Vest-Agder fylke. Vest-Agder fylkeskommune. Administrativ ledelse i Vest-Agder fylkeskommune. Administrativ organisering. Politisk organisering

Transkript

1 Årsberetning 2004

2 Vest-Agder fylke Vest-Agder er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på kvadratkilometer. Kystlinjen strekker seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Fylket har 15 kommuner. Bortimot 90 prosent av fylkets befolkning bor i kystkommunene. Innbyggertallet var ved utgangen av år 2004 på om lag Vest-Agder fylkeskommune Fylkeskommunen ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. Fylkesordføreren, som velges av fylkestinget, er øverste politiske leder i fylkeskommunen. Vest-Agder fylkeskommune er en betydelig arbeidsgiver med i overkant av ansatte. Antall ansatte er redusert per 1 januar 2004 som følge av statlig overtakelse for rusvern, barnevern og familievern. Fylkeskommunens hovedadministrasjon er samlet i Fylkeshuset som ligger i Kristiansand. Administrativ leder er fylkesrådmannen. Fylkeskommunen er i senere år gitt et forsterket ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunen har ansvaret for de videregående skolene, fylkesveier, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten i tillegg til betydelige oppgaver innenfor næringsutvikling, kultur, samferdsel, samfunnsplanlegging mv. For en mer detaljert presentasjon av mangfoldet anbefales et besøk på våre hjemmesider: Administrativ ledelse i Vest-Agder fylkeskommune Fylkesrådmann Administrasjonssjef Plan- og utviklingssjef, Økonomisjef Utdanningssjef Leder for Næring, samferdsel og kultur Konstituert fylkesrevisor Ulf Engh Tore Berntsen Bente Urdal Turi Løvdal Kjell Abildsnes Terje Osnes Politisk organisering Administrativ organisering Fylkestinget Fylkesrådmannen Fylkesrevisjonen Fylkesutvalget Kontrollutvalget Administrasjonog serviceavdelingen Plan- og utviklingsavdelingen Utdanningsavdelingen Næring-, samferdsel og kulturavdelingen Hovedutvalg for kultur og utdanning Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø Administrasjonsutvalget Videregående skoler PP-tjeneste Opplæringskontorer m/avtaler Fylkesbibliotek Vest-Agder Kollektivtrafikk Museer og kulturinstitusjoner Den offentlige tannhelsetjenesten

3 Fylkesrådmannens forord Ulf Engh Fylkesrådmann Vest-Agder fylkeskommune skal være - en drivkraft for utvikling. Med sine ansatte og en omsetning på om lag 1,3 mrd. kr er Vest-Agder fylkeskommune en betydelig regional aktør innen områder som utdanning, tannhelse, samferdsel, kultur og næringsutvikling. I tillegg til store primære driftsoppgaver innen disse områdene har fylkeskommunen det overordnede ansvaret for å drive et samordnet plan- og utviklingsarbeid i fylket. Gjennom et bredt spekter av planområder driver fylkeskommunen et utstrakt regionalt arbeid i tett samhandling mellom ulike statlige, regionale og lokale aktører. Innen utdanning dekker Vest-Agder fylkeskommunes 15 videregående skoler, alle studieretninger. I tillegg til et bredt og variert fagtilbud både innen yrkesfaglig og allmennfaglig utdanning for elever gir Vest-Agder fylkeskommune et omfattende tilbud til voksne elever og studenter både gjennom voksenopplæring og egen fagskole. Fylkeskommunen har det koordinerende ansvaret for om lag løpende lærekontrakter som bidrar til at det lokale næringsliv og den offentlig forvaltning får tilgang på fagutdannet personell. For de ungdommer som av ulike årsaker ikke ønsker eller faller ut av videregående opplæring, har fylkeskommunen egen oppfølgingstjeneste. Gode kommunikasjoner, levedyktig næringsliv med attraktive arealer for bosetting og nyetablering, samt et mangfoldig kulturtilbud og naturmiljø er viktig for utviklingen av fylket. Innen disse områdene er fylkeskommunens engasjement svært omfattende. Fylkeskommunen sørger bl.a. for god lokal og regional kollektivtransport i hele fylket. Videre har fylkeskommunen ansvar for samordnet areal- og transportplanlegging. Innen næringsutvikling er fylkeskommunen en aktiv utviklingsaktør i samarbeid med kommunene, næringshager, ulike private aktører og offentlige instanser. Høy aktivitet er det også innen kulturlivet over hele fylket, der fylkeskommunen er en viktig bidragsyter både med midler og kompetanse. Fylkeskommunens regionale arbeid er en bevisst politisk og administrativ satsing. Gjennom en rekke partnerskap finansiert av regionale utviklingsmidler har fylkeskommunen bidratt til alt i fra bredbåndsutbygging til trafikksikkerhetsarbeid. Sammen med Aust-Agder ble Vest-Agder utpekt som ett av fem nasjonale fyrtårn innen folkehelsearbeid. Her skal fylkeskommunene sammen koordinere det regionale folkehelsearbeidet som er et partnerskap der de fleste offentlige kommunale, regionale, og statlige aktører på Agder er med. Et sentralt tema igjennom hele året har vært fremtidens regionløsninger. En bred prosess om en eventuell sammenslåing av Aust- og Vest-Agder utfordret samtidig politikerne til å ta stilling til høringsuttalelser gjeldende flere utredninger og rapporter om regionenes fremtid. Fylkestinget gav støtte til en fremtidig tre-nivåmodell i landet, preget av sterke folkevalgte regioner med betydelig makt og oppgaver. Fylkestinget besluttet også at før det tas endelig stilling til en eventuell sammenslåing av de to Agderfylkene, skal det avholdes rådgivende folkeavstemning om saken samtidig med stortingsvalget i september Tusenårsstedet på Lindesnes ble åpnet i juni 2004 hvor Vest-Agder fylkeskommune har vært en sentral drivkraft. I Lyngdal og på Lista ble ombygde videregående skoler tatt i bruk. Nytt Trafikksikkerhetssenter, oppkjøp av Romsvika til allment friluftsområde, bidrag til nytt kulturhus i Lyngdal samt oppstart av planleggingen av ny videregående skole på Tangen i Kristiansand, er andre investeringer fra fylkeskommunen i 2004 som bidrar til utvikling av Vest-Agder. Økonomisk klarte fylkeskommunen også i år et nullresultat. På bakgrunn av prognosene om et underskudd grunnet bl.a. svikt i skatteinnntekter og mvakompensasjon er resultatet tilfredsstillende. Fylkeskommunen ble «berget» av budsjettforliket i Stortinget i desember, og det er derfor betegnende for økonomien at ekstraordinære «redningsaksjoner» må til for å komme i balanse. Med tanke på de utfordringer fylkeskommunen står overfor på investeringssiden er det lite tilfredsstillende å ikke kunne bygge opp noen reserver for påfølgende år. Jeg vil ellers takke politikere og ansatte for god innsats og samarbeid i året som gikk. Ved å arbeide for Vest-Agder fylkeskommune bidrar dere til at fylket og landsdelen fortsatt utvikles til beste for alle som bor og arbeider her. Kristiansand, 21. februar 2005 Ulf Engh Fylkesrådmann

