MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Referatsak: 13/ Status og videre arbeid med Kommunedelplan folkehelsearbeid SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 74/13 13/1796 MØTEPLAN 2014 FOR UTVALG FOR MILJØ, PLAN OG RESSURS 77/13 13/1267 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR.172 BNR.3 78/13 13/2019 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.144 BNR.2 79/13 13/1385 DISPENSASJON - FRITIDSBOLIG, SJONHAGEN 80/13 12/55 LUFTOVERVÅKING, MO I RANA 81/13 10/645 SØKNAD OM KONSESJON FOR SJONFJELLET VINDKRAFTVERK HØRING 82/13 13/1965 Unntatt offentlig Ofl 13, jfr. Fvl. 13 SØKNAD OM LÅN I RANA KOMMUNALE LANDBRUKSFOND UTVALG FOR MILJØ, PLAN og RESSURS,

2 Johan Petter Røssvoll Leder Sonja Skogvoll Sekretær

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 17/ /13 Lisa Hauknes TILLATELSE TIL DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 17 BNR 3 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Rana kommune TILLATELSE TIL DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 20 BNR 65 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Advokathuset Helgeland DA TILLATELSE TIL DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 20 BNR 18 13/ TEK/PK/RLA REGPL /13 Morten Mikalsen PLAN TORANESGATA 51A - TOMTEUTVIDELSE. MINDRE ENDRING NR / TEK/EOK/TOBRE G/B-F 99/ /13 Monsen Eiendom Selfors TILLATELSE TIL DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 99 BNR / TEK/EOK/ILAS G/B-F 50/ /13 Handverkeren Bygg og Utleie AS TILLATELSE - TILBYGG BOLIG - SKONSENGENGAN 5 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 17/ /13 B.K. Byggmester AS TILLATELSE - BOLIG OG GARASJE - HOLMFORSVEIEN 4 13/ TEK/EOK/JTS G/B-F 20/ /13 IEB AS TILLATELSE - WIIKHALL - RÅJERNLØYPA 5 10/ TEK/EOK/JTS G/B-F 22/ /13 Mo Hundeklubb TILLATELSE - STØYSKJERM HAMMERVEIEN - MO HUNDEKLUBB 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 132/ /13 Elisabeth H. Eide og Elin B. Jensen TILLATELSE - BRUKSENDRING - HØGÅSVEIEN 10

4 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ TEK/PK/RLA G/B-F 20/ /13 Høvleriveien 11 AS PLAN 2129: HØVLERIVEIEN 11. GRENSEJUSTERING 20/496 OG 20/464. MINDRE ENDRING NR / TEK/EOK/JTS G/B-F 20/ /13 Asplan Viak AS TILLATELSE - SØKNAD SKILTING, MO HANDELSPARK 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 49/ /13 Handverkeren Bygg og Utleie AS RAMMETILLATELSE - NY BOLIG OG GARASJE, PLURHEIVEIEN 79 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 18/ /13 Tusenbein Barnehage SA TILLATELSE - VOGNSKJUL, TUSENBEIN BARNEHAGE - ÅGHEIMVEIEN 16 13/ TEK/EOK/JTS G/B-F 50/ /13 Atle Jonny Waltila TILLATELSE - UTHUS, SKONSENGHAGEN 1 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Advokathuset Helgeland DA TILLATELSE TIL DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 20 BNR 46 13/ TEK/EOK/ILAS G/B-F 20/ /13 Tegneverket Arkitekter AS RAMMETILLATELSE - OMBYGGING/NYE BOLIGER - STRANDGATA 18 13/ TEK/LBK/TJA G/B-F 18/ /13 Bleikvassli Gruber SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR.18 BNR.6 TOMT TIL EKSISTERENDE VANNRENSEANLEGG 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Advokathuset Helgeland DA TILLATELSE TIL DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 20 BNR 18

5 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: MPR Miljø-,plan- og ressursutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 16/ /13 Gunnar Bjørnvik TILLATELSE TIL DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 16 BNR 1 13/ TEK/EOK/TOBRE G/B-F 20/ /13 Access Vital AS TILLATELSE TIL ETABLERING AV TRAPPEHEIS - SAGBAKKEN 1A - GNR 20 BNR 65 FNR / TEK/EOK/TOBRE G/B-F 22/ /13 Viggo Gruben TILLATELSE TIL DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 22 BNR 4

