. Ny finansieringsordning som sikrer mer forutsigbar drift av krisesentrene igangsettes fra Engerdal kommune ble samarbeidskommune. Krisesenteret støttes av ni kommuner og dekker innbyggere i Hedmark. Krisesenteret markerte 20-årsjubileum den 2. oktober. Rapport om forslag til kostnadsmodell for drift av krisesentrene ble lagt fram av Barne- og familiedepartementet. Krisesenteret fikk hjemmeside: w.w.w.hamar-krisesenter.no. Leder ble med i Hamar kommunes psykososiale krisegruppe Krisesenteret mottok kr fra Hamar og Storhamar Lions Club s kalenderaksjon. Midlene skulle benyttes til leie av hytte eller til et langsiktig aktivitetstilbud. 2-årig samtaleprosjekt for barn med familievoldtraumer startet. Midler fra Helse- og rehabilitering, prosjektleder Georg Morland. Krisesenteret fikk konsesjon fra Datatilsynet. Leder av Hamar Krisesenter ble valgt til leder av Norsk Krisesenterforbund. Samarbeid med Hamar Røde 4

5 Kors eiendomsselskap om leie av Røde Kors-klinikken ble inngått. Flytting planlagt første halvår av Planlegging og arbeid for økt budsjett for 2003 til leie av nye lokaler ble prioritert Etter 22 års krisesenterdrift i Folkestadgt. 23 flyttet krisesenteret til Kronborgveien 23 den 15.august. Senteret ble offisielt åpnet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen den 3. oktober. Økonomisk støtte fra kommunene, fylkeskommunen og gaver fra lag og foreninger bidro til et flott tilrettelagt krisesenter for barn, ungdom, eldre og kvinner og barn med funksjonshemning. Prosjekt barn med familievoldtraumer ble avsluttet. Samtaler med barna ble et ordinært tilbud. Psykososial gruppe for Hamar fikk base ved krisesenteret. Første års drift i nye lokaler var en positiv erfaring for brukerne og medførte gode rammebetingelser for drift. Et høyt aktivitetsnivå medførte økt behov for ekstra personalressurser og en stram økonomi. Kompetanseheving, kvalitetssikring av rutiner og prosedyrer for journalføring ble prioritert Stortinget vedtok ny finansieringsmodell for krisesentrene fra Usikkerhet om endelige retningslinjer medførte ekstraarbeid og endrede styrevedtak for å sikre budsjettet for Hamar og Løten kommune inngikk samarbeid om psykososial kriseberedskap i helgene. Krisesenteret ble base for psykososialt kriseteam ved at telefonen viderekobles til krisesenteret på hverdager. Gruppemøter og samtaler avholdes i senterets lokaler. Krisesenteret mottok positivt svar fra Helse & Rehabilitering på prosjektsøknad til 2-årig prosjekt : Hjelp til innvandrerkvinner med krigstraumer og vold i nære relasjoner Ny finansieringsordning fra Forvaltning av den statlige tilskuddsordningen til krisesentrene i Norge ble overført fra Fylkesmannen til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR). Krisesentrene finansieres 100% offentlig ved at staten dekker 80% og kommunene 20%. Gaver og andre inntekter utløser ikke statstilskudd. Prosjekt hjelp til innvandrerkvinner med krigstraumer og vold i nære relasjoner ble igangsatt. Ny turnus igangsatt med særlig styrking av brukertilbudet. Nyopprettet miljøterapeutstilling ble besatt. Voldtektsmottaket mottok kr i midler fra Sosial- og helsedirektoratet for å etablere et mer fullverdig voldtektsmottak i fylket. Tverrfaglig samarbeidstiltak for å møte negativ voldsutvikling ble etablert med krisesenteret, Hamar politistasjon og helsesjef i Hamar kommune Krisesenteret markerte 25 års drift. Statistikken viser stor øking i antall døgn og økning av beboere med annen kulturell og etnisk bakgrunn. Krisesentrene i Norge fikk lovpålagt opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Prosjekt hjelp til innvandrerkvinner med krigstraumer og vold i nære relasjoner ble avsluttet.. Arbeidsgruppa i voldtektsmottaket la ned stor innsats for å bygge ut et fullverdig voldtektsmottak i hele fylket. Norsk krisesenterforbund (NOK) omorganisert. Wenche Karlsen ble ansatt som daglig leder og NOK åpnet nye lokaler i Kongensgt. 9 i Oslo. Åpningen ble markert den 5. desember Reviderte vedtekter ble godkjent av Stiftelsestilsynet. Styret vedtok retningslinjer for drift. Statistikken viste fordobling av antall overnattingsdøgn og at ca. 50 % av beboerne er kvinner og barn hadde minoritetsbakgrunn. Stillingsøkning fra 2008 medførte arbeid med ny turnus og planlegging av et mer målrettet miljøarbeid Regjeringen la fram høringsnotat/forslag om lovfesting av krisesentertilbudet i oktober Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utarbeidet veileder om arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn. Krisesenteret mottok kr fra Justisdepartementet til gratis juridisk bistand til personer som utsettes for vold i nære relasjoner. Rutiner for advokatbistand ble etablert. Forebyggende helsetiltak UT PÅ TUR sammen med Hamar og Hedmarken turistforening ble igangsatt. Mye administrativt arbeid i turnus, personaloppfølging pga. personalendringer og økt sykefravær ble nedlagt. Hamar krisesenter ble forespurt om å påta seg beredskapsansvar fra kommunene i nord-fylket da krisesenteret for Nord- Østerdal på Tynset ble midlertidig stengt i sommermånedene Lov om krisesentertilbud for kvinner, menn og barn ble vedtatt av stortinget den Styret har lagt ned innsats for å møte lovens krav og vedtatt at krisesenteret skal gi tilbud til menn fra Forberedelse og kompetanseheving for å kunne oppfylle lovens krav er prioritert. Ny hjemmeside er utarbeidet. 5

