ANNE HOLT OG EVEN HOLT. Sud den death

Transkript

1 Sud den death

2

3 ANNE HOLT OG EVEN HOLT Sud den death

4 Co py right Vig mo stad & Bjør ke AS 2014 Gra fisk pro duk sjon: John Grieg AS, Ber gen Om slags de sign: Terese Moe Leiner, Blæst Design Om slags il lust ra sjon: Shutterstock Pa pir: 52 g Holmen Bulky Book 2,3 Bo ken er satt med Constantia 2 opp lag 2016 ISBN: Spørs mål om den ne bo ken kan ret tes til Vig mo stad & Bjør ke Ka nal vei en Ber gen Te le fon El ler e-post til post@vigmostadbjorke.no Det må ikke ko pi e res fra den ne bo ken i strid med ånds verk lo ven el ler av ta ler om ko pi er ing som er inn gått med Ko pi nor.

5 Study hard what interests you the most in the most indisciplined, irreverent and ori gi nal man ner possible. Rich ard P. Feynman, amerikansk fysiker og vinner av nobelprisen

6

7 Fredag 8. sep tem ber 2000 Klok ken a.m. Cle ve land Cli nic, Cle ve land, Ohio Der som man nen med de sorg ful le øy ne ne had de opp søkt Sara Zuckerman ett år og tre da ger se ne re, vil le hun kan skje ha hjulpet ham. Hun vil le ha sett nøye re på fo to gra fiet han la for an hen ne på det mas si ve skri ve bor det i mørk eik, så mal plas sert i det el lers mo der ne kon to ret der et ter mid dag so len flom met inn gjen nom svæ re vin d uer. Hun mys te i ste det mot bil det i fem se kun der, ver ken for kort el ler for len ge, før hun skjøv det fra seg og ris tet på ho det. Jeg har ald ri sett ham. Et av væp nen de smil. Høy re hånds fing re strøk hå ret bak øret før hun for seg let løg nen: Ald ri. Sik ker? 7

8 / Man nen slapp ikke blik ket hen nes. Øy ne ne vil le i et annet lys an ta ke lig vært blå, men den skar pe so len fikk dem til å vir ke skit ten grå. De var sto re, selv nå da han mys te, og skråd de ned over i et ut trykk av per ma nent tris tes se. Sara an tok at en mann i hans still ing had de god grunn til å føle seg ned stemt. Mun nen var stor, med fyl di ge, mør ke lep per un der en pre sist trim met, kraf tig bart. Sara Zuckerman had de for stått hvor han kom fra et ter for bau sen de kort tid. Hun ble ofte be skyldt for å ten ke det vers te om folk. Også den ne gan gen ble hun raskt sik ker, uten helt å kun ne for kla re hvor for. Hun had de ikke en gang brydd seg med å be om le gi ti ma sjon. I den ne fy rens bran sje ble folk ut styrt med pa pi rer like fals ke som de var mes ter lig pro du sert. Da han li ke vel holdt frem et skilt fra U.S. Mars hals Ser vi ce, ristet hun lang somt på ho det. Hva skal den ne Hva het han, sa du? Det har jeg ikke sagt. Men hva skal han ha gjort? spur te hun lett og skjøv fotogra fiet enda en tan ke fra seg. Kan nok ikke si noe om det. Nei. Du kan vel ikke det. Vi har tem me lig gode kil der på at han har vært inn om her. Det kan selv sagt hen de. Cle ve land Cli nic er et stort sykehus. Hos meg har han imid ler tid ikke vært. Da har jeg kan skje din til la tel se til å spør re litt om kring? Hos and re le ger på av de lin gen, hos plei e re, hos Nei. Ikke? Man nen som på sto å hete Char les Gerstner, he vet bryne ne og len te seg til ba ke i sto len. Sara Zuckerman men te å se an tyd ning til et smil un der bar ten da han slik ket seg raskt over lep pe ne og la til: 8

9 En tan ke upat rio tisk, hva? Det dre ier seg tross alt om Du er like lite U.S. Marshal som jeg er stats mi nis ter i Is ra el, av brøt hun. Og det er hel ler ikke til fel dig at det er nett opp meg du kom mer til. Hun syn tes hun kun høre ham svel ge. Jeg li ker deg ikke, fort sat te hun raskt. Jeg li ker ikke må ten du job ber på. Dere. Or ga ni sa sjo nen din. Ikke po litik ken lan det ditt fø rer hel ler, nå når jeg først er i gang. Jeg er ikke rent lite pro vo sert over at du trod de jeg skul le være med gjør lig. Blik ket hans gled ned mot den sekstaggete gull stjer nen som hvil te mel lom brys te ne hen nes, så vidt syn lig over den øver ste knap pen i le ge frak ken. Den gjør meg ikke let te re å ha med å gjø re, sa Sara Zucker man skarpt. Åpen bart ikke. I din or ga ni sa sjon er dere mu li gens vant til å møte stør re imø te kom men het fra and re jø der. Som lege er jeg imid ler tid ute luk ken de for plik tet over for mine pa si en ter. Så han har vært pa si en ten din, alt så? Nei. Løg nen kom ak ku rat litt for sent, det te tiendedels se kun det hun plei de å ha kon troll over. Hun var ute av tren ing; løgn falt hen ne som re gel lett. Er ger lig slapp hun blik ket hans og strøk lang somt over bord fla ten for å ta seg inn igjen. Som sagt, sa man nen ro lig. Gan ske upat rio tisk ikke å hjel pe. Uame ri kansk, vil jeg si. Sara så opp. En sky had de kom met for an so len. Øy ne ne hans var gan ske rik tig blå, merk ver dig is blå mot oli ven hu den og det pep per svar te hå ret. Så er jeg da også norsk. Opp rin ne lig. Han blun ket ikke. Hun fort sat te: 9

10 / Og jeg er gam mel nok til å hus ke Lillehammer-sa ken Jeg var ikke sto re jent un gen, men fa de sen gikk svært inn på mine for eld re. Un ger hus ker sånt. Opp rør te, for tvil te foreld re. Hus ker du? Fort satt in gen re ak sjon. Et helt team, sa hun, hø ye re nå, mens hun la al bue ne på bor det og ret tet høy re pe ke fin ge ren mot ham. Et helt jæv la team av Mos sad-agen ter på norsk jord. Med dekk navn og fals ke pa pi rer Fin ge ren pek te mot bryst lom men, der han had de stuk ket U.S. Marshal-skil tet til ba ke. vå pen, safe houses og flukt bi ler. Alt for å dre pe en stak kars ma rok kansk kel ner som ab surd nok skul le stå bak München-mas sa kren. En en kel, he der lig kel ner. Med norsk kone og barn. En ne ger på Lillehammer, den gan gen det fortsatt het ne ger, og selv ara be re falt inn un der be gre pet. Pang. Char les Gerstner satt like urør lig som han had de gjort det sis te mi nut tet. Jeg kjen ner dess ver re ikke den his to rien, sa han om sider. I var det 73 du sa? Da bod de jeg i Bos ton. Har vard. Jeg var tjuetre og mest opp tatt av jen ter, is ho ckey og nes te fest. Sara trakk på smilebåndet. Love Sto ry. Hva? Fil men. Bos ton. Den tida. Han var fort satt like ut trykks løs. Sara be holdt smi let. Mannens løgn var nå så åpen bar at hun stus set. Love Sto ry kom i 1970, ble no mi nert til syv Os car og vant én. Fem Gol den Glo be. Hand let om udø de lig kjær lig het og is ho ckey. Og Har vard. Jeg hø rer in gen Bos ton-ak sent? Nei. Jeg er vok st opp 10