6

7

8 RANA KOMMUNE Sak 74/13 MØTEPLAN 2014 FOR UTVALG FOR MILJØ, PLAN OG RESSURS Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/1796 Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget /13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Behandling/vedtak i Miljø-,plan- og ressursutvalget den sak 74/13 Vedtak: Saken utsettes til kommunestyret har behandlet sin møteplan. Behandling: Forslag fra MPR-utvalget: Saken utsettes til kommunestyret har behandlet sin møteplan. Votering: Enstemmig vedatt (11-0) Rådmannens innstilling: Utvalg for miljø, plan og ressurs vedtar følgende møteplan for 2014: Januar - 6. Mars April mai - 19.juni August September Oktober November desember Rådmannen i Rana, Side 3 av 64

9 Sak 74/13 Saksutredning: Saksutredning: Forslag til politisk møteplan for 2014 tar utgangspunkt i samme møtefrekvens for utvalgene, rådene, formannskapet og kommunestyret som i Det er tatt hensyn til skolerute, fylkestinget og behandling av økonomiplan og budsjett. Planen er lagt opp etter saksflyten i kommunen. Hovedutvalgene og rådene innpasser sine møter i forhold til møteplan for formannskap og kommunestyre. I reglement for folkevalgte punkt 8.1 står følgende: Møter skal avholdes etter den årlige møteplan som det folkevalgte organet selv vedtar. Leder av det folkevalgte organ kan justere det enkelte møtet i forhold til planen dersom det er hensiktsmessig. Ellers holdes møte når ordfører / organets leder finner det påkrevd, eller når minst 1/3 av medlemmene krever det. Marianne Kibsgaard Rådgiver Linda Løvaas Leder Sentrale Støttetjenester Vedlegg: - Forslag til møteplan for 2014 Side 4 av 64

10 Kommunestyret Eldreråd/Råd for funksj. Fylkestinget Formannskap Skolefri Utvalg Møteplan 2014 JANUAR FEBRUAR uke M T O T F L S uke M T O T F L S FSK KST H/O Oppv/kult MPR Eldr/Funksj MARS M T O T F L S M T O T F L S KST H/O Oppv/kult MPR Eldr/Funksj FSK H/O Oppv/kult + MPR MAI M T O T F L S M T O T F L S Eldr/Funksj FSK FSK KST KST KST 18 MPR H/O Oppv/kult+ MPR APRIL JUNI

11 M T O T F L S M T O T F L S MPR H/O Oppv/kult FSK SEPTEMBER JULI OKTOBER AUGUST M T O T F L S M T O T F L S 36 1 KST KST H/O Oppv/kult MPR Eldr/Funksj H/O Oppv/kult MPR FSK Eldr/Funksj NOVEMBER DESEMBER M T O T F L S M T O T F L S FSK FSK KST KST KST 17 MPR H/O Oppv/kult MPR Eldr/Funksj

12 RANA KOMMUNE Sak 77/13 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR.172 BNR.3 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 172/3 Arkivsaksnr.: 13/1267 Saksnr.: Utvalg Møtedato 77/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: 1. Det dispenseres fra Jordlovens 9 og tillates at parsell på inntil 1,5daa areal på eiendommen gnr.172, bnr.3 i Rana, vist på vedlagte kartutsnitt omdisponeres til boligformål. Med hjemmel i Jordlovens 12 tillates samme areal fradelt. 2. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispenseres det fra bygge og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel og gis tillatelse til fradeling av en parsell ubebygd areal på inntil 1,5daa til boligformål, fra eiendommen gnr.172, bnr.3 som vist på vedlagte kartutsnitt. 3. Fradelingen tillates under forutsetning at ny boligtomt får veirett på eksisterende skogsvei som vist på vedlagt kart. 4. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner skal Nordland Fylkeskommune underrettes. 5. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 20-1-m, jfr. 21-4, tillates gjennomført deling av eiendom i tråd med gitte tillatelser etter Jordloven og i forhold til Kommuneplanens arealdel Tillatelse gis på følgende vilkår: a) Avtale om rett til adkomst skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-4 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. b) Avtale om rett til tilfredsstillende vannforsyning må foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-1 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. c) Avtale om rett til bortleding av gråvann og overflatevann samt rett til fremføring og vedlikehold av nødvendige vann- og avløpsledninger skal foreligge og være oversendt kommunens oppmålingsavdeling før den nye eiendommen matrikkelføres jf. Plan- og bygningsloven 27-2 og matrikkelforskriftens 27 nr. 2. d) Kart som viser dette må følge avtalene. Rådmannen i Rana, Side 5 av 64