6 I samarbeid med helsestasjon for eldre i Hamar kommune, er det blitt satt særlig fokus på vold mot eldre samt kompetanseheving til kommunenes hjemmetjeneste. Tilrettelegging av utearealet for bevegelseshemmede er ferdigstilt i løpet av våren. Antall saker henvisning/samarbeid med barnevernstjenestene i kommunene er økende og har krevd tett samarbeid og oppfølging. 2. FORMÅL OG MÅLSETTING 2.1 FORMÅL Krisesenteret skal tilby hjelp primært til kvinner og barn som har vært utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. Krisesenteret skal forebygge, synliggjøre og bekjempe vold i nære relasjoner 2.2 MÅL Krisesenteret skal: drives som et døgnåpent lavterskeltiltak og være et supplement til offentlige hjelpeinstanser og tiltak i samarbeidskommunene drive forebyggende holdningsskapende informasjonsarbeid om vold i nære relasjoner basert på likestilling og likeverd være drivkraft og medvirke til et positivt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med kommunene arbeide ut fra prinsippet hjelp til selvhjelp med fokus på selvbestemmelse og hjelp til å ta tilbake kontroll over eget liv, likeverd, respekt og personvern. Det skal med dette: utøves et målrettet arbeid i forhold til de som til en hver tid benytter senterets tilbud slik at den enkelte opplever mestring og positive endringer til å fatte egne avgjørelser og valg tilbys prosess- og traumesamtaler, veiledning, et beskyttet botilbud i en overgangsperiode og oppfølging etter utflytting arbeides forebyggende og gi et tilrettelagt tilbud til barn og unge ut i fra deres egne premisser og behov VIRKEMIDLER: Stiftelsens formål, målsetting og etiske retningslinjer samt Norsk krisesenterforbund NOK s verdidokument ligger til grunn for driften og ansattes daglige arbeid. Stiftelsen skal gjennom medlemskap i Norsk Krisesenterforbund NOK påvirke myndigheter til å ta ansvar for lovverk, planer og økonomiske rammer sentralt og lokalt. 2.3 DEFINISJON AV VOLD Krisesenteret har gjennom 29 år arbeidet aktivt for å forebygge og hjelpe kvinner og barn som lever i vold i familien. Vold i nære relasjoner er et sammensatt og vanskelig begrep. Vår forståelse av vold bygger på psykolog Per Isdals definisjon: Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil. Per Isdal Alternativ til vold ATV 6

7 3. STIFTELSEN HAMAR KRISESENTER 3.1 STIFTELSE Stiftelsen Hamar Krisesenter er en egen juridisk enhet, underlagt bestemmelsene i Stiftelsesloven av 15. juni 2001 (Vedtekter er vedlagt) Kronborgveien KRISESENTERET fysiske rammer Krisesenteret flyttet inn i nye lokaler i Kronborgveien 23 (gamle Hamar Røde Kors klinikken) den 15. august Lokalene leies av Hamar Røde Kors eiendomsselskap og er godt tilrettelagt for krisesenterdrift. Senteret har sentral beliggenhet i et hyggelig villastrøk i Hamar med nærhet til post, bank, sykehus, politi, forretninger og off. kommunikasjon. Som en del av sikkerhetsarbeidet er det installert kamera for bedre kontroll over dører og et eget kontrollpanel som viser at dører er lukket og låst. Dørene kan åpnes med bærbar telefon. Utearealet består av en stor skjermet terrasse og en stor inngjerdet naturtomt tilrettelagt med sklie, dukkehus og andre lekemuligheter for barna. Eget besøkshus på skjermet plass i hagen gjør det mulig å tilby barn samvær med far og besøk av familiemedlemmer og venner under oppholdet. Huset har 3 etasjer: 1. etasje består av kontorer som også gjør det mulig å skjerme dagbrukere fra beboere. Fløyen har egen inngang med mottaksrom og vaktrom, nattevaktrom, grupperom, samtalerom, to kontorer, barnearbeiderrom og et nettverksrom med egen inngang. Videre en fløy med beboerenheter for funksjonshemmede bestående av to tilrettelagte rom og ett felles bad, en felles stue med vinterhage, en stor hall med egen beboerinngang. 2. etasje består av en felles stue, sju beboerrom, ett felles kjøkken, matlager med kjølerom, vaskerom, bøttekott, lagerrom, telefonrom, to bad og lekerom til de minste barna. 3. etasje består av eget ungdomsrom, lekserom, aktivitetsrom med bordtennisbord, trimrom og lagerrom til utstyr. Vi disponerer også en utebod for lagring av sykler og annet utstyr. 3.3 TILRETTELAGT FOR BRUKERE MED FUNKSJONSHEMMING Ifølge undersøkelser opplever kvinner og barn med funksjonshemning overgrep like ofte som andre uten funksjonshemning. Vi vet at avhengighet til andre mennesker øker sårbarheten for vold og overgrep. Behovet for hjelp og grad av funksjonshemning kan øke risikoen. Noen har et dårligere sosialt nettverk, og er redde for å miste det de har. Terskelen for å bryte et forhold er ofte høy pga. lav inntekt eller uføretrygd, og avhengingighet av hjelp fra overgriper gjør at det kan være vanskeligere å velge å anmelde volden. (Barn med funksjonshemning er omtalt under kapitel om barn på krisesenteret) Senteret er tilgjengelig og tilrettelagt slik at kvinner og barn med funksjonshemming kan gis botilbud og samtaleoppfølging. For å tilrettelegge senteret for synshemmede er dører og trapp 7

