Boliger Definisjoner Byggforskserien Planløsning. Sending Generelt. 1 Begrepsavklaring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boliger Definisjoner 330.009. Byggforskserien Planløsning. Sending 1 2005. 0 Generelt. 1 Begrepsavklaring"

Transkript

1 Boliger Definisjoner Byggforskserien Planløsning Sending Generelt 01 Innhold Dette bladet inneholder en oversikt over begreper som brukes for å beskrive boligbygninger. Det behandler først og fremst betegnelser som tar utgangspunkt i den bygningsmessige utformingen. Videre er det gitt en oversikt over forskjellige typer eie- og leieformer. Betegnelser som er knyttet til hvem som bruker en bolig er ikke behandlet i dette bladet. Fritidsboliger er heller ikke behandlet. 02 Henvisninger Plan- og bygningsloven (pbl) Teknisk forskrift til pbl (TEK) med veiledning Standarder: NS 3455 Bygningsfunksjonstabell NS 3457 Bygningstypetabell NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger Byggforvaltning: Klassifisering av bygninger 1 Begrepsavklaring 11 Bakgrunn 111 Samme type hus eller bolig kan få ulike betegnelser avhengig av hvem som karakteriserer dem. Formålet med å bruke betegnelsene varierer, og dermed påvirkes språkbruken. Andre årsaker er variasjoner i lokal språkbruk eller at gamle og nye betegnelser brukes om hverandre. I hovedsak kan man si at: offentlige etater, som Husbanken, benytter betegnelser av stor betydning for saksbehandling politikere og eiendomsmeglere bruker honnørord som fremmer omsetningen og strekker ofte betegnelsene lengre enn Byggforsk mener det er belegg for (byvilla i stedet for blokk, enebolig der det er mulig) boligkjøpere og andre lekfolk ofte bruker betegnelsene ureflektert og lar seg påvirke av nye betegnelser planleggere og arkitekter bruker betegnelser som har konsekvenser for det som planlegges statistikere, banker og finansinstitutter satser på kontinuitet i tallmaterialet og opprettholder gamle betegnelser, også der de er lite presise 112 Ulogiske betegnelser. Mange av de innarbeidede betegnelsene er ikke språklig logiske, se tabell 14. De kan inneholde sammenblanding av 1) bolig, hus eller bygning, og av 2) familie, husholdning eller antall hovedpersoner i en bygning. Betegnelsene påvirker utformingen av bygningene og boligene og hva det blir lagt vekt på ved vurdering og omsetning av dem. For eksempel er det få betegnelser som sier noe om bruksretten til utearealene (som kan variere fra helt privat til helt offentlig, avhengig av boligenes utforming), som har mye å si for kvaliteten ved det å bo. 113 brukes i dag som en fellesbetegnelse på mange forskjellige typer boligbygninger, for eksempel små bygninger med boliger, bygninger med boliger uten horisontale naboskiller (det vil si frittliggende boliger, kjedehus og rekkehus) eller bygninger i inntil tre etasjer og med inntil ti boliger (i denne sammenheng en form for lavblokk). Den siste varianten kan for eksempel ligge til grunn for en reguleringsplan, mens Byggforsk definerer de største bygningene i denne varianten som mellomformer mellom småhus og blokker. 114 Behov for avklaring. Uansett hvilke betegnelser som brukes, er det viktig at de i størst mulig grad er entydige og blir riktig forstått i den sammenhengen de brukes. 12 Definisjon av betegnelsene Som beskrevet i pkt. 11, opererer man med ulike sett med begreper, og mange av betegnelsene går igjen i de ulike settene. Dette er det nærmere redegjort for i tabell 14. Tabellen viser også hvilken linje Byggforsk har lagt seg på når det gjelder definisjonene i pkt. 2 8 i dette bladet. I dette bladet er definisjonen av betegnelsene stort sett i samsvar med innarbeidet språkbruk og tidligere vedtatte definisjoner. 13 flere boliger Når det gjelder bygninger som inneholder flere boliger, er det nødvendig å kunne skille mellom selve bygningen og den enkelte boligen. Særlig når det gjelder sammenbygde småhusboliger kan det oppstå språklig tvil om benevningen gjelder hele bygningen eller bare den enkelte boligen. Ettertrykk forbudt Norges byggforskningsinstitutt Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo Tlf

2 Et «hus» blir av de fleste oppfattet som en selvstendig bygning, frittliggende eller som en tydelig avgrenset del av en sammenhengende bebyggelse. Sistnevnte finner vi for eksempel i eksisterende bybebyggelse både som småhus og som store bolighus, og da ofte som del av en kvartalsbebyggelse. Slike hus er vanligvis oppført uavhengig av hverandre, på forskjellige tidspunkter og med forskjellig utforming og utseende. Nyere, sammenbygde småhus, for eksempel rekkehus eller kjedehus, er planlagt og oppført som én bygning. Her er de enkelte boligene som regel mer eller mindre ensartet utformet, i likhet med leilighetene i en boligblokk. Betegnelsene rekkehus og kjedehus er imidlertid tvetydige, det vil si at de både blir brukt om hele bygningen og om den enkelte boligen. For å unngå sammenblanding, bør en benevne boenhetene særskilt, for eksempel som rekkehusbolig eller kjedehusbolig. Hustyper som to- og firemannsboliger inneholder allerede bolig i navnet. Begrepet leilighet vil derfor være bedre egnet som betegnelse på den enkelte boenheten i slike hustyper. 14 Bygningsklassifisering etter naboskiller Naboskiller er utgangspunktet for klassifiseringen som benyttes av Statistisk Sentralbyrå og GAB-registeret. Klassifiseringen i tabell 14 er basert på typen naboskiller, avstand til nabobolig, type av eventuelt mellombygg og type av utearealer. Årsaken er at dette er grunnleggende for mulighetene for god boligkvalitet (viktigere enn boligens planløsning og detaljutforming), spesielt når det gjelder bruken av boligens nære utearealer. Et naboskille er en felles vegg eller en felles etasjeskiller mellom naboboliger. Forutsetningen er at det er oppholdsrom på begge sider av naboskillet. Boliger som er sammenbygd med garasjer o.l. regnes derfor ikke å ha felles naboskille. 15 Betegnelser som ikke anbefales brukt Bolighus på gårdsbruk blir ofte kalt våningshus. Denne betegnelsen kan være flertydig for eksempel kan den innbefatte både enebolig og tomannsbolig. Den er derfor upresis og lite hensiktsmessig ved bruk i statistikk eller ved byggemeldinger, registreringer mv. Tabell 14 Ulike kilder og deres betegnelser på varianter av hustyper Definisjonen til Byggforsk Frittliggende enebolig Tettstilt enebolig Kjedehus sammenbygd med garasjer, boder o.l. Enebolig med sekundærbolig Horisontaldelt tomannsbolig Vertikaldelt tomannsbolig Atriumhus Lavblokk eller byvilla Korsdelt firemannsbolig Blokk, punkthus, skiveblokk, terrasseblokk Naboskiller Bygninger uten felles naboskiller horisontale naboskiller vertikale naboskiller horisontale og vertikale naboskiller Statistisk Sentralbyrå med kodenummer GAB-registeret 111 Enebolig 113 Våningshus NS 3457 med kodenummer 133 Kjedehus, inntil 4 boliger 13 og kjedehus 112 Enebolig med hybel, sokkelleilighet 124 Våningshus, tomannsbolig, horisontaldelt 122 Tomannsbolig, horisontaldelt 124 Våningshus, tomannsbolig, horisontaldelt 121 Tomannsbolig, vertikaldelt 123 Våningshus, tomannsbolig, vertikaldelt 131 med 3 4 boliger 132 med flere boliger 133 Atriumhus, inntil 4 boliger Husbanken Norges eiendomsmeglerforbund Dagligtale Annonser 11 Enebolig Enebolig Enebolig Enebolig 11 Enebolig Horisontaldelt tomannsbolig 13 og kjedehus 15 Boligblokk, eventuelt: 19 Annen boligbygning 136 Andre småhus med 3 boliger eller flere 141 Stort frittliggende boligbygg 142 på 3 og 4 etasjer 144 Store sammenbygde boligbygg 145 på 3 og 4 etasjer 141 Stort frittliggende boligbygg 142 på 3 og 4 etasjer 143 på 5 etasjer eller mer 144 Store sammenbygde boligbygg 145 på 3 og 4 etasjer 146 på 5 etasjer eller mer 14 Andre småhus Andre småhus eller Andre hus 15 Boligblokk Blokk, høyhus Delt bolig Delt bolig Leilighet Kjedet enebolig Enebolig 12 Tomannsbolig Tomannsbolig Vertikaldelt tomannsbolig horisontale (og vertikale) naboskiller Terrassert blokk Leilighet Byvilla Firemannsbolig Leilighet Byvilla Maksimal ønskelig tetthet (bolig per dekar) 1,0 2,0 2,0 1,5 1,5 3,0 3,0

