En forfriskende endring
|
|
- Ole-Martin Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En forfriskende endring Vilde H. Bernstrøm Dagens forskning på effekten av organisasjonsendringer på ansattes helse og velvære fokuserer nesten utelukkende på de negative effektene av endring. Mye tyder på at ansatte også kan ha positive helsegevinster fra større endringer. I denne artikkelen ønsker jeg å gjengi noen funn fra en studie på ansatte som bytter jobb, en større endringsprosess med mange likhetstrekk til større organisasjonsendringer, men med svært andre helsekonsekvenser. Original artikkel: Bernstrøm, V. H. (2013). The relationship between three stages of job change and long-term sickness absence. Social Science & Medicine, 98(0), Se original artikkelen gratis til 31. januar : Forskere har lenge vært opptatt av den økende frekvensen av endringer i våre liv (Ashforth, 2001; Hopson & Adams, 1976). De har vært bekymret for et arbeidsliv i kontinuerlig endring, nye karrieremønstre med flere jobb-bytter og hyppigere endringer i vårt privatliv. Og de har ønsket å vite hva de individuelle kostnadene vil være for alle disse endringene. Forskerne antok at selv om en endring ble opplevd positivt, ville det alltid være belastende å tilpasse seg til nye omstendigheter. Derfor ville en endring alltid føre økt risiko for sykdom (Adams, 1976; Holmes & Rahe, 1967). Empiriske studier har imidlertid ikke funnet støtte for denne antagelsen, men heller vist en korrelasjon mellom positive livsendringer og redusert belastning (Aro & Hanninen, 1984). En form for endring som i senere tid har vært knyttet til flere positive individuelle konsekvenser er jobb-bytte. Jobb-bytte, eller bytte av arbeidsgiver, er en stor endring i vår arbeidshverdag, som på mange måter har mye til felles med større organisasjonsendringer; begge vil for eksempel innebære en god del usikkerhet knyttet til nye arbeidsoppgaver og forventinger. Men i motsetning til organisasjonsendringer, der fokuset ofte har vært på misnøye og redusert helse blant ansatte, er jobb-bytte knyttet til økt velvære (Boswell, Boudreau, & Tichy, 2005; de Lange, De Witte, & Notelaers, 2008; Newton & Keenan, 1990). Disse studiene har for det meste basert seg på selvrapportering av trivsel og velvære. I min studie som gjengis her, undersøkte jeg hvordan jobb-bytte påvirker langtidssykefravær. Langtidssykefravær er generelt regnet som et mer objektivt helsemål (Kivimaki et al., 2003; Marmot, Feeney, Shipley, North, & Syme, 1995). De tre jobb-byttestadiene For å se på effekten av jobb-bytte, delte jeg prosessen inn i tre stadier. Første stadiet er tiden før bytte, det andre stadiet er tiden etter bytte når den ansatte møter den nye organisasjonen, og det tredje stadiet er tiden der den ansatte har kommet til ro i den nye jobben. Jeg kaller disse stadiene utgang, inngang og normalisering. Utgangsstadiet er preget av hvorfor man velger å skifte jobb, om man er misfornøyd med jobben sin, fristet av noe annet eller kanskje nødt til å bytte (Ashforth, 2001; Swider, Boswell, & Zimmerman, 2011). Forskning har vist at dårlige arbeidsforhold, lav trivsel, høy belastning og manglende muligheter for utvikling, er viktige grunner for hvorfor ansatte velger å slutte i jobben 40