11 Han trakk lett på skuld re ne. and re ste der. Rundt om kring. En U.S. Marshal som har gått på Har vard, sa hun. Impo ne ren de. Han svar te ikke. Sara lot pau sen vare. Hun vil le gjer ne høre ham snak ke igjen, nå da hun først var blitt opp merk som på den ør lil le kan ten av til lært ame ri kansk i stem men hans. Han kun ne, som hen ne, lett pas se re som ame ri ka ner. I det dag li ge. Språ ket var dia lekt løst og nes ten per fekt. Men ikke helt. Vi har ikke mer å snak ke om, sa Sara om si der. Noe sier meg at når dere er på jakt et ter noen på den ne må ten, går det dem ille uan sett om de har gjort noe galt el ler ei. Jeg ser gjer ne at du går. Nå. Ikke vet jeg om våre gut ter vet at du er her. Dere står vel for så vidt på god fot. Men vær du sik ker: Jeg sier fra til ret te ved kom men de om du så mye som blun ker til en av de snert ne plei er ne på av de lin gen. Kun ne bli for vik lin ger av den slags. Prak tis ke. Di plo ma tis ke. Kom deg ut. Hun he vet ikke en gang stem men. Man nens øyne ble hakket tris te re. Med en grov neve strøk han fo to gra fiet til seg og stakk det i in ner lom men. Du tar helt feil. Sik kert. Men jeg har alt så ald ri sett fy ren. Sik kert ikke. Char les Gerstner reis te seg lang somt, med en gri ma se, som om han had de vondt et sted. Taust gikk han mot dø ren. Låg halt, la Sara Zuckerman først nå mer ke til, han slep te lett på venst re fot. Du gjør en tab be, sa han uten å snu seg. Nei. Ryg gen hans var bred og rek tan gu lær. Han vir ket mer satt, eld re, sett bak fra. Skuld re ne lu tet. 11

12 / Vi vil ikke ta ham. Jeg le ter, jeg et ter sø ker ikke. Det kun ne vir ke som om han for søk te å av las te det von de benet da han om si der vend te seg mot hen ne, fort satt med den ene hån den på klin ken. Hvor for går du med davids stjerne? For di det fø les rik tig. Rik tig? Han ris tet lett på ho det og åp net mun nen for å si noe. Sk yen for an so len had de dre vet vi de re. Li ke vel mys te han ikke da han et ter noen se kun der luk ket mun nen, strøk hån den over de gro ve skjegg stub be ne og stir ret rett på hen ne. Thanks for your time. Dø ren gled lang somt igjen bak ham. Fredag den 8. sep tem ber 2000, sa Sara me ka nisk og åp net en smal skuff i skri ve bor det. Hun la pe ke fin ge ren på en båndspil ler, den min ste hun had de klart å opp dri ve. Den ga fra seg et nes ten uhør lig klikk og døde. I New York City, nes ten 70 mil øst for Cle ve land der Sara Zuckerman un der tvil be stem te seg for å ta en tid lig lunsj, skrap te Tvil ling tår ne ne fort satt him me len over Man hat tan. Mus li me ne var ennå ikke blitt den vest li ge ver dens bad guys. Et drøyt år se ne re skul le ver den se gan ske an ner le des ut. Had de den fals ke U.S. Marshal-en kom met om ett år og tre da ger, vil le Sara Zuckerman an ta ke lig ha vært mer imøtekom men de. Had de han ven tet enda en stund, til kon spi rasjons teo re ti ker ne had de spredt sine his to rier om jø de nes rol le i ti de nes vers te ter ror an grep, er det selv sagt mu lig hun rent ut sagt had de øns ket Char les Gerstner vel kom men og hjul pet ham så godt hun kun ne. Men han kom for tid lig. Sara had de fort satt til gode å gi opp lys nin ger om sine pa si en ter til uten for stå en de. Uan sett, og sær lig til folk som ikke en gang kun ne stå for hvem de var. 12

13 Man nen på fo to gra fiet Char les Gerstner had de vist hen ne, ble PCI-be hand let for to uker si den. Han ble bragt til akut ten med et for mi da belt il le be fin nen de. Med sto re bryst smer ter fikk han inn satt to sten ter i en av krans ar te rie ne sam me dag. Pa sien ten opp ga å hete Shane Hol mes, et navn som ut fra man nens ut se en de og ster ke ak sent var mer åpen bart falskt enn Char les Gerstners. For Sara Zuckerman spil te det li ten rol le. Det var ikke en gang av be tyd ning at Shane Hol mes var uten pa pi rer og for sikr ing. En noenogførti år gam mel pa si ent treng te akutt be handl ing, og det fikk han. Da man nen stil le og spor løst forsvant halv an net døgn et ter inn gre pet, sto en koffert full av cash igjen ved sen gen. En por tør men te å ha sett en jevn ald ren de gjest, men el lers var det in gen som viss te hvor Shane Hol mes var blitt av. Det in ter es ser te hen ne hel ler ikke. Sara had de først vært gan ske be kym ret over for svin nings num me ret. Pa si en ten trengte både ple ie, hvi le og me di si ner. På den an nen side var han åpen bart ikke ale ne. Ven nen som had de bragt ham til sy ke huset og som kvit ter te ut be handl in gen på hel ler uor to dokst vis, vil le sann syn lig vis ta vare på Shane Hol mes. Det fan tes and re le ger, and re ste der, and re sy ke hus, og Shane Hol mes var ikke Sara Zuckermans før s te pa si ent fra Skyg ge land. De klar te seg som re gel, an tok hun. Ma gen mur ret. Hun reis te seg brått og gikk mot dø ren, der en svak duft av et ter bar be rings vann mar ker te is ra ele rens sor ti. Be sø ket had de ur oet hen ne, uten at hun helt kun ne for kla re hvor for. Sara Zuckerman viss te at de yng re le ge ne had de et pent knip pe kal le navn på hen ne. Det al ler mest flat te ren de skul le visst nok være The Dra gon. Sara var ikke uvant med kon flikter, både opp over og ned over i sy ste met. Et par gan ger had de hun hav net i ret ten et ter å ha gått en tan ke for langt. Sara vant beg ge sa ke ne, uten å mis te et se kunds søvn på ve ien mot se ier. 13

14 / Så len ge hun var en av de yt terst få se ni or le ge ne som ikke had de mot tatt en enes te kla ge fra pa si en ter gjen nom hele sin be undrings ver di ge kar rie re, holdt hun ho det høyt og møt te kon flik ter og kri tikk som gåsa tar vann. Glem ham, mum let hun til seg selv og be gyn te å gå mot ka fe te ri aen. Og det er en ord re.