3 Andre betegnelser på enebolig, som villa (egentlig: landlig beliggende (sommer)bolig for lavadel eller byborgere, oftest med hage-/parkanlegg og gårdsdrift) eller bungalow (egentlig: lite, enetasjes bolighus med stor, overdekket terrasse i bengalsk (indisk) stil), passer dårlig på dagens bebyggelse og er i stor grad gått ut av bruk. Eldre reguleringsplaner har benyttet betegnelser som «villamessig bebyggelse». Dette er ofte tolket som eneboliger og tomannsboliger. 2 Boligtyper 21 Selvstendig boenhet En selvstendig boenhet eller boligenhet må ha egen inngang, kjøkken/tekjøkken, ett eller flere oppholdsrom/soverom, sanitærrom og nødvendige birom/tilleggsrom. Husbanken definerer bolig som «Ett eller flere sammenhengende rom innenfor et bygg som har egen inngang, og som er avsatt til boligformål. «En selvstendig bolig er ifølge Husbanken en «Bolig som inneholder alle sentrale boligfunksjoner som WC, bad, kjøkken, stue og soverom innenfor boligens privatareal.» Ifølge veiledningen til TEK er en boenhet en «leilighet som innehar alle funksjoner». Ifølge pbl skal hver leilighet ha nødvendige rom til oppbevaring av klær, matvarer og brensel. mer enn én selvstendig boenhet skal ha nødvendige rom for vask og tørking av klær, oppbevaring av sykler, barnevogner o.l. TEK krever blant annet at hver bruksenhet (boenhet) skal utgjøre en egen branncelle. Det stilles også krav til lydisolasjon mellom de enkelte boenhetene. Oppholdsrom, soverom og kjøkken skal ha et volum på minst 15 m³. Med normal takhøyde (2,40 m) tilsvarer dette 6,25 m² golvflate. Størrelsen på en boenhet blir angitt i antall oppholdsrom/ soverom utenom kjøkken. Se også Byggforvaltning Bygningslovgivningen ved etablering av selvstendig boenhet i eksisterende bolig. 22 Bruksenhet NS 3940 definerer bruksenhet som «et rom eller en samling rom og åpne deler som sammen anvendes i en bestemt hensikt av én bruker, som kan være eier, leier eller annen bruksrettshaver.» En selvstendig boenhet vil etter denne definisjonen være en egen bruksenhet, men det er ikke nødvendigvis omvendt: Leiligheter i gamle bygårder med do på gangen er egne bruksenheter, men er ikke selvstendige boenheter ifølge pkt. 21. Eierseksjonsloven krever at hoveddelen i hver bruksenhet skal ha egen inngang og at hver boligseksjon skal ha eget kjøkken, bad og wc. 24 Ettromsleilighet Husbanken hadde tidligere en boligkategori som var definert som en «mindre, selvstendig leilighet med kjøkken under 6 m 2. Husbanken kalte dette «hybelleilighet», men for å unngå forvirring bør en slik liten, selvstendig boenhet kalles ettromsleilighet. Da TEK stiller krav om at kjøkken skal ha et volum på minst 15 m 3 (golvareal minst 6,25 m 2 ), krever bygging av leilighet med mindre kjøkken (tekjøkken, skapkjøkken, kompaktkjøkken) enten at kjøkkenfunksjonene er integrert i hovedoppholdsrommet eller dispensasjon for et kjøkken med færre m 3 enn kravet. 25 Hybel I motsetning til en selvstendig boenhet/bruksenhet er en hybel en del av den primære boenheten, og deler som regel funksjoner som kjøkken og sanitærrom. 26 Leiligheter i hybelhus og kollektivboliger Mens tradisjonelle leiligheter er planlagt for familier eller enslige, er leiligheter i hybelhus eller i andre former for kollektive boliger beregnet for flere selvstendige personer. Den enkeltes private areal er ofte begrenset til et kombinert soverom/oppholdsrom (hybel), mens kjøkken, sanitærrom og oppholdsrom inngår i et fellesareal som også kan omfatte andre birom og tilleggsrom. Leiligheter i slike hus har ikke fått noen spesielle, offisielle betegnelser, men bør kunne kalles hybelleilighet. Hybelleiligheter har ingen spesiell behandling i lovgivningen, bortsett fra at arealkravet til sportsbod er halvert. Dette samsvarer med Husbankens definisjon av «bokollektiv» som er en «Bolig med begrenset privatareal der de fleste boligfunksjonene utenom soverommet ligger utenfor boligens private areal.» 27 Boliger med felles fasiliteter Det oppstår en annen type kollektivløsning enn beskrevet i pkt. 26 når en gruppe selvstendige boenheter deler på fellesgoder (utover fellesgarasje og felles uteareal), for eksempel felles festlokale med kjøkken, felles bibliotek/mediatek eller noen soverom til utleie for beboernes gjester. Dette samsvarer med Husbankens definisjon av «bofellesskap», som er en «Bolig der privatarealet er forholdsvis selvstendig, dvs. kun enkelte boligfunksjoner ligger utenfor boligens privatareal.» 28 Boligens utearealer Uavhengig av boligtypen, er eventuelle tilhørende utearealer av vesentlig betydning for bokvaliteten. Det er atkomsten til og utformingen av utearealene som bestemmer om arealene blir helt private, halvprivate eller offentlige. Selv om tilgangen til utearealer og deres grad av privathet er vesentlig for bokvaliteten, er det begrenset i hvilken grad klassifiseringen av bolig- og bygningstypene beskriver dette. 23 Leilighet Begrepet leilighet har ikke et entydig innhold eller en klar definisjon. Slik begrepet er brukt i plan- og bygningslovgivningen, må det imidlertid forstås som ensbetydende med en selvstendig boenhet (boligenhet). I annen sammenheng kan leilighet bety både selvstendig boenhet og boenhet som ikke fullt ut tilfredsstiller kravene i pkt. 21.