2 sin (de Lange et al., 2008; Kirjonen & Hanninen, 1986; Newton & Keenan, 1990; Swaen, Kant, van Amelsvoort, & Beurskens, 2002; West & Nicholson, 1989). Dette er trolig også faktorer som påvirker helsen deres i den samme perioden. Inngangsstadiet er når den ansatte først møter den nye organisasjonen. Det er nå den ansatte må tilpasse seg nye arbeidsforhold, oppgaver og kontrasten mellom tidligere arbeidserfaring, egne forventinger og opplevelsen i den nye jobben (Louis, 1980). I denne perioden rapporterer ansatte generelt økt velvære og trivsel, bedrede arbeidsforhold og redusert belastning (Boswell et al., 2005; de Lange et al., 2008; Newton & Keenan, 1990; Swaen et al., 2002). Forfattere har foreslått at den positive utviklingen kan skyldes (1) at den ansatte har byttet til en bedre jobb (van der Velde & Feij, 1995), (2) at den ansatte opplever å ha byttet til en bedre jobb fordi han eller hun enda ikke har lært de negative sidene ved den nye organisasjonen, og ønsker å unngå kognitiv dissonans etter et ofte frivillig bytte (Boswell et al., 2005) og (3) at den ansatte blir stimulert av muligheten til å lære nye oppgaver og mestre en ny situasjon (Boswell, Shipp, Payne, & Culbertson, 2009). Disse funnene og argumentasjonen går i mot antagelsen at en så omfattende endring skulle være belastende for individet. Det utelukkes ikke at de ansatte kan bli stimulert av byttet, samtidig som det tærer på deres krefter og gjør dem mer sårbare for sykdom. Studier som så langt har sett på mer objektive mål på helse, har i stor grad fokusert på tverrsnittsundersøkelser. Det har resultert i blandede funn knyttet til forskjeller mellom de som velger en mer eller mindre stabil karrierevei (Horne & Picard, 1979; Kaplan et al., 1971; Pavalko, Elder, & Clipp, 1993). blir kjent. Effekten av endringen forsvinner. Studier har så langt indikert at flere av de positive effektene fra jobb-bytte knyttet til trivsel og velvære vil returnere til det normale i løpet av det andre året i jobben. Metode: Analyse av over sykehusansatte i over 5 år Studiet fokuserte på ansatte i den Norske sykehussektoren. Dette er en sektor med høy turnover og en utstrakt bruk av midlertidige kontrakter. Samtidig er det et stort behov for arbeidskraft i sektoren, noe som gjør det forholdsvis lett å få nytt arbeid. Ved hjelp av registerdata hentet jeg inn informasjon på alle som hadde vært ansatt i et Norsk sykehus mellom 2003 og Av disse ble alle som hadde hatt minst ett jobb-bytte, omtrent 60%, inkludert i studien. Sykefraværet til disse personene ble analysert måned for måned gjennom hele studieperioden, også når de byttet jobb til andre sektorer. Dette betydde et utvalg på ansatte. Jeg analyserte dataene ved hjelp av Fixed effects logistisk regresjon. Det vil si at hver ansattes odds for starte et langtidsfravær (mer enn 16 dager) i jobb-bytteperioden ble sammenlignet med den samme ansattes odds i tiden før og etter jobb-bytteperioden (tiden før utgangsstadiet, og tiden etter Normaliseringsstadiet kommer så når det nye ved den nye jobben blir vanlig, oppgavene blir mer hverdagslige og eventuelle negative aspekter ved jobben Mange opplever en reduksjon i helse og velvære i tiden før jobb bytte. Foto: Colourbox.com 41
3 normaliseringsstadiet). Jeg inkluderte 2 år før jobb-bytte som utgangsstadiet, og 2 år etter bytte som inngangs- og normaliseringsstadiene. Analysen ble kontrollert for tid (år), en lovendring i 2004, inntekt og kontraktfestet arbeidstid. Flere detaljer om seleksjonsmetode, data og statiske analyser finnes i originalartikkelen (Bernstrøm, 2013). Resultat: Du blir friskere av å bytte jobb Resultatene viste signifikant høyere odds for å starte et langtidsfravær 2 år før jobb-bytte. Og oddsen er gradvis økende gjennom disse 2 årene (oddsen steg fra 1.10 til 1.25 i løpet av perioden). Resultatene viste signifikant lavere odds for å starte et langtidsfravær rett etter jobb-bytte (0.68), oddsene steg så gradvis og etter halvannet år var oddsen ikke lenger signifikant forskjellig fra normal. De forhøyede oddsene for langtidsfravær i en toårs periode før jobb-bytte indikerer at de negative faktorene som får de ansatte til å bytte jobb, som redusert trivsel og motivasjon, også påvirker deres helse. Det viser også i samsvar med tidligere litteratur at prosessen som