15 Man dag 3. mars 2003 Klok ken GMT Ave nue Road, Lon don, Stor bri tan nia I sitt stil le sinn els ket Gab ri el le Con rad sin tolv uker gam le sønn enda hø ye re enn gut tens tre eld re søst re. Had de hun ikke vært så hen rykt over om si der å ha satt en gutt til ver den, vil le sped bar net ikke ha blitt livs tru en de ska det. Na jib Ay sha sør get nem lig godt for sine bar ne barn. Alle hans egne un ger var nes ten voks ne da de to hu se ne i Ave nue Road ble kjøpt og byg get om til ett, men med én sønn og fire døt re så han op ti mis tisk for seg en hær ska re av et ter kom me re. I det ene av fire bar ne væ rel ser i tred je eta sje sto en kon ge lig ut styrt vug ge. Lil le Cas par had de lig get der, i dyp søvn, bare mi nut ter før ka ta stro fen inn traff. Var det ikke for mo rens for fen ge li ge stolt het over sin før s te gutt, had de han an ta ke lig so vet seg gjen nom det hele. Men det skul le tas bil der. 15

16 / Offi si el le bil der, fo to gra fier til Na jib Ayshas per son li ge hjem me si der, av ham selv, hans kone og bar ne bar na. Fo to gra fen var kjent, en av de bes te som var å opp dri ve, og Gab ri el le øns ket at Cas par skul le være med. Gut ten skul le lig ge i sin mor mors ar mer, inn hyl let i et ly se blått baby tep pe med bro de r ier som pluk ket opp far gen i de like kjo le ne søst re ne sprang rundt med un der stor stå hei. Fo to gra fen sto som en sfinks midt på gul vet, med ar me ne i kors og ryg gen mot dø ren i den gi gan tis ke st uen, og ven tet på at as si sten te ne hans skul le bli fer dig med rigg in gen. Had de han drø yd med å kom me, slik han ut søkt ar ro gant kom for sent til de fles te av ta ler, vil le han slup pet fra det hele med li vet i be hold. Den tjueto år gam le Kofi Nkrumah fra Gha na, en mann den kjen te fo to gra fen ikke kun ne be gri pe var til ste de, vil le sann syn lig vis også ha over levd der som det ikke var for at ra ner ne to talt mis tet kon trol len. Det var ma le r ie ne de var ute et ter. Av Na jib Ayshas fire sto re li den ska per, han var en so lid byg get mann med plass til mye pa sjon bak den bre de brystkas sen, var billedkunst den nest stør ste. Blant eks per ter ble det sta dig dis ku tert hvor vik tig saml in gen hans egent lig var. Et ter som han var sær de les lite med del som om hva han eide, og of te re kjøp te ma le r ier via strå menn enn han åpen lyst del tok på auk sjo ner, var det van ske lig å si. De fles te var li ke vel eni ge om at Na jib Ayshas ut søk te kunst plas ser te ham blant ver dens ti stør ste pri va te sam le re. Og det bare ut fra hva man med sikker het kun ne si at han eide. Som de tre ma le r ie ne bak en nes ten usyn lig glass kas se i Ayshas egen hovedstue. Det ene, Vin cent van Goghs Portrett av Dr. Gachet, had de han kjøpt av en ja pa ner fire år tid li ge re. Det and re var det fem te ma le r iet i Paul Cézannes «Kortspillerserien». Til venst re for Por trett av Dr. Gachet hang ma le r iet Na jib Ay sha var al ler mest glad i. Det var bare tre må ne der si den det 16

17 fikk sin en de li ge god kjen nel se, sitt Certificate of Authenticity. Bil det had de duk ket opp i Frank ri ke på mid ten av nit ti tal let, et ter si gen de på et loft i et gam melt ho re hus, bak et pa nel som had de dan net et blindrom, tørt og ubesøkt, i over 100 år. Det var et nattehimmelbilde av Vin cent van Gogh, etter land skapet å døm me malt da kunst ne ren lå på asyl i Saint-Rémy-de- Provence. Det min net mye om det be røm te Stjer ne natt, eid av Museum of Mo dern Art i New York si den Bil det had de også kla re fel les trekk med Stjernenatt over Rhône, men blå to ne ne var enda mør ke re, stjer ne ne mer in der lig in ten se. I mot set ning til sine to søs ter bil der var det nyoppdagede ma le r iet ikke om talt i kor re spon dan sen mel lom kunst ne ren og hans bror, noe som len ge tru et pro sjek tet med å få ma le r iet god kjent som ekte. Najib Ay sha had de fått se bil det bare noen må ne der et ter at det ble fun net, umid del bart for stått det som eks per te ne skul le bru ke nes ten fem år på å inn se, kjøpt det og døpt det Navnløs himmel. Det var det kjæ res te han eide. Og det mest kost ba re. De tre bil de ne var ikke sto re. Den rek tan gu læ re, fla te glassbok sen som dek ket dem alle tre, var skrudd fast i veg gen med enk le bol ter i hvert hjør ne som be skyt tel se mot hen de li ge uhell. Støv. Barnefingre. Klå fing re de gjes ter litt utpå kvel den. Ikke mot ty ve ri. Hu set i seg selv var et fort. Ryk te ne vil le ha det til at Na jib Ay sha had de brukt 10 % av et i ut gangs punk tet svimlen de byggebudsjett på sik ker hets til tak da han kjøp te de to na bo ei en dom me ne og fikk satt opp sin opp sikts vek ken de bo lig. Li ke vel sto de der plut se lig, de tre mørk kled de, mas ker te og be væp ne de men ne ne, i den bu e de åpn in gen mel lom st ue ne, mens den ene høy lytt be ord ret alle til å for hol de seg ro lig. Lil le Caspars sto re søst re skrek hys te risk opp og løp til sin mor, som sto med sped bar net i ar me ne og ikke rik tig had de plass til fle re. Bar nas ku si ner, fire i alt og alle un der fem år, sprang som 17

18 / skrem te høns mel lom mor fa ren, tan ten og mor mo ren i mangel av egne til ste de væ ren de for eld re å søke til flukt hos. Den enes te som med sto isk ro ble stå en de, var fo to gra fen. Mens den kvin ne li ge as si sten ten tå pe lig nok søk te til flukt bak et japansk skjerm brett av løv tynt tre verk, løf tet fo to gra fen ar me ne lang somt og for sik tig uten å snu seg. Det kan ha vært der for alt gikk galt. Slik han sto, bred skuld ret, høy og en tan ke over vek tig, skjer met han ra ner nes inn syn mot so fa grup pen der Na jib Ay shas kone til sy ne la ten de had de vært i ferd med å set te seg. I noen se kun der kun ne de rett og slett ikke se hen ne. Lite viss te de om pis to len hun had de i hånd ves ken, Glock-en i den blek gu le LV-ba gen hun ald ri be ve get seg to me ter uten, selv in nen dørs. Se ne re skul le hun for tel le at hun sik tet på den ba kers te av ra ner ne. Hun had de gre pet pis to len på ren re fleks, hev det hun, og tatt et skritt til si den for å se inn tren ger ne. Bare den sis te av dem kom i skudd lin jen. Hun fyr te av. Rik tig nok had de hun fått en viss opp lær ing i bruk av vå pe net da hun an skaffet det tre år tid li ge re, uten ek te man nens vi ten de, men noen skyt ter var hun de fi ni tivt ikke. Hun kun ne av sik re pis to len, og hun had de blitt med sel ge ren på en sky te ba ne og fått en rask inn før ing i hvordan hun skul le bru ke vå pe net. Si den had de det lig get ubrukt i ves ken, bort sett fra de sjeld ne gan ge ne hun reis te med ru te fly og måt te pas se re en sik ker hets kon troll. All tid ladd; en sut te klut av trygg het et ter en ube ha ge lig opp le vel se en kveld hun had de gått tur ale ne i par ken. Jou ma na Ay sha had de sik tet på en inn tren ger som sto 15 me ter unna, fort satt halv veis skjult bak fo to gra fen. Og truffet som en skarp skyt ter. Man nen grep seg til hal sen og døde. Hold dere i ro! skrek le de ren enda en gang og skjøt fotogra fen i ryg gen. 18