8 markert med felt, samt at wc og bad er markert med egne skilt. Hørselsslynge kan enkelt installeres ved behov. Senteret har to tilrettelagte boenheter for bevegelseshemmede med varslingsklokke til personalet. Boenhetene har felles bad og er tilrettelagt i 1. etasje, på samme plan som personalfløy og felles stue. Det har dessverre ikke vært mulig å installere heis til 2. og 3. etasje. Den ene boenheten er derfor tilrettelagt med tekjøkken. Rommene er innredet som familierom og kan benyttes av andre ved behov. Tilrettelagt boenhet for bevegelseshemmede er også godt egnet når vi har eldre boende over tid. I 2009 ble arbeidet med utarealet påbegynt slik at bevegelseshemmede skal få bedret tilgangen til utefellesskapet. Det er også tilrettelagt og skiltet egen parkeringsplass for bevegeleshemmede. 3.4 KOMPETANSE/TILRETTELEGGING Krisesenteret har ansatte med fagbakgrunn og erfaring i å bistå mennesker med ulike funksjonshemninger og bistandsbehov. Hamar krisesenteret er i dag det eneste senteret i Hedmark som er tilrettelagt for målgruppen, men vi har ikke erfart mange henvendelser fra målgruppen siden vi flyttet inn i tilrettelagt senter. Beboerrom Uteplass Besøkshus 3.5 BESØKSHUS Besøksordninger er vanskelig på krisesenteret. Det har alltid vært viktig for oss at brukernes behov og ønske om skjerming blir ivaretatt, og for barna kan dette være problematisk. De har vanskelig for å forstå at besøk må begrenses etter hvem som bor på senteret. De forstår ikke mors problemer med å møte kjente i døra. For oss er problemet med besøk en hindring i arbeidet med å normalisere hverdagen for barna under oppholdet. Barna har behov for samvær med far, familie og venner. I 1997 mottok krisesenteret et besøkshus i gave fra Junior Chamber Hamar. Besøkshuset ble offisielt åpnet av politisk rådgiver, Elisabeth Angel, Barne- og familiedepartementet (BFD) 11. februar I 2003 ble huset flyttet med til nye lokaler i Kronborgveien 23. Huset har fått en skjermet plass i hagen og er mye benyttet. Besøkshuset som samværssted for barneverntjenestene Huset har også i 2009 blitt benyttet av barneverntjenester i ulike kommuner. Dette har vært i saker hvor Hamar har vært aktuelt som møtested for mødre eller fedre som har hatt samvær med barna sine under tilsyn. 8

9 4. ORGANISASJONSOVERSIKT - Stiftelsen Hamar Krisesenter Styret Bevilgende myndigheter: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) Leder 3 miljøterapeuter 8 miljøarbeidere Budsjett- og samarbeidsmøte kommunene: Hamar Løten Stange Våler Trysil Elverum Åmot Ringsaker Engerdal Medlem av: Norsk Krisesenterforbund NOK Medlem av: KS- Bedrift 4.1 STIFTELSENS STYRE Styret har arbeidsgiveransvaret og er stiftelsens øverste organ. Styret består av fem styrerepresentanter som velges for to år av gangen. Fire styremedlemmer og to varamedlemmer velges eksternt Styreleder og nestleder velges blant de eksterne styremedlemmene Et styremedlem med personlig varamedlem velges av og fra ansatte Leder er styrets sekretær Vedtekter ble revidert og vedtatt av Stiftelsestilsynet i 2007, og egne retningslinjer for drift er utarbeidet. Budsjettmøte/samarbeidsmøte Styreleder og leder avholder budsjett- og samarbeidsmøte med representanter fra samarbeidskommunene hvert år. Styrets sammensetning 2009: Styreleder: Roy Heine Olsen fagsjef helse og familie, Elverum kommune Nestleder: Rigmor Måntrøen avdelingssjef for barn og familie, Hamar kommune Styremedlem: Gunnar Gundersen Stortingsrepresentant Styremedlem: Gunvor Stormoen virksomhetsleder pleie og omsorg, Åmot kommune Styremedlem: Lillian Skaar ansattes representant Styrets sekretær: Synnøve A. Kjelsrud leder, Stiftelsen Hamar Krisesenter 9

10 Styresaker i 2009: Det er avholdt 5 styremøter med 39 saker til dagsorden Styrets hovedfokus har vært arbeidet vedr. lovfesting av krisesentertilbudet. Det ble tatt kontakt med alle samarbeidskommunene om hvordan de ville løse sine nye lovpålagte oppgaver. Det ble gjort vedtak i alle kommuner på fortsatt samarbeid for Styret vedtok også å opprette tilbud til menn og har inngått leieavtale på en leilighet med privat utleier i umiddelbar nærhet til Krisesenteret. 4.2 BEVILGENDE MYNDIGHETER/ØKONOMI Stortinget vedtok i juni 2004 ny finansieringsmodell for krisesentrene fra Fra 1. januar 2005 ble forvaltningen av krisesentrene overført fra fylkesmannen til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR). Ordningen ble endret slik at statlige tilskudd økte til 80%. Kommunenes andel av finansieringen ble 20%. Gaver og andre inntekter utløste ikke lenger statstilskudd. Selv om økonomien har vært stram, har dette vært en forutsigbar og god ordning for krisesentrene. Gjennom år har vi gjennom Norsk krisesenterforbund NOK jobbet for at krisesentrene i Norge bør bli lovfestet. Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen lovfesting av krisesentertilbudet og å intensivere arbeidet mot vold mot kvinner og barn, styrke tilbudet til incestofre og etablere et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Høringsforslag til lovfesting av krisesentertilbudet I oktober 2008 la Barne- og likestillingsdepartementet(bld) fram høringsforslag om lovfesting av krisesentertilbudet med høringsfrist 15.januar 09. Lovfestingen er en milepæl i krisesentrenes historie. Styret vedtok å støtte Norsk Krisesenterforbunds (NOK) høringssvar, og var fornøyd med at flere av NOK s innspill under planarbeidet er tatt med i forslaget. Målet var at lovfestingen skulle sikre krisesentertilbudet en forutsigbar finansieringsmodell også i framtiden og bidra til kvalitetssikring av et helhetlig og faglig innhold på tjenesten. Lov om krisesentertilbud Stortinget vedtok 15.juni 2009 Lov om krisesentertilbud(krisesenterloven) Det vises til Ot. prp. nr. 96( ) Loven trer i kraft 1.januar 2010 Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Loven pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner, som har behov for rådgiving eller et trygt og midlertidig botilbud. Loven sier at kvinner og men ikke skal bo under samme tak. Lov om kommunale krisesentertilbud kan lastes ned fra eller lovtidende.no Økonomisk avtale: For å sikre en mer forutsigbar drift vedtok samarbeidskommunene i 2000 en økonomisk avtale med ett års oppsigelsestid. Uten denne avtalen ville målstyring, planarbeid og drift av krisesenteret vært vanskelig gjennom årene. Styret har vedtatt å utsette revidering av avtalen til lovfesting av krisesentertiltak er avklart på grunnlag av ny finansieringsordning. Det arbeides med revidering av samarbeidsavtalen i

