HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyret Orienteringer: Fillan den:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyret 2011-2015. Orienteringer: Fillan den: 30.08.2012"

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen Kl 13:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Orienteringer: Kl. 13:15 - Rolf Stamnestrø, Prosjektleder LENSA Ytre kyst Orientering om skogbruk i samarbeidsregionen og behov for videreføring av dette samarbeidet. Kl. 13:45 - Trygve Berdal, Daglig leder i Hamos. Orientering om Hamos og miljøstasjon i Fillan. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 87/12 Godkjenning av protokoll fra møte den PS 88/12 PS 89/12 PS 90/12 PS 91/12 PS 92/12 PS 93/12 Hamos - Anmodning om innspill fra eierne - Høring Sluttrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune Utvikling av "Samhandlingsenhet i Øyregionen" for helse - og omsorgsområdet i Hitra og Frøya kommuner Tjenesteavtaler om samarbeide mellom Hitra kommune og St. Olav Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Godkjenning av restavtaler Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune Kjøp av leiligheter PS 94/12 Bosetting av flyktninger i 2012 og 2013 PS 95/12 Finansiering tilleggsarbeider Vikan Nord - havneanlegg PS 96/12 Kommunalt eierskap - regnskaper 2012 PS 97/12 PS 98/12 Merknadsbehandling og egengodkjenning - endring i reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya, gnr 122, bnr 155 m fl. Merknadsbehandling og stadfesting av kommunal planstrategi for Hitra kommune PS 99/12 Strand oppvekstsenter - Renovering - ETTERSENDES PS 100/12 Melding - Mobiltelefondekning i Hitra kommune - Beredskapsmessige utfordringer PS 101/12 PS 102/12 Melding - Protokoll fra styremøte i KonSek Melding - Protokoll fra møte i Kontrollutvalget

4

5 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Ann-Magritt Glørstad Dato: Hamos - Anmodning om innspill fra eierne - Høring Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Hamos - Anmodning om innspill fra eierne - Høring S-sak 21/12 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Ordføreren, som medlem i representantskapet og initiativtaker til å fremme sak om lik tjenesteproduksjon for deltakerkommunene, ba om å få vurdert sin habilitet. Ordføreren ble erklært habil. Ordfører Ole L. Haugen fremmet følgende forslag: Hitra kommune er av den oppfatning at alle deltakerkommuner bør ha samme og enhetlig tilknytning og gebyrordning for de tjenester som HAMOS tilbyr innenfor renovasjon, slamtømming og bruk av gjenbrukstorg. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Vedtak: Hitra kommune er av den oppfatning at alle deltakerkommuner bør ha samme og enhetlig tilknytning og gebyrordning for de tjenester som HAMOS tilbyr innenfor renovasjon, slamtømming og bruk av gjenbrukstorg. Enstemmig. Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Roger Sørensen Driftssjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Hamos Forvaltning IKS har ved brev av oversendt sak til høring til eierkommunene med bakgrunn i styresak 21/12 der det er kommet interpellasjon fra en av eierne, som reiser spørsmål om ikke alle kommunene bør ha samme tjenestetilbud fra HAMOS til alle sine eiere av hus og fritidsboliger. Følgende enstemmige vedtak ble fattet i S-sak 21/12: «Styret sender saken ut på høring blant eierkommunene med svarfrist til Alle innspill vil bli drøftet og gjennomgått av styret på selskapets strategisamling før saken på nytt fremmes for representantskapet.» Det opplyses at et enstemmig representantskap ønsker at eierkommunene tilkjennegir sitt synspunkt i forhold om det er ønskelig at kommunene skal forplikte seg til å sette bort den samme enhetlig tjenesteproduksjon til HAMOS. Dette vil i såfall kreve tilsagn fra samtlige eiere, slik at selskapets vedtekter kan endres og at HAMOS blir tildelt enerett innenfor flere definerte tjenesteområder. Videre saksgang vil være at etter at høringsuttalelsene er mottatt vil saken bli behandlet i styret og lagt fram for representantskapet i møte den Hvis eierne i dette møtet vedtar å igangsette arbeid med tanke på å endre selskapets vedtekter vil dette skje i løpet av Saksopplysninger Hitra kommune har som kjent inngått avtaler med Hamos om drift og administrering av bolig- og fritidsrenovasjon samt slamtømmingsordning i kommunen. Videre er det etablert avtale om opprettelse av gjenbrukstorg i kommunen. Når det gjelder saksopplysninger fra Hamos om at alle kommuner unntatt èn, har innkreving av kommunale renovasjonsgebyrer medfører ikke dette riktighet. Hamos krever inn både renovasjonsgebyrer og slamgebyrer for kommunen, men kommunen har gjennom tidligere vedtak bestemt at det ikke er ønskelig å delegere bort legalpantrettigheten. Erfaringene så langt viser at det er et godt samarbeid mellom Hamos og Hitra kommune når det gjelder innkreving av utestående fordringer, noe daglig leder Trygve Berdal også sluttet seg til i telefonsamtale med saksbehandler den Vurdering Rådmannen forutsetter at tjenesteproduksjonen i Hamos Forvaltning IKS også i fremtiden utøves i henhold til dagens formål, jfr. vedtekter. Forslag til endringer i forhold til renovasjonsløsninger om «likhet i selskapets tjenesteproduksjon» medfører ingen endring for Hitra kommune sitt vedkommende Forslaget vil kunne få virkning i forhold til Hitra kommunes unntak ved å holde tilbake delegering av legalpant. Hitra kommune ønsker fortsatt å ha dagens ordning vedr. legalpant. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Side 4 av 4 Tjenesteproduksjonen Hitra kommune pr. i dag har med Hamos er som følgende: - Renovasjonsordning for fastboende (boliger) - Renovasjonsordning for hytter/fritidsboliger - Slamtømmingsordning - Gjenbrukstorg - Innkreving av gebyrer for renovasjon og slam. Rådmannen vil påpeke at intensjonene bak kommunens inntreden i Hamos med en viss valgfrihet for hvilke tjenester kommunen ønsker å benytte seg av, fortsatt bør gjelde. Det er av betydning at disse forhold ivaretas for fortsatt å ha et godt samarbeid internt i Hamos blant eierkommunene. Saken legges med dette fram uten innstilling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9

10

11 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: 026 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Heidi Taraldsen Dato: Delrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune Fra plan til handling Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Brukerrådet /12 Helse- og omsorgskomiteen /12 Eldres Råd /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Delrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune Fra plan til handling 2 Delrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune Planprosess for implementering 4 Modell for interkommunalt samarbeid med Frøya 5 Tilbud fra DalPro As vedrørende dagtilbud til demente 6 Prosjektrapport Familiens hus 7 Prosjektrapport korttidsavdeling Hitra helsetun 8 Prosjektrapport Hitra livsstil- og folkehelsesenter 9 Prosjektrapport interkommunalt forvaltningskontor 10 Prosjektrapport rus og psykisk helse 11 Prosjektrapport elektronisk meldingsutveksling 12 Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg 13 Plan for etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i SiO 14 Sluttrapport SiO Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre tar vedlagte delrapport om Samhandlingsreformen i Hitra kommune fra plan til handling, med tilhørende rapporter til orientering. 2. Økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen og lokalt/ interkommunalt utviklingsarbeid som følge av denne, innarbeides i budsjettet for 2013 og i langtidsbudsjett for perioden Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 Side 2 av 2 Saksprotokoll i Eldres Råd Behandling: Brev fra HLF Hitra v/leder Lars Dagfin Hestnes, datert : «HLF HITRA savner Audiograftilbud i Spesialisttjenestene. Styret i HLF HITRA mener dette må bero på en forglemmelse. Viser til koi av brev sendt Enhetsleder Helse Familie Rehabilitering i Hitra, Esther Husvik Aune dato Eldrerådet bes om å få saken inn til politisk behandling i sluttrapporten for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune.» Eldres Råd råder prosjektansvarlig for sluttrapporten til å ta brev fra LHF Hitra til etterretning. Tilrådning: 3. Hitra kommunestyre tar vedlagte delrapport om Samhandlingsreformen i Hitra kommune fra plan til handling, med tilhørende rapporter til orientering. 4. Økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen og lokalt/ interkommunalt utviklingsarbeid som følge av denne, innarbeides i budsjettet for 2013 og i langtidsbudsjett for perioden Enstemmig. Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Prosjektleder Samhandlingsreformen Heidi Taraldsen orienterte. Tilrådning: 5. Hitra kommunestyre tar vedlagte delrapport om Samhandlingsreformen i Hitra kommune fra plan til handling, med tilhørende rapporter til orientering. 6. Økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen og lokalt/ interkommunalt utviklingsarbeid som følge av denne, innarbeides i budsjettet for 2013 og i langtidsbudsjett for perioden Enstemmig. Saksprotokoll i Brukerrådet Behandling: Tilrådning: 7. Hitra kommunestyre tar vedlagte delrapport om Samhandlingsreformen i Hitra kommune fra plan til handling, med tilhørende rapporter til orientering. 8. Økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen og lokalt/ interkommunalt utviklingsarbeid som følge av denne, innarbeides i budsjettet for 2013 og i langtidsbudsjett for perioden Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 Side 3 av 3 Innstilling: 9. Hitra kommunestyre tar vedlagte delrapport om Samhandlingsreformen i Hitra kommune fra plan til handling, med tilhørende rapporter til orientering. 10. Økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen og lokalt/ interkommunalt utviklingsarbeid som følge av denne, innarbeides i budsjettet for 2013 og i langtidsbudsjett for perioden Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald Martin Hatle Kommunalsjef RO3 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

14 Side 4 av 4 Bakgrunn for saken Hitra kommune har fra juni 2010-juni 2012 arbeidet med omstilling innenfor helse- og omsorgsområdet med bakgrunn i St. meld. Nr. 47 Samhandlingsreformen. Hitra kommunestyre vedtok i sak 13/10 å delta i et regionalt prosjekt sammen med 9 kommuner i Orkdalsregion og 3 kommuner i Møre- og Romsdal. I sak 43 /10 vedtok Hitra kommunestyre et lokalt prosjekt for å møte utfordringene som følge av samhandlingsreformen. Resultatet av prosjektarbeidet både lokalt, regionalt og interkommunalt med Frøya legges fram i denne saken. Saksopplysninger Samhandlingsreformen trådte i kraft Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Lovverket fastsetter ansvars- og oppgavefordelingen i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende forskrifter og Folkehelseloven angir hvilke oppgaver kommunen skal sørge for overfor innbyggerne sine, mens foretakets ansvar følger av Spesialisthelsetjenesteloven med tilhørende forskrifter. Pasient- og brukerrettighetsloven omtaler pasienters og brukeres rettigheter, herunder retten til nødvendig helsehjelp. Helsepersonelloven regulerer helsepersonellets plikter. Alle lovene stiller krav om forsvarlige tjenester. Prosjektet samhandlingsreformen i Hitra kommune har hatt som mål å avklare hva Hitra kommune må utvikle/endre for å møte utfordringene Stortingsmelding nr. 47 trekker opp. SiO- prosjektet har hatt som formål å avklare hva kommunene i Orkdalsregionen kan samarbeide om. Mottoet har vært; «Sentralisere det vi må- spre det vi kan» Prosjektet har omfattet både lokal og regional aktivitet, og samarbeidet aktivt med helseforetaket St. Olavs hospital om forpliktende samarbeidsavtaler på 11 ulike områder. Prosjektet ble avsluttet Hitra kommune har mottatt kr ,- for 2012 til 20% medfinansiering av innleggelser og konsultasjoner i sykehus, samt til betaling for eventuelle utskrivningsklare pasienter kommunen ikke kan ta imot. Pr. mai 2012 har vi flere innleggelser/ konsultasjoner enn det som var beregnet statistisk, og som tilsvarer kroner. Hitra kommune har ikke betalt St. Olavs Hospital HF for utskrivningsklare pasienter hittil i Det er på nåværende tidspunkt usikkert om staten vil fullfinansiere kommunenes økte utgifter til spesialisthelsetjenesten. Prosessene i prosjektperioden har vært svært lærerike, og utviklingsarbeid er satt på dagsorden lokalt og regionalt. Det er knyttet faglige bånd mellom kommunene i Orkdalsregionen. Det er etablert fagnettverk og det arbeides fortsatt med utvikling av en basismodell for tjenesteyting i regionen. Samarbeidet med Frøya kommune er styrket og det arbeides med et større interkommunalt samarbeid på helse- og omsorgsområdet (se egen sak) Lokalt på Hitra er det tilsatt prosjektmedarbeidere på områder som har vært nødvendig å prioritere for å sikre gode tjenester og systemer, og for å imøtekomme reformen og de nye lovene. Det er mottatt vel 3,4 millioner kroner etter søknad på ulike delprosjekter i prosjektperioden. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

15 Side 5 av 5 Vurdering Hitra kommune er godt i gang med å planlegge og iverksette nødvendige tiltak for å bedre kvalitet og bæreevne som følge av samhandlingsreformen. Vi vil i årene framover bli utfordret som kommune ( ikke bare helse- og omsorg) på hvordan vi klarer å legge til rette for helsefremming og folkehelsearbeid, faglig og økonomisk, for å nå målene i lover og planverk. Rådmannen vil følge opp de faglige anbefalinger til videre utvikling av helse- og omsorgsområdet på Hitra og i regionen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: 026 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Utvikling av "Samhandlingsenhet i Øyregionen" for helse - og omsorgsområdet i Hitra og Frøya kommuner Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Eldres Råd /12 Brukerrådet /12 Helse- og omsorgskomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: Skjematisk framstilling av framtidig interkommunalt samarbeid på helse og omsorgsområdet for Hitra og Frøya kommuner Innstilling: 1. Hitra kommunestyrer vedtar å etablere en Samhandlingsenhet for øyregionen, for helse og omsorgsområdet fra og med Tjenestesamarbeidet organiseres med bruk av vertskommunemodell, administrativt faglig samarbeid samt felles folkevalgt nemnd i samsvar med 28c i kommuneloven for det samlede samarbeidet. 3. Det forutsettes at etableringen av en slik samhandlingsenhet skjer innenfor de rammene kommunene har avsatt til drift av de samlede helse og omsorgstjenestetilbudene i de to kommunene i årene framover. 4. De tjenestetilbudene som kommunene i dag samarbeider om på helse og omsorgsområdet inngår i sin helhet i den nye samhandlingsenheten fra Tidligere administrative styringsorganer for disse opphører Som prioriterte nye tiltak / tilbud foreslås følgende områder å inngå: a) Folkehelsearbeid med felles folkehelsekoordinator Frøya kommune b) Lærings og mestringstilbud m/medisinsk treningsklinikk Hitra kommune c) Psykisk helse Frøya kommune d) Kompetanseutvikling Frøya kommune e) Forvaltningskontor Hitra kommune f) IKT for helse og omsorg Hitra kommune Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

17 Side 2 av 2 5. Rådmennene utreder nærmere, etter oppdrag fra de to kommunestyrene, forslag til administrativt og politisk styringsoppsett for det utvidede samarbeidet og da medtatt folkevalgt nemnd, i tråd med 28 c i kommuneloven, som fremmes for behandling i kommunestyrene 2. halvår Det tilsettes egen prosjektmedarbeider som, sammen med ledere på helse og omsorgsområdet i de to kommunene, skal ha hovedansvar for å realisere intensjonene i det utvidede samarbeidet på helse og omsorgsområdet i praksis. Til finansiering benyttes tildelte midler fra Helsedirektoratet på kr ,- til samme formål, med tillegg av inntil kr ,- for 2013 fra hver av kommunene for fullfinansering av prosjektet. Det søkes om interkommunale utviklingsmidler også for 2013, som kan dekke helt eller delvis kommunenes bidrag på kr ,- for Rådmennene ansetter prosjektmedarbeider med forutsatt oppstart senest Prosjektmedarbeideren blir kontaktperson for Hitra og Frøya kommuner opp mot SiO. Dette frigir ressurser for begge kommunene som i dag har hver sin kommunale koordinator i SiO. Roger Antonsen Rådmann Harald M. Hatle Kommunalsjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

18 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Regjeringen la i juni 2009 fram St.meld.nr.47( )- Samhandlingsreformen. Ved stortingsbehandlingen av meldingen ble det gitt tilslutning til hovedlinjene i reformen. Reformen er nå konkretisert ved at regjeringen har lagt fram forslag til nytt lovverk, nye økonomiske virkemidler og stortingsmelding om nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Reformen skal gjennomføres over tid fra 1.januar 2012 og første implementeringsfase følger Nasjonal helse- og omsorgsplan (melding til stortinget nr 16). Oppfølging av sak behandlet i Hitra og Frøya kommunestyrer, med tittelen: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO) forslag til framtidig samarbeid, som skisserer hvordan kommunene sammen og hver for seg skal møte utfordringene samhandlingsreformen gir. Saksopplysninger Hitra og Frøya kommuner har deltatt i et regionalt samarbeid SiO, sammen med 10 andre kommuner, som har hatt i oppgave å utrede samarbeidsformer og løsninger knytta til iverksetting av samhandlingsreformen. Strategien for SiO har vært å videreutvikle mest mulig i den enkelte kommune ut fra en faglig forsvarlig vurdering og for øvrig basert på: Samle det en må, spre det en kan. Hitra og Frøya vil være for små til å etablere brede nok og gode nok tilbud som kan bidra til at vi holder kostnader nede og kvaliteten oppe. Robuste fagmiljø vil være viktige for å gi lovpålagte tjenester, samt at vi ikke har kompetanse og arbeidskraft nok til at begge kommuner kan ha alt. Flere oppgaver skal i framtida løses i kommunene: - forebyggende og helsefremmende arbeid - større ansvar for behandling og rehabilitering, alle aldersgrupper - brukermedvirkning - tydeligere bestiller rolle, krav til (økt) rettssikkerhet i forvaltninga Konklusjonene fra samarbeidet i Orkdalsregionen (12 kommuner)er at kommunene samarbeider på enkelte utvalgte områder. Kommunene skal videreutvikle sine basistjenester på kommunenivå samt at det kan være naturlig å se på mulige tjenestesamarbeid i subregioner ut fra for eksempel geografiske og befolkningsmessige forhold. Det synes å være mye som tilsier at Hitra og Frøya kommuner bør kunne samarbeide i en slik subregionen. Et slikt samarbeid bør naturlig kunne etableres innenfor en felles overbyggende samhandlingsenhet for helse og omsorgsområdet. Det er gjennomført en prosess på rådmannsnivå og fagadministrativt nivå på helse og omsorgsområdet. Oppgavene i prosessen har vært å se på styrke og svakheter i de to kommunenes tjenestetilbud med bakgrunn i dagens situasjon sett opp mot utfordringene som samhandlingsreformen gir. En entydig konklusjon fra arbeidet går ut på: Hitra og Frøya kommuner skal delta i samarbeid med til sammen 10 andre kommuner på SiO nivå. Kommunene skal videre utvikle sine egne basistjenester i tråd med nasjonale og lokale føringer for kvalitet og innhold i kommunens helse og omsorgstjenester. For å møte de faglige, økonomiske og ressursmessige utfordringer samhandlingsreformen gir kommunene etablerer Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

19 Side 4 av 4 Hitra og Frøya kommuner fra og med en samhandlingsenhet for øyregionen, Hitra og Frøya kommuner, for helse og omsorgsområdet. I dette samarbeidet inngår tjenestetilbud som kommunene blir for små til å etablere hver for seg og som samtidig ikke naturlig inngår i SiO. Etablert interkommunalt samarbeid på helse og omsorgsområdet er i dag etablert med noe forskjellige styringsstrukturer, men da basert på faglig og administrativt samarbeid. I et utvidet samarbeid, som etter hvert får et betydelig omfang, er det naturlig også å trekke folkevalgte direkte inn i styringen av et slikt samarbeid. Regulering av interkommunalt samarbeid fremkommer av kommunelovens kapitel 5. Det er i hovedsak to alternative modeller for samarbeid, hhv vertskommunesamarbeid og etablering af en samkommune. For nærmere om interkommunalt samarbeid, se: Ut fra at samarbeidet i denne omgang omhandler ett av flere virksomhetsområder vil rådmenne foreslå at det utvidede samarbeidet blir etablert i vertskommunemodell med felles folkevalgt nemnd. Ved en evt. senere utvidelse av kommunesamarbeidet til å omfatte flere hovedtjenesteområder, eksempelvis oppvekst og tekniske tjenester, kan det vurderes om samkommune kan etableres som modell for styring av samarbeidet. Vurdering Hitra og Frøya kommuner har i tilknytning til samhandlingsreformen deltatt i det regionale utredningsarbeidet, benevnt SiO. Kommunene har videre i august 2011 sluttet seg til hovedprinsippene og hovedkonklusjonene for et samarbeid omkring oppgaveløsning knytta til utvikling av tiltak og tjenester knytta til samhandlingsreformen. Grovt sett innebærer dette: Hitra og Frøya kommuner deltar i utvikling av et tjenestesamarbeid på SiO nivå, med slikt foreløpig innhold: - Øyeblikkelig hjelp tilbud - Legevakt (LiO, dagens legevaktsamarbeid, overføres til SiO) - Kompetanse og kompetanseutvikling - Fagnettverk og rådgivende funksjon for kommunene knytta til folkehelse Hitra og Frøya kommuner har som følge av samhandlingsreformen, arbeidet med å videreutvikle sine basistjenester på kommunenivå innenfor hele helse og omsorgsområdet. Det ligger nå naturlig til rette for at øykommunene mellom samarbeidet på SiO nivå og basistilbudene, etablerer et tjenestesamarbeid som subregion under SiO. Hitra og Frøya kommuner er de kommunene i SiO som ligger geografisk mest perifert. Videre vil Hitra og Frøya være for små til å etablere brede nok og gode nok tilbud som kan bidra til at vi holder kostnader nede og kvaliteten oppe. Robuste fagmiljø vil være viktige for å gi lovpålagte tjenester, samt at vi ikke har kompetanse og arbeidskraft nok til at begge kommuner kan ha alt. Målet for samarbeidet er å gi innbyggerne på de to øyene et bedre og bredere tilbud enn vi kunne greid hver for oss. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

20 Side 5 av 5 Rådmennene foreslår at det etableres en samhandlingsenhet for Øyregionen Hitra og Frøya, basert på kommunelovens 28c, vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Utredning av framtidig administrativ og politisk styringsmodell gjennomføres slik at sluttresultatet kan forelegges kommunestyrene til behandling andre halvår Foreløpig forslag til oppstart av vertskommunesamarbeid med folkevalgt nemnd settes til , samtidig med at de eksisterende tjenestesamarbeid på helse og omsorg overføres til Samhandlingsenheten for Øyregionen, Hitra Frøya. I dag samarbeider kommunene om: - Jordmor (beredskap for følgetjeneste i samarbeid med St. Olavs Hospital) - Avtale om felles bruk av korttidsplasser i sykehjem - Dialyse - Barnevern - Rus (felles ruspolitisk handlingsplan) / NAV - Legevakt - Sosialtjeneste i NAV - Kompetanseutvikling Styringsmodeller for de etablerte samarbeidsområdene er ulike, og da hjemlet i forskjellige modeller for samarbeid, basert på administrativ styring. I drøftinger på fagadministrativt nivå og med utgangspunkt i de to kommunenes prioriterte utviklingsarbeider, har en funnet fram til slike prioriterte samarbeidsområder som kan inngå i en Samhandlingsenhet for Øyregionen: a) Folkehelsearbeid med felles folkehelsekoordinator Frøya kommune b) Lærings og mestringstilbud m/medisinsk treningsklinikk Hitra kommune c) Psykisk helse Frøya kommune d) Kompetanseutvikling Frøya kommune e) Forvaltningskontor Hitra kommune f) IKT for helse og omsorg Hitra kommune Samarbeidet vil kunne utvikle seg naturlig over tid. Bakgrunnen for å velge ut disse prioriterte innsatsområdene er at dette er områder som kommunene trenger å prioritere knytta til samhandlingsreformen, i tillegg til at de er godt egnet for interkommunalt samarbeid. Lærings og mestringstilbudene m/medisinsk treningsklinikk på Hitra er del av Hitra kommune sin satsing på forebyggende og helsefremmende tiltak, med samlet arbeidstittel livsstil og folkehelsesenter. I tillegg til de tilbudene kommunene skal samarbeide om inngår også Frisklivstilbud, et tilbud også Frøya kommune planlegger å etablere. Tjenestetilbud som kan bli del av samhandlingsenheten senere er mellom annet: - Habilitering og rehabilitering (deler av kommunenes tilbud) - Diabetesoppfølging - Lavterskeltilbud og innsatsteam - Kreftomsorg og lindrende behandling - Offentlig helsearbeid Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

21 Side 6 av 6 Listen er ikke uttømmende. Rådmennene i de to kommunene rår kommunestyrene for Frøya og Hitra kommuner å slutte seg til intensjonen om å etablere en Samhandlingsenhet for Øyregionen og med slikt prioritert innhold som vist i saksfremlegg og vedlagte skisse. Det forutsettes at begge kommuner fatter likelydende vedtak. Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Tilrådning: 8. Hitra kommunestyrer vedtar å etablere en Samhandlingsenhet for øyregionen, for helse og omsorgsområdet fra og med Tjenestesamarbeidet organiseres med bruk av vertskommunemodell, administrativt faglig samarbeid samt felles folkevalgt nemnd i samsvar med 28c i kommuneloven for det samlede samarbeidet. 10. Det forutsettes at etableringen av en slik samhandlingsenhet skjer innenfor de rammene kommunene har avsatt til drift av de samlede helse og omsorgstjenestetilbudene i de to kommunene i årene framover. 11. De tjenestetilbudene som kommunene i dag samarbeider om på helse og omsorgsområdet inngår i sin helhet i den nye samhandlingsenheten fra Tidligere administrative styringsorganer for disse opphører Som prioriterte nye tiltak / tilbud foreslås følgende områder å inngå: g) Folkehelsearbeid med felles folkehelsekoordinator Frøya kommune h) Lærings og mestringstilbud m/medisinsk treningsklinikk Hitra kommune i) Psykisk helse Frøya kommune j) Kompetanseutvikling Frøya kommune Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

22 Side 7 av 7 k) Forvaltningskontor Hitra kommune l) IKT for helse og omsorg Hitra kommune 12. Rådmennene utreder nærmere, etter oppdrag fra de to kommunestyrene, forslag til administrativt og politisk styringsoppsett for det utvidede samarbeidet og da medtatt folkevalgt nemnd, i tråd med 28 c i kommuneloven, som fremmes for behandling i kommunestyrene 2. halvår Det tilsettes egen prosjektmedarbeider som, sammen med ledere på helse og omsorgsområdet i de to kommunene, skal ha hovedansvar for å realisere intensjonene i det utvidede samarbeidet på helse og omsorgsområdet i praksis. Til finansiering benyttes tildelte midler fra Helsedirektoratet på kr ,- til samme formål, med tillegg av inntil kr ,- for 2013 fra hver av kommunene for fullfinansering av prosjektet. Det søkes om interkommunale utviklingsmidler også for 2013, som kan dekke helt eller delvis kommunenes bidrag på kr ,- for Rådmennene ansetter prosjektmedarbeider med forutsatt oppstart senest Prosjektmedarbeideren blir kontaktperson for Hitra og Frøya kommuner opp mot SiO. Dette frigir ressurser for begge kommunene som i dag har hver sin kommunale koordinator i SiO. Enstemmig. Saksprotokoll i Brukerrådet Behandling: Det ble fremmet følgende forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Brukerrådet vil rå til at organiseringen av tjenestesamarbeidet sikres en demokratisk og folkevalgt styring. Vedtak: Saken tas til orientering. Brukerrådet vil rå til at organiseringen av tjenestesamarbeidet sikres en demokratisk og folkevalgt styring. Enstemmig. Saksprotokoll i Eldres Råd Behandling: Eldres Råd fremmet følgende forslag til pkt. 8: Prosjektgruppa ser på mulighet for døgnkontinuerlig legevaktordning på Hitra/Frøya. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

23 Side 8 av 8 Eldres Råd er positiv til samarbeid mellom kommunene angående tjenesteyting for Helse- og omsorg. Dette kan utvikles videre. Tilrådning: 15. Hitra kommunestyrer vedtar å etablere en Samhandlingsenhet for øyregionen, for helse og omsorgsområdet fra og med Tjenestesamarbeidet organiseres med bruk av vertskommunemodell, administrativt faglig samarbeid samt felles folkevalgt nemnd i samsvar med 28c i kommuneloven for det samlede samarbeidet. 17. Det forutsettes at etableringen av en slik samhandlingsenhet skjer innenfor de rammene kommunene har avsatt til drift av de samlede helse og omsorgstjenestetilbudene i de to kommunene i årene framover. 18. De tjenestetilbudene som kommunene i dag samarbeider om på helse og omsorgsområdet inngår i sin helhet i den nye samhandlingsenheten fra Tidligere administrative styringsorganer for disse opphører Som prioriterte nye tiltak / tilbud foreslås følgende områder å inngå: m) Folkehelsearbeid med felles folkehelsekoordinator Frøya kommune n) Lærings og mestringstilbud m/medisinsk treningsklinikk Hitra kommune o) Psykisk helse Frøya kommune p) Kompetanseutvikling Frøya kommune q) Forvaltningskontor Hitra kommune r) IKT for helse og omsorg Hitra kommune 19. Rådmennene utreder nærmere, etter oppdrag fra de to kommunestyrene, forslag til administrativt og politisk styringsoppsett for det utvidede samarbeidet og da medtatt folkevalgt nemnd, i tråd med 28 c i kommuneloven, som fremmes for behandling i kommunestyrene 2. halvår Det tilsettes egen prosjektmedarbeider som, sammen med ledere på helse og omsorgsområdet i de to kommunene, skal ha hovedansvar for å realisere intensjonene i det utvidede samarbeidet på helse og omsorgsområdet i praksis. Til finansiering benyttes tildelte midler fra Helsedirektoratet på kr ,- til samme formål, med tillegg av inntil kr ,- for 2013 fra hver av kommunene for fullfinansering av prosjektet. Det søkes om interkommunale utviklingsmidler også for 2013, som kan dekke helt eller delvis kommunenes bidrag på kr ,- for Rådmennene ansetter prosjektmedarbeider med forutsatt oppstart senest Prosjektmedarbeideren blir kontaktperson for Hitra og Frøya kommuner opp mot SiO. Dette frigir ressurser for begge kommunene som i dag har hver sin kommunale koordinator i SiO. 22. Prosjektgruppa ser på mulighet for døgnkontinuerlig legevaktordning på Hitra/Frøya. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

24 Skjematisk framstilling av interkommunalt samarbeid på helse- og omsorgsområdet Strategier/plattform lagt til grunn for det interkommunale samarbeidet: Tjenestetilbud tilpasset framtidige behov Folkehelse-og frivilligstrategi Kompetansebygging og innovasjon Bærekraftig ressursutvikling 1. Samhandlingsenheten i 2. Basistjenester i kommunene Øyregionen Samarbeid om forvaltningsoppgaver 3. Tjenestesamarbeid Frøya og Hitra Regionalt samarbeid i SiO 7. Tjenester i spesialisthelsetjenesten 5. Samarbeid med helseforetaket

25 1. Samhandlingsenheten i Øyregionen - Beskrivelse av styringsmodell - 2. Basistjenester i kommunene - Sykehjem - Hjemmetjenester - Avlastning - Korttidsopphold herunder akutt plass - Legetjenester - Omsorgsboliger - Habilitering- og rehabilitering - Helsestasjon- og skolehelsetjenester 3. Tjenestesamarbeid Hitra og Frøya - Psykisk helse - Frøya - Friskliv, medisinsk treningsklinikk, læring og mestring - Hitra - Lokalmedisinske tjenester korttidsplasser, dialysesatelitt Frøya og Hitra - Sosiale tjenester i NAV og Rus Frøya og Hitra - Legevakttjeneste Frøya og Hitra på kveld hverdager, og dag og kveld i helg og høytider - Barnevernstjeneste - Frøya - Jordmortjeneste Frøya - Folkehelse ( sektorovergripende folkehelsekoordinator legges i rådmannens stab) -Frøya

26 4. Samarbeid om forvaltningsoppgaver - Forvaltningskontor - Hitra - IKT fagprogram Profil, meldingsløftet, turnusprogram, kvalitetslosen - Hitra - Kompetanse - Frøya 5. Samarbeid med helseforetaket St. Olavs Hospital - Dialysesatelitt - Frøya - Følgetjeneste av gravide 6. Regionalt samarbeid i SiO samarbeid mellom 12 kommuner med Orkdal som vertskommune - Øyeblikkelig hjelp/ etterbehandlingssenger - Folkehelsekoordinator prosjekt Kompetanse prosjekt Legevakt ( LiO) på natt for Hitra og Frøya - IKT-meldingsløftet prosjekt Basismodell for helse- og omsorgstjenester utviklingsarbeid mellom 12 kommuner - Kreftnettverk kreftkoordinator - Skaun kommune 7. Tjenester fra spesialisthelsetjenesten - Somatiske sykehustjenester og poliklinisk virksomhet - Psykisk helsevern - Rusomsorg Rusbehandling Midt-Norge - Habilitering og rehabilitering - Ambulansetjenester - Ambulant virksomhet -

27

28 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: Saksmappe: 2012/148-3 Saksbehandler: Harald M. Hatle Dato: Tjenesteavtaler om samarbeide mellom Hitra kommune og St. Olav Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Godkjenning av restavtaler Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Avtale 2 Tilpassede behov 2 Avtale 6 Kunnskapsutveksling 3 Avtale 6 VEDLEGG Kunnskapsutveksling 4 Avtale 7 Forskning og utdanning 5 Avtale 8 Jordmortjenester 6 Avtale 9 Samarbeid om IKT Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Det ble fremmet følgende alternativt forslag: Hitra kommunestyre godkjenner vedlagte tjenesteavtaler: - Avtale 2 - Tilpassede behov - Avtale 6 - Kunnskapsutveksling - Avtale 6 - VEDLEGG Kunnskapsutveksling - Avtale 7 - Forskning og utdanning - Avtale 8 - Jordmortjenester - Avtale 9 - Samarbeid om IKT Mellom Hitra kommune, St Olav Hospital HF og Rusbehandling Midt Norge HF. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Vedtak: Hitra kommunestyre godkjenner vedlagte tjenesteavtaler: - Avtale 2 - Tilpassede behov Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

