Nærmiljø, fellesskap og grønne urbane trender. Nærmiljø, fellesskap og grønne urbane trender

Transkript

1 Nærmiljø, fellesskap og grønne urbane trender Nærmiljø, fellesskap og grønne urbane trender Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU Aksel Tjora, professor i sosiologi, NTNU utgangspunkt studier av boliger, boligpreferanser, nærmiljø og tredjeplasser (fra 2003 og framover) TreStykker : studiet ev et ekstremt bokollektiv boligområdecase (Ilsvika Garden og Ilsvikøra): dybdeintervjuer og observasjoner bydelscase (Øya/Elgeseter): dybdeintervjuer og observasjoner tematiske dybdeintervjustudier (om møteplasser, studenters boerfaringer, veletablertes erfaringer) survey (1400) om studenters boerfaringer og ønsker kafésosiologi (observasjoner) interaksjonistisk teori knyttet til fellesskap og kommunikasjon etnometodologi konstruktivistisk grunnholdning 1

2 spørsmål vi stiller i forbindelse med nærmiljø Hvilke sosiale og fysiske aspekter ved bomiljø (utenfor egen bolig) har stor innvirkning på opplevelsen av det å bo? Hvordan skjer dette? Hva slags ressurser i nærmiljøet har sosial betydning (for tilhørighet, identifisering, sosiale nettverk, etc) i retning av det man kaller third places? Hvordan oppstår slik betydning? På hvilke måter gjenspeiler opplevd sosial betydning (de to punktene foran) de planlagte egenskapene ved nybygde områder (som gjenspeilet i planer, prosjektbeskrivelser og prospekter)? Hvordan og hvorfor oppstår eventuelle sprik mellom intensjoner og faktiske opplevelser? noen teoretiske og innspill og konsekvenser fellesskap (Delanty, 2003; Putnam, 2000) nettverk (Granovetter, 1973) identitet (Beck og Beck-Gernsheim, 2002; Giddens, 1984, 1996, 1997) interaksjon (Garfinkel, 1967; Goffman, 1992 [1959], 1966, 1971) affordance (Hutchby, 2001) terskelteorier (Granovetter) positive og negative sirkler (iterasjoner) små nyanser (her og nå) gjør store forskjeller (over tid) nesten-tilfeldige tilfeldigheter betydningen av å vektlegge det sosiale som grobunn for struktur noen relevante begreper fellesskap (eksplisitt subtil) interaksjon (fokusert ufokusert) ontologisk trygghet (plass i verden) sterke og svake sosiale bånd det private det offentlige og alt mellom transparens (punkter og tidspunkter) handling (interaksjon) vs struktur trivselsfaktorer - hygienefaktorer rammer for interaksjon... fysiske rammer for det sosiale fysiske rammer for sosial interaksjon sosiale rammer for sosial interaksjon interaksjonsmessige rammer for interaksjon interaksjon for interaksjon... 2

3 Aktivitet og bruk av offentlige rom Nødvendige/funksjonelle aktiviteter uavhengig av kvaliteten pa det fysiske rommet Eks: Gå på butikken, hente post, kaste søppel Frivillige/rekreasjonsaktiviteter avhenger av hva rommet har å tilby og hvordan det får folk til å føle seg. Eks; En lekeplass, grillplass, park, mulighet til å oppholde seg. Sosiale aktiviteter i det offentlige rom tegn pa stedets kvalitet foregår spontant når folk møtes Eks: barnelek, hilsener og samtaler, felles aktiviteter, og møte med andre mennesker Fellesrom blir meningsfulle når alle de nevnte aktivitetene foregår i en kombinasjon fellesskap (aktivitet og interaksjon) Ida Marie Henriksen Materielle betingelser for \erne og nære naboskap kontakt med gata? (1) Strukturene påvirker aktørene og aktørene påvirker strukturene. Eks: trafikkproblem i byer Fysiske utforminger som avviser interaksjon. - Eks: harde kanter, asfaltert bakgård. Fysiske utforminger som tilbyr interaksjon - Eks: myke kanter, benker, bord, parker, lekeplasser 3