4 Innhold Fylkesrådmannens forord s. 3 Politisk virksomhet s. 5 Fremtidens regionløsninger satte sitt preg på fylkespolitikken s. 5 Utdanning s. 6 Videregående opplæring visjon, aktivitet og fellesskap s. 6 Vest-Agder et samarbeidsfylke s. 6 Kvalitet en selvfølge for Vest-Agder s. 7 Støttefunksjonene kvalitet og utfordring s. 10 Bredt utdanningstilbud høy oppfyllingsgrad s. 12 Næring, samferdsel og kultur s.14 Ansvar for balansert regional utvikling s. 14 Kultursektoren bredt engasjement s. 15 Stedsutvikling tilrettelegging for gode bo og næringsområder s. 15 Nasjonal kompetanse på kystkultur s. 16 Økning i kollektivtransporten s. 16 Trafikksikkerhet og 0-visjon s. 18 Transporttilbud til funksjonshemmede s. 18 Status for fylkesveiene i Vest-Agder s. 19 Næringsutvikling s. 20 Tannhelse s.21 Bedret tannlegedekning gav betydelig aktivitetsvekst s. 21 Tannhelsetilstanden i Vest-Agder s. 21 Dekningsgrad s. 22 Regional utvikling s.23 Fylkesplanen basis for regionalt utviklingsarbeid s. 23 Internasjonalt engasjement s.25 Vest-Agder fylkeskommune samarbeid på tvers av landegrensene s. 25 Personal s.26 Strategier og prosesser for å oppnå utvikling og resultater s. 26 Fellesområder s.27 Målrettet og handlingsorientert virksomhet s. 27 Investeringer s.28 Ferdigstilte bygg, sikring av friluftsområde og «digital» tannhelse s. 28 Økonomi hovedoversikter s.30 Driftsregnskap 2004 s. 30 Driftsregnskap 2004 etter inntekts-/utgiftsarter s. 31 Balanse s. 32 Investeringsregnskap 2004 s. 33 Kontantstrøm s. 33 Finansieringsanalyse s. 34 Nøkkeltall s. 34 Nullresultat s.35 Nullresultat s. 35 Økonomisk resultat i sektorene s. 42 Driftsutgifter per enhet s. 49 Regnskapsprinsipper og noter s. 52

5 Politisk virksomhet Fremtidens regionløsninger satte sitt preg på fylkespolitikken For politikerne i Vest-Agder fylkeskommune var 2004 et aktivt år. Et sentralt tema gjennom hele året var fremtidens regionløsninger. En bred prosess om en eventuell sammenslåing av Aust- og Vest-Agder utfordret samtidig politikerne til å ta stilling til høringsuttalelser gjeldende flere utredninger og rapporter. Regionnivået i fremtiden Både nasjonalt og i Agder var det i 2004 sterkt fokus på fylkeskommunene og det regionale forvaltningsnivåets struktur og rolle. Nasjonalt ble det lagt frem flere omfattende rapporter: Distriktskommisjonens rapport og anbefalinger KS-prosjektet: Sterke regioner og alternative geografiske regioninndelinger Rapport om Regionenes tilstand, utarbeidet av Østlandsforskning for Kommunal- og regionaldepartementet. For Agder forelå rapporten «Aust-Agder og Vest-Agder - samarbeid eller sammenslåing». Fylkestinget behandlet utredningene og rapportene og gav støtte til en fremtidig tre-nivåmodell i landet, preget av sterke folkevalgte regioner med betydelig makt og oppgaver. Fylkestinget besluttet også at før det tas endelig stilling til en eventuell sammenslåing av de to Agderfylkene, skal det avholdes rådgivende folkeavstemning om saken samtidig med stortingsvalget i september Regional utvikling Tusenårsstedet på Lindesnes ble åpnet i juni 2004, hvor Vest-Agder fylkeskommune har vært en sentral drivkraft. I Lyngdal ble nytt kulturhus ferdig i fjor som et resultat av en satsing hvor fylkeskommunen har vært en vesentlig partner. Flere samferdselsutfordringer De politiske organene behandlet i fjor en rekke saker knyttet til kollektivtrafikk, vei, bane, sjø og luft. På veiområdet oppnådde Vest-Agder gjennomslag sentralt for betydelige investeringer i europaveien gjennom fylket. Gjennom Jernbaneforum arbeides det sterkt for en opprusting av Sørlandsbanen. For å styrke flytrafikken er fylkeskommunen gått inn i et spleiselag for å markedsføre og bedre tilbudet på Kristiansand Lufthavn, Kjevik. Gjennom deltakelse i Nordsjøkommisjonen og flere Interreg-prosjekter er målet å styrke den maritime posisjonen for fylket. Kollektivtransporten viser at satsingen på Bussmetroen i Kristiansand gir positive resultater som igjen bidrar til flere statlige «belønningsmillioner». Skole og utdanning Flere års satsing på den fylkeskommunale utdanningsvirksomheten gjør at de videregående skolene i fylkets vestlige, midtre og nordlige del nå fremstår som moderne og driftseffektive. Elevveksten og ny skolereform «Kunnskapsløftet» krever ytterligere satsing i tiden fremover. Internasjonal virksomhet Både politisk og administrativt er det et bredt internasjonalt engasjement i fylkeskommunen. I 2004 ble aktiviteten gjenomgått. For utdanningsektoren ble det politisk foretatt revidering av en plan for internasjonalisering. Sammen med flere aktører i landsdelen etablerte fylkeskommunen et eget EU-kontor i Brüssel som ble operativt fra årsskifte 2004/2005. Visjon: -en drivkraft for utvikling Utvikling av ny «Kommunikasjonsplattform for styrking av ekstern kommunikasjon» engasjerte politikerne i Hensikten er å synliggjøre og formidle fylkeskommunens virksomhet. Målsetningen fremover er at Vest-Agder fylkeskommune skal fremstå for befolkningen, samarbeidspartnere, media og andre som - en drivkraft for utvikling. 5

6 Utdanning Videregående opplæring - visjon, aktivitet og fellesskap Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger og voksne et likeverdig opplæringstilbud av høy kvalitet slik at evner og forutsetninger kan utvikles på en god måte. Opplæringen skal gi den nødvendige kompetanse slik at hver enkelt blir i stand til å møte de krav som stilles i arbeids- og samfunnsliv. Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innenfor følgende områder: Videregående opplæring i skole og bedrift for ungdom mellom 16 og 21 år. Videregående opplæring for voksne, herunder vurdering og verdsetting av realkompetanse og vurdering av praksis for praksiskandidater. Opplæringstilbud på grunnskolenivå og videregående nivå for barn, unge og voksne i sosiale og medisinske institusjoner. Fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag. Et variert tilbud: 15 studieretninger - fagskole lærefag Vest-Agders 15 videregående skoler gir et bredt og variert tilbud både innen yrkesfaglig- og allmennfaglig utdanning. Per var det lærlinger i fylket. Elevtallet var på per , en økning på 203 elever fra i fjor. Fagskole delen ved Kvadraturen skolesenter har 191 studenter, en økning på 12 fra i fjor. Skolen har et bredt sammensatt styre med representanter fra politisk virksomhet, næringsliv, ansatte og studenter. Det gis tilbud på alle studieretninger. Satsingen på IKT har gjort det mulig å tilby små elevgrupper opplæring i fag som enkeltskoler ellers ikke ville hatt muligheter til å tilby. Skolene i Vest-Agder kjennetegnes av et aktivt miljø med mange prosjekter. De er kommet godt i gang med å utvikle og ta i bruk et større spekter av arbeidsmåter enn tidligere. Vest-Agder - et samarbeidsfylke Det er mange gode samarbeidsarenaer rundt videregående opplæring. Deltakelsen er bred fra fylkeskommunens indre og ytre enheter, fra kommunalt og statlig nivå, fra arbeidslivets parter, opplæringskontorer og bedrifter. Det lokale og regionale perspektivet står sterkt, og gir utdanningssektoren en gjennomsiktighet som er til hjelp i kvalitetsarbeidet. Deltakelse i prosjekter - vilje til utvikling De videregående skolene er viktige aktører i lokalt og regionalt samarbeid. Arbeidet kommer lokalsamfunnene til gode. Eksempler på denne type samarbeid er: Bredbåndutbygging til de videregående skolene i Vest-Agder, med støtte fra regionalutviklingsmidler, ble ferdigstilt våren Dette samarbeidet har blant annet resultert i ny fiberkabel til Flekkefjord. Prosjektene E-læring med bredbånd og E-læring på Sørlandet har samarbeidspartnere fra høgskoler, bedrifter og andre institusjoner, og har bidratt til økt pedagogisk bruk av IKT i skolene i Vest-Agder. Utvikling av digital eksamen er et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet, fylkeskommunene, programvareleverandører og videregående skoler i Aust- og Vest-Agder. Lærende nettverk er et nettverkssamarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler på Agder, og Høgskolen i Agder (HiA). Målet med samarbeidet er å øke bruken av IKT i læringsarbeidet. Fagprøve elektrofag, Yrkesvalg