19 Det kan ha vært en re fleks. Ren skrekk, kan skje, el ler for- am sel se over den godt voks ne og vilt sky ten de kvin nen. I alle fall vir ket ra ne ren over ras ket da den røs li ge kjen dis fo to gra fen stup te for over uten å ta seg for. Inn tren ge ren tok seg til ho det med den le di ge hån den og gikk to skritt mot li ket som nett opp had de klas ket i gul vet. Sett dere ned, alle sam men! Nå! Sitt! Det var Na jib Ay sha som brøl te. Un ge ne pil te mot den ge dig ne, dyp rø de so f aen fra alle st uens hjør ner. Der kløv de lyn kjapt opp til sin bes te mor, som had de satt seg, fort satt med pis to len i høy re hånd. Legg den fra deg, kom man der te man nen hen nes. Nå! På bor det! Hun nøl te. Legg den fra deg, gjen tok den hø yes te av de tre mas ker te men ne ne. Hør på ham! Vi skal bare Det skul le ta lang tid før Jou ma na i det hele tatt ble i stand til å avgi for klar ing. Da det først skjed de, fle re da ger se ne re og un der be kla ge lig på virk ning av sterkt be ro li gen de me di ka menter, mak tet hun ikke å for tel le noen sam men hen gen de his to rie. Skudd num mer to, det som iro nisk nok kom til å treffe den nes ten ny fød te og in tenst et ter leng te de dat ter søn nen og gjø re ham lam for li vet, var blitt bor te for hen ne. Jou ma na vil le hel ler ikke høre om kule num mer tre, skutt ut i løse luf ten, på skrå mot vin d uet, uten mål og men ing på ren re fleks, før den traff Kofi Nkrumah i høy re tin ning. Na jib fikk kom man dert både hen ne, de vett skrem te unge ne og dat te ren Gab ri el le inn i en til lig gen de, noe mind re stue. Der ble de sit ten de i et ka ko fo nisk le ven av egne skrik og vett skremt gråt mens de gjen le ven de inn tren ger ne for syn te seg med tre ma le r ier og for svant. To bil der ble en kelt hek tet ned. 19

20 / I stres set med å få løs net be skyt tel ses skjer men knus te det på stått uknu se li ge glas set. Kortspillere, det enes te ma le r iet som var fast mon tert i veg gen og der for ikke kun ne er nes sam men med ram men, ble spjæ ret på tvers. Om det var frust ra sjon over bare å få med seg to tred je de ler av det plan lag te byt tet, var det selv sagt in gen som se ne re kun ne si, men den ene av inntren ger ne tok seg på fal len de nok br yet med å skjæ re res ten av ler re tet løs med kniv. Bare sør ge li ge, sma le la ser av malt stoff hang igjen fra ram men da ty ve ne for svant. For ald ri å bli tatt. Inn tren ge ren som lå død igjen på gul vet, vis te seg å være en stats løs pa le sti ner fra Je ri ko som i hele sitt voks ne liv had de far tet ver den rundt som svind ler og tyv. Egent lig het man nen Ah med Farez, og hans liv ble al le manns eie ned til den min ste de talj. Navn løs him mel, Por trett av Dr. Gachet og det som måt te være et sør ge lig øde lagt Kortspillere, var like spor løst for svun net som de to over le ven de ty ve ne. Da Na jib Ay sha mer enn fem uker et ter hen del sen for før s te gang lot seg TV-in ter vj ue et ter en nøye for hånds god kjenn ing av spørs må le ne, ble han mot slut ten, og helt uten for av ta len, spurt om hvor mye han vil le mot ta i forsikr ing. Ikke bare for de be røm te ma le r ie ne, la jour na lis ten til, fot ball spil le ren Kofi Nkrumah var så sent som to uker før han døde, blitt verd satt til 35 mil li o ner pund av kjøps vil li ge klub ber på kon ti nen tet. Hvor mye vil le til fal le Na jib Ay sha per son lig, som eier av Pre mi er League-klub ben Not ting Hill FC? En pau se. En pin lig lang pau se mens ka me r aet zoo met inn på Na jib Ayshas an sikt. Jeg mis tet nes ten min ny fød te dat ter sønn, sa han om sider og svel get med en knyt tet neve for mun nen. Han er skadet for li vet. Min nære venn og protegé Kofi døde. Min fa mi lie ble ter ro ri sert og trau ma ti sert. Min kone. Min dat ter. Mine 20

21 bar ne barn. I mitt eget hjem. Ditt spørs mål om pen ger er krenken de, ufor ståe lig og di rek te ond sin net. Be kla ger, sa jour na lis ten og så ned i pa pi re ne sine. Det var vir ke lig ikke men in gen å Pen ger, av brøt Na jib Ay sha og len te seg frem over i sto len før han tok en pau se og be gyn te på nytt: Pen ger er et mid del. Ikke et mål. Mine kunst verk er ikke pen ger for meg. De er til for å ny tes. For å ses. Bort før in gen av tre uvur der li ge mes ter verk er en for bry tel se. Mot kuns ten. Mot men nes ke he ten. Jour na lis ten, en ma ger, flint skal let mann i mørk dress, åp net mun nen for å si noe. Der for har jeg be stemt meg for å la to av mine and re ma le r ier bli per ma nent ut stilt i Tate Britain, fort sat te Na jib Ay sha uan fek tet. I nav net til min så re de dat ter sønn. Til hans ære. En van Gogh og en Cézanne. Museet har len ge vært inter es sert i dem beg ge. I mu se ets The Learning Room, i en egen mon ter, skal ko pi er av de stjål ne ma le r ie ne hen ge sam men med en pla kett som for tel ler his to rien om dem. Som en påmin nel se om skjønn he tens ukren ke lig het. For å min ne oss om hva ondskap er. Vi snak ker om ma le r ier her, klar te jour na lis ten å sky te inn. Det er tross alt snakk om liv lø se Da er vi fer di ge, er klær te Na jib Ay sha. Han reis te seg mens han løs net mik ro fo nen fra jak ke slaget og for lot stu dio med en hale av mørk kled de liv vak ter. Det skul le ta mer enn fire år før fi nans fyrs ten igjen lot en jour na list kom me nær me re enn 100 me ter.

