Innholdsliste. Målskjema: Sittende alpint 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsliste. Målskjema: Sittende alpint 15"

Transkript

1

2 Innholdsliste 1.0 Målgruppe Generell beskrivelse av sittende alpinutstyr Kartlegging Utøvers mål Sittende alpint Beskrivelse av sittende alpint, en ski: Bruksområde og funksjon Eksempel Beskrivelse av sittende alpint, to ski: Bruksområde og funksjon; Bi Uniq biski Bruksområde og funksjon; Dualski Utøvelse av aktiviteten Klær/utstyr Sikkerhet Kurs Aktivitetsutførelse Balanseøvelser Grunnstilling Impuls til sving Ledsaging Fall Ledsaging ved fall Biski Ledsager Ski Skiferdigheter Kurs Ledsagerbevis Anlegg/ tilgjengelighet Anlegg Tilgjengelighet til anlegget fra parkeringsplass Skistue/ varmestue Heis Stolheis Tallerken-/ t-krokheis Produktoversikt Adresser og telefonnummer til firmaene 14 Målskjema: Sittende alpint 15

3 1.0 Målgruppe Utøvere som ikke kan bruke ordinært alpinutstyr/snøbrett. 2.0 Generell beskrivelse av sittende alpinutstyr Sittende alpinutstyr består av et sitteskall, som ved hjelp av et avfjæret understell er montert på en eller to slalåmski. Utstyret er til bruk i alpinbakke og gjør det mulig for sittende utøvere å kjøre ski. Skiene har forskjellige bruksområder og setter ulike krav til funksjon hos utøveren. Når utøveren kjører selv, bruker han/ hun krykkeski, delvis for å holde balansen og delvis for å styre. Dersom utøver skal bli ledsaget av en annen person er det ikke nødvendig med krykkeski, men en ledsagerbøyle. Sittende alpinutstyr kommer i flere størrelser fra barn til voksen. Nybegynnere i sittende alpint anbefales å gå på kurs, da dette er en aktivitet som krever innføring fra instruktører som har kunnskap om denne type hjelpemidler. Sittende alpinutstyr finnes også med fire ski. Navnet er da skikart eller kartski. Denne typen vil ikke bli beskrevet i dette kapittelet, da den av ulike grunner ikke har vært med i prosjektet. Vi gjør likevel oppmerksom på at den finnes. Ta kontakt med firma for ytterligere informasjon. 3.0 Kartlegging Før en velger hvilket produkt som passer til den enkelte er det nødvendig med en kartlegging av brukers forutsetning for å utøve aktiviteten. Kartleggingen skal inneholde informasjon om utøvers diagnose og hvilke fysiske og mentale funksjoner som kan påvirke utførelse av aktiviteten. Den skal si noe om funksjon i armer, balanse, spastisitet, kontrakturer, feilstillinger, bolkontroll, hodekontroll og lignende. Dersom utøver har hjerte-/ lungeproblemer og/ eller epilepsi bør en konferere med medisinsk personell. 3.1 Utøvers mål Kartleggingen må også inneholde mål i forhold til sittebredde, lårlengde og legglengde. Sittebredden måles når utøver har på seg de klærne han skal bruke i aktiviteten. Det er ikke nødvendig å ta høyde for at utøver skal kjøre med varmepose, siden varmeposen er tilpasset sitskien. Ved måltaking må en være nøye, da for store sitteskall vanskeliggjør innlæring av ferdigheter på sitski. 2

4 Sittebredde måles i cm. Måles i rett linje over den bredeste delen av hoften Lårlengde måles i cm Måles sittende fra knehase til bakerste punkt på bakenden Legglengde måles i cm Måles fra knehase til fot underlag. Husk skotøy. Rygghøyde måles i cm Måles fra sete til underkant av skulderbladet. Armlengde: Målene tas fra skulderkule til håndledd (strekk armen rett frem, og mål fra innerst i armkroken). Armlengde oppgis for at man skal kunne velge riktig lengde på krykkeski. Krykkeskien skal ikke gå over albueleddet! Rygghøyde: Valg av høyde på ryggstøtten kommer an på utøvers funksjon. Dersom utøver har en høy skade, for eksempel ved brystnivå, kreves det en rygg som gir støtte opp til skadenivå. Kartleggingen skal inneholde utøvers vekt og totalhøyde. Vekt er nødvendig for å kunne stille fjæringsmekanismen på skien slik at den gir tilstrekkelig demping. Dette er også viktig for at hjelpemiddelsentralen, og leverandør av hjelpemiddelet, skal kunne se om det er samsvar mellom målene som er blitt tatt. En bør tenke gjennom en del ting før en velger å starte opp prosessen med anskaffelse av sittende alpinutstyr. Hvem skal aktiviteten utføres sammen med? Hvor skal aktiviteten utføres? Hvordan skal utstyret transporteres? Har eventuell ledsager behov for innføring i aktiviteten? Det er alltid en fordel å bruke tid ved utprøving. Det er også en fordel at utøver får prøve ulike typer fordi ulike modeller krever ulik funksjon. Det er også individuelle forskjeller i forhold til hva man mestrer og hva en trives med. 4.0 Sittende alpint Sittende alpint kan deles inn i tre kategorier. Sittende alpint, en ski Sittende alpint, to ski Sittende alpint, fire ski 4.1 Beskrivelse av sittende alpint, en ski: Sittende alpint med en ski er i utgangspunktet for utøvere som mestrer, eller som over tid og med trening kan mestre, å kjøre alene. 3