4 Eie-/leieformer 31 Generelt Det fins i dag en rekke betegnelser på leiligheter som avhenger av hvilke rettigheter og plikter som knytter seg til leiligheten og leieforholdet. 32 Leieboliger Leieboliger er en fellesbetegnelse på leiligheter/boliger hvor beboeren verken er eier eller medeier. Retter og plikter er først og fremst fastlagt i husleieloven. 33 Borettslagsleiligheter Borettslagsleiligheter er leiligheter som eies av beboerne i fellesskap gjennom kjøp av andel i borettslaget. Til andelen er det knyttet en rett og plikt til å leie en bestemt leilighet i lagets bygg. Retter og plikter er regulert i Lov om burettslag (2003). 34 Aksjeleiligheter Aksjeleiligheter er leiligheter i selvstendige boligaksjeselskaper som er organisert etter Lov om aksjeselskaper (1997). Til aksjen er det knyttet en rett til å leie én bestemt leilighet i selskapets eiendom. 35 Obligasjonsleiligheter Obligasjonsleiligheter er leiligheter hvor leieretten er knyttet til en pantobligasjon i eiendommen. Rettighetene som leietaker skiller seg som regel lite fra rettighetene som oppnås i en vanlig leiekontrakt, men kan variere etter spesielle vilkår i leiekontrakten og/eller obligasjonen. 36 Eierseksjoner Eierseksjoner også kalt eierleiligheter/selveierleiligheter, innebærer en oppdeling av eiendommen i selvstendige boligseksjoner med full eiendomsrett og tinglysingsrett. Rettigheter og plikter er regulert i Lov om eierseksjoner (1983). Loven krever blant annet at boligseksjonene skal ha en minstestandard: egen inngang, eget kjøkken, samt eget WC og bad innenfor seksjonen. 37 Sameieleiligheter Sameieleiligheter er en fellesbetegnelse på leiligheter i en eiendom hvor det foreligger sameie, og innbefatter også leiligheter med full eiendomsrett som omtalt i pkt. 36. Sameieleiligheter eller eierpartsleiligheter brukes imidlertid også ofte som betegnelse på leiligheter hvor det foreligger et sameie med ideelle eierandeler i eiendommen, men hvor minstestandarden nevnt i pkt. 36 ikke er oppfylt. En slik sameieleilighet tilfredsstiller ikke kravene til en eierseksjon, og eierandelen kan derfor ikke knyttes direkte til den leiligheten man disponerer. Dette kan skape problemer med hensyn til lån og finansiering Generelt 411 Definisjon. I denne sammenhengen bruker vi «småhus» om frittliggende eller sammenbygde bolighus med inntil to etasjer pluss eventuell sokkel- eller underetasje og loft. Behovet for en slik fellesbetegnelse skyldes blant annet at plan- og bygningslovgivningen på mange områder skiller mellom små og store boligbygninger. 412 Åpen småhusbebyggelse består av frittliggende småhus, fortrinnsvis eneboliger eller tomannsboliger, med innbyrdes avstand på minst 8,0 m. 413 Tett småhusbebyggelse omfatter både sammenbygde boliger og enkeltboliger med mindre innbyrdes avstand enn 8,0 m, for eksempel tunbebyggelse eller sammenbygde, tettstilte eller frittliggende småhus. Dette krever at det foreligger en arealplan som tillater så tett bebyggelse og at sikkerheten mot brannspredning er ivaretatt på annen måte enn ved 8,0 m avstand mellom bygninger, som regel ved at hver bygning har én tett vegg mot nabobygning. Se Planløsning God boligkvalitet på små tomter. 414 Sammenbygde småhus brukes både om eldre sammenhengende trehusbebyggelse og om nyere hustyper som rekkehus, kjedehus og atriumhus. Sammenbygde småhus har vertikale naboskiller mellom de enkelte boenhetene, og hver enkelt bolig har direkte atkomst fra terreng. To-, tre- og firemannsboliger regnes vanligvis ikke som sammenbygde småhus. 42 Enebolig Enebolig er et hus beregnet på én familie eller husstand. Betegnelsen enebolig forbeholdes brukt på frittliggende hus. Frittliggende kan imidlertid bety «minst 8,0 m til nabohus» eller «ikke sammenbygd med nabohus». Denne distinksjonen har betydning blant annet ved fortetting, se Planløsning Fortettingsplanlegging i småhusområder og God boligkvalitet på små tomter. 43 Enebolig med sekundærleilighet 431 «Sokkelleilighet». Det er ikke uvanlig at det i tillegg til hovedboligen innredes en eller to mindre leiligheter, for eksempel i underetasjen i en enebolig. Med leilighet menes her en selvstendig boenhet, jf. pkt Enebolig med hybel, se pkt. 25, kan ikke betegnes som enebolig med sekundærleilighet. Det fins ingen klare regler når det gjelder størrelsen på en slik leilighet i forhold til hovedleiligheten for at huset fortsatt skal kunne betegnes som enebolig og ikke tomannsbolig. Imidlertid er det rimelig å anta at den bør være vesentlig mindre enn hovedleiligheten og begrense seg til ett eller to oppholdsrom/soverom. 432 Generasjonsbolig er en bolig med en sekundærleilighet, som er spesielt beregnet til å bebos av flere generasjoner innen samme familie. Leilighetene i en generasjonsbolig må oppfylle kravene til selvstendige boenheter, men det kan være dørforbindelse mellom leilighetene. Begrepet generasjonsbolig er i stor grad knyttet til den aktuelle bruken, som ofte vil være midlertidig. Begrepet er derfor ikke brukt i bygningslovgivningen eller bygningsstatistikken, med unntak av folkeregisterets husholdningsstatistikk. 44 Tomannsbolig Tomannsbolig er en bygning beregnet til å bebos av to familier eller husstander. Det må forutsettes at de to leilighetene er noenlunde likeverdige i størrelse og utforming, jf. pkt. 43. Naboskillet mellom boenhetene kan være horisontalt eller vertikalt. Betegnelsen tomannsbolig bør som regel bare

5 brukes om frittliggende bygning, ikke om sammenbygde eller sammenkjedede småhus. Boligene i en tomannsbolig kan ha separat eller felles inngang. 45 Kjedehus Kjedehus betegner en bygning hvor to eller flere selvstendige boliger er knyttet sammen med mellombygg, som regel garasje/carport, utebod e.l., se fig. 45. Den enkelte boligen bør betegnes som kjedehusbolig eller bolig i kjedehus. Fig. 47 Atriumhus i andre etasje (korsdelt firemannsbolig) defineres som lavblokk, se pkt. 52. Betegnelsen kan brukes på bygninger med tre eller fire boenheter med annen utforming enn beskrevet i dette bladet. Fig. 45 Kjedehus 46 er en bygning med tre eller flere boliger bygd i en sammenhengende rekke med vertikalt skille (felles skillevegg) mellom de enkelte boligene, se fig. 46. Hver bolig har egen inngang. Den enkelte boligen betegnes som rekkehusbolig, rekkehusleilighet eller bolig/leilighet i rekkehus. Fig Mellomformer 51 Generelt Noen typer boligbygninger kan ikke entydig karakteriseres som småhus eller blokker. En lavblokk, se pkt. 52, kan være småhus eller blokk avhengig av størrelsen, mens et terrassehus, se pkt. 53, som regel er for stort til å kalles småhus og har heller ikke tilstrekkelig høyde over terreng til å kalles blokk. 52 Lavblokk En lavblokk er en boligblokk med to til fire etasjer og minst fire leiligheter, se fig. 52. Den minste formen for lavblokk er korsdelte firemannsboliger (felles atkomstkjerne for to boenheter i første etasje og to boenheter i andre etasje). I mange sammenhenger har korsdelte firemannsboliger tilsvarende karaktertrekk som småhus. For eksempel ser det ut som om Ullevål Haveby i Oslo i hovedsak består av rekkehus, men størstedelen av bebyggelsen er faktisk sammenbygde, korsdelte firemannsboliger. Større lavblokker faller klart utenfor småhusbegrepet. 47 Atriumhus Atriumhus er opprinnelig en antikk/arabisk hustype der rommene er gruppert rundt et lukket gårdsrom eller atrium. I Norge brukes betegnelsen som regel om sammenbygde enetasjes småhus i vinkelform, se fig. 47. Ved hjelp av de tilstøtende vindusfrie ytterveggene på nabohusene og/eller levegger og beplantning, får hvert enkelt hus et skjermet og innelukket uteareal/hage. Den enkelte boligen betegnes som atriumhus eller atriumhusbolig. 48 «Tremannsbolig» og «firemannsbolig» Tremannsbolig og firemannsbolig er ofte for lite presise betegnelser. tre eller fire boenheter, der naboskillene er vertikale og hver boenhet har egen inngang, defineres som rekkehus, se pkt. 46. én felles inngang til to boenheter i første etasje og to boenheter Fig. 52 Lavblokk 53 Et terrassehus er et større bolighus i bratt terreng hvor bygningen følger helningen i terrenget, se fig. 53. De enkelte boligene blir dermed avtrappet eller forskjøvet i forhold til