4 kontakt med gata (2) kontakt med gata? (3) bowling alone? "This is a remarkable work of cultural urban sociology with ramifications for the understanding of network sociability and public space in history and in contemporary society. A great scholarly contribution that is also a pleasure to read. Manuel Castells, Professor Emeritus, City Planning, University of California, Berkeley, USA Introduction (Aksel Tjora and Graham Scambler) 1. The Café as a Third Place (Ray Oldenburg) 2. Heart of Urbanism. The Café: A Chapter of Cultural History (Bodil Stenseth) 3. The Theory of the Café Central and the Practice of the Café Peripheral: Aspirational and Abject Infrastructures of Sociability on the European Periphery (Paul Manning) 4. Cafés, Third Places and the Enabling Sector of Civil Society (Graham Scambler) 5. The Café Community (Ida Marie Henriksen, Tomas Moe Skjølsvold, and Ingeborg Grønning) 6. Communal Awareness in the Urban Café (Aksel Tjora) 7. Becoming a Barista (Eric Laurier) 8. Community and Social Interaction in the Wireless City: Wi-Fi use in Public and Semi- Public Spaces (Keith N. Hampton and Neeti Gupta) 9. Design for Solitude (Erling Dokk Holm) 10. The City, the Café, and the Public Realm in Australia (Peter Walters and Alex Broom) 4

5 Møter og møteplasser Utilsiktede møteplasser/grenserom Nærkaféer Den \erne nærkaféen TREDJEPLASSER: etter hjemmet (1. plass) arbeid/utdanningssted (2. plass) men med stor betydning for identitet, samhørighet, fellesskap Utilsiktede møteplasser Skoler, postkassen, fritidsarrangementer og jobb Nærbutikken: eksisterer på basis av en jevnt repetert nødvendig aktivitet (å handle mat) I en felles hage... skolegården som lokal ressurs det transparente 5

6 tilfeldighetenes bord møteplass i bydelen samlet (men ikke sammen) skolegården som møteplass mellom aldre 6

7 Tjora, Passiare soner Passiare nav Passiare linjer Passiare linjer/soner 7

8 samlingspunkter og samlingstidspunkter SP: Butikken, kafeen, skolen, parken, lekeplassen, bakgården STP: borettslagsmøtet, dugnaden, bydelsfestn Grenserom og grensehendelser - planlagte? trives - mistrives trives trives ikke mistrives - mistrives ikke Hygienefaktorer (hva som skal til for at du ikke mistrives) praktiske ting i leiligheten, at du ikke fryser, at du får vasket klærne dine, økonomiske forhold, at du ikke føler at du blir ruinert av et usympatisk borettslag praktiske ting knyttet til beliggenhet, parkering, bussforbindelse, bredbånd trygghet for brann, innbrudd o.l., at ting som blir ødelagt eller slites ned i fellesareal blir ordne Trivselsfaktorer (hva som skaper trivsel, utover det nødvendige ) at man kan invitere venner på besøk, at man kan vise fram en egen personlige stil ved møbler, innredning o.l. at boligen er ny og fin (fliser på badet o.l.) at man har gode naboer og godt forhold til dem 8

9 Grønne områder (i by og bygd) Hygienefaktorer behov for trygg mat matorsyning ved ødelagt infrastruktur opplæring for framuda (kunnskapsspredning) Trivsels- (eller mouvasjons- ) faktorer grønne arealer som rekreasjon sosiale aspekter (passiare soner) dyrking som felles akuvitet og ansvar (interaksjonspåskudd) fellesskap (typologi) kommunikasjon muntlig, skriftlig, kroppsspråk, subtil (blikk, nikk, etc) tid og sted instant fysisk tilstedeværelse, konstant fysisk tilstedeværelse, virtuell tilstedeværelse identifikasjon demografisk, ytre kjennetegn/markører, ting (biler, sykler, vesker, teknologier), historie, kunnskap, profesjonell, verdier og politikk, livssituasjon og problem, felles fiende aktivitet her og nå gjøremål/aktivitet, oppgaver/ansvar, årvåkenhet (awareness) og oppmerksomhet (attention) situasjonsforståelse praktisk hverdagskunnskap, kulturell forståelse, vi som skjønner hva som skjer, oppmerksomhet 34 det omvendte panoptikon sosialt moment terskelteorier (Granovetter) positive og negative sirkler (iterasjoner) små nyanser (her og nå) gjør store forskjeller (over tid) nesten- tilfeldige tilfeldigheter betydningen av å vektlegge det sosiale som grobunn for struktur 9