5 4.1.1 Bruksområde og funksjon Aktiviteten stiller krav til sittebalanse og styrke i overkroppen. Utøveren kjører med krykkeski delvis for å holde balanse og delvis for å styre. Sittende alpint med en ski krever noenlunde lik styrke og bevegelighet i begge armer. De fleste selvstendige kjørere har skadenivå under thoracalvirvel nr. 5 (brystnivå), men noen med høyere skader mestrer også sittende alpint med en ski. Er skadenivået høyere enn brystnivå, er det sannsynlig at en møter utfordringer i forhold til styrke og balanse. Her skal man imidlertid ikke være for kategorisk. Variasjon i motivasjon, innstilling og selvstendighet spiller også stor rolle for å mestre denne aktiviteten. Sittende alpint på en ski egner seg for utøvere som mestrer, eller over tid kan mestre, aktiviteten selvstendig. I en begynnerfase, og spesielt for barn som skal starte på ski, kan en montere på en ledsagerbøyle på sitskien. En ledsager står da bak sitskien på egne ski. Ledsager kan være med på å lede skien og gi instruksjon i forhold til kjøringen. Det anbefales å bruke ledsagerline når man ledsager sitski. Ved innlæring av ferdighet i sitskien anbefales det å ikke være avhengig av ledsager og ledsagerbøyle for lenge. Dette kan føre til feil innlæring av teknikk, samt at en sjelden får erfaring med å falle. Gjennom å løsrive seg tidlig, får man erfaring med hvilke stimuli en skal gi, for at skien skal oppføre seg riktig når man kjører. For selvstendige utøvere er det avgjørende at sitteskall, ski og krykkeski er godt tilpasset. Et sitteskall skal sitte like godt som en slalåmsko. Skallet skal omslutte kroppen. Dersom skallet er for stort, vil utøver få store vansker med å gjennomføre svingene. Ved første sving vil hoften/ bakenden bevege seg i skallet, og tyngdeoverføringen til neste sving vil bli umulig. Et sitteskall som sitter tett, er grunnlaget for å kunne mestre sitskien selvstendig. Det er derfor av betydning at utøver bytter sitteskall etter hvert som man vokser. Det er ikke nødvendig å bytte ut hele skien ved vekst. Sitteskallet kommer i flere ulike bredder. Ryggdelen til sitteskallet kommer i ulike høyder. Når man skal velge høyde på ryggen kommer dette an på funksjonsnivå. Personer med høye ryggmargskader trenger mer støtte og dermed en høy rygg. Sittende alpint med en ski er utstyrt med demper. Vær oppmerksom på at denne blir justert i henhold til vekt på utøver. På noen ski er dette enkelt og kan gjøres av utøver etter opplæring. På andre er det nødvendig med hjelp fra hjelpemiddelsentralen eller firma. Krykkeskiene Krykkeskiene skal både være med på å styre skien og på å holde balansen. Det er derfor avgjørende at disse er innstilt med riktig høyde. Som et utgangspunkt skal krykkeskien rekke opp til 2/3 av underarmen. Det er svært viktig at krykkeskiene ikke går over albueleddet, da dette kan føre til stygge skader på overarm. Det finnes to ulike typer krykkeski. Den ene typen har to utgangsstillinger kjørestilling og forflytningsstilling. I kjørestilling er skiene på krykkestaven nedslått, og krykkeskiene er da glatte mot snøen. Krykkeskien er utstyrt med pigger på den bakerste delen av skien. Piggene bruker man når krykkeskien skal brukes i forflytningsstilling. Skien på krykkestaven er da oppslått. Ved hjelp av piggene på enden kan en pigge seg bortover flaten, samt bruke dem når man skal opp i stående stilling for å komme på stolheis. Den andre typen krykkeski har kun en utgangsstilling kjørestilling. 4

6 Denne type krykkeski har en pigg fremme på skituppen. Ved å sette denne i bakken kan en skyve seg fremover, og også heise seg opp i stående stilling med sitskien Eksempel Gutt 14 år. Han bruker manuell rullestol til forflytning inne og elektrisk rullestol ute. Han har lik styrke i begge armene og god sittebalanse. Nederste del av korsrygg er utsatt for trykksår, og han har hatt problemer med dette flere ganger. Han har tidligere kjørt sittende alpint med en ski, og har nå vokst ut av den. Sitskien har fungert svært godt, og han ønsker å bytte til et større sitteskall. Med bakgrunn i at utøver er utsatt for trykksår nederst i korsryggen er det nødvendig med ekstra tilpassing. I samarbeid med firma valgte man å legge inn ekstra trykkavlastende materiale i bakkant av setet og rygg for å minske trykk mot utsatt område. Dette er av betydning med tanke på å motvirke trykksår. Når man valgte dybde på setet bestemte en å ha et dypere sete enn de målene en oppgav på skjemaet, slik at en kunne legge inn ekstra materiale i bakkant sete og rygg. På grunn av god sittebalanse kunne man velge en lav rygg. Gutten ønsker å kjøre med vanlig skibukse og skijakke, samt dobbelt ullundertøy. Varmepose var derfor ikke nødvendig. 4.2 Beskrivelse av sittende alpint, to ski: Sittende alpint, to ski, er for sittende utøvere som trenger mer stabilitet enn det sittende alpint med en ski kan gi. Utøveren kan kjøre alene med krykkeski, eller ved hjelp av ledsager. To ski er montert på et understell som sikrer at begge skiene kanter når man legger skien over til siden. Sittende alpint med to ski har en bredere støtteflate, og er lettere å holde balansen på enn sitski med en ski. Det er lettere å utløse svingen på grunn av den store innsvingen på skiene, og fordi de to skiene beveger seg i forhold til hverandre. Sittende alpint med to ski, gir fin skifølelse, og er et godt alternativ for dem som ikke har forutsetning for å kjøre sittende alpint med en ski. Det finnes to utgaver av sittende alpint med to ski. Bi Uniq biski og dualski Bruksområde og funksjon; Bi Uniq biski Etter vår erfaring er biski egnet for de som ikke kan kjøre alene, begrunnet i nedsatte fysiske eller mentale forutsetninger for aktivitetsutførelsen. Fordi utøver ikke skal kjøre alene, stilles det ikke like store krav individuell tilpassning i forhold til setebredde. Skien kommer derfor i størrelse barn, junior og voksen. Den er utstyrt med ledsagerbøyle og en mengde ekstrautstyr. Da man har ledsager, og skien er utstyrt med ledsagerbøyle, er en ikke avhengig av krykkeski. Ved ledsagerstyrt alpint skal man alltid vurdere tyngden på utøver i forhold til forutsetningen til ledsager. Utøver bør ikke veie mer enn 70 kg. Dette kommer av at ledsager skal ha kontroll over utstyret under kjøring. Ved bruk i stolheis kan det bli for tungt for ledsager å mestre påstigning alene. Heller ikke her skal en være kategorisk. 5