6 hverandre slik at de får terrasse på taket til boligen under. skiller seg fra terrasserte boligblokker blant annet ved at de enkelte boligene i større eller mindre grad har muligheter for terrengkontakt. Som regel er terrassehus heller ikke avhengig av felles inngang og felles trappehus. Se også Planløsning bebyggelse. Del I og II. punkthus. Frittliggende bygning med relativt liten grunnflate og med en, vanligvis sentralt beliggende, atkomstkjerne felles for samtlige leiligheter. Atkomstkjernen kan ha en trapp (eventuelt to separate trapper, av brannhensyn) og heis. stjerneblokk. Frittliggende bygning med flere, som regel tre, fløyer som stråler ut fra en sentralt beliggende, felles atkomstkjerne skiveblokk. Frittliggende høyblokk med rektangulær, smal og langstrakt grunnflate og minst to atkomstkjerner, se fig. 62 lamellblokker. En gruppe frittliggende, (tilnærmet) parallelle skiveblokker Fig «Byvilla» Byvilla er et uklart begrep, med minst tre betydninger: liten lavblokk, vanligvis i tre etasjer, med én oppgang større eller mindre villa beliggende i eller nær by villa med antydning til parkmessige omgivelser uten presis mening Vi vil foreslå at begrepet bare brukes om lavblokker i to eller tre etasjer med én oppgang. Der hvor man velger en slik bebyggelsesform, er ofte kravene til antall boliger per dekar så stort at 8,0 m fri avstand til nabobygninger vil gjøre utearealene lite brukbare. Se pkt. 413 om tettstilte bygninger. Fig. 62 Skiveblokk 63 Altangangshus Boligblokk med atkomst til de enkelte leilighetene via langsgående, åpne altaner eller svalganger, se fig. 63. Altanganger og svalganger blir ofte kombinert med heis for å gi livsløpsstandard uten større kostnader. Innkikk og utrygghet som følger med altangang kloss opp i oppholdsrom kan være et problem. Se også Byggdetaljer Svalganger og altanganger i boligbygninger. 6 Blokker 61 Generelt 611 Definisjon. Begrepet boligblokk er en fellesbetegnelse som omfatter de fleste typene av store bolighus, med unntak av terrassehus. Karakteristisk for en boligblokk er felles inngang(er) for flere boenheter/leiligheter og horisontale og som regel også vertikale naboskiller. Tidligere betegnelse på boligblokker var ofte etasjehus. Blokker på inntil fire etasjer kalles lavblokk (se pkt. 52), mens en høyblokk har fem etasjer eller mer. 612 Sammenbygd eller frittliggende. Store bolighus kan i likhet med småhus være frittliggende eller de kan være bygd sammen med andre bygninger. Det siste finner vi først og fremst i bybebyggelse. Tidligere ble slike bygninger ofte kalt bygårder eller leiegårder, men disse betegnelsene er i dag langt på vei erstattet med fellesbetegnelsen boligblokk. For å kunne skille en frittliggende boligblokk fra en sammenbygd kan det være nødvendig å tilføye betegnelsen frittliggende eller sammenbygd der hvor dette har betydning. Enkelte typer boligblokker, som punkthus, stjernehus eller skivehus, vil imidlertid alltid være frittliggende. 62 Høyblokk En høyblokk er en boligblokk på minst fem etasjer. Høyblokker kan inndeles i: Fig. 63 Altangangshus 64 Terrasseblokk I en terrassert boligblokk er etasjene avtrappet slik at det dannes terrasser i hver etasje på taket til leilighetene i etasjen under, se fig. 64. Terrasseblokk blir ofte forvekslet med terrassehus, se pkt. 53. Fig. 64 Terrasseblokk

7 Blandingsbygninger Enkelte bygninger kan inneholde flere boligtyper eller på annen måte skille seg ut fra de generelle definisjonene på småhus/boligblokk/mellomformer. Slike bygninger kan av og til være vanskelige å klassifisere. Dette gjelder for eksempel bolighus på to til fire etasjer i bratt terreng hvor hver leilighet med en eller to etasjer, i likhet med en rekkehusbolig, har direkte inngang fra terrenget (innganger både fra oversiden og fra nedsiden av bygningen). Hvis en slik bygning har mer enn fire leiligheter, vil den i de fleste sammenhenger bli regnet som et stort bolighus eller en boligblokk selv om leilighetene ikke har felles inngang. Det fins også boligblokker eller rekkehus hvor sokkeletasjen/ underetasjen er innredet med små, selvstendige leiligheter med separate innganger. Som hovedregel bør bygningen da betegnes etter den boligtypen som er dominerende, det vil si som utgjør den største andelen av bygningens areal. Det kan være nødvendig eller hensiktsmessig med tilføyelser som boligblokk/rekkehus med separate (alternativt: sekundære) leiligheter i sokkeletasjen. Det samme gjelder for bygninger for blandet bruk, for eksempel bygninger som både inneholder boliger og kontorer/forretninger. Den bruken som har størst andel av bygningens areal bør bestemme betegnelsen på bygningstypen. 8 Referanser 81 Utarbeidelse Dette bladet er revidert av Jens Bjørneboe. Anders Kirkhus har vært fagredaktør. Bladet erstatter blad med samme nummer utgitt i Faglig redigering ble avsluttet i mai Litteratur 821 Gunnarsjå, Arne. Arkitekturleksikon. Abstrakt forlag. Oslo, Isdahl, Bård. Urbane livsmønstre nygamle boligløsninger. bolig:urban, temahefte 4, utgitt av Norsk Form og Husbanken. Oslo, Ordbok for bygge- og eiendomsforvaltning med reguleringsuttrykk. Rådet for teknisk terminologi. Oslo, Viestad, K.M. Byggeteknisk fagleksikon. Universitetsforlaget. Oslo, 1980

1. Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet omhandlet temaet i Planjuss nr. 1/2002:

1. Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet omhandlet temaet i Planjuss nr. 1/2002: NOTAT Dato: 10.02.2011 Til: Fra: Utviklingsutvalget i Lunner Kommune Anne Elisabeth Låveg 67/723 PROBLEMATISERING RUNDT BEGREPET KONSENTRERT SMÅHUSBEBYGGELSE- VOLDSTADBAKKEN Det vises til vedtak i sak