11 Vertskommunen: Hamar kommune har vært vertskommune for krisesenteret fra det ble etablert i Gjennom årene har det vært et meget godt samarbeid og krisesenteret har opplevd at kommunen har tatt ansvaret på en god måte. Vertskommunen har et særlig ansvar for å følge opp krisesenteret når det gjelder senterets økonomi og drift. Krisesenteret er kjent med at vertskommunen også kan bistå i krevende og vanskelige saker. Det har ikke vært behov for slik bistand i løpet av I rundskriv Q-1/2010 av 26. november Retningslinjer for statstilskudd til krisesentertilbud er vertskommunen pålagt nye oppgaver fra Styret vedtok i desember å ta initiativ til et samarbeidsmøte snarlig i 2010 for å avklare styrets og vertskommunens nye roller og oppgaver i henhold til retningslinjer og den nye loven. Driftsoversikt regnskap År Totalbudsjett Tilskudd fra staten Tilskudd fra kommunene ORGANISERING/DRIFT 5.1 ORGANISERING Stiftelsen er registrert i Brønnøysundregisteret-, Lotteri og Stiftelsestilsynet. Stiftelsen har vedtekter som er godkjent av tilsynet, samt egne retningslinjer for drift. 5.2 INTERNKONTROLL og HMS Krisesenterets internkontrollsystem er godkjent av Arbeidstilsynet. Som en del av kvalitetssikringen er det utarbeidet fremgangsmåter/prosedyrer for spesielle og akutte situasjoner for ansatte. Egne prosedyrer for psykososialt arbeidsmiljø, spesielle trusselsituasjoner og gisseltaking er utarbeidet. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. Det er utarbeidet gode rutiner mht. brannvern og det er inngått avtale med Hedmark interkommunale brann og feievesen om årlige brannøvelser for ansatte. 5.3 SYKEFRAVÆR IA- bedrift Krisesenteret har gjennom årene fulgt egne prosedyrer for sykefraværsoppfølging. Pga. økning i sykemeldinger valgte krisesenteret å bli IA bedrift i NAV har vært med i tilretteleggingsog oppfølging i to saker. År Prosent 3,28 5,5 4,87 14, I tabellen er fravær på grunn av sykt barn medregnet. 11

12 6. PERSONALET 6.1 BEMANNING Krisesenteret har i fast ansatte inkl. leder (9,05 årsverk). De siste årene har krisesenteret fått tilført nye stillinger, samtidig som det har skjedd utskiftinger i personalgruppa som har medført en bredere alderssammensetning. Personalgruppa består av leder, miljøterapeuter med ulik faglig bakgrunn og miljøarbeidere/assistenter med høy realkompetanse. 6.2 PERSONALUTVIKLING Krisesenteret arbeider etter prinsippet hjelp til selvhjelp, og i dette legger vi at ansatte skal arbeide målrettet og være pådrivere slik at brukeren finner fram til og tar i bruk egne ressurser, opplever mestring og kan ta egne valg. Den enkelte brukers behov varierer og problemene er ofte sammensatte. Forebyggende arbeid og sikkerhetsarbeidet i ulike saker er varierende og krever mye av ansatte. Arbeidet med å møte mennesker i vanskelige livssituasjoner innebærer at ansatte daglig bruker seg selv som redskap". For å kunne være gode pådrivere og gi riktig hjelp, kreves det bevissthet av den enkeltes rolle. Faglig kompetanse og kunnskap om ulike hjelpetiltak og faginstanser i samarbeidskommunene er nødvendig for å kunne gi god hjelp. Enkelte av personalmøtene avsettes til interne temadager. 6.3 KOMPETANSETILTAK Personalutvikling og kompetanseheving er et prioritert mål i personalpolitiske retningslinjer Intern opplæring: Leder og en ansatt gjennomførte webopplæring i forbindelse med ny hjemmeside Alle ansatte deltok på temadag om vold mot menn, i regi av Reform Besøk hos Reform i Oslo - møte for etablering av videre samarbeid Kompetanseheving i regi av Norsk Krisesenterforbund NOK! styrets nestleder og leder og deltok på NOK s fagdager i forbindelse med kommende lovfesting styreleder og leder deltok på NOK s ledersamling med fagdager vedr arbeidsmiljøundersøkelse ved krisesentrene og kommende lovpålegging Utdanning ansatte en ansatt har gjennomført grunnutdanning (trinn 3-4) i krise- og stressbearbeidelse RITS to ansatte har deltatt på samlinger i forbindlese med krisesenterutdanning i regi av RVTS, Øst. Utdanningen er den del av tiltak 30 i regjeringens handlingsplan Vendepunkt mot vold i nære relasjoner. Målet med utdanningen er å styrke den faglige kompetansen ved landets krisesentre og å utvikle regionalt samarbeid. 12