7 Jenter og real- og teknologifag er et partnerskapsprosjekt mellom LO, NHO, Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, med Vest-Agder som prosjektansvarlig. Prosjektet har resultert i en økning av antall kvinnelige søkere til teknologifag fra 5,1 pst. i 2003 til 6,3 pst. i Landsgjennomsnittet i 2004 var 5,7 pst. Tverretatlige prosjekter rettet mot voksne: - Prosjektet Tverretatlig samarbeidsutvikling for yrkesprøving av minoritetsspråklige i Lister regionen. Sluttrapport blir utarbeidet personer deltok i prosjektet Tilpassede tilbud til enslige forsørgere, som utvikler fleksible undervisningsmodeller for voksne i yrkesfag. Sørvestsamarbeidet omfatter 5 fylker. Det samarbeides om fagopplæring, inntak, og innholdsmessig og organisatorisk utvikling av skolen. Det arbeides også med å legge til rette for felles kompetanseheving i forbindelse med «Kunnskapsløftet». Utnyttelse av ressurser Utdanningsavdelingen legger vekt på gjensidig utnyttelse av ressurser. Mange skoler disponerer lokaler og utstyr som lokalt næringsliv kan ha nytte av i produksjon og etterutdanning. Tilsvarende vil skolene kunne dra nytte av bedriftenes utstyr og lokaler, blant annet til utplassering av elever i løpet av skoleåret. Skolene har også lokaler som kan utnyttes til kulturelle arrangementer. Et eksempel er julemarkedet som i 2004 ble holdt i det nye vrimlerommet på Kvadraturen skolesenter. Internasjonalt samarbeid Høsten 2004 vedtok Vest-Agder fylkesting Rotfeste og vidsyn, Revidert plan for internasjonalisering i Vest-Agder. Planen gir føringer for internasjonalt samarbeid både i skole og fagopplæring. I tillegg understreker den nødvendigheten av å arbeide med den flerkulturelle skolen på hjemmebane. Arbeidet med internasjonalisering gir mange faglige og kulturelle møter over landegrensene, men det omfatter også tiltak på lokalt plan i form av temaundervisning og større internasjonale arrangementer. Utdanningsavdelingen i Vest-Agder arrangerte sammen med FN-sambandet og Forum Sør Internasjonal uke for skolene. Skolene rapporterer at internasjonaliseringsarbeidet virker brobyggende, gir større kulturell forståelse og bedre språkferdigheter hos elevene. Arbeidet gir inspirasjon til nytenking og skolene får mer fokus på fredsskapende arbeid og solidaritet. I tillegg bidrar det til å oppfylle både faglige mål og målene i den generelle delen av læreplanen. Prosjekter utdanningssektoren er engasjert i er nærmere omtalt under kapittel for internasjonalt engasjement. Prosjektet favner alle kontinenter med unntak av Australia og Nord-Amerika. Internasjonalt samarbeid Kvalitet - en selvfølge for Vest-Agder I 2003 startet arbeidet med en felles kvalitetsstandard for læringsmiljøet i videregående skoler. Arbeidet ble sluttført i 2004 og resulterte i en folder som er distribuert til alle skolene. Kvalitetsstandarden er blitt til gjennom et samarbeid mellom ulike aktører innenfor videregående opplæring. Standarden bygger på utdanningssektorens strategiplan for og flere underplaner, bl.a. IKT-planen og rådgiverplanen. Mål for kvalitet angis innenfor områdene tilpasset opplæring, elevmedvirkning, skolekultur, samfunnskontakt og kompetanse. Alle skolene har utarbeidet egne utviklingsmål og plan for gjennomføring av disse. Eiermøtene med hver skole fokuserer på skolens strategier og mål. Jevnlige møter med skoleledere og andre ansatte sikrer dialog og informasjon på tvers av nivåer og skolegrenser. Utdanningsavdelingen gjennomførte i 2004 tilsyn med opplæringskontorene i fylket etter en mal fylkene er blitt enige om. Systemet for kvalitetsmåling som ble etablert i 2001, er videreført i 2004 gjennom «Elev- og lærlingeinspektørene» og Læringslabens undersøkelse for skoler og lærebedrifter. Skolene og lærebedriftene arbeider aktivt med å følge opp resultatene av undersøkelsene. 7

8 En verdibevisst og elevaktiv skole Arbeid med holdninger og verdier er grunnleggende i skolens arbeid med kvalitet, og alle skolene har utarbeidet sin egen verdiplattform på grunnlag av kvalitetsstandarden. Vest-Agder har hatt prosjektansvaret for Verdier og medvirkning i skolehverdagen der 11 skoler fra Vest-Agder og 2 skoler fra Aust-Agder deltok. Alle skolene har planer for hvordan de skal øke trivsel og motivasjon ved skolene. De har høy grad av bevissthet om å forebygge rus, vold og rasisme. Tiltakene omfatter humorseminar, temadager, skolemegling, elevkontakter og deltakelse i forebyggende prosjekter som Step og ungdom hjelper ungdom. En skole deltar i Mot-prosjektet, et prosjekt som legger vekt på verdier og positiv atferd. 12 skoler gir tilbud om estetiske valgfag, blant annet tegning, dans, trearbeidsfag og web-design. Den enkelte skole legger vekt på å ha et godt samarbeid med elevrådet. 10 skoler gir innføringskurs i elevrådsarbeid og alle følger opp elevrådet med møter. 5 skoler har forsøk med utvidet elevdeltakelse i driftsråd. Lærlingeforumets aktivitetsnivå er fortsatt for lavt, og det arbeides med å bedre vilkår og legge grunnlag for større aktivitet i Et viktig satsingsområde i Vest-Agder er Ungt entreprenørskap, og alle skolene skal ha ungdomsbedrift. I skoleåret 2003/2004 er det 53 ungdomsbedrifter i fylket, og til sammen 9 skoler har til nå tatt i bruk denne arbeidsformen. De øvrige vil starte opp i løpet av skoleåret. Fylkeselevrådet «Det lille ekstra» - Ungdomsbedrift Elev- og lærlingaktivitet gjennom fylkeselevrådet og skolenes egne elevråd Høsten 2004 vedtok Fylkestinget i Vest-Agder å opprette et fylkeselevråd, og rådet gjennomførte to samlinger. Fylkeselevrådet har 2 representanter fra hver av de 15 skolene. Arbeidet ledes av et arbeidsutvalg på 5. Fylkeselevrådet skal ivareta elevenes interesser og bidra til å styrke elevdemokratiet. Fylkeselevrådet skal fungere som et rådgivende organ for fylkesadministrasjonen, de politiske organer og utvalg i fylkeskommunen, og i saker som gjelder elevene i den videregående skolen. Resultater av kvalitetsarbeidet For tredje gang er det gjennomført en omfattende evaluering av elever og pedagogisk personale i skolene. En del av undersøkelsen søkte å kartlegge den pedagogiske praksisen som fremmer en bærekraftig utvikling i skolen. Bærekraftbegrepet omfatter kultur, organisasjon, atferd og selvbilde, og måles i prosent. 100 pst. score innebærer at alle faktorene fungerer i et balansert forhold og at organisasjonen totalt sett er bærekraftig. I 2004 hadde det pedagogiske personalet et resultat på 74 pst., en nedgang på 4 pst. i forhold til Et resultat på over 70 pst. er bra når en sammenligner med andre organisasjoner. Læringslabens undersøkelse viser at Vest-Agders skoler ligger i den øverste delen av kvalitetsskalaen. Det er alikevel rom for forbedring, særlig når det gjelder organisering. Karakterer og klagebehandling Differansen mellom standpunkt- og eksamenskarakterer er en indikator på kvaliteten på skolenes vurderingsarbeid. Det samme gjelder antall klager og graden av medhold i klagesaker. 8