22 Lør dag 25. mai 2013 Klok ken GMT Wemb ley Sta di on, Lon don Lar men over vel det hen ne. Den kom fra over alt og in gen ste der. De nes ten men nes ke ne skap te en støy hun ald ri had de opp levd, el ler kan skje var det bare halv par ten av 90 som fei ret sei e ren, brø len de sje ler. Noen had de tapt, og hun trod de det var Bo rus sia Dortmund. Sara Zuckerman så at fan sen med de styg ges te drak te ne gråt. Voks ne, gul kled de mann folk. De fyl te hele den ene svin gen og satt med an sik te ne gjemt i gulsvar te skjerf mens de rug get fra side til side som et ter et sjokke ren de døds bud skap. En ka ta stro fe. Mot slut ten av kam pen had de alt gått så fort. Skå ring da hun egent lig gjor de seg klar til å gå, en de lig, hun fikk ikke målet med seg for di hun for søk te å glat te kå pen. Hor de ne av rødkledde fans strak te ar me ne mot kvelds him me len og skrek ut, 22

23 de kas tet luer, skjerf og flagg mot ly set fra de enor me lys kas ter ne mens de rop te et navn. Hun opp fat tet ikke hvil ket. Åt ti ni en de mi nutt, skrek Johan nes Funkel inn i øret hennes da hun grep ham i ar men for ikke å slås over ende av lar men. Ar jen Robben. For en spil ler. For en spil ler! For en kamp! Var det ikke fan tas tisk? Mun nen var så nær øret hen nes at lep pe ne hans kil te mot hu den. Jo da, sa hun så lavt at in gen kun ne høre. Det had de vært gru somt. Da Johan nes Funkel had de ge lei det hen ne inn i VIP-loungen på Wemb ley en time før kam pen, had de hun fak tisk hygget seg. De dresskledde her re ne, van ske lig å skil le fra hver and re med grå nen de hår og an tyd ning til mage bak Mont Blancbelte ne, stim let sam men rundt små ma ten mens de kon ver ser te med ko pi er av seg selv. De kun ne like gjer ne vært de le ga ter på en kon gress om hjer te- og kar syk dom mer, had de det ikke vært for an tal let rad mag re, langt yng re kvin ner hvis enes te ta lent syn tes å være å ba lan se re på hæ ler like høye som cham pag neglas se ne de klam ret seg til. Stø yen fra sta di on ble dem pet til et ernt, mo no tont sus av svæ re pa no ra ma vin d uer og myke tepper, de var i en an nen ver den enn hor de ne der ute. Alle kjen te Johan nes. Han strål te, pre sen ter te hen ne i øst og vest, smil te og lo og had de hele ti den et lett grep un der Saras venst re al b ue. Det var først da de gikk ut av loun gen, Sara for sto hvil ken tab be hun had de be gått. Si den hun traff Johan nes Funkel for ti må ne der si den, had de hun be hen dig unn gått å bi vå ne en fot ball kamp. Det pas set lik som ald ri. Et ter et halvt år med sta dig mer opp finnsom me på skudd for ikke å se Not ting Hill spil le kamp, ikke en gang hjem me kamp, og selv ikke når hun be vi se lig var blank for and re pla ner av be tyd ning, for sto Johan nes om si der det som 23

24 / for lengst vil le vært åpen bart om han ikke var så for els ket. Sara Zuckerman kun ne ikke ford ra fot ball. Hun lik te ikke spo rt i det hele tatt. Hun tren te selv, fire gan ger i uken, men bare av plikt over for egen hel se. To gan ger én time spinn ing. Hun ha tet hvert pe dal tråkk. Un der aero bic ti me ne tal te hun se kun de ne, bok stave lig talt, bak lengs fra Hun var blitt uhy re temposikker. Null, støn net hun lavt se kun det før in struk tø ren tak ket av for i dag og Sara kun ne dra hjem i det svet te tre nings tø yet for for test mu lig å glem me tor tu ren hun fri vil lig ut sat te seg for. Av all id rett måt te fot ball være den vers te. Ikke skjøn te hun reg le ne. Johan nes had de for søkt å lære hen ne for skjel len på lov li ge og ulov li ge tak lin ger, uten at hun for sto an net enn at fot ball i bunn og grunn var en vol de lig spo rt. På trenertavlen had de han en tu si as tisk de mon strert ti for skjel li ge off side-si tua sjo ner. Sara had de ennå ikke kom met len ger enn til at man måt te være for sik tig med å være for langt frem me på ba nen. Det te med «idet bal len går» var ube gri pe lig, et ter som bal len jo gikk hele ti den. Fryk te lig fort. Sara næ ret en mot stand mot uni for mer ing, en av sky mot skri ken de fol ke mas ser og en så inn bitt skep sis mot å la seg inn rul le re i noe hun opp fat tet som et klan ve sen, at hun men te det måt te være med født. En ned ar vet, ge ne tisk pro test mot det hen nes folk var blitt ut satt for gjen nom år hund rer, had de hun om si der for klart. Johan nes had de be gynt å ram se opp gode jødis ke fot ball spil le re, men lis ten ble kort og nø len de. Den ne gan gen had de hun li ke vel ikke slup pet unna. Johannes Funkel had de vært tre ner i Bun des li ga i 15 år før han lot seg lok ke til Pre mi er League, Not ting Hill FC og Na jib Ayshas svim len de am bi sjo ner. Med to tys ke lag i Cham pi ons Leaguefi na len og så man ge in vi ta sjo ner til VIP-plas ser og be spis ning i Wemb ley Suite at han kun ne tatt med seg hele slek ta om han vil le, fikk ikke Sara slip pe. 24

25 Og nå hers ket det rene kaos. Kom! Johan nes grep hen ne i hån den og dro hen ne et ter seg. En mann med vakt uni form ven tet på dem ved det før s te se tet i ra den. Han nik ket kort og be gyn te å gå. Johan nes fulg te etter, fort satt med et fast grep om Saras høy re hånd. Hun måt te små sprin ge et ter ham, langs tri bu ne se te ne, ned trap per, inn av dø rer, gjen nom kor ri do rer og ut igjen i det fri. Han slapp ikke hån den hen nes, sa in gen ting, holdt hen ne fast og løp så fort at hun til slutt for søk te å rive seg løs. Her, sa han og stan set brått idet vak ten hils te til luen og for vant i fol ke meng den. Det te er Wembleys hel li ge gress. Du skal få hil se på gut ta. Kaos her jet. Lar men var ikke til å hol de ut. På ba nen jub let de rødkledde spil ler ne, de om fav net hver and re og gjor de seg til for fo to gra fe ne mens Bo rus sia-spil ler ne sank ned på gres set der de gjem te ho de ne mot knær ne før de reis te seg og rus let mot den gule svin gen, bort fra sei er her re ne, for å tak ke fan sen, tross alt. Alle gikk de med bøy de nak ker og spakt klap pen de hen der. Alle unn tatt én. Han sto kan skje 15 me ter unna hen ne. Mørk i hå ret, den svet te drak ten klist ret seg til krop pen. Det var noe med må ten han falt på. Ikke slik de alle had de seg net sam men et ter ne der laget, lang somt, nes ten teat ralsk, som om alt godt i li vet var over. Den ne man nen stup te. Midt i et skritt. Uten å ta seg for. Uten at noen så ham. Nes ten par øyne fulg te vin ner lagets spil le re, hør te ju be len og brøl te til hver and re mens bare Sara så num mer 17 idet han falt. Da hun seks se kun der se ne re had de re vet av seg kå pen før hun snud de den liv lø se krop pen rundt på ma gen og la fing re ne mot hal sen hans, skrek hun ut: Me dic! Me dic here! Seks, sju, åtte, ni 25