13 Andre kompetansehevingstiltak: en ansatt har deltatt på webopplæring/statistikkføring en ansatt har deltatt på kurs om traumatiserte flyktninger - flerkulturelt møte seks ansatte og politistudent har deltatt på seminar om økt kunnskap og forståelse om kurdisk miljø og tvangsekteskap, i regi av HANA senteret en ansatt har deltatt på psykotrauma /nettverkskonferanse to ansatte har deltatt på seminar om barn utsatt for vold - samordnet innsats for å gi hjelp, i regi av BUFDIR, region sør. To ansatte har deltatt på seminar om barn som lever i vold, i regi av Barnehuset to ansatte har deltatt på seminar om vold og overgrep mot kvinner med funksjonsnedsettelser kunnskapsstatus og hjelpetilbud, i regi av BUFDIR leder har deltatt på temadag -kommunal og fylkeskommunal selskapsetablering og selskapsstyring, i regi av KS- bedrift leder har deltatt på seminar for ledere av IA- bedrifter om funksjonsvurdering, i regi av NAV 7. Norsk Krisesenterforbund NOK - stiftet 15. mars 1991 Kompetanse Åpenhet Samarbeid Tilpasningsevne Handlekraft Norsk Krisesenterforbund er en sammenslutning av 15 krisesentre over hele landet. Forbundet ble stiftet i mars 1991 av krisesentrene i Telemark, Follo og Fredrikstad. I dag er krisesentrene i Follo, Asker og Bærum, Fredrikstad, Halden, Hamar, Gudbrandsdal, Glåmdal, Nord-Østerdal, Telemark, Hønefoss, Hallingdal, Nordmøre, Molde, Mo i Rana og Kirkenes medlemmer. Fra 1. november 2006 ble Wenche Holmberg Nielsen ansatt som daglig leder i Norsk Krisesenterforbund. Administrasjonen har lokaler i Karl Johans gate 8 i Oslo. Stiftelsen Hamar krisesenter har vært medlem i NOK fra Norsk Krisesenterforbund er en interesseorganisasjon hvis overordnede formål er å synliggjøre og styrke arbeidet for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Organisasjonen har fokus på hva som forårsaker volden samt hva som skal til for å redusere, synliggjøre og forebygge den. I dette arbeidet har organisasjonen et familieperspektiv som betyr at vi er opptatt av at alle parter i en voldsrelasjon skal få relevant hjelp. Norsk Krisesenterforbund ønsker å fokusere på barn som vokser opp med vold og som er vitne til vold i nære relasjoner, og ønsker å bidra til at det spres kunnskap om barns spesielle utsatthet i forhold til dette. Organisasjonen har en sentral rolle som samarbeidspartner for sentrale myndigheter, politikere og ulke fagmiljøer i deres arbeid med vold i nære relasjoner. Norsk Krisesenterforbund er opptatt av kvalitetssikring av tilbudet på medlemssentrene. Kompetanseheving for ledere og ansatte på sentrene har derfor vært vektlagt. Organisasjonen har også gjennom årene tatt ansvar når det gjelder å skolere krisesentrenes samarbeidspartnere gjennom å arrangere årlige fagdager. Daglig leder, Norsk Krisesenterforbund Wenche Holmberg Nielsen 13

14 8. INFORMASJON/MARKEDSFØRING 8.1 MARKEDSFØRING Brosjyrer og plakater er lagt ut på off. kontorer i kommunene. Arbeidet med ny hjemmeside ble igangsatt i 2008 og ferdig i Vi har fått en levende side som vi selv kan administrere. Hjemmesiden har link til samarbeidskommunene. Med ny hjemmeside ser vi at flere av henvendelsene har direkte sammenheng med markedsføring på hjemmesiden. Reportasjer i lokalaviser og radio har gitt god dekning om senteret og satt fokus på vold i nære relasjoner. 8.2 UTADRETTET INFORMASJONSVIRKSOMHET Undervising, veiledning og omvisning på senteret Studentveiledning/undervisning om vold i nære relasjoner Besøk, informasjon og omvisning til Høyres stortingsrepresentantene Ine Marie Søreide, Gunnar Gunderen og tre representanter fra Hedmark Høyre Besøk, informasjon og omvisning til Arbeiderpartiet stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen og leder i Hamar Arbeiderparti Foredrag og omvisning til Rotary medlemmer sammen med 4 amerikanske studenter sammen med styreleder Undervisning og omvisning på senteret til 15 elever i fremmedspråklig voksenopplæringsklasse (VO) Undervisning/omvisning til 5 elever ved Stange v. g. skole sammen med politiet Hospiteringsdag - Barneverspedagogstudent ved Glåmdal krisesenter Undervisning til voksenopplæringsgrupper (VO) Temasamling sammen med politihøgskolestudenter i regi av politihøgskole veiledere Veiledning barnvernspedagogstudent - praksis ved Hamar Statlige mottakt Veiledning og intervju av mastergradstudent/prosjekt menn utsatt for vold Omvisning, film og informasjon til medlemmer i Homestart Hamar Foredrag og omvisning til 14 Røde Kors barnepleie i forbindelse med 40 års jubileum Info. ved overrekkelse av gave til Civitan Club Foredragsvirksomhet Informasjon med tolk til 3 grupper fra Hamar Statlige mottak (VO) Foredrag Romedal Lions Informasjon/veiledning til ansatte ved Værestedet, Kirkens sosialtjeneste Foredrag til medlemmer i Homestart, Hamar Foredrag om krisesenterets tilbud/rolle i voldtektsmottaktet til ansatte ved akutt mottakt, Elverum sykehus Foredrag om vold mot eldre til ansatte i hjemmetjenesten, Presterudsenteret, Hamar kommune. Foredrag om vold mot eldre til ansatte i hjemmetjenesten, Parkgården, Hamar kommune Foredrag om vold mot eldre til ansatte i hjemmetjenesten, Finsal sykehjem, Hamar kommune 14