leder opp til et jobb-bytte kan strekke seg ut i tid; fra den ansatte begynner å mistrives til bytte faktisk finner sted (Mobley, 1977; Swider et al., 2011). Den reduserte oddsen for langtidsfravær i månedene etter jobb-bytte indikerer at den positive opplevelsen de ansatte føler i dette stadiet, med økt trivsel og motivasjon, også gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdom. Det er mulig at ansatte også er mindre villige til å ta sykefravær i en startfase av ansettelsen sin, men det er lite sannsynlig at dette kan utgjøre en så stor forskjell på langtidsfraværet i halvannet år. At oddsene for langtidsfravær ikke lenger er signifikant etter halvannet år indikerer at effekten etter hvert vil gå over. Dette kan tolkes som støtte til antagelsen om at den positive effekten av jobb-bytte er knyttet til den nye opplevelsen og mulighet for læring og forandring, ikke alene at jobben er bedre. Mange opplever en bedring i helse og velvære og også en reduksjon i langtidssykefraværet etter jobbendring. Foto: Colourbox.com Hva betyr dette for vår forståelse av organisasjonsendringer? Resultatene viser at en ansatt kan gjennomgå større endringer, takle usikkerhet og krav om å lære nye ting på en måte som gjør dem friskere. En betydelig forskjell på jobb-bytter og organisasjonsendringer er at jobb-bytter ofte er frivillige, mens organisasjonsendringer ofte ikke er det. Men de studiene som så langt har forsøkt å sammenligne betydningen av at jobb-byttet er frivillig, har gitt blandede funn (Boswell et al., 2009; van der Velde & Feij, 1995). Også studier på organisasjonsendring har begynt å vise at å utelukkende fokusere på de ansattes negative reaksjoner, er for begrenset. Studier som ser på ansattes emosjoner og reaksjoner under endring, har nå fremhevet at vi også har nøytrale og positive reaksjoner, så vel som negative (Giæver, 2009; Kiefer, 2002; Robinson & Griffiths, 2005). En litteraturoversikt over 42
4 studier på reorganiseringer, effektiviseringer og omstillingsprosesser av Westgaard and Winkel (2011) viste at mens majoriteten av endringsprosessene førte til negative helsekonsekvenser, var også noen funn kategorisert som hovedsakelige positive (30 av 162 studier). Konklusjonen er at endring også kan være positivt for oss. Vi kan ikke lenger bare se på hva som er skadelig ved organisasjonsendringer, og hvordan vi best mulig kan skjerme de ansatte. Vi bør også se på muligheter for å trekke noe positivt for de ansatte ut av endringene. I fremtiden bør vi også fokusere på hva som kan gjøre en jobbendring til en forfriskende endring. Referanser Adams, J. D. (1976). Stress and the risk of illness. In J. D. Adams, J. Hayes & B. Hopson (Eds.), Transition: understanding & managing personal change (pp ). London: Martin Robertson & Company. Aro, S., & Hanninen, V. (1984). Life events or life processes as determinants of mental strain? A 5-year follow-up study. Social Science and Medicine, 18(12), doi: / (84)90162-X Ashforth, B. E. (2001). Role Transitions in Organizational Life : An Identitybased Perspective. New Jersey: Lawrence erlbaum assoiates publisher. Bernstrøm, V. H. (2013). The relationship between three stages of job change and long-term sickness absence. Social Science and Medicine, 98(0), doi: socscimed Boswell, W. R., Boudreau, J. W., & Tichy, J. (2005). The relationship between employee job change and job satisfaction: The honeymoon-hangover effect. Journal of Applied Psychology, 90(5), doi: / Boswell, W. R., Shipp, A. J., Payne, S. C., & Culbertson, S. S. (2009). Changes in Newcomer Job Satisfaction Over Time: Examining the Pattern of Honeymoons and Hangovers. Journal of Applied Psychology, 94(4), doi: /A de Lange, A. H., De Witte, H., & Notelaers, G. (2008). Should I stay or should I go? Examining