29 Side 2 av 2 - Avtale 6 - Kunnskapsutveksling - Avtale 6 - VEDLEGG Kunnskapsutveksling - Avtale 7 - Forskning og utdanning - Avtale 8 - Jordmortjenester - Avtale 9 - Samarbeid om IKT Mellom Hitra kommune, St Olav Hospital HF og Rusbehandling Midt Norge HF. Enstemmig. Innstilling: Hitra kommunestyre godkjenner vedlagte tjenesteavtaler mellom Hitra kommune og St. Olav Hospital HF og rusbehandling Midt Norge. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef helse- og sosial Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

30 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med start fra første januar i år. Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Formålet med samarbeidsavtaler er å fremme samhandlingen mellom kommunen og helseforetaket ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og helseforetaket, og å etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Den overordnede hensikten med avtaler er å bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet og av god kvalitet, og at det alltid er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene. Saksopplysninger Vedlagt foreligger forslag til avtaler: Om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Om tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg Om gjensidig kunnskapsutveksling Om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Om helsefremmende og forebyggende helsearbeid Om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og i spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e. I helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 er det opplistet krav til avtalensinnhold. I 6-3 vises det til frister for inngåelse av avtale fastsatt av departementet. Frist for overnevnte avtaler er fastsatt til Hitra kommunestyre har den i sakene 31 og 33, inngått avtale med St. Olavs Hospital HF om ; Overordnet samarbeidsavtale, praktiske retningslinjer for samhandling ved innleggelse og utskrivning av pasienter, omforente beredskapsplaner, planer for den akuttmedisinske kjeden og overordnet samarbeidsavtale med Rusbehandling Midt-Norge HF. Fristen for disse avtalene var av departementet fastsatt til Avtalene er framforhandlet av et forhandlingsutvalg som har hatt en representant fra hver kommunegruppering Tor Langvold, Fosen, Torger Aarvaag, SiO, Inge Falstad, Værnes, Helge Garåsen, Trondheimsområdet og Marius Jermstad, Fjellregionen. Forslag til avtaler er utarbeidet av arbeidsgrupper med deltakere på fagnivå fra kommuner og sykehus. Tillitsvalgte og brukerrepresentanter har deltatt i noen av arbeidsgruppene. Hitra kommune ved prosjektleder har representert SiO i arbeidet med følgende avtaler; Praktiske retningslinjer for samhandling ved innleggelse og utskriving av pasienter, tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester og tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg. Virkeområde for samarbeidsavtalene Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

31 Side 4 av 4 Lovverket fastsetter ansvars- og oppgavefordelingen i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven med tilhørende forskrifter og Folkehelseloven angir hvilke oppgaver kommunen skal sørge for overfor innbyggerne sine, mens foretakets ansvar følger av spesialisthelsetjenesteloven med tilhørende forskrifter. Pasient- og brukerrettighetsloven omtaler pasienters og brukeres rettigheter, herunder retten til nødvendig helsehjelp. Helsepersonelloven regulerer helsepersonellets plikter. Alle lovene stiller krav til forsvarlige tjenester. Vurdering Rådmannen viser til avtalene og det betydelige arbeidet som er lagt ned for å sikre at pasientene skal oppleve sømløse helsetjenester i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Rådmannen vil understreke at dette er første generasjon avtaler som må evalueres/ revideres etter hvert som partene får erfaring med hvordan de virker i praksis. Det skal videre på flere områder opprettes faglige samarbeidsutvalg som har som hovedoppgave å utvikle og evaluere samarbeidsprosedyrer samt kunnskaps- og kompetanseutveksling innenfor området. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

32 TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT -NORGEOM TILBUD TIL PASIENTER MED BEHOV FOR KOORDINERTE TJENESTER Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE 1.1 Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt- Norge HF heretter benevnt som kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge i felleskap nevnt som partene. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. 1.2 Formål Formålet med tjenesteavtalen er å sikre at: a) pasienter og brukere som har en tilstand og/eller en funksjonsnedsettelse innenfor psykisk helse, rus og/eller somatikk med behov for koordinerte tjenester får et helhetlig, sammenhengende og faglig forsvarlig tjenestetilbud innbefattet en forsvarlig beslutningsprosess, herunder brukermedvirkning, b) det alltid er tydelig hvem som skal yte tjenestene, c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet skal oppnås gjennom å konkretisere ansvars- og oppgavefordelingen mellom St. Olavs Hospital og kommunen, samt å etablere samarbeidsrutiner for å ivareta en forsvarlig, beslutningsprosess og nødvendig informasjonsflyt. 1.3 Målgruppe, virkeområde Tjenesteavtalen omfatter pasienter med behov for koordinerte tjenester, både barn og voksne. Den skal utdype overordnet samarbeidsavtale og praktiske retningslinjer for samhandling vedrørende innleggelse og utskrivning av pasienter.

33 2 REHABILITERING OG HABILITERING, LÆRING OG MESTRING Både Stortingsmelding om Samhandlingsreformen (nr ) og Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011) legger vekt på å fremme helse, forebygge sykdom og redusere utvikling av kronisk sykdom. Helsetjenesten utfordres til å finne nye løsninger for å møte framtidens behov. Nasjonal helseog omsorgsplan skisserer et behov for oppgavefordeling mellom helseforetakene og kommunene. For å avklare ansvars og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten må det i videre arbeid utvikles felles forståelse for bruk av følgende punkter når det vurderes rehabilitering på individnivå (rapport IS fra Helsedirektoratet): Kommune:! Behov for kompetanse knyttet til muligheter og begrensinger i nærmiljø! Behov for langvarige og koordinerte tjenester! Behov for tverrsektoriell samhandling Spesialisthelsetjeneste:! Behov for spesialisert kompetanse! Behov for kompleksitet! Behov for intensitet Partene er enige om å videreutvikle samarbeidet på individnivå samt å videreutvikle tiltakskjeden på områdene rehabilitering, habilitering, læring og mestring. Læring og mestring omtales også i tjenesteavtale RETNINGSLINJER OG INTENSJONER FOR SAMARBEID 3.1. Ansvar for individuell plan på individnivå. For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal kommune og/eller helseforetak tilby en Individuell plan, jfr. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. 3.2 Ansvar for mestringsplan på individnivå. Som en del av en individuell plan, eller for pasienter som ikke ønsker individuell plan, skal det vurderes å utarbeide en felles mestringsplan. Mestringsplan skal beskrive samspillet mellom bruker og aktørene i helsetjenesten med konkrete mål og tiltak som rettes mot at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjon/egen mestring i størst mulig grad, og minske risiko for tilbakefall.

34 Mestringsplanen beskriver også roller og ansvarsfordeling mellom involverte parter, og bør inneholde en plan for håndtering av forverring av medisinsk tilstand. Partene er enige om å utvikle mestringsplan som verktøy. 3.3 Samarbeid om komplekse pasientsaker St. Olavs Hospital og kommunen skal foreta skriftlige ansvarsavklaringer i komplekse pasientsaker, jf Overordnet samarbeidsavtale, punkt Innleggelse utenom vanlig henvisningsrutiner: Som en del av en mestringsplan kan det avtales at pasienter får behandling fra helseforetaket uten å gå veien om vanlige henvisningsrutiner. Avtalen må beskrive hvilke kriterier som kan utløse behandling. Partene er enige om å utarbeide felles retningslinjer for innleggelse utenom vanlige henvisningsrutiner. 3.5 Samarbeid om pasientforløp på system og individnivå 1) Ingen av partene kan alene definere hva som er kommunens eller helseforetakets ansvar. 2) Partene kan ikke endre egen praksis som får konsekvenser for ansvars- og oppgavefordeling mellom partene uten at partene er kommet til enighet. 3) Det kan avtales særskilt at partene utfører oppgaver for hverandre som følger av spesialisthelsetjenesteloven 2-1 a og helse- og omsorgstjenesteloven ) Ansvaret for individuell plan er forankret i kommunen såfremt det kommunale tjenesteapparatet er involvert. 5) Partene har en intensjon om at det ikke skal være ventetid på tjenester i overgangene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Samarbeid mellom koordinerende enhet i hhv kommune og helseforetak Det vises til Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, som benytter begrepene koordinator og koordinerende enhet i kommune og helseforetak. Partene er enige om å utvikle retningslinjer for samarbeid mellom koordinerende enhet i helseforetak og kommuner.

35 Partene er enige om å tydeliggjøre begrepet koordinator og koordinators roller i kommuner og helseforetak, samt utvikle felles retningslinjer for bruk av Individuell plan og mestringsplan. 3.7 Rutiner for samhandling med fastlegen og praksiskonsulent Fastlegen skal være involvert i planlegging av pasientforløp for pasienter med behov for koordinerte tjenester. Partene skal utvikle felles retningslinjer for samarbeid med fastlegene Praksiskonsulenter: Partene i Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) skal evaluere og vurderer videreføring av ordningen med praksiskonsulenter. Ordningen omtales også i tjenesteavtale 6. 4 BRUKERMEDVIRKNING Partene vil legge til rette for brukermedvirkning for å sikre god koordinering jamfør pkt 7.6 i Overordnet samarbeidsavtale. 5 MINDREÅRIGE BARN SOM PÅRØRENDE Både spesialisthelsetjenesten og kommune har ansvar for å avklare om barn er pårørende. Barnet bør ha tilpasset informasjon om pasient/bruker. Når det gjelder barnets krav på informasjon om sine pårørende vises det til helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven. Hvis det er tvil om barnet ivaretas forsvarlig skal man rådføre seg med barnevernet i kommunen, og det vurderes å sende bekymringsmelding. 6 BRUK AV TVANG Partene skal sikre god kompetanse og utvikle felles forståelse av gjeldende regelverk for å redusere bruken av makt og tvang. Partene er enige om å og vurdere om det er behov for å utvikle felles retningslinjer for samhandling. 7 UTVIKLING AV TJENESTETILBUDET Partene skal samarbeide om å videreutvikle tjenester i fellesskap nærmest mulig pasientens arena. Partene skal utarbeide en handlingsplan for tjenesteområdet. Handlingsplanen skal vedtas i og følges opp av ASU.

36 8 OPPFØLGING AV AVTALEN Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan for å realisere samarbeid om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan ASU opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 9 ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 10 AVVIK/UENIGHET Det vises til Overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 11 IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen juni 2013, og hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato:.. kommune Dato:.. St. Olavs Hospital HF Dato:.. Rusbehandling Midt - Norge HF

37 AVTALE OM GJENSIDIG KUNNSKAPSUTVEKSLINGMELLOM.KOMMUNE,ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT - NORGE Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1. PARTER Avtalen er inngått mellom kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt- Norge HF. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne og alle andre tjenesteavtaler mellom partene. 2. BAKGRUNN Denne del avtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale kap. 6 første avsnitt nr. 6, samarbeid om retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring. 3. FORMÅL Gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling og dialog er sentrale elementer i samhandling og skal skje gjennom bruk av ulike metoder og være preget av gjensidig respekt og med en god ledelsesforankring. Avtalen skal bidra til at pasienter mottar et helhetlig, forutsigbart og godt faglig tilbud. Den skal sikre en gjensidig, god og kontinuerlig kunnskapsoverføring mellom kommunen og HF om nye behandlingsmetoder, medikamenter, utstyr, hjelpemidler og prosedyrer. Den skal sikre overføring av oppdatert kunnskap som ivaretar helsefremming, forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering i samarbeid med pasienter og pårørende. 4. VIRKEOMRÅDE Avtalen gjelder partenes ansatte og tjenesteytere. 5. GJENSIDIG KUNNSKAPSOVERFØRING PARTENES FORPLIKTELSER 5.1 Virkemidler for gjensidig kunnskapsoverføring. 1

38 ! Systemer for informasjonsutveksling Systemer for informasjonsutveksling er rutiner, prosedyrer og kommunikasjonskanaler for å utveksle gjensidig informasjon.! Faglige samarbeidsutvalg og nettverk Faglige samarbeidsutvalg består av virtuelle og ikke-virtuelle nettverk. Virtuelle nettverk (fagnett) er en møteplass innenfor et spesielt fagområde eller innenfor ei spesiell faggruppe. Fagnett kan være åpent eller lukket og etableres ved hjelp av internett- og/eller videokonferanseteknologi. Faglige nettverk er en felles møteplass for utveksling av kunnskap og erfaringer. Deltakelse i slike nettverk gir helsearbeidere rom for faglig refleksjon og mulighet for kompetansebygging og styrket tverrfaglig samarbeid.! Hospitering Hospitering defineres som et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass. Den som hospiterer skal oppdatere sin fagkompetanse eller lære seg noe nytt om arbeidsmåter, teknologi osv 1.! Ambulerende team Ambulerende team er fagfolk fra spesialisthelsetjenesten som møter fagfolk fra primærhelsetjenesten i forhold til enkeltpasienter eller pasientgrupper.! Praksiskonsulentordningen Praksiskonsulentordningen består av fastleger og andre helseprofesjoner som arbeider i deltidsstillinger i helseforetak (sengeposter, poliklinikker, akuttmottak etc) for å fremme og utvikle samarbeidet mellom fastleger, øvrig primærhelsetjeneste og sykehus. Det nedsettes en arbeidsgruppe som analyserer ulike ordinger og kommer med forslag til tiltak.! Forskning Resultater av forskning er et viktig virkemiddel for å sikre kunnskapsbasert praksis og gjensidig kunnskapsutveksling. 6. OPPFØLGING AV AVTALEN Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan for å realisere samarbeid om gjensidig kunnskapsutveksling. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan administrativt samarbeidsutvalg (ASU) opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 6.1 Veiledningsplikten Partene er enige om å opprette en gruppe som skal definere nærmere hva som ligger i veiledningsplikten for å sikre at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud av helse- og omsorgstjenester. Gruppen skal oppnevnes av ASU jf. overordnet samarbeidsavtale pkt Partene 1 Definisjon hentet fra Fafo rapport 2010:16, Andersen et al. Kompetanseutvikling gjennom hospitering. 2

39 er enige om å avklare nærmere praksiskonsulentordning, undervisning, veiledning, samt økonomi knyttet til utøvelse av veiledningen. Tiltakene kan utvikles og iverksettes av partene. Det skal legges til rette for gjennomføring og finansiering av prioriterte prosjekter. Det kan vurderes om tiltakene skal inngå som et samarbeid i kommunegrupper/ fylkesvis. 7. ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 8. AVVIK/UENIGHET Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 9. IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen juni 2013, og hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato: Dato:.... kommune St. Olavs Hospital HF Dato:... Rusbehandling Midt Norge HF 3

40 VEDLEGG TIL AVTALE OM GJENSIDIG KUNNSKAPSUTVEKSLING MELLOM KOMMUNE, ST.OLAVS HOSPITALHF OG RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Partene er enige om å utarbeide 2 årige handlingsplaner som har som intensjon å: a) Oppnå en felles forståelse av hva veiledning av helsepersonell skal innebære i forhold til:! Den enkelte pasient! Grupper av pasienter Dette innebærer en analyse av behov for ny kunnskap, metoder og prosedyrer og et system for vedlikehold av kunnskap til grupper av helsepersonell. b) Systematisk utvikle kanaler, rutiner og prosedyrer for informasjonsutveksling. c) Kartlegge og evaluere eksisterende fagnettverk og vurdere behov for nye faglige nettverk. Alle nettverk skal ha et avklart mandat. d) Administrere og delta i hverandres fagnettverk e) Beskrive hvordan hospitering kan gjennomføres og utvikles og avklare iverksetting av hospiteringsordingen. f) Beskrive hvordan praksiskonsulentordningen kan gjennomføres og utvikles og avklare iverksetting av praksiskonsulentordningen. g) Beskrive hvordan ordningen med ambulerende team kan gjennomføres og avklare iverksetting av evt. endringer. h) Utrede og avklare muligheten for kombinerte stillinger. i) Kunngjøre kurs og fagdager overfor hverandre. j) Medvirke til undervisning og opplæring av helse- og omsorgspersonell k) Gi opplæring og veiledning til pasienter og pårørende som er knyttet til spesialiserte pasientforløp (lærings- og mestringsansvar) l) Det skal utvikles system for formidling og implementering av forskningsresultater og ny kunnskap. ASU godkjenner, iverksetter og følger opp handlingsplanen.

41 AVTALE MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT -NORGEOM SAMARBEID OM FORSKNING, UTDANNING, PRAKSIS OG LÆRETID Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1. PARTER Avtalen er inngått mellom kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt- Norge. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne og alle andre tjenesteavtaler mellom partene 2. BAKGRUNN Denne del avtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale kap. 6 første avsnitt nr. 7, samarbeid om retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring. 3. FORMÅL Avtalen skal bidra til gode systemer for samhandling mellom kommunen og HF for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging hos helse- og omsorgspersonell, utdanning av studenter og lærlinger, forskning og innovasjon. Hensikten er å sikre kunnskapsbaserte helsetjenester og trygge og gode pasientforløp. Den skal ivareta forskning, utvikling og formidling av ny kunnskap om helsefremming, forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering i samarbeid med pasienter og pårørende. Avtalen skal sikre dialog preget av gjensidig respekt og med en god ledelsesforankring. 4. VIRKEOMRÅDE Avtalen gjelder partenes ansatte og tjenesteytere. 5. SAMARBEID OM UTDANNING, PRAKSIS OG LÆRETID 5.1 Forskning og utvikling Forskning i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenestene må foregå i nær sammenheng med praksisfeltet. Interaksjonen mellom praksis og forskning gir gjensidig nytte i form av gode forskningsspørsmål, bedre forskning og bedre implementering av forskningsresultater i praksis. 1

42 ! Etablere felles arenaer for samarbeid mellom FOU- miljøer i helseforetak og kommuner, samt mot høyskoler og universitet! Utrede muligheten for felles bibliotektjenester i Kunnskapssenteret (St. Olavs hospital)! Utvikle felles satsingsområder for FOU arbeid.! Utarbeide et system for formidling og implementering av forskningsresultater og ny kunnskap! Gjøre kjent partenes prosedyrer for forskning! Utnytte allerede etablerte FOU- nettverk.! Samarbeide om nye organisatoriske løsninger som fremmer helse, forebygging, rehabilitering og behandling.! Samarbeide om å utvikle velferdsteknologi, og nye produkter som kan benyttes i forebygging og behandling, informasjons- og kompetanseutveksling 5.2 Utdanning, praksis og læretid! Utvikle modeller for kombinasjonsstillinger som er tydelig forankret og sikret finansiering! Følge opp samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner, og involvere disse på et tidlig stadium ved behov for endring innen utdanning og praksis! Utnytte etablerte samarbeidsorgan med utdanningsinstitusjoner på en kraftfull måte, og formidle et felles utdanningsbehov! Utvide etablerte samarbeidsorgan mellom helseforetak og utdanningsinstitusjoner til å omfatte kommunene, skape felles møteplasser! Utarbeide felles etterutdanning knyttet til prioriterte satsningsområder! Arrangere felles internundervisning og fagdager 5.3. Praksisplasser og praksisopplæring til studenter og lærlinger fra ulike utdanningstyper, inkludert samarbeid med definerte utdanningsinstitusjoner! Utvikle nye praksismodeller i samarbeid med utdanningsinstitusjonene! Sikre at praksisarenaer utnyttes ut fra faglig relevans! Øke veiledningskompetansen hos helsepersonell! Skape kopling mellom FoU og praksisopplæring! Samarbeide om lærlingeløp 5.4 Felles etterutdanning, internopplæring og tilbud til lærlinger! Utarbeide felles kompetanseutviklingsplaner basert på en analyse av framtidig behov for kompetanse! Utvikle et felles kompetanseutviklingsprogram som bygger på prinsippene om kurs, veiledning, ferdighetstrening, hospitering og teoretisk fordypning. 2

43 6 OPPFØLGING AV AVTALEN Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan for å realisere samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. Punktene innarbeides i handlingsplanen. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan administrativt samarbeidsutvalg (ASU) opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 7 ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 8 AVVIK/UENIGHET Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 9 IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse - og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen juni 2013, og hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato: Dato:.... kommune St. Olavs Hospital HF Dato:.. Rusbehandling Midt Norge HF 3

44 TJENESTEAVTALEMELLOM KOMMUNE,ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT -NORGEOM TJENESTER INNEN SVANGERSKAPSOMSORG, FØDSELSHJELP OG BARSELSOMSORG. TJENESTEAVTALEN OMFATTER SAMARBEIDET MELLOM PARTENE I HELE DENNE KJEDEN Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE 1.1 Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF, heretter benevnt som kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, i felleskap nevnt som partene. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. 1.2 Formål Målet er at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som en gledelig begivenhet (St.meld ). Både helseforetaket og kommunen har ansvar for helheten. Dette omfatter både et helsetilbud av høy faglig kvalitet, en helhetlig og trygg svangerskaps- og fødselsopplevelse og en familievennlig barselomsorg. Helhetlig ansvar og organisering skal ivareta kapasitet, kvalitet, kontinuitet, trygghet og samlet ressursutnyttelse. Gode samhandlingstiltak skal bidra til dette. Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. 1.3 Mål og ambisjoner med avtalen Det tilstrebes at samme person i tjenesten har kontakt med den enkelte kvinne, for å gi en god kontinuitet i omsorgen. Tjenesteavtalen om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen skal bidra til helhetlig omsorg, så den gravide opplever sammenhengende tjenester, hvor personalet kommuniserer og samarbeider godt på tvers av profesjonsgrenser og forvaltningsnivå. Omsorgen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den enkeltes behov. (tatt ut fra Helhetlig plan Midt-Norge ) Hensikten med svangerskapsomsorg er å definere friske gravide ( grønne svangerskap) og kvinner med risiko for komplikasjoner ( røde svangerskap). De nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen (2005) anbefaler at kvinner bør tilbys kontinuitet gjennom svangerskap, 1

45 fødsel og barseltid. Det anbefales også at omsorgen er kulturtilpasset og skreddersydd til den enkelte kvinne og familiens behov i tråd med kunnskapsbaserte anbefalinger. Det er anbefalt en mindre vektlegging av fysiske parametere, med en dreiing mot veiledning og informasjon som gjør kvinner i stand til å ta informerte beslutninger. Tilbudet til gravide rusmisbrukere utvikles slik dette er beskrevet i planen. 2 ANSVAR Både helseforetaket og kommunen har ansvar for helheten i forløpet i svangerskap, fødsel og barsel. De aller fleste svangerskap og fødsler forløper uten komplikasjoner med helsemessige konsekvenser. Derfor er svangerskapsomsorgen et kommunalt ansvar. Ved økt risiko for komplikasjoner eller sykdom hos den gravide, skal svangerskapsomsorgen tilpasses den aktuelle situasjon på faglig forsvarlig måte. St. Olavs Hospital er henvisningsinstans ved behov for spesialisthelsetjenester. Ansvaret for fødselshjelp og beredskap for følgetjeneste er lagt til St. Olavs Hospital. Ansvaret for helsetjenester i barseltiden er delt mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. 2.1 Kommunen Kommunens svangerskapsomsorg er en del av lovpålagte helsefremmende og forebyggende tiltak, og utøves ved fastlegekontoret og på helsestasjonen. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for et forsvarlig helsetilbud for den enkelte, og herunder et godt samarbeid mellom faggruppene. Både fastlege og jordmor skal sikre faglig god og trygg helseoppfølging med tanke på det normale svangerskapets utvikling og kvinnens helse under svangerskapet. Ved avdekket risiko skal jordmor og fastlege samarbeide om oppfølgingen. Fastlegen er hovedansvarlig for medisinsk behandling for den enkelte pasient i kommunen. Kommunen skal legge til rette for at kvinnene i et normalt svangerskap følges opp av jordmor, fastlege, eller en kombinasjon av disse. Ved behov kan andre faggrupper inkluderes i oppfølgingen, for eksempel helsesøster, fysioterapeut eller sosialfaglige. Innen svangerskapsomsorgen tilbys normalt fødsel- og foreldreforberedende kurs eller tilsvarende tiltak. Dette for å styrke foreldrenes kunnskaper og trygghet om graviditet, fødsel og barseltid. Jordmor yter tjeneste innenfor ordinær arbeidstid. Ved akutte situasjoner i forbindelse med svangerskap er fastlegen, og utenom ordinær arbeidstid legevakt, kommunens medisinske beredskap. Helsestasjonen skal ta tidlig kontakt med den nye familien og bidra med råd og veiledning i barselperioden, om amming, barnets forventede vektøkning, mors helse og samspill mellom foreldre og barn. Fastlegen kan også bidra i dette. 2

46 2.2 St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital tilbyr rådgivning og veiledning, polikliniske konsultasjoner, observasjon i avdeling, transport ved behov for ambulanse eller ekstraskyss, ultralydscreening, fødselshjelp i fødeavdeling, og barselomsorg i avdeling og poliklinikk. Henvisning til tjenestene mottas i hovedsak fra jordmor, fastlege eller legevaktlege. Barselpoliklinikken kan også ved særlige behov bidra med veiledning omkring amming, ernæringsproblem eller sykdomstegn i den første tiden etter fødsel. 2.3 Helhetlige forløp ved risikosvangerskap Et helhetlig forløp for risikosvangerskap er et felles ansvar mellom kommunen inklusive fastlegen og St. Olavs Hospital. Nasjonale føringer legger særlig vekt på behov for å sikre helhet og kontinuitet for grupper med påvist risiko og spesielle behov. Det krever en oppfølging som er tettere enn et normalt svangerskap. Fordeling av ansvar og oppgaver må avtales tydelig. Ved definert risikosvangerskap skal fastlege og jordmor og eventuelt andre i kommunen og nødvendige spesialisthelsetjenester ved St. Olavs Hospital samarbeide særskilt om oppfølgingen av den gravide. Både jordmor og lege kan underveis i samarbeidet henvise til svangerskapspoliklinikk og fødeavdeling, og skal informere hverandre om det som iverksettes. Helsekort for gravide benyttes også av personalet i St. Olavs Hospital. 2.4 Informasjonsutveksling Foruten Helsekort for gravide er det nødvendig å ha gode rutiner for viktig medisinsk informasjon. Både henviser og fastlege skal få epikrise eller rapport fra poliklinikken eller avdelingen. Fødselsrapport inneholder informasjon om fødsel, eventuelle intervensjoner og komplikasjoner med fokus på oppfølging av barnet. Epikrise fra Fødeavdelingen og eventuelt Barne- og ungdomsklinikken inneholder mer utfyllende opplysninger om behandling av mor og barnet. St. Olavs Hospital og kommunen har en intensjon om at rapporter og epikriser skal sendes elektronisk så snart teknisk løsning er på plass. 3

47 3 HANDLINGSPLAN 3.1 Brukermedvirkning Fødeavdelingen skal etablere et samarbeid med St. Olavs Brukerutvalg. Kommunen og St. Olavs Hospital har som intensjon å utarbeide en brukerundersøkelse i fellesskap. Under utarbeidelsen av denne tjenesteavtalen har flere barselgrupper i kommunene i Trondheimsområdet vært i dialog med arbeidsgruppen bak utkastet. 3.2 Felles faglig forum I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan ASU opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i tjenesteavtalen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. Det er et mål å sikre at rutiner, kompetanseutvikling og oppgavefordeling blir formulert og fordelt etter intensjonen i samarbeidsavtalene og Samhandlingsreformen, og gjort gyldig for alle kommunene i St. Olavs Hospital sitt kontaktområde. Utvalget skal forene faglig kompetanse og administrativt ansvar. 3.3 Særavtaler Det blir inngått særavtale med aktuelle kommuner om beredskap for følgetjeneste i tråd med Nasjonal veileder Et trygt fødetilbud. Som grunnlag for slike avtaler tilstrebes å bruke ROS-analyser. 4 ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 5 AVVIK/UENIGHET Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 6 IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen juni 2013, og hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. 4

48 Dato: Dato:.... kommune St. Olavs Hospital HF Dato:... Rusbehandling Midt Noge HF 5

49 TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT - NORGE OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av tredje ledd, 6-2 siste ledd og lov nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. 1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE OG VIRKEOMRÅDE 1.1 Parter Avtalen er inngått mellom kommune, St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt- Norge heretter benevnt som kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt-Norge, i felleskap nevnt som partene. Vedtatt overordnet samarbeidsavtale mellom partene, er styrende for denne avtalen. 1.2 Formål Økt bruk av IKT/eHelse er et hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål og for å yte gode tjenester i hele pasientforløpet. Målsettingen er at elektronisk kommunikasjon over Norsk helsenett skal være den ordinære måten å kommunisere på mellom tjenesteytere og mellom tjenesteytere og pasient. Tiltakene antas å ha følgende effekter; Økt kvalitet i utført arbeid Bedre sikkerhet på forsendelse/ oppbevaring av pasientdata Forenkling og effektivisering av arbeidsprosesser Funksjonalitet basert på brukernes behov Kompetansebygging og utveksling av kompetanse Mer utveksling av informasjon mellom organisasjoner Forenklede arbeidsprosesser i samhandlingen 1.3 Målgruppe Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig tilgang til pasientinformasjon kan blant annet sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Kommunen, St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt - Norge skal legge til rette for og følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. Informasjonsutvekslingen skal inkludere alle som arbeider med samhandlingen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten; herunder fastlege, fysioterapi, pleieog omsorgstjenester, habilitering og rehabilitering, helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, private spesialister og apotek. All samhandling skal være med utgangspunkt i de kvalitets- og sikkerhetskrav som er myndighetsdefinerte. Det er utarbeidet veiledende retningslinjer og meldingsstandard på flere samhandlingsområder/ kommunikasjons standarder. Helsedirektoratets retningslinjer anbefales lagt

50 til grunn for lokale samhandlingsrutiner. Helseforetaksgruppen har en IKT strategi som er fokusert på å understøtte pasientbehandlingen og sikre IKT løsninger som bidrar til bedre kvalitet og sikkerhet i pasientforløpet. 1.4 Virkeområde IKT-samarbeidet i samhandlingen mellom kommunen og Helse Midt-Norge vil påvirke arenaene for organisatorisk, teknisk og kunnskapsmessig deling. Det er viktig at partene i gjensidighet og forståelse utvikler kulturelle og faglige ferdigheter i samspillet og i den elektroniske utbredelsen. Partene beslutter selv hvordan de internt organiserer tjenestene. Samtidig vil felles plattformer for samhandling påvirke rutiner og prosedyrer hos partene noe som må vektlegges i utbredelse av aktivitetene. IKT-samarbeidet mellom partene vil bli påvirket av at Helse og omsorgsdepartementet i 2012 legger frem egen Stortingsmelding om Helse- og omsorgstjenestene i en digital hverdag. Meldingen legges frem i månedsskiftet november/ desember 2012 og skal behandles av Stortinget våren Innholdet forventes å få direkte konsekvenser for innholdet i dette vedlegget med deltakelse i Norsk helsenett/ utvikling av standarder i programvare/ teknologisk plattform for samhandling/ anvendelse av elektroniske løsninger/ personvern/ nasjonal strategisk styring og nasjonale fellesløsninger. Departementet påpeker i Prop.91 L (lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.) i kapittel 26 Understøtting av elektronisk samhandling at det vil være hensiktsmessig og nødvendig å ta i bruk pålegg i lov og forskrift som virkemiddel for å kunne oppnå effektiv elektronisk samhandling innen rimelig tid. ( kap side 400) Det antas at den planlagte St.melding vil avklare tidspunkt for pliktig deltakelse i en elektronisk plattform mellom aktørene i sektoren. I forhold til dette vedlegget bør derfor revisjon skje etter planlagt vedtak våren SENTRALE PLIKTER, OPPGAVER OG ANSVAR St. Olavs Hospital, Rusbehandling Midt-Norge og kommunen skal i fellesskap sørge for at det organisatorisk og ressursmessig legges til rette for elektronisk samhandling mellom partene. Partene skal ha etablert en felles plattform for bruk av fagsystemer, henvisninger/ rekvisisjoner og utveksling av meldinger mellom partene etter at stortingsmelding med elektronisk samhandling blir vedtatt av stortinget. Helsedirektoratets Norm for informasjonssikkerhet regulerer den enkelte parts forberedelser til elektronisk samarbeid, og hvilke kvalitetskrav som skal imøtekommes slik at informasjonssikkerheten er ivaretatt. Internkontrollforskriften angir ansvaret for oppfølging av kravene i egen organisasjon.

51 3 ANBEFALT FORLØP FOR ETABLERING AV ELEKTRONISK SAMHANDLING Både St. Olavs Hospital, Rusbehandling Midt-Norge og kommunen er enige om at meldingsløftet, slik det er utprøvd gjennom flere år med pilotkommuner også i Midt Norge, skal være prioritert for innføring både internt mellom driftsenheter i kommunen og som redskap for meldingsflyt mellom HF og kommuner. Partene vil anbefale at standardiserte løp for etablering av elektronisk samhandling anvendes. Dette skal detaljeres i henhold til Norm for informasjonssikkerhet og kan kort beskrives slik; Planlegging Lage avtale mellom partene Kartlegge behov/ kompetanse/ interessenter Risikovurdering ved innføring/ drift Aktivitets-/milepæls-/ ressursplan Introduksjon Kartlegge tekniske forutsetninger Bestille tilgang helsenett/ sertifikater og identiteter Norsk helsenett Innhente/ installere og teste programvare Etablere nettverk for ressursgruppe Organisatorisk forberedelser Definere nettverk/ arbeidsgrupper Beskrive prosedyrer/ rutiner og nye roller Definere kontaktpersoner/ help-desk Intern opplæring for ressurs-/ kontaktpersoner Gjennomføring Hovedplan for gjennomføring utarbeides Installasjon og kontroll Internopplæring systemdrift inkl plan for nye rutiner Kvalitetskontroll på plan Pilotering og drift av elektronisk plattform Pilotering av valgte områder for samhandling Bredding/ utrulling til alle enheter Drifte kvalitetsoppfølging/ meldingsovervåking Avvikssystem etableres Systematisk oppfølging av resultater / korrektive tiltak Ingen av kommunene har sammenfallende struktur og modenhet ift. elektronisk samhandling det forutsettes derfor at dette detaljeres i en arbeidsplan mellom kommunen og foretaket med basis i ovenstående anbefaling.