26 / Hva skjed de? Hva er det som Det var Johan nes, hør te hun. Så ikke opp. at ten, nit ten, tjue Kom pre sjo ne ne vil le an ta ke lig brek ke et par rib ben, etter smer ten i hen nes egne hånd ledd å døm me. Flytt deg, skrek noen, de skjøv hen ne i si den. tret ti, hvisket Sara, dro inn all luft hun mak tet, og la mun nen sin mot den liv lø ses. Lep pe ne hans smak te salt. Ved si den av hen ne dund ret en gjen kjen ne lig koffert i bakken. Den ble åp net av en stor vokst kar med skjegg. Flytt deg, sa han. Vi må bru ke de fib ril la to ren! La hen ne gjø re det, hør te hun Johan nes rope. Det te kan hun! Ikke Det opp sto et bas ke tak bak hen ne. Fra alle kan ter kom folk ilen de. Noen for søk te å få folk unna, and re skub bet sta dig borti hen ne. En el ler an nen tråk ket hen ne på fo ten, hun satt på knær ne, og mer ket ikke før nå at hun had de mis tet sk oe ne. Hun dro num mer 17s skjor te opp til hal sen. Før man nen med skjeg get rakk å pro tes te re, trev rev hun til seg hjer te star te ren, og plas ser te den ene elek tro den midt på brystbenet, den and re skrått un der venst re arm hu le. Det er flim mer, hvisket hun da hun så EKG-sig na let. Faen i innsvarte En mann i gul kje le dress for søk te å in tu be re spil le ren. Ikke, fres te hun og slo til ar men hans før hun graf set til seg en ve ne flon med grov ka ny le fra en av de man ge medisinkoffertene som nå lå strødd som søp pel rundt hen ne. Handl ing først. Drit i re me dier! 200 jou le. Det sis te var en ord re. Man nen med skjeg get ad lød. In gen endr ing i kur ven på skjer men. 360 jou le! 26

27 Nytt støt. Ventrikkeltakykardi, støn net si de man nen. Sara trakk pus ten. Gi meg Cordarone, sa hun og stakk ve ne flo nen re so lutt inn på høy re side av spil le rens hals. Mørkt blod. Treff i ve nen på før s te for søk. Her. Noen rak te hen ne en am pul le med ad re na lin. Jeg sa Cordarone, rop te hun. Ad re na lin er bare jæv la over tro. Cordarone! Nå! Man nen med skjeg get var blitt en sann venn. Med van te, ras ke hen der knek ket han glass top pen av en am pul le, dro innhol det opp i en tom sprøy te og rak te den til Sara. Hun had de al le re de er net den rosa kor ken på ve ne flo nen, og in ji ser te 300 mil li gram Cordarone rett i spil le rens blod om løp. Salt vann. Hjel pe ren had de al le re de en ny sprøy te klar. Sara skyl let ve ne flo nen grun dig, hvert enes te mil li gram Cordarone skul le inn i blod ba nen. 360 jou le, sa hun og holdt hen de ne opp. Nytt støt. Sta di on had de stil net. Et be kym ret brus gikk fort satt som en bøl ge rundt gressmatta, men det var som om en gi gan tisk vo lum knapp med ett var skrudd ned. Hånd ge men get rundt Sara var også sti lt i bero. Le ger fra beg ge lag, spil le re og le de re, de dresskledde VIP-ene som had de kom met seg ned på ba nen for å hyl le Bay ern München; alle sto de som salt støt ter og glod de på Sara Zuckerman. Sara og den skjeg ge te hjel pe ren stir ret på hjer te star te ren. Don t you just love that picture? smil te hun til ham og pek te på si nus ryt mens kjen te graf før hun stakk høy re hånd opp un der spil le rens våte shorts til fing re ne fant det rik ti ge punk tet i lys ken. 27

28 / Puls. Du kan over ta. Godt jobba. Takk. Stølt for søk te hun å rei se seg. Den tran ge kjo len gjor de det van ske lig, men før hun rakk å prø ve på nytt, ble hun løf tet opp av to spil le re i rød drakt. Går det bra med ham? Johan nes Funkel åp net ar me ne og for søk te å dra hen ne til seg. Hun vred seg unna. Jeg er møk ke te, sa hun og stir ret ned over seg selv. Og ja, det går an ta ke lig bra med ham. Vet du hvor sk oe ne mine ble av? Og kå pen? Bak hen ne var hjel pe mann ska per i ferd med å få spil le ren over på båre. Johan nes Funkel holdt sk oe ne mot hen ne før han om be stem te seg, sat te det ene kne et i gres set og tred de dem for sik tig på føt te ne hen nes. Strøm pe ne had de rak net. Den tett sit ten de, dyp rø de kjo len var rev net i si de søm men. Hun regist rer te at hun had de litt blod på høy re hånd. Spil ler num mer 17 mak tet å løf te en hånd til spak hil sen idet han ble bå ret ut. Et ju bel brøl slo mot ham, og Sara la munnen mot Johan nes øre. Få meg bort her fra! Jeg vil hjem. Nå. Han la ar men rundt skuld re ne hen nes og be gyn te å gå mot spil ler ben ke ne. Det var håp løst. Alle skul le hil se, klap pe, hyl le og om fav ne. Sara bøy de ho det. Hun skjøt den venst re skul de ren frem og smøg seg tet te re inn un der Johan nes arm. Få meg vekk. Går dess ver re ikke, svar te han og stan set. En mann sto for an dem og sper ret ve ien. Han var kraf tig uten å være tykk, stor vokst uten å være spe si elt høy. Hå ret var tett som bust, kort klip pet og grå stenket. Han kun ne være rundt seks ti, mu li gens nær me re syt ti etter de tet te ryn ke ne rundt øyne ne å døm me. Ten ne ne var li ke vel kritt hvi te da an sik tet åp net seg i et smil så bredt at Sara ikke kun ne la være å smi le til ba ke. 28

29 Ms. Zuckerman, I presume! Sara nik ket kort og tok nø len de man nens ut strak te hånd. Hu den hans var be mer kel ses ver dig myk, og i ste det for å klemme hen nes i et hånd trykk før te han Saras hånd mot sine egne lep per. Blod og grøns ke til tross. Mitt navn er Na jib Ay sha. Selv sagt. Sara blun ket for vir ret med øy ne ne før hun på nytt smil te og dro hån den til seg. Ikke bare had de hun sett utal li ge avis bil der av den søkk ri ke ei e ren av Not ting Hill FC, man nen var dess uten Johan nes ar beids gi ver. Ikke bare hans, for res ten, Saras gam le venn og kol le ga Ola Far men had de for seks må neder si den tak ket ja til å flyt te til Lon don for å job be i Not ting Hills me di sins ke team. Som strengt tatt ikke var et team, men en hy per mo der ne kli nikk. Etter e-mai le ne å døm me var Ola takknem lig over Johan nes trådtrekking for å red de Ola ut av hans evig va ren de øko no mis ke kri se, men triv des li ke vel bare må te lig med «i ho ved sak å være lege for spill fris ke folk», som han skrev. Sara bur de ha kjent man nen igjen, men bil de ne had de slett ikke ytt ham rett fer dig het. Na jib Ay sha var en skik kel se for tre di men sjo ner. Hun for sto umid del bart hva Johan nes had de ment alle gan ge ne han halvt ir ri tert, halvt be und ren de had de kla get over at det var umu lig ikke å være enig med Na jib Aysha et ter en hvil ken som helst dis ku sjon. Hver gang Johan nes had de måt tet bøye av for sin lett ek sen tris ke eier, mas te han om sje fens ir rite ren de evne til å fyl le rom met, ska pe en tu si as me rundt egne be slut nin ger og få selv inn sikts full, fag lig mot stand til å lik ne barns lig trass. Den fore still in gen var, be gyn te Na jib Ay sha og len te seg en tan ke frem over med over krop pen uten å ta blik ket fra hen nes. Sara kjen te duf ten av et ter bar be rings vann, og la mer ke til de hår fi ne lin je ne kon takt lin se ne teg net rundt de mør ke bru ne, nes ten svar te iri se ne. 29