longitudinal relations among job resources and work engagement for stayers versus movers. Work and Stress, 22(3), doi: / Giæver, F. (2009). Exploring the emotional experience of organizational change over time: The case of introducing electronic care plans in hospitals. (PhD Thesis for the degree of Philosophia Doctor), Norwegian University of Science and Technology. Holmes, T. H., & Rahe, R. H. (1967). Social Readjustment Rating Scale. Journal of Psychosomatic Research, 11(2), doi: / (67) Hopson, B., & Adams, J. D. (1976). Towords an understanding of transition: Defining some boundaries of transition dynamics. In J. D. Adams, J. Hayes & B. Hopson (Eds.), Transition: understanding & managing personal change (pp. 3 25). London: Martin Robertson & Company. Horne, R. L., & Picard, R. S. (1979). Psychosocial Risk-Factors for Lung-Cancer. Psychosomatic Medicine, 41(7), Kaplan, B. H., Cassel, J. C., Tyroler, H. A., Cornoni, J. C., Kleinbau.Dg, & Hames, C. G. (1971). Occupational Mobility and Coronary Heart Disease. Archives of Internal Medicine, 128(6), doi: / archinte Kiefer, T. (2002). Understanding the Emotional Experience of Organizational Change: Evidence from a 43
5 Merger. Advances in Developing Human Resources, 4(1), doi: / Kirjonen, J., & Hanninen, V. (1986). Getting a Better Job - Antecedents and Effects. Human Relations, 39(6), doi: / Kivimaki, M., Head, J., Ferrie, J. E., Shipley, M. J., Vahtera, J., & Marmot, M. G. (2003). Sickness absence as a global measure of health: evidence from mortality in the Whitehall II prospective cohort study. British Medical Journal, 327(7411), doi: /bmj Louis, M. R. (1980). Surprise and Sense Making - What Newcomers Experience in Entering Unfamiliar Organizational Settings. Administrative Science Quarterly, 25(2), doi: / Marmot, M., Feeney, A., Shipley, M., North, F., & Syme, S. L. (1995). Sickness Absence as a Measure of Health- Status and Functioning - from the Uk Whitehall-Ii Study. Journal of Epidemiology and Community Health, 49(2), doi: / jech Mobley, W. H. (1977). Intermediate Linkages in Relationship between Job Satisfaction and Employee Turnover. Journal of Applied Psychology, 62(2), doi: / Newton, T. J., & Keenan, A. (1990). Consequences of Changing Employers Amongst Young Engineers. Journal of Occupational Psychology, 63(2), doi: /j tb00514.x Robinson, O., & Griffiths, A. (2005). Coping With the Stress of Transformational Change in a Government Department. The Journal of Applied Behavioral Science, 41(2), doi: / Swaen, G. M., Kant, I. J., van Amelsvoort, L. G., & Beurskens, A. J. (2002). Job mobility, its determinants, and its effects: longitudinal data from the Maastricht Cohort Study. Journal of Occupational Health Psychology, 7(2), doi: / Swider, B. W., Boswell, W. R., & Zimmerman, R. D. (2011). Examining the Job Search-Turnover Relationship: The Role of Embeddedness, Job Satisfaction, and Available Alternatives. Journal of Applied Psychology, 96(2), doi: /A van der Velde, M. E. G., & Feij, J. A. (1995). Change of Work Perceptions and Work Outcomes as a Result of Voluntary and Involuntary Job Change. Journal of Occupational and Organizational Psychology, 68, West, M. A., & Nicholson, N. (1989). The Outcomes of Job Change. Journal of Vocational Behavior, 34(3), doi: / (89) Westgaard, R. H., & Winkel, J. (2011). Occupational musculoskeletal and mental health: Significance of rationalization and opportunities to create sustainable production systems - A systematic review. Applied Ergonomics, 42(2), doi: /j. apergo Pavalko, E. K., Elder, G. H., & Clipp, E. C. (1993). Worklives and Longevity: Insights from a Life-Course Perspective. Journal of Health and Social Behavior, 34(4),
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerKan forskningen vise vei?