52 4 OPPGAVER OG ANSVAR 4.1 Felles ansvar for kommunen og St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt - Norge Det må i forbindelse med utbredelse av elektronisk samhandling mellom partene avtales egne rutiner/ prosedyrer for; Akseptert responstid på meldinger og feilretting Felles kontaktpunkt for avvikshåndtering/ brudd i kommunikasjon Driftsavtaler - gjensidige krav hos partene/ felles avtaleverk Endringer i driften skal planlegges og bekjentgjøres Felles opplæringsprogram ved felles funksjonalitet Felles plattform for interaktiv samhandling klinisk (Mowi/ Lync el. a.) Videreutvikle elektronisk velferdsteknologi mellom kommune og sykehus Kontaktpunkter/ superbrukere - enheter med elektronisk samhandling 4.2 St. Olavs Hospital og Rusbehandling Midt - Norge Helseforetakene skal forberede og utvikle sine fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandlingen med kommunen, herunder; emeldinger Epikriser/ brev og notat Rekvisisjoner Røntgensvar Laboratoriesvar Generelle meldinger med forespørsel Dessuten skal foretaket ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til; Tjenestelig adressering av meldinger Kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk helsenett Verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener Overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar Avvikssystem for oppfølging av ikke ønsket hendelser 4.3 Kommunen Kommunen skal forberede og utvikle sine fagsystemer slik at alle meldinger er tilrettelagt for elektronisk samhandlingen med foretaket, herunder; emeldinger Innleggelseshenvisninger/ faglige sammendrag og funksjonsopplysninger Rekvisisjoner Generelle meldinger med forespørsel Kommunen skal ha nødvendige kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til; Tjenestelig adressering av meldinger Kommunikasjon mellom partene gjennom Norsk helsenett

53 Verifikasjon og godkjenningsrutiner i meldingstjener (server) Overvåking av meldingstrafikk med definert oppfølgingsansvar Avvikssystem for oppfølging av ikke ønsket hendelser Partene er enig om at innføringshastighet og omfang skal tilpasses realistiske rammer. I dette ligger også et forbehold om at leverandørene av de ulike fagsystemene i helsevesenet fortløpende er i stand til å levere nødvendig funksjonalitet i henhold til avtalt tid. 4.4 Oppfølging av avtalen Partene er enige om å utarbeide en handlingsplan bygd på punkt 4, for å realisere samarbeid om utvikling av IKT løsninger. I henhold til Overordnet samarbeidsavtale kan administrativt samarbeidsutvalg (ASU) opprette faglige samarbeidsutvalg etter behov som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF. 5. ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde. 6. AVVIK/UENIGHET Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 7. IVERKSETTING, REVISJON OG OPPSIGELSE Avtalen trer i kraft ved signering, senest , og gjelder frem til en av partene sier opp avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jf. helse- og omsorgstjenestelovens 6-5 andre ledd. Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen juni 2013, og hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale. Dato: Dato:.... kommune St. Olavs Hospital HF Dato:.. Rusbehandling Midt Norge HF

54 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: 149 Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Ester Husvik Aune Dato: Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Arbeidsmiljøutvalget /12 Personalutvalget /12 Helse- og omsorgskomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune 2 Vedlegg 1 til Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune 3 Vedlegg 2 til Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune 4 Vedlegg 3 til Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune 5 Vedlegg 4 til Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune 6 Vedlegg 5 til Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Vedtak: 1. Hitra kommunestyre godkjenner strategisk kompetanseplan slik som vist i vedlagte dokument. 2. Planen rulleres hvert 4. år. Vedlegg til planen revideres årlig. 3. Iverksetting av tiltakene i planen reguleres gjennom det enkelte års rammebudsjett for Helseog omsorgstjenestene. Enstemmig Saksprotokoll i Personalutvalget Behandling: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

55 Side 2 av 2 Det ble fremmet følgende omforent forslag: Saken utsettes Vedtak: Saken utsettes. Enstemmig. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget Behandling: Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre godkjenner strategisk kompetanseplan slik som vist i vedlagte dokument. 2. Planen rulleres hvert 4. år. Vedlegg til planen revideres årlig. 3. Iverksetting av tiltakene i planen reguleres gjennom det enkelte års rammebudsjett for Helseog omsorgstjenestene. Enstemmig. Innstilling: 1. Hitra kommunestyre godkjenner strategisk kompetanseplan slik som vist i vedlagte dokument. 2. Planen rulleres hvert 4. år. Vedlegg til planen revideres årlig. 3. Iverksetting av tiltakene i planen reguleres gjennom det enkelte års rammebudsjett for Helseog omsorgstjenestene. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald Martin Hatle Kommunalsjef Helse og omsorg Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

56 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken/saksopplysninger Den trådte 2 nye helselover i kraft; Helse og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven med forskrifter. Kommunens ansvar for forebyggende arbeid er gjort mer tydelig, og oppgaver og ansvar er omfordelt fra helseforetakene til kommunene. For å gi pasienten best mulig helsehjelp og støtte i egenmestring lokalt, kreves det økt kompetanse på flere områder. Statistiske framskrivinger av arbeidsmarkedet viser at behovet for helse- og sosialpersonell vil øke. Samhandlingsreformen fører til at flere tjenester må ytes i kommunene, og det fører til økt kompleksitet i behandlingskjeden lokalt. Hitra har forholdsvis lav andel av høyskoleutdannet personell innen for helse- og omsorgstjenestene, og vi ser allerede at økt kompetansenivå er påkrevet. Det er derfor viktig for Hitra kommune å legge en strategisk plan for å imøtekomme framtidig kompetansebehov. Ved å samarbeide med andre kommuner om kompetanse og tjenester vil kommunene også kunne gi et bedre tilbud til sine innbyggere. Rådmannen har utpekt en prosjektgruppe som har deltatt i opplæring i verktøy for strategisk kompetansestyring i regi av KS - Flink med folk. Hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet har vært medlem i prosjektgruppa, og det har vært foretatt avdelingsvise møter for å involvere ansatte. Planen er nå ferdigstilt og den har vært sendt til høring hos arbeidstakerorganisasjonene og lederne i Helse- og omsorgstjenestene med høringsfrist 30. mai. Det er ikke kommet innspill til selve planen innen fristen, men psykisk helsetjeneste hadde kommentarer til et par detaljer i vedleggene til planen. Vurdering Planen skal bidra til en mer målrettet innsats innen kompetanseutviklingen innenfor helse- og omsorgstjenestene og være et verktøy for analyse, evaluering og planlegging. Planen bør derfor gjelde for minst 4 år i gangen. Planen har vært til høring i organisasjonen, og det vurderes at det har vært god mulighet til å komme med innspill. Kostnader som følger av tiltaksdelen i planen skal innarbeides i årlige budsjett- og økonomiplaner innenfor rammene for Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

57 Strategisk kompetanseplan Strategisk kompetanseplan for Helse- og omsorgstjenestene I Hitra kommune Utarbeidet av Prosjektgruppe bestående av: Ester H. Aune (leder) Heidi Taraldsen Synnøve Hansen Wenche Helsø Dato: 30. april 2012 Godkjent av: SLG AMU PU HOK KST Dato: Side 1

58 Strategisk kompetanseplan Innhold 0 FORORD 3 1 SAMMENDRAG KOMPETANSEPLANENS FORANKRING OG AMBISJONER HVA INNGÅR I BEGREPET KOMPETANSE Definisjoner og begreper En lærende organisasjon 8 4 OVERORDNEDE MÅL FRA KOMMUNEPLANEN OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Forankring i kommunalt planverk Andre lokale styringsdokumenter 10 5 STRAGEISKE MÅL FOR KOMPETANSE I HELSE- OG OMSORGSTJENESTNE Kvalitetsmål Mål for kapasitet Mål for personalpolitikk FRAMTIDENS KOMPETANSEBEHOV: ANALYSE AV KAPASITET OG KVALITET Våre kompetansebehov Sammendrag av SWOT-analyse Status formell kompetansebeholdning Kompetansefordeling/status personell SIO Avgang personell i helse, pleie og omsorg ved 67 åt Forventet behov for kompetanse Våre viktigste kompetansesatsingsområder STRATEGIER OG TILTAK FOR Å ANSKAFFE, UTVIKLE, MOBILISERE OG AVVIKLE KOMPETANSE Virksomhetsplaner, stillingsbeskrivelser og opplæringsplaner Internopplæring, økonomiske støtteordninger og utdanningspermisjone Avvikling Andre tiltak Læringsarenaer Økonomiske rammebetingelser.20 8 PLAN FOR EVALUERING AV KOMPETANSETILTAKENE Evaluering av strategiske kompetansetiltak Planlegge evaluering av opplæringsplaner 21 8 VEDLEGG LITTERATURLISTE REFERANSER Side 2

59 Strategisk kompetanseplan Forord Hitra kommune har behov for en strategisk kompetanseplan. I tråd med nasjonale føringer og i samarbeid med KS har Hitra kommune utarbeidet en strategisk kompetanseplan for helse- og omsorgstjenestene. Planen bygger på Hovedmålene som kommunen har satt seg, og på føringer i kommunens strategiske omsorgsplan. Forrige kompetanseplan var utarbeidet i samarbeid med Frøya kommune, og en representant fra Frøya kommune har deltatt i prosjektgruppa som har arbeidet med kompetanseplanen. Helse- og omsorgssektoren er svært personellintensiv. Behovet for arbeidskraft vil øke, noe som vil gi flere viktige utfordringer på personellområdet: - Å arbeide med helse og sosialpersonellets kompetanse - Å rekruttere og beholde personell innen helse og omsorg - Økt personellkapasitet Statistiske framskrivinger av arbeidsmarkedet viser at den store økingen i behov for helse- og sosialpersonell vil inntre mellom 2020 og Det anslås at det primært vil bli mangel på helsefagarbeidere og til dels sykepleiere. Hitra kommune deltar i regionalt samarbeid i Orkdalsregionen. Et av de områder som kommunene i dette samarbeidet ønsker å samarbeide om er kompetansebygging. En sentral forutsetning for at det skal være interessant å samarbeide regionalt, er at dette gir effektiviseringsgevinster når det gjelder bruk av penger og kompetanse. Ser man på stillingsandeler for ulike fagkategorier pr innbyggere for noen av tjenestene med lite antall brukere i den enkelte kommune, blir disse svært høye i små kommuner, sammenlignet med en større kommune, regionen og fylket/landet. Årsaken til dette er at det er en grense for hvor lav en stillingsandel kan være dersom man skal kunne rekruttere folk til tjenesten. Det samme gjelder andre faste kostnader. Brukes de samme ressursene i form av penger og kompetanse i et interkommunalt samarbeid, vil en oppnå en effektiviseringsgevinst langs 2 akser: Kostnadene kan fordeles på flere brukere og kompetansen, i form av helse- og omsorgspersonell, kan brukes samlet til å bygge opp sterke fagmiljø og kapasitet på tvers av kommunestrukturen. Uønsket deltid, relativt høyt sykefravær og lav pensjoneringsalder er utbredt i helse- og omsorgssektoren. Uønsket deltid. Noen ønsker deltidsstillinger, mens andre jobber uønsket deltid. I kommunesektoren har en prøvd å redusere omfanget av uønsket deltid gjennom ulike tiltak. De ulike tiltakene kan grupperes i vikarpool, økt grunnbemanning og mer helgearbeid. Helsedirektoratet anbefaler en gradvis høyere kompensasjon for ubekvem arbeidstid (som gjør at flere ønsker å arbeide mer på helg) og styrking av grunnbemanningen. I helse- og omsorgstjenestene på Hitra er det p.t. om lag 220 faste ansatte, hvorav ca 45 ansatte arbeider i 100 % stilling. Side 3

60 Strategisk kompetanseplan Sykefravær. De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Helse- og sosialsektoren har et høyere sykefravær enn andre sektorer. Det er først og fremst langtidssykefraværet som er interessant i forhold til å få mer ut av eksisterende arbeidskrafts-ressurser. Langtidsfravær er hovedårsaken til uførepensjonering og det er viktig å forhindre at langtidsfravær går over til uførepensjon. Frafallsproblematikken har både et kjønnsperspektiv og er preget av sosiale ulikheter; kvinner har samlet sett nesten dobbelt så stor forekomst av langtidsfravær som menn og lavere utdanning gir høyere risiko både for langtidsfravær og uførhet. En reduksjon av langtidsfraværet kan best bidra til en betydelig øking på tilgangen av arbeidskraft og fører til en øking av kontinuiteten i pasientbehandlingen d.v.s at kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene øker. Faktorene som i størst grad påvirker langtidsfravær og uførhet på landsbasis er: Fysiske belastninger på arbeidsplassen, redusert fysisk og psykisk helse, arbeidsstedets organisasjonsform og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen De 10 viktigste diagnosene som ga flest sykmeldingsdager på Hitra legekontor i 2009 var: Depressiv lidelse, rygg lumbosakralt symptomer, psykisk ubalanse situasjonsbetinget, ryggsyndrom med smerteutstråling, psykiske symptomer plager, skuldersyndrom, ryggsymptomer, ryggsyndrom uten smertestråling, ganglion, atrieflimmer. Størst årsak til sykefravær innen helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune pr april 2010 var muskel- og skjelettsykdommer. Psykiske diagnoser sto for ca 25% av fraværet. En svært stor del av fraværet har sannsynligvis ikke sin hovedårsak knyttet til arbeidsplassen, men er resultat av en stor total arbeidsbelastning hjem/fritid. Lav pensjonsalder. Pensjonsreformen gir incitamenter til å bli lenger i arbeid og utnytte potensialet til eldre arbeidstakere, men det er usikkert hvordan dette vil slå ut når den alminnelige velstanden i befolkningen allerede er høy. Nærværsarbeid I lederutviklingsprogram for Hitra kommune er det fokusert på tre tilnærminger til godt nærværsarbeid: - Brukerdialog som driver for kvalitet - Lederens rolle som kompetansemobiliserer - Etikkarbeid og refleksjon over egen praksis Utdanningskjeden og kompetanseheving i tjenestene bør tilpasses behovene i helse- og omsorgstjenesten og skal bygge på forskningsbasert kunnskap. Viktige områder er: Pasientforløp, samhandlingskompetanse, sterkere brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid (tverrsektorielt). Kunnskap om endring av helseatferd og nye faggrupper inne helse- og omsorgstjenesten f.eks farmasøyter, klinisk ernæringsfysiologer, sosionomer, kulturarbeidere m. fl. kan bli viktig i framtiden. Samspillet mellom de kommunale tjenestene og familie og frivillig sektor, står sentralt for å møte et økende tjenestebehov. Brukere og pasienters kunnskap og erfaring som tjenestemottakere representerer nyttig kompetanse. Side 4

61 Strategisk kompetanseplan 1 Sammendrag Den trådte 2 nye helselover i kraft; Helse og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven med forskrifter. Kommunens ansvar for forebyggende arbeid er gjort mer tydelig, og oppgaver og ansvar er omfordelt fra helseforetakene til kommunene. For å gi pasienten best mulig helsehjelp og støtte i egenmestring lokalt, kreves det økt kompetanse på flere områder. Kommunene vil kunne gi et bedre tilbud til sine innbyggere ved å samarbeide om kompetanse og tjenester. Prognoser for befolkningsutviklingen viser at vi vil få flere eldre i Norge, det blir behov for flere hender innen helse- og omsorgsyrkene og behov for ny teknologi. Samtidig blir det færre yrkesaktive pr person som mottar pensjon og som trenger helsehjelp. Det anslås at det primært vil bli mangel på helsefagarbeidere og til dels sykepleiere rundt Hitra kommune har lavt antall medarbeidere med høyskoleutdanning, og er derfor sårbar med tanke på å ta imot mer kompetansekrevende pasienter. Det er derfor viktig for kommunen å ha strategier for å beholde og rekruttere kompetanse. Kompetanse, kompetansestyring og kompetansekrav Hitra kommune definerer kompetanse som de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner, og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål. Strategisk kompetansestyring vil si planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål. Hitra kommune definerer kompetansekrav som: Den kompetanse virksomheten trenger for å nå sine mål og utføre definerte funksjoner og oppgaver på ønsket måte og nivå. Fem strategiske områder for kvalitetsmål for helse- og omsorgstjenestene: Det er tatt utgangspunkt i Hitra kommunes hovedmål 5: Hitra - med god offentlig service og tjenester med vekt på delmål 5.3: Hitra vil at tjenestetilbudet innenfor kommunenes primære oppgaver skal bare preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov. Viktige områder som er beskrevet i Nasjonal helseplan ligger også til grunn, og kvalitetsmålene har fokus på: Pasientforløp, Samhandling, Sterkere brukermedvirkning, Forebygging og folkehelsearbeid. Vår kompetansebeholdning Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune har 134 årsverk i Av personell i brukerrettet tjeneste har 76 % fagutdanning, hvorav 58% har utdanning fra videregående skole-nivå og 18% har utdanning på høyskolenivå. 24% av personellet mangler fagutdanning. Av kommunene i Orkdalsregion er Hitra en av tre kommuner med lavest andel med høyskoleutdanning. (KOSTRA 2011) Hitra kommune har lav dekningsgrad av lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut i institusjon. Kommunen har også lav dekningsgrad av fysioterapeut i det forebyggende arbeidet som omhandler barn og unge/familier. Hitra kommune har god dekningsgrad på legetjenester til behandling og rehabilitering, helsesøstre, jordmor, personell med videreutdanning i psykisk helse, personell med høyskoleutdanning innen barnevern og sosialtjenesten. Side 5

62 Strategisk kompetanseplan (Jfr. ståstedsanalyse i SIO-samarbeidet 2010). Framtidens kompetansebehov Behovet for leger og høyskoleutdannet personell vil øke, bl.a. som følge av: - Økt antall og mer behandlingsintensive pasienter lokalt i eget hjem og institusjon (Raskere utskriving fra 2012 og øyeblikkelig-hjelp-funksjoner fullt ut fra 2016) - Økt fokus på forebyggende tiltak, livsstilsendringer og egenmestring/rehabilitering. - Økt fokus på pasientrettigheter, rettsikkerhet, koordinert/treffsikker tjenestetildeling og saksbehandling Behovet for kompetanse som fagarbeider vil også øke i takt med avgang av personell og som følge av økt antall eldre i befolkningen og flere oppgaver til kommunene. Mål for kapasitet og personalpolitikk /Kompetansesatsingsområder - Andel årsverk med høyskoleutdanning skal økes til minst 40% innen Alle faste ansatte skal minimum ha kompetanse som fagarbeider innen Øke antall lærlingeplasser for helsefagarbeidere - Øke bredden i den formelle kompetansen og bidra til at flere tar videreutdanning - Økt kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid - Økt fokus på samhandling internt i kommunen - Prioriterte områder for vekst i årsverksrammen fra 2012 er Folkehelse, Friskliv/trening/rehabilitering og helse- og omsorgstjenester i eget hjem/omsorgsbolig. Strategier og tiltak for å anskaffe, utvikle, mobilisere og avvikle kompetanse Kommunen kan ha mange strategier og tiltak for å ha tilstrekkelig kompetanse for å løse oppgavene innenfor helse- og omsorgstjenestene. Noen av de viktigste er: - Å sørge for å ha gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell og være konkurransedyktig med tanke på rekruttering. - Å være en pådriver for desentralisert utdanning og motivere/legge til rette for at egne ansatte tar utdanning på helsefagarbeider- og høyskolenivå eller tar videreutdanning. - Kommunen skal kontinuerlig arbeide for å redusere uønsket deltid og ha hensiktsmessige arbeidstidsordninger som tilrettelegger for felles refleksjon og læring. - Fagnettverk, tverrfaglige team og arenaer for samhandling og læring må benyttes i større grad enn før. - Fokus på rutiner og systemer som sikrer god kvalitet. - Ansatte som ikke ønsker å skaffe seg nødvendig kompetanse må påregne å måtte avslutte arbeidsforholdet. - Tiltak for kompetanseutvikling må etterspørres både i arbeid med budsjett og årsmeldinger. Evaluering av kompetansetiltak Måling av brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet gir viktige signaler om tiltakene virker, og bør utføres årlig som utgangspunkt for evaluering av iverksattekompetansetiltak. Det bør også evalueres om arbeidstidsordninger og læringsarenaer er hensiktsmessige for læring på arbeidsplassen. Det skal foregå en årlig evaluering om de gjennomførte tiltakene er tilstrekkelig for å nå de målene vi har satt for virksomhetene gjennom kompetanseplanen. Det skal vurderes om tiltakene skal vedvare og det skal vurderes behov for andre tiltak. Side 6

63 Strategisk kompetanseplan 2 Kompetanseplanens forankring og ambisjoner Våren 2011 ble det i Rådmannens strategisk ledergruppe (SLG) vedtatt å utarbeide kompetansedelplan for helse og omsorg som utgangspunkt for helhetlig kompetanseplan for hele kommunen. Det ble utpekt prosjektgruppe som har deltatt i opplæring i verktøy for strategisk kompetansestyring i regi av KS- Flink med folk. Planen utarbeides i den hensikt å! sikre rekruttering og stabilitet av personell i helse og omsorg! utvikle bedre arbeidsmiljø og derigjennom lavere sykefravær! sikre kompetanseutvikling! omdømmebygging! møte framtidens helse- og omsorgsutfordringer Planen skal bidra til en mer målrettet innsats innen kompetanseutviklingen innenfor helse- og omsorgstjenestene og være et verktøy for analyse, evaluering og planlegging. Planarbeidet skal gi erfaringsbasert planleggingskompetanse som vil være overførbar til andre deler av organisasjonen Planen skal bidra til:! å gi informasjon om status og forventet behov for kompetanse! å være et verktøy for riktig prioritering i årene framover! å foreslå tiltak som ivaretar nødvendig kompetansebygging! å sørge for at gjennomførte tiltak blir evaluert om de bidrar til kompetanseheving og måloppnåelse! å gi retningslinjer for arbeid med kompetanseheving! å bidra til systematisk oppbygging av kompetanse ved opplæring eksternt og ved gjennomføring av plan for internopplæring! at brukere føler seg trygge på at de tjenester de mottar er utført av kompetent personell! at de ansatte skal føle seg trygge på egen kompetanse, at de opplever å få brukt sin kompetanse og at de mestrer oppgavene Kostnader som følger av tiltaksdelen i planen skal innarbeides i årlige budsjett- og økonomiplaner. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg vil være et styringsverktøy for å styrke kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgstjenestene Side 7

64 Strategisk kompetanseplan 3 Hva inngår i begrepet kompetanse 3.1 Definisjoner og begreper Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune legger følgende definisjoner vedrørende kvalifikasjon og kompetanse til grunn i planen: Kompetanse: Kompetanse er de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner, og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål for virksomheten (=Potensial). Kunnskaper = Vite at; innsikt, antagelser Ferdigheter = Kunne gjøre i praksis, manuelt eller analytisk Evner = Personlige egenskaper (personlighet) og talenter Holdninger = Meninger, tro, vilje innstilling Kompetanse kan inndeles ut fra oppgavens karakter etter faglig, administrativ, personlig og sosial kompetanse. Kompetanseutviklingstiltak tar sikte på å utvikle de ansattes kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kompetansegivende opplæring: Formell utdanning (eksamen/fagprøve) Kvalifikasjon: Det nivået som en formell utdanning/eksamen gir rett til å praktisere på Grunnutdanning: Den allmenn- og fagutdanning som arbeidstakeren må ha for å dekke stillingens arbeidsområde. Etterutdanning: Ajourhold av kunnskap/ferdigheter slik at arbeidstakeren til enhver tid er oppdatert til å løse arbeidsoppgavene i nåværende stilling. Videreutdanning: Tilleggsutdanning som gir ny kunnskap/ferdigheter som kan kvalifisere den ansatte ut over nåværende stilling. Realkompetanse: All kompetanse en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet, og som kommer i tillegg til den kompetanse vedkommende har dokumentert gjennom grunnutdanning 3.2 En lærende organisasjon Begrepet lærende organisasjon er et relativt nytt begrep innen faget organisasjonsteori, og det er stadig oftere brukt innenfor helse- og omsorgssektoren. I praksis betyr dette at vi har større fokus på fellesskapets kunnskapsutvikling og erfaringslæring. Individets læring skjer ved å delta i praktisk problemløsning, dele kunnskapen sin med sine medarbeidere og ved å reflektere over praksis sammen med andre aktører. Side 8

65 Strategisk kompetanseplan 4 Overordnede mål fra kommuneplanen og andre styringsdokumenter 4.1 Forankring i kommunalt planverk Eksisterende planverk og strategier Kommuneplanens samfunnsdel Hovedmål; 1. Hitra - kommunen som satser på barn og unge 2. Hitra - med arbeidsplasser for framtida (side 24 Rekruttering, side 25 Kompetanse ) 3. Hitra et senter for kulturell verdiskapning 4. Hitra med livskvalitet for alle (side 31 Folkehelsearbeid, side 32, Styrket aktivitetstilbud, side 33, Vern av liv og helse) 5. Hitra med god offentlig service og tjenester 5.1 Hitra vil at innbyggerne skal oppleve å kunne kommunisere elektronisk med kommunen innenfor alle kommunale tjenesteområder i tråd med kravene i e-norge Hitra vil at innbyggerne skal bli møtt av tjenesteytere som preges av høflighet, åpenhet, samarbeidsvilje og tjenestevillighet overfor befolkningen i en effektiv organisasjon 5.3 Hitra vil at tjenestetilbudet innenfor kommunens primære oppgaver skal bære preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov ( side og 5.3 ) 6. Hitra som førende i regional tenkning og utvikling (side ) Kommunale omsorgstjenester strategisk plan for perioden Kapittel 5; Kommunale omsorgstjenester Strategidel (side 13) 5.2 Kapasitet og kompetanse (side 15) Personell og kompetanse i de kommunale omsorgstjenestene (side 18 og 19 ) 6.2 Kapasitet og kompetanse tiltak ( side 28 og 29 ) Ruspolitisk handlingsplan 4.3 Hvordan arbeide for å nå målene? Hvilke nye tiltak kan vi ønske? Utvikling av en felles rusfaglig kompetanse, spesielt gjennom interkommunale tjenester i NAV Plan for psykisk helsetjeneste Kapittel 7,0 Oppsummering utfordringer kommunen har i planperioden ( side 20) Boligprogram for Hitra kommune Kapittel 6,0 Strategier Punkt 3 Fem boliger beholdes for rekruttering av nøkkelpersonell i helse- og Omsorgstjenesten. ( side 13,14) Kompetanseplan for Hitra og Frøya kommuner (2009) Kapittel 8 Utviklingsmål (s 13) Side 9

66 Strategisk kompetanseplan Nytt lovverk med tilhørende forskrifter: Helse- og omsorgstjenesteloven med virkning fra Kapittel 4 Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet 4-1 a og b: Den enkelte pasient eller bruker gis et verdig, helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud 4-1 c: helse og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter 4-1 d: tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene Folkehelseloven med virkning fra Andre lokale styringsdokumenter Hitra kommunes verdisyn Med verdisyn mener vi de grunnleggende holdninger vi ønsker skal prege Hitra kommunes organisasjon og våre medarbeidere. Hitra kommune vil utvikle en endringsdyktig organisasjon som erkjenner at trygghet skaper tillit, og at alle medarbeidere ønsker å ta ansvar. Hitra kommune stiller strenge krav til sikkerhet, helse og miljø i all sin virksomhet. Vi skal ta vare på ytre og indre miljø. Hitra kommune stiller strenge krav til åpenhet og redelighet. Gjennom en desentralisert organisasjon, og ved delegering av ansvar og myndighet, skal vi oppnå de beste resultater. Faglig innsikt og erfaring er viktig på alle områder av Hitra kommunes virksomhet. Medarbeidere i Hitra kommune vil bli gitt ansvar og bli stilt krav til. Hitra kommune legger i sin virksomhet vekt på åpenhet, omtanke og god kommunikasjon for å oppnå samarbeid, trygghet og endringsdyktighet. Hitra kommunes bedriftskultur Bedriftskultur er måten arbeidet gjøres på, hvordan vi opptrer overfor hverandre og brukere av våre tjenester, slik at brukere får tillit til kommunen som tjenesteyter. Med god kjennskap til Hitra skal bedriftskulturen i Hitra kommune kjennetegnes ved:! resultatorienterte medarbeidere som har en klar oppfatning av organisasjons og egne mål! en dynamisk organisasjon med samarbeidsånd, vi-følelse og kreativitet! service- og kvalitetsbevisste medarbeidere! at det gis muligheter til personlig og faglig utvikling! tydelige, beslutningsdyktige og motiverende ledere Side 10

67 Strategisk kompetanseplan Hitra kommunes arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver, fra kommunestyret til ytterste ledernivå, praktiserer og står for i sitt forhold til medarbeiderne.! Hitra kommune legger i all sin virksomhet vekt på åpenhet, omtanke og god kommunikasjon for å oppnå samarbeid, trygghet og endringsdyktighet! Via medinnflytelse skal Hitra kommune motivere til ansvar og vi-følelse i hele sin organisasjon! Faglig og menneskelig innsikt skal vektlegges på alle områder i Hitra kommunes virksomhet! Gjennom en desentralisert organisasjon, delegering av ansvar og myndighet, skal det arbeides for å nå de vedtatte mål.! Helse- miljø og sikkerhet er sentralt i all virksomhet i Hitra kommune! Ledere i Hitra kommune skal gis mulighet til å utvikle seg som ledere Prinsipper for ledelse Ledere i Hitra kommune skal arbeide for:! å bidra til samarbeid, trygghet og endringsdyktighet med sikte på å nå langsiktige mål for forvaltningen! gjennom medinnflytelse å nå oppsatte mål i samsvar med politiske og administrative beslutninger! å utvikle selvstendighet, ansvarsfølelse, faglig og menneskelig kompetanse hos medarbeiderne! å representere arbeidsgiver, og med sikte på likeverd og likestilling, utøve god personalledelse! selv å ta ansvar for, og gis muligheter til å utvikle seg som leder Side 11

68 Strategisk kompetanseplan 5 Strategiske mål for kompetanse i helse- og omsorgstjenestene Valg av hovedmål som utgangspunkt for kompetanseplanleggingen Ved gjennomgang av eksisterende plandokumenter, er det først og fremst kommuneplanens hovedmål 5 som peker seg ut som førende for arbeidet med kompetanseplan, og da spesielt hovedmål 5.3: 5. Hitra - med god offentlig service og tjenester 5.3 At tjenestetilbudet innenfor kommunens primære oppgaver skal bære preg av god kvalitet og være tilpasset brukernes behov 5.1 Kvalitetsmål Pasientforløp Pasienter/brukere opplever trygghet, sikkerhet, kontinuitet og sømløse overganger mellom nivåer i tjenesteytingen. Samhandling Pasienter/brukere opplever at ansatte i helse- og omsorgtjenestene på Hitra samhandler godt internt og eksternt. Sterkere brukermedvirkning Pasienter/brukere og pårørende opplever at deres kompetanse blir etterspurt, ansett som viktig og hensyntatt ved utvikling av tjenestene Forebygging Forebyggende arbeid skal opprioriteres og måles i alle deler av helse- og omsorgstjenestene. Folkehelsearbeid Tverrsektorielt folkehelsearbeid skal bygge på forskning om årsaker til sykdom og dårlig helse, om påvirkningsfaktorer for helse og helseatferd, og om effektive folkehelsetiltak til befolkningen og ulike målgrupper. Side 12

69 Strategisk kompetanseplan 5.2 Mål for kapasitet (kompetanse og mengde/dimensjonering) Tilstrekkelig personalressurser. Andelen personell i helse- og omsorgstjenestene skal samsvare med behovet for lovpålagte tjenester i befolkningen og de forventinger som framgår av årlige rundskriv om nasjonale mål og prioriterte områder og forventningsbrev fra nasjonalt nivå til kommunene. Andelen helsepersonell skal være på minst like høyt nivå som sammenlignbare kommuner. Prioriterte områder for vekst i årsverksrammen: Folkehelse, Friskliv/trening/rehabilitering og helse ogomsorgstjenester i eget hjem/omsorgsbolig. Økt andel årsverk med høyskoleutdanning. Andelen av personell med høyskoleutdanning skal økes til minst 40% innen Økt andel årsverk med kompetanse som helsefagarbeider. Alle fast tilsatte skal minimum ha kompetanse som fagarbeider innen Øke antall lærlingeplasser for helsefagarbeidere. Ved tildeling av lærlingeplasser skal helsefagarbeidere ha prioritet fra og med Andelen lærlingeplasser økes i tråd med etterspørsel, først og fremst fra egen kommune og nærliggende kommuner. Økt fokus på nærværsarbeid. Nærværet innen helse- og omsorgstjenestene skal være minst 93% innen Økt bredde i den formelle kompetansen. Helse- og omsorgstjenestene skal øke bredden i den formelle kompetansebeholdningen ved å ta inn nye kompetansegrupper og øke spisskompetanse på spesielle områder. Økt fokus på samhandling og nye metoder. Helse og omsorgstjenesten skal ta i bruk nye metoder (herunder utprøving av omsorgsteknologi) og i større grad enn før sette sammen tverrfaglige team og gi gruppetilbud (for de pasientgrupper som kan nyttiggjøre seg slike tilbud). Endringskompetanse Økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid og nye helseutfordringer vil kreve at personell innenfor helse- og omsorgstjenestene kontinuerlig evaluerer kompetansebehovet i organisasjonen og er villig til å oppdatere og utvikle sin kompetanse i tråd med de behov som til enhver tid oppstår. Side 13