13 Sak 77/13 Saksutredning: Rana kommune har mottatt søknad om fradeling av ca 1daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.172, bnr.3 i Rana kommune til boligformål. Det er sønn til dagens eiere som skal ha tomta. Eiendommen ligger i Utskarpen ca 35 km fra Mo sentrum. Eiendommen er på totalt 974daa hvorav 58daa er bonitert som fulldyrket areal, 13daa innmarksbeite og 408daa produktiv skog. Drift på eiendommen er kjøtt- og ullproduksjon på sau, med en buskap på 20 vinterfôra sau. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanen er definert som LNF-1 hvor det ikke tillates fradelt tomt eller oppført bolig,- fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring, og det er nødvendig å dispensere fra gjeldende plan. Lovverk: Søknad om fradeling skal behandles etter Jordlovens 12 og etter Plan- og bygningslovens Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Vurdering av søknaden etter jordloven: Omsøkte areal er bonitert som innmarksbeite. Arealet er grunnlendt, det er områder med fjell i dagen og det er ikke mulig å pløye eller høste det med dagens redskap. Fradelingen vil redusere eiendommens innmarksbeite. Arealet grenser til dyrket areal og fradeling av areal til boligformål i tilknytning til jordbruksareal kan medføre fremtidige drifts og miljømessige ulemper. Dersom det skal legges til rette for bosetting i forbindelse med generasjonsskifte er dette vurdert til det beste og minst konfliktfylte området. Alternativ tomt vil være i tilknytnig til eksisterende tun og dette ser vi på som en uheldig løsning. Side 6 av 64

14 Sak 77/13 Nabobrukene har en eksisterende skogsvei som grenser til omsøkte tomt. Hovedbruket 172/3 har veirett til sin utmark over denne veien. Det bør settes som vilkår at boligtomta får veirett her. Alternativ veitrasse vil måtte gå over dyrket areal. Fordeler med å legge veien over dyrket areal kanl være at arealet blir bedre drenert med åpengrøfter, men ulempene anses som større enn fordelene. På bakgrunn av dette anbefales det tillatese etter Jordloven Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Kjente mulige konsekvenser av tiltaket: Reindrift Det er ikke avmerket noen viktige reinbeiteinteresser i omsøkte område. Søknaden sendes ikke på høring til reinbeitedistriktet Allmennheten Ingen kjente interesser. Fradelingen vil ikke berøre naboeiendommer. Biologisk mangfold/ Kulturminner og kulturlandskap Ingen kjente konsekvenser. Søknaden skal vurderes etter Lov om forvaltning av naturens mangfold. Etter administrasjonens vurdering vil omsøkte tiltak ikke medføre at lovens formålsbestemmelse bli vesentlig tilsidesatt. Ras- / flomfare: Det er ikke registrert skredfare eller kvikkleireforekomst i området som søkes fradelt. Vurdering/konklusjon: Området er i kommuneplanen definert som LNF1 hvor det ikke tillates fradelt tomt eller oppført bolig,- fritids- eller ervervsbebyggelse utenom stedbunden næring og det er nødvendig å dispensere fra gjeldende kommuneplan. Ut fra plan og bygningslov, og retningslinjene i kommuneplanens arealdel har saken vært på høring hos fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige myndigheter hvis ansvarsområde blir berørt. Nordland Fylkeskommune har ingen innvendinger mot tiltaket. Fylkesmannen i Nordland er Side 7 av 64

15 Sak 77/13 prinsippielt i mot fradeling av lanbruksareal eller areal i direkte tilknytninig til landbruksareal og ønsker at alternativ plassering blir vurdert. Befaring på eiendommen viser at det er få egnede areal til boligformål.. Omsøkte areal ligger i utkanten av eiendommen og det vil være mulig å benytte eksisterende vei. Det er ikke lagt ut areal til boligformål i nærheten. Det er ønskelig å begrense dispensasjoner fra bygge- og deleforbudet i Kommuneplanens arealdel, og spesielt begrense nedbyggingen av landbruksareal. Omsøkte eiendom er en landbrukseiendom med et slikt driftsgrunnlag at det ikke vil være forsvarlig med to bolighus på eiendommen. Det er imidlertid ønskelig med fortsatt bosetting i området og det vil lette en eiendomsoverdragelse om neste generasjon får mulighet til å etablere seg i nærområdet. Omsøkte areal kan nyttes som beite, men er ikke dyrkbart og kan ikke høstes med dagens redskap. Arealet ligger i utkanten av eiendommen og det er mulig å benytte en eksisterende skogsvei Det er ikke områder lagt ut til boligformål, eller LNF2 områder i nærheten av aktuelle eiendom. Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg anbefales det at det tillates fradelt inntil 1,5daa ubebygd areal fra eiendommen gnr.172, bnr,3 som omsøkt. Vedlegg: Mo i Rana Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 8 av 64