7 Eksempel Gutt 12 år. Som sin far elsker han fart og spenning. På grunn av nedsatt funksjon kan han ikke bruke ordinært alpinutstyr. I forflytning bruker han ledsagerstyrt elektrisk rullestol. Han har ingen viljestyrt funksjon i armer eller bein. Han har også nedsatt hodekontroll. På grunn av guttens funksjon valgte man å tilpasse en biski. Denne skien har et sete og høy rygg som gir god støtte også sideveis. På grunn av nedsatt hodekontroll ble den tilpasset med nakkestøtte. Skien var utstyrt med firepunkts sele, og disse ble brukt. Far skulle være ledsager, og på grunn av hans høyde (180 cm) ble skien tilpasset med en forlenger på ledsagerbøylen. Pose til sitski ble valgt fordi han hadde nedsatt temperaturregulering. En valgte også strømper med varmeelement fordi tovet ull ikke ga tilstrekkelig varme. I ledsaging brukte far ledsagerbelte med line til sikring. Linen monteres i fars ledsagerbelte og til biskien Bruksområde og funksjon; Dualski Dualski er sittende alpinutstyr med to ski, og er egnet både for dem som kan mestre å kjøre alene og for dem som ikke kan det. På grunn av at den har to ski, har den en bredere understøttelsesflate og den setter derfor ikke så store krav til balanse. I likhet med sittende alpint en ski, kan man bruke krykkeski for støtte og styring. Dualski er også godt egnet for dem som ønsker å kjøre utenfor preparerte løyper. På grunn av den brede understøttelsesflaten vil den ikke synke så dypt i løssnø. Eksempel Jente 14 år. Hun kjører elektrisk rullestol ved hjelp av fotstyring. Høgre hofte er ute av ledd, noe som har ført til benlengdeforskjell. Hun er spastisk i armer og bein, i tillegg til at hun har kontrakturer i begge knær. På grunn av kontrakturer måtte jenta sitte med 90 grader vinkel i knærne. En valgte derfor å tilpasse en dualski. I denne skien sitter en med et høyere tyngdepunkt som gjør det mulig å sitte med 90 graders vinkel i knærne. Setet ble tilpasset ved at man skar ut en del i forkant på skallet på høgre side. I bakkant av venstre side ble det lagt inn en pute i ryggdelen for å gi støtte. Dualskien ble tilpasset med ekstra høy rygg for å gi bedre støtte og stabilitet. Det var flere ledsagere som skulle være med å kjøre. Ledsager brukte belte med line til sikring. Linen er montert mellom ledsagerbelte og dualskien. Eksempel Gutt 23 år. Han har tidligere drevet med stående alpint. Han har etter en bilulykke ingen funksjon under brystnivå. Han har nedsatt balanse i sittende, men lik styrke i armene. Ut fra guttens funksjon prøvde han både sittende alpint med en ski og sittende alpint med to ski (dualski). Han mestret begge skiene, men opplevde selv at dualski fungerte best for hans situasjon. Den krevde mindre i forhold til balanse, og førte dermed til at han opplevde mer mestring av sitskien. Med dualskien kunne han også kjøre i løssnøen. Med tanke på at han tidligere hadde kjørt mye i løssnø sammen med kameratene var det viktig for ham å kunne fortsette med dette. Det ble ikke gjort endringer i forhold til sitteenheten annet enn at riktig bredde og høyde på ryggstøtten ble valgt. Krykkeskiene ble tilpasset i forhold til høyde. 6

8 5.0 Utøvelse av aktiviteten 5.1 Klær/utstyr Gode og varme klær er en forutsetning for sittende alpinutøvere. Mange personer med funksjonsnedsettelser har nedsatt blodsirkulasjon og sensibilitet. Vær oppmerksom på at stramme stropper rundt beina kan føre til ytterligere nedsatt sirkulasjon, og dermed økt fare for nedkjøling. Med denne begrunnelsen skal man ikke oppholdet seg i sitteskallet mer enn 1-2 timer i forhold til hvor kaldt det er. Man skal regelmessig ut av skallet for å sørge for god blodgjennomstrømming. For ytterligere å forhindre nedkjøling er det anbefalt bruk av ull som innerste lag, pluss votter, lester, og andre klær i tovet ull, samt et vindtett lag utenpå. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, finnes det votter og sokker med innlagt varmeelement. Disse går på batterikilde. Til sittende alpint er det produsert egne varmeposer og beintrekk. Posene er spesiallaget for ikke å gå inn i sitteenheten på sitskien. Pose til sitski, votter og sokker med varmeelement kan en få stønad til som hjelpemiddel. De ulike firmaene som har sittende alpinutstyr kan levere varmeposer. Det finnes flere leverandører på votter og sokker med innlagte varmeelement. 5.2 Sikkerhet Hodet er utsatt for skader. Hjelm er derfor anbefalt, både for utøver og ledsager. Mange utøvere velger også å bruke ryggskinne. Hjelm og ryggskinne kan kjøpes i vanlig handel, og dekkes ikke av folketrygden. Det er viktig at man går over utstyret og sjekker at skruer er godt festet. Alle bevegelige ledd på sitskien bør smøres. Spesielt gjelder dette heisutløsermekanismen. Ski til sittende alpint bør glides på lik linje med vanlige alpinski. I alpinbakken skal man vise skivett og ellers følge den informasjonen og de sikkerhetsregler som finnes. 5.3 Kurs Skikretsene arrangerer ulike kurs. Disse skal være godt kvalitetssikret med instruktører utdannet gjennom Norges Skiforbund. Liste over utdannede instruktører finner du på 7

9 I tillegg har mange av firmaene, som leverer sittende alpinutstyr, utdannede instruktører. 5.4 Aktivitetsutførelse Balanseøvelser Sitski handler om balanse. Det første man skal tenke på er om skien er plan mot underlaget. Det kan sjekkes ved at man vrir seg litt sideveis, og kjenner at man har flat kontakt mot snøen. Man kan begynne med å holde den ene krykkeskien i snøen, løfte den andre opp, rotere til siden og se etter krykkeskien. Denne bevegelsen finner man igjen når en skal begynne å kjøre på ski og svinge. Man ser i den retningen en skal svinge. Man kan gjøre øvelsen mer avansert ved at man løfter begge krykkeskiene rett fremfor seg, vrir over til siden og følger krykkene med blikket. En kan videre løfte opp begge krykkeskiene over hodet, senke dem ned til hver sin side og opp igjen. På denne måten flytter man på tyngdepunktet i kroppen. Å skyve seg fremover og bakover i snøen er også en god balanseøvelse, da man er i bevegelse i tillegg til at man må holde plan ski mot underlaget Grunnstilling Når man sitter i sitskia skal man ikke ligge bakpå, heller ikke sitte midt i skia, men ha lett framoverbøyd kropp. For plassering av krykkeskiene kan man tegne opp en halvmåne i snøen. Man har en rett strek ut fra bindingen på skien, og en sirkel fra tuppen på foten og bak til denne streken. I dette området skal krykkeskien alltid være. Da vil man få god hjelp i forhold til balansen. I det øyeblikket man stikker krykkeskiene fram med strake armer, har man ingenting å støte imot med dersom en blir ustø. 8