Detaljer

Markastå Sekse. Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt

Markastå Sekse. Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt Markastå Sekse Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt Plan- og ressursutvalet vedtek oppstart av reguleringsplanarbeid for etablering av bustadfelt Markastå på

Detaljer

Foto: Gunnar Nygård NÆRINGSETATEN

Foto: Gunnar Nygård NÆRINGSETATEN Foto: Gunnar Nygård NORDNORD-ODAL KOMMUNE NÆRINGSETATEN NÆRINGSETATEN Vedtatt. desember 2011. I kraft fra 1. januar 2012 FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORD- ODAL KOMMUNE vedtatt av kommunestyre

Detaljer

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon

Detaljer

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER

RiksGAB Registreringsinstruks Revisjonsdato: 28.06.2004. _ Nytt-søk beliggenhet Retur hjelp TILLEGGSOPPLYSNINGER 4.6.2 Registrering av tilleggsdata Bildet kan benyttes til registrering av tilleggsopplysninger til bygg Det kreves ikke at kommunen registrerer disse opplysningene. Det er også opp til hver kommune hva

Detaljer

Hvor stor er boligen din? Ny likningsverdi på boligeiendommer

Hvor stor er boligen din? Ny likningsverdi på boligeiendommer Hvor stor er boligen din? Ny likningsverdi på boligeiendommer Hvor stor er boligen din? En ny metode for fastsettelse av likningsverdi på boliger er innført fra og med inntektsåret 2010. Formålet med endringen

Detaljer

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler

Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2013 Kapittel 6. Beregnings- og måleregler Innledning Dette kapitlet omfatter beregnings- og måleregler. Kapitlet

Detaljer

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune

Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg RETNINGSLINJER. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FORTETTING M.V. I ETABLERTE BOLIGOMRÅDER VEDTATT I KOMMUNESTYRET 10.11.2011 RETNINGSLINJER Fortetting, vesentlig ombygging og nybygg Randaberg kommune Fra Torset (Foto:

Detaljer

Arealmåling A 321.005. Bygninger generelt. Byggforskserien Planløsning. Høsten 1991. 0 Generelt. 1 Norsk Standard 3940

Arealmåling A 321.005. Bygninger generelt. Byggforskserien Planløsning. Høsten 1991. 0 Generelt. 1 Norsk Standard 3940 Bygninger generelt Arealmåling Byggforskserien Planløsning A 321.005 Høsten 1991 0 Generelt 01 Innhold, hensikt og bruk Bladet definerer begreper for arealmåling av bygninger/boliger. Det viser hva begrepene

Detaljer

Husbankens minstestandard

Husbankens minstestandard HB 7.B.1.3 - Husbankens minstestandard - Side 1 av 10 HB 7.B.1.3 02.2000 Husbankens minstestandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Hvilke boliger gjelder minstestandarden for 2.2 Krav, normer og veiledning

Detaljer

Føring av bygning 09.09.2015. Innhold. Plan- og bygningsloven Sakstyper

Føring av bygning 09.09.2015. Innhold. Plan- og bygningsloven Sakstyper Føring av bygning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Innhold Sakstyper i plan- og bygningsloven

Detaljer

Ark.504.4/140 Vedtatt av Endret 4 vedtatt REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR FELT Q3, LANGHUS

Ark.504.4/140 Vedtatt av Endret 4 vedtatt REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR FELT Q3, LANGHUS Ark.504.4/140 Vedtatt av Endret 4 vedtatt Ski kommunestyre av kommunestyret i møte 06.10.99 i møte 26.01.05 SKI KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR FELT Q3, LANGHUS Reguleringsplankart

Detaljer

Retningslinjer for grunnlån i Husbanken

Retningslinjer for grunnlån i Husbanken HB 7.B.9 Februar 2015 Retningslinjer for grunnlån i Husbanken Innholdsfortegnelse 1. Formål 1 2. Låntaker 1 3. Hva kan det gis lån til... 1 4. Prioriteringer... 2 5. Vurdering av lånsøker mv.... 2 6. Vurdering

Detaljer

AREALMÅLING VED TAKSERING

AREALMÅLING VED TAKSERING AREALMÅLING VED TAKSERING NS 848 utgave 1954 NS 3940 utgave1979 Versjon 2 NS 3940 utgave 1986 Versjon 3 NS 3940:2007» Veileder til NS 3940:2007 » Takstbransjens retningslinjer for bolig - 2008» Takstbransjens

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå.

Ved større terrengsprang skal forstøtningsmuren deles opp med vegetasjonsnivå. Reguleringsbestemmelser for Midtheia. Sist revidert: 13.03.2014 1 Byggeområder 1.0 Generelt Boliger skal plasseres innenfor de viste byggegrensene. I felt B1-B2 er bebyggelsen vist med byggelinje og skal

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 3/20/2013 018/13 Kommunestyret 4/3/2013

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 3/20/2013 018/13 Kommunestyret 4/3/2013 Hattfjelldal kommune Prosjekt - Bygging av flyktningeboliger. Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-613 13/343 13/1877 Gunnar Thomasli 3/14/2013 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

AREALMÅLING NYE UTFORDRINGER I 2008. ing Vidar Aarnes

AREALMÅLING NYE UTFORDRINGER I 2008. ing Vidar Aarnes AREALMÅLING NYE UTFORDRINGER I 2008 3 sentrale dokumenter ved arealmåling NS 3940:2007 Retningslinjer ved arealmåling av bolig Veileder til NS 3940:2007 Ved byggesøknad: Grad av utnytting Grad av utnytting

Detaljer

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000 ILDIG RA lankett nr 80-2000 Denne veilederen er ment for deg som har planer om mindre byggearbeider, eksempelvis garasje, tilbygg, terrasser og lignende. eilederen tar for seg ulike byggetiltak og i hvilke

Detaljer

3-4 Bebygd areal (BYA)

3-4 Bebygd areal (BYA) 3-4 Bebygd areal (BYA) Følgende endring er fastsatt ved forskrift av 26.01.2007 nr. 96 med ikraftredelse 01.07.2007: 3-4 Bebygd areal (BYA) Bebygd areal for bebyggelse på en tomt angis i m ² og skrives

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN

Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN Reguleringsbestemmelser for Toksåsen Froland kommune Plan nr. NNN 1 Generelt 1.1.1 Disse bestemmelser gjelder for det regulerte området som er vist med reguleringsgrensen på plankartet. 2 Reguleringsformål

Detaljer

Husbankens minstestandard

Husbankens minstestandard HB 7.B.1.3 - Husbankens minstestandard - Side 1 av 9 HB 7.B.1.3 05.98 Husbankens minstestandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Hvilke boliger gjelder minstestandarden for 2.2 Krav, normer og veiledning

Detaljer

Reguleringsplan for Østerhusmoen 1 og 2. Grimstad kommune. Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan for Østerhusmoen 1 og 2. Grimstad kommune. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Østerhusmoen 1 og 2. Grimstad kommune. Reguleringsbestemmelser 1. Det regulerte feltet er vist med reguleringsgrense på kart i mål 1:1000, datert 25.4.1983, med senere endringer. 2.

Detaljer

Generelt. Henvisninger Norsk Standard:

Generelt. Henvisninger Norsk Standard: Page 1 of 11 0 Generelt Fig. 11 Måleverdighet. For å være måleverdige, må rom (eller del av bygning) være tilgjengelig via dør eller trapp, fast eller nedfellbar. Det må ha golv og en takhøyde på min.

