Den store kattugledøden vinteren 2006

Transkript

1 Den store kattugledøden vinteren 2006 Roar Solheim Vinteren og våren 2006 ble svært spesiell langs kysten av Sørlandet. I løpet av et par måneder døde hundrevis av kattugler, hovedsakelig på grunn av sult. Grunnlaget for denne hendelsen startet allerede våren 2005, da kattuglene i Aust- og Vest-Agder hadde svært gode yngleforhold. Det var store bestander av liten skogmus, og mange ugler hekket og fikk fram store ungekull. Dette var synlig allerede høsten 2005, idet hele fem trafikkdrepte kattugler ble bragt til museet fra Agder (4 i Aust-Agder, 1 i Vest-Agder) i perioden september-november. Utover høsten var det mange rapporter om at folk fikk skogmus inn i husene. Mot slutten av november falt det litt snø, og det ble kuldegrader. Omtrent på denne tiden bemerket folk også at det var slutt på museinvasjonene i hus. Kulda og snøen holdt seg til slutten av januar. Fredag den 20. januar startet et voldsomt snøvær over sørøst-norge. Jeg reiste denne dagen med buss fra Oslo til Grimstad. Nedover gjennom Vestfold var E 18 stedvis nedsnødd og stengt av snødriver. Det ble bare værre i Aust-Agder. Bussen brukte Denne kattugla lå død inne i en åpen garasje nær Bjørndalssletta. Fuglen ble observert levende utenfor huset noen dager tidligere. Fotografier hvis ikke annet er nevnt: Roar Solheim. 12

2 Figur 1 Temperatur (øverst) og snøfall i Arendal fra 15. januar Basert på notater gjort av Arne Flor i Arendal, og supplert med egne observasjoner. tre timer ekstra på turen Oslo-Grimstad, men den kom i det minste fram. Mange vogntog ble stående fast i snøkaoset. Snøværet fortsatte både lørdag og søndag, og langs Agderkysten falt det opp mot 60 cm snø. Det holdt seg kaldt etter dette snøfallet. Noe snø falt i februar, og i begynnelsen av mars kom det på ny store snøfall. Etter disse snøfallene var snødybden på flatmark mer enn 1 meter både i Grimstad og i Arendal. Kulda holdt seg helt mot slutten av mars. Først i begynnelsen av april begynte snøen å smelte vekk, og barflekker ble synlige. Snødybdens avvik fra normalverdiene kommer tydelig fram på kart over prosent avvik (se figur 6). meldingen nådde mediene, var nær-panikken et faktum. Mattilsynet gikk ut og oppfordret folk til å rapportere om alle funn av døde fugler. Ganske raskt fikk de tilbakemeldinger om døde ender, spurvefugler ved fuglebrett, og døde kattugler. De første kattuglene ble samlet inn og sendt til veterinærinstituttet, men ganske raskt ble man klar over at disse Grimstad rutebilstasjon fredag den 20. januar 2006 kl Legg merke til lysskiltet over førerplassen i bussen (!). I januar og februar fikk vi innbragt noen døde kattugler til museet. Etter hvert ble det klart at noe uvanlig var i ferd med å skje, for antallet døde ugler økte på. De var alle svært avmagret og lette, så det var ikke tvil om at fuglene sultet i hjel. Den 15. februar kom meldingen om at fugleinfluensa var påvist hos en død andefugl på øya Rügen nord for Tyskland. Da denne 13

3 Figur 2 Funn av døde kattugle hanner (over) og hunner (under) langs Sørlandskysten januarapril Figurene viser bare kjønnsbestemte individer. Store prikker: voksne fugler (3K+); 2 år eller eldre, små prikker: ungfugler (2K); klekket våren