16 Side 1 av

17 Side 2 av

18 Omsøkt areal m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 172/3 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 58,3 5 Overflatedyrka jord 8,0 6 Innmarksbeite 12,6 78,9 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 10,4 M Skog av middels bonitet 161,0 L Skog av lav bonitet 237,3 i Uproduktiv skog 196,2 604,9 1 Myr 82,0 Åpen jorddekt fastmark 15,2 Åpen grunnlendt fastmark 185,5 282,7 Bebygd, samf, vann, bre 7,6 Ikke klassifisert 0,0 7,6 Sum: 974,1 974,1 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

19 Side 1 av

20 RANA KOMMUNE Sak 78/13 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.144 BNR.2 Saksbehandler: Torhild Jakobsen Arkiv: G/B-F 144/2 Arkivsaksnr.: 13/2019 Saksnr.: Utvalg Møtedato 78/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Med henvisning til og begrunnelse som fremgår av vurdering og konklusjon i saksframlegg vedtas følgende: 1. Med hjemmel i Konsesjonsloven 9 og 12.innvilges Helge Bjørkmo konsesjon på erverv av gnr.144, bnr2 til kjøpesum kr ,- 2. Det settes som vilkår at eiendommen skal drives som tilleggsareal med erververs eiendom gnr.143, bnr.1,2 og 144/1. 3. Skogen skal drives etter plan, i samråd med skogbruksetaten i kommunen Rådmannen i Rana, Side 9 av 64

21 Sak 78/13 Saksutredning: Helge Bjørkmo søker om konsesjon for erverv av eiendommen gnr.144, bnr.2i Rana kommune. Avtalt kjøpesum er kr ,- Selger er Adrian Nilsskog. Eiendommen ligger i Altermarka ca 20km fra Mo sentrum. Eiendommen er på totalt 203daa hvorav 185daa er bonitert som produktiv skog hovedsakelig høy og middels bonitet, det er ikke dyrket areal på eiendommen. I tillegg har eiendommen eierrettigheter i felles fjellareal på totalt 4.500daa. Kjøper eier naboeiendommen gnr.143, bnr.1,2 og 144/1 og ønsker å bruke eiendommene til skogbruk og jakt. Lovverk: Søknad om konsesjon skal behandles etter LOV nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Etter konsesjonsloven Kap. 4 Forhold av betydning for om konsesjon skal gis gjelder dette spesielt for landbruket: 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. 11. (vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig Side 10 av 64

22 Sak 78/13 plikt for eier. Vurdering / konklusjon: Omsøkte eiendom er en liten skogeiendom. Eiendommen er ikke av en slik størrelse at det vil være mulig å hente noen selvstendig inntekt fra eiendommen alene. Det er positivt at eiendommen slås sammen med naboeiendommen til en større og mer drivverdig enhet, og det er positivt at eiendommen eies av de som bor i området. Det anbefales at søknad om konsesjon innvilges som omsøkt. Pris kr ,- godkjennes Vedlegg: Trykt: Gårdskart Oversiktskart Utrykt: Søknad om konsesjon m/vedlegg Sverre Å. Selfors Teknisk sjef Torhild Jakobsen Landbrukssjef Side 11 av 64

23 m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede grunneiendommer: 144/2-144/16-147/1/149 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Kartet viser en presentasjon av valgt = Fulldyrka jord 0,4 5 Overflatedyrka jord 0,0 6 Innmarksbeite 0,0 0,4 S Skog av særs høg bonitet 0,0 H Skog av høg bonitet 101,6 M Skog av middels bonitet 66,1 L Skog av lav bonitet 18,9 i Uproduktiv skog 16,5 203,1 1 Myr 0,0 Åpen jorddekt fastmark 3,6 Åpen grunnlendt fastmark 0,0 3,6 Bebygd, samf, vann, bre 0,1 Ikke klassifisert 0,0 0,1 Sum: 207,2 207,2 type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar av de ulike arealklassene for eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser på flyfoto Eiendomsgrenser