Kan forskningen vise vei? Hvordan bidra til mestring hos mennesker som lever med langvarig funksjonssvikt? Oversikt Hva kan vi bruke teori til? Eksempel på teori Den transteoretiske modellen Eksempel på
DetaljerPetroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)
Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger
DetaljerBlir vi syke av å miste jobben? Mari Rege
Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved
DetaljerNordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten
Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerStress som risikofaktor for hjerte- og karsykdom
Stress som risikofaktor for hjerte- og karsykdom 05.05.09 Stein Knardahl Statens arbeidsmiljøinstitutt Psychosocial factors and cardiovascular disease Prospective studies Mortality - stroke Iso H et al,
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerHva er en god henvisningsprosess?
Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerStrøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.
Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerHelsekonsekvenser av klimaendringer
Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?
DetaljerEvaluering - En kilde til inspirasjon
Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle
Detaljer1. Hvilken virksomhet jobber du i?
1. Hvilken virksomhet jobber du i? 10 9 1 2 Den norske kirke 3 Eigersund kommune 8 7 6 4 1 2 3 1 1 2 3 Denne undersøkelsen 91 100% Den Norske Kirke 26 28,6% Eigersund kommune 43 47,3% 22 24,2% 1 2. Hvor
DetaljerHva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen?
Trondheim 26.september 2012 Hva er årsakene til alvorlige hendelser som er meldt i den nye meldeordningen? Øystein Flesland, seksjonsleder Bakgrunn for ny meldeordning Våre oppgaver Enkeltsvar Analyser
DetaljerÅ være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas
Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer
DetaljerHvordan skaper vi arbeidsglede på jobben?
Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Om begrepet arbeidsglede og hvorfor det er et viktig mål for en organisasjon. Karoline H. Kopperud Ph.D., Organisasjonspsykologi og ledelse Assessit AS Aktivert
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014
ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerHegarty, Richardson, Montello, Lovelace, & Subbiah, 2002, Prestopnik & Roskos-Ewoldsen, 2000,, 1990, 1992
2015 pp.39-47 2 Hegarty, Richardson, Montello, Lovelace, & Subbiah, 2002, Prestopnik & Roskos-Ewoldsen, 2000,, 1990, 1992, 1988Moffat & Resnick, 2002 e.g., Baddeley & Hitch, 1974; Logie, 1995 3 e.g, Logie,
DetaljerZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)
DetaljerMarianne Hedlund Høgskolen i Telemark
Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport
DetaljerHVORDAN FORSTÅ OG ANVENDE KREATIVE AKTIVITETER MED EN TEORETISK FORANKRING I AKTIVITETSVITENSKAP
HVORDAN FORSTÅ OG ANVENDE KREATIVE AKTIVITETER MED EN TEORETISK FORANKRING I AKTIVITETSVITENSKAP Norsk fagkongress 2017 Sissel Horghagen, Ph.D. OT, Head of Occupational therapy Education /NTNU & Karen
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerHva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014
Hva påvirker helsepersonells arbeidsdeltakelse? Steinar Strøm Universitetet i Torino, Italia 7.April 2014 En aldrende befolkning Store fødselskull mellom 1945 og 1955 Sterk arbeidsinnvandring (når de blir
DetaljerGroup-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old
Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerImplementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE
Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning
DetaljerBARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO
BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage
Detaljerin the petroleum industry:
Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerGIS og folkehelse. Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap
GIS og folkehelse Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap Innhold Bruk av GIS innenfor folkehelse Lokalt folkehelsearbeid Muligheter med GIS i folkehelsearbeidet Hva kan brukes og hvorfor? Utfordringer
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerLikhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
Detaljer3. Arbeidsvilkår, stress og mestring
3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir
DetaljerAutentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.