4 Tabell 1 Antall døde kattugler fra vårvinteren 2006, fordelt på fylker. 1) inkluderer en fugl som ble funnet i live og rehabilitert. Uglene fra Akershus og Hordaland er merket med ( ) i figur 5. Hordaland 1 Vest-Agder 281) Aust-Agder 37 fuglene var uinteressante med hensyn til en mulig fugleinfluensa-epidemi. Etter hvert fikk rapportørene beskjed om at de bare kunne kaste døde ugler. Den 10. mars laget NRK Sørlandet et nyhetsinnslag til TV om en kattugle i pensjon på museet, og om den store kattugledøden. Samme tema ble omtalt på TV Norge den 16.3., og den laget Fædrelandsvennen et intervju med meg om samme emne. Dette førte til at Mattilsynet kontaktet meg med melding om enkelte døde kattugler. Det var først etter denne hendelsen at jeg ble klar over at Mattilsynet hadde fått masse meldinger om døde kattugler. Jeg tok derfor umiddelbart kontakt med Mattilsynets kontorer i Kristiansand, Arendal og Porsgrunn. Dette viste seg svært fruktbart. Ved kontoret i Arendal lå to kattugler da jeg besøkte dem den 29. mars. Dessverre ga kontorene på denne tiden folk beskjed om at uglene bare kunne Telemark 9 Vestfold Akershus 4 1 kastes. Det alle kontorene imidlertid hadde gjort grundig, var å føre lister med navn og telefonnumre til alle som hadde henvendt seg med meldinger om funn av døde fugler. Disse listene fikk jeg tilsendt fra alle tre kontorer, og dermed var detektivarbeidet i gang. Jeg ringte til alle personer jeg kunne få tak i på listene, og fikk mange positive svar. Noen hadde dessverre kastet uglene flere uker før jeg ringte, men mange hadde bare latt dem ligge ute der de ble observert. Andre hadde tatt vare på fuglene og lagt dem i fryseboks. Flere finnere opplyste at fuglen var så fin, så de kunne ikke få seg til å kaste den i søpla. Noen få finnere ønsket å beholde fuglen for utstopping, men de lot museet få overta kadaveret da de fikk høre nærmere om bakgrunnen for ugledøden og verdien av å få samlet inn flest mulig av fuglene. Selv et smadret trafikkoffer kan gi verdifullt materiale. Kattuglevraket til høyre lå langs E18 ved Sangereid Under den høyre vingen etter rensing og vask. Vevsprøve ble også sikret. ANM

5 Våren 2007 ble 26 kattuglehunner (de fleste hekket i fuglekasser) fanget, målt, veid og ringmerket. Blodprøve ble også sikret fra alle uglene. Foto: Birger Westergren. Med alle kattuglene som ble funnet døde og levert til museet, funnet av undertegnede eller oppsøkt via rapportene til Mattilsynet, så ble det totalt rapportert om 130 døde kattugler i perioden januar til mai Av disse klarte jeg å få tak i 79 døde individer. I tillegg ble en avmagret kattugle funnet utenfor museet den 10. mars Denne fuglen satte vi i bur inne på museet, og foret slik at den kom til hektene igjen. Den 19. mars ble denne ugla sluppet bak museet. De fleste av de døde kattuglene ble funnet i fylkene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Vestfold. I tillegg fikk vi inn en død kattugle fra Bergen (Hordaland), og en fra Nittedal (Akershus). I begynnelsen ble kattuglene målt, veid, flådd og skinnlagt på museet da de kom inn. Men da de store antallene begynte å komme inn i slutten av mars, ble det umulig å håndtere alle uglene. De fuglene som var forholdsvis ferske, ble frosset ned for senere behandling. En god del av uglene som ble hentet etter at jeg hadde ringt rundt til finnere oppført på Mattilsynets lister, hadde ligget døde ute i 1-2 uker. Disse fuglene ble umiddelbart målt, veid og flådd for å forhindre senere surning ved opptining. De grovflådde skinnene med skrott ble deretter frosset ned. Utover i april og mai ble så fuglene tint opp og skinnlagt når jeg hadde ledig tid. Innen utgangen av mai var 24 av fuglene skinnlagt. Fire til ble skinnlagt i august, og planen var å gjøre ferdig de øvrige fuglene utover høsten. Slik gikk det imidlertid ikke, da jeg brakk høyre leggbein den 24. september. Dermed gikk resten av høsten med til sykmelding og rehabilitering. I januar og februar 2007 ble 19 nye kattugler skinnlagt, men de resterende 32 fuglene måtte utstå til etter sommerens feltarbeid og ferie. De ble ferdig behandlet i august Alle fuglene ble skinnlagt slik at høyre vinge ble tatt av og tørket i utspent tilstand. Dette gjør det mulig å se tverrstripemønsteret på alle svingfjærene, samt eventuelle mytemønstere (fjær som har vært skiftet eller er i utvekst). Noen kattugler ble funnet påkjørt, helt eller delvis smadret av biltrafikken. Selv om disse ikke lot seg skinnlegge, var det mulig å berge i det minste én vinge fra slike individer. Dette betød at alle de 79 kattuglene var representert med i det minste en vinge i samlingen. Både skinnene og vingene av kattuglene ble deretter fotografert. Fotografiene av vingene ble gjennomgått sammen med Georg Bangjord og Ingar Jostein Øien i Trondheim den 14. september for å bestemme uglenes alder. Begge disse personene har lang erfaring med aldersbestemmelse av kattugler ut i fra fuglenes mytemønstre. Alle skrottene av kattuglene som var hele, ble åpnet og sjekket for å bestemme kjønn ved å se etter kjønnskjertler. Vevsprøver ble lagt ned på alkohol. Fordi jeg nå hadde vevsprøver fra 79 kattugler som døde under en sultperiode, kunne det også være interessant å skaffe materiale fra de uglene som overlevde sulten. Dette ble gjort ved å ta blodprøver av voksne kattugler som hekket i fuglekasser våren Ved hjelp av egne fuglekasser, samt lokale ornitologer i Aust- og Vest-Agder, lyktes det meg å fange 26 hekkende kattugler våren Av disse var hele 25 voksne fugler klekket før 16