10 Dette er viktig å passe på når man begynner å kjøre. Ha krykkeskiene i halvmånen, og overkroppen lett fremoverbøyd. Vær også stabil og rolig i overkroppen, da alle impulser og bevegelser man gjør i overkroppen gir impulser til skia Impuls til sving Impuls til sving skapes ved å rotere overkroppen og holde parallelle krykkeski. Husk å følge krykkeskiene med blikket! Dette kan man sitte og øve på når man står stille. Når man skal begynne å lære å kjøre sving, er det en fordel å starte med å kjøre på skrå, og lage en sving opp i bakken. Etter hvert som ferdigheten bedres, kan man øke farten og svingbuen, slik at man etter hvert krysser fallinjen i bakken Ledsaging Når det gjelder ledsaging i sitski, kan man få sitski både med og uten ledsagerbøyle, for barn og voksne. På sitski uten ledsagerbøyle plasserer man tre eller fire fingre mellom skallet og ryggen på utøver. Det er viktig at ledsager har korte ski, slik at man ikke kommer i konflikt med utøvers krykkeski. Det helt ideelle er å ha lik innsving på ski til ledsager og ski på sitski. Hvis utøver har behov for å komme seg opp en bakke i starten for å øve på nybegynnerteknikk, og det er tungt for utøver å pigge seg opp selv, kan man hjelpe til ved å ta tak i ramma på sitskien og dytte utøveren bakover. Det er viktig å ta tak i ramma! Fall Ved fall er det viktig å sørge for at man har armene tett inntil kroppen for å unngå at armene hektes i snøen, noe som lett kan føre til bruddskader. Det er sitski-skallet med hoften, samt skuldre, som skal ta imot fallet. 9

11 Når man skal komme seg opp etter fall, skal man passe på at skia er nederst i fall-linja i bakken. Da blir bakken mye nærmere krykkeskia, og det blir lettere å støte seg opp. Man bruker da ytre krykkeski og hånda som er nærmest bakken til å skyve seg opp. Siste biten tar man tak med den andre krykkeskien for å hjelpe til Ledsaging ved fall Ledsager tar av seg skiene og setter en fot på bindingen. Han tar videre tak i ramma på sitskien og hjelper til opp Biski Biski er en fin aktivitet for personer som ikke mestrer å kjøre sitski. Biskien er konstruert for å være ledsagerstyrt. Utøver sitter i en type ski som er lett å svinge med, da den har to ski med god innsving, som begge kanter når man legger biskien til siden. Dersom ledsager fører biskien til siden, og utøver bøyer seg til samme siden, vil skia svinge lett. Utøver er med og bidrar til sving når han legger hodet og kropp over mot siden. Det er derfor viktig med god kommunikasjon mellom ledsager og utøver, slik at man jobber til samme side. 6.0 Ledsager 6.1 Ski Som ledsager for sittende alpint er det av betydning at man velger riktige ski. Etter vår erfaring er det best at ledsager har korte ski med innsving. Skiene bør ikke være lenger enn 170 cm. Lange ski kan føre til at skiene til ledsager kommer i konflikt med skiene til sitskien, eller krykkeskiene. Det vil da kunne bli vanskelig å kontrollere sitskien slik en ønsker. Det er en fordel at man prøver ut ulike lengder før en går til innkjøp av nye ski. Ledsager bruker ikke staver når en kjører ledsagerstyrt alpint. 6.2 Skiferdigheter Mange er av den oppfatning at det er vanskelig å være ledsager til sittende alpint, og en vegrer seg derfor med å starte med aktiviteten. En ledsager skal ha grunnleggende skiferdigheter før man setter i gang. Som et minimumskrav bør man mestre parallellsvinger og hockeystopp. En ledsager må kunne ha fokus på utøver under kjøring, og ikke på egne skiferdigheter. Som ledsager skal en også mestre unnamanøvrering i skål-/ t-krokheis, dersom kroken ryker. En 10

12 må da kunne hindre at en selv og sitski/ biski sklir bakover. Dette gjøres ved at man vender skien på tvers av fallretningen, for så å kjøre ut av heistrasèen. Dersom en ikke mestrer grunnleggende skiteknikk, tilbyr de fleste alpinanlegg opplæring i ordinær alpinkjøring. Priser kan variere noe fra anlegg til anlegg. 6.3 Kurs Vi oppfordrer ledsagere til å delta på kurs. Det å være ledsager krever både kunnskap om skivettregler og ferdigheter på ski. Skiforbundet har god oversikt over aktuelle kurs for både nybegynnere og viderekomne. Man kan også få informasjon gjennom Norges funksjonshemmedes idrettsforbund Mange av firmaene som selger denne type hjelpemidler har også god oversikt over aktuelle kurs. Noen alpinanlegg kan ha instruktører som behersker innføring/ opplæring i ledsaging av sittende alpint. Kontakt det alpinanlegget du ønsker å bruke og forhør deg om dette. Ledsager/ utøver må dekke kostnadene selv. 6.4 Ledsagerbevis Dersom du er avhengig av ledsager, og har ledsagerbevis, kan man i flere av de norske anleggene bruke dette. Undersøk gjerne med anlegget først, da det finnes varierende rabatter og ordninger. For mer informasjon om ledsagerbevis, eller anskaffelse av ledsagerbevis, kan du kontakte kulturetaten eller sosialetaten i din bostedskommune. Du kan også kontakte Statens råd for Funksjonshemmede, som har utarbeidet en veileder for ledsagerbevis Anlegg/ tilgjengelighet Før man skal til et alpinanlegg kan det være nyttig å ta kontakt med det aktuelle anlegg, for å skaffe informasjon om de har erfaring med sittende alpint. 7.1 Anlegg Nybegynnere på sittende alpint skal begynne å kjøre i brede slake bakker. Der har man muligheten til å ta store svinger, der skien tverrstilles på bakkens fallinje. På denne måten begrenses farten, samt at en får god tid til å planlegge neste sving. Alpinbakker er merket med fargekoder for vanskegrad og bratthet. Rekkefølgen på fargekoden er som følger, fra enklest til brattest: 1. Blå 2. Grønn 3. Rød 4. Svart For de som skal lære å kjøre sittende alpint, anbefales det å starte med blå trasè, da disse bakkene skal være slake og brede hele veien ned. De som mestrer den grunnleggende kjøreteknikken, og er blitt selvstendig i bakken, kan gå over til å kjøre grønn trasé. Svart trasé 11