Detaljer

Saksbehandler: Edvard Vigebo Deres ref.: 2014/1749 Vår dato: 29.10.2015 Tlf.: 38 17 62 48 Vår ref.: 2011/7538 Arkivkode: 423.1

Saksbehandler: Edvard Vigebo Deres ref.: 2014/1749 Vår dato: 29.10.2015 Tlf.: 38 17 62 48 Vår ref.: 2011/7538 Arkivkode: 423.1 Fylkesmannen Samfunnsavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Edvard Vigebo Deres ref.: 2014/1749 Vår dato: 29.10.2015 Tlf.: 38 17 62 48 Vår ref.: 2011/7538 Arkivkode: 423.1 Søgne kommune Postboks 1051 4682

Detaljer

Gartnermarken omsorgpluss boliger

Gartnermarken omsorgpluss boliger Gartnermarken omsorgpluss boliger Revidert forprosjekt oktober 2012 8 omsorgsboliger i bokollektiv for personer med demens, felles oppholdsrom og tilhørende fasiliteter. Utgang til skjermet hage 14 omsorgsboliger

Detaljer

leilighetsoversikt L E I T E R T E I L L I G H E T E R R E H A B F R A T E R R A S S E S L L 4 5 I D E N Y E L 6 9

leilighetsoversikt L E I T E R T E I L L I G H E T E R R E H A B F R A T E R R A S S E S L L 4 5 I D E N Y E L 6 9 LEILIGHETSOVERSIKT SIDE 22 www.odlofabrikker.no ODLO FABRIKKER leilighetsoversikt Y E 2 0 c F R A T E R R A S S E S I D E 5 0 L E T I I L I G H E T E R L 6 9 1 9 I R E H A B F R A L b S I T E R T E I D

Detaljer

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E

Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart 21.2.2011 I hht k.styrevedtak 20.6.11 Bestemmelser 21.2.2011 I hht k.styrevedtak

Detaljer

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Plan nr. 2011-10 Datert: 08.07.11. Sist revidert: 19.10.11. 1. Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, pkt.

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

1,4467 OBS! Boenhetens arealgrunnlag er BRA (iflg NS 3940)

1,4467 OBS! Boenhetens arealgrunnlag er BRA (iflg NS 3940) 1,4467 OBS! Boenhetens arealgrunnlag er BRA (iflg NS 3940) Korsdelt 4-m.bolig Korsdelt 4-m.bolig m² 1 et. hus med 1½ et. hus med 2 et. hus med 1 et. 1½ et. Vertikaldelt bolig i 2 et. m/ utv. atkomst m/

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Søknad om rammetillatelse

Søknad om rammetillatelse Søknad om rammetillatelse etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-1 Søknaden gjelder Opplysninger gitt i søknad eller vedlegg til søknaden, herunder oppretting eller endring av matrikkelenhet, vil bli registrert

Detaljer

Registering av bygningsdata i GIS/LINE

Registering av bygningsdata i GIS/LINE Registering av bygningsdata i GIS/LINE Samspill mellom FKB Tiltak, Matrikkel og FKB Bygning Arne Brucksch NORKART AS 1 Registrering av Tiltak Samtidig ajourhold av Tiltak, matrikkel og Bygning Registrering

Detaljer

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT Alle eiendommer skal besiktiges i forbindelse med taksering. Taksten bygger på: Fakta om eiendommen Vurderinger av eiendommen Faktaopplysninger,

Detaljer

Klage på deler av vedtak avslått bruksendring av kjeller til boligformål/2 hybler, Reinslettveien 48

Klage på deler av vedtak avslått bruksendring av kjeller til boligformål/2 hybler, Reinslettveien 48 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.03.2010 14855/2010 2010/180 31/574 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/30 Planutvalget 13.04.2010 Klage på deler av vedtak avslått bruksendring

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR. Detaljregulering Utsikten Bråtan, Felt K, L, M, N, P 1. F ORMÅLET MED PLANEN

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR. Detaljregulering Utsikten Bråtan, Felt K, L, M, N, P 1. F ORMÅLET MED PLANEN REGULERINGSBESTEMMELSER FOR Detaljregulering Utsikten Bråtan, Felt K, L, M, N, P Plan ID: 504-902-07-05 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.02.2012 1. F ORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

Veileder. Reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by - S-4220

Veileder. Reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by - S-4220 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Juni 2007 Veileder. Reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by - S-4220 Veileder - Reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by - S-4220, datert 2.2.2007

Detaljer

Vi viser til oversendelse fra kommunen, mottatt her 25.02.2011. Vilkårene for å behandle saken er til stede.

Vi viser til oversendelse fra kommunen, mottatt her 25.02.2011. Vilkårene for å behandle saken er til stede. Saksbehandler, innvalgstelefon Margit Rimeslaatten Farestveit, 55 57 21 16 Vår dato 12.08.2011 Deres dato 22.02.2011 Vår referanse 2011/2852 423.1 Deres referanse 10/1217 Bergen kommune v/etat for byggesak

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Klage på avslag - etablering av leilighet i kjeller, Sverre Granlunds vei 7

Klage på avslag - etablering av leilighet i kjeller, Sverre Granlunds vei 7 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.02.2009 12306/2009 2008/1839 138/975 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/43 Planutvalget 24.03.2009 Klage på avslag - etablering av leilighet i

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr. Rohdes vei 9

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr. Rohdes vei 9 Søgne kommune Arkiv: 18/106 Saksmappe: 2013/425-18578/2013 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 30.05.2013 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FURULUND

REGULERINGSPLAN FOR FURULUND REGULERINGSPLAN FOR FURULUND Plannummer 196 Kontor 2000-nummer Egengodkjent dato 19.06.13 ARKIVERTE KART: A - ORGINAL TRANSPARENT B VEDTATT PLAN - ORGINALDOKUMENT C VEDTATT PLAN MED EVT. ENDRINGER ENDRINGER:

Detaljer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer

Krav til leke- og uteoppholdsarealer leke- og uteoppholdser Begrunnelse for nye bestemmelser og retningslinjer og illustrasjoner som viser konsekvensene Sandefjord kommune - Kommuneplanen 2014-2028 leke- og uteoppholdser vil sammen med krav

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr 80-2000 ILDIG RA lankett nr 80-2000 Denne veilederen er ment for deg som har planer om mindre byggearbeider, eksempelvis garasje, tilbygg, terrasser og lignende. eilederen tar for seg ulike byggetiltak og i hvilke

Detaljer

Bransjenorm markedsføring av boliger

Bransjenorm markedsføring av boliger Bransjenorm markedsføring av boliger Oktober 2007 Bransjenormen er utviklet av bransjen, representert ved Eiendomsadvokatenes servicekontor, Eiendomsforetakenes forening, Norske Boligbyggelags Landsforbund

Detaljer

AREALMÅLING VED TAKSERING

AREALMÅLING VED TAKSERING AREALMÅLING VED TAKSERING 3 sentrale dokumenter ved arealmåling NS 3940:2007 Retningslinjer ved arealmåling 2009 Veileder til NS 3940:2007 Historikk NS 848 utg. 1954 NS 3940 utg.1979 Versjon 2 NS 3940

Detaljer

Ulike. eierformer. hva betyr det for deg som kjøper? N E F. orges iendomsmegler orbund

Ulike. eierformer. hva betyr det for deg som kjøper? N E F. orges iendomsmegler orbund N E F orges iendomsmegler orbund Ulike Boliger for salg benevnes ofte som andelsleilighet, borettslagsleilighet, selveierbolig, obligasjonsleilighet, aksjeleilighet, eierseksjon m.m. Uttrykkene gjenspeiler