6 Den mest dramatiske ugledøden ble observert i Groosåsen i Grimstad, der denne unge hønsehauk hunnen hadde slått en kattugle på ettermiddagen den 12. mars , mens en var en ungfugl klekket i Det er i seg selv bemerkelsesverdig, siden det nesten ikke hekket noen kattugler våren 2006 i etterkant av sultperioden. De øvrige 25 er følgelig fugler som overlevde sultperioden. Dette materialet gjør det derfor mulig i framtida å sammenligne genetikken hos fugl som døde med fugl som overlevde. Hva kan de døde kattuglene fortelle? Funnene av døde kattugler var konsentrert til mars måned, med en tydelig topp i uke 11 ( mars). Kattugler kan utstå mange uker med sult, uten mat, men de klarer seg ikke i det uendelige. Dersom vi antar at jaktforholdene til uglene ble dramatisk forverret etter snøfallet 20. januar, så hadde Tabell 2 Kjønn og alder for 80 kattugler funnet januar-april ) En utsultet ugle funnet i live og rehabilitert 2) En død ugle var brent opp før den kunne hentes; kun kroppsfjær funnet. Alder Kjønn Ungfugl (2K) Voksen (3K+) Ukjent Total Hann Hunn Ukjent 8 1) 4 1 2) 13 Total

7 Tabell 3 Alder hos kattugler funnet langs vei (opplagte trafikkofre) og på andre lokaliteter under sultperioden i Januar-April Ungfugl (2K) Voksen (3K+) Total Trafikkdrept Ikke trafikk mange av fuglene sultet i 7-8 uker før de omsider bukket under. Av de 79 døde uglene kunne 67 kjønnsbestemmes ved å se på kjønnskjertlene. Her var kjønnsfordelingen så jevn som overhodet mulig, med 34 hanner og 33 hunner (tabell 2)! Mer overraskende var det høye antallet av gamle fugler blant de døde uglene. Under innsamlingen av kattuglene forventet jeg at det primært ville være snakk om ungfugler klekket i 2005 som sultet i hjel. Slik var det imidlertid ikke, i det hele 28 av Figur 3 Tidspunkt for funn av døde kattugler utover våren, fordelt på kjønn. Figur 4 Tidspunkt for funn av døde kattugler utover våren, fordelt på ungfugler og voksne. fuglene var voksne fugler, minst 2 år gamle. Ni av kattuglene var ringmerket, og blant disse var fire gamle fugler (tabell 4). De var henholdsvis 5, 7, 8 og 11 år gamle, så det er åpenbart at også eldre, erfarne fugler hadde problemer med å overleve sultperioden. Kattuglene fordelte seg jevnt langs kysten av Agder og Telemark, både med hensyn til kjønn og alder (figur 2). Det var heller ingen tendens til at ett av kjønnene eller noen aldersklasser døde før de andre (figur 3 og 4). Hannene som døde var åpenbart lettere enn hunnene. Dette er i overensstemmelse med at hunnfuglene generelt er større og tyngre enn hannene. Når vekt, kjønn og alder plottes langs en tidsakse, så er det ingen klar tendens til at fuglene som dør endrer vekt utover våren (figur 5). Det betyr nok at uglene dør når de kommer under en kritisk minstevekt. Da har de brukt opp alt kroppsfett, og fortært muskler og indre organer i så stor grad at de er dødsdømte. Av de 79 kattuglene ble 11 funnet på eller langs vei, og i en slik tilstand at de åpenbart var trafikkofre. Det er interessant at det er blant disse fuglene de tyngste individene befant seg. Alle fuglene som veide over 400 g, var trafikkofre. Spesielt interessant var en kattugle som jeg fant ihjelkjørt langs E 18 i Vestfold den 5. april. Denne fuglen veide hele 475 gram, og viste seg å være en hann. Den hadde fyldige brystmuskler og et tydelig fettlag på kroppen, så dette var åpenbart en fugl som mestret sultperioden godt. Trafikken klarte den derimot ikke å overleve. Ser en på aldersfordelingen på de kattuglene som ble trafikkdrept, og de øvrige, så har begge utvalgene den samme fordelingen av ungfugler og voksne ugler (tabell 3). Det betyr at kattuglene neppe lærer å 18