13 blir sjelden brukt av utøvere av sittende alpint. Slike trasèer er kun for de med ekstreme ferdigheter på ski, da de er for bratte for de aller fleste til at man opplever kjøreglede. Oversikt over hvilke bakker som finnes i det aktuelle anlegget, skal vises på et oversiktskart. Dette skal være lett tilgjengelig i heisområdet. Om du går inn på aktuelt anlegg på nettsiden; vil du finne oversikt over hvilke bakker som finnes i anlegget Tilgjengelighet til anlegget fra parkeringsplass Utøvere av sittende alpint har med seg mye utstyr som er tungt å bære. Det er derfor nødvendig at det finnes parkeringsplasser merket for handikappede i nær tilknytning til heisanlegget. Det sees som en stor fordel at parkeringsplassen ligger i relativt lik høyde i terrenget som heisanlegget, slik at utøver selv kan skyve seg inn til heis, eller at ledsager dytter utstyr med eller uten utøver i sitskien. Dersom du har spørsmål om dette så ta kontakt med Norges skiforbund. De er i ferd med å kartlegge tilgjengeligheten i norske alpinanlegg Skistue/ varmestue Som påpekt tidligere kan man bli raskt nedkjølt, spesielt i beina, når man kjører sittende alpint. Det er derfor viktig å ta pauser med jevne mellomrom for å komme seg ut av skallet og sørge for økt blodsirkulasjon. Dette gjelder spesielt for utøvere som kjører sitski. Det kan være en fordel å komme seg inn i en ski-/ varmestue, som bør være tilrettelagt med tilgjengelighet til servicefunksjonene (toalett og kafeteria). 7.2 Heis For sitski og biski skal det være mulig å ta alle typer heis. Uansett hvilken type heis man velger å bruke, skal man alltid ha kommunikasjon med heispersonell før man begynner å kjøre. Det er fordi heispersonell skal være klar over at det kommer utøvere av sittende alpint, og eventuelt senker ned farten under påstigning. For utøvere av sittende alpint er det viktig at avstigningsområdet er flatt og litt hellende på slutten. En tendens til motbakke vil føre til at man ikke kommer seg ut fra avstigningsområdet. Sittende alpinutøvere skal ikke passere tellemaskinene fordi man kan bli sittende fast. Snakk med heispersonellet og lag avtale om å kunne passere gjennom en åpning i gjerdet Stolheis Før man begynner å kjøre skal heispersonell både i topp og bunn informeres om at utøver av sittende alpint skal bruke heisen, og at de eventuelt må senke fart under på- og avstigning. Ved adkomst til stolheisen, må man i de aller fleste tilfeller passere en port som regulerer hvor mange som slipper gjennom for påstigning til heisen. For utøvere av sittende alpint må en sørge for å komme seg relativt raskt gjennom og stoppe i god avstand fra 12

14 porten. Porten er ikke utstyrt med føler for når den møter motstand, og vil dermed presse utøver til sides og over i velt Tallerken-/ t-krokheis Også for denne type heis, skal heispersonell informeres om at utøver av sittende alpint skal bruke heisen. Begrunnet i sikkerhet, skal ingen nybegynnere i sittende alpint ta denne type heis uten at en person har kontroll over nødstoppen, både i bunn og på topp. Det skal alltid være øyekontakt mellom topp og bunn. Det anbefales også at det brukes intercom, for å sikre god kommunikasjon. Ved påstigning til tallerken-/ t-krokheis skal tallerkenen/ t-kroken tres ovenifra og ned inn i heisutløserhempen. Det er viktig at heisutløsermekanismen er enkel, og at utøver er fortrolig med bruken av den. 8.0 Produktoversikt De ulike firmaene har pr utdannede sitskiinstruktører. Leveringstid og pris på de ulike produktene kan variere fra firma til firma. Firmaet kan ha underleverandør i de ulike landsdelene. Kontakt derfor hovedkontoret for informasjon om hvem dette er. Produkt Merke Levrandør Praschberger Snowball Aktiv hjelpemidler A/S, Bardum as, HandiNor as, Sitski Norway, Quality Care AS Sittende alpint på en ski Praschberger Monoski Aktiv Hjelpemidler A/S, Bardum as, HandiNor as, Sitski Norway, Quality Care AS Tessier Uniski Bardum as Sittende alpint på to ski Impact sitski barn/ voksen Tessier Dualski Sandberg-Nilsen AS Bardum as Bi-Uniqe Biski Sitski Norway, Quality Care AS, Bardum as, Aktiv Hjelpemidler A/S Sittende alpint på fire ski Woodstar Skicart Bardum as 13

15 9.0 Adresser og telefonnummer til firmaene Aktiv Hjelpemidler A/S Telefon: Bardum as Telefon: HandiNor as Telefon: Sitski Norway Telefon: Quality Care AS Telefon: Sandberg-Nilsen AS Telefon:

16 Målskjema: Sittende alpint Navn på utøver: Adresse: Opphold på BHSS i perioden: Kontaktperson på BHSS: Treffes på telefon: Kontaktperson hjemmekommune: Hjelpemiddelsentral hjemfylke: F.nr,: Telefon: Stilling: E-post: Telefon: Telefon: Utøvers mål: Høyde: Vekt: Underarmslengde: cm kg cm (måles fra albuen til håndledd) Sittebredde: cm Lårlengde: cm Legglengde: cm Rygghøyde: cm Måles i rett linje over den bredeste delen av hoften Måles sittende fra knehase til bakerste punkt på bakenden Måles fra knehase til fot underlag, vanlig skotøy. Måles fra sete til underkant av skulderbladet. Produktet: SLETT DET SOM IKKE PASSER Type: Praschberger Praschberger snowball Uniski Bi- Ski Dual ski VFC Tessier Setebredde (cm): Praschberger: Tessier (skallstr.) : 1 (31-34) 2 (33-36) 3 (35-38) 4 (37-40) 5 (39-42) 6 (42-45) Biski: barn junior voksen Setedybde (cm): Annet (sete må kuttes) Rygghøyde (cm): Annet (rygg må kuttes) Krykkeski: cm (oppgi underarmslengde) Type: Ekstrautstyr: Ledsagerbøyle Ledsagerbøyleforlenger (Biski) Dobbel ledsagerbøyle (Tessier) Elastisk tau og sele Ben-beskyttelse trekk Sitskipose Trekk til sitski Trekk til krykkeski Annet Nødvendige tilpassinger: Har andre typer blitt prøvd? ja Nei Utarbeidet ved: Beitostølen Helsesportsenter 2953 Beitostølen Org.nr.: Tlf: Fax: E-post: Internet:

17 Side 2 I så tilfelle hvilke? Skal aktiviteten utføres sammen med noen når du kommer hjem? Ja Nei I så tilfelle hvem? Trenger ledsageren/e opplæring? Ja Nei Kontaktperson i særforbund/idrettslag Særforbund Kontakt person Telefon E-post Webside Ski Knut Berntsen Anne Ragnhild Kroken Utviklingskonsulent Se Finnes det alpinanlegg i nærområde? Ja Nei Er dette tilrettelagt? Ja Nei Transport av utstyr? Funksjon/diagnose (armfunksjon, balanse, utholdenhet, skade nivå osv)? Har utøver individuell plan? Tilsagn (d.m.å). Tilsagn på (navn på produkt) er gitt fra NAV HMS Oppland. (navn på produkt) er bestilt fra (firma med telefon nr). Tilsagnsansvarlig ved BHSS sender skriftlig søknad på skjema Hjelpemidler, krav om varig utlån til hjelpemiddelsentralen i brukers hjemfylke. Lokal terapeut er informert og vil bli tilsendt kopi av søknadspapirer. I området merknader på søknadsskjema skrives det: Det er gitt tilsagn på det aktuelle hjelpemiddelet fra NAV HMS Oppland. Det bes om at det gis tilbakemelding til tilsagnsansvarlig ved BHSS når (navn på produkt) er utlevert. Vennlig hilsen