30 / Den var svært im po ne ren de, og om jeg kan til la te meg gan ske sexy. Jeg vet ikke helt hva jeg skal sva re til det. Sara tit tet ned over seg selv. Kjo len kun ne hun bare hive. Svar er ver ken ven tet el ler på krevd, svar te han. Det enes te jeg ber om, er at du og Johan nes kom mer til mid dag i mor gen. En rik tig søn dags mid dag har du de fi ni tivt for tjent. Dess ver re. Sara skot tet bort på Johan nes. Der var det in gen hjelp å hen te. Han kik ket i gres set og had de slup pet ta ket rundt skuld re ne hen nes. Jeg rei ser hjem i mor gen for mid dag, sa hun. Til Norge. Slett ikke, sa Na jib Ay sha. Du blir til man dag. Da reiser du til Norge i mitt fly. Du vil fin ne det noe mer be kvemt enn SAS? Nor we gi an, sa Sara for vir ret. Men jeg må alt så hjem i mor gen et ter som Skal vi si klok ken syv? Ja Nei, jeg Da ses vi syv. Vel dig ufor melt. Bare min kone, meg og dere to. Ak ku rat. Ja Ja vel. Takk. Johan nes kan ve ien, sa Na jib Ay sha, snud de på hæ len og for vant i meng den av spil le re, le de re og dresskledde emi nen ser. Ute på ba nen drev det me di sins ke per so na let, så man ge at de vil le kun ne be man ne et mid dels stort sy ke hus, fort satt og ryd det sine gule og røde medisinkofferter. Pom pøs mu sikk vel tet ut av de gi gan tis ke høyt ta ler ne. Det var om si der tid for den for sin ke de sei ers se re mo n ien. Hva skjed de ak ku rat nå? Sara så opp gitt på Johan nes, som trakk på skuld re ne og be gyn te å gå. Hun fulg te et ter og grep hån den hans. 30

31 Du ble ut satt for Na jib Ay sha, sa Johan nes, og hun ante en un der to ne hun ikke helt klar te å lese. Han er en mann som vet hva han vil. Du kan bare glem me å rei se hjem i mor gen. Men jeg må Glem det. Vi skal i mid dags sel skap, skatt. En ten vi vil el ler ikke. Klok ken GMT Manette Street, Soho, Lon don En mann satt ale ne og så på en lyd løs TV. Aron Apter var bare be gren set in ter es sert i fot ball. Li kevel had de han sett sis te om gang av Cham pi ons League-fi nalen. Dels for di han ikke fant noe an net av in ter es se, dels for di kam pen vil le bli det sto re sam ta le em net på job ben man dag. Nå skul le han øns ke han had de latt være. En vag uro fikk ham til å gå rundt på gul vet. Nå og da gikk han til vin d uet og kikket ned på ga ten, del vis i skjul bak de tet te gar di ne ne som hans kone had de in sis tert på å hen ge opp før hun fant det for godt å for els ke seg i en tolv år yng re mann og pak ke koffer ten, et ter nes ten 30 års ek te skap og tre voks ne barn. En yr kes ska de, tenk te Aron Apter og trakk seg bort fra vindu et. Det var in gen ting han så et ter. Lite å se også. Den sma le gaten var tom bort sett fra en katt som lang somt slik ket seg ren ved en søp pel kas se. Han dro gar di ne ne sam men, ir ri tert over at så man ge av de gam le va ne ne fort satt hang i. Va ner om for holds regler og vakt som het fra den gang job ben ikke var å sit te på et kon tor i 2 Pala ce Green og kje de seg til døde frem til en el ler an nen bestem te at han om si der had de gjort sitt og fikk rei se hjem. For godt. Han sat te seg i so f aen og stir ret på de stum me ju bel sce ne ne fra Wemb ley. Bay ern Münchens spil le re skul le snart få sin hel li ge gral. 31

32 / Det var fle re år si den han sist hør te om dok tor Zuckerman. Hun had de nær mest på egen hånd av slørt en svim len de finanssvindel i Mercury Medical, en av ver dens stør ste pro du sen ter av me di sinsk elek tro nikk. Hun ble før s te si de stoff over hele den vest li ge ver den. Det be gyn te å bli len ge si den. Tre år? Fire? Han kun ne sjek ke ar ki vet sitt, det per son li ge ar ki vet som fikk plass i en stor papp es ke, bare var hans, og ald ri had de vært i nær he ten av en da ta ma skin. Selv ar ke ne, de sto re ar kiv kor te ne, var hånd skrev ne. Han kun ne dra es ken frem fra det blen de de rom met i kles ska pet, fin ne den sna ue fi len for «Zuckerman, Sara» og sjek ke. Men det var ikke nød ven dig. Det var ikke vik tig. Han bur de ikke være uro lig. I 26 år had de han imid ler tid over levd på ald ri å slap pe av. All tid å se seg over skul de ren. Øyne i nak ken. Føre ni tid pro tokoll over alle han møt te, som på et el ler an net se ne re tids punkt kun ne bli et pro blem. El ler en res surs. Han had de kom met seg gjen nom det, over levd det hele, og nå, bak en trygg kon tor pult på den is ra els ke am bas sa den i Lon don, var det in gen ting å bekym re seg over len ger. Aron grep ern kon trol len og slapp seg tungt ned i so f aen. Tro f eet var blitt Bay ern Münchens. Spil ler ne veks let på å løf te det over ho det. Aron slo på ly den og spol te send in gen bak over. Litt for langt, opp da get han da han av brøt og tryk ket play. Ka me r ae ne had de ennå ikke fan get opp Sara Zuckermans red nings dåd på den irr grøn ne fot ball ba nen. Han spol te langsomt frem over. Det var ikke den liv red den de ak sjo nen han var in ter es sert i, og han lot bil de ne av den kne len de, rødkledde hjer te le gen flim re for bi. I ko misk stum film tem po reis te hun seg, kon sta ter te at kjo len var øde lagt, fikk sk oe ne på og ble ført bort av en grå hå ret mann. 32

33 Der. Han stan set opp ta ket. Na jib Ay sha. Ka me r ae ne zoo met inn på fi nans man nen, in du stri ei e ren og fot ball en tu si as ten Na jib Ay sha idet han grep Sara Zuckermans hånd og for sik tig før te den mot lep pe ne. Sam ta len mellom de to var ikke lang, det var selv sagt ikke mu lig å høre hva de sa, og Na jib Ay sha for svant raskt mot klyn gen av Borussias le de re og støt te ap pa rat uten at Sara Zuckerman og es kor ten hen nes fulg te et ter. In gen grunn til be kymr ing. Et kort møte i en hek se gry te av en fot ball sta di on, bare. Najib Ay sha var kon gen av nett verks byg ging, og selv sagt skul le han hil se på kvin nen som nett opp had de red det li vet til en spil ler un der spek ta ku læ re om sten dig he ter. Med nes ten til skue re på tri bu nen og kan skje 600 mil li o ner TV-se e re måt te le gens inn gri pen ha vært ti de nes PR-stunt for le ge stan den. Najib Ay sha vil le ikke la an led nin gen gå fra seg til et slikt møte. Et til fel dig, lite treff. In gen ting an net. Man nen i so f aen skrud de av den svæ re flat skjer men. Det ble mørkt. Det slo ham at det luk tet gam mel mann her inne. Eld re mann uten kvin ne, ret tet han seg selv i tan ke ne. En gang had de det vært hyg ge lig her. Ikke som hjem me i Ne ta nya, men li ke vel ak ku rat pas se tri ve lig. Da han for fem år si den ble tatt ut av ak tiv tje nes te og plassert i am bas sa den med en tit tel like in tet si gen de som job ben han ut før te, had de Var da for al ler før s te gang si den de gif tet seg, blitt med ham uten lands. Bar na var voks ne og had de flyttet hjem me fra. Med enk le mid ler gjor de hun den lil le tre roms lei lig he ten gan ske fin. En ly se sta ke her og et bil de av un ger og barne barn der, de ko ra ti ve re pro duk sjo ner på veg ge ne og dess uten nye bloms ter hver fre dag. Da hun dro, tok hun med seg klær og per son li ge ei en de ler. Tin ge ne som had de gjort 33