8 Kjønn Hann Hunn Ukjent Alder Ungfugl Gammel ( ) ( ) a X januar februar mars april Figur 5 Kattuglenes vekt i gram (Y-aksen), kjønn og alder, plottet mot tidspunkt da de døde (dødsdato tilbakeregnet fra funndato; X-aksen). Blått felt: fugler hvor kroppsvekt ikke var målbar (de fleste her var trafikkdrept). holde seg borte fra veier, eller unngå biler, selv om de blir eldre. Dette kan enkelt forklares ved å se på kattuglenes bevegelsesmønster og jaktteknikk. Kattuglene flyr nemlig ofte nokså lavt i terrenget, ca ½ til 1½ meter over bakken. Når de krysser veier, noe de uvilkårlig blir nødt til å gjøre nokså ofte når de hekker i kulturlandskap, så er de spesielt utsatt for å bli truffet av biler. Selv en kattugle som overlever et nærmøte med en bil, vil neppe kunne endre sin jaktadferd til å fly i god høyde over veien. Selv om vekt på de døde fuglene ikke endrer seg utover våren, så kunne en tenke seg at de minste individene ville dø først, mens de største kanskje kunne stå imot sulten noe lenger. Ett mulig mål på størrelse er fuglenes vingelengde, målt fra vingeknoken til spissen av de lengste håndsvingfjærene. Dette målet ble tatt på alle uglene der det var mulig. Men hvis en tester dette statistisk, så var det heller ikke her noen tendens til at uglene ble større senere i sultperioden. Vingelengde ble også Tabell 4 Kjønn og alder hos 9 ringmerkede kattugler funnet døde under sultperioden i januarapril ) En ringmerket, utsultet ugle funnet i live og rehabilitert. Ungfugl (2K) Voksen (3K+) Total Hann Hunn Ukjent 1 1) 1 19

9 Figur 6: Snødybdens avvik fra median snødybde 10.mars i perioden Kartet er hentet fra nettsiden: NVE, Norwegian Meteorological Institute and Statens Kartverk; målt hos kattuglehunnene som ble fanget våren Tester en målene bare hos voksne individer, så består materialet av 25 gamle hunner som overlevde sultperioden og 9 gamle hunner som døde av sult våren Snittet av vingelengdene hos disse fuglene er 28,87 cm hos de som døde, mot 29,17 cm hos de som overlevde. Forskjellen er nesten statistisk utslagsgivende, men ikke helt. Det vil si at det er en tendens til at de kattuglene som overlevde var større enn de som sultet ihjel. forhold omkring kattuglenes liv. Det er vist at de to fargevariantene har ulik evne til å motstå parasitter i blodet, og at de produserer kull av ulik størrelse. Slike forskjeller er det også mulig å undersøke nærmere i materialet av døde kattugler, siden alle fuglene er skinnlagt og sikret for ettertiden. De fleste kattuglene som ble fanget for blodprøvetagning våren 2007, ble også fotografert. Dermed kan det la seg gjøre å klassifisere også disse individene med hensyn til fargevarianter. Kattuglene er kjent for å ha ulik farge. Ofte blir disse forskjellene beskrevet som at kattugla finnes i to forskjellige fargevarianter eller morfer; rød og grå. I virkeligheten finnes det overganger mellom disse ytterpunktene i farger, men det er likevel mulig å klassifisere individene som rød eller grå. Disse fargevariantene har blitt viet mye oppmerksomhet i litteraturen de senere år, og det viser seg at de har innvirkning på flere Resultatene fra den store kattugledøden ble lagt fram under den fjerde internasjonale uglekongressen som ble avholdt i Groningen i Nederland 30. oktober-4. november Materialet vekket adskillig interesse hos tilhørerne, og det gir grunnlag for ytterligere analyse og samarbeid med andre institusjoner i framtiden. 20

10 Den gode oversikten over døde kattugler langs Sørlandskysten våren 2006 skyldtes ikke minst den tilfeldighet at fugleinfluensa-alarmen gikk ved starten av sultperioden. I tillegg gjorde Mattilsynets grundige listeføring det mulig å oppspore og samle inn et stort antall av de døde fuglene. En slik mulighet til å vareta et stort antall dyr som dør av naturlige årsaker, er en sjeldenhet. Det var derfor av stor verdi at vi fikk samlet inn en såpass stor andel av de døde uglene. Alle finnerne som overlot ugler til museet takkes derfor for sine bidrag! Den 10. mars satt en forkommen kattugle bak museet midt i sollyset. Den lot seg lokke til å slå ned på en død småfugl i et snøre, og var så svekket at den kunne fanges med hendene (bildet over). Etter ni dagers rehabilitering med foring på museet, ble den sluppet ut igjen den 19. mars. Ungla var ringmerket som unge i regionen året før. Under holder Anita Hæg ugla like før den slippes. Dette var sannsynligvis vinterens heldigste kattugle. 21