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 12. desember 2014 Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 oppsummering og vurdering av endringene BAKGRUNN I januar 2014 gikk KMD ved statsråd Jan Tore Sanner gikk høyt ut og signaliserte forenklinger i kravene

Detaljer

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.04.2015 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven 20-2 første ledd bokstav

Detaljer

1 2 Areal og samfunnsplanlegging

1 2 Areal og samfunnsplanlegging Areal og samfunnsplanlegging 1 2 Areal og samfunnsplanlegging Planbestemmelser PlanID 201502 - FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: DETALJREGULERING FOR SVEBERGMARKA, 3. ETAPPE, FELT B13 Gnr. Bnr.:

Detaljer

Sandnes kommune Bestemmelser til bebyggelsesplan for Bogafjell delplan 5, felt B1. Plan nr 98329-07

Sandnes kommune Bestemmelser til bebyggelsesplan for Bogafjell delplan 5, felt B1. Plan nr 98329-07 Utvalg for byutvikling 22.04.09 sak 47/09 vedlegg 3 Sandnes kommune Bestemmelser til bebyggelsesplan for Bogafjell delplan 5, felt B1. Plan nr 98329-07 Datert Arkitektkontoret JoB AS: 12.09.08 Sist revidert

Detaljer

Byggesak RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2016/ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS FORSLAG

Byggesak RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2016/ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS FORSLAG RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2016/ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS FORSLAG Byggesak Generelt Gebyrene er økt med cirka 3 % (avrundet). Pkt 01-14 gjelder søknad om tiltak etter pbl 20-3. For slike tiltak

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

I IJSD NKEN 10. august 1990 BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

I IJSD NKEN 10. august 1990 BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING Rundskriv HB-1212 I IJSD NKEN 10. august 1990 Til kommunene, takstbestyrerne og distriktsarkitektene BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING 1. januar 1991 overtar kommunene ansvaret for tiltak

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER Estetikk Det skal stilles

Detaljer

MARIÅS FELT B 16, g/bnr. 21/194, Svelvik kommune.

MARIÅS FELT B 16, g/bnr. 21/194, Svelvik kommune. Forslag til Bestemmelser til detaljert reguleringsplan for: MARIÅS FELT B 16, g/bnr. 21/194, Svelvik kommune. Plankode: 20150005 Sonekode: xx xx Sist revidert 01.07.2015 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.2015

Detaljer

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL

Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser Dyster-Eldor Ås kommune Plan nr.: R- 151 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DYSTER-ELDOR SØNDRE DEL Reguleringsbestemmelser datert: 25.05.2009 Kart datert:

Detaljer

Forutsetninger for unntak

Forutsetninger for unntak Forutsetninger for unntak For at byggetiltaket skal være unntatt søknadsplikt, må noen forutsetninger være oppfylt. Bestemmelser som følger av kommuneplanens arealdel, kommunedelplan, reguleringsplan eller

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling!

GARANTI BOLIGAVIS. Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling! GARANTI BOLIGAVIS Nr. 2 /2016 Bladet utgis av GARANTI Alta Start salget nå! Kontakt GARANTI Eiendomsmegling! Kaiskuru Alta NYHET Visning, l k 26.01.16.30. 16.30-17 en! Velkomm ALTA/KAISKURU Enebolig med

Detaljer

Eigersund kommune. REGULERINGSBESTEMMELSER I tilknytning til reguleringsplan for Kattamyre Gnr 60 Bnr 26,

Eigersund kommune. REGULERINGSBESTEMMELSER I tilknytning til reguleringsplan for Kattamyre Gnr 60 Bnr 26, Eigersund kommune REGULERINGSBESTEMMELSER I tilknytning til reguleringsplan for Kattamyre Gnr 60 Bnr 26, Med reguleringsendring Kattamyre Plan nr 19880006_01 Bestemmelsene er godkjent av kommunestyre i

Detaljer

VERDI- OG LÅNETAKST vedlegg til Boligsalgs-/eierskifterapport

VERDI- OG LÅNETAKST vedlegg til Boligsalgs-/eierskifterapport RAPPORTANSVARLIG: Prestelvgata 1 Postboks 354, 9811 VADSØ Tel: 90 06 1 6 E-mail: ingulfniskavara@navarenno VERDI- OG LÅNETAKST vedlegg til Boligsalgs-/eierskifterapport Adresse KANABAKKEN 6, 9800 VADSØ

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON VEDRØRENDE OMSØKT TILTAK PÅ GNR./BNR. 4/937 VESTRE ÅSEN 7, ASKØY KOMMUNE BEGRUNNELSE FOR DISPENSASJON FOR GARASJE OVER 40 M2

SØKNAD OM DISPENSASJON VEDRØRENDE OMSØKT TILTAK PÅ GNR./BNR. 4/937 VESTRE ÅSEN 7, ASKØY KOMMUNE BEGRUNNELSE FOR DISPENSASJON FOR GARASJE OVER 40 M2 SØKNAD OM DISPENSASJON - GNR./BNR. 4/937 - ASKØY KOMMUNE 202 Askøy kommune Byggesakssjefen Postboks 323 5323 Kleppestø Utarbeidet av: CASECO Dato: 07.03.202 Vårt prosj. nr: 26.2 SØKNAD OM DISPENSASJON

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER. REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR SØRLIA, EIENDOMMEN GNR. 96/162, 165 OG 492. REGULERINGSBESTEMMELSER. Forslagsstiller: Letnes arkitektkontor/ Planstyring for I. K. Lykke eiendom. Planforslagets dato:

Detaljer

STØYVURDERING. Boliger Gotebakken Ulstein Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 24.09.

STØYVURDERING. Boliger Gotebakken Ulstein Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 24.09. STØYVURDERING Boliger Gotebakken Ulstein Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 24.09.2012 På forespørsel fra Per Mulvik AS v/heidi Istad er det foretatt

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJREGULERING Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE APRIL 2014 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR KOMMUNALE BOLIGER, SYRINVEIEN 2A Gnr. 62,

Detaljer

Seksjonering og plan- og bygningsloven

Seksjonering og plan- og bygningsloven Seksjonering og plan- og bygningsloven I HVILKEN GRAD KAN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TREKKES INN VED SEKSJONERING? Frode Aleksander Borge Høyskolelektor A. Eierseksjonsloven (ESL) 1. Regulering av rettsforholdet

Detaljer

Ole Guldbrandsen og Jon Christophersen. Tilgjengelighet i nye boliger

Ole Guldbrandsen og Jon Christophersen. Tilgjengelighet i nye boliger Ole Guldbrandsen og Jon Christophersen Tilgjengelighet i nye boliger 322 Prosjektrapport 2002 Prosjektrapport 322 Ole Guldbrandsen og Jon Christophersen Tilgjengelighet i nye boliger Emneord: Livsløpsboliger,

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 171c Stadfestet 06.04.1978 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Etter fullmakt Örjan Miljeteig-Olssen (sign.) BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR HEGGEDAL SENTRUM I ASKER 1. Det regulerte område er på plankart

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Jarl-Åge Hanssen Arkivsaksnr.: 11/2387

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Jarl-Åge Hanssen Arkivsaksnr.: 11/2387 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Jarl-Åge Hanssen Arkivsaksnr.: 11/2387 Arkiv: 231 M00 Klage eiendomsgebyr... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Vedlegg: - Vedtak om ileggelse av kommunale

Detaljer

Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia 105

Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia 105 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.01.2009 6394/2009 2008/3164 43/311 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/24 Planutvalget 19.02.2009 Klage på avslått søknad om takoppbygg - Høglia

Detaljer

Disse bestemmelser erstatter reguleringsbestemmelser for åpen småhusbebyggelse vedtatt av kommunestyret 11.3.1998.