9 Elevenes resultater i studieretninger som gir studiekompetanse Skole 2003 VK II 2004 VK II Standpunkt Eksamen Standpunkt Eksamen Byremo vgs * Eilert Sundt vgs 4,00 3,44 4,02 3,41 Flekkefjord vgs 3,89 3,48 4,04 3,59 Gimle vgs 4,09 3,53 4,11 3,51 Kristiansand Katedralskole 4,21 3,81 4,23 3,91 Kvadraturen Skolesenter 3,68 3,15 3,43 2,97 Kvinesdal vgs * 4,09 4,15 Lista vgs * Lyngdal vgs * Mandal vgs 4,10 3,45 4,04 3,48 Sirdal vgs 4,14 3,31 3,53 2,91 Søgne vgs 3,72 3,00 3,72 2,97 Tangen vgs 4,10 3,27 4,26 3,93 Vennesla vgs 3,96 3,57 3,88 3,53 Vågsbygd vgs 4,20 3,57 4,09 3,50 Total Vest-Agder 4,06 3,52 4,04 3,53 Skoler merket med * har ikke linjer som gir studiekompetanse. Tallene for eksamen våren 2004 inneholder resultater for studieretningene allmenne, økonomiske og administrative fag, idrettsfag, musikk, dans og drama, formgivingsfag, medier og kommunikasjon, naturbruk, samt allmennfaglig påbyggingskurs. Elever med annen vurdering enn tallkarakter er ikke tatt med i statistikken. Landsstatistikk for 2004 er ikke tilgjengelig. Reduksjon i antall klager Klagenemnda, som behandler klager på formelle feil etter opplæringslov og forskrift, har hatt færre klager til behandling, jf. tabell. Andelen imøtekomne klager på standpunktkarakterer og eksamen har imidlertid økt i forhold til året før. Denne økningen har en viss sammenheng med reduksjonen i det totale antall klager, fordi klagenemnda nå mottar færre grunnløse klager. Klagesaker Klagetyper Antall klager Antall klager imøtekommet Standpunktkarakterer Muntlig eksamen Fag- og svenneprøver Heving av lærekontrakt Klage på inntak til vgs Vedtak om bortvisning Vedtak i fm. fusk/ forsøk på fusk Sum Kompetanseutvikling ved hjelp av nye nasjonale satsingsområder De nasjonale satsningsområdene Gi rom for lesing, Realfag naturligvis og Program for digital kompetanse realiseres gjennom særskilte tiltak på den enkelte skole, prosjektsamarbeid og arrangementer i fagforaene. I programmet Gi rom for lesing er det opprettet en nettverksgruppe for minoritetsspråklige elever ved 3 skoler. Hensikten med nettverket er å øke leselyst og leseferdigheter hos denne gruppen elever. Kontaktlærerordningen Opplæringsloven krever at elevene skal være «knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjermåla som gjeld eleven -». Vest-Agder har fulgt opp dette gjennom informasjon, kompetanseheving og organisatoriske grep. Fag-, metode- og vurderingskompetanse Som bidrag til å heve lærernes faglige og metodiske kompetanse, er det organisert fagfora for 10 ulike faggrupper. Samtidig er det opprettet en ressursbank, adresse Høsten 2004 avholdt hvert fagforum egne fagdager for lærerne i Vest-Agder. Arbeidet fortsetter og antall faggrupper utvides. Lærernes metodekompetanse utvikles også gjennom satsingen på samarbeidslæring, som er videreført fra Ca 200 lærere har deltatt på kurs, og 8 skoler bruker metoden ukentlig. 9

10 Forsøket med prosjekt Alternative prøveformer i fagopplæringen, som Vest-Agder fylkeskommune har deltatt i siden 2000, skulle etter planen avsluttes i Fylket fikk imidlertid innvilget en søknad om å videreføre forsøket, samt innlemme flere fag. Ved utgangen av 2004 var 20 fag med i forsøket. 120 instruktører i lærebedriftene og 392 prøvenemdmedlemmer har fått opplæring i Kultur for læring I 2004 gikk startskuddet for den største reformen i grunnopplæringen til nå. Stortingsmelding 30, Kultur for læring, skisserer retningslinjene i reformen som har fått navnet Kunnskapsløftet. Reformen omfatter hele det trettenårige løpet i grunnutdanningen, og skal iverksettes i perioden I 2004 startet arbeidet med nye læreplaner. Bygg og infrastruktur viktig for kvalitet Hovedutfordringen er i følge Strategiplanen definert til å være: «Tilstrekkelig og fleksibel bygningsmasse både for nåtid og fremtid, både mht. antall elever, ny teknologi, ulike pedagogiske arbeidsformer og fremtidig forvaltningsstruktur». Nybygg og ombygging Strategiplanens prioriterte tiltak ved Lyngdal og Lista videregående skole ble ferdigstilt våren Vekst i elevmassene i Kristiansandsregionen og det faktum at mye av dagens bygningsmasse ikke er tilfredsstillende, er bakgrunn for det arbeid som er iverksatt for ny skole på Tangen. En samlokalisering vil i tillegg sikre en mer rasjonell/effektiv skoledrift. Det vises til eget kapittel om investeringer. og elev og til nettstøttet undervisning. Flere skoler bruker også It s learning til fraværsføring. Ved utgangen av 2004 tilfredsstilte 11 av skolene de nasjonale kravene til bredbåndskapasitet. De øvrige kommer i Støttefunksjonene - kvalitet og utfordring Det ordinære utdanningssystemet passer ikke for alle elever og lærlinger. Det er derfor utviklet et sett støttefunksjoner for å gi disse et kvalitetsmessig tilpasset opplegg. Rådgivertjenesten Rådgiverplanens tiltak for kompetanseutvikling for rådgivere er fulgt opp. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Tjenesten har faste kontordager på den enkelte skole. Arbeidet består blant annet av samtaler med elever, veiledning/kursing av lærere samt utredning av lærevansker hos elevene. Skolene henviser elever til PPT med tanke på testing av fagvansker/ konsentrasjonsvansker/psykiske vansker/adhdproblematikk mv. I tillegg tar mange elever selv kontakt. I 2004 var det urovekkende mange elever som kom fra grunnskolen med forskjellige problemer som krever tiltak. Et fokusområde for PPT har vært systemrettet arbeid. Det ble brukt mye tid på å gjøre skolene i stand til å håndtere ulike utfordringer som atferdsvansker, mulige drop-outs, samt å sette ulike pedagogiske tiltak i system for å kunne ivareta den enkelte elev på en best mulig måte. Antall nye henvisninger Gutter Jenter Totalt Lista vgs. Infrastruktur Ved skolestart høsten 2004 ble det tatt i bruk et felles e-læringsverktøy, It s learning, for alle de videregående skolene. Programmet har brukere, og benyttes i stor grad til intern informasjon mellom de ansatte, informasjon til elever, faglig samarbeid mellom lærer Henvisninger til PPT Gutter Jenter Totalt Inntak av nye elever Elever satt på venteliste Gamle aktive elever Sum