- VEILEDER - AKTIVITETSHJELPEMIDLER

- VEILEDER - AKTIVITETSHJELPEMIDLER - VEILEDER - AKTIVITETSHJELPEMIDLER LOVVERK FOR AKTIVITETSHJELPEMIDLER SITTENDE ALPINT SITSKI OG BISKI LANGRENNSPIGGING ISPIGGING HÅNDSYKLER RULLESTOLPIGGING Forord Utarbeidelsen av denne veilederen har

Detaljer

Innholdsliste. Målskjema: Piggekjelke Langrenn... 12

Innholdsliste. Målskjema: Piggekjelke Langrenn... 12 Innholdsliste 1.0 Målgruppe... 2 2.0 Generell beskrivelse av langrennspigging... 2 3.0 Kartlegging... 2 3.1 Utøvers mål... 2 4.0 Bruksområde og funksjon... 3 4.1 Piggekjelker for personer med god sittestabilitet...

Detaljer

Innholdsliste. Målskjema: Ispigging... 11

Innholdsliste. Målskjema: Ispigging... 11 Innholdsliste 1.0 Målgruppe... 2 2.0 Generell beskrivelse... 2 3.0 Kartlegging... 2 3.1 Utøvers mål... 2 4.0 Beskrivelse av utstyr... 4 4.1 Piggekjelker med langdistanseskøyter... 4 4.1.1 Eksempel... 4

Detaljer

Innholdsliste. Målskjema: Fronthjul til rullestol... 10

Innholdsliste. Målskjema: Fronthjul til rullestol... 10 Innholdsliste 1.0 Målgruppe... 2 2.0 Generell beskrivelse... 2 3.0 Kartlegging... 3 3.1 Utøvers mål... 3 4.0 Beskrivelse av utstyr... 4 4.1 Bruksområder og funksjon 3-hjuls piggerullestol (racingstol)...

Detaljer

Bardum. Bruksanvisning Uniski Scarver

Bardum. Bruksanvisning Uniski Scarver Bardum Bruksanvisning Uniski Scarver Innhold 1. Innledning... 2 2. Levering... 2 3. Bruk i overenstemmelse med utstyrets hensikt... 2 4. Før du bruker Scarver for første gang... 3 5. Sikkerhetsinformasjon...

Detaljer

Brukerveiledning. Bi-ski GLIDE

Brukerveiledning. Bi-ski GLIDE Brukerveiledning Bi-ski GLIDE MADE IN THE USA DISTRUBUERT I NORGE AV SITSKI NORWAY - 1 - Innhold Introduksjon...3 Garantier...3 Komponenter.....3 Utstyr og spesifikasjoner...4 Tilpasninger 5 1. Justering

Detaljer

Bardum. Bruksanvisning Monoski/Snowball

Bardum. Bruksanvisning Monoski/Snowball Bardum Bruksanvisning Monoski/Snowball Innhold 1. Innledning... 2 2. Levering... 2 3. Bruk i overenstemmelse med utstyrets hensikt... 2 4. Før du bruker Monoski/Snowball for første gang... 3 5. Sikkerhetsinformasjon...

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få? Innholdsliste 1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler?... 2 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?... 2 3.0 Hva skjer etter at man har fått vedtak

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

medemagruppen Bruksanvisning Niga barnestol

medemagruppen Bruksanvisning Niga barnestol medemagruppen Bruksanvisning Niga barnestol Hva er en NIGA stolen? NIGA-stolen er en stol for barn opp til ca. fire år, og utformingen bygger på moderne behandlingsmetoder. Den kan brukes til aktiv sitting,

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Personlig trenings program

Personlig trenings program Personlig trenings program Utformet av : Knut Stian Fjellestad Dato : 29.11.2007 Firefotstående. Veksel bensving bak. Hælsittende til knesittende. 1. Hælsittende, løft armene frem/opp. 2. Hold armene rett,

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting

Teknikk i skøyting og klassisk. Grunnprinsipper. Grunnprinsipper i skøyting Teknikk i skøyting og klassisk Grunnprinsipper Grunnprinsipper i skøyting 1.Grunnposisjon Hofta i balanse (Ikke knekke av) med fall framover. God vinkel i ankelleddet. Linjene rygg\ legg er parallelle.

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014 BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF Januar 2014 Feltkoreografien er laget slik at det er mulig for to gymnaster å kjøre programmet ved siden av hverandre på

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet A B D C E F VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG REFERANSE. Caboo sikkerhet Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboosele i bruk. Det anbefales spesielt å

Detaljer

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!!

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! my baby carrier BRUKSANVISNING NORSK Integrert nakkestøtte OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! Integrert bærestykkeforlenger... > ADVARSLER! ADVARSEL: Du kan miste likevekten på grunn av

Detaljer

Retningslinjer for teknikkarbeid i klubber i Norge Aldersgrupper: 11 16 år

Retningslinjer for teknikkarbeid i klubber i Norge Aldersgrupper: 11 16 år Retningslinjer for teknikkarbeid i klubber i Norge Aldersgrupper: 11 16 år For trenere med en viss erfaring Forfattere: Jørund Li Einar Witteveen Arne Olsen Svein Erik Owesen Kristoffer Bergenhov Tor Schjetne

Detaljer

Krabat Jockey. Bruksanvisning

Krabat Jockey. Bruksanvisning Krabat Jockey Bruksanvisning Sikkerhet Etterlat aldri et barn i stolen uten tilsyn av en voksen. Kontroller jevnlig at hoftebeltet er korrekt justert og fungerer. Hoftebeltet er barnets sikkerhet mot å

Detaljer

Treningstips for Kettlebells

Treningstips for Kettlebells Treningstips for Kettlebells Kettlebells, eller Gyria, er et treningsverktøy som likner på en tekjele eller en kanonkule med håndtak. I motsetning til vanlige vektstenger er grepet fremskutt i forhold

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring

Detaljer

F j e r d e g i r E n k e l d a n s

F j e r d e g i r E n k e l d a n s Fjerde gir Enkeldans I «enkeldans» brukes stavene på annethvert beinskyv som i padling. Stavtaket utføres under hengskiens glidfase. Denne teknikken brukes mest på flate partier og slakt nedover, men også