Autentisk ledelse Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.no Fagansvarlig MoM Samspill og ledelse anvendt organisasjonspsykologi
DetaljerUngdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser
Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og
DetaljerSkam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II
Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt
DetaljerArbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte
Detaljer- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning
- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerVEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag
DetaljerSykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten
27.04.05 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Sykefravær blant pleiepersonell i primærhelsetjenesten Notat: Hasteoppdrag, april 2005 ISBN 82-8121-045-1 27.04.05 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfatter
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først
DetaljerPraktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter
Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske
DetaljerVeileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3
Veileder i nulltoleranse - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Akan på 1 2 3 1 Lage kjøreregler for rus og spill som passer din bedrift. Involver de ansatte og
DetaljerMann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega
Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerOM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2
OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 HVORFOR MÅLE? 15.11.2012 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 3 HVORFOR MÅLE? Measurements
DetaljerOm selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet
Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,
DetaljerEksempler fra praksis ved ergoterapeutene.
Eksempler fra praksis ved ergoterapeutene. Sunnaas sykehus 09.10.13 Nina Levin Hilde Eriksrud Gardening as an occupation: a critical review British Journal of Occupational therapy, February 2012 ( Artikkelen
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerHøyest dødelighet blant ufaglærte menn
Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt
DetaljerDiagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter
Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated
DetaljerOmsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
DetaljerHar pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!
bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerHjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon
Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø
DetaljerFAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY
FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department
DetaljerHvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2
Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før
DetaljerPersonalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune. Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014
Personalpolitikk med fokus på seniorene Møre og Romsdal fylkeskommune Temadag om arbeidsgiverpolitikk for seniorer 13.05.2014 Utfordring For å kunne finansiere alderspensjon, helsetjenester og eldreomsorg,
Detaljernoreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Postmottak ASD Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn
Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Til: Postmottak ASD Emne: Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn Referanse: 15/2989 Høyring om forslag
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerI arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega
I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerLivskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår
Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan
DetaljerHandlesentersyken fleip eller fakta?
1 Handlesentersyken fleip eller fakta? (Denne teksten er publisert som bloggpost på einarflydal.com den 4.12.2015) For litt siden tok jeg med meg en et måleapparat til Storo storsenter i Oslo. Der fant
DetaljerHva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om...
Know your rights! Hva er dette... Arbeidsforholdene i Norge er stort sett ryddige, men det finnes enkelte som utnytter at ansatte kan lite om egne rettigheter. Det er særlig unge arbeidstagere som er lett
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerStrategiske satsinger på Helsefak
Strategiske satsinger på Helsefak Sameline Grimsgaard Prodekan forskning Nasjonalt prodekanmøte 22.10.2014 Utfordringer og muligheter UTFORDRINGER Tromsø er langt nord Helsefak er sammensatt 1000 ansatte,
DetaljerOm eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen
Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen Januarkonferansen 2019, Tromsø Astrid Sandmoe, forsker II 1 HVEM er
DetaljerPårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?
Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerRI-5: Spørsmål og svar
Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle
DetaljerKNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G
KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD
DetaljerSANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY
RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerHva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør
Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerVi sitter i samme bil. Kine Grøtt. E: Kine-sg@hotmail.com T: +47 47 36 00 32
Vi sitter i samme bil By Kine Grøtt E: Kine-sg@hotmail.com T: +47 47 36 00 32 SCENE 1 INT. BIL - OM TUR Alle sitter i bilen. Den kjører på en lang vei. KAMERA 2 OG FILMER. Mor snur seg og ser på Caroline
DetaljerKOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
DetaljerBrukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis
Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis Regional brukerkonferanse, 12. november 2014 Elin Opheim, forskningsbibliotekar Verdens første kurs i kunnskapsbasert praksis for brukerrepresentanter
DetaljerVet vi hva som virker?
Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen
DetaljerUngdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet
Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet Line Myrdal Styczen, Master of Philosophy in Health Sciences, Spesialergoterapeut OUS 7. November 2017 Agenda
DetaljerOmsorg på en misforstått måte?
Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen
DetaljerSøknad om læreplass i Asker kommune i.fag
Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag Personnummer 11 siffer Egne personopplysninger ( alle felt må fylles ut) Navn på søker Adresse Postnummer Sted Mobiletelefon Privattelefon E- postadresse Navn
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerHvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?
Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig
Detaljer