11 Fordeling på hovedvanske i 2004 *) Gutter Jenter Totalt Sensoriske vansker Motoriske vansker Kommunikasjonsvansker Fagvansker Psykososiale vansker Problemadferd Store generelle lærevansker Konstitusjonelle årsaker Misbrukproblematikk Annet Uregistrerte Totalt *) Enkeltelever kan være registrert med flere henvisningsgrunner Oppfølgingstjenesten I skoleåret 2003/2004 var det registrert ungdommer mellom 16 og 22 år med opplæringsrett. De fleste av disse hadde skole- eller læreplass ungdommer var uten skole- eller læreplass. Den største gruppen i databasen er ungdom som ikke har søkt eller har takket nei til skoleplass. Nærmere 80 pst. av disse er over 18 år. Antall avbrudd i skole etter var 236 ungdommer. Dette er en nedgang på nærmere 60 sammenlignet med Om lag 70 pst. (totalt 698) av ungdommene som er registrert i oppfølgingstjenesten har fått tilbud og har takket ja til enten skoleplass eller arbeid. Ungdommer registrert i oppfølgingstjenestens database Antall Ikke søkt skole eller læreplass i fylkeskommunal opplæring 528 Takket nei til skole eller læreplass. Ikke møtt 246 Avbrudd etter Sum Nasjonal OT-satsing Vest-Agder er utpekt av Utdanningsdirektoratet som pilotfylke i en satsing for å hindre at ungdom faller ut av videregående opplæring. Gjennomføring av tiltak og kompetanseutvikling skjer skoleårene 2004/2005 og 2005/2006. Satsingen tar utgangspunkt i videreutvikling av allerede eksisterende arbeid mot frafall, og inkluderer tiltak for å forbedre oppfølgingstjenesten og for å styrke arbeidet med minoritetsspråklige. Minoritetsspråklige elever Tallet på minoritetsspråklige elever viser en liten nedgang fra 394 i 2003 til 356 i De fleste elevene har skolerett, jf. tabell neste side. Kvadraturen skolesenter, Vågsbygd videregående skole og Kristiansand Katedralskole har flest elever med minoritetsspråklig bakgrunn, henholdsvis 105, 67 og 50. Skolene rapporterer at det settes inn mange ulike tiltak for å kompensere for manglende norskkunnskaper. Oversikt over tiltak ungdom i databasen er registrert under Skole eller læreplass som er ordnet fra oppfølgingstjenesten 101 Arbeid, praksisplass via A-etat eller annen arbeidsbeskjeftigelse 597 Er ikke registrert på tiltak, men er fremdeles under veiledning. * 272 Ungdom som ikke svarer på henvendelser eller ikke ønsker oppfølging 40 Sum * Tallet inkluderer enkelte ungdom som selv har ordnet skoleplass, men trenger veiledning til neste års innsøking. Antall 11

12 I programmet Gi rom for lesing er det satt i gang en nettverksgruppe mellom 3 skoler for å fremme leselyst og leseferdigheter hos minoritetsspråklige elever. Kvadraturen skolesenter er Fokusskole og skal i særlig grad legge vekt på arbeid med minoritetsspråklige. Skolen deltar også i Match-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom skoler og Vest-Agder fylkeskommune med vekt på integrasjon av minoritetsspråklige. Antall minoritetsspråklige elever Region Med skolerett Uten skolerett Totalt Pst. Jenter Gutter Jenter Gutter Kristiansand ,0 Mandal ,3 Farsund ,7 Flekkefjord ,0 Sum Sosiale og medisinske institusjoner - ny modell for organisering av driften I mai 2004 vedtok Hovedutvalget for kultur og utdanning at institusjonsundervisningen fra skal organiseres som egen enhet med ansvar for hele fylket. I november fattet Hovedutvalget et vedtak om at det skal etableres hensiktsmessige endringer for institusjonsundervisningen og at navnet endres til SMI-skolen (Sosiale og Medisinske Institusjoner) i Vest-Agder. Det skal også inngås avtale med det regionale helseforetaket om lokaler, inventar og utstyr. Bredt utdanningstilbud - høy oppfyllingsgrad Til skoleåret 2004/2005 ble det registrert elevsøknader til de videregående skolene i fylket. Dette var en økning på 179 plasser fra forrige år. Ved skolestart 2004 var 98,5 pst. av skoleplassene tatt i bruk. Per var kapasitetsutnyttelsen redusert til 95,8 pst. Samtlige ungdommer med opplæringsrett har fått tilbud før skolestart. En uke etter skolestart hadde i tillegg 76 pst. av de voksne fått tilbud om skoleplass. Elevtallet i Kristiansandsregionen har vært stigende de siste årene, og det forventes en elevvekst på 600 ungdommer i regionen de neste 8 årene. Totalt for fylket er den forventede elevveksten på 700 ungdommer i samme periode. Høy oppfyllingsgrad er et overordnet mål. Oppfyllingsgraden i 2004 var meget god og det kan ikke forventes særlig bedre oppfylling i de neste årene. Skal en ta imot den kommende elevtallsøkningen må plasskapasiteten økes. Antall avbrudd er redusert fra 4,7 pst. i skoleåret 2002/2003 til 3,8 pst. i 2003/2004. Særlig markert har nedgangen vært på Kvadraturen skolesenter som hadde 10,7 pst. i 2002/2003, og Vennesla videregående skole som hadde 5,5 pst. Nøkkeltall for skolene Skole Kapasitet 2004/2005 Søkere Status Avbrudd 2003/2004 Klasser Plasser Elever Ledig Pst. Antall Pst. Kr.sand katedralskole ,1 8 1,6 Vågsbygd vgs ,7 24 3,9 Gimle vgs ,8 18 2,7 Vennesla vgs ,4 18 3,3 Kvadraturen Skolesenter 67, ,2 40 4,7 Tangen vgs ,1 54 7,0 Søgne vgs 11, ,0 10 6,2 Mandal vgs 45, ,9 22 2,7 Byremo vgs 5, ,3 3 4,3 Eilert Sundt vgs 11, ,2 5 1,8 Lyngdal vgs ,3 8 5,7 Lista vgs ,7 10 6,7 Sirdal vgs ,3 1 1,2 Kvinesdal vgs ,4 4 2,6 Flekkefjord vgs 26, ,6 11 2,6 Sum Vest-Agder 353, , ,8 12

13 Kvadraturen Skolesenter, Fagskolen Søkere Status Studentplasser Heltid Deltid Omfattende tilbud til voksne Det er registrerte kursaktiviteter i databasen for voksenopplæring i Vest-Agder (en kursaktivitet = en person som deltar på et fag/kurs). Av disse er 852 registrert på allmenne fag, 125 på helse- og sosialfag og 62 på de øvrige yrkesfaglige studieretningene. En voksen deltar ofte på flere kursaktiviteter. Realkompetansevurdering fordelt på ressurssentrene Ressurssenter Antall 2003 Antall 2004 Flekkefjord Gimle 8 27 Kvadraturen Mandal Eilert Sundt Sum Antallet for hele fylket er økt, og dette skyldes bl.a. 2 tverretatlige samarbeidsprosjekter. Formidling og opplæring i bedrift Det ble inngått noe flere lærekontrakter i 2004 enn i Antall søkere på særskilt grunnlag er uendret. I 2004 fikk 28 av totalt 41 søkere lærekontrakt eller opplæringskontrakt. Dette er en forbedring på 6 i forhold til Antallet avlagte fag-/svenneprøver gikk ned med 32. Nedgangen skyldes reduksjon i antall praksiskandidater. Strykprosenten er redusert til 4 pst. Dette kan ha sammenheng med forsøkene med alternative fag- og svenneprøver. Økningen i antall hevede kontrakter fra 2003 til 2004 vil bli tatt opp og vurdert i samarbeid med opplæringskontorene. Hevede lærekontrakter Lærekontrakter Løpende pr Hevede/endrede kontrakter per år Fordelt på årsak Overført til ny kontrakt Hevet ved enighet bedrift/lærling Hevet etter lærlingens ønske Hevet etter bedriftens ønske Hevet ved nedleggelse, konkurs, sykdom Hevede i pst. av løpende (unntatt overførte) 5,8 5,2 8,3 Antall inngåtte kontrakter Antall nye lærekontrakter Rekruttering til mekaniske fag på yrkesvalgmessa Årstall Fag- og svenneprøver 2004 Praksiskandidater Lærlinger Elever Totalt Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. Antall Pst. Bestått , ,3 9 50, ,6 Bestått meget godt 79 29, ,4 9 50, ,4 Ikke bestått 10 3,7 26 4,3 0 0,0 36 4,0 Sum