70 Strategisk kompetanseplan 5.3 Mål for personalpolitikk I temaplan for omsorgstjenester pkt Personell og kompetanse i de kommunale omsorgstjenestene heter det: «For å møte framtidas omsorgsutfordringer vil Hitra kommune legge vekt på tverrfaglig kompetanseheving, lokalt utviklingsarbeid, kommunal planlegging og organisasjons- og ledelsesutvikling med sikte på å gi tjenestetilbudet høyere kvalitet og en mer aktiv omsorgsprofil.» Med utgangspunkt i denne planen settes slike mål for personalpolitikken i helse- og omsorgstjenestene: Alt personell skal ha nødvendig kompetanse. Alt personell skal oppleve at de har nødvendig kompetanse for å utføre de oppgaver som kreves av dem og tar ansvar for utførelsen av oppgavene. Ved ledighet i stillinger skal kompetansebehovet i organisasjonen bestemme type kompetanse som skal etterspørres. Alle ansatte skal delta og involveres. Den enkelte ansatte har medansvar for å delta i prosesser av betydning for deres oppgaver og arbeidsmiljø. Arbeidsgiver skal ha system som ivaretar involvering av ansatte. Det skal etableres tverrfaglige læringsarenaer. Det skal etableres tverrfaglige møteplasser for deling av kunnskap, erfaring og etiske refleksjoner både lokalt og regionalt (nettverk/videokonferanser) Opplæringsplaner skal kvalitetssikre utvikling av kompetansebeholdningen. Spisskompetanse/kunnskap om spesielle fagområder skal styrkes (f.eks demens, geriatri, psykisk helse, lindrende behandling, rehabilitering, helsefremming m.m) og kommunen skal stimulere til at fast ansatt personell tar videre- og etterutdanning. Ingen skal arbeide i mindre stillinger enn 50% med mindre de ønsker det selv. Samarbeide med de ansatte og deres tillitsvalgte om å innføre arbeidstidsordninger eller eventuelle endret organisering, som reduserer uønsket deltid og i størst mulig grad gir mulighet for fulltids arbeid. Dersom brukernes behov for tjenester og arbeidstakernes arbeidstidsønsker er uforenlig, må det søkes å finne løsninger på dette. Fokus på kvalitet i tjenestene skal være den viktigste faktor for nærværsarbeid. Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune tar i bruk verktøyet Kvalitetslosen fra Side 14

71 Strategisk kompetanseplan 6 Framtidens kompetansebehov: Analyse av kapasitet og kvalitet 6.1 Våre kompetansebehov Hitra kommune definerer våre kompetansebehov som: Den kompetanse virksomheten trenger for å nå sine mål og utføre definerte funksjoner og oppgaver på ønsket måte og nivå. Det har vært gjennomført personalmøter ved de ulike avdelinger/arbeidsgrupper høst 2011, der de ansatte har medvirket til å sette opp mål, tiltak og kompetansebehov for å utvikle sine tjenesteområder. Dette vil ligge til grunn for kompetansehevingstiltak og opplæringsplaner på kort sikt. 6.1 Resultat og sammendrag av SWOT-analyse Lederne på området har deltatt i en SWOT-analyse sett opp mot hovedmål 5.3 i Samfunnsplanen for Hitra kommune. (SWOT = Strength, Weakness, Opportunities, Treaths) Sterke sider 1) Samarbeider godt/har system for samarbeid 2) Engasjerte medarbeidere Muligheter 1) Tildelt bra økonomisk ramme 2) Samhandlingsreformen - flere oppgaver til kommunene og interkommunalt samarbeid vil føre til større bredde i fagmiljøet 3) Teknologi Svake sider 1) Mangler system/rutiner for måling av kvalitet og brukertilfredshet 2) Sårbar ifht spisskompetanse og fagmiljø/ fagkompetanse og mangelfull oppgradering av kompetanse 3) Arbeidstidsordninger (små stillingsandeler) Trusler 1) Rekrutteringsproblemer i framtid 2) Mer rettighetsorienterte brukere (Gap mellom etterspørsel og tilbud) Side 15

72 Strategisk kompetanseplan 6.3 Status formell kompetansebeholdning Status for den formelle kompetansebeholdningen for Helse- og omsorgstjenestene til enhver tid vises i en oversiktstabell i vedlegg 1 til planen. Tabellen viser ikke status for personell med videre- og etterutdanning.. I 2012 har Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune har drøyt 134 årsverk, fordelt på om lag 220 faste ansatte. Det er bare ca 45 ansatte som arbeider i 100 % stilling. Flere av de deltidsansatte oppgir at de ønsker større stillingsandel. 6.4 Kompetansefordeling/status personell i SIO (KOSTRA 2010) SIO=Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen som består av kommunene Orkdal, Agdenes, Hemne, Snillfjord, Skaun, Meldal, Rindal, Surnadal, Rennebu, Halsa, Frøya og Hitra (kilde; Rapport Ståstedsanalyse SIO 2010) Ståstedsanalysen i SIO (som ble utarbeidet i forbindelse med samhandlingsreformen) viser at av personell i brukerrettet tjeneste på Hitra har 76% fagutdanning, hvorav 58% har utdanning fra videregående skole-nivå og 18% har utdanning på høyskolenivå. 24% av personellet mangler fagutdanning. 77 % av helsepersonellet i SIO fagutdannet. Dette er på høyde med andelen for fylket og landet. Av de fagutdannede i vår region har 25 % utdanning fra universitet og høyskole. Her ligger vi under fylket/landet og har en utfordring iht Samhandlingsreformen.Av kommunene i Orkdalsregion er Hitra en av tre kommuner med lavest andel med høyskoleutdanning Hitra kommune har lav dekningsgrad av lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut i institusjon. Kommunen har også lav dekningsgrad av fysioterapeut i det forebyggende arbeidet som omhandler barn og unge/familier. Jfr. ståstedsanalyse i SIO-samarbeidet Hitra kommune har god dekningsgrad på legetjenester til behandling og rehabilitering, helsesøstre, jordmor, personell med videreutdanning i psykisk helse, personell med høyskoleutdanning innen barnevern og sosialtjenesten. Side 16

73 Strategisk kompetanseplan 6.5 Avgang personell i helse, pleie og omsorg ved 67 år: H.pleier Omsorgsarb Helsesekretær Ufaglærte Sykepleier Lege Psykolog Ergoterapeut Spes.sykepl Vernepleier Master/annet Tabellen viser når de ansatte når pensjonsalder (67 år). Det topper seg med avgang på 7-10 personer i årene 2014, 2018, 2021, 2222, 2023, 2025 og Det er forholdsvis stor avgang av personell i perioden , flest hjelpepleiere. Det er også stor avgang av ufaglærte, noe som gir mulighet for å tilsette fagutdannet eller høyskoleutdannet personell i stillingene framover i tråd med målene Muligheten for førtidspensjonering gjør at vi allikevel ikke har helt kontroll over når rekrutteringsbehovet oppstår. Kartlegging av planer den enkelte arbeidstaker har om evt. førtidspensjon bør foregå på hver arbeidsplass. Seniortiltak (utover de vi har i dag), som kan føre til at de ansatte klarer å stå lenger i sine stillinger, bør vurderes. 6.6 Forventet behov for kompetanse Tabellen ovenfor som viser forventet avgang på personell ved 67 år, viser at Hitra kommune vil ha stort behov for rekruttering av fagutdannet personell. Når ufaglærte skal erstattes med faglærte og andelen med høyskoleutdannet personell skal øke til 40 % er det stort behov for rekrutterings- og kompetanseutviklingstiltak. Behovet for personell med høyere utdanning vil øke som følge av: - Flere og mer behandlingsintensive pasienter lokalt i eget hjem og institusjon (Raskere utskriving fra 2012 og øyeblikkelig-hjelp-funksjoner fullt ut fra 2016) - Større fokus på forebyggende tiltak, livsstilsendringer og egenmestring/rehabilitering. - Større fokus på pasientrettigheter, rettsikkerhet, koordinert/treffsikker tjenestetildeling og saksbehandling Side 17

74 Strategisk kompetanseplan Behovet for helse- og omsorgstjenester øker vanligvis i takt med alder. Befolkningsframskrivingen for Hitra viser at aldersgruppen 80 år og eldre vil være forholdsvis stabilt fram til Aldersgruppen år vil øke. Det blir derfor viktig å sette inn forebyggende og helsefremmende tiltak for at denne delen av befolkningen holder seg friske lenger, slik at behovet for tjenester ikke vokser i takt med at det blir flere eldre over 80 år etter Denne oppgaven kan ikke løses av helse- og omsorgstjenestene alene. Fokus på og kompetanse på forebyggende og helsefremmende arbeid er derfor nødvendig på alle tjenesteområder i kommunen. 6.7 Våre prioriterte kompetansesatsningsområder. Hitra kommune skal legge til rette for utdanning og rekruttering av flere med høyskoleutdanning, slik at ønsket nivå nås (40%). - I kommende 4-års periode prioriteres sykepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter og kompetanse fysisk aktivitet/friskliv. - En større ressurs av lege og fysioterapeut skal prioriteres brukt i institusjon. Hitra kommune skal legge til rette for utdanning og rekruttering av flere med fagskoleutdanning, slik at ønsket nivå nås (60%). Hitra kommune skal utvikle system for brukerundersøkelser/brukerdialog som metode for å måle kvalitet og drive utviklingsarbeid. Gjennom dette arbeidet skal kommunen måle opplevd mestring og livskvalitet i alle deltjenester innen helse og omsorg og motta tilbakemelding på service og tjenester. Andre prioriterte områder for kompetanseutvikling: Økonomiforvaltning Personalforvaltning HMS (jf. Nærværsfokus) IKT, herunder meldingsløftet og opplæring i PROFIL mobil Folkehelse/friskliv/rehabilitering Saksbehandling og myndighetsutøvelse Kvalitet og brukermedvirkning, herunder Helhetlig pasientforløp Miljøterapi og arbeid med individuelle planer (IP) Side 18

75 Strategisk kompetanseplan 7 Strategier og tiltak for å anskaffe, utvikle, mobilisere og avvikle kompetanse I all tjenesteyting skal Hitra kommune ha brukeren i sentrum for planlegging og tjenesteyting og arbeide for helhetlige tilbud til befolkningen og helhetlige pasientforløp. For å lykkes med dette må kompetanse brukes på tvers av gamle etatsgrenser. 7.1 Virksomhetsplaner, stillingsbeskrivelser og opplæringsplaner Hitra kommune skal utarbeide stillingsbeskrivelser som beskriver: - den kompetansen Hitra kommune mener er nødvendig minimumskompetanse for oppgavene som skal løses/nå de mål som er satt for virksomheten - evt. spisskompetanse som vurderes nødvendig. Stillingsbeskrivelser inngår i virksomhetsplanen for avdelingene/enhetene. Med utgangspunkt i Virksomhetsplanen utarbeides opplæringsplaner. 7.2 Internopplæring, økonomiske støtteordninger og utdanningspermisjoner Hitra kommune skal legge til rette for at de ansatte skal kunne skaffe seg nødvendig kompetanse gjennom systematisk internopplæring, økonomiske støtteordninger og mulighet for permisjoner, både med og uten lønn. 7.3 Avvikling Arbeidstakere som ikke ønsker å ta imot tilbud om relevant opplæring og/eller skaffe seg den kompetansen som er nødvendig for å løse oppgaven innenfor virksomheten kan risikere å måtte avslutte arbeidsforholdet. 7.4 Andre tiltak! Metoden HPH (Helhetlig pasientforløp) brukes av all ansatte og for alle pasientgrupper.! Kommunen har fagnettverk, tverrfaglige team og arenaer som oppfyller lovkrav om samarbeid og samhandling! Fleksibel bruk av kompetanse på tvers av tjenesteområder! Mobilisere eksisterende kompetanse! Kommunen etablerer enda bedre systemer og rutiner for å løse utfordringer knyttet til legemiddelbruk! Kommunen har systemer for revidering av prosedyrer og rutiner (Kvalitetslosen)! Kommunen har system som sikrer at bruker/pasient har mottatt informasjon om rettigheter/plikter og blir involvert.! Kommunen bidrar til implementering av relevante faglige retningslinjer og veiledere! Kommunen skal være konkurransedyktig med tanke på rekruttering. Rekrutteringstiltak kan være lønn og kompetanseutviklingstiltak. Side 19

76 Strategisk kompetanseplan! Sørge for gode rutiner ved tilsetting av helsepersonell (jfr veileder IS-1902)! Kommunen skal være en pådriver for desentralisert høyskoleutdanning bl.a. i samarbeid med kommunene i SIO, Høyskoler og Hitra Frøya Ressurssenter.! Kommunen skal motivere og legge til rette for at fast tilsatte ufaglærte til å ta utdanning og motivere og legge til rette for at egne ansatte skaffe seg kompetanse på høyskolenivå.! Kommunen skal unngå uønsket deltid! Kommunen skal ha hensiktsmessige arbeidstidsordninger som er tilpasset brukerens behov og samtidig tilrettelegger for felles refleksjon og læring! Kommunen skal sørge for gode læringsarenaer for helsefaglærlinger og prioritere søkere til dette faget. Det bør vurderes å gi lærlinger fastjobb-garanti i minst 50% stilling etter endt utdanning.! Kommunen skal vurdere behovet for flere seniortiltak.! Øke den økonomiske rammen for kompetansehevende tiltak i tråd med målrettede og godkjente opplæringsplaner. 7.5 Læringsarenaer Den største læringsarenaen er i det daglige arbeidet i samhandling med brukere og kolleger. Det er ønskelig at det settes av tid til refleksjon over egen praksis i større grad enn før. Andre læringsarenaer er gjennom arbeidsgrupper/prosjekt, interne møter på avdelingene - personalmøter og ledermøter, interne kurs/seminarer (eksterne videokonferanser) og e-læring. For at kompetanse kan benyttes på tvers av avdelinger, etater og kommuner er tverrfaglige nettverk, refleksjonsgrupper eller team nyttig. Plansamarbeid på tvers av tjenesteområder, hospitering og interkommunalt samarbeid er også arenaer for læring. Eksterne kurs, etter- og videreutdanning bør foregå i tråd med organisasjonens behov for kompetanse 7.6 Økonomiske rammebetingelser De økonomiske rammene er stadig under press. Kompetanse og kvalitet er to sider av samme sak. Det er derfor nødvendig å budsjettere med lønnsmidler tilsvarende ønsket fagkompetanse i virksomheten og avsette midler til kompetanseheving for å øke kvaliteten i virksomhetene generelt og i tjenesteproduksjonen spesielt. For personell i omsorgstjenestene er det også nødvendig å leie inn vikarer dersom de deltar i opplæring, slik at opplæringen i mange tilfeller blir svært ressurskrevende. Med de nye oppgaver kommunen nå får gjennom samhandlingsreformen, er det nødvendig å satse på kompetanse for å oppnå kvalitet. I virksomhetenes opplæringsplaner må det gå fram hvilke kostnader som følger av planene både til kursavgifter, semesteravgifter, bøker, materiell, lønn til kursholdere, lønn til ansatte (permisjoner med lønn) og lønn til vikarer. Disse kostnadene må tas med ved utarbeiding av budsjett/økonomiplan. I sammenheng med løsing av oppgavene som skal utføres og utviklingsmålene i planen bør rådmannen etterspørre status for kompetanse og kompetanseutviklingstiltak både i budsjettarbeid, tertialrapportering og årsmeldinger. Side 20

77 Strategisk kompetanseplan 8 Plan for evaluering av kompetansetiltakene 8.1 Evaluering av strategiske kompetansetiltak Måling av brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet gir viktige signaler om tiltakene virker. Systematiske, årlige bruker- og ansatteundersøkelser vil være et godt evalueringsgrunnlag når kompetansetiltak skal evalueres. Arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen. Om arbeidstidsordninger og læringsarenaer er hensiktsmessige for læring på arbeidsplassen og om det foregår systematisk refleksjon over egen praksis må inngå i evalueringen. Hvert år må det evalueres om de gjennomførte tiltakene fører til måloppnåelse for de enkelte virksomheters mål og de mål som ligger i kompetanseplanen for helse- og omsorgstjenestene. Det må vurderes om tiltakene skal vedvare og om det er behov for andre tiltak. 8.2 Planlegge evaluering av opplæringsplaner Sammen med annet planverk for kommunen, vil strategisk kompetanseplan være et redskap for å velge retning for kompetansehevingsarbeidet når virksomhetene skal utarbeide egne kompetanseutviklingstiltak og opplæringsplaner. Opplæringsplanene må evalueres årlig med utgangspunkt i virksomhetens behov for kompetanse for å nå fastsatte mål og de ansattes behov for kompetansehevende tiltak for å kunne utføre oppgavene i tråd med faglige og etiske retningslinjer. Side 21

78 Strategisk kompetanseplan 9 Vedlegg Vedlegg 1: Status formell kompetansebeholdning Vedlegg 2: Andel årsverk 55+ i SIO Vedlegg 3: Rapporteringsskjema del 1 og 2 - Kompetanseløftet 2015 Vedlegg 4: Eksempel på stillingsbeskrivelser Vedlegg 5: Plan for fagutvikling 2012 for Pleie og omsorgstjenestene Side 22

79 Strategisk kompetanseplan 10 Litteraturliste referanser Kommuneplan for Hitra kommune, strategisk plan for samfunnsutvikling , vedtatt i Hitra kommunestyre Kommunale omsorgstjenester, Strategisk plan for perioden Kompetanseplan inne helse- og omsorgssektoren for Hitra og Frøya kommuner, ferdigstilt september Ståstedsanalyse for SIO- kommunene, utarbeidet i St.melding nr 16, Nasjonal helse- og omsorgsplan, kap. 8 og 9 IS-1673 Utdanne nok utnytte nok innenlandske bidrag for å møte den nasjonale og globale helsepersonellutfordringen. Marit Strandquist og Lise Adal: Veien til bedre helseledelse, IKOS - individbasert kompetansestyring IS-1/2012 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012 Side 23

80 Vedlegg 1 Status formell kompetansebeholdning Virksomhetsområder Årsverk 2012 H.sk/univ Vg.sk Ufaglært Helse -, familie - og rehabilitering Helse-, familie - og rehab, fagadministrasjon 1,40 1,40 Helsestasjon 2,60 2,60 Rådgivning barn og unge 1,50 1,50 Flyktninger 3,30 3,30 Rehabilitering 2,00 2,00 Psykisk helse 3,00 3,00 Livsstils- og folkehelsesenter m treningsklinikk 3,60 0,20 Legetjeneste m/turnuslege og legevakt 6,00 3,60 2,40 Kommunelegearbeid 0,80 0,80 Sosial (NAV) 2,50 2,50 Voksenopplæring 1,00 1,00 Aktivitetstilbud i og utenfor institusjon 3,00 1,00 2,00 Prosjektstillinger rus 1,00 Totalt for helse -, familie - og rehabilitering 31,70 22,90 2,40 Pleie - og omsorg Servicekontor og mottak Helsetunet 2,10 2,10 Pleie - og omsorgsadministrasjon 2,00 1,00 1,00 Hitra sykehjem, korttidsavdlingen 19,00 13,00 6,00 Hitra sykehjem, dementavdelinger 22,40 0,80 20,20 1,40 Bomiljø 3 9,20 8,70 0,50 Tiltak funksjonshemmede 23,00 4,40 9,20 9,40 Hjemmebaserte tjenester, inkl omsorggsentra 23,00 1,00 20,00 2,00 Vikartjeneste 3,20 2,70 0,50 Prosjektstilling kvalitetskoordinator 1,00 1,00 Totalt for pleie - og omsorgstjenestene 104,90 21,20 69,90 13,80 Tallene er hentet fra lønnsbudsjett Prosjektstillinger og planlagte nye stillinger fra høst 2012 som følge av samhandlingsreformen er inkludert. Helse- og omsorgstjenestene i Hitra kommune har drøyt 134 årsverk, fordelt på om lag 220 faste ansatte. Det er bare ca 45 ansatte som arbeider i 100 % stilling. Flere av de deltidsansatte oppgir at de ønsker større stillingsandel. Tabellen viser ikke status for personell med videre- og etterutdanning..

81 Vedlegg 2 Andel årsverk 55 + i SIO Aksetittel 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Andel årsverk innen pleie/omsorg utført av ansatte 55 + Renne bu Snillfjor d Meldal Hemne Hitra Oppdal Frøya Agden es Orkdal Skaun ,0 % 31,0 % 25,6 % 25,2 % 20,2 % 19,7 % 19,2 % 18,3 % 18,0 % 17,6 % Datagrunnlaget fra SIO ståstedanalyse 2010 viser at over helsepersonell i vår region vil bli pensjonert i perioden frem mot Kommunene i SIO har derfor en trippel rekrutteringsutfordring innen helse- og omsorgssektoren. Vi mister helsepersonell og skal rekruttere nye i en situasjon der behovet øker, sammen med konkurransen fra andre regioner i samme situasjon. Datagrunnlaget viser at Hitra har middels utfordringer sammenlignet med de andre kommunene.

82 KOMPETANSELØFTET Rapportering av resultat og plantall, Del 1 Rekruttering Kommune PLANTALL I FØLGE KOMMUNENS BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Årsverk utdanningsgrupper Planlagt økning eller reduksjon pleie- og omsorgstjeneste *) + / - *) + / - *) Ufaglært assistent / hjemmehjelper -5-7 Hjelpepleier, omsorgsarb. og helsefagarbeider Øvrige med videregående opplæring Sum pers. med videregående opplæring 0 0 Sykepleier 5 5 Ergo- / fysioterapeut 1 3 Vernepleier 2 2 Annet høgskoleutdannet personell 3 Sum årsverk høgskoleutdannet personell 8 13 Sum årsverk 3 6 Læreplasser for helsefagarbeider **) Antall 2013 Læreplasser helsefagarbeider i alt Løpende lærekontrakter helsefagarbeider 1. år Løpende lærekontrakter helsefagarbeider 2. år *) Planlagt endring føres slik, eks: økning med 1,5 årsverk føres 1,5 og tilsvarende reduksjon føres inn med -1,5 i regnearket **) I første rad fylles inn antall læreplasser kommunen har vedtatt opprettet og planlagt opprettet uavhengig om de er besatt eller ikke I andre og tredje rad oppgis det faktiske antall løpende lærekontrakter for i 2011 og 2012, fordelt på 1 og 2. år i læretiden

83 KOMPETANSELØFTET Rapportering av resultat og plantall, Del 2 Kompetanseheving Kommune Kontaktperson i kommunen: E-post: Fullført og planlagt utdanning *) Antall deltakere Fullført Under utdanning Planlagt fullført Hjelpepleier, omsorgsarb. og helsefagarbeider Fagskoleutdanning (videreutdanning) **) Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Miljøarbeid rettet mot menn. med funksjonsnedsettelse Miljøarbeid innen rusfeltet Rehabilitering Kreftomsorg og lindrende pleie 10 Veiledning 5 Annen fagskoleutdanning Sum deltakere fagskoleutdanning Sum deltakere i desentralisert høyere utdanning Videreutdanning høgskoleutdannet personell ** Psykisk helsearbeid 1 Geriatri / eldreomsorg 2 2 Miljøarbeid rettet mot menn. med funksjonsnedsettelse Miljøarbeid innen rusfeltet Rehabilitering Kreftomsorg og lindrende pleie Veiledning 5 5 Lederprogrammet "Lederopplæring Helse og omsorg - Kompetanseløftet 2015" 5 5 Annen lederutdanning Annen videreutdanning **) Sum deltakere videreutdanning Demensomsorgens ABC Eldreomsorgens ABC Herav deltagere uten helse- og sosialfaglig utdanning SUM DELTAKERE I ALT *) Planlagt utdanning med medvirkning fra kommunen skal være i samsvar med kommunale planer, i budsjettvedtak eller økonomiplan **) Videreutdanningen må minst tilsvare et halvt års studietid på fulltid, Masterprogram omfattes også. Navn på utd. kan variere.

84 Lederopplæring for våre ledere innen pleie og omsorg, nye ledere fra , 60 studiepoeng. Desentralisert høyere utdannin = vernepleiere og sykepleiere.

85 Vedlegg 4 STILLINGSBESKRIVELSE for : DEL A: Stillingens innhold og plassering. Stillingsbenevnelse: Type stilling: Avdeling/ enhet: Stillingsandel: Lønnsplassering: Normal arbeidssted: Stillingskode Nærmeste overordnet: Merknad: Stillingsbeskrivelse godkjent: Stillingens organisatoriske plassering: o Stillingen legges til enhet: Stillingens hovedarbeidsområde/-ansvar: (eksempel) o Fagansvar for o Personalledelse for.. o Økonomiansvar for o Ansvar for kompetanseheving/ veiledning helsepersonell o Lede arbeidet med å o Utvikle o Koodinere.. o Være kommunens kontaktperson for o Brukermedvirkning

86 DEL B: Utdanningskrav til stillingsinnehaveren: Stillingen krever: o Høgskoleutdanning innenfor helse-/ og sosialfag o Spesialutdanning innen.. o Personlig egnethet Ønskelig utdannelse: DEL C: Krav til yrkeserfaring: Må ha krav: o Praksis fra arbeid med.. o Systemkunnskap offentlige helse- og velferdstjenester o Systemkunnskap om kommunal sektor o Gode samarbeidsevner DEL D: Andre krav til stillingsinnehaveren: Krav til alder, vandel, helse og lignende: Det kreves god vandel

87 TEMA ARRANGØR JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 1. INTERNKONTROLL, KVALITET OG HMS a Ledermøte med Rådmann, Enhetsleder og Avd. Ledere. Adm, Hitra Kom. b Ledermøte Helse/PLO, Kom.sjef, Enh.ledere PLO og Helse/Rehab, Helse/PLO Prosjektl. Samh.reform. Helse/PLO x x c Fagmøter, Koordineringsgruppe for planprosess i PLO og Helse/Fam/Rehab , Prosjektledere, Kom.sjef, Prosj.l. Samh.reformen. Enh.ledere, Avd.ledere, fagledere, Kval.koord, Frivilligh.sentral.Brukerrepr.Kom.lege, d Fagmøter, Enhetsleder, avd. ledere, verneombud og kval. Koordinator Pleie og omsorg x 2 pr. mnd.x x x x x x x x x x e Ledermøter, Enhetsleder, avd. ledere og gruppeledere Pleie og omsorg x x x x x f Felles fagmøter for sykepleiere i Hjemmebaserte tjenester/sykehjem. med Enhetsl. Avd. ledere, Kval.koord. Kommunalsjef og samhandlingskoordinator på sak. Pleie og omsorg g HMS Utvalg, Enhetsleder, avd. ledere, verneombud og kval. Koordinator Pleie og omsorg x x x x x h Dialogmøter tillitsvalgte, verneombud. Kom.sjef, Enh. Ledere, Avd.ledere Helse/PLO i Avd.møer Bomiljø 1, Pleie og omsorg j Avd.møter Bomiljø 2, Pleie og omsorg 1 31 x x k Avd.møter Bomiljø 3 Pleie og omsorg l Avdelingsmøter Korttidsavdelingen Pleie og omsorg m Avd.møter Hjemmebaserte tjenester Pleie og omsorg n Avd.møter enh.leder. Plo med merkantil og vikartjenesten Pleie og omsorg x x x x x o Kurs, RoS analyse av legemiddelbehandling, S.husap., Helse M N 8 p Kurs, RoS analyse og kommunal risikostyring, Kvalitetslosen AS 15 q Arbeidsgruppe for innføring av Elektronisk kvalitet og avvikssystem? Rådmannen r Fagtimer, Avviksmelding og avvikshåndtering ved enhetene (forslag)? Pleie og omsorg x x s E-læring, Kvalitet i Helsetjenesten, Kvalitetsindikatorer og pasientforløp Norsk Sykeplforbund x t Evaluering av omstilling i helse - og omsorgstjenestene Helse/PLO u Veiledning, Medarbederskap, Tj. for Funksjonshemmede KS x x v Ufrivillig deltid. Helse/PLO w Risikovurdering Gjennomføring av risikovurdering av arbeidsstillinger PLO i og Pleie Bdriftsh.tj og omsorg x Fagtimer, Forflytningsteknikk PLO og Bdriftsh.tj 9 y Fagtimer, Forflytningsteknikk ved forflytning av pasienter som har PLO gjennomgått og Bdriftsh.tj hjerneslag 13 z Medarbeiderundersøkelse i PLO Personalavd. x

88 2. ETIKK a Fagtimer, Fellesvisning av filmen Min elskede og refleksjon Pleie og omsorg 14 b Kurs, Etikk, brukermedvirkning og samtykkekompetanse. S-T Fylkeskom. 9 c Fagtimer, Pas. og brukerrettighetsloven, Kapittel 4A Diskusjon med bakgrunn i refleksjonskort. d Fagtimer, «Pas. og brukerrettighetsloven, Kapittel 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen» Pleie og omsorg 29 Pleie og omsorg 24 e Oppstartssamling prosjekt, Etisk kompetansehevingi PLO KS 2+3 f Kurs, Metoder og verktøy for etisk refleksjon KS x 3. INFORMASJONSSIKKERHET OG PERSONVERN a Fagtimer Taushetsplikt, e- læring, teori og refleksjon Pleie og omsorg 19 b Lederopplæring Norm for informasjonssikkerhet Pleie og omsorg 14 c Fagtimer, Norm for Informasjonssikkerhet Pleie og omsorg 30 d Arbeidsgruppe norm for informasjonssikkerhet Hitra Kommune x e Fagnettverk, samarbeid om styringssystem og opplæring i norm for informasjonssikkerhet Samarbeid i Orkdalsregionen x 5. KORTTIDSAVDELING OG ØYEBLIKKELIG HJELP a Arbeidsgruppe for kortidsavdeling og øyeblikkelig hjelp? Helse/PLO x x x 6. DOKUMENTASJON a Kurs, Pasientjournal, strukturering av dokumentasjonen Visma 3 b Fagtimer, dokumentasjon av helsehjelp og miljøarbeid, Bomiljø 1 Pleie og omsorg c Veiledning Dokumentasjon av helsehjelp og miljøarbeid Pleie og omsorg x x x

89 7 DOKUMENTASJON a Fagnettverk, Meldingsløftet med Trondheim, Molde og Meldal Trondheim Kommune b Fagnettverk, Samarbeid i Orkdalsregionen SiO 27 x Pleie og omsorg c Prosjektmøter, innføring av E-meldinger med deltagere fra de ulike tjenesteområdene i Plo og Helse/rehab inkl. Hitra Legekontor. d Oppstartsmøte E- meldinger Visma 16 e Kurs, Superbrukere, E-meldinger, Visma f Kurs, meldingsutveksling til NAV, vederlag Visma 9 g Kurs, Overvåking av meldingstjender, Visma Link Visma 19 h Samarbeidsmøte med Hitra legekontor, Utlevering av pasientinformasjon mellom PLO og Hitra legekontor Pleie og omsorg 18 i Kurs, E-meldinger,Oppæring av sykepleiere i PLO Pleie og omsorg Pleie og omsorg 9 j Samarbeidsmøte med Hitra legekontor, Utlevering av pasientinformasjon mellom PLO og Hitra legekontor 28 x k Kurs, Oppfriskning, opplæring av sykepleiere i PLO PLO x l Kurs, Vederlagstrekk og årsoppgjør Visma 16 m Fagnettverk, Helhetlig pasientforløp og E-Meldinger SiO x x x x x x n Mobil Profil i Hjemmebaserte tjenester, oppstartsmøte Visma o Kurs, Mobil Profil, i Hjemmebaserte tjeneste, superbrukere Visma x p Kurs, Mobil Profil i Hjemmebaserte tjeneste, ansatte Pleie og omsorg x q Samarbeidsmøte, samarbeid om felles forvaltningskontor Hitra og Frøya Kommune x x x x x x r Fagtimer, dokumentasjon, Bomiljø 1 Pleie og omsorg 8 8 LEGEMIDLER a Kurs, RoS analyse som verktøy for pasientsikkerhet ved Legemiddelbehandling Sykehusapoteke t Helse Midt- Norge b RoS analyse av legemiddelbehandling i PLO Pleie og omsorg x x x 8

90 c Kurs, Legemiddelhåndtering Pleie og omsorg, Kommunelege og farmasøyt 9 ERNÆRING a Fagtimer, Bruk av kartleggingsredskap og risikovurdering ved vurdering av ernæringsstatus x x Pleie og omsorg 20 b Fagtimer, Ernæring med sondeernæring. Bomiljø 3 Pleie og omsorg FALL a Veiledning, kartlegging og risikovurdering av pasienter for å Pleie og omsorg x x forebygge fall b Veiledning, utfylling av registreringsskjema ved fallulykke Pleie og omsorg x x 11 TVERRFAGLIG FAGARBEID a Kartleggings/koordineringteam Pleie og omsorg Ukentlig. Hver mandag b Vedtaksteam Pleie og omsorg Ukentlig. Hver tirsdag. c Hab/rehab team Helse, familie og d Demensteam Pleie og omsorg Oppstart? e Prosessdag, Samordna tjenestetilbud til barn og unge med Helse/PLO 27 fokus på forebygging 13 DEMENS og helsefremming. PLO, Helse og Rehabilitering og a Fagtimer, Demens, Bomiljø 1 Pleie og omsorg 19 b Fagtimer, Miljøarbeid, Bomiljø 2 Pleie og omsorg 1 c Fagtimer, Demenssykdommer, Bomiljø 2 Pleie og omsorg 14 d Fagtimer, Demens Pleie og omsorg 22 e Kurs. Demensutredning i hjemmetjenesten Aldring og 8 helse, nasjonalt kompetansesent er

91 f Kurs. Etablering av demensteam Aldring og helse, nasjonalt kompetansesent er 14 BISTAND FUNKSJONSHEMMEDE I EGEN BOLIG a Kurs, Fysisk aktivitet TF? PSYKISK HELSEHJELP TIL BEBOERE I EGEN BOLIG a Veiledning, Hab.tjenesten, Brøset Sykehus, Helse Midt-Norge Helse Midt- Norge b Veiledning av psykiatritjenesten i Hitra Kommune Psykiatritjeneste n, Helse, fam og 16 DIAGNOSER OG PRAKTISKE PROSEDYRER rehab. a Hvor ofte? Hvor ofte? Fagtimer, Førstehjelp, Bomiljø 1 Pleie og omsorg 14 b Fagtimer, Sårbehandling, Bomiljø 3 Pleie og omsorg 15 c Fagtimer, Kompresjon og linning, Bomiljø 3 Pleie og omsorg 10 d Fagtimer, Diabetes, Teori og praktisk injeksjonsteknikk. Pleie og omsorg e Fagtimer, Hjerneslag Pleie og omsorg 13 f Fagtimer, Forebygging av UVI og fokus på hygiene, Bomiljø 3 Pleie og omsorg FOREBYGGENDE HELSEARBEIDE a Arb.gruppe, Treningsklinikk, frisklivssentral og læring og mestring? Omsorg og Helse UTDANNELSE/VIDEREUTDANNELSE/REKRUTTERING a Grunnutdanning, Sykepleie HIST? b Grunnutdanning, Vernepleie HIST? c Videreutdanning i Sykepleie, Eldre og aldring HIST Siste halvår d Videreutdanning, Administrasjon og ledelse HiST Hele 2012 f Rekruttering av helsepersonell, Bomiljø 1 Pleie og omsorg 14?