24 Side 1 av

25 RANA KOMMUNE Sak 79/13 DISPENSASJON - FRITIDSBOLIG, SJONHAGEN Saksbehandler: Jan-Terje Strandås Arkiv: G/B-F 192/2 Arkivsaksnr.: 13/1385 Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/13 Miljø-,plan- og ressursutvalget Rådmannens innstilling: Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I denne saken er nye energikrav som er kommet etter at reguleringsplanen ble vedtatt med på å øke behovet for dispensasjon sammens med tiltakshaver ønske om større bruksareal. Naturgitte forhold, så som flat tomt, og lav grunnmurskonstruksjon er med på å hindre at fritidsboligen blir ruvende og dermed blir ikke hensynet bak bestemmelsene vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Plan- og bygningsmyndighetene finner på dette grunnlag at vilkårene for dispensasjon i pbl 19-2 er oppfylt. Søknad om dispensasjon innvilges. Rådmannen i Rana, Side 12 av 64

26 Sak 79/13 Bakgrunn: Fra eiendom 192/2 er det utskilt en fritidseiendom hvor det nå søkes om oppføring av en fritidsbolig på. Området er regulert gjennom reguleringsplan 9014, for hytteområde ved Hauknes Sjonhagen. Fritidsboligen som ønskes oppført strider mot reguleringsbestemmelsene på tre punkter og er avhengig av dispensasjon for disse forholdene for å kunne tillates. Reguleringsplanen er godkjent i 2004 og er en relativt ny reguleringsplan. Saksutredning: Reguleringplan For at denne fritidsboligen skal kunne godkjennes må man gi dispensasjon fra bl.a. 1. som omhandler største tillatte bebygde areal (BYA) pr. tomt, som er 90 m2. Forutsetningen for å kunne bygge inntil 90 m2 er at fritidsboligen har en form og volum som passer på tomta, også i forhold til eksisterende bebyggelse og naturforhold. Videre står det i reguleringsbestemmelsene, 3., at maksimal gesimshøyde kan være 240 cm og, 4., at bygningene skal ha saltak med takvinkel mellom 18 og 27 grader. Gesimshøyde skal måles fra gjennomsnittlig planert terreng til et tenkt skjæringspunkt mellom yttervegg og takflaten jf. TEK Tiltaket Den omsøkte fritidsboligen oppgis å ha et bebygd areal på 101 m2, mens vår utregning viser et bebygd areal på 96 m2. Tegningene som er innsendt viser en takvinkel på 32 grader, mens det ikke oppgis en eksakt gesimshøyde annet enn at man medgir at denne høyden er større enn det som reguleringsbestemmelsene tilsier. Basert på våre beregninger legger vi til grunn en gesimshøyde på om lag 280 cm. Fritidsboligen som ønskes oppført er en ferdighytte som leveres i henhold til den standard som hytteprodusenten bruker. En ferdighytte leveres i flere størrelser på grunnflaten og med ulike takvinkler. Det eneste målet som er nokså konstant på de ulike hyttestørrelsene er gesimshøyden. Man finner nok andre hytteprodusenter som har andre gesimshøyder som passer bedre med disse reguleringsbestemmelsene. Naturforhold og eksisterende bebyggelse Fritidsboligen skal plasseres på en relativ flat tomt, der terrenget skråner ned mot sjøkanten. Bak eiendommen er det et brattere terreng som man kan si fritidsboligen blir liggende inn i mot. Om lag en tredjedel av de regulerte hyttetomtene er bebygd. Så langt vi har kunnet sjekket er de fleste fritidsboligene bygget i henhold til reguleringsplanen. Unntaket er den fritidsboligen som ligger nærmest den eiendommen som det omsøkte tiltaket skal ligge på. Her ble det i -95 gitt tillatelse til en fritidsbolig med et bebygd areal på 50 m2, takvinkel på 35 grader og gesimshøyde på om lag 270 cm. Kommuneplanens retningslinjer for dispensasjon Kommuneplanens arealdel inneholder bestemmelser for hvordan bl.a. fritidsboliger kan utformes i de områdene som er definert som LNF-2 områder. Kommuneplanen sier at disse bestemmelsene skal brukes som retningslinjer i behandling av dispensasjonssaker i LNF-1 områder og i områder med gamle reguleringsplaner /lite oppdaterte reguleringsbestemmelser. De retningslinjene som er aktuelle i denne saken sier at fritidseiendommer kan bebygges med inntil 100 m2 bebygd areal, hvis dette kan kombineres med naturforhold og eksisterende bebyggelse. Gesimshøyden defineres på en annen måte i Kommuneplanen enn i Teknisk forskrift og bestemmelsene for LNF-2 områder kan tillate en gesimshøyde på inntil 340 cm. Takvinkel nevnes ikke i bestemmelsene/retningslinjene til Kommuneplanen. Side 13 av 64