14 Næring, samferdsel og kultur Ansvar for balansert regional utvikling Næring, samferdsel og kultur (NSK-sektoren) er tre sektorer der Vest-Agder fylkeskommune har et bredt regionalt ansvar som er avgjørende for en god regional utvikling framover. Dette er knyttet til: Gode kommunikasjoner. Levedyktig næringsliv med attraktive arealer for bosetting og nyetablering. Mangfoldig kulturtilbud og naturmiljø. Ansvaret er hjemlet i lovverk og politiske vedtak i Stortinget. Følgende nevnes: Plan og bygningsloven skal sikre demokrati og medbestemmelse i utbyggingen av samfunnet og fylkeskommunens ansvar er å sikre nasjonale og regionale interesser i arealforvaltningen, samt påse at lovens bestemmelser og intensjoner følges i planleggingen Samferdselsloven pålegger fylkeskommunen å sørge for lokal/regional kollektivtransport i fylket. Dette innebærer bl.a. at fylkeskommunen må sørge for at elever i grunn- og videregående skole får lovfestet skoleskyss. Stortinget har gitt fylkeskommunen ansvar for transporttjenesten for funksjonshemmede. Fylkeskommunen forvalter løyveordningen etter samferdselsloven og ved årsskiftet var det 308 drosjeløyver i fylket, 986 transportløyver og 89 turvognløyver registrert i fylket. Etter veitrafikkloven er det fylkeskommunens ansvar å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Fylkeskommunen er ansvarlig veiholder etter veiloven. Vest-Agder har km fylkesveier. Fylkeskommunens ansvar innen næringsutvikling omfatter tilskudd til prosjektutvikling og enkeltbedrifter. Delegasjon fra Kommunal- og regionaldepartementet samt partnerskapsavtaler med Innovasjon Norge og SIVA, innebærer at Vest-Agder fylkeskommune skal være en aktiv utviklingsaktør i markedet i samarbeid med kommunene, privat sektor og forsknings- og utviklingsmiljøene. Fylkeskommunen er etter kulturminneloven saksbehandler i første instans i forminnesaker. Hovedoppgavene er knyttet til konkret skjøtsels- og vernearbeid og til å ivareta de samlede verneinteressene i behandlingen av plan- og enkeltsaker. Støtte til frivillige organisasjoner er en del av den brede norske demokratimodellen som bl.a. omfatter begrepene ansvar, delaktighet og medbestemmelse. Fylkeskommunen følger opp dette med å gi støtte til en rekke frivillige fylkesdekkende organisasjoner, med barn og unge som et prioritert felt. I 2004 ble det totalt gitt i alt 3,3 mill. kr i støtte til slike organisasjoner. Den statlige kulturpolitikken, som er nedfelt gjennom ulike stortingsmeldinger, forutsetter et bredt engasjement fra fylkeskommunen for å få andel i statlige økonomiske tilskudd til kulturinstitusjoner og kulturtiltak i Vest-Agder. Bibliotekloven lovfester fylkeskommunens ansvar for regional bibliotektjeneste som også omfatter en fjernlånstjeneste. Som ledd i arbeidet med tilrettelegging av gode og attraktive bolig og næringsområder har fylkeskommunen ansvar for stedsutvikling. Her inngår ansvar for å følge opp bl.a. rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, og for samordnet areal- og transportplanlegging. Den statlige friluftslivspolitikken, som er nedfelt i stortingsmeldinger, forutsetter fylkeskommunalt engasjement for å få andel av statlige økonomiske tilskudd til å sikre allmennhetens friluftslivsinteresser. Dette gjelder bl.a. tilskudd til erverv av arealer, tilskudd til nødvendige infrastrukturtiltak og til direkte aktivitetsrettede prosjekter. Fylkestinget behandlet i 2004 en melding om fylkeskommunens internasjonale engasjement hvor det klart kom fram at arbeidet med regional utvikling også må bygge på et utenrikspolitisk perspektiv. 14

15 Kultursektoren bredt engasjement Vest-Agder fylkeskommunes engasjement i kultursektoren er i stor grad knyttet til partnerskap med Staten og aktuelle kommuner når det gjelder drift av institusjoner og tiltak. Oversikt over engasjementet i 2004 er fremsatt i tabell. Gjennom det regionale ansvar yter fylkeskommunen faglig og økonomisk støtte til utvikling av ulike sider av kulturlivet. Dette omfatter også profesjonelle grupper/enkeltpersoner og frivillige organisasjoner med arbeid spesielt rettet mot barn og unge. Bygningsvern. Legging av torvtak. Fylkeskommunens engasjement i kultursektoren Institusjon/tiltak Fylkeskommunale Avtalt pst. av tilskudd driftstilskudd Tall i 1000 kr Kristiansand Symfoniorkester Agder teater Sørlandets Kunstmuseum Agder Kunstnersenter Sørlandsutstillinga Agder Folkemusikkarkiv Opera Sør Agder Naturmuseum De kulturhistoriske museene Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Den kulturelle skolesekken, 2) Delegerte UDI midler, 2) Riksutstillinger, 2) Norsk scenekunstbruk, 2) Rikskonsertene, 2) Fartøyvernprosjekter Bygningsvern 900-2) Planlegging av nytt teater og konserthus for Sørlandet Lyngdal regionale kulturhus, 1) Støtte som kulturbasert næring 365 3,5 Stipend og priser Tilskudd til ulike kulturtiltak Spillemidler til idrettsanlegg og friluftslivsanlegg, 2) Spillemidler til nærmiljø, 2) Spillemidler til regionale kulturbygg, 2) ) inkludert 5 mill. kr i investeringstilskudd 2) Statlige tilskudd som forvaltes av fylkeskommunen Stedsutvikling - tilrettelegging for gode bo og næringsområder Vest-Agder fylkeskommunes engasjement på området er omfattende og skjer i tett samarbeid med kommunene. I 2004 ble det behandlet over 900 plan- og enkeltsaker. Dette var nesten en fordobling fra 2003 hvor det ble behandlet 500 saker. Antallet innsigelser og klagesaker økte tilsvarende. Helleristningene fra bronsealder på Penne i Farsund kommune. Skipsfigurene ble oppmalt våren 2004 i samarbeid med Universitets kulturhistoriske museer i Oslo og Lista museum. Antallet økte plan- og enkeltsaker er relatert til en svært høy byggevirksomhet i fylket. Det vil bli utarbeidet en egen melding om fylkeskommunens planbehandling. Av profilerte enkeltsaker hvor fylkeskommunen har bidratt med midler, nevnes: Vennesla: I 2004 er det bevilget 2 mill. kr. til sentrumsveien i forbindelse med utvikling av Vennesla sentrum. I tillegg er 0,1 mill. kr bevilget til rapporten Vennesla elva og fjorden, en mulighetsanalyse, utført av Snøhetta AS. 15