92 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 610 Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Kjøp av leiligheter Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Ordfører Ole L. Haugen ba om å få vurdert sin habilitet. Bakgrunnen for dette er følgende: Ole L. Haugen er gjennom Ole Haugen AS, aksjonær i Hitra Botilbud AS. Roar Sivertsen AS er også aksjonær i samme selskap, altså Hitra Botilbud AS. Hitra Botilbud AS er ikke aksjonær eller på annen måte forretningsmessig involvert i utbygging eller salg av de aktuelle leiligheter. I tillegg har også Roar Sivertsen AS og undertegnede, hver for seg, eierinteresser i Hitra Jernvare AS (Jernia og Sport 1). Ordføreren forlot møtet og Varaordføreren leder nå møtet. Formannskapet teller nå 4 medlemmer. Ordføreren ble erklært inhabil. Tilrådning: 1. Hitra kommunestyre vedtar kjøp av 5 leiligheter av Vikantoppen AS samlet pris kr Kjøpet skjer under forutsetning av at det oppnås tilskudd fra Husbanken med 20 %. 2. Kjøpet finansieres ved tilskudd fra Husbanken med 20 % og låneopptak med 80 %. Enstemmig. Prosjekt Vikan amfi Innstilling: 3. Hitra kommunestyre vedtar kjøp av 5 leiligheter av Vikantoppen AS samlet pris kr Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

93 Side 2 av 2 Kjøpet skjer under forutsetning av at det oppnås tilskudd fra Husbanken med 20 %. 4. Kjøpet finansieres ved tilskudd fra Husbanken med 20 % og låneopptak med 80 %. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

94 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Hitra kommunestyre vedtok i k.sak 127/11 kjøp av 4 leiligheter i Vikantoppen AS til en pris av kr ,-. Disse leilighetene er ferdigstilt og tas i bruk bl.a. til flyktningene fra Kommunens boligbehov er stadig større, det er mange som ikke klarer å skaffe seg bolig på det private markedet. Arbeidsinnvandringen innebærer at det i det private markedet ikke er leiemuligheter, og at prisene er svært høye. Mange med lav økonomi har ikke mulighet til å skaffe seg bolig, bygging av bolig er helt utelukket for disse gruppene. Utviklingen viser at etterspørselen etter kommunale boliger blir større og større. I tillegg må flyktningenes behov dekkes slik at de fleste får bo alene i egen bolig. Saksopplysninger I vedtatt boligprogram heter det at det skal være god boligforsyning og godt fungerende boligmarked i Hitra kommune. Det var i boligprogrammet forutsatt at det skulle bygges utleieleiligheter i kommunal regi, og det er prosjektert bygging av i alt 10 leiligheter i ulik størrelse i Fillan del 4. Prosjektet ble fremmet for politisk behandling, men ble ikke vedtatt da kostnadene ble høyere enn antatt. Samtidig ble rådmannen gitt fullmakt til å forhandle med mulige private utbyggere og eiendomsbesittere om erverv av tilfredsstillende boenheter/boliger. Dette resulterte i kjøp av de 4 leilighetene i Vikantoppen AS. Økt etterspørsel etter boliger/leiligheter er en stadig større utfordring, også i forhold til å få besatt stillinger, særlig innen skole. Manglende botilbud har etter hvert blitt så stort at vi opplever at personer velger ikke å flytte til Hitra. Ut fra det økte behovet har det derfor vært dialog med utbygger av Vikantoppen AS om kjøp av ytterligere 5 leiligheter, 4 3-roms og 1 2-roms. Kostnadene fremkommer slik: 2 3-roms i 1.etg. a` kr = kr roms i 2.etg. a` kr = kr roms i 2.etg. kr Totale kostnader kr Pristilbud kr Hitra kommune er med i Kommunal- og regionaldepartementets prosjekt «Økt boligetablering i distriktene», sammen med 11 andre kommuner. Hitra er eneste kommune i Sør-Trøndelag, fra Nord-Trøndelag deltar Grong og Flatanger. Prosjektet har som mål å bidra til å øke boligtilbudet i distriktene, gjennom et samspill, ikke minst mellom deltakerkommunene, men også med Husbanken som er koordinator av prosjektet. Prosjektet har fått stilt midler til disposisjon som skal fordeles blant deltakerkommunene etter søknad. Først til mølla-prinsippet gjelder. For 2012 er det bevilget 20 mill. kr. til prosjektet. Tilskudd gis med 15 % eller 20 % av kostnadene ut fra hva boligene skal brukes til. Husbanken har vært på besøk for å bli kjent med oss, og for å orientere mer om prosjektet. I den forbindelse ble dette med utleie for «å prøvebo» tatt opp. I dette ligger at leietaker får leie inntil 2 år og gis mulighet for å kjøpe leiligheten/bolig i denne perioden. Utgangspunktet er at Hitra kommune oppnår tilskudd fra Husbanken med 15 eller 20 %. Boligene leies ut til selvkost, som inkluderer rentekostnader + margin, boligforsikring, Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

95 Side 4 av 4 tilsyn/vedlikehold. Dagens rentekostnad er 3,75 %, for å dekke de øvrige kostnader bør legges til 2 %, totalt 5,75 %. Regnestykket for dyreste leilighet blir: Kjøp av leilighet netto kr , leie 5,75 % = kr pr. år/6.160 pr. mnd. Leietid settes til 2 år. Opsjon på kjøp ut fra følgende kriterier: - Kommunenes netto kjøpesum på den enkelte leilighet - Ved kjøp innen 1 år: Fratrekkes 30 % av mottatt tilskudd fra Husbanken Fratrekkes 20 % av betalt husleie Ved kjøp innen 2 år: Fratrekkes 20 % av mottatt tilskudd fra Husbanken Fratrekkes 10 % av betalt husleie - Startlån kan benyttes som del av finansiering Tilbakebetalt tilskudd fra Husbank fra leietaker/kjøper går inn i fond for reinvestering i ny bolig Eierforhold av boligmassen må avklares KF/AS eller annet eierskap? Eksemplet viser en normal husleie. De fleste vil ikke oppnå bostøtte, bortsett fra flyktninger og økonomisk vanskeligstilte. Godkjente boutgifter ved beregning bostøtte kr ,- pr. mnd. Snitt husleie for sammenlignbare kommunale leiligheter er ca. kr ,-. Kjøp av leiligheter på Vikantoppen AS kommer ikke inn under de kriterier som er satt for prosjektet for å kunne oppnå tilskudd. Det vil likevel bli arbeidet videre med prosjektet for å kunne oppnå en «prøvebo»-opplegg i andre utbyggingsprosjekter. Tilskudd fra Husbanken vil utgjøre 20 % av kjøpesummen når boligene skal brukes av økonomisk vanskeligstilte eller flytninger, dersom søknad innvilges. Søknad om slikt tilskudd er ikke sendt, da vi mente at det kunne være mulig å oppnå prosjektmidler. Søknad sendes umiddelbart, svartid har vært kort. Vurdering Kommunens boligbehov forutsetter at det skaffes til veie flere boligtilbud for utleie. I flere sammenhenger er det viktig at kommunen har tilgjengelige boliger, i forhold til økonomisk vanskeligstilte, samlivsbrudd og i andre situasjoner der bolig må stilles til disposisjon innen kort tid. Akutte tilfeller koster uforholdsmessig mye, leie av hotellrom eller campinghytter, må ofte velges for å ha botilbud, som kommunen er pliktig til. Flytningene har også boligbehov som ikke er dekket, spesielt på grunn av familiegjenforening, og for å gi et eget botilbud til den enkelte. Hvorvidt kjøp av disse leilighetene dekker et nøkternt behov må avklares etter hvert. Ytterligere boligbygging kan skje på mange måter, i privat regi, i kommunal regi eller i et samarbeid. Det vil være spennende å prøve ut nye alternativer, målet er at Hitra er en attraktiv kommune å flytte til/bo i, botilbudet er i mange sammenhenger avgjørende. Utfordringene er å hindre at våre utleieobjekter blir fast bolig. Leietid i kommunale boliger har hittil vært 3 år, men noen utleieforhold har av ulike grunner ikke blitt avsluttet i henhold til kontrakt. Dersom kommunen skal anskaffe flere leiligheter må det være under forutsetning av at leievilkårene følges opp. Hvorvidt leietid skal forkortes må også avklares. Kjøpesummen på 7,4 mill. kr. for 5 leiligheter synes akseptabel. Husbankens tilskudd utgjør 20 % av kjøpesum, netto kostnad for kommunen blir da mill. kr. Lånekostnadene vil utgjøre Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

96 Side 5 av 5 rundt kr ved opptak av lån i Husbanken, som har svært lav fastrente opp til 20 år. Det vil derfor være mulig å få prosjektet til å bli et «nullprosjekt». Det bør være en forutsetning at det oppnås tilskudd fra Husbanken med 20 prosent før kjøp gjennomføres. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Arve Granum Dato: Bosetting av flyktninger i 2012 og 2013 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomiteen Behandling: Det ble fremmet følgende alternativt pkt. 2: Rådmannen bes om å bruke perioden fram til våren 2013 til å danne grunnlag for politisk beslutning om evt. senere bosetting. Ved votering ble Rådmannens innstilling pkt. 1 og pkt.2 fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Pkt. 3 i Rådmannens innstilling går ut. Vedtak: 1. Hitra kommune imøtekommer ikke IMDI s tilleggsanmodning om bosetting av 10 flyktninger i Rådmannen bes om å bruke perioden fram til våren 2013 til å danne grunnlag for politisk beslutning om evt. senere bosetting. Enstemmig. Innstilling: 3. Hitra kommune imøtekommer ikke IMDI s tilleggsanmodning om bosetting av 10 flyktninger i Hitra kommune imøtekommer ikke IMDI s anmodning om bosetting av 10 flyktninger i Rådmannen bes om å bruke perioden fram til tidlig høst 2013 til å danne grunnlag for politisk beslutning om videre bosetting i 2014, med spesiell vekt på boligområdet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

118 Side 2 av 2 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef Helse og omsorg Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

119 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Hitra kommune har mottatt henvendelse fra IMDI Midt-Norge om bosetting av flyktninger slik: Tilleggsanmodning om bosetting av 10 flyktninger i Anmodning om bosetting av 10 flyktninger i Tilleggsanmodning gjøres fordi IMDI har fått prognoser som viser behov for 2000 flere kommuneplasser i Norge i Anmodningen for 2013 er gjort ut fra behovsprognoser for bosetting i kommunene neste år, med antatt behov for 9200 kommuneplasser. Hitra kommune har tidligere besluttet og meldt til IMDI at kommunen ikke tar imot flyktninger til ordinær bosetting i 2012, for å sikre god måloppnåelse for allerede bosatte flyktninger, ta seg av familiegjenforening til allerede bosatte og å avvikle bokollektiv i Kvenvær og tilby bosetting for beboerne leiligheter i Fillan. Saksopplysninger Bosetting av flyktninger på Hitra/bosettingstall for Norge som helhet. Tallgrunnlaget kan være av interesse ved politisk vurdering av Hitra kommunes samfunnsansvar i flyktningarbeidet i Norge. Forholdet mellom Hitra kommunes og Norges folketall, og bosettingstall/behovet for kommuneplasser: Hitra kommunes «andel» hvis befolkningstall legges til grunn 7,9 bosettingsplasser i ,3 «i ,7 «i ,9 «i ,2 «i Hitra kommunes gjennomførte bosettinger Totalt for 5-årsperioden: 29 Totalt for 5-årsperioden: 30 Hitra kommune har i denne perioden i tillegg mottatt 7 familiegjenforente personer til flyktninger. IMDI har holdt familiegjenforente utenfor sine bosettingstall, derfor er de heller ikke tatt med i Hitra gjennomførte tall. Oversikten viser at Hitra kommune for 5-årsperioden 2009 til 2013, før evt. vedtak om nytt inntak, vil ha bosatt ca. sin «andel» sett i forhold til befolkningstall. I tilbakelagt periode bosatte Hitra kommune ca. dobbelt så mange sin «andel». Hitra som innvandrerkommune samlet sett Hitra er i dag største innvandrerkommune i Sør Trøndelag, sett i forhold til befolkningstall. Innvandrere utgjør (2010) 13,8 % av befolkningen. Trondheim hadde 10,7 % innvandrere. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

120 Side 4 av 4 Kommunal økonomi i flyktningearbeidet. Den kommunale økonomien knyttet til den enkelte flyktning vil være svært varierende fra år til år. De første 2 årene er flyktningen i introduksjonsprogram, og det aller meste av tilskuddet blir forbrukt til introduksjonsstønad, som er flyktningens livsopphold i denne perioden. Det er da vi også har de største utgiftene for øvrig. Slutten av tilskuddsperioden på 5 år vil balansere ut økonomien. Dersom flyktningen flytter før 5 år er gått, vil tilskudd de siste årene opphøre. Kort oversikt over tilskudd og forventet forbruk pr. flyktning Tilskudd, tilsammen over 5 år: ,- Introstønad, til sammen over 2 år: ,- Etablering og møbler: ,- Annet forbruk (adm., veiledning/oppfølging, sos.stønad, ekstra undervisning og matr., velferdstiltak, lokaler, helse/tannlege, trafikkopplæring, skyss, tolk) ,- Hitra kommune har ennå ikke erfaring over 5 år. Ut fra oversikten så langt konkluderes det med at vi ikke vil ha vesentlige kommunale kostnader, og ikke vesentlige kommunale inntekter i flyktningarbeidet. Boliger Bosettingene i perioden er greid løst, både for opprinnelige bosettinger og senere familiegjenforening. Det har vært gjennomført klare prioriteringer i forhold til andre med behov for kommunale boliger. Pr. i dag og med driftsavdelingens oversikt over kommunale boliger framover, og med utgangspunkt i dagens boligmasse, så er det ikke utsikter til at det kan frigjøres boliger for flyktninger inneværende år og neste år. Ved eventuell nybygging vil planlegging og byggeprosess gjøre at det ikke er realistisk å ferdigstille nye kommunale boliger til formålet i anmodningsperioden 2012/2013. Alternativ er kjøp av boliger hos annen utbygger i perioden, eller leie hos annen huseier. Utleiemarkedet er p.t. stramt i Fillan. Arbeid/arbeidspraksis En hovedintensjon ved bosetting av flyktninger, er at flyktningen i løpet av den toårige introduksjonsperioden skal etablere seg i jobb og bli økonomisk selvstendig. Det vil også ha stor betydning for offentlige utgifter til flyktninger. For å oppnå denne intensjonen inneholder introduksjonsprogrammet til den enkelte språkpraksis/arbeidspraksis. Erfaring viser at det ikke er lett å finne egnede plasser til alle. Et evt. mottak av flyktninger i 2012 kan føre til at det blir vanskelig å finne gode løsninger for alle. Nav og skoler har også behov for plasser på dette området. Overgangen ved avslutning av introduksjonsperioden/ut i jobb eller utdanning er utfordrende. Av de som har avsluttet introduksjonsperioden til nå er 6 av 10 i jobb. Selv om det nå gjøres grep for oppnå gode overganger, så er det å anta at gode resultater her også har sammenheng med antallet som skal ut i jobb sett i relasjon til arbeidsmarkedet. Skole/barnehage Det er sjelden at hele familier er flyktninger og skal bosettes. Av 30 bosatte på Hitra, var 28 enslige voksne. Erfaring er at en del flyktninger i ettertid får familiegjenforening, slik at bosetting av flyktninger på sikt vil gi en del innvandrede barn og unge. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

121 Side 5 av 5 Grunnskolen på Hitra har i dag stor sterk vekst i antall innvandrerelever, er hardt presset og har betydelige utfordringer knyttet til det. Barn av arbeidsinnvandrere er den klart største gruppen her. Tall på familiegjenforente til flyktninger er ikke forutsigbare, det er UDI som vedtar slike gjenforeninger. Så langt vi vet i år har vi 3 elever Familier av flyktninger vil sannsynligvis bo i Fillan, og eventuelt ha barnehagebehov knyttet til Fillan barnehage. I starten vil de sannsynligvis ikke ha bil/norsk førerkort, slik at de er avhengig av å bruke barnehagen lokalt. Dersom begge foreldre har plikt til deltagelse i introduksjonsprogram, forutsetter det barnehage/barnepass. Utdanning Noen flyktninger vil ha rett til grunnskoleopplæring for voksne. Dette er en kommunal utgift. Det er en utfordring å organisere dette på en økonomisk akseptabel måte. Det er få deltagere med ulike behov. Fagutdanning er en forutsetning for å få fast arbeidsforhold på noen arbeidsplasser. Gjennomføring av videregående skole er en utfordring å tilrettelegge. Noen større steder har egne grupper for fremmedspråklige i ulike fag. Hitra ligger utenfor dagpendleravstand til slike tilbud. Kontinuitet i personalet Dersom Hitra kommune skal fortsette som bosettingskommune, er det viktig å ha en kontinuitet i ansatte som arbeider med området. Både for å beholde kompetanse og for å skape stabilitet i arbeidsplasser. Introduksjonsperioden på 2 år er perioden med mest omfattende aktivitet overfor flyktninger. Ni av dagens flyktninger vil gå ut av introduksjonsperioden høsten/årsskiftet 2012, ti vil gå ut av introduksjonsperioden årsskiftet 2013/14, to familiegjenforente til flyktninger vil gå ut sommeren Ved eventuelt flere familiegjenforente voksne vil de ha rett og plikt til introduksjonsprogram. Sammen med nylig innført økt plikt til norskopplæring for andre innvandrergrupper fra 300 timer til 600 timer og behov for grunnskoleopplæring hos flyktninger, vil personalbehov opprettholdes ut 2013 i et omfang som tilsier at en vil holde på kompetanse. Vurdering Ved eventuelle framtidige boligløsninger for flyktninger er det, sett fra et integreringsperspektiv, et poeng ikke å bosette i for tette flyktningegrupperinger. Det vurderes som ikke ønskelig pånytt å bosette i stort kollektiv i Kvenvær. Det er for institusjonspreget i forhold å etablere seg som selvstendig beboer i lokalsamfunnet, og virker isolerende. Det er i dag stort press på kommunale boliger, og det er ikke utsikter til at det frigjøres nok kommunale boliger innen eksisterende boligmasse til å bosette flere flyktninger i perioden 2012/13. Det er lite tilrådelig å planlegge bosetting av flyktninger med grunnlag i leide private boliger i et stramt utleiemarked, spesielt på Fillan. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

122 Side 6 av 6 Stor innvandring til Hitra utfordrer enkelte samfunnsområder/kommunale områder i lokalsamfunnet, og er ressurskrevende. Vi har ikke tall/faktagrunnlag for å si om dette påvirker holdninger i befolkningen. Om det fører til mer toleranse overfor innvandrere eller motsatt. Det er en politisk vurdering om stor innvandring generelt til kommunen, skal påvirke kommunens bosetting av flyktninger. Bosetting av flyktninger etter avtale med IMDI, er den eneste innvandringen lokalt som Hitra kommune selv kan beslutte, det er da også den innvandringen som i de fleste tilfeller gir kommunen flest oppgaver pr. innvandrer. En samlet vurdering av Hitra kommunes bidrag til samfunnsoppgaven bosetting av flyktninger og de momentene som her er vurdert lokalt på ulike områder, tilsier at Hitra kommune bør opprettholde sin beslutning om ikke å bosette flere flyktninger i Utfordringene med å etablere gode boligløsninger tilsier et langsiktig perspektiv for videre bosetting. At fristilling av boliger kan gjennomføres i en god prosess, og at erverv eller bygging utredes og evt. igangsettes. Ut fra dette kan et godt tidsperspektiv være at prosesser høsten 2012 og våren 2013 danner grunnlag for gode beslutninger tidlig høst 2013 om evt. videre bosetting av flyktninger tidlig Et slikt perspektiv vil også gi mere rom for god måloppnåelse når det gjelder etablering i yrkeslivet/bli økonomisk selvstendige for allerede bosatte flyktninger på Hitra. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

123 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 611 Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: Finansiering tilleggsarbeider Vikan Nord - havneanlegg Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Vikan Nord opprinnelig plan 2 Vikan Nord endret plan 3 Vikan Nord- planlagt masseuttak Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: Hitra kommunestyre tilleggs bevilger kr ,- til utbygging av moloanlegg/ ferdigstillelse av planlagt utbyggingsområde i småbåthavna Vikan Nord. Prosjektet finansieres slik: Refusjon merverdiavgift: kr ,- Opptak nye lånemidler: kr ,- Totalt kr ,- Enstemmig. Innstilling: Hitra kommunestyre tilleggs bevilger kr ,- til utbygging av moloanlegg/ ferdigstillelse av planlagt utbyggingsområde i småbåthavna Vikan Nord. Prosjektet finansieres slik: Refusjon merverdiavgift: kr ,- Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

124 Side 2 av 2 Opptak nye lånemidler: kr ,- Totalt kr ,- Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

125 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Det ble gjennomført et befaringsmøte mellom Hitra kommune/ Vikan båtforening/ utførende entreprenør i Vikan Nord med en gjennomgang av utførte tiltak samt en oppsummering av hvilke tiltak som bør gjennomføres for å sluttføre havneanlegget både funksjonelt og presentasjonsmessig. Med basis i dette ble det bestilt fra kommunens administrasjon en sak for formannskaps-/ kommunestyrebehandling. Saksopplysninger Det har gjennom tid blitt arbeidet bevisst politisk/ administrativt for å vende Fillan sentrum mer mot sjøen. For å oppnå denne målsettingen annonserte Hitra kommune etter aktuelle interessenter for å eventuelt drifte en sentrumsnær småbåthavn på storsamfunnets vegne. Det ble som en konsekvens av annonseringen innledet et samarbeid med en gruppe engasjerte småbåtentusiaster i Fillan, som for å imøtekomme behovet etablerte en småbåtforening (Vikan båtforening). Utbyggingen av Vikan Nord har foregått over tid, det ble blant annet finansiert 12 millioner til utbygging av vei/ vann/ kloakk samt utfylling mot Vikaholmen i kommunestyret, jfr. følgende vedtak: Saksprotokoll i Kommunestyre Vedtak: 1. Hitra kommune bevilger inntil kr ,- til fremføring av vei vann og kloakk vei samt utfylling mot Vikaholmen som beskrevet i reguleringsplan for Vikan Nord. Bevilgningen omfatter også utgifter som er påløpt prosjektet hittil. 2. Prosjektet finansieres slik: a) Lånemidler brukt kr ,77 b) ubrukte lånemidler Veg Klompen kr ,00 c) ubrukte lånemidler Nordre Fillan kr ,00 d) ubrukte lånemidler Ægir kr ,36 e) Tilskudd fra Enova kr ,00 f) Lånemidler 2009 næringsareal kr ,87 3. Tilskudd fra Enova til prosjektet følges opp og avklares så snart som mulig. 4. Det forutsettes at anlegget ferdigstilles med belysning, og at momsrefusjon inngår i den endelige finansiering og godtgjøres pkt. 2f. Det forutsettes at det ferdigstilles en tilfredsstillende veiløsning, under og etter anleggsperioden for beboerne i Vikan. I tillegg ble det etterbevilget via K-sak 28/10 vedtatt hvor følgende vedtaksmelding ble tatt til etterretning i kommunestyret: 1.a Hitra kommune bevilger kr ,- til ekstra utsprengning på Vikaholmen samt bygging av vei 4 og 6 Vikan Nord byggetrinn 2. Kostnadsoppsett i vedlegg b Kostnadene finansieres med ubrukte lånemidler 2009 næringsareal/ tilrettelegging Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

126 Side 4 av 4 2. Vedtaket fattes med hjemmel i kommunelovens 13 av hensyn til fremdrift og kostnader i prosjektet. Selve kjøpet av eiendommen ble godkjent av Hitra kommunestyre gjennom K-sak 142/06,pkt.1, hvor følgende står: 1. Hitra formannskap godkjenner avtalen mellom Hitra kommune og Leif Eriksen om erverv av deler av gården Vikan, Gnr 92, Bnr. 1 i det omfang som kjøpekontrakt m/ kartvedlegg viser. Videre tiltres avtale som regulerer forhold mellom Hitra og Leif Eriksen på del av Vikan som ikke inngår i grunnervervet. Vurdering Det har gjennom tid blitt arbeidet bevisst politisk/ administrativt for å vende Fillan sentrum mer mot sjøen, hvilket i høyeste grad vil være et aktivum for senteret og Hittersamfunnet i seg selv. Dette målrettede arbeidet med å utvikle Fillan sentrum mot sjøen har vært en tematikk i år, hvor vedtatt «Miljøplan Fillan» fra 1995 har vært et av de sentrale grunnlagsdokumentene for de langsiktige prioriteringene. En kystkommune bør ha et kommunesenter som grenser mot sjø og som gir både fastboende og tilreisende positive opplevelser knyttet nettopp opp i mot sjøen og de muligheter som ligger i et slikt perspektiv. Det er også en ekstern forventning om at en til de grader sjørettet øykommune i sitt senter har et tilrettelagt tilbud mot sjørelaterte aktiviteter, deri også en attraktiv/ sentrumsnært og tilrettelagt besøkshavn for sjøturister. I tillegg til dagens pågående utbygginger bør på sikt Kyststien som knytter Vikan Nord mot GammelFillan/ Aurn også prioriteres. Nå er utbyggingen i planområdet Vikan Nord kommet så langt at dette prosjektet etter hvert fremstår som et attraktivt og presentabelt område. I tidligere saker var det satt begrensninger på utbyggingsomfanget grunnet økonomiske betraktninger, men med basis i private aktiviteter i Fillan sentrum så har Hitra kommune blitt tilbudt tilgjengelige steinmasser som er gjort disponibel til utfylling av planlagt moloanlegg i Vikan Nord. Disse massene er nå utfylt i den grad at moloanlegget på lang vei nærmer seg avslutning, som nødvendig skjerming av havna. For å gjøre denne moloen fullverdig som vind- og bølgebryter, samtidig som ytterligere areal på land blir gjort disponibelt for utbygging, ønskes nå alt planlagt utbyggingsareal på land utsprengt og benyttet som fyllmasse og plastringsmasser i moloen. Det er også her å benevne at opprinnelig plan ikke hadde innlagt moloanlegg i plangrunnlaget, ei heller ikke det planlagte sluttuttaket av masser på land som vil klargjøre et større område for utbygging. Endringer av opprinnelig plan er dermed også et av elementene som nå definerer et større utbyggingsomfang enn tidligere fremlagte finansiering-/ utbyggingssaker tilsier. Med basis i dette ønsket er følgende kostnadsanalyse oppsatt administrativt etter innhenting av tilbud fra engasjert entreprenør: Sak Finansiering Molo Vikaholmen Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

127 Side 5 av 5 Opprinnelig pristilbud Molo Vikan båthavn. Enhet Mengde Enh.pris Pris ex.mva Pris inkl.mva Utfylling av lagret stein på Vikaholmen ca 1580m3 Utsprengning/utvidelse av område ca 80cm undersprengning totalt ca 1090m3 ca 35% = 1471 m3. Rensk,boring,sprengning og planering samt utfylling av overskuddsmasser på molo. m , ,00 RS , , m3 tilføres utenfra m , ,00 Plastring av molo med stein 1,2-2 ton RS , ,00 Legging av stein for topp (rast legges på topp fylling molo. RS , ,00 Usikkerhet i massebehov , ,00 TOTAL SUM MOLO MVA , ,00 GRØFTEARBEID BÅTFORENINGEN Enhet Mengde Enh.pris Pris inkl.mva Pris inkl.mva Graving av grøft for vannløedning, avløp og strøm ca 80m m , Levering og legging av 80m 63mm vannledning m , Levering og legging av 110mm avløpsrør m , Legging av strømkabel i egne omfyllingsmasser RS 2 500, ,00 Totalt grøftearbeider ex MVA , ,00 Tilleggsbevilgning for å ferdigstille molo med infrastruktur. Strøm vann, Avløp Pristilbud Molo som ovenfor , ,00 Tillegg for ekstra masser tilkjørt fra Dolmøy m Tillegg for Grøft pumpehus til flytebrygge, ovenfor Avsluttningskum ved Flytebrygge Tillegg for grusing av Parkering ved gjestebrygge Fratrekk av eksisterende prosjekt tilb RS Ekstra rigg kostnad borerigg, sprengningsmatter RS SUM , ,00 Legge strømkabel fra Trafo til pumpehus inklusive fordelingsskap på pumpehus Grøft for legging av strømkabel til molotup inklusive kabel m Uforutsett Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: SUM , ,00 I dette kostnadsoppsettet inkluderes ferdigstilt molo med plastring/ pålagt belysning på molotupp/ uttak av restareal for utbygging på land/ fremføring av vann og strøm til

128 Side 6 av 6 fordelingskum i traseen mot landgangen til flytebryggene slik at vannforsyning på sommerstid til besøkende er sikret, samt oppgrusing og ferdigstillelse av veiarealene/ gangarealene i området. For å oppnå dette målet kreves en tilleggsbevilgning på kr ,- inkludert mva. Ut i fra gjeldende delegasjonsreglement er dette beløp i en slik størrelsesorden at tiltaket i utgangspunktet må finansieres via et kommunestyrevedtak. I arealet for utsprenging er det forøvrig i utgangspunktet planlagt plassert bygg for småbåtforeningen, da dette er den mest rasjonelle plasseringen for drift av anlegget. Ut over dette trengs det utarbeidet en bebyggelsesplan for området som lokaliserer de ulike elementene/ byggene som kan tenkes etablert innenfor havnefasilitetene. Her er det også å bemerke rekkefølgebestemmelsene nedfelt i reguleringsbestemmelsene for planfeltet Vikan Nord som definerer utbygd 50 % av arealet i havneområdet før det kan iverksettes utbygging i feltet Vikan, dvs. i alt planarealet utenom området ved Vikantoppen. Med denne bestemmelsens innhold, som er vedtatt av Hitra kommunestyre, er det særdeles viktig at kommunen ferdigstiller arealet ved havnebassenget for utbygging slik som forutsatt og definert av kommunestyret selv. Det gjøres oppmerksom på at tidligere finansieringsvedtak fattet i kommunestyret innholdsmessig omfatter et langt større utbyggingsomfang enn kun havnefasilitetene i Vikan Nord. Med dette som grunnlag fremmes saken for politisk behandling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

129

130

131

132 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Kommunalt eierskap - regnskaper 2011 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: Hitra kommunestyre tar vedlagte regnskap og årsberetninger fra selskaper med kommunalt eierskap til orientering. Enstemmig. Regnskap og årsberetninger 2011 fra selskaper med kommunalt eierskap. Innstilling: Hitra kommunestyre tar vedlagte regnskap og årsberetninger fra selskaper med kommunalt eierskap til orientering. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass. rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