15 Fordrag til Losje Maud i forbindlese med jubileum etter gaveoverrekkelse Forelesing/ innlegg om traumer etter voldtekt, Politihuset Hamar Ledet paneldebatt og holdt innlegg om filmen Sinna Mann, Hamar Bispedømme Informasjon i forbindelse med gaveoverrekkelse fra Civitan, Hamar Informasjon til Hovedutvalget for helse i Våler kommune Informasjon/innlegg i regionrådet for Hamar, Ringsaker, Stange og Løten for ordførere og rådmenn Informasjon og omvisning til Hovedutvalget for helse og omsorg, Løten kommune 9. STATISTIKK Fra 2009 overtok Sentio Reserch ansvaret for innsamling av data og utgir deretter kommentert statistikk. Dette vil gi oss gode sammenligningstall som kan brukes i forhold til utvikling av senteret. For å følge utviklingen har vi de siste årene også registrert antall brukere med minoritetsbakgrunn. Frihet fra vold er en menneskerettighet 9.1 BEBOERE PÅ SENTERET kvinner og barn Kvinner som utsettes for vold er ikke en ensartet gruppe. De er forskjellige på samme måte som behovet for hjelp er det. Vi vektlegger å kartlegge de ressursene den enkelt har og at disse aktivt tas i bruk slik at de skal oppleve vekst og mestring. Vi opplever ofte at flere har en dårlig selvfølelse etter mange år med psykiske og fysiske overgrep og at de har liten tro på egen verdi og ressurser. Noen kvinner trenger å bo på senteret i en periode, andre kan hjelpes ved å komme til samtaler på dagtid. Antall beboere BEBOERE Overnattingsdøgn År Kvinner 63(29) 66(32) 63(28) 58(25) (609) 2221(1514) Barn 55(24) 60(32) 51(28) 65(25) (1207) 2163(979) Ungdom 3(2) 56(2) u/foresatte Menn 1(1) 9(9) Totalt 118(53) 126(64) 118(59) 123(50) (1827) 4384(2493) Tallene i parentes i tabellene viser antall personer med minoritetsbakgrunn og antall overnattingsdøgn for denne gruppen. 15

16 Statistikken viser at antall beboere de siste årene har vært ganske stabil, antall overnattingsdøgn har variert fra år til år. I 2007 viste tallene en fordobling av antall overnattingsdøgn fra 2005 og at nær 50% av beboerne (kvinner og barn) hadde minoritetsbakgrunn tallene viser en nedgang fra 2007 når det gjelder overnattingsdøgn, mens det igjen har vært en kraftig økning i Antall beboere med minoritetsbakgrunn viser ikke store endringer 9.2 DAGBRUKERE/RÅD OG KRISETELEFON DAGBRUKERE RÅD OG KRISETELEFONER År År Kvinner/ungdom 81(24) 82(25 67(20) 70(21) Totale henvendelser Menn Krise telefoner Totalt Oppfølgingssamtaler Dagbrukere er personer som ikke har behov for å bo, men som kontakter senteret for samtaler og for følge til ulike hjelpeinstanser i kommunene. Brukere følges opp fram til rettssaker, og vi ser at tidligere beboere har et stort behov for oppfølging etter oppholdet. Tilbudet er også viktig for de som trenger samtale før de velger å komme for å bo på krisesenteret. Akuttberedskap og oppfølging i forhold til denne gruppen krever ekstra personalressurser når det samtidig bor mange kvinner og barn på senteret. Tilbudet om gratis samtaleoppfølging er svært viktig og kan markedsføres mer. Vi erfarer ofte at brukere forteller at de ikke visste om dette tilbudet ved krisesenteret, og vi vet at menn ikke vet om at de også kan få denne hjelpen. Telefonbrukere: Krisesenteret er døgnåpent og tilbyr råd og krisesamtaler pr. telefon 9.3 NETTVERKSBRUKERE NETTVERKSBRUKERE NETTVERTSTILBUD TIL VOKSNE NETTVERKSTILBUD TIL BARN År Antall nettverkstilbud Antall nettverksbrukere Nettverkstilbudet ble igangsatt i Gjennom årene har vi erfart at mange kvinner har et dårlig nettverk etter at de flytter fra senteret. Spesielt er dette vanlig for kvinner med annen kulturell og etnisk bakgrunn. Målet med tilbudet har vært å skape en arena hvor beboere, tidligere beboere og dagbrukere kan møtes for sosialt felleskap for å knytte nye relasjoner og nettverk. Nettverkskveldene skal ikke være et sted for problemsnakk, men en arena hvor 16

17 brukerne kan være ressurser for hverandre. To ansatte arbeider med oppfølging og gjennomføring av nettverkskveldene. Nettverkslokalet er skjermet fra beboerdelen med egen inngang, kjøkkendel og WC. Det har vært aktiviteter som kino, kafebesøk, sommertur, julebord og aktiviteter på senteret. Flere har deltatt på alle samlingene og har hatt oppfølging og kontakt med krisesenteret over år etter utflytting. Det er etablert eget nettverkstilbud for barna. Røde Kors barnhjelpen og ansatte har vært sammen om aktivisering av barna mens mor har vært på nettverkstilbudet. (les om Røde kors Barnehjelpen kap og tilbud til barna kap. 11.1) 9.4 ARBEIDET MED VOLDSUTSATTE KVINNER Når disse kvinnene oppsøker krisesenteret viser det seg at de ofte har komplekse problemer og et stort bistandsbehov. Flere kan svært lite norsk, og det medfører store utfordringer både for kvinnen og for oss som skal gi hjelp på best mulig måte. De trenger ofte ekstra hjelp til å orientere seg i det norske systemet. Bruk av gode nøytrale tolketjenester er derfor svært viktig. Vi ser at det ofte er vanskelig å finne ny bolig til disse familiene slik at botiden ved senteret kan bli lang. Kompetanse i forhold til målgruppen: Krisesenteret har ansatte med fagbakgrunn og erfaring til å møte personer med minoritetsbakgrunn utsatt for vold i nære relasjoner Generelt kan det være vanskelig å anslå årsak til økning/nedgang før det kan sees over tid. Antall døgn sier lite om problematikken og den hjelpen som faktisk gis til den enkelte. Målrettet sikkerhetsarbeid har vært nødvendig i enkelte saker, og i tillegg er det blitt tilrettelagt for utallige tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsmøter på senteret. Lengre botid sier at struktur og tilrettelegging av bomiljøet og økt bruk av tolketjeneste også må prioriteres framover. Årlig bekreftes behovet for styrket innsats og tiltak for barn og ungdom som bor i korte eller lengre perioder. Vi ser derfor et økt behov for å styrke det forebyggende arbeidet. Flere av beboerne beskriver at de utsettes for både fysisk, psykisk, seksuelle overgrep i nære relasjoner. De siste årene har vi erfart og sett mer av vold mot kvinner, unge jenter og gutter med minoritetsbakgrunn. Flere er truet med tvangsekteskap og æresrelatert vold. Dette er svært arbeidskrevende saker som betinger tett og nært sikkerhetssamarbeid med politiet. 10. TILBUD Gjennom 29 års drift har krisesenteret dokumentert og synliggjort vold i nære relasjoner. Det er lagt ned en stor innsats gjennom forebyggende helsearbeid, akutthjelp, beskyttelse og oppfølging til kvinner og barn som lever i vold. Krisesenteret har gjennom årene opparbeidet kompetanse om vold og å gi god hjelp. Krisesenteret er døgnåpent/bemannet og gir veileding, støtte, praktisk bistand, samtaler og botilbud. Det kreves ikke henvising fra instanser for å søke hjelp. Senteret er et supplement til off. hjelpeinstanser og har opparbeidet et meget godt samarbeid med ulike instanser i alle samarbeidskommunene HVA KAN VI TILBY døgnbemannet veiledings- støtte- og krisetelefon. beskyttet botilbud i en overgangsperiode og hjelp ved etablering samtaler og oppfølging til kvinner og menn, eventuelt følge til ulike hjelpeinstanser som lege, advokat, sosialkontor, politi, familiekontor, psykolog. samtaler, støtte og oppfølging til voldtektsutsatte gjennom voldtektsmottaket samtale- og botilbud til bevegelseshemmede 17