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 2 - Skuddteknikker Tema: - Skuddteknikker Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hovedbudskap i økten: Hva er viktig ved

Detaljer

13 STEG TIL EN GRUNNLEGGENDE SITTESTILLING Komfort rullestoler

13 STEG TIL EN GRUNNLEGGENDE SITTESTILLING Komfort rullestoler Introduksjon Denne sjekklisten er laget som et hjelpemiddel for å gjøre de basisinnstillinger og tilpasninger som trengs for brukeren i komfort rullestoler. Det finnes en mengde tilbehør tilgjengelig,

Detaljer

FAUSKE VIDEREGÅENDE SKOLE

FAUSKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dokumentert opplæring Idrettsfag/Utvidet toppidrett ID UTS.Fau.ID.4.2.1.1 Versjon 0.01 Gyldig fra 10.11.2014 Forfatter Idrett Verifisert Olga Kvitblik Godkjent Side 1 av9 FAUSKE VIDEREGÅENDE

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

Krabat pilot Bruksanvisning

Krabat pilot Bruksanvisning Krabat pilot Bruksanvisning Bruksanvisning Krabat pilot 1 Generelt Krabat pilot er et hjelpemiddel til bruk for trening i 4-fotstilling og krabbing. Produktet har en patentert bevegelse som løfter hoftene

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 15 år

SoneUtviklingsMiljø 15 år SoneUtviklingsMiljø 15 år Økt 2 - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Tema: - Skudd fra posisjoner/valgøvelser Felles fokusområder i skuddtrening: - Balanse og kroppskontroll i alle aksjoner. - Troverdig

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 4 - Finteteknikk Tema: - Innlæring og utvikling av finter. Hovedbudskap i økten: Hensiktsmessig finteteknikk er en viktig del av alle spilleres personlig tekniske register.

Detaljer

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16 Inntakstester Poengskala: Testene er inndelt i fire hovedkategorier med 1-3 tester. Hver kategori gir 25% av samlet poengsum. Innenfor den enkelte kategori, vektes testene likt. For nærmere beskrivelse

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Stretch Art. nr. 724 150 KOMPLETT DELELISTE Del nr. Beskrivelse Ant. 1 Hovedramme 1 2 Justeringsstag 1 3 Liggeplate 1 4 Hengsler 2 5 Håndtak 2 6 Støttestag 2 7

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica Vibro Max Art No. 555 260 INNHOLD: VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON 1 DELEOVERSIKT 2 UTPAKKING 3 MONTERING 4-5 BETJENING AV COMPUTEREN 6 TRENINGSØVELSER 7-12 KOMPLETT

Detaljer

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep Øvelsesbank gr. B Styrke overkropp I: Mage: 1) Sit-ups: 100 rep 2) Sit-ups med beina rett opp 30 rep 3) Skrå sit-ups: 50 rep på hver side 4) Ta på anklene med beina rett opp, diagonalt: 100 rep 5) Ta på

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

122709 Akebrett med ratt Post 1

122709 Akebrett med ratt Post 1 122709 Akebrett med ratt Post 1 Snowfamily Handicare AS 2511001 190031 56 109 31 50 20 50 13 S T 8,5 300900 Akebrett/kjelke uten ratt Post 2 Bredde (cm) Bredde (cm) Lengde (cm) Lengde (cm) Seterygg (cm)

Detaljer

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.

Benkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. Benkøvelser Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. 2. Ikke belast beintreneren med mer enn 40 kg vektskiver. 30

Detaljer

Familien. Azalea. Prisforhandlet* Komfortstoler - en stor familie

Familien. Azalea. Prisforhandlet* Komfortstoler - en stor familie Prisforhandlet* Familien + Kroppslengdekompensasjon + Vektfordeling = Komfortstoler - en stor familie Invacare Rea komfortstoler tilbyr brukerne den perfekte passform og komfort samt et bredt utvalg av

Detaljer

Kjøreteknikk motocross

Kjøreteknikk motocross Kjøreteknikk motocross Den fritt oversatt fra Motocross Action, hvor motocross / supercrosslegenden Bob Hurricane Hannah og Motocross Action gir deg 10 eksklusive tips som reduserer rundetidene dine og

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer

Spesialutstyr for sport og fritid 2006-

Spesialutstyr for sport og fritid 2006- VINTER Spesialutstyr for sport og fritid 2006- Sitski Norway Imerslundvn. 45, 2323 Ingeberg Telefon: 971 11 880 Telefaks: 62 54 02 93 E-post: olemorten@sitski.no www.sitski.no Bi-ski Fantastiske skiopplevelser

Detaljer

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn

Impulsuka 2014. Sted/Dato/Navn Impulsuka 2014 Sted/Dato/Navn NSFs teknikkoppbygging Crawl Teknikk på grunnleggende nivå (grovkoordinert) Kroppsposisjon: horisontal, rett, strømlinje, ansiktet i vannet Føtter og bein: på linje med kroppen;

Detaljer

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. f STYRKETRENING TUNGE LØFT =STERK KROPP Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Anne

Detaljer

Ergonomi i praksis. Unik detalj gjør stor forskjell

Ergonomi i praksis. Unik detalj gjør stor forskjell RH Extend HOVEDKONTOR RH Form AB Vallgatan1, Box 294, 571 23 Nässjö Tlf. + 46 380 55 53 00, Faks + 46 380 182 85 SALG OG UTSTILLING RH Stolen AS Drammensveien 130 B3, 0277 OSLO Tlf. 24 11 73 73, Faks 24

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 7 - Duellspill Tema: -Duellspill. Hovedbudskap i økten: Alle håndballkamper avgjøres til syvende og sist av duellene en mot en. På denne økten har vi fokus på det å vinne

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12.

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IDR 105 Aktivitetslære 2. Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12. BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen i IDR 105 Aktivitetslære 2 Tirsdag 28. august 2012 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg Madame Curie.