133 Side 2 av 2 Bakgrunn for saken Hitra kommune er eier i en rekke selskaper og dette eierskapet fremkommer i årsregnskapet i note 5 Aksjer og andeler i varig eie og i årsmeldinga side 7 og 8. Som en følge av disse eierskapene legges det frem samlet regnskap og årsberetning for selskapene. Saksopplysninger I KRD`s tilrådninger om kommunale eierskap heter det bl.a.: I tillegg til den kontrollen som selskapa sjølve driv, er kommunane pålagde å drive kontroll overfor selskapa sine. Selskapskontroll går ut på å vurdere i kva grad kommunen si eigarstyring og verksemda i selskapa er i tråd med vedtektene til selskapet og med vedtaka og føresetnadane til kommunestyret. Selskapskontroll er ei obligatorisk oppgåve for kontrollutvalget, jf. Kommunelova 77 nr. 5: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunenes interesser i selskap m.m. Ein reiskap i selskapskontrollen er det vide innsynet som kommunelovea 80 gir for kontrollutvalget og revisor i kommunalt åtte selskap, sjå nærare nedenfor. Selskapskontroll er ei lovfesta kontrollform som samspelar med eigarstyringa elles. Kontrollutvalet har gjennom selskapskontrollen ei sentral rolle overfor kommunen sine aktiviteter som eigar. Utanom selskapskontrollen er eigarrolla i liten grad regulert i lov eller forskrift. Det er derfor opp til kommunane og kommunesektoren sjølv å finne fram til gode måtar å handtere den store eigarskapen på. Selskapskontroll kan skje gjennom eierskapskontroll og gjennom forvaltningsrevisjon. Eierskapskontroll er definert som kontroll om den som utøver kommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Denne kontrollforma er ikke dyptgående og gjelder egentlig ikke selskapet, men utøvelsen av eierstyringen. Forvaltningsrevisjon er en dyptgående kontroll av selskapet, jfr. revisjonsforskriftens 7. Et eksempel på forvaltningsrevisjon av selskapet kan være å kontrollere at selskapet følger reglene om offentlig anskaffelse. Forvaltningsrevisjonen rommer mye, og kontrollutvalget har derfor et stort spekter av tema å velge mellom når det er snakk om forvatningsrevisjon av selskap. Kommunestyret fattet i k.sak 65/12 slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende aktuelle prosjekter/selskaper: DalPro AS TrønderEnergi AS Hamos Forvaltning IKS 2. Kontrollutvalget bes om å gå i dialog med kontrollutvalget i Frøya kommune om et felles prosjekt angående DalPro AS. 3. TrønderEnergi AS og Hamos Forvalting IKS er under forutsetning av at flere eierkommuner inngår i et samarbeid om en selskapskontroll, og Hitra kommune ønsker å invitere flest mulige eierkommuner med på et felles prosjekt rundt disse selskapene. I TrønderEnergi AS kan det alternativt vurderes en selskapskontroll av TrønderEnergi Nett AS, herunder med eventuell fokus på forsyningssikkerhet og nettkvalitet. 4. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig. 5. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

134 Side 3 av 3 I selskaper med dominerende offentlig eierskap som ikke omfattes av kommuneloven 80, skal kommunens eierrepresentanter reise spørsmål om hjemling av innsynsrett for eiernes kontrollorganer i selskapets vedtekter. Enstemmig. I k.sak 30/12 ble det fattet slikt vedtak: Hitra kommunestyre vedtar eierskapsstrategi for Hitra kommune. 1. Personer som blir utpekt som representanter for kommunens eierskap må i størst mulig grad utøve vervet innenfor de normale rammer for tillitsverv. Dette tilføyes bakerst i pkt. 1 «Innledning» - i eierskapsstrategien. 2. Det opprettes et utvalg på 3 personer som ferdigstiller eierskapsmelding for Hitra Kommune. Utvalget ledes av varaordfører Per J. Ervik, og består ellers av Dag Willmann og Edel Ø. Myhren. Utvalget anmodes om å fremme forslag på gradering av både strategisk og økonomisk viktighet knyttet til kommunens eierposisjon i de selskap som kommunen er engasjert i. Utvalget er i gang med sitt arbeid, og vil fremme utkast til eierskapsmelding i løpet av høsten. Vurdering Eierstrategi er vedtatt, og når eierskapsmeldingen er ferdigstilt vil den denne grunnlag for et mer aktivt eierskap for selskap hvor Hitra kommune har eierskap. For året 2011 legges regnskap og årsberetning fram for de selskapene som anses som viktigst. Fremleggelsen skjer uten nærmere kommentarer og vurdering. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

135 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: L12 Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Monica Jensø Dato: Merknadsbehandling og egengodkjenning - endring i reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya, gnr 122, bnr 155 m fl. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Forslag til endring i reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya, forslag til endring i reguleringsbestemmelser, gjeldende reguleringsplan og reguleringsbestemmelser, samt eksisterende planbeskrivelse Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Vedtak: Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens 12-12, samt naturmangfoldlovens 7, endring i reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya, gnr 122, bnr 155 m fl., med følgende vilkår: 1. Arealet vist som industri innenfor den reviderte hensynssonen nordøst på Kalvøya er endret til friluftsformål, i tråd med vilkår for egengodkjenning fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune. 2. Område i tidligere plan avsatt til formålet Bevaringsområde Kulturminner er frigitt fra Sør- Trøndelag Fylkeskommune og tas med egengodkjenning av denne endringen ut fra reguleringsplanen, slik at det etableres et noe større sammenhengende industriområde. Ingen tiltak iverksettes i området før Fylkeskommunen har gjennomført en nærmere arkeologisk undersøkelse av kulturminnet, ihht deres brev datert I henhold til uttalelse fra Statens vegvesen knyttet til å etablere byggegrense på 15 m fra FV 714 tilføyes i reguleringsbestemmelsenes pkt og følgende setning under overskrifta Utomhusområder: Bygningsmassen skal henvende seg bort fra FV 714 mht parkering og adkomst/ inngang. 4. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

136 Side 2 av 2 Innstilling: Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens 12-12, samt naturmangfoldlovens 7, endring i reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya, gnr 122, bnr 155 m fl., med følgende vilkår: 5. Arealet vist som industri innenfor den reviderte hensynssonen nordøst på Kalvøya er endret til friluftsformål, i tråd med vilkår for egengodkjenning fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune. 6. Område i tidligere plan avsatt til formålet Bevaringsområde Kulturminner er frigitt fra Sør- Trøndelag Fylkeskommune og tas med egengodkjenning av denne endringen ut fra reguleringsplanen, slik at det etableres et noe større sammenhengende industriområde. Ingen tiltak iverksettes i området før Fylkeskommunen har gjennomført en nærmere arkeologisk undersøkelse av kulturminnet, ihht deres brev datert I henhold til uttalelse fra Statens vegvesen knyttet til å etablere byggegrense på 15 m fra FV 714 tilføyes i reguleringsbestemmelsenes pkt og følgende setning under overskrifta Utomhusområder: Bygningsmassen skal henvende seg bort fra FV 714 mht parkering og adkomst/ inngang. 8. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

137 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Gjeldende reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya ble sist endret ved vedtak i kommunestyret , sak 139/10. I den senere tid har Hitra kommune v/driftsavdelingen hatt økende etterspørsel etter ledige arealer for industriformål i Kalvøyaområdet, parallelt med utviklingen av naboområdet og reguleringsplanen for Jøstenøya industriområde. Som følge av dette har det oppstått behov for å gjennomføre visse endringer i gjeldende plan for området, både i plankart og bestemmelser. Saksopplysninger Gjeldende plan ble som nevnt vedtatt i oktober 2010, og i etterkant av dette er det startet opp realisering av Kysthavna i den sørlige delen av planområdet, med masseuttak i bakkant og utfylling i sjø. Hurtigbåtterminalen er dessuten endret i tråd med gjeldende reguleringsplan, og et bygg for kombinert terminal og overnatting knyttet til denne funksjonen er under planlegging. Det foreligger her et behov for avklaring knyttet til trafikkmessige forhold; parkering, gjennomkjøring, funksjonen som beredskapsfergeleie m.m. Etter at gjeldende reguleringsplan ble vedtatt har Hitra kommune mottatt avklaringer fra Sør- Trøndelag Fylkeskommune knyttet til at et område avsatt til bevaringsområde for Kulturminner er blitt frigitt samt at arealet avsatt til hensynssone er justert/redusert for et annet område. I mail av skriver Hans Marius Johansen, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, følgende vedr status knyttet til arkeologi i området; Hensynssonen/bevaringsområdet ved Djupsundet er foreslått justert av oss som vist på vedlagt kart. Justeringen er gjort slik at vi mener hensynet til kulturminnene fremdeles kan ivaretas i planen. Hensynssonen/bevaringsområdet sentralt på Kalvøya som vist på vedlagt kart, ble i vår tidligere uttalelse til reguleringsplanen foreslått tatt ut. Nordligst i dette området ligger et kulturminne med uavklart vernestatus; en mulig tuft eller rest av gravrøys (avmerket på kartvedlegg). Fylkeskommunen vil foreta en nærmere arkeologisk undersøkelse av dette kulturminnet i løpet av sommeren 2012, og sikre eventuell informasjon gjennom dokumentasjon. Ingen tiltak må iverksettes i dette området før vi har foretatt vår undersøkelse. Vi setter ingen vilkår om opprettholdelse av hensynssonen/bevaringsområdet sentralt på Kalvøya i forhold til kulturminneinteresser. Disse områdene representerer et potensiale for ytterligere utbygging i området. I tillegg til dette har planlegging og prosjektering av Jøstenøya industriområde med tilhørende infrastruktur lagt grunnlag for endringsbehov i eksisterende reguleringsplan, knyttet til at det blant annet planlegges å legge ny vannforsyning til Jøstenøya gjennom området for reguleringsplanen Kalvøya og deler av Jøstenøya, osv. Med bakgrunn i de endringsbehov som foreligger er det utarbeidet et forslag til endring i reguleringsplanen for Kalvøya og deler av Jøstenøya. Følgende endringer foreslås gjennomført i reguleringsplanen:! Det planlegges ny vannforsyning til Jøstenøya industriområde. Som følge av denne traseen er det behov for å flytte rundkjøringa på Fylkesveien noe sørover, slik at vannledningen blir liggende i kanten av veiføringen. Denne flyttinga bidrar også til å skjerme Sandstadsundet på en bedre måte, noe som er positivt.! Kysthavna innenfor gjeldende reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya er under utfylling og utbygging, i tråd med gjeldende reguleringsplan. Utviklingen av industriområdet på Jøstenøya, og økt betydning av Kysthavna som offentlig havneområde, har synliggjort ett økt behov for større areal for kai- Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

138 Side 4 av 4 og havneformål, samt større bakareal til havneområdet avsatt til kontor/industri/lagerformål. Med bakgrunn i dette er det ønskelig å fylle igjen det tidligere regulerte havnebassenget, slik at det er mulig å etablere tilstrekkelig areal for oppstillingsplasser, lager, containerplasser osv knyttet til kysthavna. Det økte bakarealet frigjør også mer masse for utfylling, som er nødvendig for å etablere kai/havneområdet.! På Kalvøya er tidligere områder avsatt til formålet Bevaringsområde kulturminner justert i tråd med oversendt uttalelse fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune, v Hans Marius Johansen, slik at det etableres et noe større sammenhengende industriområde. Som et ledd i dette er infrastrukturen/vegføringene rettet noe ut og ryddet opp i.! Det er i utbyggingsområdet lagt inn ei byggegrense mot Fylkesveien på 15 m. Dette på grunnlag av signaler mottatt fra Statens vegvesen om at dette kan aksepteres forutsatt at bygningsmassen ikke henvender seg mot fylkesveien med parkering, adkomst/inngang osv.! Byggehøydene for de enkelte områdene er justert noe. Det er her lagt vekt på siktlinjer og terrengformasjoner, slik at ikke bygningsmassen skal bli for høy i forhold til omkringliggende terrengelementer, og man har tatt utgangspunkt i de analyser som ble utført av Eggen arkitekter as i 2009.! Naustområdet i nordlig del av Kalvøya flyttes litt vestover, slik at det blir liggende inntil småbåthavna/båtforeninga. Dette bidrar til å fordele arealbruken mer hensiktsmessig, da det i gammel plan syntes å være noe uheldig at naustområdet lå lokalisert midt i et industriområde. Beliggenheten inntil industriområdet har representert en konflikt/utfordring mener at ny lokalisering er bedre egnet for denne type areal i forhold til funksjonen.! Når det gjelder området regulert til trafikknutepunkt/turistinformasjon osv er det utarbeidet en illustrasjonsplan vedlagt for å illustrere hvordan området tenkes utformet. Området må detaljprosjekteres med utgangspunkt i denne illustrasjonsplanen, slik at man oppnår en tilfredsstillende løsning, både for de næringsdrivende i området, samt fergeleiets beredskapsfunksjon.! I område avsatt for forretningsformål inn mot Fylkesveien er det i gjeldende plan beskrevet i bestemmelsene at det er forbud mot etablering av kjøpesenter. Denne medfører at det er svært begrensende i forhold til hvilke type bedrifter som kan etableres i området. I henhold til hele områdets utvikling, med Jøstenøya industriområde, reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya, samt utviklingen i tettstedsområdene Sandstad og Hestvika for øvrig, mener vi at det er forsvarlig at denne setningen tas ut av reguleringsbestemmelsene. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven: Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, deriblant ved forvaltning av fast eiendom. I henhold til naturmangfoldlovens 7 er forslaget til endring i reguleringsplan vurdert etter lovens Det er vurdert dit hen at eksisterende kunnskapsgrunnlag for området er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes dessuten slik at den foreslåtte endringen reguleringsplanen og de tiltakene som følger av denne vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Dette med bakgrunn i at området allerede er tatt i bruk til industriformål, og at endringen vurderes å være av minimal betydning i forhold til dette. Det vurderes derfor slik at gjennomføring av forslag til endring i reguleringsplan ikke vil være i strid med naturmangfoldloven Med bakgrunn i det ovennevnte ble forslag til endring i reguleringsplanen for Kalvøya og deler av Jøstenøya på delegert myndighet fra teknisk komite i sak 125/12D, , vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Vedtaket ble oversendt sektormyndigheter, naboer og andre berørte parter , vedtaket ble kunngjort i lokalavisa Hitra-Frøya , og saken ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Følgende merknader er mottatt i perioden: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

139 Side 5 av 5 Dok nr Høringsuttalelser Statens Vegvesen har i brev av følgende merknader: En byggegrense på 15 meter fra vegens midtlinje er akseptert så fremt bygningsmassen ikke henvender seg mot fylkesvegen med parkering, atkomst/inngang osv. Statens vegvesen ber kommunen om å vurdere hvorvidt det er riktig med eventuelle kjøpesentra i det berørte området. Dette med hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Vilkår for egengodkjenning: ingen Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har i brev av følgende merknader: Det foreslås mindre endringer i reguleringsplan for Kalvøya/Jøstenøya ved endring av byggehøyder, byggegrenser og vegføring. Videre foreslåes omregulering av et grøntområde til industri og en mindre utvidelse av naustområdet. I tillegg foreslås det å fylle igjen havneområdet for å lage et større landareal og en bedre kaifront. Fylkesmannen har ingen innvendinger til de foreslåtte endringene. Fylkesmannen minner likevel om at selv om kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven kan gi tillatelse til utfylling og dumping fra land, kreves det en tillatelse etter forurensningslovens 11 i større saker hvor det er fare for forurensning for eksempel ved dumping der sedimentene på dumpestedet er forurensede. Søknad om tillatelse skal sendes til Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. Det er grunn til å tro at det kan være forurensning i grunnen rundt eksisterende havneanlegg, som følge av eksisterende drift. Fylkesmannen påpeker derfor at det må søkes om tillatelse etter forurensningslovens 11 før utfylling skal skje. Fylkesmannen har utarbeidet et eget søknadsskjema som kan fås ved henvendelse til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Før innsending av en slik søknad må sedimentene i området undersøkes for å kartlegge eventuell forurensning. Videre må det skisseres hvilke tiltak som må gjennomføres for å begrense spredning av forurensningen. Vilkår for egengodkjenning: ingen Kystverket Midt- Norge har i brev av følgende merknader: Vi ser ikkje reguleringsendringane i planen som vesentlege i høve Kystverket sine anlegg, installasjonar eller ansvarsområde og har såleis ikkje noko å merke. Vilkår for egengodkjenning: ingen Sør- Trøndelag fylkeskommune har i brev av følgende merknader: Rådmannens faglige vurdering av merknaden i forhold til plankart og bestemmelser utlagt på offentlig ettersyn: Tas til følge. Følgende setning tilføyes i reguleringsbestemmelsenes pkt og under overskrifta Utomhusområder: Bygningsmassen skal henvende seg bort fra FV 714 mht parkering og adkomst/ inngang. Denne vurderingen er foretatt i forkant av endring av reguleringsbestemmelsene. Grunnforholdene ved kysthavna er kartlagt, både knyttet til geotekniske forhold og forurensningsmessige forhold, og det vil søkes i tråd med gjeldende lovverk i forkant av utfylling og dumping. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

140 Side 6 av 6 Planendringen innebærer at hensynssone, bevaring kulturmiljø, nordøst på Kalvøya reduseres. Arealet vist som industri innenfor den reviderte hensynssonen må endres til friluftsformål, jfr. vedlagt kart. Dette ble ikke fanget opp av oss i forbindelse med egengodkjenning av planen i ( ) Når det gjelder arealformålet uthus/naust/badehus vil vi presisere at det skal velges ett av tre alternativ, i dette tilfellet er det naust som vil være det aktuelle formålet. Vi oppfatter at dette er hensikten bak foreslåtte formål. Vilkår for egengodkjenning: Arealet vist som industri innenfor den reviderte hensynssonen nordøst på Kalvøya må endres til friluftsformål. Opplysningsvesenets fond (OVF), v/asplan Viak as v Astrid Storøy, har i brev av følgende merknader: Tas til følge. Kartet er rettet opp i henhold til dette. Vi viser til vår uttalelse til Forslag til reguleringsplan for Jøstenøya industriområde Hitra kysthavn, datert OVF har ingen ytterligere kommentar til de foreslåtte endringene. Uttalelsen som det her vises til (datert ): ( ) Det er ikke noen direkte konflikter knyttet til OVFs eiendom, men tiltaket vil medføre en stor økning i trafikkmengden forbi Hitra nye kapellangård. Omfanget omfatter tungtransport både knyttet til en anleggsfase over tre år og til det nyetablerte næringsområdet. I tillegg vil det bli en økning i tilbringertrafikken (personbiler). Økningen i trafikkmengde vil få konsekvenser for trafikksikkerhet, støv og støy for kappelangården som bolig, og vi be derfor om at følgende forhold blir ivaretatt:! Sikkerheten til beboerne ifm den store økningen av trafikken som forventes! Støynivået må ikke overskride helsemyndighetenes øvre grense for hva som er forsvarlig for beboerne. Dette gjelder både i og etter anleggsperioden! Arbeidstidsbestemmelser må være forutbestemt og levelig for beboerne! Støvreduserende tiltak bør pålegges utbygger under anleggsperioden Disse kommentarene anses ikke relevante for forslag til endring i reguleringsplanen for Kalvøya og deler av Jøstenøya, ettersom endringen ikke vil gi vesentlig endret forhold knyttet til trafikk, støy og støv. Ut fra overnevnte vurdering vil en ovenfor Hitra kommunestyre tilråde egengodkjenning av reguleringsplankart med tilhørende bestemmelser. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Marit Aune Dato: Merknadsbehandling og stadfesting av kommunal planstrategi for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Vedlegg: 1 Planstrategi for Hitra kommune Vedleggshefte 3 Oppsummeringsbrev Hitra kommune Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Kommuneplanlegger Marit Aune orienterte i saken. Ordføreren ber om at Formannskapet sammen med lederne for de forskjellige komiteene avsetter den til arbeidsdag i forbindelse med planarbeidet. Tilrådning: Hitra kommunestyre godkjenner i henhold til plan og bygningslovens 10-1 (Lov ), framlagt forslag til kommunal planstrategi med følgende vilkår: 1. Temaene beskrevet som KDP (kommunedelplan) barn/ unge, voksne, eldre og samfunnsog næringsutvikling tas inn for å inngå som en del av samfunnsdelen for så å bli konkretisert nærmere i arbeid med handlingsdel/økonomi-plan. 2. Planstrategien tar inn utredning av jordbruks- og skogbruksarealene samt utarbeidelse av beitebruksplan. Dette for å tilrettelegge for næringsutøvelse innen primærnæringen landbruk. 3. Listen over utredninger oppdateres med hvilke planer de hører til. Administrasjonen pålegges å rette opp planstrategien i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

171 Side 2 av 2 Innstilling: Hitra kommunestyre godkjenner i henhold til plan og bygningslovens 10-1 (Lov ), framlagt forslag til kommunal planstrategi med følgende vilkår: 4. Temaene beskrevet som KDP (kommunedelplan) barn/ unge, voksne, eldre og samfunnsog næringsutvikling tas inn for å inngå som en del av samfunnsdelen for så å bli konkretisert nærmere i arbeid med handlingsdel/økonomi-plan. 5. Planstrategien tar inn utredning av jordbruks- og skogbruksarealene samt utarbeidelse av beitebruksplan. Dette for å tilrettelegge for næringsutøvelse innen primærnæringen landbruk. 6. Listen over utredninger oppdateres med hvilke planer de hører til. Administrasjonen pålegges å rette opp planstrategien i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

172 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Ny plan- og bygningslov 10-1, har gitt kommunene et nytt verktøy. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien utarbeides for å sikre at kommunen har oppdaterte og aktuelle planer, og for å sikre at beslutningstakerne så tidlig som mulig blir kjent med plansituasjonen i kommunen. Kommunestyret kan dermed ta en diskusjon om strategiske spørsmål for kommunen og regionen, og planoppgavene tidlig i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Hensikten med en planstrategi er å bidra til en bedre prioritering av kommunens plan- og utredningsoppgaver, og en bedre samordning mellom de ulike planene som kommunens fagmiljøer/sektorer utarbeider. Planstrategien skal bl.a. ta stilling til om og evt. når kommuneplanens samfunnsdel og/ eller arealdel skal rulleres i perioden. Saksopplysninger I en kommune finnes flere plantyper. Plantypene omfatter kommuneplan, økonomi og handlingsplan, kommunedelplaner og fag- og temaplaner. For å bidra til et best mulig tjenestetilbud er det viktig at plantypene griper inn i hverandre og spiller på lag. De langsiktige mål og strategier i kommuneplanen må gripe inn i både økonomi og handlingsplan, og være premissleverandør for sektor- og temaplanene. Plansystemet, med den langsiktige og overordnede kommuneplanen og de mer kortsiktige planene representert med handlingsplaner og økonomi- og handlingsplanen, må fungere godt sammen. Dette krever bevissthet rundt ulike planers hensikt og funksjon. Kommunens plansystem er nærmere beskrevet i rådmannens forslag til planstrategi. Kommunal planstrategi kan bidra til bedre kommunal planlegging gjennom:! Bedre og mer behovsstyrt planlegging! Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver! Bedre samarbeid om planoppgaver på tvers av kommune- og fylkesgrenser Det er viktig å påpeke at en kommunal planstrategi er ikke en plan i seg selv. Rådmannens forslag til planstrategi Planarbeid i kommunestyreperioden» gir en beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer innenfor alle kommunens ansvarsområder. En viktig drivkraft er befolkningsveksten. Gode arbeidsplasser samt innvandring førte i 2011 til en kraftigere befolkningsvekst enn prognosene varslet tidligere dette gjelder for hele landet, men også noe overraskende for Hitra. Veksten genererer økt bruk av de kommunale tjenestene, men også kapasitetsutfordringer innenfor barnehage og skole. For å opprettholde tjenestetilbudet må derfor denne veksten følges nøye. Stor aktivitet i regionen medfører også økt interesse for kommunens arealressurser det være seg til bolig- og/eller næringsutvikling. Dette er også nærmere beskrevet i rådmannens forslag til kommunal planstrategi. Med bakgrunn i utviklingstrekk og utfordringer har rådmannen foreslått hvilke planoppgaver som bør prioriteres i kommunestyreperioden. Det ble sendt ut invitasjon til forhåndsuttalelser den med frist for innspill Følgende innspill ble mottatt: Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren for Svalbard forhåndsuttalelse datert : Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

173 Side 4 av 4 «Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til brev datert der kommunen ber om innspill til planstrategiarbeidet. DMF har ingen direkte innspel til planstrategiarbeidet på dette stadiet i prosessen.» Bjugn kommune forhåndsuttalelse datert : «Viser til deres oversendelse vedr. innspill til Hitra kommunens planstrategi. Bjugn kommune har ingen innspill til Hitra kommunes planstrategi. Til informasjon er Bjugn kommune i ferd med å fremme revidert kommuneplan for perioden I denne planen er sjøarealene som grenser mot Hitra kommune avsatt til arealformålet generell bruk og vern av sjøområder. I samme område er det avsatt hensynssoner knyttet til Forsvarets bruk av arealene. En antar at en del av de hensynene som i denne sammenheng angår Bjugn kommune også vil angå Hitra kommune. Lykke til med det videre arbeidet med kommuneplanrevisjonen.» Kystverket forhåndsuttalelse datert : «Viser til dykkar brev datert om innspel til kommunal planstrategi for Hitra kommune. Kystverket er kystens sin etat for samferdsle. Som ansvarleg for sikring og ferdsle i hamner, leder og kystfarvatn, er Kystverket ein sentral aktør i forvaltning og utvikling av kystsona. Kystverket arbeider målbevisst for å etablere gode navigasjonstilhøve i våre kystfarvatn, fremje ei berekraftig utvikling av kystsona og bidra til ein konkurransedyktig sjøtransport. Kystverket skal gjennom handsaming av planar og tiltak ta vare på føremålet med Lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr 19 mm. Føremålet med lova er å leggje tilhøva til rette for ei best mogleg planlegging, utbygging og drift av hamner og trygge ferdsla. Kystverket har ikkje oversikt over dei planoppgåver som ligg føre i Hitra kommune, men vil på generelt grunnlag be om at den kommunale planlegginga tek omsyn til sikre og farbare sjøareal i kommunen. For Hitra kommune har ikkje Kystverket eigne prioriterte planar for utbygging og tiltak på hamner og farleder eller på kystverket sine installasjonar for komande planperiode. I den grad kommunale eller private planar for komande planperiode omfattar kystverket sine anlegg og ansvarsområde, ber vi om at desse vert sendt oss på høyring på ordinært vis etter gjeldande reglar i plan- og bygningslova.» Fylkesmannen i Sør-Trøndelag forhåndsuttalelse datert : «Fylkesmannen er bedt om å komme med innspill til arbeidet med planstrategi for Hitra kommune. Det vises forøvrig til innspill som kom fram på møte i planforum 29. mai. Planstrategien bør vurdere utfordringer innenfor samfunns- og arealutvikling inklusive kommunal tjenesteyting. I tillegg til kunnskap om areal- og naturgrunnlaget, er kunnskapen om helsetilstanden i befolkningen viktig for å sette inn riktig politikk, jf. folkehelseloven 5 og 6 i som gir direkte føringer til arbeidet med kommunale planstrategier. Det vises også til Miljøverndepartementets veileder: Kommunal planstrategi. Generell sjekkliste Under følger en generell sjekkliste utarbeidet av Fylkesmannen. Denne kan brukes i forbindelse med å vurdere utfordringene i kommunen. Utfordringsdelen bør ta utgangpunkt i det som oppleves som aktuelt i Hitra kommune. Med utgangspunkt i sjekklisten under, kan det vurderes hvilke av de opplistede tema som bør beskrives nærmere for å kunne vedta hvilke planer det skal arbeides med i valgperioden. 1. Samfunnsutviklingen hvordan har den vært - hvor går den videre (langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet ) Befolkningsutvikling /demografi/sysselsetting/folkehelsestatistikk. Kommunal økonomi, økonomisk handlefrihet, herunder om mulige lokalsamfunnsendringer (skolestruktur)/ interkommunalt samarbeid. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø, herunder forebyggende helsearbeid og tjenestetilbud jf. Side 34. Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse, jf. lov om kommunal beredskapsplikt. Samhandlingsreformen. Utbyggingsbehov og utbyggingspress/utbyggingsønsker (som en del av å tiltrekke seg aktiviteter/ innbyggere). Klima og energi, jf. side 14. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

174 Side 5 av 5 By og tettstedsutvikling, forhold til større sentra, jf. side 18. Samferdsel og infrastruktur jf. side 22. Verdiskaping og næringsutvikling jf. side 26. Natur, kulturmiljø og landskap jf. side 31. (Sidehenvisningene relaterer seg til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kgl.res. 24.juni 2011.) 2. Drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling Strategiske valg knyttet til aktuelle punkter/temaer over. 3. Vurdering av kommunens planbehov i valgperioden, herunder ta stilling til: Kommuneplanens samfunnsdel, full gjennomgang delvis gjennomgang, videreføres uten endring. Evt. utarbeiding av tematisk kommunedelplan eller som sektorplan med forenklet prosess (ikke etter PBL) Kommuneplanens arealdel, full gjennomgang delvis gjennomgang (kommunedelplaner), videreføres uten endring. Områderegulering der det er særskilte utfordringer som må løses. 4. Regionale utfordringer, herunder ta stilling til: Behov for å løse arealutfordringer gjennom interkommunale planoppgaver. Når det gjelder Hitra vil vi spesielt framheve følgende: Det er viktig at kommunen i sitt planarbeid legger til grunn et langsiktig økonomisk perspektiv, slik at en oppnår et handlingsrom og en økonomisk bærekraft som gjør kommunen i stand til å justere tjenestetilbudet i takt med framtidige behov og etterspørsel, det være seg som følge av endringer i for eksempel demografi eller kompetansebehov. Det er også viktig, utfra utfordringene, å ha et samlet og overordnet bilde av hvilke krav som stilles til omstilling og om dette krever at oppgaveløsningen styrkes i egen kommune og/eller at samarbeid med nabokommunene må styrkes. - Utfordring kommunal tjenesteyting Med stor arbeidsinnvandring til kommunen, bør integrering i lokalsamfunnet og undervisning i norsk språk og samfunnsliv ha høy prioritet. Skole- og barnehagesektoren antas å måtte ta ta et særlig ansvar. - Utfordring arealbruk Langsiktige og klare grenser mellom utbyggingsområder og viktige jord- og skogbruksområder bør avklares og kulturlandskapshensynet må vektlegges. Det bør tas hensyn til skogens betydning i klimasammenheng. Særlig viktig er det å ta vare på yngre og veksterlig skog. Når det gjelder vurdering av utbyggingsbehov (eksempelvis for fritidsbebyggelse) bør det tas utgangspunkt i status: Hva er allerede godkjent i eksisterende reguleringsplaner og gjeldende kommuneplanens arealdel, hva er forventet etterspørsel i kommende planperiode? Vedr. klima og energi kan kommunen gi signaler om ønsker/muligheter for produksjon av fornybar energi. Generell infrastruktur (større samferdselsprosjekt m.v) vil også kunne være tema. Fylkesmannen vil for øvrig vise til Fylkesmannens kommunebilde for Hitra som ble utarbeidet i forbindelse med kommunebesøket hos dere , som gir et bilde av utfordringer og muligheter som vi ser at kommunen har. Dialogen og oppfølgingspunktene som kommune/fylkesmann ble enig om, ble sendt over i eget oversendelsesbrev av » Statens vegvesen forhåndsuttalelse datert : «Viser til oversendelse datert Vegvesenet har ingen merknader.» Forhåndsuttalelsenes innhold ble tatt inn i arbeidet med kommunal planstrategi. Oversendelse fra Fylkesmannen referert i forhåndsuttalelse, er vedlagt saken som informasjon. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

175 Side 6 av 6 Forslaget til kommunal planstrategi ble lagt ut til offentlig ettersyn i møte i formannskapet den Høringen ble annonsert den og har ligget til offentlig ettersyn i perioden Kommunal planstrategi ble utsendt til både sektormyndigheter, nabokommuner og lag og organisasjoner på Hitra. Følgende merknader er innkommet i høringsperioden: Vurdering Dok nr Høringsuttalelser Kystverket har i brev av følgende merknader: Rådmannens faglige vurdering av merknaden i forhold til forslag til kommunal planstrategi utlagt til offentlig ettersyn: Viser til dykkar oversendingsbrev datert vedlagt framlegg til planstrategi for Hitra kommune Kystverket er kysten sin etat for samferdsle. Som ansvarleg for sikring og ferdsle i hamner, leder og kystfarvatn, er Kystverket ein sentral aktør i forvaltning og utvikling av kystsona. Kystverket arbeider målbevisst for å etablere gode navigasjonstilhøve i våre kystfarvatn, fremje ei berekraftig utvikling av kystsona og bidra til ein konkurransedyktig sjøtransport. Kystverket skal gjennom handsaming av planar og tiltak ta vare på føremålet med Lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr 19 mm. Førermålet med lova er å leggje tilhøva til rette for ei best mogleg planlegging, utbygging og drift av hamner og trygge ferdsla. Vår vurdering Planstrategidokumentet gir ei god oversikt over planbehov og prioritert planoppgåver som ligg føre i Hitra kommune og føresetnader for prioriteringa. Det vert signalisert rullering av ROS i 2012 og i den samanheng vil vi påpeike behovet for vurdering av tryggleik knytt til ulykker/uhell i biled og hovudfarled med påfølgjande forureining og konsekvensar for samfunn og natur. Kystverket har elles ikkje særskilt å merke til planstrategidokumentet, men vil på generelt grunnlag be om at den kommunale planlegginga tek omsyn til sjøvegs transport, hamner, fiskerinæringa og sikre og farbare sjøareal i kommunen. For komande planperiode har ikkje Kystverket eigne prioriterte planar for utbygging og tiltak på hamner og farleder eller på kystverket sine installasjonar i Hitra kommune. I den grad kommunale eller private planar for komande planperiode omfattar kystverket sine anlegg og ansvarsområde, ber vi om at desse vert sendt oss på høyring på ordinært vis etter gjeldande reglar i plan- og bygningslova. Tematikken tas inn i ny ROS som utarbeides i planperioden. Fiskeridirektoratet region Trøndelag har i brev av følgende merknader: Vi viser til mottatt forslag til planstrategi for Hitra kommune Fiskeridirektoratets ansvar og medvirkning Fiskerimyndighetene er ansvarlig for forvaltningen av de levende marine ressursene, fiskerinæringen og kontroll med akvakulturnæringen. Fiskeridirektoratets regioner skal ivareta disse interessene i det regionale og lokale planarbeidet, blant annet for å sikre areal til høsting av matturressurser og matproduksjon i sjø innefor bærekraftige rammer. Reguleringsmyndigheten, i dette tilfellet kommunen, er forpliktet etter plan- og bygningsloven å legge til rette for medvirkning, mens Fiskeridirektoratets regionkontorer er forpliktet til å delta. I planstrategien er det foretatt en analyse av sentrale utfordringer og erfaringer knyttet til eksisterende planer. For arealdelen er det vist til forbedringspunkter for denne. Det foreslås at arealdelen rulleres i I den forbindelse er det også foreslått hvilke utredninger som bør gjøres før ny rullering. Hitra kommune er med i Kysten er Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