18 samtale- og gruppetilbud til kvinner med minoritetsbakgrunn som lever i vold og har opplevd krigstraumer samtaler og veiledning med mor om barna Samtaler og veiledning til menn aenettverkstilbud til voksne og barn som har bodd på senteret faste aktivitetskvelder for barna som bor på senteret forebyggende samtaler med barn og ungdom m/samtykkeerklæring fra mor gratis advokatbistand ( kap. 13.3) temagrupper og individuell veiledning til beboerne faste aktiviteter: ut på tur en fast dag annen hver uke 11. BARNA PÅ KRISESENTERET FN s barnekonvensjon fastslår at barn har rett til et liv uten vold FN s barnekonvensjon fastslår at frihet og beskyttelse fra vold skal være en barnerettighet. I Norge er det enighet om at barn har rett til beskyttelse mot vold, og at all vold mot barn er uakseptabelt. Gjennom Barnekonvensjonen, som også gjelder norsk lov, har barn en klar rett til beskyttelse mot vold og overgrep. I tillegg har Norge et eget lovverk mot fysisk avstraffelse av barn. Det er en allmenn forståelse for at dette ikke er akseptert. Dette betyr dessverre ikke at det ikke skjer. Barnekonvensjonen ble innarbeidet i norsk lov i Det betyr at Barnekonvensjonens bestemmelser gjelder som norsk lov, og at der Barnekonvensjonens bestemmelser gir større rettigheter og sterkere rettsvern enn øvrig norsk lovverk, går Barnekonvensjonen foran. Volden i familien skader barnets fundamentale opplevelse av trygghet. Trygghet er grunnmuren for barns vekst og utvikling. (ATV) I 2009 har det bodd 65 barn sammen med mor i 2163 døgn på senteret. 25 av barna hadde minoritetsbakgrunn De siste årene viser statistikken at andel barn til mødre med minoritetsbakgrunn har vært økende, og dette innebærer utfordringer og behov for økte personalressurser. Arbeidet med barna på krisesenteret prioriteres, og det er utarbeidet egne rutiner og prosedyrer. En miljøterapeut/barnevernspedagog er ansatt i 70 % stilling. Hun har faglig ansvar for oppfølgingen av barn og unge under oppholdet og deltar i samarbeidsmøter med faginstanser rundt barna. Sammen med en miljøarbeider i 75 % stilling tilrettlegger de tiltak og aktiviteter og samarbeider med mor om oppfølging og kontakt med skole og barnehager. 18

19 11.1 TILBUD TIL BARNA Vi er bevisste på at barnets opphold på senteret utgjør en svært kort periode av deres liv. Livssituasjonen før oppholdet har ofte vært preget av usikkerhet, og flere av barna uttrykker engstelse for situasjonen og fremtiden. Målet er derfor at krisesenteret skal være et sted barna føler trygghet for seg selv og mor - et sted de kan få være seg selv og fritas for "voksenansvaret" de ofte har påtatt seg. Gutt 9 år: Jeg holdt hendene mine over ørene til lillebroren min så han ikke skulle høre noe Gutt 12 år: Det var tryggest å holde med pappa, men jeg vil helst passe på mamma. Ole Brum er veggmaleri på lekerommet. På plakaten over honningkrukka står det: Der kjærlighet bor finnes håpet om en bedre framtid Vi ser det som svært viktig at barna blir sett og hørt og bestreber å skape trygghet gjennom forutsigbare rutiner og et tilrettelagt miljø slik at barna skal oppleve oppholdet trygt og godt. Flere av mødrene som oppsøker senteret forteller at volden har pågått over tid. Erfaring og forskning viser at volden og redsel for utøver naturlig påvirker morsrollen. En trygg foreldrerolle er uforenelig med vold. Barnas behov kommer ofte i bakgrunn når mor er traumatisert og redd eller bekymret for livssituasjonen og framtiden. Mor tar ubetinget et ansvar når hun fjerner barnet fra voldssituasjonen i hjemmet og oppsøker krisesenteret. Når den første usikkerheten er over i møte med alt det nye og barna merker at mor blir trygg, faller de flest til ro og uttrykker at krisesenteret er et trygt sted å være. Energi som før var bundet opp i rene overlevelsesstrategier, kan frigjøres i barnet når omgivelsene blir rolige og trygge, og noen andre passer på mor. (NOK s barnebrosjyre) Vi tilbyr samtale med mor og barnet. Det tilbys henvising og følge til ulike hjelpeinstanser ved behov. Barn med fremmedspråklig bakgrunn får tilbud om tolketjeneste når det er nødvendig og benyttes aldri som tolk for søsken eller mor. 19