Disse bestemmelser erstatter reguleringsbestemmelser for åpen småhusbebyggelse vedtatt av kommunestyret 11.3.1998. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FRITTLIGGENDE SMÅHUSBEBYGGELSE FOR OPPEGÅRD KOMMUNE- R000100 Vedtatt av Oppegård kommunestyre 14.2.2007 Datert: 19.10.06 Endret informasjon om elektroniske søknader 17.09.07,

Detaljer

N 2. Område N 2. Område N 1

N 2. Område N 2. Område N 1 Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt

Detaljer

1 Planens hensikt Detaljreguleringen skal tilrettelegge området for etablering av ny fritidsbebyggelse med tilhørende atkomster.

1 Planens hensikt Detaljreguleringen skal tilrettelegge området for etablering av ny fritidsbebyggelse med tilhørende atkomster. inkognitogata. 36 0256 Oslo tlf: +47 22 12 36 00 faks: +47 22 12 36 10 hk@hkark.no www.hkark.no REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDE AP2 Smørøyet, GBNR. 210/30 OG DEL AV 209/1 og 210/37

Detaljer

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS PRESENTASJON BOLIG KORSGATA Trondheim Fasade mot sør ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Maryann Tvenning. Eksteriørfoto: Ogmund Sørli. Interiørfoto: Eline Hellebust MUR 3/05 11 Tomten er på 380

Detaljer

Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012

Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012 Sameievedtekter Endret siste gang på sameiermøte 03.04.2001 Endret siste gang på sameiermøte 23.04.2012 VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET HAUKÅSEN IV 1. EIENDOMMEN - FORMÅL Eierseksjonssameiet (heretter kalt

Detaljer

ORD LYS HUS. Moderne boliger. levert som element

ORD LYS HUS. Moderne boliger. levert som element ORD LYS HUS Moderne boliger levert som element NORD LYS HUS MODERNE BOLIGER LEVERT SOM ELEMENT Boliger som blir levert som element har kort byggetid og blir da betegnet som «tørre bygg». Nye boliger er

Detaljer

1 Generelt 1.1 Formål Husbankens minstestandard skal sikre alminnelig boligkvalitet slik at boligene blir generelt brukbare over tid.

1 Generelt 1.1 Formål Husbankens minstestandard skal sikre alminnelig boligkvalitet slik at boligene blir generelt brukbare over tid. Husbankens minstestandard HB 7.B.1.3 01.09.94 Innhold 1 Generelt 1.1 Formål 1.2 Funksjonskrav - minimumsløsning 1.3 Dokumentasjon 1.4 Saksbehandling 1.5 Anbefalinger 2 Areal 3 Lysforhold 4 Orientering

Detaljer

BREIDABLIKK II Leknes

BREIDABLIKK II Leknes Side 1 REGULERINGSPLAN FOR BREIDABLIKK II Leknes Vestvågøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 3.6.2010 Rev. 22.8.2011 Rev. 14.09.2011 www.westerlund.bz www.reguleringsplan.no Side 2 GENERELT Disse bestemmelser

Detaljer

Husbanken BYGG RIKTIG OG STØRRE: Tilskudd kr 60 000,- Lån kr 2160 000,- Lån kr 1280 000,- Tilskudd kr 30 000,- Gelder satser for 2002

Husbanken BYGG RIKTIG OG STØRRE: Tilskudd kr 60 000,- Lån kr 2160 000,- Lån kr 1280 000,- Tilskudd kr 30 000,- Gelder satser for 2002 husbank 8 sider/revidert 15.05.02 15:06 Side 1 BYGG RIKTIG OG STØRRE: Husbanken premierer hus med sokkeletasjer Lån kr 2160 000,- Tilskudd kr 60 000,- Lån kr 1280 000,- Tilskudd kr 0 000,- Gelder satser

Detaljer

Velkommen til. Sandvika Strand - SANDVIKA v/hamar. - husene folk snakker om

Velkommen til. Sandvika Strand - SANDVIKA v/hamar. - husene folk snakker om Velkommen til Sandvika Strand - SANDVIKA v/hamar ILLUSTRASJON Dette er trolig de fineste strandtomtene i Hamar-området med egen badestrand. Nydelig og solrik beliggenhet i fredelige omgivelser, men likevel

Detaljer

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune

Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Planbestemmelser for detaljregulering av Finsland barnehage, bedehus og boligfelt i Songdalen kommune Plan nr. 2011-10 Datert: 08.07.11 Sist revidert: dd.mm.åå 1. Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, pkt.

Detaljer

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG Energimerking skjer normalt elektronisk ved å logge seg inn på www.energimerking.no. Papirskjemaet er for dem som ikke kan bruke den elektroniske løsningen. For detaljert

Detaljer

FORNYE FORENKLE FORBEDRE

FORNYE FORENKLE FORBEDRE FORNYE FORENKLE FORBEDRE Nye fritak fra søknadsplikt Når slipper du å søke? Fra 1. juli 2015 trer det i kraft en rekke endringer i plan og bygningsloven med forskrifter. Endringene innebærer en forenkling

Detaljer

Moderne, men likevel tidløs

Moderne, men likevel tidløs Tomteforhold Finansiering Skrå tomt Husbank m/livsløp Privat Mål Bebygd areal 95,3 m 2 Beregnet areal totalt 108,2 m 2 Største lengde Største bredde t M E S T E R H U S MAJA MH 222 M-L Arkitekt Grethe

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

FORSKRIFT OM GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGESAKER OG EIERSEKSJONER

FORSKRIFT OM GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGESAKER OG EIERSEKSJONER FORSKRIFT OM GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGESAKER OG EIERSEKSJONER ene er vedtatt av kommunestyret den XX.XX.2015 sak XX/15, med hjemmel i 33-1 i plan- og bygningsloven 2008 samt lov om eierseksjoner.

Detaljer

Grendehusvegen, 1929 Auli

Grendehusvegen, 1929 Auli Grendehusvegen, 1929 Auli Nybygg, Borettslag. 2 mannsboliger i flotte omgivelser, innflyttningsklare. BTA 151 kvm inkl. Utebod, terrasse BRA 123 kvm Primærareal 96,9 kvm Innskudd: fra 590 000,- Felleskostnader

Detaljer

25 REKKEHUSLEILIGHETER PÅ GODØYA. Praktiske og moderne rekkehusleiligheter sentralt og barnevennelig ved Fløterevet på Godøya 77-92 m 2 / 3 soverom

25 REKKEHUSLEILIGHETER PÅ GODØYA. Praktiske og moderne rekkehusleiligheter sentralt og barnevennelig ved Fløterevet på Godøya 77-92 m 2 / 3 soverom 3D tegningene av bygg, romløsninger kombinert med utsiktsbilder er kun illustrasjoner, og representerer ikke faktisk utsikt fra den enkelte leilighet. 25 REKKEHUSLEILIGHETER PÅ GODØYA Praktiske og moderne

Detaljer

RYNESÅSEN 87 OG 89-99 - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR TERRASSEHUS I FEM ETASJER.

RYNESÅSEN 87 OG 89-99 - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR TERRASSEHUS I FEM ETASJER. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Wibeke Johansen Tlf: 75 10 18 17 Arkiv: GNR 117/767 Arkivsaksnr.: 08/214-27 RYNESÅSEN 87 OG 89-99 - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR TERRASSEHUS I FEM ETASJER. Rådmannens forslag

Detaljer