16 Mandal: 0,05 mill. kr til formidlingsveileder for utvikling av bydelen Vestnes. Opprustning av Kyrkjebygd sentrum: Økonomisk støtte 2,2 mill. kr. Opprustning av Farsund sentrum: Økonomisk støtte 1,5 mill. kr. Romsvika friluftsområde: Innkjøp og utarbeiding av forvaltningsplan, 7 mill. kr. Fylkesdelplanen for idrett og friluftsliv har bidratt til å politisere arbeidet med friluftslivet. Spesielt viktig er samarbeidet med de regionale friluftsrådene som mottar 0,4 mill. kr i driftstøtte. Det samarbeides i tillegg om en rekke enkeltprosjekter. Friluftsrådene og frivillige organisasjoner innen friluftsliv deltar sammen med fylkeskommunen. Treprogrammet: Vest-Agder fylkeskommune har etablert et samarbeid med arkitektavdelingen ved Norges Tekniske Naturvitenskaplige Universitet i Trondheim (NTNU), og trenæringen i fylket. og vil bli tilrettelagt som dette. Det er i 2004 brukt 0,3 mill. kr på å sette bygningene i stand. Vest-Agder fylkeskommune deltok på Kystfestivalen i Brest i Frankrike, og profilerte Norge i samarbeid med Utenriksdepartementet. Fylkeskommunen har deltatt aktivt i IALA, den internasjonale fyrorganisasjonen. Dette med sikte på å etablere nettverk til Lindesnes. Vest-Agder fylkeskommune arrangerte det internasjonale forskerseminaret Eid og Drag. Rapport vil bli utarbeidet. Det er produsert en rekke fagartikler knyttet til kystkulturen som vil bli utgitt i et format tilrettelagt for publikum. Interreg programmet Nortrail vil gi tilrettelagt opplevelsesturer knyttet til kystkulturen i fylket. Kartleggingen av historiske byggeskikker fortsetter. Samarbeidet med Riksantikvaren om fartøyvern videreføres og følgende fartøyer er restaurert i 2004: Lister skøyta Vikre, Risør skøyta Nesebuen, losskøyta Dagmar Los, notbåten Andabeløy, fyrskipet Gamle Oksø og fiskeskøyta Solstrand. Det samarbeides med Fortidsminneforeningen lokalt om utgivelse av tidsskriftet «Arvesølvet». Romsvika friluftsområde. Nasjonal kompetanse på kystkultur Et planmessig arbeid over flere år har resultert i at Vest-Agder fylkeskommune besitter nasjonal kompetanse på kystkultur. Året 2004 har vært et meget aktivt år i denne forbindelse. Følgende begivenheter nevnes: Fylkeskommunens Tusenårssted på Lindesnes ble offisielt åpnet Besøkstallet på Lindesnes økte som følge av dette med over 10 pst. til over registrerte besøkende. Odderøya fyrstasjon er opprustet og restaurert for 0,9 mill. kr. Offisiell åpning blir i Det er inngått avtale med Kystverket om overtagelse av driftsansvaret for Lista fyrstasjon. Fylkeskommunen engasjerer seg i stiftelsen skoleskipet Sørlandet og innvilget i 2004 for første gang driftstilskudd til stiftelsen på 0,2 mill. kr. Eiendommen Romsvika i Søgne, som ble innkjøpt til friluftsområde, er et av de siste kystgårdsbruk i fylket Fra åpningen av Tusenårsstedet på Lindesnes, Økning i kollektivtransporten Bussene i Vest-Agder fylke hadde 11,2 mill. passasjerer i ,9 mill. av disse var skolereiser. Økningen er på 1,3 pst. fra Blant skolereisene var det kun marginale endringer, mens økningen blant de betalende passasjerene var 1,9 pst. samlet for fylket. I Kristiansandsregionen var økningen blant disse på 2,5 pst., mens det var en nedgang på 2,7 pst. utenom Kristiansandsregionen. Bussmetrorutene skiller seg spesielt ut med en økning på hele 8,5 pst., jf. tabell over passasjerutviklingen. 16

17 Passasjerutviklingen Distriktsinndeling Passasjergruppering (2) Kr.sandsregionen Ordinære pass , , , , , , ,1 (1) Skolereiser 1 025, , , , , , ,8 Totalt 8 513, , , , , , ,9 Vest-Agder utenom Ordinære pass. 922,8 936,0 868,4 853,2 928,6 929,8 904,4 Kr.sandsregionen Skolereiser 1 736, , , , , , ,0 Totalt 2 659, , , , , , ,4 Ordinære pass , , , , , , ,5 Skolereiser 2 761, , , , , , ,8 Sum Vest-Agder Totalt , , , , , , ,3 Sum skolereiser Grunnskoler 2 183, , , , , , ,4 gjelder skyss til: Videreg. skoler 577,6 552,4 523,2 517,6 513,4 515,7 507,4 Inkl. Bygderuta Favoritten 23,5 26,2 25,7 27,2 25,8 Bussmetrorutene totalt 2 763, ,1 (1) Kristiansandsregionen omfatter rute- og skolekjøringen i kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. (2) 2004 tallene er foreløpige. Kollektivtrafikken stadig mer effektiv Økning i antall reisende krever økt kapasitet. Det fylkeskommunale tilskuddet er redusert over de siste årene og utgjør for pst. av kostnadene, jf. tabell. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 9,25 kr per reisende. Trafikantenes betaling har økt i takt med den reduserte fylkeskommunale bevilgningen og utgjør 42 pst. Skoleskyssandelen fra kommunene utgjør resterende størrelse på 15 pst. Kapasitetsøkningen i 2004 er håndtert over eksisterende rammer. Det innebærer en effektivisering. Samarbeidet med Statens Vegvesen om å bedre framkommeligheten for bussene i trafikken har i stor grad vært medvirkende til dette resultatet. Økonomifakta om kollektivtrafikken Totale kostnader (mill. kr) 238,0 240,1 Trafikantbetaling (mill. kr) 96,7 99,8 Tilskudd fra VAF (mill. kr) 105,5 103,3 Tilskudd i pst. av kostnader 44,3 43,0 God framkommelighet for kollektivtrafikken er en viktig konkurransefaktor for å få flere passasjerer. Sammenligning av nøkkeltall innen kollektivtrafikken med andre fylker i 2004 Buskerud Telemark* Vestfold Vest-Agder* Innbyggere Areal km Innbyggere per km 2 17,5 11, Fylkeskommunal rammeoverføring (mill. kr) 177,0 143,7 126,3 134,2 Antall kjørte km Antall passasjerer inkl. elever Tilskudd i kr per innbygger 730,00 865,00 575,00 838,00 Tilskudd i kr per passasjer 16,39 16,71 12,03 12,03 Tilskudd i kr per km 13,21 18,42 14,35 9,65 * Kun Telemark og Vest-Agder driver båt og fergeruter av omfang. Driften er inkludert i tallene. 17

18 Trafikksikkerhet og 0-visjon I trafikken i Vest-Agder mistet 13 mennesker livet og 44 ble hardt skadet i Tallene er ikke bedret fra året Vest-Agder fylkeskommunes egen innsats i 2004 ble forankret i tre tiltak: Avtale med Trygg Trafikk om holdningsskapende arbeid med en økonomisk ramme på 0,75 mill. kr. Samarbeid med Lyngdal og Farsund kommune som prøvekommuner for lokal oppfølging av 0-visjonen med en økonomisk ramme fra fylkeskommunen på 0,4 mill. kr. Utbygging av Trafikksikkerhetssenteret ved Nordisk Trafikksenter i Sørlandsparken. Fylkeskommunen vil stå for driften med en årskostnad på om lag 0,8 mill. kr. Utviklingen over drepte og skadde i trafikken i Vest-Agder fremgår av egen tabell. Statistikken viser at det ikke er enkelt å følge opp 0-visjonen og at gjeldende virkemidler stadig må vurderes, justeres og endres. Dette ivaretas av fylkeskommunen bl.a. gjennom satsingen på Trafikksikkerhetssenteret. Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker i Vest-Agder År Skadde Drepte Sum Kilde Statistisk sentralbyrå (SSB) Transporttilbud til funksjonshemmede Vest-Agder fylkeskommunes transporttilbud til funksjonshemmede (TT ordningen) er et tilbud som betyr mye for et utvalg brukere som ikke kan benytte seg av bussen som offentlig transportmiddel. Av tabell fremgår omfanget og utviklingen de siste årene. For å kontrollere kostnadene er det satt et tak på antall brukere i hver kommune på 2,6 pst. av folketallet. Dette taket er satt med referanse i undersøkelser som viser at om lag 3 pst. av befolkningen ikke kan benytte seg av bussen som offentlig transportmiddel, men har behov for spesialskyss. Ordningen i Vest-Agder prioriterer de med størst funksjonshemming (rullestolbrukere og blinde), som utgjør cirka 0,5 pst. av befolkningen og som får et noe bedre tilbud enn de øvrige. Nøkkeltall for TT ordningen Brukere Antall godkjente brukere i fylkeskommunal ordning 1) Antall godkjente A brukere 2) Totalt antall godkjente brukere Antall utførte reiser, fylkesk. brukere Antall reiser per fylkesk. bruker 24,4 25,2 25,3 - Økonomi Brutto drosjeutgifter (mill. kr) 9,119 9,869 10,135 - Brukerbetaling (mill. kr) 2,551 2,766 3,020 - Fylkeskommunens netto utgift (mill. kr) 3) 6,568 7,102 7,115 7,323 Kjøre simulator ved Trafikksikkerhetssenteret. Fordelt tilskudd Tilskudd i kr per bruker Tilskudd i kr per reise ) Brukere i fylkeskommunal ordning som kjøres i drosjesystemet. 2) A brukere i Kristiansand som kjøres av Transportsentralen for bevegelseshemmede. 3) I tillegg kommer årlig tilskudd til Transportsentralen som i 2004 var på 0,53 mill. kr. 18