20 De siste årene har vi erfart at flere saker har vært samarbeidssaker med barnevernstjenestene. I 2009 er det avholdt 26 samarbeidsmøter. Ungdomsrom Lekerom Aktivitetsrom Tilrettelagt for barn og ungdom Krisesenteret er godt tilrettelagt for barn og ungdom. Vi har eget lekerom til de minste barna, lekse- og aktivitetsrom til litt større barn, ungdomsrom, trimrom og bordtennisrom. Et eget kontor til barnearbeiderne benyttes til samtaler og aktiviteter med barn. Uteområdet er en inngjerdet naturtomt tilrettelagt med lekeapparater. Tilrettelagt for barn med funksjonshemning Gjennom årene har også noen barn med funksjonshemninger bodd sammen med mor over tid på senteret. Noen har vært rullestolbrukere, og dette har gitt oss erfaringer på hvor viktig det er med et tilrettelagt senter for funksjonshemmede. Disse barna har ofte hatt egne tildelte hjelpemidler i hjemmet, og dette har medvirket til at det har vært vanskelig for mødrene å ta med seg barnet til krisesenteret i vanskelige livssituasjoner. Skole/barnehage- og undervisningstilbud Vi tilrettelegger slik at barn om mulig kan fortsette i barnehage under oppholdet. For barn i skolepliktig alder har det vært praktisert forskjellige løsninger. Barna som har skole i nærheten, fortsetter der. Noen av barna kommer fra kommuner langt borte, og skolegang blir vanskelig. Vi får da til ordninger slik at skolen kan sende lekser/ukeplan og har telefonkontakt med barnet. Derfor er internett-tilgang for barn og unge på krisesenteret viktig. I enkelte situasjoner har kommunen dekket skyssordning til/fra skole. For å tilrettelegge undervisning til de barna som blir boende over lengre tid har vi fått til samarbeid med Hamar Lærerhøgskole som er nabo til senteret og benyttet studenter til undervisning. I samarbeid med bostedskommune har vi erfart at løsningen har fungert bra. Kostnader til opplæring er blitt dekket av bostedskommunen. Vi ser at dette samarbeidet kan videreutvikles. 65 barn bodde på senteret i 2009 og 60 av disse har deltatt på faste aktivitetsdager Samtaletilbud til barn Som et ordinært tilbud ved krisesenteret tilbys barna samtaler etter samtykke fra mor. I 2009 er det gjennomført 54 samtaler med barn og 38 samtaler med mødrene om barnas voldserfaringer. Nettverk- og aktivitetstilbud til barna Etter tilbakemeldinger fra barna og mødrene fant vi ut at barna også ville sette pris på å få samles og å komme tilbake til krisesenteret. Når barna bor på krisesenteret, møter de andre barn med tilsvarende opplevelser pga. problemer i familien. Gjennom årene har derfor mange barn knyttet kontakt og ytret ønske om å få møtes igjen. Vi tenkte at barna ville ha nytte og glede av eget nettverkstilbud. 20

21 Barna er gitt aktivitetstilbud med barnearbeiderne annen hver nettverkskveld enten på krisesenteret eller som gårdsbesøk, akedag, skøytegåing, kinobesøk, besøk på brannstasjonen osv. Kveldene har ofte blitt avsluttet med felles kveldsmat. Barna har gitt uttrykk for glede over å møte igjen personalet og kjente barn og å få være tilbake på krisesenteret har 114 barn deltatt på 13 nettverkstilbud. 12. VOLD MOT ELDRE Det som er gjort av undersøkelser på dette området, viser at mellom 4-6 % av eldre er utsatt for overgrep hvert år. I 2009 har krisesenteret sammen med helsestasjon for eldre i Hamar kommune valgt å rette et særlig fokus på vold mot eldre. Det har blitt gitt veileding/foredrag til hjemmetjenesten i tre soner/pleie distrikt i kommunene om problematikken og ansatte ved krisesenteret og ansatte i hjemmetjenesten i kommunen valgte å markere verdensdagen mot vold mot eldre med å bære sløyfe. Krisesenteret er godt tilrettelagt slik at eldre og funksjonshemmede kan tilbys samtaler og boopphold. Gjennom årene har vi møtt flere eldre kvinner som selv har kommet på døra" og bedt om hjelp. Generelt er vold i nære relasjoner fortsatt et skjult problem, og vi vet at den eldre generasjonen i tillegg vegrer seg for å bry andre med problemene sine. Å bli utsatt for vold fra nærpersoner enten det er partner, barn eller barnebarn, er skambelagt og vanskelig å snakke om til utenforstående. Den eldre vil oppleve det som nesten umulig å velge å bryte ut av denne livssituasjonen. I flere saker har vi sett at målet med hjelpen har vært å gi livskvalitet og trygghet i hverdagen. I tillegg til at oppholdet har gitt oss en mulighet til å fortelle om andre eldre vi har møtt i samme situasjon. De tror ofte at de er alene om problemet sitt. Mange eldre med nedsatt funksjonsevne er i tillegg avhenging av familie, nær personer og hjelpere i hverdagen. Overgrep mot eldre skjer både i private hjem og i institusjon. Derfor kan vold mot eldre i verste fall føre til at liv, helse og sikkerhet ikke blir ivaretatt, og at de blir alene med det vonde. Overgrep mot den eldre er også svært vanskelig for familie og nærpersoner som ikke vet hvordan de skal gi råd og hjelp. Nasjonal landsdekkende kontakttelefon Fra 1. desember 2008 ble det opprettet en nasjonal kontakttelefon for eldre som er utsatt for overgrep. Personer over 62 år og eldre som er utsatt for overgrep og andre som har mistanke om at eldre personer er utsatt, kan ringe for råd støtte og veiledning. I denne forbindelsen har helsestasjonen for eldre i Hamar kommune og krisesenteret samarbeidet. Leder ved krisesenteret har tatt på seg å være kontaktperson. 21