34 / lei lig he ten til et hjem, sto her fort satt. Helt ned til va sen på sa long bor det, som rik tig nok ikke had de smakt en bloms terkvast si den Var da reis te. Aron holdt det ryd dig, og så rent som han fant det nød ven dig. Li ke vel var in gen ting som før. Der han satt, i tuss mør ket, ble selv den sy rin far ge de veg gen mot kjøkke net grå. Aron Apter var bare sekstitre år gam mel, men bod de i en gam mel manns lei lig het. Kan skje det var luk ten av kjed som het han kjen te. El ler av kon stant uro. Sen ge tø yet bur de skif tes. Var da gjor de det én gang i uken, selv lot han det av og til drø ye tre fire uker. Av og til fem. Idet han reis te seg, be stem te han seg for at det var på tide å glem me. Sara Zuckerman ved kom ham ikke. Det var ikke len ger hans jobb å hol de i trå de ne, de for dømt man ge trå de ne. An sva ret for å hol de his to rie ne fra hver and re og løgn kis ten luk ket var for lengst over ført til noen and re. Han had de ikke tenkt på hen ne si den han les te om Mercury Medical-skan da len, og på det tids punk tet had de han ikke of ret kvin nen en tan ke si den år Hun var ikke vik tig. Det var der imot Na jib Ay sha. Is ra ele ren, som nå ro tet i ska pet på sitt eget so ve rom et ter nytt sen ge tøy for å for dri ve luk ten av søvn fra so ve rom met, vil le ald ri glem me Na jib Ay sha. Kun ne ikke, om han ald ri så mye had de be stemt seg. Men selv den li ba ne sisk fød te bri ten var tross alt til å leve med, sånn til dag lig. Ti den had de gått. In gen ting had de skjedd. De før s te par må ne de ne et ter det fa ta le ra net i Ave nue Road i 2003 had de vært et rent hel ve te. Aron måt te ryd de opp i et kaos de selv had de skapt ved util gi ve lig slurv. I seks uker had de han knapt so vet, og hatt de vers te ma re ritt når først krop pen ikke mak tet mer og falt inn i en uro lig døs som ald ri var te len ge. 34

35 Men det gikk. Selv New Scot land Yard kun ne fø res bak ly set, selv om det had de vært på hen gen de hå ret. Han be stem te seg for et mør ke blått dy ne trekk med mønster av dyp lil la vann lil jer. De bruk te dy ner, ekte dun dy ner. Var da had de vært ut veks lings stu dent i Sve ri ge som syttenår ing og kom til ba ke til Is ra el med en pus sig senge vane hun ald ri si den ga slipp på. Ir ri te ren de nok kun ne han ikke fin ne noe matchen de pu te var. Var da had de all tid or den i det te ska pet, men det var blitt kluss i sy ste met si den han bare red de opp én dyne om gan gen et ter at hun dro. Å kvit te seg med lik had de han tren ing med. Langt van ske li ge re had de det vært å få ma le r ie ne ut av Eng land. Selv sagt måt te de ven te en god stund. Sik ker he ten ved samt li ge gren se over gan ger ble skjer pet i lang tid et ter at de tre bil de ne til Na jib Ay sha for svant. Po li t iet var så tett på at folk flest, rei sen de og mann skap på fer ger, tog og fly som måt te fin ne seg i den skjer pe de kon trol len, be gyn te å mur re over alt hef tet. Som ti den gikk og opp merk som he ten rundt det oppsikts vek ken de ra net av tok, ble det om si der mu lig for Aron Apter å brin ge ma le r ie ne fra sitt mid ler ti di ge opp hold i den is ra els ke am bas sa den til Tel Aviv. Med di plo mat post, rett og slett. Det fan tes tre men nes ker i live som viss te alt. Tre men nes ker på pla ne ten viss te at det i et hvelv i en strengt be vok tet byg ning i ut kan ten av Tel Aviv ble opp be vart tre stjål ne ma le r ier av uvur der lig ver di. En Cézanne og to bilder av Vin cent van Gogh, Cézanne-en tem me lig stygt mal traktert. Der lå de, og skul le bli lig gen de. Om ikke i all evig het, så i alle fall i man ge ge ne ra sjo ner. En gang i frem tiden, når alle var døde, når ver den var blitt en an nen og det mes te kan skje kunne til gis, vil le arv ta ke ren til Aron Apters hem me lig het, ennå 35

36 / ikke født, kun ne brin ge bil de ne opp i ly set på nytt. Kunst verke ne var umis te li ge, hin si des en hver tan ke om de struk sjon. Det had de de and re fire vært eni ge med Aron i. Nå var bare to av dem igjen i live. Aron be gyn te å flå trek ket av dy nen. Han had de ikke fun net pu te va ret, og valg te et hvitt med ly se grøn ne stri per. Det spil te in gen rol le hvor dan det hele så ut. Han had de ald ri noen med seg hjem. Ald ri noen med seg inn på so ve rom met. Den ti den var over. Det mes te var over. Han var bare sekstitre år, men så ikke frem til noe. Pri sen han be tal te for evig fra vær da un ge ne var små, var at han knapt kjen te dem. I hvert fall kjen te ikke bar na ham. De ring te av og til og kom på sjeld ne be søk, i det min ste dat te ren. Det hend te at de hus ket burs da gen hans. Den yng ste søn nen had de han li ke vel ikke sett på tre år. All tid kom det noe i ve ien. Slik det all tid had de kom met noe i ve ien for Aron, på fød sels da ger, Ha nuk ka og den yng ste søn nens bar mitzva. Sånn. Nytt sen ge tøy. Det duf tet litt fris ke re. Aron åp net vin d uet. Han vil le ikke at Sara Zuckerman skul le kom me i be røring med Na jib Ay sha. Ikke i det hele tatt. Selv om fi len hen nes i papp ar ki vet in nerst i kles ska pet ikke var stor, kjen te han hen ne godt nok et ter alt opp sty ret med Mer cu ry Me di cal. Sara Zuckerman var ikke bare helt uvan lig nys gjer rig og in tel li gent. Hun var tras sig, selv sik ker, mo dig og dess uten ikke syn der lig be geist ret for reg ler el ler au to ri te ter. And re enn seg selv. Ikke en enes te gang i sin kar rie re had de Aron blitt av slørt på sine man ge rei ser ver den rundt i Mossads tje nes te. Sara Zuckerman had de skjønt så kvikt hvor han kom fra, at han ble full sten dig over rump let. Aron Apter ble ald ri over rump let. På Cle ve land Cli nic kom han seg ikke en gang til å pro tes te re. 36