27 Sak 79/13 Dispensasjonssøknad I sin dispensasjonssøknad viser tiltakshaver til at familiens fem medlemmer har behov for plass til fire soverom og plass for opphold. Tiltakshaver mener siden fritidsboligen ligger på en flat tomt med en lav grunnmurskonstruksjon vil den ikke bli ruvende. Fargevalget på selve hytten og taket skal være matte og mørke farger slik at bygget ikke virker prangende. Ellers mener tiltakshaver at dette tiltaket ikke skiller seg nevneverdig fra bebyggelsen på naboeiendommen og burde tillates. I Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan-og byggesaksloven) 19-2 står det blant annet; Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Videre står det i lovens formålbestemmelse bl.a.; Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidig generasjoner. Vurdering: Bakgrunnen for at denne saken blir fremmet for politisk behandling er at administrasjonen ikke føler at vi har et klart mandat til å gi en dispensasjon. Kommuneplanens arealdel, og bestemmelsene og retningslinjene der, kan ikke brukes siden de fastslår at Bestemmelsene og retningslinjene kan også legges til grunn ved behandling av dispensasjonssøknader i regulerte områder (gamle planer / lite oppdaterte bestemmelser).. I dette tilfellet er reguleringsplanen kun 9 år og kan ikke kalles gammel. Derimot er det nesten 20 år siden reguleringsprosessen tok til og vi vet at mye var klart da hytten på naboeiendommen ble godkjent i Bestemmelsene i reg.plan ang. takvinkel og gesimshøyde er de samme som ble vedtatt i reguleringsplaner for hyttefelt fra 1980-tallet. I disse reg.planene spesifiserer bestemmelsene hvordan gesimshøyde skal forstås, mens i reguleringsbestemmelsene i reg.plan 914 Sjonhagen Hauknes er ikke dette spesifisert og dermed er det definisjonen i den Teknisk forskrift som var gjeldende på det tidspunktet reguleringsplanen ble vedtatt som skal følges. Konsekvensen av manglende definisjon av gesimshøyde i planer kan bli at hytter i to forskjellige hyttefelt får forskjellig utforming, selv om bestemmelsen ang. gesimshøyde er lik siden definisjon har endret seg. Bestemmelsene ang. takvinkel og gesimshøyde er gamle bestemmelser vedtatt i nyere tid mens bestemmelsene ang. grunnflaten har endret seg fra rundt 70 m2 på 80-tallet til 90 m2 i Denne bestemmelsen må da sies å være ny men allikevel kanskje funnet opp på 90-tallet da reguleringsarbeidet for denne reg.planen var i gang. I saksfremstillingen for behandling av hyttesøknaden på naboeiendommen ble det hevdet at utformingen av den hytten var i tråd med de reguleringsbestemmelsene som skulle vedtas ved årsskiftet Når man skal avklare å gi dispensasjon eller ikke er det bl.a. hensynet bak bestemmelsen det skal dispenseres i fra som skal vurderes. Alle disse tre bestemmelsene som vi må vurderer å dispensere fra, er antagelig tatt med i planen for å dempe bebyggelsen i terrenget slik at den ikke virker ruvende. Byggets plassering i terrenget kan forsterke eller dempe en slik ruvende virkning. En bygning med høye pilarer, med røstveggen vendt fremover, frempå en bakkekam med flatt terreng bak vil ha en mye større høydevirkning enn en tilsvarende bygning med en møneretning som følger terrenget, ligger på en flat tomt, med en lav grunnmurskonstruksjon og der terrenget bak bygningen reiser seg bratt oppover. Gesimshøyden burde ikke ha vært satt så lavt i disse reg.bestemmelsene når Teknisk forskrifts definisjon av gesimshøyde skulle brukes og derfor burde ikke hensynet bak gesinhøyden Side 14 av 64