176 Side 7 av 7 klar, et prosjekt som blant annet har som formål å lage en felles kystsoneplan for alle kystkommunene i Sør-Trøndelag. Vår etat vil bidra i dette arbeidet med å gi informasjon om allerede kartlagte marine ressurser, fiskefelt, trålfelt, akvakulturlokaliteter, samt kaste- og låssettingsplasser. I tillegg vil det i flere områder bli foretatt oppdateringer og nye kartlegginger av fiskeridata. Vi tar planstrategien til etterretning, og har for øvrig ingen spesielle merknader til denne. De påpekte områder vil berøres i utredninger opp mot arealdelen i Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard har i brev av følgende merknader: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (Direktoratet) viser til forslag til planstrategi mottatt på høring Direktoratet merker seg at kommunen mener det i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel bør gjøres en grundig vurdering i forhold til behov for fremtidige massetak. Utredningen skal være på plass før en ny rullering av arealplanen. I den sammenheng viser vi til NGU sin hjemmeside der det finnes en oversikt over forekomster i kommunen som kan være aktuelle for uttak av mineralske ressurser i fremtiden. Direktoratet viser også til Miljøverndepartementet sin rettleder: " Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven". Rettlederen tar for seg samspillet mellom plan- og bygningsloven og andre viktige lover og forskrifter som styrer forvaltningen av mineralske ressurser. Direktoratet sier seg tilfreds med at Hitra kommune nå vil ta tak i den fremtidige byggeråstoffsituasjonen i kommunen og vi har ingen ytterligere kommentarer til den kommunale planstrategien for perioden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i brev av følgende merknader: Fylkesmannen har mottatt planstrategi for Hitra til uttalelse. Det vises også til foreløpige innspill fra Fylkesmannen datert Det vises til veileder Kommunal planstrategi utgitt av Miljøverndepartementet. Gjennom vedtak av planstrategi bør det tas utgangspunkt i: 1. Områder der det er behov for endret politikk (= kommunens utfordringer). 2. Behov for ny/endring av kommune(del)planer både på arealsiden og på utvikling av tjenesteområder/samfunnsutvikling som følge av kursendring i punkt 1, herunder også som følge av at planer ikke har svart på de utfordringer de opprinnelig var tenkt å løse. Planstrategien peker på viktige utfordringer i kommunesamfunnet framover. I Hitra sin konklusjon om hvilke planer som skal prioriteres utfra dette, skilles det mellom overordnede planer, større reguleringsplaner og temaplaner. I tillegg er det opplistet hvilke utredninger som skal prioriteres utført i perioden. Slik vi ser hører listen over Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

177 Side 8 av 8 utredninger som skal gjøres i forbindelse med planarbeidet, normalt hjemme i planprogrammet for aktuelle planer. En del av disse er imidlertid såpass krevende at vi skjønner at kommunen mener det er hensiktsmessig å ta det inn i planstrategiarbeidet for å kunne vurdere ressursbruken. Fylkesmannen mener at det vil være oppklarende å få tydeliggjort hvilke planer disse utredningene skal være grunnlagsmateriale til. Samfunnsutvikling tjensestetilbud og folkehelse Det framgår at folkehelse vil være tema i kommuneplanens samfunnsdel. Det legges dessuten opp til flere tematiske kommunedelplaner hvor innbyggernes trivsel og behov forventes å være tema, dette gjelder kommunedelplan for barn, kommunedelplan for voksne og kommunedelplan for eldre. Med de særlige utfordringer Hitra kommune har med sterk befolkningsvekst, synes dette å være godt vurdert. Vi minner om at temaene også kan inngå som en del av samfunnsdelen for så å bli konkretisert nærmere i arbeid med handlingsdel/økonomi-plan. Fordelen med en slik tilnærming, vil kunne være færre plandokumenter og at oversikten kan bli bedre. Det understrekes imidlertid at kommunen selv velger hva som er mest formålstjenlig med sikte på å få prioritert innsatsen mer målrettet. Tas til følge. Det oppdateres i listen over utredninger hvilke planer de hører til. Tas til følge. Temaene beskrevet som KDP barn/ unge, voksne, eldre og samfunns- og næringsutvikling tas inn for å inngå som en del av samfunnsdelen for så å bli konkretisert nærmere i arbeid med handlingsdel/økonomi-plan. Arealbruk Revisjon av kommuneplanens arealdel skal ikke ferdigstilles i perioden frem til Planarbeidet skal imidlertid igangsettes i 2015 ved at det skal utarbeides planprogram. Vi avventer derfor med å kommentere arealbruken til høring av planprogrammet i Fylkesmannen ønsker lykke til med planarbeidet. Sør- Trøndelag fylkeskommune har i brev av følgende merknader: Deres oversendelse, mottatt her Hitra kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har diskuterte planstrategien i februar 2012, Planstrategi og planprogram ble presentert i regionalt planforum den Planstrategi innført som et hjelpemiddel for å få til en ønsket samfunnsutvikling (pbl 10-1). Loven gir kommunene stort handlingsrom. Det ligger godt til rette for tilpasning til lokale forhold og utfordringer. Prosessen gir rom for å gjøre strategiske veivalg ut fra lokale forhold og prioriteringer, og i sammenheng med andre kommuners og fylkeskommunens strategiske valg for den ønskede utviklingen. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen (strategier for ønsket samfunnsutvikling). Regional planstrategi Regional planstrategi for Sør-Trøndelag for ble vedtatt av fylkestinget 25.april 2012 Del I er felles for hele Trøndelag. Formålet er så langt som mulig å opptre samlet for en størst mulig statlig påvirkning, samt å oppnå bedre ressursutnyttelse gjennom samarbeid. Del Il gjelder kun eget fylke. Strategien for Sør-Trøndelag baserer seg på en analyse av utviklingen i fylket og angir følgende nye prosesser på overordnet Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

178 Side 9 av 9 nivå (for oppfølging av de øvrige regionale planer og strategidokumenter vises det til hoveddokumentet):! Regional plan for arbeidskraft og kompetanse! Utredning om regionale tyngdepunkt! Ørland kampflybase konsekvenser, utfordringer og muligheter! Regional plan for folkehelse! Regional plan forvaltning av kulturminner! Regional strategi for arealbruk! Regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv. Fylkestinget har lagt til grunn at klima/energi og folkehelse er to gjennomgripende tema som forutsettes vurdert i all planlegging, forvaltning og tjenesteyting, samt i arbeidet med regional utvikling. Det vil være ulike mål og løsninger i den regionale planstrategien og de ulike kommunenes strategier, ut fra lokale forutsetninger og prioriteringer. Men det bør være en felles tanke bak. Hitra kommune ønsker å opprettholde grendesentrene og finne gode utviklingsstimulerende tiltak for i disse områdene, samtidig som man fortsetter å utvikle Fillan som sentrum. Følgende punkter er av betydning for fortsatt økning i folketallet.! Et godt fungerende bo- og arbeidstilbud! God tilgang på ledige boligtomter, tilgang på leiligheter! Legge til rette for arbeid for ektefelle/ samboer! Godt utviklet sentrum med godt handelstilbud! Et godt kollektivtilbud tilpasset behovet! Ledige næringsarealer! Et rikt lag- og organisasjonsliv! Et allsidig kulturtilbud Hitra kommune har vurdert kommunens planbehov i perioden og konkluderer bl.a med at kommuneplanens arealdel ikke skal revideres i perioden frem til 2015, i stedet er det pekt på forbedringspunkter som grunnlag for rullering i neste periode. Det skal utarbeides planprogram for kommuneplanens arealdel. Presset på arealene er stort (gjelder særlig i fht ny fritidsbebyggelse, og problematikk knyttet til forvaltning av strandsonen). I den sammenheng vil vi berømme Hitra kommune for et langsiktig grep i arealplanen ved at nye byggeområder er avgrenset mot sjøen og at det er pekt ut områder med spesielt viktige landskaps-, natur, friluftsliv og kulturverdier. I pkt 5 Vurdering av planbehovet, er det bl.a foreslått følgende (under overordnede planer):! Rullering av kommuneplanens samfunnsdel! Ny kommunedelplan for barn! Ny kommunedelplan for voksne! Ny kommunedelplan for eldre! Ny kommunedelplan for samfunnsutvikling! Ny kommunedelplan Sandstad Hestvika med KU! Planprogram for kommuneplanens arealdel I forslaget legges det opp til egne kommunedelplaner, for barn, for voksne, for eldre og for samfunnsutvikling. Dette vil innebære egne planprosesser med høringsrunder og saksbehandling. Vi anbefaler i stedet at disse sektorplanene så langt det er mulig innarbeides i samfunnsdelen. Både for å forenkle planprosessen, og for å tydeliggjøre sammenhenger mellom planene. Vi oppfatter at forslaget til planstrategi gir de folkevalgte et godt grunnlag for å styre kommunesamfunnet i ønsket utviklingsretning. Planstrategien framstår som god og oversiktlig for planarbeidet videre. Både nasjonale forventninger og regional planstrategi er omhandlet i forslaget. Vi oppfatter at det er godt samsvar mellom den regionale og kommunale planstrategien. Tas til følge. Temaene beskrevet som KDP barn/ unge, voksne, eldre og samfunns- og næringsutvikling tas inn for å inngå som en del av samfunnsdelen for så å bli konkretisert nærmere i arbeid med handlingsdel/økonomi-plan. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

179 Side 10 av 10 Aure kommune har i brev av følgende merknader: Viser til høringsforslag til kommunal planstrategi med høringsfrist Aure kommune har ingen merknader til planstrategien. Vi håper på et godt fremtidig samarbeid vedrørende avstemming av planer knyttet til sjøarealer og andre arealer der Aure og Hitra har felles interesser. Aure ser også fram til at vi i fellesskap kan arbeide for samferdselstiltak som vil styrke en felles og mer attraktiv boog arbeidsmarkedsregion. Vi ønsker lykke til med det videre planarbeidet. Hemne kommune har i brev av følgende merknader: Hemne kommune har mottatt forslag til kommunal planstrategi for Hitra kommune for perioden til offentlig ettersyn. Vi har ingen merknader til forslaget og ønsker lykke til i det videre arbeidet! Jordbrukssjefen har i brev av følgende merknader: Jordbruksseksjonen har gått gjennom forslaget til kommunal planstrategi. Dokumentet er oversiktlig og greit å sette seg inn i. Kommuneplanen sin arealdel og forbedringene der vil lette arbeidet for forvaltningen og gjøre saksbehandlingen «smidigere». Men utredninger som må være på plass før ny rullering er gjennomgang av jordbruks- og skogbruksarealene samt å utarbeide en beitebruksplan. Dette for å tilrettelegge for næringsutøvelse innen primærnæringen landbruk. Dette temaet er tatt opp under oversikten Areal og teknisk relaterte planer og utredinger. Aktive driftsenheter i Hitra har en leiejordsandel på om lag 50 %. Dett ser en gir betydelige utfordringer ved drifta av jordbruksarealene fordi enkelte jordeiere har andre interesserer enn den som leier arealene. Dette er noe Hitra kommune må sette fokus på da landbruksnæringa er avhengig av langsiktig leieavtaler. Tas til følge. Planstrategien tar inn utredning av jordbruks- og skogbruksarealene samt utarbeidelse av beitebruksplan. Dette for å tilrettelegge for næringsutøvelse innen primærnæringen landbruk. Hitra Pensjonistforening har i brev av følgende merknader: «Hitra Pensjonistforening har behandlet ovennevnte plandokument i sitt styremøte 13.august 2012 og fattet følgende vedtak: Hitra Pensjonistforening tar "Planarbeid i kommunestyreperioden - Planstategi for Hitra kommune til etterretning.» Ørland kommune har via epost bedt om å få ettersende sin uttalelse til planstrategien. Dette er innvilget og uttalelsen vil bli ettersendt. Ut fra overnevnte vurdering vil en ovenfor Hitra kommunestyre tilråde stadfesting av Hitra kommunes kommunale planstrategi for perioden Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

180 Planarbeid i kommunestyreperioden Planstrategi for Hitra kommune

181 Innhold 1 Innledning s Formålet med kommunal planstrategi 2 Kommunens plansystem s Planstatus og planevaluering 3 Nasjonale forventninger og regionale føringer s 8 4 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Hitra kommune s Befolkningsutvikling 4.2 Verdiskaping og næringsutvikling 4.3 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 4.4 Samferdsel og infrastruktur 4.5 Klima og energi 4.6 Areal og natur 4.7 Kommuneorganisasjon 5 Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden s 16 Vedlegg - i eget hefte Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 2

182 1 Innledning 1.1 Formålet med kommunal planstrategi Begrepet planstrategi er nytt i den nye planloven fra Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Planstrategien skal vise hvilke utviklingstrekk og utfordringer kommunesamfunnet står ovenfor og avgjøre hvilke planoppgaver som skal tas opp i perioden. Planstrategien skal synliggjøre sektorenes interesser og behov og gi kommunen et redskap for å kunne se oppgaver på tvers av sektorer. Planstrategien skal kunne bidra til en bedre samordning mellom de ulike planene i kommunen og formålet er å legge til rette for en positiv utvikling av kommunesamfunnet. Dokumentet er arbeidet frem av strategisk ledergruppe (SLG) og kommunens planleggere med Formannskapet som styringsgruppe. 2 Kommunens plansystem Figuren nedenfor viser planstrukturen i Hitra kommune: Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 3

183 Det er ulike lover som hjemler ulike planer. En del planer er kommunen pålagt å ha. De mest sentrale er økonomiplanen som er hjemlet i Kommunelovens 44, og planstrategi og kommuneplan med handlingsdel som er hjemlet i plan- og bygningslovens 10-1 og I tillegg hjemler ulike sektorlover planer samtidig som det er et selvstendig planbehov i de ulike virksomhetene. Den mest sentrale planen er kommuneplanen. Her pekes retningen på forvaltningen ut gjennom mål og strategier. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Det skal utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommunedelplanene skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet kan illustreres slik figuren under viser. Kommuneplanen Kommunedelplan Fag- og temaplaner «Utviklingsmål og satsingsområder» «Utdyping av kommuneplanen» «Konkretisering av kommuneplanen» Handlingsdel med økonomiplan «Prioritering og tildeling av ressurser» Visjon Satsingsområder Prioriteringer arealbruk Tema Areal for en del av kommunen Hovedmål og delmål for sektor/ tema Tiltak Oppfølging av satsningsområder i KP Prioriteringer i sektorene Fordeling av driftsbudsjett og investeringer Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet 2.1 Planstatus og planevaluering Eksisterende planstruktur for Hitra kommune Figur 4 i vedleggsheftet viser planer av overordnet karakter som er vedtatt i Hitra kommune. Planene er behandlet etter prosesskravene i den lov de er styrt av. Når planstrukturen visualiseres blir det tydelig at eksisterende planverk er delt inn i sektorer. Denne sektorinndelingen strider mot den tverrfaglige jobbingen som kommunen ønsker å ha som utgangspunkt for alle kommunale tjenester. Denne tverrfagligheten er også nødvendig ut fra lover som har overordnet karakter, slik som Folkehelseloven. Ut fra dette innføres det under kommuneplanens samfunnsdel og arealdel kommunedelplan (KDP) Barn/ Unge (0-19), KDP Voksne (20-67), KDP Eldre (68-) og KDP Samfunns- og næringsutvikling. Det skal i det videre Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 4

184 arbeidet med planer for Hitra kommune utarbeides en struktur og en layout som er lik for alle planene som utarbeides. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er den tekstlige delen av kommuneplanen som trekker opp mål og strategier. Planen følges opp/ konkretiseres ytterligere gjennom kommunedelplaner, fag- og sektorplaner. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt Planen er delt inn i tre hoveddeler: Hitra i dag Hitra i framtida trender Mål og retningslinjer Formålet med evalueringen er å fastslå om man skal rullere eksisterende plan / endre deler av planen, eller lage en ny samfunnsplan. Sentrale utfordringer og erfaringer knyttet til eksisterende plan: Planen er den første samfunnsplanen kommunen har lagd. Kommunen hadde ingen erfaring med å lage samfunnsplan. Dette førte til, sett i etterkant, at dokumentet ble relativt omfattende. Politisk- og administrativt eierskap til planen ble svekket som følge av at planen ble vedtatt av et kommunestyre som gikk av i samme møte, og som følge av store endringer i kommunens administrative ledelse (eierskap i nytt kommunestyre, skifte av rådmann osv.) Rekkefølgen i planprosessene ble noe tilfeldig, i og med at prosessene med utarbeiding av næringsplanen lå i forkant av prosessene omkring samfunnsplanen. Planen som sentralt overordnet styringsdokument har ikke i tilstrekkelig grad vært utgangspunkt for kommunens løpende prioriteringer. Dette kan skyldes planens struktur med både strategiske mål og tiltak. Kommunen har ikke i tilstrekkelig grad klart å koble planen sammen med arbeidet med økonomi-, handlings- og virksomhetsplaner. Spesielt gjelder dette prosessene knyttet til omstilling av organisasjonen i Planen ble for detaljert til å kunne bli fleksibel i forhold til planens tidshorisont, - 12 år. Planen er basert på en annen befolkningsanalyse en det som ble realitetene i perioden, særlig knyttet til befolkningsvekst kontra befolkningsreduksjon. Planen er ikke balansert i forhold til kommunens hovedoppgaver som organisasjon (tjenesteyting- / produksjon). Særlig gjelder dette helse- og sosialområdet. Årsaken til dette er at man var opptatt av at innspillene i prosessene i stor grad skulle farge planen. Evaluering våren 2012 i regi av Sentio Kommunen har gjennomført en undersøkelse knyttet til innbyggernes opplevelse av planen. Følgende oppsummering ble gjort etter denne: «Oppsummert er det særlig rom for forbedringer i forhold til Hitras ambisjoner om kulturell verdiskapning og regional tenking og Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 5

185 utvikling hvor alle skårene ligger rundt 60 eller lavere. De beste skårene gis på hovedmål 4 som omhandler Hitras mål om livskvalitet for alle. Generelt kan en si at ansatte, lag/ foreninger og samarbeidspartnere på Oppvekst gir de beste skårene i undersøkelsen, mens befolkningen gir noe lavere skårer. Fritidsboligeierne gir de laveste skårene på nesten samtlige områder.» Det konkluderes at det behov for å utforme ny samfunnsplan ut fra Hitras nåværende utviklingssituasjon. Kommuneplanens arealdel Arbeidet med siste rullering av kommuneplanens arealdel ble igangsatt i De siste meklingene ble avsluttet i 2011 og planen ble egengodkjent av kommunestyret i sak 29/ Planen trekker opp hovedtrekkene i arealbruken frem mot Og peker på flere viktige plan- og utredningsoppgaver som kommunen står ovenfor i årene fremover. Kommuneplanens arealdel i sin helhet kan sees her: I arealdelen er lagt inn en del nye grep slik som plan for småbåthavner og hensynsområder for spesielt viktig naturområde. For å få nok erfaring som kommune for å bygge videre på disse grepene, er det viktig at arealdelen får være gjeldende i en periode før man foretar endringer. Det er gjennom saksbehandlingen avdekket punkter som må vurderes ved neste rullering: Arealplanens forbedringspunkter: Mangler planbeskrivelse som tydelig setter fokus på hvilke planmessige disposisjoner man har gjort. Vanskelig lesbarhet i kartet ved ulike LNF-områder da skravuren er lik. Behov for presisering. Et utbyggingsområde er falt ut av plankartet uten grunn gjennom behandlingen. Noen utbyggingsområder i plankartet er ikke presist nok avgrenset. Dette fremkommer i utbyggingsområder som har vanskelig adkomst, og avgrensninger som ikke er utformet ut fra terrengets beskaffenhet. Disse avklaringene kan tas igjennom den påfølgende detaljplanleggingen, men det ville gitt et mer reelt bilde på utbyggingsmulighetene dersom avgrensningen i arealplanen er mer konkret. Det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at eksisterende boliger (som benyttes som bolig) innen for LNF-område kan få behandlet tilbygg, uthus, garasje o.l. uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling. Dette kan gjøres ved å innta en bestemmelse i arealdelen. Det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at mindre tilbygg bak eksisterende bygninger (bort fra sjøen) i 100-meters beltet kan behandles uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling så lenge total størrelse på bygget ikke overskrider 120 m 2, tilbygget ikke innebærer terrenginngrep og at tiltaket ikke privatiserer området i større grad. Det bør i en rullering gjøres en grundigere vurdering i forhold til behov for fremtidige masseuttak. I dag blir disse behandlet etter innspill fra grunneiere og gjennom konsekvensutredning. Dette gir en situasjon som medfører at det er liten styring på hvor de nye masseuttakene kommer og om disse plasseringene streng tatt er de beste. Arealplanen regnes som ny ut fra ferdigstillelsestidspunktet, men arbeidet med den har pågått over flere år og ut fra dette kan det stilles spørsmål om det vil være hensiktsmessig å påbegynne prosess med ny arealdel i inneværende kommunestyreperiode. Ut fra kapasiteten til kommunen foreslås det å behandle planprogram for ny arealdel før Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 6

186 Det er av betydning at kommunen får på plass en rekke utredninger i begynnelsen av rulleringen (før innspillsperioden) av arealdelen. Det er også satt opp stedsanalyser for en del tettsteder hvor man går igjennom stedenes kvaliteter for å finne hvilke områder som er egnet for utbygging og hvilke områder man skal bevare. Det er i perioden tatt høyde for fire slike utredninger på bakgrunn av kapasiteten kommunen har. Det vil legges vekt på å kartlegge steder som er av betydning for barn og unge samt for eldre. Områdene som er valgt ut, har kategorien tettstedsområde i kommuneplanens arealdel og tre av disse har nærhet til et oppvekstsenter. Dersom man høster gode erfaringer av arbeidet, vil samme type gjennomgang bli gjort i flere grender. Følgende utredninger som må være på plass før en ny rullering av arealplanen: Utredning av behov og plassering av masseuttak og deponi Utredning av pågående og fremtidige samferdselsprosjekter Utredning av areal spesielt godt egnet til friluftsliv klassifisering etter tilgjengelighet og mulighet for tilrettelegging. Utredning av plassering av sjøtilknyttede næringsanlegg Utredning av ubebygde fritidsboligtomter Utredning av hvor mange boliger brukes som fritidsboliger i tettstedsområdene på Hitra Stedsanalyse for Fillan med omegn Stedsanalyse for Kvenvær med omegn Stedsanalyse for Hestvika med omegn Stedsanalyse for Knarrlagsund med omegn Sektor- og temaplaner, kommunedelplaner Det gis en statusoversikt over planer og utredninger som er utarbeidet i kommunen og hvor det er behov for nye i figur 11 i vedleggsheftet. Planene har blitt utarbeidet som følge av politiske prioriteringer, behov i virksomhetene, lovpålegg, anmodning fra sentrale myndigheter, og tilskudd tilknyttet spesielle fagområder der det er krav om plan for utløsning av midler. Det foreligger ikke noe politisk vedtak på hvilke politiske områder det ønskes kommunedelplaner for. Som nevnt over foreslås det nye kommunedelplaner for fire områder KDP Barn, KDP Voksne, KDP Eldre og KDP Samfunn. Reguleringsplaner Det er to typer reguleringsplaner; områdereguleringer og detaljreguleringer. Områderegulering er en planform som kommunene selv har ansvaret for å utarbeide, eller dekke kostnadene dersom deler av arbeidet overlates til private. Detaljreguleringer kan i helhet utarbeides av private, mens kommunen vedtar detaljreguleringen. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 7

187 Kommunen har de siste to årene behandlet flere private reguleringsplaner og en rekke endringer av reguleringsplaner. Kommunen utarbeider bare unntaksvis reguleringsplaner selv, f.eks. plan for Jøstenøya, og plan for Hestvika. Det er behov for flere reguleringsplaner i kommunal regi som f.eks. detaljregulering av gang- og sykkelveier, regulering av næringsarealer og regulering av flere områder for boliger. I planstrategien legges det opp til at man gjennomfører følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Fillan Sentrum (er igangsatt) Reguleringsplan for Kuøya (er igangsatt) Reguleringsplan for næringsområde i Fillan (er igangsatt) Revidering av reguleringsplan for Kalvøya og deler av Jøstenøya Revidering av Jøstenøya Industriområde Reguleringsplan for næringsområde Dolmsundet Detaljregulering gang- og sykkelveg Økonomi- og handlingsplan Økonomi- og handlingsplanen bidrar blant annet til at det settes av nødvendige midler til oppfølging av kommuneplanen. Den prioriterer også ikke økonomiske tiltak. Felles for alle de andre planene er at tiltakene definert i dem, både økonomiske og ikke-økonomiske, må finne veien inn i økonomi- og handlingsplanen for å kunne realiseres. Det er derfor viktig at det årlige arbeidet med økonomi- og handlingsplanen har god kobling opp mot tiltaksdelene i de ulike tema- og sektorplanene, se også figur 3 i vedleggsheftet. 3 Nasjonale føringer og regionale utfordringer 3.1 Nasjonale forventninger De nasjonale forventningene ble framlagt i pressemelding De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som blant annet må være grunnlaget for kommunens arbeid med strategier for planleggingen. Det er statlige forventninger om: at kommunene tar konkrete hensyn til klimautfordringene i planleggingen at kommunene har en aktiv rolle i transportplanlegging, bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder, sentraliserer og legger til rette for kollektivtransport, tar vare på grønnstruktur at areal og transportplanlegging samordnes at planlegging bidrar til næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. For flere sektorer er det nødvendig med planlegging på tvers av kommune- og fylkesgrenser. at planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø-, og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen. Naturmangfoldlovens bestemmelser om Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 8

188 bærekraftig bruk legges til grunn for planlegging som berører naturmangfold. At kommunen følger opp vannforvaltningsplaner i sin planlegging. At kommunen vurderer arealbruken i strandsonen langs sjø og langs vassdrag. at kommunen har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på den. Planlegging skal styrke faktorer som bidrar til positiv folkehelse og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen. Det skal tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen og sørges for involvering i planprosessene. Planlegging skal bidra til universell utforming av omgivelser og bygninger. Forurensning, støy, radon, eller ulykkesrisiko skal forebygges ved planlegging av bebyggelse og infrastruktur. De nasjonale forventningene kan sees i sin helhet her: Det er av kommunens oppfatning at man har fokus på de områdene som det er forventning til fra statens side. 3.2 Regionale føringer og planer (regional planstrategi) Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Regional planstrategi for Sør-Trøndelag ble fremlagt som høringsutkast høst 2011 med høringsfrist 20. januar Flere planprosesser involverer også Nord-Trøndelag fylke. Prioriterte områder for begge trøndelagsfylkene er: Klima som utfordring og mulighet Energi produksjon og anvendelse Forskning og utvikling for verdiskaping i samfunns- og næringsliv Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser En attraktiv region for næringsutvikling og bosetning. Regionale myndigheter mener klimahensyn vil måtte implementeres innen de fleste sektorer og politikkområder. En felles regional transportplan er under utarbeidelse. Sør Trøndelag har en klima- og energiplan som skal rulleres. Enøk potensialet i produksjonsbedrifter i Trøndelag er utredet, og skal følges opp med tiltak. Alternative energikilder, samordning av produksjon. Det vil bli utarbeidet en felles FoU strategi for Trøndelag. Vedtatte strategier i landbruksmelding og marin strategiplan rulleres og følges opp med handlingsplaner. Regionen har et felles ansvar som vannregionmyndighet. Strategisk reiselivsplan og kulturnæringsplan for Trøndelag følges opp med handlingsplaner. Eventuelle føringer i Regional klimaplan og transportplan må innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Orkdalsregionen Orkdalsregionen med 10 kommuner driver også et samarbeid som gjennom «prosjektet for tjenestesamarbeid» tar sikte på å utvikle et mye tettere samarbeid mellom kommunene. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 9

189 Hovedmålet er at Orkdalsregionen skal utvikle seg til en strategisk samarbeidsallianse med tjenestesamarbeid, utviklingsoppgaver og interessepolitisk samarbeid. Prosjektet vil vare ut Arbeidet kan ha betydning for utforming av kommuneplanens samfunnsdel, og dette må vurderes i oppstartsfasen. Kommunen arbeider også sammen med 12 andre kommuner om samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO), resultatene av arbeidet må tas inn i kommuneplanens samfunnsdel. Etter 4 års perioden og ved revidering av kommunal planstrategi kan kommunen vurdere om det også er behov for flere interkommunale planer eller eventuelt samarbeid om felles planstrategi med andre kommuner. Kystkommunesamarbeid - Interkommunalt plansamarbeid «Kysten er klar» er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kommuner på trøndelagskysten. Dette omfatter kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord, Osen, Roan, Rissa, Agdenes, Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord. Ambisjonen til Kysten er klar er å være den mest spennende kystregionen i Europa basert på de ressurser, fortrinn og kvaliteter som regionen har. Kysten er klar har tre hovedsatsingsområder: Omdømmebygging og gode bolysttiltak Kompetanseutvikling Helhetlig arealforvaltning Det arbeides med en interkommunal kystsoneplan for kommunene og når planforslaget er klart må dette saksbehandles på vanlig måte og vedtas av kommunestyret i Hitra kommune for å bli juridisk gjeldende. Hitra deltar i Orkdalsregionen, og denne gruppen ser på muligheten for samarbeid innenfor flere virksomhetsområder i kommunene. Dette arbeidet er påbegynt og forventes avsluttet innen Det er også flere samarbeidsprosjekter med Frøya innen helse- og omsorgssektoren. Nabokommuner og sektormyndigheter Nabokommuner grensende mot Hitra uavhengig av hvilken region de er tilknyttet er kontaktet for eventuelle innspill og behov for planer. Det samme er gjort opp mot sektormyndighetene. Det er ikke mottatt innspill i arbeidet med utarbeidelse av planstrategien fra nabokommuner. Det er innkommet innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hvor følgende påpekes: «Når det gjelder Hitra vil vi spesielt framheve følgende: Det er viktig at kommunen i sitt planarbeid legger til grunn et langsiktig økonomisk perspektiv, slik at en oppnår et handlingsrom og en økonomisk bærekraft som gjør kommunen i stand til å justere tjenestetilbudet i takt med framtidige behov og etterspørsel, det være seg som følge av endringer i for eksempel demografi eller kompetansebehov. Det er også viktig, utfra utfordringene, å ha et samlet og overordnet bilde av hvilke krav som stilles til omstilling og om dette krever at oppgaveløsningen styrkes i egen kommune og/eller at samarbeid med nabokommunene må styrkes. Utfordring kommunal tjenesteyting Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 10

190 Med stor arbeidsinnvandring til kommunen, bør integrering i lokalsamfunnet og undervisning i norsk språk og samfunnsliv ha høy prioritet. Skole- og barnehagesektoren antas å måtte ta et særlig ansvar. Utfordring arealbruk Langsiktige og klare grenser mellom utbyggingsområder og viktige jord- og skogbruksområder bør avklares og kulturlandskapshensynet må vektlegges. Det bør tas hensyn til skogens betydning i klimasammenheng. Særlig viktig er det å ta vare på yngre og veksterlig skog. Når det gjelder vurdering av utbyggingsbehov (eksempelvis for fritidsbebyggelse) bør det tas utgangspunkt i status: Hva er allerede godkjent i eksisterende reguleringsplaner og gjeldende kommuneplanens arealdel, hva er forventet etterspørsel i kommende planperiode? Vedr. klima og energi kan kommunen gi signaler om ønsker/muligheter for produksjon av fornybar energi. Generell infrastruktur (større samferdselsprosjekt m.v) vil også kunne være tema. Fylkesmannen vil for øvrig vise til Fylkesmannens kommunebilde for Hitra som ble utarbeidet i forbindelse med kommunebesøket hos dere , som gir et bilde av utfordringer og muligheter som vi ser at kommunen har. Dialogen og oppfølgingspunktene som kommune/fylkesmann ble enig om, ble sendt over i eget oversendelsesbrev av » Det vurderes at kommunal planstrategi svarer så langt det er mulig på disse spørsmålene, og det påpekes at flere av temaene som er listet opp i uttalelsen vil være tema for det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og forarbeidene til arealdelen. 4 Utviklingstrekk og sentrale utfordringer for Hitra kommune 4.1 Befolkningsutvikling Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønster er indikatorer som påvirker utgiftsbehovet til kommunen. Disse temaene er retningsgivende for hvilke mål og fokusområder kommunen setter i kommuneplanen. Statistisk sentralbyrå (SSB) har oversikter som viser hvordan befolkningsutviklingen har vært gjennom årene for Hitra. Fra 1973 til 1987 lå innbyggertallet i Hitra stabilt på omkring 4400 innbyggere før det sank til 4000 i Det er først de siste frem årene at befolkningsutviklingen har snudd og i perioden 2008 til 2012 har netto innflytting ligget på innbyggere, se figur 6 i vedleggsheftet. SSB har også gjort beregninger av folkemengden fram mot Framskrivningen er illustrert i figur 7 i vedleggsheftet. SSB sine prognoser viser at Hitra samlet vil ha ca flere innbyggere i 2035 enn i Hovedtyngden av befolkningen vil ligge innenfor år, andelen mellom synker noe, mens andelen øker. Det er ellers en jevn stigning innen de andre gruppene bortsett fra gruppen 0-5 år som holder seg stabil. Ved utgangen av 2011 hadde Hitra kommune 4399 innbyggere, som er en økning på 59 personer fra I 2010 var økningen i folketallet 84, som utgjorde 2,0 prosent. Veksten skyldes arbeidsinnvandring, netto 127 personer, mens det var fødselsunderskudd og fraflytting av innenlandske personer. Figur 8 i vedleggsheftet viser utvikling i antall innbyggere fra Tiltak for fortsatt økning i folketallet i årene fremover er en utfordring som krever stor innsats. Det bør settes fokus på i tillegg til å ha utenlands innvandring, å øke den innenlandske Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 11