La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg Madame Curie. LØFTESTOLER La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg Madame Curie. Mestring er en viktig del av et godt liv. Å ha kraft til å gjøre det man vil, når man selv vil det. Alder og funksjonshemminger

Detaljer

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE Alder 4 år ØVELSE - Situps ball Fokus er å klemme på ballen mens man tar en jevn sit-up. Rolig opp og rolig ned. Nivå : 5 stk serier Nivå : 0 stk serier ØVELSE - Alle 4 Fokus er at hofte og korsrygg skal

Detaljer

Norges Gymnastikk og Turnforbund

Norges Gymnastikk og Turnforbund 4. januar 2016 Rekruttreglement Frittstående obligatoriske elementer TRINN 1 1. Balanse med løftet ben i horisontalplanet foran Stå på tå med samlede ben, armer ut i favn. Ett skritt direkte på tå. Ben

Detaljer

AKTIV BEVEGELSE NÆRME SNØEN

AKTIV BEVEGELSE NÆRME SNØEN SLALÅM Når en analyserer teknikk på video, må vi se utelukkende på hva som gir god tid - er effektivt, og ikke bare plukke ut teknikk fra stjerne-alpinistene (etter navn): Bein/ knearbeid: AKTIV BEVEGELSE

Detaljer

Dusj og-toalettstol 2018+2019 HD

Dusj og-toalettstol 2018+2019 HD Dusj og-toalettstol 2018+2019 HD Montering og brukerveiledning (Og med montering af 24 hjul som ekstra tilbehør) Produsent: Faaborg Rehab Technic Smedemestervej 9 5600 Faaborg www.faaborg-rehab.dk Swereco

Detaljer

Bruksanvisning KFN 4Wheler og KFN 4Wheler junior. Avsnitt Innhold Side

Bruksanvisning KFN 4Wheler og KFN 4Wheler junior. Avsnitt Innhold Side Bruksanvisning KFN 4Wheler og KFN 4Wheler junior Avsnitt Innhold Side 1. Generell informasjon 1 1.1 Innledning 1 1.2 Bruksområde 2 1.3 Samsvarserklæring 2 1.4 Garanti 2 1.5 Service og reparasjon 2 2 Sikkerhet

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill SoneUtviklingsMiljø år Økt 8 - Pådrag / viderespill Tema: - Pådrag og viderespill Hovedbudskap i økten: Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen

Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen Stabilitet Øvelse Uke 1 2 3 4 5 6 Knestående bekkendreining Nøytral øvre rygg, nøytralt hode, fiksert hofte: Det er kun bekkenet som

Detaljer

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND Anders Aukland har vært i verdenstoppen i langrenn i en årrekke og har de seneste årene vært verdens beste utøver i langdistanse-renn. I tillegg

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

Trening i Sportsmaster Multirack

Trening i Sportsmaster Multirack Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer

Detaljer

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving

Detaljer

Krabat Pilot. Bruksanvisning

Krabat Pilot. Bruksanvisning Krabat Pilot Bruksanvisning Krabat Pilot er CE-merket. Dette er din garanti for at produktet oppfyller alle europeiske helse og sikkerhetskrav. Produktet er CE-merket i henhold til EN12182. Holdbarheten

Detaljer

Jockey & Jockey Plus. Bruksanvisning

Jockey & Jockey Plus. Bruksanvisning Jockey & Jockey Plus Bruksanvisning Sikkerhet Etterlat aldri et barn i stolen uten tilsyn av en voksen. Kontroller jevnlig at hoftebeltet er korrekt justert og fungerer. Hoftebeltet er barnets sikkerhet

Detaljer

Sikring og transport av pasient

Sikring og transport av pasient Sikring og transport av pasient Vår oppgave er å hindre og lindre nød. Våre aktiviteter skal være sikre, nøyaktige og effektive. Transport av pasient må derfor foregå så skånsomt som mulig uten at dette

Detaljer

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1 EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING QF-2008 2006/2007, Version 1 FORHÅNDSREGLER OG SIKKERHET Les alle forhåndsregler og instruksjoner før du tar apparatet i bruk. Dette er et hjemmetreningsapparat

Detaljer

Melodi 1: Big, big world med Gheorge Zamfir.

Melodi 1: Big, big world med Gheorge Zamfir. Melodi 1: Big, big world med Gheorge Zamfir. 3,19min Nivå 1: Alle begynner inne på oppvisningsarenaen. Hvert par ligger tett sammen i fosterstilling, på bunnens merke. Toppen bak bunnen. Bak hvert par

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer

Tüv godkjent Produsent: Skumplast-Fabrikken AS www.gsseat.no

Tüv godkjent Produsent: Skumplast-Fabrikken AS www.gsseat.no Tüv godkjent Produsent: Skumplast-Fabrikken AS www.gsseat.no GS-Seat 255 sete for funksjonshemmede både for bil og el. rullestol Setet lages etter mål av bruker, målene kan velges uavhengig av hverandre.

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 år

SoneUtviklingsMiljø 14 år SoneUtviklingsMiljø 14 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel. -

Detaljer

BrukerManual. toalettstol hcda

BrukerManual. toalettstol hcda BrukerManual toalettstol hcda Brukermanual HCDA 1. Innholdsfortegnelse...2 2. Gratulerer med valget...2 3. Viktig om bruken...2 4. For sikkerhetens skyld...3 5. Konfigurasjon...4 6. Montering...8 7. Rengjøring

Detaljer

ComfortControl 01 GYNGELÅS 02 GYNGEMOTSTAND 05 RYGGHØYDE 03 SITTEDYBDE 06 RYGGVINKEL 04 SITTEHØYDE 07 ARMLENE HØYDE 08 ARMLENE BREDDE 09 ARMLENE DYBDE

ComfortControl 01 GYNGELÅS 02 GYNGEMOTSTAND 05 RYGGHØYDE 03 SITTEDYBDE 06 RYGGVINKEL 04 SITTEHØYDE 07 ARMLENE HØYDE 08 ARMLENE BREDDE 09 ARMLENE DYBDE Trinn 1: Åpne stolen din. 01 GYNGELÅS Trinn 2: Juster stolen etter kroppen din. 02 GYNGEMOTSTAND 03 SITTEDYBDE 04 SITTEHØYDE Trinn 3: Juster stolen etter arbeidet ditt. 05 RYGGHØYDE 06 RYGGVINKEL 07 ARMLENE

Detaljer

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1

TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 TEKNISKE FERDIGHETER TRENER 1 Innledning Hvis vi tar utgangspunkt i selve spillet kan vi gjøre følgende grovinndeling når det gjelder de tekniske ferdighetene i ishockey. Dette er imidlertid ikke nok,

Detaljer

Krabat Pirat. Bruksanvisning

Krabat Pirat. Bruksanvisning Krabat Pirat Bruksanvisning Krabat Pirat er CE-merket. Dette er din garanti for at produktet oppfyller alle europeiske helse og sikkerhetskrav. Produktet er CE-merket i henhold til EN 13138-3. Holdbarheten

Detaljer

Produktinformasjon MOTUS CV, CS

Produktinformasjon MOTUS CV, CS Produktinformasjon MOTUS CV, CS Motus CV allsidig Motus er utstyrt med en moden teknologi og en spesifikk design. Den er stabil og pålitelig, og behersker de kravene man har til en aktiv hverdag. I tillegg

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Ferno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10

Ferno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10 Modell F4181 Løftestropp for F-071 Best.nr.: F4181 Ferno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10 E-mail: fno@fernonorden.com Org. nr. 924 45

Detaljer

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og

Detaljer