19 Status for fylkesveiene i Vest-Agder Det er i 2004 brukt 54 mill. kr til drift og vedlikeholdstiltak på fylkesveiene, og det er investert til sammen 11,3 mill. kr på utbedring. Følgende veier kan nevnes: Fv 751: Ny Vatne bru, 4,2 mill kr. Totaloverslaget er på 6,9 mill. kr, og prosjektet vil bli fullført våren Hægebostad kommune bidrar med en andel på 1,8 mill. kr. Fv 551: Dragedalen, forsterkning/dekkelegging, 1,8 mill. kr. Fv 102: Eftestad Hønemyr, 1,3 mill. kr. Fv 827: Jerstad jernbaneundergang, 0,35 mill. kr. Kvinesdal kommune bidrar med 0,1 mill. kr. Fv 804: Fortau Bøkkerbua Feda skole, 0,5 mill. kr. Totalkostnad 2,3 mill. kr, og prosjektet fullføres Fv 977: Fortau Josdalsveien, 0,6 mill. kr. Totalkostnad 1,2 mill. kr som finansieres i sin helhet av Sirdal kommune. Nøkkeltall for fylkesvegene Status Status Fylkesveinettet Lengde fylkesvegnettet 1 288,1 km 1 288,4 km - herav fast dekke 817 km 821 km - grusdekke 471 km 467 km Andel fylkesveg tillatt for 10 tonn 61,1 pst. 61,8 pst. Andel fastdekke på fylkesvegnettet har fra 1990 og fram til i dag, økt fra 48 pst. til 63,7 pst. Etter førstegangslegging av asfalt på grus er det viktig at det innen 7-10 år legges et nytt lag asfalt for å unngå at bærelaget blir brutt ned. I dag ligger km veg med ett lag, og en stor del av disse vegene skulle vært lagt med ett nytt lag for å bevare den kapitalen som er investert. Utvikling i bevilgning og sammenligningstall til andre fylker er fremsatt i tabell. Fylkesveienettet i Vest-Agder utgjør 42 pst. av det offentlige veinett i fylket. Av tabell fremgår nøkkeltall for fylkesveiene: Utvikling i bevilgning Tall i mill. kr Fylkeskommunal bevilgning * Drift og vedlikehold 56,00 57,30 58,30 53,00 53,00 Utbedring 5,60 4,30 4,00 3,20 1,15 Trafikksikkerhetstiltak 10,20 11,10 9,00 4,70 2,85 Sum 71,80 72,70 71,30 60,90 57,00 * Fom inngår ATP prosjektet, som betyr at Kristiansands-regionen får bevilget 6 mill. kr i tilegg til beløpene i tabellen. Sammenligning av fakta om fylkesveger i 2004 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Anlegg (mill. kr) 43,4 37,5 24,5 8,8 12,6 Vedlikeh. (mill. kr) 65,7 54,9 66,3 46,8 50,4 Total (mill. kr) 109,1 92,4 90,8 55,6 63,0 Lengde på hele fylkesvegnettet 1168,9 km 678,4 km 1100,2 km 992,3 km 1288,4 km Andel med fast dekke 97,0 pst 100,0 pst 88,8 pst 84,1 pst 63,7 pst Total kr/km Vedlikehold, kr/km

20 Næringsutvikling Fylkeskommunen skal være en førende regional utviklingsaktør innen næringsutvikling. Dessverre er det her liten budsjettmessig oppfølging fra Stortinget. Samlet ramme for alle prosjektene hvor Vest-Agder fylkeskommune har bidratt finansielt, summerer seg opp til om lag 102 mill. kr i Av dette har fylkeskommunens andel vært på 16,8 mill. kr, inkl. 551-midler. Sentrale finansielle partnere i prosjekter/tiltak har vært kommunene, Innovasjon Norge, SIVA, Fylkesmannens landbruksavdeling, Aust-Agder fylkeskommune, A-etat og lokalt næringsliv representert ved bl.a. NHO og LO. Det vil bli utarbeidet en egen rapport til Kommunal- og regionaldepartementet om virksomheten, men arbeidet har så langt avdekket følgende: Antall registrerte nyetableringer i Vest-Agder er blant de høyeste i landet. Den relative bruken av ordningen med skattefunn er blant de høyeste i landet. Graden av innovasjon i Vest-Agders næringsliv er høy. De viktigste regionale utviklingsprosjektene i Vest-Agder fylkeskommune Navn Viktigste partnere Bevilgning i 2004 Tall i 1000 kr Verdiskapningsalliansen 2010 Aust-Agder fylkeskommune, Innovasjon Norge Agder, NHO Agder LO Agder, A-etat og Agder-forskning 200 DDDe-Sørlandet inkl. Agder bredbåndslab Aust-Agder fylkeskommune og 18 kommuner 500 Treprogrammet Fylkesmannens landbruksavdeling, NTNU og Innovasjon Norge 100 Kristiansand Kunnskapspark Kristiansand kommune, SIVA, Agder-forskning og Telenor 200 Vennesla Næringshage og omstilling Vennesla kommune, Kommunal- og regionaldepartementet 450 Sjøsanden Næringshage Mandal og Lindesnes kommuner, Applica 380 Flekkefjord IT og Kompetansesenter Flekkefjord kommune 0 Lyngdal Næringshage Lyngdal kommune, SIVA samt private 400 Lister Næringshage Kvinesdal kommune, samt private 200 EVA-senteret Kristiansand kommune, A-etat, Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling 900 Agder Gassforum Aust-Agder fylkeskommune + private 200 Norsk Biobrensel Aust-Agder fylkeskommune, Agder Energi, Agder og Telemark Skogselskap 0 Bussmetro Kristiansand Kristiansand kommune og Statens vegvesen, evaluering og rapportering 900 Forsøk med forsterkning fylkesvei Statens Vegvesen, Prosjekt: Kilen Brokka Listerpakken Listerrådet og Statens Vegvesen (bidrag kommer ) 0 Kristiansandspakken ATP-utvalget og Statens vegvesen, utarbeidelse av bompengesøknad 0 Lufthavnrådet for Kjevik lufthavn Kristiansand kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Luftfartsverket 90 Friluftsliv Tilrettelegging for allmennheten 220 Naturlosprogrammet mv. Midt-Agder friluftsråd m.fl. 100 Lyngdal regionale kulturhus Lyngdal kommune Interkommunal bibliotektjeneste Marnardal, Åseral, Hægebostad og Audnedal kommuner - Internasjonale engasjementer i 2004 Fylkeskommunens engasjement innenfor næring, samferdsel og kultur er omfattende og har ringvirkninger for hele fylket. Prosjekt Partnere/beskrivelse Fylkeskommunal bevilgning Tall i 1000 kr Innovasjon Norge Avtaler om samarbeid knyttet til Baltikum og Storbritannia/Irland - Agder Link Innovasjon Norge i Baltikum og Storbritannia/Irland, Cap Gemeni, Applica og Nordsjøkommisjonen 900 Nordsjøkommisjonen Ulike regioner rundt Nordsjøen 80 Sørlandsreiser AS A-Agder og alle kommunene om utenlandsmarkedsføring 500 Aktiv Ferie Bedriftsnettverk vedr. produktutvikling og utenlandsmarkedsføring 400 Skandinavisk Triangel Västre Götaland, NordJylland og Viborg, Aust-Agder og Telemark 580 Samferdsel interreg samarbeid 70 regioner i Nordsjøområdet (Interreg IIIb + et antall regioner i Europa for øvrig (Interreg IIIc)) 360 «Tenke tank Agder» HiA og Aust-Agder fylkeskommune om nytte av EU prosjekter 90 20