191 tilflyttingen. Spesielt for innenlandsk tilflytting, er godt omdømme og markedsføring av våre styrker, avgjørende. Følgende punkter er av betydning for å styrke og opprettholde flyttestrømmen: At vi har et godt fungerende bo- og arbeidstilbud At vi har god tilgang på ledige boligtomter, tilgang på leiligheter Legge til rette for arbeid for ektefelle/ samboer Godt utviklet sentrum med godt handelstilbud Et godt kollektivtilbud tilpasset behovet At vi har ledige næringsarealer At vi har et rikt lag- og organisasjonsliv At vi har et allsidig kulturtilbud Bosettingsmønsteret på Hitra og utviklingen i dette er vist figur 8 i vedleggsheftet. Figuren viser fortsatt økning av befolkningen i sentrum, samt befolkningsvekst i Fjellværøy og Barman krets. Strand krets har igjen vekst, selv om kretsen påvirkes av fraflytting på strekning Balsnes - Forsnes. Nedgangen i Kvenvær kan synes å ha flatet ut. Det vil ut fra dette være naturlig å opprettholde grendesentrene og finne gode utviklingsstimulerende tiltak for i disse områdene, samtidig som man fortsetter å utvikle Fillan som sentrum. Etableringen av havn på Jøstenøya, vil kreve en gjennomgang av aksen Sandstad Hestvika for å sørge for tilgang på nok boligareal for en eventuell tilflytting. Det foreslås at man gjennomfører arbeid med en kommunedelplan på denne strekningen for å få en god nok og helhetlig forståelse mulighetene innenfor dette området. 4.2 Verdiskaping og næringsutvikling Hitra er en vekstkommune med god næringsutvikling og befolkningsutvikling. Totalt er det 188 aktive bedrifter i Hitra kommune i 2009 en økning fra 94 aktive bedrifter i Verdiskapingen på Hitra er variert, men hovedtyngden av næringsaktiviteten er rettet inn mot oppdrettsnæringen. Lerøy Midnor AS og Marine Harvest AS er de mest sentrale næringsaktørene og dominerer bildet. Vest Sandblåsing sin konkurs medførte at kommunen mistet 68 millioner i verdiskaping fra Disse negative resultatene veies noe opp av at flere selskaper øker sin verdiskaping i perioden med flere millioner. De tre største er Elvemo og Hjertås Bygg (opp 6,4 millioner), BERGE REDERI AS (opp 6,2 millioner) og Hitramat AS (opp 6 millioner). Det er også stor aktivitet innenfor reiselivsnæringen på Hitra. Dette er en sammensatt næring i stadig endring. Reisende legger stadig mer vekt på aktiviteter og opplevelser og mindre vekt på bestemte reisemål, samtidig som de stiller større krav til reiseopplevelsene. Dette medfører at reiselivsnæringen blant annet må ha fokus på nytenking og produktutvikling, pris og kvalitet og tilpasning til kundens ønsker. Oppdrettsindustrien er altså bærebjelken i kommunens næringsliv. Oppdrettsnæringen bærer preg av store bedrifter, og disse har hovedkontor utenfor kommunen. I tillegg er næringene sårbare for eventuelle endringer i klima og marked. Næringslivet bærer preg av Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 12

192 hjørnesteinsbedrifter, og kommunens planer må arbeide for at man har løsninger dersom store bedrifter flyttes ut. Hitra kommune har flere sysselsatte i primærnæringene (landbruk, fiske og oppdrett) og sekundærnæringene (videreforedling, industri og anlegg) og færre i tertiærnæringene (offentlig og privat tjenesteyting) enn gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og Norge som helhet. I Hitra kommune hadde 9,2 % sysselsatte i primærnæringene i fjerde kvartal 2010, mot henholdsvis 5,9 % i Trøndelag og 2,4 % i landet. 36,9 % var sysselsatt i sekundærnæringene mot 18 % i Trøndelag og 19,6 % i landet. 53,9 % var sysselsatt i tertiærnæringene mot 76 % i Trøndelag og 77,9 % i landet. (Kilde SSB) Arbeidsledigheten er på samme nivå i 2011 som i årene 2007 og Pr. september 2011 er tallene 24 for menn og 15 for kvinner, og utgjør 1,8 % av arbeidstokken. Dette ligger under landsgjennomsnittet på 3,2 %. Utviklingen i arbeidsledigheten er også fremstilt i figur 9 i vedleggsheftet. 4.3 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Hovedtrekk i kommunens folkehelse Fra tredde lov om folkehelsearbeid i kraft. Den nye folkehelseloven har som mål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Den nye loven inneholder fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet. Utjevne sosiale forskjeller, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var prinsippet og medvirkning. Folkehelseloven stiller krav om at kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. Oversikten skal inngå som grunnlag for drøfting av folkehelseutfordringene i kommunen, og skal munne ut i folkehelsetiltak. Det er fremlagt folkehelseprofil for kommunen i Denne legges til grunn for videre arbeid med utfordringer opp mot kommuneplanen. Hovedtrekkene i kommunens folkehelse listes opp under. Folkehelseprofilen finnes i sin helhet her: Hovedtrekk i kommunens folkehelse All statistikk er basert på kommunegrenser i Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders og kjønnssammensetning. Om befolkningen Det har vært befolkningsvekst i kommunen i Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levekår Færre personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 13

193 Miljø Skole Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultat mhp E. coli, i prosent av befolkning tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være lavere enn ellers i landet. Kan skyldes manglende rapportering. Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Trivsel blant 10.-klassinger er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levevaner Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse. Helse og sykdom Færre personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Hjerte- og karsykdom, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, ser ut til å være høyere enn ellers i landet (30-74 år). Kommunen må i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel utarbeide et utfordringsdokument som viser folkehelseutfordringene i Hitra. Dette må knyttes direkte opp mot samfunnsdelen. 4.4 Samferdsel og infrastruktur Det er investert i flere utbyggingsprosjekter i kommunen over tid som f.eks. Jøstenøya og Hestvika havn, Kuøya og Fillan Sentrum. Dette har medført at hovedplan for vannforsyning må revideres. Det er også igangsatt reguleringsarbeid på flere strekninger for gang- og sykkelveier. Hitra kommune bør se på muligheten for etablering av Kystriksvegen. Dette for å binde sammen kommunene langs kysten på en bedre måte enn i dag. Dersom en transportkommunikasjon kommer på plass mellom Nordmøre, Øyregionen og Fosen, vil dette styrke hele regionen. Denne transportkommunikasjonen kan løses ved: Ferje Hestvika Ørland Ferje Laksåvika Tjeldbergodden Dersom dette skal realiseres må det skje gjennom et felles løft fra både Hitra og nabokommunene. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 14

194 Det arbeides også for å få økt hurtigbåttilbudet med flere avganger slik at det kan være lettere å pendle til arbeidsplasser utenfor kommunen. I tillegg er det et mål at mer av biltrafikken kan erstattes av ekspressbusser. Dette kan løses ved oppstillingsplasser for biler i sentrale trafikknutepunkt og ekspressbuss derfra i rutetrafikk. 4.5 Klima og energi Energi- og klimaplan for Hitra kommune ble vedtatt i Planen gjør rede for utfordringer kommunen står ovenfor og har inneholder 6 tiltak rettet mot transport og arealplanlegging, ny fornybar energi, kommunens virksomhet som byggeier og aktør, landbruk, havbruk og husholdninger. For fullt innsyn i tiltakene henvises det til planen i sin helhet. I planen står det at det skal foretas en årlig prioritering av tiltaksdelen i planen. Det skal også utarbeides en handlingsplan på en slik måte at de prioriterte tiltakene i energi- og klimaplanen fullt ut innarbeides i kommunens øvrige handlingsplaner. 4.6 Areal og natur Kommunens arealplaner, det være seg kommuneplanens arealdel som dekker hele kommunen eller reguleringsplaner som dekker et avgrensa område, er bindende for arealbruken i kommunen. Annen arealbruk kan bare skje ved at det fremmes grunngitt søknad om dispensasjon, som behandles i planutvalget i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 19. Slike søknader må ofte gjennom en tid- og arbeidskrevende prosess. Hitra kommune har mottatt og behandlet 73 søknader om dispensasjoner i perioden De fleste av disse gjelder bygge- og delingsforbudet i strandsonen og i landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF) i kommuneplanens arealdel. Figur 10 i vedleggsheftet viser områdene dispensasjonene dekker. Flere av dispensasjonene omhandler tilbygg til eksisterende boliger innen LNF, og det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at eksisterende boliger (som benyttes som bolig) innen for LNF-område kan få behandlet tilbygg, uthus, garasje o.l. uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling. Dette kan gjøres ved å innta en bestemmelse i arealdelen. Den andre hovedgruppen dispensasjoner er tilbygg til eksisterende bygg innen 100-meters beltet. Det bør i en rullering vurderes om det kan gis åpning for at mindre tilbygg bak eksisterende bygninger (bort fra sjøen) i 100-meters beltet kan behandles uten dispensasjon, men gjennom vanlig byggesaksbehandling så lenge total størrelse på bygg ikke overskrider 120 m 2, tilbygget ikke innebærer terrenginngrep og at tiltaket ikke privatiserer området i større grad. Det vises for øvrig til vurdering av arealplanen under kapittel 2.1 Det vil være av betydning opp mot en ny rullering av arealplanen å få en bedre forståelse av hvor verdifullt landbruks- og skogbruksareal ligger på Hitra. Det foreslås at en slik utredning gjøres i perioden som forarbeid til neste rullering til arealplanen. Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Forvaltningsplan for alle vannområdene i Trøndelag skal vedtas i 2015, og har planperiode på Hitra er en del av vannregion Trøndelag sammen med andre Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 15

195 kommuner i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, samt deler av Nordland, Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal fylker. 4.7 Kommuneorganisasjon Hitra kommune har i dag ca. 341 årsverk (pt). Alle kommunens ledd har fokus på god service og tjenesteproduksjon med god kvalitet. Hitra kommunes økonomisk situasjon viser et bruttobudsjett for 2012 på ca. 290 mill. kroner og en beregnet lånegjeld per på ca. 470 mill. kroner. Den økonomiske situasjon for Hitra kommune blir fortsatt stram. Selv om det budsjettet er lagt fram i balanse for 2012, vil det være utfordringer å nå rammene i årene fremover. Enda mer helhetstenking og gode og kreative ideer er viktige og nødvendige for å møte utfordringene og finne løsningene. En av de største utfordringene i kommunens tjenesteproduksjon i årene framover er å ta vare på et økende antall pleietrengende innenfor en stadig strammere økonomisk ramme. Dette stiller store krav til effektiv organisering av helse- og omsorgstjenesten og nytenkning innenfor teknologi og arbeidsmetoder. Overnevnte faktorer er en stor del av bakteppet for at kommunen velger å gå over til en mer tverrfaglig modell i sine planer med inndeling i kommunedelplaner for barn, voksne, eldre og samfunn. En annen utfordring for organisasjonen er at Hitra kommune i dag har 72 ansatte (hel- og deltid) i aldersgruppen over 62 år. I løpet av planperioden vil ytterligere 37 ansatte i Hitra kommune fylle 62 år, og dermed ha muligheten til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP). I deler av kommuneorganisasjonen er man derfor på vei inn i et generasjonsskifte i arbeidsstokken. Det vil være en utfordring å sikre at flere av kommunens arbeidstakere fortsetter i arbeidslivet etter fylte 62 år. Samtidig står en overfor store utfordringer med hensyn til rekruttering av kompetanse til kommunen. Det er stor konkurranse om kvalifisert personell innen mange yrkesgrupper, noe som medfører at disse velger arbeidsplasser etter lønn, gode bomiljø, fritidstilbud, barnehageplass og andre velferdstilbud. Det er derfor en stor og felles utfordring for kommunen og private bedrifter i Hitra å være attraktiv og konkurransedyktig i arbeidsmarkedet. Det foreslås på bakgrunn av dette at man utarbeider utredning av rekrutteringsbehov for Hitra kommune og på bakgrunn av dette plan for å beholde og rekruttere arbeidstakere i Hitra kommune. 5 Vurdering av planbehovet i kommunestyreperioden Plankapasiteten innenfor plan- og bygningsområdet er i dag innrettet mot plansaksbehandling dvs. at kommunen mottar og behandler planforslag som utarbeides av private. Kommunen har i dag liten kapasitet til selv å utarbeide områdereguleringer, temaplaner og kommunale detaljreguleringer. Det er likevel et behov for at dette prioriteres, og ut fra kapasitet må følgende planer og utredninger gjennomføres. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 16

196 Følgende forslag til planarbeid i kommunestyreperioden foreslås, på bakgrunn av de utviklingstrekk og utfordringer som Hitra kommune har. Overordnede planer: Rullering av kommuneplanens samfunnsdel Ny kommunedelplan for barn Ny kommunedelplan for voksne Ny kommunedelplan for eldre Ny kommunedelplan for samfunnsutvikling Ny kommunedelplan Sandstad Hestvika med KU Planprogram for kommuneplanens arealdel Forslag til større reguleringsplaner (områdereguleringer) i kommunal regi som prioriteres i perioden : Reguleringsplan for Industriområde Fillan Reguleringsplan for Kuøya Reguleringsplan for Fillan sentrum Reguleringsplan for næringsområde Dolmsundet Detaljregulering gang- og sykkelveger på Hitra Forslag til temaplaner som prioriteres i perioden : Hoved plan for vannforsyning Hovedplan for avløp Rullering av trafikksikkerhetsplan Handlingsdel for energi- og klimaplan Handlingsdel for boligprogrammet Hovedplan for drift og vedlikehold av kommunale bygg Rekrutteringsplan for Hitra kommune Forslag til utredninger opp mot forestående planarbeid som prioriteres i perioden : Stedsanalyse for Fillan med omegn Stedsanalyse for Kvenvær med omegn Stedsanalyse for Hestvika med omegn Stedsanalyse for Knarrlagsund med omegn Utredning av rekrutteringsbehov for Hitra kommune. Utredning av kommunal bygningsmasse Utredning av ubebygde fritidsboligtomter Utredning av behov og plassering av masseuttak og deponi Utredning av areal spesielt godt egnet til friluftsliv klassifisering etter tilgjengelighet og mulighet for tilrettelegging. Utredning av spesielt viktig landbruks- og skogbruksareal på Hitra Utredning av boliger brukes som fritidsboliger i tettstedsområdene (definert i arealplanen) på Hitra Næringslivsanalyse Fullstendig liste over gjeldende planer og nye planer samt utredninger finnes i figur 11 i vedleggsheftet. Kommunal planstrategi for Hitra kommune Side 17

197 Vedlegg Planstrategi for Hitra Kommune

198 Figur 1. Oversikt over nivåene i planene i kommunen Figur 2. Arbeidsinndelingen mellom planene i plansystemet Kommuneplanen «Utviklingsmål og satsingsområder» Kommunedelplan «Utdyping av kommuneplanen» Fag- og temaplaner «Konkretisering av kommuneplanen» Handlingsdel med økonomiplan «Prioritering og tildeling av ressurser» Visjon Satsingsområder Prioriteringer arealbruk Tema Areal for en del av kommunen Hovedmål og delmål for sektor/ tema Tiltak Oppfølging av satsningsområder i KP Prioriteringer i sektorene Fordeling av driftsbudsjett og investeringer Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 2

199 Figur 3. Årshjulet for Hitra kommune Kommuneplan for Hitra kommune Samfunns- og Arealdel Detaljbudsjett vedtas Handlingsplan med tilhørende økonomiplan januar Virksomhetsplan ferdigstilles på enhetene Årshjul i Hitra kommune Medarbeidersamtaler hele 1. halvår Årsbudsjett (som grunnlag for enhetenes virksomhetsplanlegging kommende år) Tertialrapport 2. tertial 1. oktober Medarbeiderundersøkelse i 3. kvartal 1. april Årsregnskap avlegges Årsregnskap inkl. årsberetning og Årsmelding (-er) Oppstart budsjettprosess 1. juli Tertialrapport 1. tertial Rullering av øk. plan ifm. Revidert nasjonalbudsjett Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 3

200 Figur 4. Oversikt over Hitra kommunes overordnede planer Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 4

201 Figur 5. Forslag til struktur kommunedelplaner med handlingsdel Figur 6. Beregninger av folkemengden frem mot år år år år år år år Sum Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 5

202 Figur 7. Aldersgruppenes fordeling i Hitras folkemengde 2008, 2011, 2025 og Figuren viser alternativ MMMM. Det vil si befolkningsutviklingen i Hitra kommune ved middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flytting og middels nettoinnvandring. Aldersgruppenes andel av befolkningen 2008, 2011, 2025 og 2035 Antall år 6-15 år år år år år 80 år + Aldersgrupper Figur 7. Befolkningsutvikling i antall innbyggere fra Befolkningsutvikling Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 6

203 Figur 8. Bosettingsmønster pr Krets Fillan krets Barman krets Fjellværøy krets Strand krets Kvenvær krets Uoppgitt bosted Sum Figur 9. Utvikling i arbeidsledigheten på Hitra i perioden Menn Kvinner Totalt Figur 10. Dispensasjonssøknader % 38 % Bygge- og delingsforbud 100 m Bygge- og delingsforbud LNF Krav ihht. plankart Krav ihht. planbestemmelser Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 7

204 ST= sektor/ temaplan: Plan innenfor et eller flere fagområder eller sektorer i kommunen. Dette omfatter planer innenfor barnehagesektoren, skole eller helse, eks. energi- og klimaplan, pleie- og omsorgsplan. G= Plan med geografisk avgrenset område: Dette kan være områdeplan (større områder) eller detaljreguleringer (mindre avgrensede områder), eks. delplan for Dolmsundet K= kommunedelplan: Plan av overordnet karakter. Kan være både geografisk, tematisk eller gjelde en sektor. Denne plantypen har vært på ekstern høring. KDP?= temaet kan vurderes innarbeidet i kommunedelplan for barn, voksne eller eldre. Plan (og utredninger) Plantype Hjemlet i lov Vedtak fattet av og tidspunkt Sektorovergripende planer og strategier Kommuneplanens samfunnsdel 2025 Kommuneplanens arealdel Økonomi- og handlingsplan Overordnet plan for samfunnssikkerhet/ Beredskapsplan Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Behov for rullering evt. ny (x=rullering, NY eller KDP? merkes relevant år) PBL Kommunestyret 2007 NY G PBL Kommunestyret X 2011 ST Kommunelov Kommunestyret X X X X årlig ST Sivilbeskyttelse X sloven 14 og 15 Utredning Forskrift om X kommunal beredskap ST Kommunestyret X X X Energi- og klimaplan (handlingsdel) KDP Barn K Kommunestyret NY KDP Voksne K Kommunestyret NY KDP Eldre K Kommunestyret NY KDP Samfunn K Kommunestyret NY Helserelaterte planer og utredninger Kommunale omsorgstjenester strategisk plan for perioden Plan for psykisk helsetjeneste Strategisk kompetanseplan for helse- og STK X KDP? ST ST Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 8

205 omsorgstjenestene Overordnet smittevernplan i Hitra kommune Barnehage- og skolerelaterte planer og utredninger Kommunedelplan oppvekst kvalitet i oppvekstsektoren Barnehage- og skolebruksplan (prosess- og fremdriftsplan) Kommunen som barnehagemyndighet Barnehageutredning, ST Lov om vern mot smittsomme sykdommer Kommunestyret STK X KDP? ST ST Utredning kapasitet og behov Skolebehovsutredning Utredning X Kultur og næringsrelaterte planer og utredninger Strategisk utviklingsplan for næring ST Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 9 X KDP? Idrettsplanen ST KDP? Næringslivsanalyse Utredning NY Areal og teknisk relaterte planer og utredninger Hovedplan for vannforsyning ST Hovedplan for avløp ST X Forvaltningsplan for vann, ST X EUs vanndirektiv Trafikksikkerhetsplan ST X Boligprogrammet STK Handlingsdel for STK Kommunestyret X X X boligprogrammet Energi og klimaplan STK Kommunestyret Handlingsdel for energi- og STK Kommunestyret X X X klimaplan Konsekvensutredning Utredning PBL Kommunestyret X Sandstad-Hestvika Områdeplan/ KDP G PBL Kommunestyret KDP Sandstad - Hestvika Reguleringsplan for Fillan G PBL Kommunestyret X Sentrum Reguleringsplan for Kuøya G PBL Kommunestyret X Reguleringsplan for G PBL Kommunestyret X næringsområde i Fillan Reguleringsplan for næringsområde Dolmsundet G PBL Kommunestyret X X

206 Detaljregulering gang- og G PBL Kommunestyret X X sykkelveier Stedsanalyse Fillan Utredning PBL Kommunestyret X Stedsanalyse Knarrlagsund Utredning PBL Kommunestyret X Stedsanalyse Hestvika Utredning PBL Kommunestyret X Stedsanalyse Kvenvær Utredning PBL Kommunestyret X Utredning av kommunal Utredning X bygningsmasse Utredning av ubebygde Utredning X fritidsboligtomter Utredning av behov og Utredning X plassering av masseuttak Utredning av areal spesielt Utredning X godt egnet til friluftsliv klassifisering etter tilgjengelighet og mulighet for tilrettelegging. Utredning av spesielt viktig Utredning X landbruks- og skogbruksareal på Hitra Utredning av boliger Utredning X brukes som fritidsboliger i tettstedsområdene på Hitra Næringslivsanalyse X Andre planer og utredninger IKT-plan Informasjons og kommunikasjonsplan Utredning av X rekrutteringsbehov for Hitra kommune Rekrutteringsplan for Hitra X kommune Vedlegg Planstrategi for Hitra kommune Side 10

207 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Brit Skjelbred / Fylkesmannen Deres dato Deres ref. Hitra kommune 7240 HITRA Fylkesmannens kommunebesøk på Hitra Fylkesmannen takker for et godt kommunebesøk på Hitra Vi vurderte møtet som nyttig i utviklingen av dialogen mellom kommune og regional stat, og håper Hitra kommune opplevde det på samme måte. Vi satte pris på aktiv deltakelse i møtet både fra politisk og administrativ side. Fylkesmannen vil berømme Hitra kommune for: Å ha startet arbeidet med å utarbeide en planstrategi, slik at dette kan bli et godt overordnet styringsredskap politisk og administrativt Å ha god økonomisk styring og kontroll. Kommunen synes å ha et godt tildsperspektiv og tar tak i utfordringene når de kommer ved å ta konkrete grep for å ha kontroll med utgiftene. I lys av kommunenes høye lånegjeld og kapitalplasseringer er dette også en nødvendighet. Gode plandokumenter for kommunal tjenesteyting. I forbindelse med samhandlingsreformen - fokus på å tydeliggjøre folkehelsearbeidet i planverk og praksis. Kommunen bevilger like mye penger til barnehager som da tilskuddet var øremerktet. Fokus på tidlig registrering av språk i barnehagen og arbeid med overgang mellom barnehage og skole. Økt ressursbruk i småskolen brukt til tidlig innsats ovenfor de elever som har behov for det. Fokus på å få ned antall dispensasjoner. God innsats for beredskap og samfunnssikkerhet i kommunen. Vedrørende brann i tunnel skal erfaringene fra Hitra vurderes brukt i beredskapsplanveileder. Videre fokus på områder hvor interkommunalt samarbeid vil være hensiktsmesseig. I møtet merket Fylkesmannen seg følgende punkter for videre oppfølging: Pleie- og omsorgsmodellen har vist at kommunen har kapasitet. Framtidig fokus vil være å se på hva som må gjøres når volumet av pasienter blir større enn det er i dag. Oppretting av mottaksklasse vil være til god hjelp i opplæring av nyankomne minoritetsspråklige elever. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader.

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 27.08.2012 Tidspunkt: 17:00 19:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767 SAMARBEIDSAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG AGDENES KOMMUNE - FASE 2 Rådmannens innstilling:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/1513-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/1513-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/1513-3 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG HEMNE KOMMUNE - FASE 2 Ferdigbehandles i: Kommunestyret

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader.

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Møtested: Hammerstaddalen, DalPro Dato: 11.03.2013 Tidspunkt: 15:00 18:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Heidi Taraldsen kommer for å orientere i sak 26/12 Sluttrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune.

Heidi Taraldsen kommer for å orientere i sak 26/12 Sluttrapport for prosjektet Samhandlingsreformen i Hitra kommune. HITRA KOMMUNE Fillan den: 20.08.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Eldres Råd 2011-2015 Innkalling til møte i Eldres Råd 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Møterom 1 28.08.2012

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

REVISJON SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST. OLAVS HOSPITAL OG HEMNE KOMMUNE

REVISJON SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST. OLAVS HOSPITAL OG HEMNE KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: kommunalsjef Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 15/489-4 REVISJON SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST. OLAVS HOSPITAL OG HEMNE KOMMUNE Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: - 15/489-1,

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2012/123-23 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Samarbeidsavtaler mellom Helse Nord-Trøndelag HF, Rusbehandling

Detaljer

1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE. 1.1 Parter. 1.2 Formål

1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE. 1.1 Parter. 1.2 Formål Tjenesteavtale mellom kommune og St. Olavs Hospital om tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselsomsorg. Tjenesteavtalen omfatter samarbeidet mellom St. Olav Hospital og kommunen i hele

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Sak 22/12 Samhandlingsreformen - avtaler med kommunene fase 2

SAKSFREMLEGG. Sak 22/12 Samhandlingsreformen - avtaler med kommunene fase 2 SAKSFREMLEGG Sak 22/12 Samhandlingsreformen - avtaler med kommunene fase 2 Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 22.06.12 Saksbehandler: Tor Åm Arkivsak: 11/6754-15 Arkiv: 090 Innstilling 1. Styret

Detaljer

Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015

Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 HITRA KOMMUNE Fillan den: 20.08.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen Arkiv: 403 Arkivsaksnr: 2013/4937-5 Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen Godkjenning av Samarbeidsavtale mellom kommunen og St.Olavs Hospital

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/234-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/234-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: G00 &01 Arkivsaksnr.: 12/234-3 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ST.OLAVS HOSPITAL HF OG HEMNE KOMMUNE Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Overordnet samarbeidsavtale

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Samhandlingsreformen - Godkjenning av tjenesteavtaler mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF

Samhandlingsreformen - Godkjenning av tjenesteavtaler mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 14.06.2012 058/12 AAN Kommunestyret 28.06.2012 096/12 AAN Saksansv.: Marianne Birkeland Arkiv:K2-F00

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Felles samarbeidsavtale Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4 3. Formål...4 4.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Møteinnkalling. Grane kommune. Komité for helse og omsorg Møtested: Møterom sykehjemmet Dato: Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Grane kommune. Komité for helse og omsorg Møtested: Møterom sykehjemmet Dato: Tidspunkt: 17:00 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Komité for helse og omsorg Møtested: Møterom sykehjemmet Dato: 09.02.2012 Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75 18 22 20. Vararepresentanter møter

Detaljer

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:

Detaljer

Samarbeidsavtalen kommunen og HNT

Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Forhandlingene ble sluttført 25.05.2012 Samarbeidsavtalen inkluderer 12 tjenesteavtaler Samarbeidsavtalen formål er: - konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Parter... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 2 4. Virkeområde...

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Fillan den:

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Fillan den: HITRA KOMMUNE Fillan den: 20.10.2014 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/43 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2337 Klassering: G00 Saksbehandler: Torunn Austheim SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE

TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID OM HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID MELLOM KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING MIDT NORGE Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt

Detaljer

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV, NORCGA UNIVERSITEHTABUOHCCD.U, ESS BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 6 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF retningslinjer for gjensidig

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Orientere om og drøfte behov for driftstilpasninger 2015 og senere år

Orientere om og drøfte behov for driftstilpasninger 2015 og senere år HITRA KOMMUNE Fillan den: 02.03.2015 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». XX kommune Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/4684-1 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Detaljer

HITRA OG FRØYA KOMMUNER

HITRA OG FRØYA KOMMUNER HITRA OG FRØYA KOMMUNER Fillan den: 19.09.2013 Medlemmer og varamedlemmer av Felles nemnd Helse og Omsorg Innkalling til møte i Felles nemnd Helse og Omsorg Medlemmene kalles med dette inn til møte i Frøya

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp (ØHD) etter lov om kommunale

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Enhetsleder Hitra sykehjem Enhetsleder tjenester fyksjonshemmede Enhetsleder hjemmetjenestene. Enhetsleder helse, familie og rehabilitering

Enhetsleder Hitra sykehjem Enhetsleder tjenester fyksjonshemmede Enhetsleder hjemmetjenestene. Enhetsleder helse, familie og rehabilitering Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Møtested: K-sal, Hitra Rådhus Dato: 02.11.2015 Tidspunkt: 18:30 21:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK:

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK: Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse 07.06.12 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE 19.06.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 6

Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 6 Avtale om samhandling mellom Xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Innholdsfortegnelse

Detaljer

Samhandlingsmøte Psykiatrisk klinikk Levanger 11.juni Anne Kari Haugdal samhandlingskoordinator Innherred samkommune

Samhandlingsmøte Psykiatrisk klinikk Levanger 11.juni Anne Kari Haugdal samhandlingskoordinator Innherred samkommune Samhandlingsmøte Psykiatrisk klinikk Levanger 11.juni 2012 Anne Kari Haugdal samhandlingskoordinator Innherred samkommune Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Forhandlingene ble sluttført 25.05.2012 Samarbeidsavtalen

Detaljer

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vadsø kommune og

Detaljer

Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering

Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og faglige nettverk og hospitering Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Arkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Felles nemnd Helse og Omsorg

Felles nemnd Helse og Omsorg Frøya og Hitra Kommuner Interkommunale tjenester for helse og omsorg Møteprotokoll Felles nemnd Helse og Omsorg Utvalg: Møtested: Inntian, Hotell Frøya Dato: 11.06.2014 Tidspunkt: 12:00 15:00 Følgende

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kalairasan Seenithamby MEDL AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kalairasan Seenithamby MEDL AP Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Møtested: Kantina/Møterom 1, Hitra rådhus Dato: 13.03.2017 Tidspunkt: 13:00 19:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. 1 Samarbeidsavtalen som helhet inneholder: Overordnet

Detaljer

1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX kommune og st. Olavs Hospital HF heretter nevnt kommunen og helseforetaket.

1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX kommune og st. Olavs Hospital HF heretter nevnt kommunen og helseforetaket. Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast av19.11.15 1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

.»77/ I I /2. te2,44. SWi. Felles samarbeidsavtale. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset

.»77/ I I /2. te2,44. SWi. Felles samarbeidsavtale. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 1. Parter 2 2. Bakgrunn 2 3. Formål 2 4. Virkeområde 3 5. Inngåelse

Detaljer

Møteinnkalling. Grane kommune. Komité for helse og omsorg Møtested: Møterommet på Sykehjemmet Dato: Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Grane kommune. Komité for helse og omsorg Møtested: Møterommet på Sykehjemmet Dato: Tidspunkt: 18:00 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Komité for helse og omsorg Møtested: Møterommet på Sykehjemmet Dato: 18.06.2012 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75 18 22 20. Vararepresentanter

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. St. Olavs Hospital HF. kommunene i Værnesregionen. Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker

Samarbeidsavtale. mellom. St. Olavs Hospital HF. kommunene i Værnesregionen. Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og kommunene i Værnesregionen Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Gjeldende fra 01.07.2012 Innhold 1. Parter 3 2. Bakgrunn 3 3. Avtalens formål 3 4. Øyeblikkelig

Detaljer

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Malfrid Olava Knutshaug Torfinn Stub AP Fra administrasjonen møtte:

Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Malfrid Olava Knutshaug Torfinn Stub AP Fra administrasjonen møtte: Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 03.12.2012 Tidspunkt: 17:00 19:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom

Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid. mellom Tjenesteavtale for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid mellom. kommune og St.Olavs Hospital HF Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 1 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Arkivsaksnr.: 10/2138-49 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Trondheim kommune og. St. Olavs Hospital HF

Samarbeidsavtale. mellom. Trondheim kommune og. St. Olavs Hospital HF Revidert 14.6.2012 Samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Gjeldende fra Innhold 1. Parter... 3 2. Bakgrunn...3 3. Avtalens Formål... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4. Målsettingene

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom xx kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE

1 PARTENE,BAKGRUNN,FORMÅL,VIRKEOMRÅDE TJENESTEAVTALE10. SAMARBEIDOMHELSEFREMMENDEOG FOREBYGGENDEHELSEARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER, Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk

Detaljer

Kontrollutvalget i Alta kommune I N N S T I L L I N G

Kontrollutvalget i Alta kommune I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Alta kommune Møte nr. 1/2018 19. februar 2018 Arkivkode 4/1 01 Journalnr. 2018/11100-9 I N N S T I L L I N G SAK 6/18 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SAMHANDLINGSREFORMEN» Saksbehandler:

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015. Fillan den: 10.04.2012. Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015. Fillan den: 10.04.2012. Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015 HITRA KOMMUNE Fillan den: 10.04.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015 Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers

Detaljer

Hvordan Hitra har lagt til rette for eldrebølgen

Hvordan Hitra har lagt til rette for eldrebølgen Hitra kommune Hvordan Hitra har lagt til rette for eldrebølgen Kom.øk nett Røros - Juni 2013 Eldreutvikling Hitra Handlingsplan for eldreomsorgen 1998-2004 - utgangspunktet for planlegging av vår infrastruktur

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Roy Arild Angelvik MEDL FRP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Roy Arild Angelvik MEDL FRP Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 15.10.2012 Tidspunkt: 15:00 19:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer