Fakultetsstyret for fakultet for samfunnsvitenskap

Transkript

1 1 av 127 Innkalling: Fakultetsstyret for fakultet for samfunnsvitenskap kl til Fakultetsstyret for fakultet for samfunnsvitenskap Dato: Sted: Styrerommet Cirkus Notat:

2 Saksliste 2 av 127 Vedtakssaker 39/15 Godkjenning av innkalling og sakliste 3 40/15 Referat fra ID-møte deles ut i møtet 4 41/15 Rapport 2. tertial - Fakultet for samfunnsvitenskap 5 42/15 Studieprogramporteføljen 16/17 - fakultetsstyre SAMVIT 33 43/15 Bistandsrelatert undervisning og forskning ved Fakultet for samf /15 Orientering om arbeidsmiljøundersøkelsen /15 Eventuelt 125 Orienteringssaker 1/15 Dekanenes orienteringer 126 2/15 Møtebøker fra instituttstyrene (kun på nett) 127

3 3 av 127 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 012 Saksbehandler Ingeborg Hauge Høyland Saksgang Møtedato Fakultetsstyret for fakultet for samfunnsvitenskap GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Forslag til vedtak/innstilling: Innkalling og sakliste godkjennes 1

4 4 av 127 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 012 Saksbehandler Ingeborg Hauge Høyland Saksgang Møtedato Fakultetsstyret for fakultet for samfunnsvitenskap REFERAT FRA ID-MØTE Forslag til vedtak/innstilling: Referatet tas til orientering Vedlegg: Referat fra ID-møte (deles ut i møtet) 1

5 5 av 127 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/ Arkivkode. Ingeborg Hauge Høyland 000 Saksgang Møtedato Fakultetsstyret for fakultet for samfunnsvitenskap RAPPORT 2. TERTIAL - FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar rapporten for 2. tertial til etterretning. Fakultetsstyret ber om at tertialrapporteringen i enda større grad målrettes og effektiviseres. Sammendrag: Instituttene har levert rapport for 2. tertial. Disse er gjennomgått og kommentert av dekan. Det er i tillegg lagt til informasjon utover det som er rapportert inn av instituttene. Vedlegg: 1. Tertialrapporter fra instituttene og fakultet 2. Referat fra Studenttinget 5,

6 6 av 127 Hva saken gjelder Fakultetsstyret får i denne saken er orientering om tertialrapportene for fakultetet og instituttene pr. 2. tertial Saken omfatter også en orientering om bruken av fakultetets strategiske midler, slik styret bad om i behandlingen av tildelingen av de strategiske midlene (FS-sak 7/2105). Tertialrapporten bygger på NMBUs rapporteringssystem der instituttene rapporterer på bestemte tema i tillegg til tema dekanen har lagt til. Det har i løpet av rapporteringen fremkommet synspunkter i fakultetet om tema det rapporteres er dekkende for instituttenes virksomhet og NMBUs mål om Fremragende forskning og utdanning. Et eksempel er at kun EU prosjekt i forskning skulle rapporteres. All EU aktivitet er lagt inn i denne rapporten. Det stilles også spørsmålstegn om rapportene gir et godt nok bilde av alle de forhold det rapporteres på, og om de er operative nok. Dekanen utgangspunkt er at disse rapportene må oppfattes som nyttige og at de er effektive i form. Økonomirapport: Økonomirapport: (1000 kroner) Budsjettenhet Fak ultet for samfunnsvitensk ap (SamVit) Institutt for landskapsplanlegging Handelshøyskolen NMBU Noragric Dekan Sum SamVit A B C D (B + C) E (A + D) IB 2015 Resultat per Prognose resten av året Prognose per Prognose UB per Av økonomirapportene fra instituttene viser prognosene alle instituttene og fakultetet vil ha ubrukte midler ved årsskifte. For instituttene ligger det imidlertid økonomiske forpliktelser (for eksempel ubrukte stipendmidler) som gjør at det kun er ILP som har vesentlige frie midler ved årsskiftet. ILP arbeider med en revidert fagstrategi- og bemanningsplan for å benytte de frie midlene til en oppbemanningen av staben og igangsettelse av tiltak knyttet til fremragende utdanning og forskning. Eksempler på tiltak er skrivekurs, pedagogiske seminarer og fagseminarer. Alle instituttene melder at de vil gå ut av perioden for langtidsbudsjettet i balanse eller med ubrukte midler. Handelshøgskolen oppgir at avviket mellom regnskap og budsjett kan forklares med forsinkelser i ansettelser. Det er ikke andre kjente forhold som vil påvirke økonomisitasjonen på instituttet. ILP oppgir at avviket skyldes høyere inntekter enn budsjettert (bl.a. etter- og videreutdanning), og at gjennomføringen av forskningsprosjekter er noe forsinket. Noragric oppgir bl.a. tekniske regnskapsforhold og forsinkelser i ansettelser som forklaring på 2

7 7 av 127 avvik. Den utestående fordringen fra Sokoine University/Tanzania er på samlet 9,1 millioner. I styremøte mellom NMBU og SUA ble det bekreftet at avtalen om betaling av fordringen blir overholdt. Fakultet planlegger å disponere ubrukte midler i tråd med tildeling av strategiske tildelinger i et treårsperspektiv, men at dette er noe forsinket som følge av lange ansettelsesprosesser. Deltakelse i EU prosjekter innen forskning og utdanning Det ble fremmet fem søknader til EU program i Et tematisk prosjekt (Noragric) ble innvilget. I tillegg er det tre prosjekter innvilget tidligere. Det er fremmet seks søknader i 2015 og fire av disse er avslått. ILP har fått tildelt et undervisningsprosjekt under ERASMUS +. En søknad til Horizon 2020 fra ILP er ikke avklart. Det skal sendes en søknad om personlig stipend fra Noragric. Det arbeides med en ny søknad fra ILP til Horizon Det er fem pågående EU prosjekter ved fakultet, fire innen forskning og ett innen utdanning. Fra 2015 vil omsetning på alle EU prosjekter gi uttelling på Kunnskapsdepartementets budsjettmodell med virkning fra budsjettet. For 2014 er det kun prosjektet til HH/ERA som gir uttelling for 2016 budsjettet. Fra 2015 vil Noragric/Horizon2020 gi uttelling i Type prosjekt Institutt Navn Sum kr. Periode JPI prosjekt ILP SIMCITY/byutvikling 5,5 mill ERA nettverk HH SUSDIET EØS prosjekt ILP GEOSUST/landskapsplanlegging Horizion 2020 Noragric Post conflict police reform 19,7 mill Erasmus + ILP Landscape Education for Democracy 3,1 mill Studiekvalitet og gjennomføring Tertialrapporten har et eget punkt om gjennomføring. Dekanen mener at dette må sees i sammenheng med studiekvalitet. Gjennomføringsprosent er et tall på antall studiepoeng avlagt i forhold til avtalt studieplan. Slike avtalte planer avviker fra lengden på et studieprogram som ved fakultet er 2, 3 eller 5 år for heltidsstudier. Tabellen viser prosentvis gjennomføring ved fakultetet og NMBU. Handelshøyskolen NMBU Institutt for landskapsplanlegging Noragric Fakultet for samfunnsvitenskap NMBU 3 80,80 85,46 69,19 80,37 81,51

8 8 av 127 Fakultetet ligger under gjennomsnittet for gjennomføring på NMBU. ILP ligger over, HH litt under gjennomsnittet og Noragric har lavest gjennomføringsprosent. Det er igangsatt flere tiltak for å styrke studiekvalitet og dermed gjennomføring ved alle instituttene og ved fakultetet. Det er ulike undervisningsformer, studentgrupper og kultur for undervisning ved instituttene som gjør at dette arbeidet er ulikt organisert, og har ulikt omfang og fokus. NMBU har et eget kvalifikasjonsrammeverk. I tillegg gjennomføres det eksterne evalueringer av studieprogram. De tre masterprogrammene på Noragric ble evaluert i 2014, og det gjennomføres en evalueringer på hhv HH og ILP i NOKUT har i tillegg en revisjon av Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling. Studenttinget behandlet studiekvalitet 12. oktober Det er kommentarer fra studentene til utdanningene på alle instituttene. De mest alvorlige angår Noragric der studentene er bekymret for mangel på pedagogisk grunnlag i undervisningen. Ledelse av programmene og pedagogikken i undervisningen var tema i evalueringen av programmene på Noragric. Instituttet har satt fokus på dette i oppfølgingen av evalueringen. Noragric arbeider også med å styrke opptakskvaliteten gjennom bl.a. skype intervjuer av utvalgte studenter, før opptaket gjøres. Publisering pr fagårsverk Instituttene melder at de i rute i forhold til planlagte aktiviteter og tiltak innen forskning. Antall publiseringspoeng per fagårsverk er fremstilt i tabellen. NMBUs publiseringspoeng per fagårsverk som er 0,89, og fakultet ligger over enn gjennomsnittet med 0,98. HH og Noragric ligger over NMBUs gjennomsnitttall, og ILP så vidt under. HH og ILP har har økt antall publiseringspoeng per fagårsverk i 2014, mens Noragric har falt. Noragric har varslet at av som følge av økt antall studenter og oppdragsprosjekter vil det være et fall i publiseringspoeng per fagårsverk. Instituttene arbeider med utvikling av forskning gjennom ulike tiltak som faglige foredrag, skrivegrupper og løpende målinger. Fakultetet har også 4

9 9 av 127 arrangert en faglunsj med fokus på akademisk skrivekultur og støttet skrivekurs. Mye av ressursene ved fakultet benytte til undervisning ved at ansatte har mye undervisning. Det arbeides kontinuerlig med å finne en god balanse mellom undervisnings- og forskning. Størsteparten av fakultetets strategiske midler er brukt til å styrke den faglige virksomheten ved de tre instituttene, bl.a. ved rekruttering til fagmiljøer og frikjøp fra undervisning. Fremragende forskning og utdanning NMBU har to programmer knyttet til satsingen innen Fremragende forskning og utdanning; Talentprogrammet som skal gi støtte til lovende vitenskapelige ansatte og Toppforskningsprogrammet som er rettet mot ekstern rekruttering innen forskning. Toppforskningsprogrammet kopler sammen øremerkede midler fra Kunnskapsdepartementet rekruttering av toppforskere, tildelte innstegsstillinger og universitetsstyrets strategiske midler. Prosessen for dette programmet er ikke endelig avklart, men NMBU vil i 2016 lyse ut fire stillinger innen Toppforskningsprogrammet. NMBU har lyst ut Talentsatsingsmidler for åtte ansatte ved NMBU, med søknadsfrist Det vil lyses ut syv nye i Alle instituttene ønsker at ansatte fremmer søknader til Talentforskningsprogrammet, og alle instituttene ønsker å delta i utlysning av Toppforskningsprogrammet. Fakultetsstyret prioriterte de strategiske midlene til fagfeltene miljø- og ressursforvaltning, bærekraftig byutvikling og vitenskapsfilosofi og teori gjennom strategiske tildelinger (FS sak 5/15). Dette ble videreført i fakultetsstyrets sak om fremragende forskning og utdanning (FS sak 33/15) der miljø- og ressursforvaltning, bærekraftig byutvikling ble trukket frem som spesielt robuste fagmiljøer. Det er en pågående prosess for utvikling av Toppforskningsprogrammet der fakultetsstyrets prioriteringer inngår. Endelig prioritering av institutter som får delta i programmet besluttes av rektor. Utlysning av stillinger vil deretter skje i samarbeid med instituttene som får delta. Fakultets strategiske midler Fakultetets strategiske midler er benyttet i tråd med fakultetsstyrets vedtak (FS sak 7/2015). Det meste av fakultets strategiske midler i hele perioden er benyttet til tre stillinger til: 1-årig post doc i vitenskapsteori knyttet til Centre for Advanced studies ved HH. Personen har tiltrådt. Midlertidig ansettelse i to år av tre personer i bistillinger knyttet til undervisning innen bærekraftig byutvikling ved ILP slik at forskningsgruppen bærekraftig byutvikling får fristilt forskningstid til både prosjektgjennomføring, søknader og publisering. Personene har fått tilbud om stilling, men er ikke tiltrådt. Professor i miljø- og ressursforvaltning (environmental governance) ved Noragric. Dette er en forskuttering av en fast stilling og der personen skal bidra til mer samarbeid innen miljø- og ressursforvaltning på hele fakultet 5

10 10 av 127 i de to årene som fakultetet betaler stillingen. Sakkyndig rapport er ferdig, og det ventes ansettelsesvedtak i november. I tillegg til disse stillingene er strategiske midler brukt til følgende tiltak: Det er vært gjennomført et pedagogisk dagsseminar på norsk med 26 deltakere (31.8), og det vil gjennomføres ytterligere et seminar på engelsk (39 påmeldte). Begge seminarene hadde tema studentaktive læringsformer. Det skal i tillegg gjennomføres et seminar for studieadministrasjonene ved fakultet før nyttår. Det ble gjennomført et emne i akademisk skriving i uke 42 for 12 av fakultets phd studenter. Det ble gjennomført en faglig-sosial dag for fakultets phd studenter (40 deltakere) Det er gjennomført student fagfellevurdering i et emne ved hvert institutt høsten Det ble delt ut kr driftsmidler til fem tiltak etter søknad. To av disse er gjennomført: fotoutstilling/boklansering (Noragric) og et internasjonalt seminar i miljø- og ressursforvaltning (ILP). Fakultets strategiske ubrukte midlene og dekanens ubrukte midler utgjør kr Som følge av tidkrevende ansettelsesprosesser vil beløpet for ubrukte midler trolig øke. De strategiske midlene som ikke benyttes i 2015 vil forskyves fremover i langtidsbudsjettet. Fordeling av midlene er imidlertid uendret med unntak av driftsmidler der det fremgår av tildelingen at midlene må benyttes i Universitetsstyret har lagt opp til samme tildeling av strategiske midler i budsjettforslag for 2016 og 2017 (US- sak 95/2015 og 96/2015). Bevilgnings og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) Bidragsfinansiert aktiviteter (i tusen kroner) Institutt ILP HH Norgaric SAMVIT NMBU Regnskap 2014 Prognose 2015 NFR Rest BA Samlet NFR Rest BA Samlet ILP ligger for 2015 an til å øke sin samlet bidragsfinansiert aktivitet ift 2014, mens HH går noe ned. Noragric har stabile inntekter. HH og Noragric har i større grad andre bidragsfinansierte aktiviteter (BA) enn fra NFR, mens ILP har flest midler fra NFR (Norges forskningsråd). Andre bidragsfinansierte midler enn NFR er for eksempel NORHED. I flere av disse oppdragsprosjektene er rammer for eksempel undervisning og overheaden så lav at det i praksis kan oppfattes som egeninnsats. I «rest BA» ligger også EU midler. For 2014 var det ikke regnskapsførte inntekter fra EU, men for 2015 er det regnskapsført kr fra EU ved Noragric. 6

11 NFR opererer med satser som i praksis innebærer egeninnsats så fremt universitetene ikke har innført modell for fullfinansiert forskning (TDI modellen). Slike prosjekter gir ikke effekt i budsjettmodellen, og egeninnsatsen kan være stor. Dekanen ber om at instituttene gjør en vurdering om hvilke bidragsfinansierte prosjekter de bør delta i, og hvordan EU eller NFR prosjekter kan bidra til en styrkning instituttenes økonomi. Oppdragsfinansiert aktiviteter og overskudd (i tusen kroner) Regnskap 2014 Prognose 2015 Institutt Omsetning Overskudd Omsetning Overskudd ILP HH Noragric SAMVIT NMBU Det ligger an til mindre oppdragsvirksomhet på alle instituttene i 2015 enn 2014, og omfanget er vesentlig redusert Noragric. Noragric har imidlertid ca. 5,5 millioner i oppdragsmidler som ikke er satt i arbeid eller neppe vil bli satt i arbeid i Vurdering 11 av 127 Dekanens vurdering er at instituttene arbeider kontinuerlig og systematisk med utvikling av kvalitet i utdanning og forskning. Dette er også et tema på styringsdialogene med instituttene og vil bli rapportert til styret når disse er ferdige. Det er grunn til å sette fokus på gjennomstrømming på studieprogram ved instituttene, og spesielt ved Noragric. Fakultetet ligger over gjennomsnittet ved NMBU for publiseringspoeng per fagårsverk, og Noragric ligger fortsatt høyt i publiseringspoeng på tross av en nedgang. Det er ønskelig med en videreutvikling av forskning og undervisning slik at fakultet kan delta på prestisjeprosjekter i forskning og utdanning både på NMBU og utenfor NMBU. Instituttene oppgir at de har god økonomistyring og alle har en prognose på ubrukte midler ved årsskifte. Dekan er likevel bekymret for Noragric under henvisning til situasjonen med fortsatt 9,1 millioner utestående fra Tanzania/SUA. Fakultetsstyret har tidligere gjort et vedtak om økning i bidrags- og oppdragsprosjekter (FS sak 9/2015). Dekanen er derfor bekymret over svak vekst i bidrags- og oppdragsfinansierte midler. Flere bidragsprosjekter fra EU og NFR bør ha stor oppmerksomhet i instituttene. Egeninnsats i slike prosjekter bør være på et minimum for å bedre økonomi ved instituttene. 7

12 12 av Institutt for Handelshøyskolen Økonomi Linje. BFV nr. (Beløp i NOK 1000) Tildeling - Brukt til investeringer Andre inntekter Sum inntek ter BFV Lønnskostnader (netto) Avskrivninger Andre driftskostnader Sum k ostnader BFV Endring BFV Ubrukte midler BFV per 1.1 Ubrukte midler BFV ved periodeslutt Prognose forpliktelser per Prognose frie midler per Linje. BOA nr. (Beløp i NOK 1000) Inntekt fra NFR Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA Regnskap Budsjett Prognose Prognose pr. pr. Periode- resten av per avvik året (458) (173) (173) (173) (121) (968) (85) (1 228) (1 448) (163) Regnskap Budsjett Prognose Prognose pr. pr. Periode- resten av per avvik året (28) Periodeavvik Avvik på inntekter vi budsjetterer forventede interne inntekter under tildeling Avvik lønn budsjetterte tilsettinger har ikke startet enda eller de har oppstart litt senere enn budsjettert Prognose per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett HH ligger innenfor de forventningene vi hadde da årsplan og langtidsbudsjett ble vedtatt Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Ingen kommentar Andre forhold Ingen kjente tapsforhold Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: d) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA)

13 13 av 127 (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Ja (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater. Vi deltar i ett prosjekt, som partner. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? For forskerne er det ofte mer attraktivt å delta i prosjekter fra andre finansieringskilder enn EU. EU-prosjektene medfører fortsatt mye byråkrati, krav til å lage store grupper (som medfører mye transaksjonskostnader) og mindre frihet til å forfølge interessante problemstillinger enn eksempelvis i forskningsråds-prosjekter. Vi prøver å komme med som partnere i EU-prosjekter. Det å bli invitert med krever at forskerne er synlige i internasjonal forskning med gode publikasjoner og deltakelse i internasjonale konferanser og workshops. e) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Dette er slikt som ikke lar seg planlegge. Vi prøver å gjøre det vi kan med de ressursene vi har for å gi god utdanning, bygge gode læringsmiljø, legge til rette for at studentene skal lykkes og utvikle Handelshøyskolen ved NMBU som et attraktivt lærested. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater? Dette spørsmålet er det ikke mulig å gi noe kort og dekkende svar på (jfr. forrige spørsmål). Resultater for studentgjennomføring er noe som bare endrer seg over lengre tid ikke fra tertial til tertial. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Det krever tid og krefter og målrettet arbeid over lang tid. f) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Dette lar seg heller ikke planlegge. Vi har et mål om ett publiseringspoeng pr fagårsverk. Handelshøyskolen har p.t. registrert 31,4 publiseringspoeng i Cristin i år, og ligger dermed an til å ende opp med flere publiseringspoeng enn de 38 vi hadde i fjor. Hvorvidt det blir mer enn 1 poeng pr fagårsverk (som vi hadde i fjor) kommer an på antall ansatte ved telledato (Det ser også ut til å bli høyere enn i fjor, p.g.a. mange nyansatte nå i høst). Ved nyansettelser er potensiale som forsker et viktig kriterium. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater. Jfr. over. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Å utføre og publisere forskning krever kunnskaper, fantasi, tid, ressurser og utholdenhet. Mange av Handelshøyskolens fast ansatte har svært mye undervisning. Da blir det mindre tid til forskning.

14 14 av Institutt for landskapsplanlegging Økonomi Linje. nr. Regnskap pr Budsjett pr Prognose resten av året Prognose per Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (1 856) Prognose forpliktelser per Prognose frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap pr Budsjett pr BFV (Beløp i NOK 1000) Periodeavvik 1 Tildeling Brukt til investeringer (261) - (261) (125) (386) 3 Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) (283) Avskrivninger Andre driftskostnader (440) Sum kostnader BFV (106) Endring BFV (1 856) Periodeavvik Prognose resten av året Prognose per Inntekt fra NFR (1 338) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) (704) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA Periodeavvik Under «Andre inntekter» er det et avvik som i hovedsak skyldes større overføring fra SEVU enn antatt, intern godtgjøring for forvaltingsplanarbeid samt medbrakte midler for nyansatt. Prognose per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett Ubrukte midler pr ser ut til å bli 1,9 mill kr høyere enn budsjettert i langtidsbudsjettet (der var det anslått 14,8 mill kr) Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten Har vært lavere aktivitet på noen NFR-prosjekter grunnet utsatt oppstart. Andre forhold ILP planlegger å benytte frie midler til nødvendig oppbemanning og jobber aktivt med bemanningsplanen. Det er fortsatt behov for å styrke fagområder samt administrasjon på grunn av stor arbeidsbelastning. I tillegg ønsker ILP å bruke det økonomiske handlingsrommet til å styrke fagområder strategisk.

15 15 av 127 Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: g) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, Ja, det er sendt inn en søknad til Horizon 2020 og det er økende interesse for å søke fra de ansatte. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater FA har orientert om søkemulighetene for seksjonslederne, og interessen er økende. Det er søkt om ERC starting grant. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? ILP har forholdsvis korte tradisjoner innenfor forskning, så for mange er det nok utfordring for mange å søke om norsk finansiering. Instituttet har også fått relativt stor tildeling av norske midler, og dermed er interessen for å søke EU finansiering mindre. Sentrale forskere har stor portefølje av forskningsprosjekter. Instituttet skal imidlertid oppbemanne for å øke kapasiteten. h) Gjennomføring på normert tid (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, Instituttet som helhet ligger relativt bra an. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater Det er satt i gang arbeid med å forbedre studieplan (særlig 2. år i LA byr-reg). Eiendomsutvikling har gjennomført en «light» evaluering for å se på kvaliteten i studiet. I tillegg er det gjennomført flere lunsj-møter og en seminardag om pedagogikk. I tillegg har fakultetet hatt pedagogikkdag. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Det er uansett studentenes valg om fremdrift som avgjør. i) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer, Ja (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater Det har vært avholdt skriveseminarer og har vært godt besøkt og det følges opp. Foreløpig vet vi ikke om dette kan avleses direkte i publiseringsstatistikken. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Dette har vært utelukkende positivt mottatt.

16 16 av Noragric Økonomi Linje. nr. Regnskap pr Budsjett pr Prognose resten av året Prognose per Ubrukte midler BFV per Ubrukte midler BFV ved periodeslutt (1 168) Prognose forpliktelser per Prognose frie midler per Linje. nr. BOA (Beløp i NOK 1000) Regnskap pr Budsjett pr BFV (Beløp i NOK 1000) Periodeavvik 1 Tildeling (385) Brukt til investeringer (202) - (202) - (202) 3 Andre inntekter (2 173) Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) (930) Avskrivninger Andre driftskostnader (180) (1 750) Sum kostnader BFV Endring BFV (105) (1 168) Periodeavvik Prognose resten av året Prognose per Inntekt fra NFR (224) Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) (1 210) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA (121) (120) (1) Periodeavvik Avvik andre inntekter (BFV): skyldes fordeling av inngående balanse 2015 (ca 4 mill) på interne BFV prosjektnumre samt manglende føring av budsjetter i Agresso. Avvik lønnskostnader: skyldes i hovedsak forsinkelser i nyansettelser. Avvik andre driftskostnader: skyldes fordeling av inngående balanse 2015 (ca 4 mill) på interne BFV prosjektnumre, manglende føring av budsjetter i Agresso samt periodeavvik (fordelingsnøkkel). Inntekt fra EU: Inntektsført Noragric i august, budsjett vil bli lagt inn. Avvik inntekt fra bidragsaktivitet (BA): Forsinkelser i overføringer til partnere i prosjekt. Avvik inntekt fra oppdragsaktivitet (OA): Periodeavvik ved budsjettering. Prognose per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett Prognose per er som forventet i forhold til godkjent årsplan og langtidsbudsjett.

17 17 av 127 Kommentar til prognosen for bidrags- og oppdragsaktiviteten I henhold til plan. Andre forhold Fordringer: Utestående oppgjør SUA NMBU vedrørende programmene CCIAM og EPINAV: Resterende beløp under avtalen mellom NMBU og SUA inngått om betaling av utestående fakturaer fra 2014 er per dags dato på 7,5 millioner. Videre er våre krav med hensyn til utgifter på Tanzanianske studenter i Norge i 2014 og 2015 oversendt SUA i september 2015 og utgjør på EPINAV og på CCIAM 1,1 millioner. Totalt utestående med forfall i 2015 er cirka 9,1 millioner. SUA har i Steering Committee møte med NMBU på rektornivå avholdt 15. september 2015 bekreftet at avtalen vil bli overholdt. Tapsprosjekter: Ingen kjente pr dags dato. Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse på følgende områder: j) Deltakelse i Horisont 2020 og det Europeiske forskningsområdet (ERA) (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Instituttet har gjennomført kontraktsundertegning, organisering, budsjettering, ansettelse og oppstart-workshop knyttet til Horizon 2020-prosjekt ICT4COP som hadde prosjektstart 1. juni Instituttet er forsinket med å få på plass nødvendige løsninger for implementering: (i) Løsning for dokumenthåndtering (Sharepoint), men her er løsning på vei med universitetets finansiering; (ii) løsning for håndtering av sensitive data (forhandler med TSD v. UiO); (iii) etiske retningslinjer (i sluttfasen, etter å ha mottatt råd fra etikk-komitéen på NMBU); (iv) Opprettelse av prosjekt-etisk komité ( ethical monitoring board ); (v) håndtering av krevende prosjektøkonomi (ansettelse av ny medarbeider sentralt er positivt i denne sammenheng). (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater? Se over vedrørende ICT4COP. Informasjon til ansatte; bygging av egen kompetanse på EU-prosjektforvaltning; planleggingsmøte med forskergruppe på klimatransformasjon (vurderer ERC-søknad, og på sikt Horizon-søknad). Invitert med på European Training Network (ETN)-søknad av København Universitet (Benjaminsen). Implementert EU JPIprosjekt med NIKU (Marin). Medarbeider tatt initiativ til ERC-søknad (Jerven). (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Instituttet har noe begrenset administrativ kompetanse, kapasitet og infrastruktur. Universitetet prioriterer promovering av søknader men ikke bygging av felles infrastruktur og tjenester for prosjektimplementering, noe som fører til belastning og risiko på instituttnivå. k) Gjennomføring på normert tid

18 18 av 127 Viser til forestående årlig programevaluering med rapporteringsfrist 16. oktober til fakultetet for behandling i fakultetsstyret. l) Publisering pr fagårsverk (1) Er instituttet i rute i forhold til sine planer? Instituttet har som mål å opprettholde en høy aktivitet, 1,2 publikasjonspoeng pr. fagårsverk. Oppnådde nesten det i 2014, har ikke data på status i 2015 ennå. (2) Hva har instituttet gjort så langt i år og eventuelt allerede har oppnådd av resultater? Instituttet har ikke iverksatt spesielle tiltak, men informerer om publisering generelt og ved enkeltprestasjoner. Instituttet setter av betydelige midler til faglig deltakelse og open access - publisering. I tillegg prioriteres sabbatsår til vitenskapelig ansatte. (3) Hva er utfordringene knyttet til dette arbeidet? Å skjerme fagmedarbeideres tid i forhold til krav om undervisning, inntjening og administrasjon.

19 19 av Dekan SamVit Økonomi Linje. BFV (Beløp i NOK 1000) nr Tildeling - Brukt til investeringer Andre inntekter Sum inntekter BFV Lønnskostnader (netto) Avskrivninger Andre driftskostnader Sum kostnader BFV Endring BFV Ubrukte midler BFV per 1.1 Ubrukte midler BFV ved periodeslutt Prognose forpliktelser per Prognose frie midler per Linje. BOA (Beløp i NOK 1000) nr Inntekt fra NFR Inntekt fra EU Inntekt fra bidragsaktivitet (BA) Inntekt fra oppdragsaktivitet (OA) Resultat OA Regnskap Budsjett Prognose Prognose pr. pr. Perioderesten av per avvik året (13) (12) (1 103) (12) Regnskap Budsjett pr. pr. Periode avvik (1 103) Prognose resten av året - Prognose per Periodeavvik Det er ingen avvikav betydning. Prognose per sett i forhold til årsplan og langtidsbudsjett Prognosener innenfor estimatet i langtidsbudsjettet. Kommentar til prognosen for bidrags - og oppdragsaktiviteten Det er ingen andre kjente for hold per i dag som vil endre langtidsbudsjettet. Ut over økonomirapport ber vi om en redegjørelse for hvordan senteret/avdelingen bistår instituttene innenfor områdene : æ) Deltakelsei Horisont2020og det Europeiskeforskningsområdet(ERA)

20 20 av 127 Dekanen har hatt møter med FU ledere for igangsette prosessen for å søke midler innen NMBUs program Fremragende forskning og utdanning. Dette sees på som viktig i den langsiktige prosessen mot fremragende fagmiljøer. Det er arrangert skrivekurs for PhD studenter med støtte fra strategiske midler på fakultetet. ø) Gjennomføring utdanning på normert tid Det er satt av midler til utdanning på fakultetet og det er gjennomført et kurs i undervisningspedagogikk, og det planlegges et til. Kvalitet i utdanning er viktig for å sikre gjennomføring. Fakultet har igangsatt systematiske evalueringer av studieprogram for å sikre kvaliteten i programmene. Det er planlagt et kurs for studieveiledere om saksbehandling knyttet til bla lovverk. Det er halvårlige møter i Forum for utdanning SAMVIT er målet er å lære av hverandre. å) Publisering pr fagårsverk Støttet opp om spesielt gode fagområder som har fått tildelt midler til stillinger innen: - Miljø- og ressursforvaltning - Bærekraftig by - Vitenskapsteori aa) Tidstyv SAMVIT pilot er gjennomført. Dette arbeidet hadde til hensikt å utvikle gode rutiner

21 21 av 127 Studentting Studentting er åpent for alle. Velkommen! Mandag 12. oktober 2015 kl kl Rom BT 3 A16 Møtepapirene er også å finne på

22 - Arbeidsutvalget (AU) - Universitetsstyret (US) - Studieutvalget (SU) - Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) - Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) - International Student Union (ISU) - Forskningsutvalget (FU) - Læringsmiljøutvalget (LMU) 22 av 127 Godkjent uten innvendinger. Nytt endringsforslagsskjema ble lagt frem og gjennomgått. Foreslås også laget i engelskversjon Diskusjonssaker Tiltak for å øke gjennomsføringsgrad og studiepoengsproduksjon blant studentene ved NMBU. Saksforbereder: Pål Adrian Clausen Ryen Hensikt: Diskutere og komme med tiltak som kan være med på å øke gjennomføringsgraden og studiepoengproduksjonen ved NMBU. Bakgrunn: I Kunnskapsdepartementets (KD) etatsstyringsbrev til NMBU 2015 ble gjennomføringsgrad og studiepoengproduksjon på pekt nok en gang. Det kom her frem at NMBU ligger under gjennomsnittet for universitetene i Norge, og det målet NMBU selv har satt. Når det gjelder studiepoengproduksjonen så lå NMBU i 2014 på 43 studiepoeng per studieår. KD forventer at NMBU jobber for å forbedre dette. For 2015 har NMBU som mål å komme opp på 45 studiepoeng. Hvem vet bedre hva som skal til for at gjennomføringsgraden og studiepoengproduksjonen skal øke enn studentene selv? Det ønskes en diskusjon der Studenttinget kommer med innspill og forslag til tiltak. NMBU har innført restriksjoner på avmelding og kontinuasjon på gradsoppgaver og eksamener. Momenter til diskusjon: 1. Finnes det tiltak av sosial karakter som kan bidra til at studentene fullfører studiet på normert tid? Eksempler: Faglige hjem, kaffe-/tekjøkken, ølservering i kantinen

23 2. Kan implementering av ulike velferdstiltak bidra til å nå det samme målet? 23 av 127 Eksempler: oppringt av studieveileder ved stryk på eksamen, personlig samtale ved oppstart 3. Kan en omlegging av undervisningsformer ha effekt på produksjonen av studiepoeng? Eksempler: forelesningsstart kl 10.15, nettbasert undervisning, benytte mer seminarbasert undervisning Det blir stilt oppklarende spørsmål angående hvor tallmaterialet i saken er hentet fra. Jørgen Skeide (US) opplyser om at statistikken kommer fra SSB. Institutt-runde: IHA Gir uttrykk for at de har litt for lite informasjon om saken, men bidrar med generelle tiltak. De ønsker egne møter med veileder. Personlig oppfølging med studieveileder ved stryk. De foreslår å arrangere flere øvingstimer ved høy andel stryk karakterer. De har tro på å filme forelesninger, og de er for seminarbasert undervisning. IKBM De ønsker flere, mindre lesesaler for å skape mer ro og konsentrasjon blant studentene. Det ønskes personlig oppfølging etter stryk, og i forkant av kontinuasjonseksamen. Har tro på et mer personlig forhold til veileder, og obligatorisk møte med studieveileder. Vil ha tydelige anbefalinger/råd fra foreleser angående hva som kreves av studentene i kurset. Teknisk undervisning av forelesere, slik at det ikke oppstår situasjoner i forelesning der det tekniske svikter og det ikke løses umiddelbart.

24 ILP Ukentlige oppsummeringer gjennom alle kurs. 24 av 127 Mer informasjon på nettet om hva man utdanner seg til og hvilke jobbmuligheter en kan forvente etter endt utdanning. Ønsker seg flere tilbud angående psykisk helse. Vil ha utplassering på arbeidsplasser. Synes det kan være positivt med ølservering i kantine. Fordele tunge fag jevnere over studieforløpet. IMV Arrangere flere faglige sammenkomster, som lunsj eller lignende på tvers av alderstrinn. Ønsker at tidligere studenter blir invitert tilbake og veileder nåværende studenter. Synes det kan være fint å få mail fra studieveileder i stedet for telefon ved stryk, det blir mer valgfritt å ta eller ikke ta konsekvensene. Angående undervisningsformer; det ønskes flere deleksamener. IPV Synes prøver underveis i emnet hjelper mye. Bedre og lettere tilgjengelig informasjon på nettet kan forhindre bytte mellom linjene. Det ønskes at linjeforeningene har mer faglig innhold i sine arrangementer. Nettundervisning er populært. INA Poengterer behovet for enda flere lesesalsplasser. Mer informasjon på nettet om hva fagene faktisk innebærer. Linjeforeningene kan bidra med mer faglig formidling VET Har ikke samme problem med gjennomføring som andre institutter.

25 IMT Det er viktig å få oversikt over fremtidige jobbmuligheter. Ønsker personlig oppfølging ved stryk, Spre eksamener utover året, for å fordele arbeidsmengden jevnere. 25 av 127 Bedre og mer presis informasjon ut til studentene. Hva utdanner man seg faktisk til på sitt program. Det er fortsatt en myte at dersom man bare kommer inn på NMBU så kan man bytte til hva som helst av andre linjer. Et slikt bytte vil påvirke statistikken for gjennomføringsgrad negativt. Nettbasert undervisning gjør det lettere for blant annet pendlere å følge samtlige forelesninger. Mer obligatorisk aktivitet. Lik arbeidsmengde i alle fag med likt antall studiepoeng, kan forhindre at et fag tar mye ressurser. For dårlig plass til studentene med tanke på lesesalsplasser. Mye foreningsliv på Campus Ås, stjeler det fokus? Går det på bekostning av studiene? Foreningslivet kan også virke som en ren motivasjon til å studere videre. Ønsker et bedret tilbud til de som «ramler av lasset», dette går på tilbudet rundt mental helse. Arbeidsmengden emnet gir blir ikke alltid reflektert i antall studiepoeng som gis. Angående studieveiledning: Må bli bedre generelt Pålitelighet ved veiledningen er viktig. Studentene må kunne stole på at tilbakemeldingene stemmer med realiteten. Benytte eldre studenter som veileder, dog lønnet. Spørretime med seksjonsansvarlig. Felles spørsmål tatt opp i plenum.

26 HH 26 av 127 Ønsker seg vannautomat på instituttene, alle bør få det. Øvingslærere får betalt utenom de ordinære øvingstimene, dette gir en mentorordning. Utplassering i bedrift er viktig. Ønsker mer case-løsning. Bedrifter gir tilbakemelding på at NMBU-studentene er for NORAGRIC dårlig på dette sammenliknet med kandidater fra andre utdanningsinstitusjoner. All undervisning må baseres på et pedagogisk grunnlag. Forelesere MÅ kunne undervise! Man kan være en dyktig forsker, uten å kunne undervise. Ønsker seg mer forutsigbarhet rundt når forelesere/underviser er tilgjengelig for spørsmål/veiledning. Mange forelesere er innleiet eller har ett stramt skjema og vanskelige å få tak i for samtale. Utenlandsstudenter må vurderes om de kommer hit for faktisk å studere og utdanne seg ved Noragric, eller om de ser dette som en inngangsport til å «bare leve» her i Norge. Momenter fra diskusjonen: Utfordringer med gjennomføringsgrad og produksjon av studiepoeng gjelder alle utdanningsinstitusjoner i Norge; kanskje reflekterer det generelle holdninger i samfunnet. Ved studiestart er mange unge og kommer rett fra videregående skolegang, det er ikke så rart om folk bytter studie underveis. Mange vet ikke helt hva studiet de begynner på innebærer, og bytter underveis av ulike grunner. Dette påvirker statistikken for gjennomføringsgraden i negativ retning, på tross av at denne gruppen likevel fullfører et studium ved NMBU. Det blir påpekt at det ikke bør være et argument at NMBU ikke skal kunne forbedre sine resultater fordi andre institusjoner viser like dårlig statistikk for gjennomføringsgrad.

27 27 av 127 Godt språk er viktig, foreleser MÅ kunne forelese tilfredsstillende på gjeldene språk. Studentene forventer et høyere språklig nivå hos mange forelesere. Studentene ved NMBU vil ha mer personlig oppfølging. Det er viktig å bli sett som person og individ. Dette bør komme fra en veileder. Personlig oppfølging kommer altfor sent i studieforløpet. Mange har droppet ut før de kommer så langt i studiet at dette blir et faktisk tilbud! Det at foreleser skal være tilgjengelige til bestemte tider kan virke både positivt og negativt. Det vil kanskje begrense tiden de er tilgjengelige for studentene i noen tilfeller. Innleide forelesere må ha en fastsatt tid for å kunne nås personlig. Et savn er muligheten til å ha «internships» som gir studiepoeng. Viktig å få folk ut i felten, det engasjerer å få relevant erfaring fra arbeidslivet. Bedre utvekslingsavtaler med utlandet, utbedre eksisterende avtaler, men også skaffe nye avtaler. På Adamstua har de bedre statistikk å vise til enn resten av NMBU. De har en inkluderende linjeforening og er et lite, intimt sted der alle henger med. Alle blir sett. De har mye obligatorisk undervisning. Undervisningen foregår i blokker med avsluttende eksamener etter endt blokkperiode. På Handelshøyskolen kan øvingslærere skrive timer utenom faste oppsatte øvinger. Det går an å få egne timer til hjelp. Studentene kan selv ta kontakt, og få hjelp med øvinger. Studentene på Handelshøyskolen opplever dette som veldig positivt. NMBU bør styrke studieveiledningen på alle institutter. Det er mye klaging på dette området. Her må det være muligheter for forbedring. Studentene på institutter som har linjespesifikke fag tidlig opplever dette som motiverende. På Adamstua er det liten tvil om hva du blir når du er ferdig. Studieprogramporteføljen må gi studiene relevante navn med tanke på fremtidig jobb.

28 28 av 127 Instituttene får ikke slettet folk fra systemene som faller fra studiet, eller tar permisjon. Disse generer ikke studiepoeng. Undervisningen må være inspirerende, forskningen på instituttene må ned på studentnivå. Faglig hjem vil fange opp flere studenter, et sted der lærere og elever møtes. Man må tidlig kunne se mulige masteroppgaver. Andre institutter ønsker å følge Handelshøyskolen ved å åpne opp for flere hjelpelærerstillinger, og bygge opp det at «alle» hjelper hverandre. Optimum holder faglunsjer, der forelesere forteller om sine områder og hva de jobber med. Man kan søke velferdsmidler til dette. IPV har også instituttlunsj. Studentene ved INA påpeker at «Ås-ånden» kan være både positivt og negativt. Trenden er at foreningslivet tar stor del av tiden for mange. Foreninger bøtelegger manglende oppmøte. Folk møter ikke på tidlige forelesninger på grunn av aktiviteter på kveldstid. I store fag blir det påpekt at foreleser nærmest leser direkte fra boka. Dette gir dårlig oppmøte Utarbeidelse av kriterier for en fremtidsrettet studieprogramportefølje ved NMBU Saksforbereder: Tord Erik Feldt Enger Hensikt: Forankre og tolke begreper som er foreslått som kriterier for omdisponeringer i studieprogramporteføljen. Arbeidsutvalget ønsker at Studentting diskuterer følgende momenter: Hvordan ulike kriterium skal vektlegges i forhold til hverandre som grunnlag for endringer i sammensetningen av studieprogramporteføljen. Kun en felles forståelse av kriteriene kan gi dem relevans. Hva legger Studenttinget i begrepene bak de ulike kriteriene?

29 29 av 127 Finnes det andre kriterier som bør legges til grunn? Har de foreslåtte kriteriene rett fokus? Bakgrunn: Studieprogramporteføljen til NMBU er sammenslutningen av alle studieprogrammene (studieretningene) NMBU tilbyr. Denne vedtas i Universitetsstyret (US) hvert år. NMBU bestemmer i hovedsak hvilke utdanninger vi selv ønsker å tilby. Bakgrunnen for denne diskusjonssaken er et ønske om å utvikle et sett med kriterier US kan bruke for å vurdere endringer i studieprogramporteføljen på lengre sikt og fra år til år. NMBU har fra Kunnskapsdepartementet (KD) fått føringer for hvor mange studieplasser det bør være på hvert studieprogram. Flere av studieprogrammene på NMBU har færre plasser enn de 20 plassene KD forventer at NMBU skal tilby. Gode søkertall er derfor foreslått som et kriterium for om et studieprogram skal opprettholdes. Hva innebærer god søkning til studieprogrammene for Studenttinget? I prosessen med studieprogramporteføljen i 2014 ble NMBU sitt ansvar for nasjonale fagmiljøer trukket frem som argument mot å kutte i studieprogrammer med få plasser og liten søkning. Samfunnsrelevans er nå trukket frem som en alternativ til dette. Hva legger Studenttinget i begrepet samfunnsrelevans? Kvalitet er det siste kriteriet som er trukket frem i årets prosess. Alle studieprogram ved NMBU er godkjent av NOKUT (Statens kontrollorgan for kvalitet i høyere utdanning). På hvilken måte mener Studenttinget at kvalitet kan legges til grunn som et kriterium for endring av studieprogramporteføljen? Instituttrunde: HH Kandidatene fra Handelshøyskolen er opptatt av å kunne gå ut i jobb etter endt utdanning, og ønsker ikke fortsette som forskere. Dette fremmer viktigheten av kontakt med arbeidslivet underveis i studieforløpet, i form av «internships». IMT Det må være tilstrekkelig relevante jobber for kandidatene etter endt utdanning. Oppfatter søkertall som et dårlig parameter for vurdering av studiets fremtid på NMBU. Studiets innhold må ha relevans i forhold til det arbeidsmarkedet etterspør. God forskning knyttet til linjen, forskningsmiljøet har mye å si for kvaliteten på linjene. Vil rangere kriterier i rekkefølgen samfunnsansvar, jobbmuligheter, kvalitet på utdanning, kvalitet på forskning og søkertall.

30 VET 30 av 127 Ikke diskutert dette inngående på Adamstua. INA Synes dette var en vanskelig sak å diskutere. Skogfag bør f.eks. ikke defineres av søkerantall. NMBU har mange små og sære grader, men som er viktige for samfunnsutviklingen. Ønsker et fokus på at studentene virkelig brenner for det de studerer, og ikke nødvendigvis et absolutt krav om realfagskompetanse da dette likevel er baket inn i den første delen av studiet. IPV Studiets samfunnsrelevans bør stå høyere enn høye søkertall. Dersom utdanningen er eksklusiv bør de holdes gående på tross av få søkere/studieplasser. IMV Man må se på etterspørselen i arbeidsmarkedet. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom hva som blir utdannet og hva som blir etterspurt i arbeidsmarkedet. Spesialisering kommer først på masternivå, dette gir brede program i starten av studiet. Dersom studiet/emnet har mange avhoppere så reflekterer dette et dårlig opplegg. ILP Det at flere forelesere jobber utenfor NMBU gir relevante kurs med oppdatert innhold med tanke på hva arbeidsmarkedet krever/forventer. NMBU tilbyr enestående studieretninger i Norge, og det er nettopp derfor de fortsatt eksisterer. IKBM Studieprogrammene må være fremtidsrettete, ting forandrer seg kontinuerlig, nye aspekter må inn i bildet. Noen av instituttene utdanner få og ettertraktede kandidater, som har mye spisskompetanse.

31 IHA Vil heller ha opp søkertallene enn å kutte i programporteføljen. 31 av 127 Samfunnsrelevans er viktigst. Man må vite at man har tilbud om jobb ved endt utdanning. Det må være et behov for kompetansen i fremtiden. Dette gjør at man er rustet for et generasjonsskifte i arbeidsmarkedet. Angående søkertall; kvalifiserte søkere er viktigere enn høyere søkertall. Det skal være Noragric gitt at det er høy kvalitet på søkere til NMBU studieprogram. Smale utdanninger må måles i hva de bidrar med økonomisk sett på et nasjonalt nivå. Momenter fra diskusjonen: KD behøver ikke bestemme utfra antall studenter hvorvidt programmet har en fremtid. Små fag koster mye penger i forhold til utbyttet. Det er behov for å modernisere porteføljen. Det må defineres klart hva som ligger i begrepet. Fra dialogsstyringsmøte med KD; kunnskapsministeren uttrykker at smått er dårlig og skal nedlegges. NMBU kan bli tvunget til å stusse og barbere i sitt tilbud. Kan noen fagmiljøer flyttes til en annen institusjon uten at Norge taper på det? Man må tørre å spørre seg selv dette. Økonomi- og administrasjonsfag redder NMBU, akvakultur veier motsatt vei. Det må kunne forsvares at skattepengene brukes til dette. Det trenger ikke legges ned nasjonalt, men kanskje lokalt. Enkelte fagfelt er små og tilbys bare her, om de kuttes ut forsvinner de helt. Skal man slakte det som gjør NMBU-kandidatene unike, f.eks. det at de har mye laberfaring? Billige studenter er kanskje ikke de beste kandidatene i arbeidsmarkedet. Hvor starter man når NMBU MÅ kutte? Det som gjør NMBU bra er nettopp spisskompetanse og smale studieretninger. Fremragende forskning og utdanning har vært rektors misjon. Da kan en ikke nedlegge linjer som tilbyr særegen spisskompetanse og gjøre seg lik som alle andre. Mange studier er relevante for privat sektor på IMT.

32 32 av 127 Man trenger spisskompetanse, dette gir vekt til samfunnsrelevans. Man må jo utdanne folk som får jobb innen eget fagfelt. Små og fremtidsrettede miljøer må være viktige. Det er forståelig at NMBU må tjene penger, men må vi kun ta vare på massen for å tjene penger? Hvordan ser NMBU ut utad? Vi er unike, studiene våre må reflektere dette. Vi må rendyrke spesialfeltene og spisskompetansen. Saken er behandlet i fakultetsstyrene. Som kunnskapsgrunnlag til diskusjonen kan sakspapirene fra fakultetsstyremøtene brukes. Disse er å finne her: MiljøTek - sak 33/ SamVit - sak 31/ VetBio - sak 38/2015d Førstegangsbehandling av studentdemokratiets budsjett Saksforbereder: Pål Adrian Clausen Ryen Vedlegg: Budsjett for Studenttinget 2016 (vedlegg 1). Hensikt: Orientere om Studenttingets budsjett for Bakgrunn: AU har utarbeidet et forslag til budsjett for Momenter fra diskusjonen: Noen er tilfredse med hva som er lagt frem, mens andre synes dette er for lite gjennomarbeidet. Andre igjen bemerker at satsningsområdet til Studentting bør kanskje ikke ligge på budsjettbehandlinger, men på tidligere vedtatte handlingsplaner og Studentlivsvisjonen.

33 33 av 127 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. Saksbehandler 15/ Katarina Klaren Arkivkode. Saksgang Fakultetsstyret for fakultet for samfunnsvitenskap Møtedato STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN 16/17 FAKULTETSSTYRE SAMVIT Forslag til vedtak/innstilling: Fakultetsstyret anbefaler at fakultetets programportefølje videreføres for studieåret 2016/17. Fakultetsstyret anbefaler at antall studieplasser videreføres på alle program for opptak i Det opprettes et minimumskrav på en gjennomsnittskarakter på C i opptaksgrunnlaget for Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling. Det legges frem en tiltaksplan for Master i International Development Studies. Det tas en grundig gjennomgang av studieprogramporteføljen ved fakultetet i 2016 med utgangspunkt i NMBUs strategi og samfunnsoppdrag. Fakultetsstyret ber om at følgene programmer evalueres i 2016: o Master i Eiendomsutvikling o Bachelor og Master i Økonomi og administrasjon Sammendrag Fakultetsstyret er etter styringsreglementet en innstillende myndighet ved beslutninger om opprettelse og nedleggelse av studieprogram ved fakultetet. Universitetsstyret skal vedta programportefølje innen undervisning for studieåret 2016/17 innen nyttår. Det er gjennomført en egenevaluering ved instituttene som sammen eksterne programevalueringer og Universitetsstyret sine om rammer for undervisning legges til grunn. Alle studieprogram på Fakultet for samfunnsvitenskap er robuste og har over 20 studenter. Dekanens mener derfor at fokus på utvikling av program på fakultet skal ha fokus på videreutvikling av kvalitet gjennom pedagogisk utviklingsarbeid og 1

34 34 av 127 eksterne evalueringer. I tillegg er det behov for ekstra fokus på deler av undervisningen for å spesielt styrke gjennomstrømming og øke studiekvalitet. Vedlegg: Bestilling til instituttene Vurdering fra Institutt for internasjonale miljø og utviklingsstudier (Noragric) Programrapporter fra Noragric Vurdering fra Handelshøgskolen (HH) Programrapporter fra HH Vurdering fra Institutt for landskapsplanlegging (ILP) Programrapporter fra ILP 2

35 Bakgrunn: 35 av 127 Universitetet har i 2015 lagt opp til en prosess for årlig vurdering av studieprogramporteføljen. Dette tar utgangspunkt i Universitetets kvalitetskontrollsystem og behovet for vurdere programmene ved NMBU i et fremtidsrettet perspektiv. Universitetsstyrets vurderinger legger til grunn instituttenes programrapporter for studieåret og fakultetsstyrets vedtak i saken som grunn for sitt vedtak (FS-sak 31/2015) om programportefølje for studieåret 2016/2017. NMBU skal i 2017 har en portefølje satt sammen av attraktive og bærekraftige programmer av høy kvalitet og samfunnsrelevans. NMBUs samfunnsoppdrag må ligge som en overordnet rettesnor i arbeidet med studieporteføljen. Det er videre av stor viktighet at NMBU klarer å synliggjøre at sammenslåingen av NVH og UMB muliggjør nye faglige synergier og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter. Programporteføljen har i løpet av høsten vært tema ved universitetet. Utvalg, råd og instituttene er blitt bedt om å legge til grunn universitetets strategi og visjon, vurdere hvordan synergier mellom fagmiljøer kan oppnås og hvilke verktøy som kan brukes videre i arbeidet med program- og porteføljeutvikling. Videre er Studieutvalget ved NMBU orientert om arbeidet og aktuelle problemstillinger. Dette utvalget vil evaluere årets prosess med porteføljen og deres innspill er viktige for neste års arbeid. Instituttenes egne programrapporter for studieåret er det viktigste grunnlaget for vurderingene. I tillegg ble instituttene bedt om å vurdere effekten av tiltakene som lå i instituttets årsplan for 2015 og komme med forslag til tiltak for Det er levert rapporter fra alle fakultets studieprogram med unntak av Master i by- og regionplanlegging og Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling ettersom disse to programmene er under evaluering/revisjon. Dette notatet bygger på programrapportene samt dekanenes vurdering og forslag. Styrets tilrådning vil ligge til grunn for utarbeidelse av saken til universitetsstyret til møtet 26. november. Vurdering: Rapportering på kvalitet Datagrunnlaget som er lagt til grunn for instituttenes vurderinger er jevnt over tilfredsstillende eller godt. I de rapporter, hvor det henvises til et bredt spekter med kilder, holder vurderingene som oftest høyere kvalitet og tiltakene går bredere. Miljøene rundt de fleste av programmene har samarbeid med eksterne aktører gjennom gjesteforelesninger, sensurering og forskning. Det er i tillegg konkrete samarbeidsavtaler om undervisningen med offentlige myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Det rapporteres imidlertid om lite løpende vurdering, for eksempel i form av årlige møter med referansegrupper, 3

36 36 av 127 studentgrupper eller lignende. Dette kan være et komplement i periodene mellom større, periodiske evalueringer. De innrapporterte vurderingene av kvalitet er jevnt over bedre i fjor, som var det første året for årlig programevaluering. Emne/programinnhold, faglig kompetanse og attraktivitet hos kandidatene vurderes som godt. Læringsaktiviteter og vurderingsformer vurderes å bygge opp under læringsmålene. Det er mindre av den siste typen vurderinger for Noragricprogrammene. HH problematiserer en synkende studiepoengproduksjon på flere programmer og vurderer tiltak for å adressere dette. Generelt påpekes det av instituttene behov for forenkling og effektivisering av rapporteringssystemet. Det er robuste program ved fakultetet. Det vies liten oppmerksomhet til KDs grense med 20 studenter i år. Dette er også et tall som er mindre aktuelt for Fakultet for samfunnsvitenskap som kun har program med over 20 studenter. Unntaket er Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling er en «søster» utdanning til den 2-årige masteren i eiendomsutvikling. Erfaringsbaserte mastere er etter- og videreutdanningsprogram som er fullfinansiert av studentene og faller utenfor departementets fokus på små studentgrupper. Det er imidlertid et krav til fagmiljøet, jf. revisjonen av dette programmet. Tiltak for økt kvalitet Det er lagt ned et stort og systematisk arbeid for å øke studiekvaliteten. Det gjelder tiltak som fokus på læringsmål, oppbygging av programmene, ressursbruk- og behov, program- og emneutvikling, oppfølgning/veiledning og pedagogiske tiltak ved både institutter og fakultet. Ved Noragric er det i tillegg lagt ned mye arbeid med oppfølging av evalueringen av masterprogrammene i I tillegg har fakultetsstyret igangsatt systematiske programevalueringer. Evalueringen av programmene ved Noragric og de foreløpig presentasjon av de to pågående evalueringene i 2015, viser at kvaliteten i programmene generelt er god men at forbedringstiltak foreslås. Kritisk bemanningsbehov fremkommer spesielt på de nyeste studieprogrammene der instituttene i utgangspunktet tok utgangspunkt i at nye program kan bygges opp med etablert kompetanse. Programevalueringer viser at å etablere nye program på etablert kompetanse ikke er enkelt, og at nye fagspesialiseringer gir nye kompetansebehov innen nye fagfelt. Nye program er tynt bemannet, og dette kommer frem i evalueringene av de «nye» programmene Master i internasjonale relasjoner (Noragric) og Master i entreprenørskap og innovasjon (HH). Instituttene har oppbemannet fagmiljøet rundt slike program, for eksempel fagområdene entreprenørskap og innovasjon, internasjonale relasjoner, eiendomsutvikling, folkehelse og landskapsingeniørfag. Den samme problemstillinger med tynn bemanning i forhold til undervisningsomfang finnes for programmer som har hatt sterk økning. Dette berører spesielt fagområder som for eksempel Økonomi og administrasjon på HH og by- og regionplanlegging på ILP. Det er jevnt over færre tiltak for å bedre læringsaktiviteter eller vurderingsformer og øke sammenhengen mellom disse og læringsutbyttet. 4

37 37 av 127 Det er imidlertid programmiljøer ved alle tre institutter, hvor det vises til omfattende pedagogisk utviklingsarbeid. Fakultetet har også benyttet strategiske midler til flere pedagogiske tiltak. Det er foreslått tiltak for 2016 for å heve studiekvaliteten for samtlige programmer. Dekanen vil følge opp tiltakene i dialogen med instituttene, gjennom programevalueringer, videreføring av pedagogiske og studieadministrative tiltak, støtte opp om søknader til NMBUs Talentsatsing og bidra til å søke utviklingsprosjekter i undervisning fra Erasmus + og Senter for fremragende undervisning (SFU). Undervisningskvalitet er også tema på styringsdialogmøter med instituttene. Det er ikke spilt inn tiltak om samarbeid, sammenslåinger eller nedleggelser av program ved fakultetet. Det er imidlertid gjennom arbeid mellom instituttene identifisert fagområder med grenseflater som eiendomsutvikling, landskap og miljø- og ressursforvaltning. Det er presisert mulige faglige fordypinger på tvers av program. I praksis er det ofte vanskelig å gjennomføre slike spesialiseringer som følge kollisjon i timeplanen, studenter mangler forkunnskaper og at det ikke er ledige plasser på emner. Det er ingen funn i rapportene som tilsier at dårlig kvalitet i programmene bør nedleggelse eller slås sammen. Programmene ved fakultet fremstår som robuste, bærekraftige og med kvalitet. Det er god søkning til programmene og arbeidsmarkedet er jevnt over godt. Dekanen er imidlertid av den oppfatning av at studiekvalitet alltid kan forbedres og videreutvikles. Særlige momenter Institutt for landskapsplanlegging har høy gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan. Det er imidlertid stor variasjon mellom programmene. Master i eiendom og eiendomsutvikling har lav gjennomføringsgrad. Det er gjennomført interne evalueringer av disse to programmene og det er gjennomført endring i programmene for å styrke gjennomføring. Eiendomsutvikling er også et program der mange studenter jobber ved siden av studiene. HH har lav gjennomføringsprosent på enkelte program, og instituttet forklarer dette med at mange studenter har jobb ved siden av studiene. Det bør vurderes om noen av disse programmene er egnet som deltidstudier. På den andre siden arbeider HH systematisk med forbedring av sine studietilbud, og har flere nyansettelser som trolig vil bidra til forsterket bemanning og bedre faglig dekning av fagområder innen spesielt Bachelor og Master økonomi og administrasjon. Programmene ved Noragric skiller seg ut med utfordringer knyttet til gjennomføring. Noragric har den svakeste gjennomføringen i forhold til avtalt utdanningsplan på NMBU. Instituttet er klar over dette, og arbeider for å bedre dette som endringer i program, styrke læringsutbytte, økt inntakskrav og pedagogisk utviklingsarbeid (se rapport fra Noragric). De eksterne evalueringene i de siste årene er og blir fulgt opp og ytterligere forbedringer i rammene rundt programmet er blitt gjort. Det fremkommer også av programrapportene at studieprogrammet Master in International 5

38 38 av 127 Development Studies har særlige utfordringer. Miljøet rundt programmet ser ikke behov for en ny revisjon i år, men oppgir at det er behov for en grundig diskusjon og vurdering av programmet, og at dette kan ligge til grunn for større tiltak. Dette er et arbeid som vil gjennomføres i kommende studieår. Det har i 2015 vært gjennomført eksterne evalueringer av studieprogrammene Master i Entreprenørskap og Innovasjon (HH) og Master i By og regionplanlegging (ILP). Endelig rapporter vil foreligge før jul og presenteres for fakultetsstyret i Instituttene vil sende inn oppfølgingsplaner for godkjenning i fakultetsstyret i løpet av våren. Det gjennomføres også en revidering av NOKUT av studieprogrammet Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling i Resultatene av denne vil bli lagt frem før sommeren Det er i forbindelse med denne revisjonen utarbeidet en egenevaluering av studieprogrammet. Mye av innholdet i egenevalueringen er gjeldende for «søster»-programmet Master i eiendomsutvikling, og mye av grunnlaget for en evaluering av dette programmet finnes derfor tilgjengelig og kan brukes i en ekstern evaluering av Master i eiendomsutvikling. Instituttet foreslår at derfor at dette programmet evalueres i For opptak til master i eiendomsutvikling er gjennomsnittskarakter på C et minimumskrav for å bli vurdert. På den erfaringsbaserte mastergraden i eiendomsutvikling finnes det pr. i dag ikke noe krav til karakterer i opptaksgrunnlaget. Det som kreves før en søker kan starte er en relevant utdanning og 2 års relevant arbeidserfaring. Det er et ønske fra instituttet om å opprette et faglig minimumskrav på en gjennomsnittskarakter ikke lavere enn C i opptaksgrunnlaget. Dette er likt kravet i Master i eiendomsutvikling. Fakultets tiltak Dekanen ser ikke at det foreligger grunnlag for endringer i studieprogramporteføljen ved fakultetet. Fakultetets portefølje har god søkning, holder en høy kvalitet og har høy samfunnsrelevans. Samtidig er det behov for å arbeide videre universitetsstyrets forventning og vedtak om en fremtidsrettet programportefølje. Det er også potensial for flere samarbeidsflater med andre programmer ved NMBU, og for vurdering av potensialet for å øke programmenes forankring i NMBUs strategi. I tillegg bør det også rettes oppmerksomhet mot programmer med lav gjennomføring. Videreutvikling av kvaliteten på undervisningen er en løpende prosess. Fakultetet har satt av midler til pedagogiske tiltak i 2015, og fakultetsstyret har signalisert at dette videreføres gjennom langtidsbudsjettet. Det er gjennomført to slike seminarer og støtte til akademisk skriving i masterkurs. Det er også gitt støtte til et planlagt seminar for studieveiledere ved fakultetet. De eksterne evalueringene i 2015 er også en del av fakultetets innsats for å øke kvaliteten. Av tabellen fremgår det hvilke program som er evaluert og når de ble evaluert. Vedtak om evaluering av program i 2016 er basert på denne tabellen og forslag fra instituttene. 6

39 Institutt Program Studieplasser Evaluert revidert HH B Samfunnsøkonomi Noragric B Økonomi og Administrasjon 2006 M Samfunnsøkonomi M Økonomi og administrasjon 2006 M Entreprenørskap og innovasjon 2015 B International Environmental and Development Studies M International Environmental Studies M International Development Studies M International Relations ILP B Landskapsingeniør 25 M By- og regionplanlegging (5 år) M Eiendom (5 år) 35 M Landskapsarkitektur (5 år) M Folkehelse (hel og deltid) 35 M Eiendomsutvikling av 127 Erfaringsbasert master Eiendomsutvikling 2015 Det foreslås å iverksette følgende tiltak fra fakultetets side: Fakultetsstyret anbefaler at fakultetets programportefølje videreføres for studieåret 2016/17. Fakultetsstyret anbefaler at antall studieplasser videreføres på alle program for opptak i Det opprettes et minimumskrav på en gjennomsnittskarakter på C i opptaksgrunnlaget for Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling. Det legges frem en tiltaksplan for Master i International Development Studies. Det tas en grundig gjennomgang av studieprogramporteføljen ved fakultetet i 2016 med utgangspunkt i NMBUs strategi og samfunnsoppdrag. Fakultetsstyret ber om at følgene programmer evalueres i 2016: o Master i Eiendomsutvikling o Bachelor og Master i Økonomi og administrasjon 7

40 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Studieavdelingen 40 av 127 Notat Til Ragnar A. Øygard/Handelshøyskolen;Inger-Lise Saglie/Institutt for landskapsplanlegging;poul Wisborg/Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric Kopi til Vår ref. 15/ Dato Årlig programevaluering - bestilling til instituttene SAMVIT Dekanen ber med dette om instituttenes rapportering på den årlige programevalueringen. Den årlige programevalueringen er en egenevaluering som gir en mulighet for de programansvarlige til å gjennomgå programmet og gjøre justeringer. Evalueringsrapporten utgjør et grunnlag for instituttets prioriteringer fremover og en tilbakemelding til fakultet og rektor om status for arbeidet med fremragende utdanning ved NMBU. Programrapportene er også et grunnlag for universitets vedtak om neste års programportefølje. Programrapportene skal belyse instituttenes vurderinger av studiekvalitet på programnivå og løfte frem de gode tiltakene som skal bidra til å drive dette arbeidet fremover. Vedlagte skjema skal brukes for hvert av studieprogrammene ved instituttet. Studieavdelingen sentralt har lagt til rette et datagrunnlag basert på tall fra DBH, som kan brukes i arbeidet med rapportene, jf. vedlagte regneark. I år vil DBHtallene fra mars legges til grunn, grunnet en stram møtekalender for fakultetsstyre og universitetsstyre for høsten. I tillegg bes det om at det i et følgebrev til programrapportene, kort redegjøres for arbeid og prioriteringer på instituttnivå: arbeidet med de tiltakene som ligger inne i instituttets årsplan for 2015; status og forventet effekt Katarina Klaren katarina.klaren@nmbu.no

41 planlagte til tiltak videre frem mot årsplanen for av 127 Frist for å innsendelse er 16. oktober Innsendelsen skjer som svar på denne bestillingen i P360. Tidsplan for porteføljesaken og arbeidet med NMBUs kvalitetsmelding: Juni: Bestilling av programrapporter og overordnet rapportering på tiltak Fakultetsmøter august: Drøfting av porteføljesaken Studieutvalget 26. august: Innledende drøfting av porteføljen Institutt/dekan august-november: Arbeid med porteføljen ved instituttene i regi av dekanene Universitetsstyret september: Rektor orienterer universitetsstyret om status i porteføljesaken Instituttene 16. oktober: Frist for instituttene for å levere programrapporter og overordnet rapportering på tiltak Fakultetsstyre hhv 30. oktober, 2. november og 3. november: Behandling av porteføljesaken Studieutvalget 18. november: Vurdering av årets prosess med porteføljesaken samt behandling av utkast til NMBUs kvalitetsmelding Universitetsstyret 26. november: Behandling av porteføljesaken Universitetsstyret januar 2016: Behandling av kvalitetsmelding Vennlig hilsen Eva Falleth Dekan Ole-Jørgen Torp Studiedirektør Vedlegg: Datagrunnlag til instituttene (tall per mai 2015).xlsx, Studieprogramrapport årlig - mal.docx 2

42 42 av / Annual Program Evaluation Reply from Noragric The Department of International Environment and Development Studies, Noragric, submits the Annual Program Evaluation Reports on its four study programs: Bachelor in International Environment and Development Studies Master in International Environmental Studies Master in International Development Studies Master in International Relations Noragric s study programs together provide an academic community for learning about environment and development issues in a global political context. The bachelor s programme is unique in Norway and internationally because of its interdisciplinary combination of natural and social sciences, addressing environment and development together. On the master level, students can specialize in development studies or international environmental studies, within which they can choose between two elective pathways ( Climate change and agriculture and Environmental Politics and Governance ). Noragric s third master programme, MSc International Relations, is unique in Norway, only offered at NMBU. The international student community, with approximately forty different nationalities, also makes studying at Noragric distinctive. The evaluation reports of each of the four programmes are attached, and what follows here is a summary of these reports based on the five goals defined in the Noragric Strategy : 1. Reform and further improve education programmes and courses 2. Improve the economy of education activities 3. Strengthen pedagogical skills and methods 4. Attract highly qualified students and provide excellence in education 5. Empower and develop staff to educate future professionals To assess the achievement of these goals, five targets were defined, which are commented on below by drawing on the four program evaluation reports. Target 1: Master programme evaluation followed up As the annual evaluation reports show, the Follow-Up Master Evaluation Working Group, FUME WG, was in place during the academic year and submitted its final report to the Noragric Board in May Recommendations to improve learning outcome descriptions were implemented spring Course budgeting and programme architecture are defined as main priorities in the further efforts to follow-up the evaluation. In fall 2015 some programme committee are renewed, and substantial change in master s in development studies will be discussed by a new committee. Concerning admission, important changes have been made: The Englishrequirement is raised (to 6 on the IELTS test) and more careful background checks of prospective candidates are conducted (interviews). Also, hiring of new scientific staff during and in the coming year is contributing to improved teaching capacity. The recruitment of a new permanent student coordinator has greatly improved study administration.

43 43 av 127 Target 2: Study point production per student relative to NMBU average Noragric s courses attract students from across campus and elsewhere, which is visible in high production of study point per course. Study point production per student in Noragric s bachelor programme is 40; study point production per MA student at Noragric is, however, only 32,3. This affects the Department s income through the university budget model based on study point production. Although this may also direct our attention to other kinds of qualifications that our students acquire while being students, e.g. through internships, voluntary activities or jobs, Noragric focuses on how we can achieve our aim of having an international student body and to be internationally recognized for offering high quality Bachelor and Master s programmes characterized by coherent curricula and innovative learning methods. Therefore, our main approach to dealing with low study point production is to adopt measures to improve the quality of teaching and supervision, drawing on student experiences. One such measure adopted in 2015 was to develop course descriptions for the master theses (M30-IR; M30-DS; M30-IES). These clarify expectations to students and with a seminar organised in the fourth semester, we ensure that students are followed-up collectively, engage in peer-to-peer feedback and receive guidance by a seminar leader. This re-organisation of the support for the writing of the master thesis is expected to have positive impact on student s experiences and learning in the process of preparing their final thesis, as well as completion rates. Target 3: Pedagogical innovation: initiatives and events At Noragric research-based teaching is influenced by a varied and vibrant research project portfolio, including researchers who are recognized internationally for their work and as experts asked to comment in international media. Research-based teaching at Noragric gives students the possibility of linking their thesis to projects or, in some cases, to take on relevant jobs as research assistants, such as in the recently initiated Horizon2020 project on community-based policing. Pedagogic innovation in M-IES has resulted in new forms of assessment (digital storytelling) and problem-based and student-led learning. Recent seminars organised by the SAMVIT Faculty during fall 2015 provide input for continued innovation along these lines. During fall 2015, a renewal of Noragric s traditional field courses is discussed. Noragric has initiated Teachers Meetings to collectively address teaching and learning issues for all faculty (1-2 per semester). Target 4: Internships: development of new agreements In 2015 Noragric signed an internship-agreement with Plan Norway and initiated discussions with the Norwegian Refugee Council. Noragric also has an internship agreement with the Norwegian Ministry of Foreign Affairs. Directed mainly at students in master in international relations, Noragric will prepare a new course description for internship for the annual course revision in spring This will clarify academic requirements for a course that strengthens practice-oriented learning and provides experience with and connections to relevant employers. Target 5: Student satisfaction evaluated in Studiebarometeret In 2015 all Noragric study programs scored on average in student satisfaction compared to similar study programs (between 4,5 and 3,6). M-IES scored above average compared to other relevant studies (4,5). B-IES was a little lower (3,6) but

44 44 av 127 based on student feedback the 2013 restructuring of B-IES seems more conducive to student satisfaction. The Target 6: Improved communication with the Noragric Student Council. During the Noragric Student Council met with Noragric leadership on several occasions. Student representatives are actively involved in the Department s democratic governance structure. Other measures: A measure that needs to be prioritised in 2016 is website improvement, in particular the presentation of program structure (core courses and electives) on the website. The visibility of electives needs to be improved in cooperation with central study administration as part of overall efforts to improve NMBU websites and information about study programs.

45 45 av 127 Studieprogramrapport Dato: Sunday, 11th October 2015 Studieprogram: Bachelor Programme in International Environment and Development Studies Institutt: Department of International Environment and Development Studies (Noragric) Fakultet: Social Sciences Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Evaluation of Bachelor s Programme in International Environmental and Development Studies Studies, September 2012 Noragric Staff/Student Committee s follow-up recommendations, March 2013 Course evaluations by students Examination results statistics Trends in statistics from applications for new students Statistics from Datagrunnlag til instituttene Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk:, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: The B-IEDS was externally evaluated in September 2012, which was followed up by an internal committee s recommendations in March 2013 that resulted in a major restructuring of the entire 3-year Bachelor s programme. External examiners are involved in all written and oral examinations, and in the assessment and grading of Bachelor s theses. The Bachelor s programme benefits from the PCT and the teaching staff having ongoing contact with other universities in Norway and internationally, as well as with a range of public and civil society sector institutions in Norway. The teaching staff of the programme are actively involved in international research projects, and participate in international academic and policy-related conferences and meetings. Students participate through their representatives in the departmental education committee and are encouraged to provide feedback on the quality of teaching and programme organisation. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: The standard has improved noticeably from that of three years ago and previous years. The students feedback and achievements have also witnessed improvements. The new design of the programme whereby the first two years consist of core courses, and the third year of elective courses and a Bachelor s thesis, seems to be more conducive to student satisfaction

46 46 av 127 and smooth progress, while it can still accommodate adequate flexibility for students with individual needs and desires. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: The programme continues to have a very large number of applicants. The applications coming from Europe and North America have increased noticeably. In the past two years, the average grades of students applying to enter the Bachelor s programme have improved. We have also utilised telephone (skype) interviews for the selection of candidates, which has resulted in a better basis for choosing the best students. We still experience many drop-outs and students who do not attend class regularly and seem to be more preoccupied with earning money from part-time jobs than studying. It is difficult to expel such students at an early stage because of the regulations regarding students studies in Norway. This Bachelor s programme is unique in Norway and internationally because of its interdisciplinary combination of natural and social sciences, which in addressing environment and development together. This appeals to many students, and they often express satisfaction with this characteristic of the programme. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Students and teaching staff alike express satisfaction with the new programme design, and study coordinators have experienced less confusion among students regarding their individual study plans. Adjustments to the field courses appear to have functioned satisfactorily, and the Tanzania and India courses will subsequently be offered in alternate years. Collaboration between the new administrative study coordinator and the academic staff member jointly responsible for the respective aspects of the Bachelor s programme is functioning well. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: A new member of academic staff will soon be selected to take over responsibility for the Bachelor s programme, because the current person responsible will be on sabbatical leave from January The new composition of the PCT is currently being assessed and will be formalised soon. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet

47 47 av 127 Studieprogramrapport Dato: 30 June 2015 Studieprogram: M-IDS Institutt: Noragric Fakultet: Social Sciences Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Statistics from Datagrunnlag til instituttene (Excel file), Masters programme evaluation (2014), FUME report, application stats, course evaluations. Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: The programme still makes use of external examiners, including for oral exams (as well as written exams and masters thesis), but has been set for some time in terms of the portfolio of courses (compulsory as well as electives). The programme has been discussed briefly by the Noragric Board (which includes two external members) and was part of Noragric s masters programme evalutation in (the evaluation committee consisted of five external members). Students are of course responsible for annual course evaluations, although the response % is often low. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Nothing dramatic has happened in terms of the course offerings to students the last two years, except that a compulsory course on poverty was started in 2014, and those involved in teaching have become a couple of years older. The programme has been popular among students in past years and received a reasonably positive evaluation from the evaluation committee. There are, however, several indications that the programme needs a rethink. Class attendance in two courses (EDS330 and EDS360 both electives) was very low, with only a dozen or fewer students completing each course despite registered at the start of classes. We note that these two courses were the only ones in without requirements regarding student attendance. There is a feeling, at least among the PCT members, that the competency of admitted students has dropped over the last two years. From 2013 to 2015, study points per student and completion rates have dropped to unacceptable levels (among the lowest at NMBU). Although number of applicants remains high, we believe the number of excellent and good candidates that apply to this programme has fallen.

48 48 av 127 Student evaluations remain relatively solid, from acceptable to excellent (we do not have evaluations for the 2015 Spring Semester). Although the quality of what is offered has remained more or less the same hopefully, it has improved, via for example the new poverty course the indicators for student performances have declined. Almost certainly, this is also in part due to a new generation of students who expect a somewhat different approach to teaching and learning than students in the past. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: As noted above, although number of applicants remains high, the number of excellent candidates that apply to this programme appears to have fallen (we would like stats on this, but the comparison between 2014 and 2015 is difficult due to different GPA computations). As discussed by the PCT, there is a possibility that (a) the idea of development studies is less popular than it used to be (say, five years ago) and (b) that the programme among certain foreign environments has gained a reputation as easy somewhere you can go without having to study too hard, generating a surfeit of low-ability applicants. Perhaps a renaming or complete rethinking of the programme will be necessary, but this would need to be discussed by leadership, EC, and academic staff. Rushing into a radical change at this point would be premature, as pointed out by the Noragric Board. Radical change should wait until discussions have been held, and the 2015 group of students has been properly assessed. We would in any case urge the use of stricter sanctions for students who do not perform during the first semester/year of studies, raising the minimum number of credits that need to be completed in order to retain status as a registered student within Noragric masters programmes. This is apparently feasible but also needs to be discussed. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: As part of the follow-up of the masters programme evaluations (FUME), learning outcomes have been polished for most courses. Effect unknown. In 2015, we also started with interviews of applicants on the bubble which appeared to have worked well for the Bachelors programme. Effect is unknown, but we will be able to gauge this one year from now. The course with the lowest attendance and students completing (EDS360) will take a break (of unknown length) starting next year; the other course with attendance issues (EDS330) will introduce some form of attendance requirement in Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet

49 49 av 127 Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: As noted above, radical changes will have to be debated before being implemented. It is anyway too late now to make radical changes for the 2015 incoming class. But discussions need to proceed with some speed, and relevant personnel issues also need to be considered. One of three PCT members will go on sabbatical in August, and has not yet been replaced. The remaining two PCT members will go on sabbatical in August 2016, so with the next year, the entire PCT needs to be replaced. This interacts with more long-term personnel issues, since recent hirings have been mainly within international relations and environmental governance. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet

50 50 av 127 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: M-IR Institutt:Noragric Fakultet:Samfunnsvitenskap Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Selvevaluering I 2014 ble programmet evaluert av en ekstern komitee Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Programmet, som er det eneste i sitt slag i Norge, har etablert en økning av studiekvalitet gjennom flere ressurser og bedre rutiner etter et år der programmet mistet 2 30% stillinger pga avgang av NUPI professor toere. Programmet er allikevel nå sterkere enn det var før: - Hovedkurset eds 374 har nå seminarer ledet av en doktorgradstudent i IR tillegg til forelesningen. - Studieporteføljen er forskningsledet og noen av forskerne har markert seg globalt på sine felt, samtidig kan vi nå bruke mere tid på fagene på grunn av flere allokerte stillinger. - Det er et pågående arbeid med administrative forenklinger, internship tilbudet får for eksempel nå egen fagkode, noe som minsker papirarbeidet. - Etter en reduksjon i fagrets på grunn av bortfall av NUPI stillinger og avganger vil det komme 3 nye kurs, og et nytt kurs har allerede kommet.

51 51 av 127 På grunn av bortfallet av to Nupi 30% stillinger var det problemer med avikling av eds 374 i , fagkompetansen stemte ikke helt, og en del eksterne forelesere meldte avbud i siste liten. Nå er hele kurset drevet av resurser på instituttet med relevant fagbakgrunn Programmet selv følger fortsatt en britisk modell, med obligatoriske kurs i teori og metode, masteroppgave og 55 valgfrie vekttall, og det er vekt på egen søk i forhold til en litratur, og en mer kritisk teori basert fagkrets. Det fremstår som et alternativ til mange andre kurs i Norge som følger en sterkere amerikansk struktur. Samtidig gjør den internasjonale sammensetningen programmet unik, og det vil på sikt også tilstrebe å få en sterkere ikkevestlig fagkrets. Programmet legger vekt på en blanding av skriftlige oppgaver og eksamener som vurderingsform. Arbeidsmarkedet fungerer bra og programmet har tidligere studenter i forskningstillinger ved NUPI, PRIO og Standford og departementene. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Søkergrunnlaget er mer en godt med minst 10 søkere per plass på programmet, søkningen er økende, og programmet gis ikke andre steder i Norge. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Nytt EDS 374 kurs tilpasset mer seminar og nye lærerkrefter som burde bedre læring Emnekode på internship for å forenkle sensurprosessen Sterkere oppfølging av forsinkede studenter, og eget oppgave seminar vil gjennomføres gjennom å få separat ansvarlig for emnet «masteroppgave», som burde bidra til å få bedret gjennomførings prosent og progresjon. Emne ansvarlig legger allikevel vekt på å understreke at han ser progresjon som underordnet akademisk modning, og at universitetet ikke må sees på som en «studentfabrikk» Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene

52 52 av 127 Styrke forbindelsen med NUPI gjennom ansettelse av ny professor II Øke antall seminarer gjennom tilføring av doktorgradskandidat med ir bakgrunn Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet

53 53 av 127 Studieprogramrapport Dato: onsdag 9. september 2015 Studieprogram: Masters in International Environment Studies Institutt: Noragric Fakultet: SV Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: INA, Handels Høgskolen, ILP Studieprogramrapportens datagrunnlag: EVALUATION OF MASTERS IN INTERNATIONAL DEVELOPMENT STUDIES; INTERNATIONAL ENVIRONMENTAL STUDIES; INTERNATIONAL RELATIONS AUGUST 2014 SØKER- OG OPPTAKSTALL, KARAKTERSTATISTIKK STUDIEBAROMETERET DATAGRUNNLAG TIL INSTITUTTUTENE Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk:, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: The MIES was externally evaluated in 2014 Contacts with public administration are kept up through regular visits and research/evaluation connections All of the teaching staff of the programme are research active and participate actively in international academic and policy- related conferences and meetings. The successful connection between research and teaching requires strong cooperation between academic institutions, institutions of international cooperation including the UN, and major public policy bodies in Norway and abroad Students participate through their representatives in the departmental education committee and are encouraged to provide feedback on the quality of teaching and programme organisation. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Several gains have been made in the overall quality and organisation of the MIES study programme over the last two years. These have been largely made in response to the critical comments made regarding the programme in a recent evaluation of Noragric s Masters programmes. We see that these changes have improved our overall evaluation in the national studiebarometret as well as individual evaluation of courses in the University s Quest back system.

54 54 av 127 Whilst there are still some issues regarding the teaching capacity of the programme, the recent hiring of relevant Postdoctoral candidates and PhD students and their partial inclusion in teaching has helped considerably. This will be further assisted by a new associate professor in 2015 with specialisation in the field of environmental governance. We do, however, foresee some major difficulties with questions of capacity arising in 2016/2017 as a result of the number of staff who will not be present at the University due to sabbatical leave. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: The programme continues to have a strong number of applicants. We have also worked to raise the grade and to carry out more careful background checks of prospective candidates. Whilst there are still some few poor academic candidates slipping through this has been significantly reduced compared to previous years. We expect that with better candidates that it should be easier for us to work to improve the figures for out-examination. We also see that as we raise the bar, the make-up of students is changing. We now recieve many more students from North America, Latin America and other parts of Europe, and a controlled reduction in the number of students coming from Africa and Asia as well as Norway. This has resulted in a more balanced class make-up without losing the valuable internationa character of the programme. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Over the last two years we have introduced a system to balance obligatory, profile and elective courses within the degree structure. The Master s Program in International Environmental Studies requires 20 credits of compulsory core courses, 15 credits of profile courses and a 30 or 60-credit research thesis. The remaining 55 or 25 credits, respectively, needed to bring the plan up to the minimum limit of 120 credits, can be chosen among the elective courses at NMBU or other universities. Two profiles have been introduced as mechanism to guide students towards packages of course that fit together in a coherent way. There are now two study profiles for the MIES programme i.e. Climate and Agriculture, Politics and Governance. As wel as these structural changes we have also made concrete responses to the critical points raised in the 2014 evaluation of Noragric s Masters programmes. These include A redefinition of learning outcomes so that they match the appropriate goals of a Masters programme

55 55 av 127 The reorganization of the introduction course for the MIES. The course now contains three parts. Part 1 deals with the practicalities of being a student at Noragric, NMBU and in Norway. Part 2 introduced students to the research fields of the staff working at NMBU. Part 3 involves an excursion to Oppland country in which students meet with a range of environmental managers, experts and representatives of civil society to learn and discuss central environmental challenges. The first two parts of this course are coorganized with the Masters in Development Studies. There was a positive evaluation of the course by students in New forms of course assessment are being introduced to the programme. This includes new forms of student expression (e.g. digital storytelling, teaching methods (flip the classroom) and forms of smart learning (in which students take a role in the definition of problems to be solved) Clear guidelines for thesis work have been drafted and posted online for students in the programme. We have worked to try and better involve students in ongoing research and academic discussion The methodology course in now run over two semesters and is designed to not only test methods and research practice but help students with the initial drafting of research plans We have now removed the obligatory status of field courses, and have at the same time worked to encourage students to consider internships and exchanges at other universities as alternatives. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: There is a significant need for strategic discussion of Noragric s field courses. The MIES PCT questions whether the field course in India sufficiently delivers relevant experience to our programme. There is also need to further consider how to assist the organisation of internship positions for students. The webpages dedicated to the MIES programme need to be further updated and improved The hiring of new staff has been made mainly on the recommendation of the research committee at Noragric. As a result of this teaching requirements and the possibility for expanding thematic coverage has been largely ignored. We recognise that health, contamination, water management, Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet

56 56 av 127 Studieprogramrapport Dato: 9. oktober 2015 Studieprogram: Master i økonomi og administrasjon Institutt: Handelshøyskolen Fakultet: Faktultet for samfunnsvitenskap Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Denne rapporten har noen utvidede spørsmål i sammenlignet med studieprogramrapporten avgitt i oktober 2014, men noen av spørsmålene er sammenfallende. Årets rapport vil inneholde mer tallmateriale oversendt fra NMBU sentralt. Tallmaterialet som er oversendt fra NMBU, baserer seg på dataene i Felles Studentsystem (FS)og DBHs database. Disse tallene gir i hovedsak svar på søkertall og gjennomføring. Universitetets emnevalueringer benyttes i forbindelse med studierevisjonen og gjennomgang av emneporteføljen, hvor bl.a. studentene deltar i beslutningsprosessen. Aktivt samarbeid i Nasjonalt råd for økonomisk administrativ utdanning (NRØA), med bl.a. tema om karaktersettinger og evalueringer av lærestedenes karaktersetting på masteroppgaver. ECONA som er siviløkonomenes interesse og arbeidstakerorganisajson har om lag medlemmer og organiserer et betydelig antall studenter, foretok en studentundersøkelse i undersøkelsen omhandlet studentenes studiehverdag og jobb etter utdanningen. NOKUTs- studentbarometer omhandler studentenes opplevde studiekvalitet. Denne undersøkelsen selekterer studenter på andre studieår i sitt program og kan gi bedre sammenligninger mellom program og institusjoner.. Internasjonal undersøkelse; Trendence Graduate Barometer, Trendence Institut GmbH i Berlin, hvor vi får skrevet ut sammenligninger med Europa, Norge og vårt universitet. Spørreskjemaet blir sendt til alle økonomistudentene ved NMBU, men resultatene kan ikke differensieres på program. SHoT-undersøkelsen, studentenes helse- og trivselsundersøkelse, en nasjonal undersøkelsen gjennomført av studentsamskipnadene. Undersøkelsen omfatter over studenter med en svarandel på 29, hvorav SiÅs fikk 37%. Handelshøyskolen har foretatt en egen kandidatundersøkelse i 2014 og som gir et visst grunnlag for å vurdere studiet opp imot arbeidsmarkedets behov. SSBs Rapporter 2013/48, fremskriving av etterspørsel/tilbud av arbeidskraft etter utdanning. NIFU 15/01/2015 Overutdanning et problem? NIFU Får nyutdannede med høyere grad arbeid i samsvar med sitt utdanningsnivå Utviklingstrekke Det er ikke gitt plass til å omtale alle disse undersøkelsene i denne omgang. Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Rammene for master i økonomi og administrasjon er utviklet av Nasjonalt råd for økonomisk administrative fag hvor alle som gir økonomisk administrativ utdanning er representert. Handelshøyskolen, NMBU har vært representert med leder av rådet og vært aktiv i utviklingen av programmene i samarbeid med andre læresteder.

57 57 av 127 Programmet er bygd opp med en hovedprofil som har relativt stramme krav og en støtteprofil som kan komponeres noe friere av studentene innen profilen. Masteroppgaven må skrives med et tema innen hovedprofilen. Det er også gitt muligheter for å ta helt valgfrie emner. Programmet hadde ekstern evaluering i 2006 kort tid etter at programmet ble igangsatt. Utviklingen av programmet har skjedd gradvis og ofte etter tilbakemeldinger fra kandidatene og etter faglige behov. Det legges også opp til gjesteforelesninger i en del emner. Innen finansprofilen besøker studentene Oslo Børs og de som tar hovedprofil har i to år har hatt tur til London og besøkt finansog handelsinstitusjoner: CME (Chicago Mercantile Exchange)-Group, Eagle Commodities Brokers, DNB Markets, International Grains Council:. I løpet av studieåret vil 3 nye og oppdaterte emner bli tilbudt, Corporate Finance, Perspektiver på økonomistyring, Beslutningsanalyse og kapitalbudsjettering. Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: I arbeidet med læringsutbytte har en kommet frem til følgende beskrivelse: Kandidatens læringsutbytte En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter: Kunnskap: Kandidaten skal ha solid kunnskap innen bredden av det økonomisk-administrative fagområdet, dvs. regnskap og regnskapsanalyse, bedriftsøkonomisk styring, finansiering og investering, organisasjon, strategi og ledelse, markedsføring, samfunnsøkonomi, og relevante metodefag (statistikk, operasjonsanalyse). I tillegg skal kandidaten ha en fordypning (spesialisering) innen en av seks hovedprofiler: finansiering og investering økonomistyring strategi og ledelse samfunnsøkonomi miljø og ressursøkonomi energiøkonomi. Kandidaten skal ha solid kunnskap om teori og metode særlig knyttet til det valgte fordypningsområdet. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne anvende de økonomisk-administrative fagene på høyt nivå innen næringsliv, offentlig forvaltning og rådgivning, nasjonalt og internasjonalt. Kandidaten skal alene og i tverrfaglige grupper kunne utarbeide rapporter om og analyser av relevante problem- stillinger og utfordringer innen ulike bedrifter og bransjer i næringslivet, innen offentlig forvaltning og organisasjoner. Kandidaten skal kunne utnytte fagfeltets akkumulerte erfaring og historikk på en adekvat måte. Kandidaten skal ha en kritisk-analytisk tilnærming til etablerte sannheter. Kandidaten skal kunne framskaffe kvantitative og kvalitative data og analysere på en faglig solid måte. Kandidaten skal kunne forstå og forholde seg adekvat og rasjonelt til etiske konflikter og dilemmaer på en selvstendig måte. Kandidaten skal bidra til kreativitet, omstilling og vekst i de virksomheter, organer og organisasjoner som han/hun vil være involvert i profesjonelt og privat. Generell kompetanse: Kandidaten skal framstå som en profesjonell fagperson innen økonomi og administrasjon. Kandidaten skal kunne arbeide selvstendig over et bredt fagfelt innen økonomi, administrasjon og ledelse. Kandidaten skal kunne utarbeide faglig solide rapporter og analyser på ulike områder innen økonomi og administrasjon. Kandidaten skal være fullt ut fortrolig med fagområdets sentrale begreper, pågående FoU og etablerte teorier og hypoteser. Kandidaten skal kunne kommunisere kompliserte problemstillinger og løsninger både til kolleger

58 58 av 127 innen fagfeltet, men også til legfolk med saklig interesse for de foreliggende problemstillingene. Kandidaten skal kunne gå ut i ledende stillinger innen næringsliv, organisasjoner og offentlig forvaltning. Læringsutbytte oppnås gjennom forelesninger, gruppearbeid, -rapporter og casestudier. Det er stor variasjon i evalueringsformene og aktiviteter gjennom hele semesteret og studietiden. Evalueringsformene er varierte både gjennom ordinær skoleeksamen, muntlige presentasjoner og hjemmeeksamen på timer. Noe koordineringsarbeid kreves både for at valgfriheten skal bli en realitet og for gjennomføringen av enkelte deler av evalueringene. Både variasjonene mellom å kunne presentere sine prosjektrapporter og case klassen og kunne skrive en avansert rapport på begrenset tid vil gi nyttig erfaringer for jobbmarkedet. På den annen side er det studentenes valg og profileringer som avgjør hvilken kompetanse de har. Hvis de får jobb innen et annet felt enn de har profilert seg innen, vil de alltid mangle noe kompetanse. Emneevalueringer og karakterer Emneevalueringene kan fortelle om hvor gode læringsmetodene er og hvordan studentene opplever emnenes kvalitet. I de sentrale emneevalueringene har vi vektlagt følgende spørsmål som hovedmål for kvalitet: Litteraturen som brukes er god Alt i alt synes jeg emnet er godt Alt i alt synes jeg undervisningen til hovedlærer er god Studentene skal krysse av på en poengskala fra 1 til 6, hvor 1 er uenig og 6 helt enig. Innen disse målene finner vi en variasjon for de siste årene fra underkant av 4 til 6 for de enkelte forelesere. Gjennomsnittsscoren for masteremnene i 2014 ble henholdsvis, 4,40, 4,56 og 4,74. Det arbeides med forbedring av undervisningskvaliteten og bruk av ny teknologi gjennom felles samlinger ved NMBU. Karakterfordelingen på masteroppgaver har vært et sentralt tema og diagrammet viser hvordan karakterene har fordelt seg på ved Handelshøyskolen. Det hevdes at det gis for mange A og B, noe som gjør at arbeidsgivere kan ha vanskelig for å skille gode og svake kandidater. Diagrammet omfatter alle masteroppgavene da registreringene ikke har skilt på program. 60 Karakterer masteroppgaver ved Handelshøyskolen Prosent A B C D E F Fig. 1 Fordelingen av karakterer på masteroppgaver ved Handelshøyskolen (alle program) NRØA har siste året lagt vekt på en nasjonalt koordinering av karaktersettingen og spesielt masteroppgaver har stått sentralt i Det er utarbeidet en egen rapport hvor det fremgår at det deles ut i overkant mange A og B.

59 59 av 127 Tabell 1. Gjennomsnittskrakterer gitt på masteroppgaver ved de ulike læressteder hentet fra NRØA-rapporten NHH 4,35 BI 4,30 HiST 4,14 UiAgder 4,13 Buskerud 4,11 NMBU 4,01 UiS 3,98 UiN-bodø 3,87 UiT - HHT 3,87 Det er utarbeidet en felles karakterbeskrivelse for bruk til masteroppgaver og disse anvendes nå fra og med studieåret 2015/2016. P r o s e n t 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 M-ØA Masteroppgaver vår ,3 38,3 13,3 3,3 1,7 A B C D E Fig 2. Fordeling av karakterer på masteroppgaver for siviløkonomene Fordelingen viser at det har skjedd en forskyvning av karakterer slik at det har blitt færre A er og noen flere B er. Arbeidsmarkedet og relevansen i utdanningen Handelshøyskolen utførte en egen arbeidsmarkedsundersøkelse i Denne kan fortelle noe om hvor ettertraktet våre kandidater er, og hvor raskt de kommer ut i arbeidsmarkedet. M-ØA - siviløkonomene Annet 1,5-2 år Etter 6 måneder 3-6 måneder 0-3 måneder Jobb før sluttet studiet 1,7 1,7 9,2 13,3 23,3 50,8 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Prosent Fig. 3. Siviløkonomenes tidspunkt for jobb i prosent av gruppen.

60 60 av 127 Halvparten av siviløkonomene har jobb før de slutter studiet. Det er på samme nivå som BI, men vi ligger noe svakere enn NHH hvor 81% har jobb før endt studie. Men en skal ikke se bort ifra at noen har ventet til etter avsluttet eksamen med å søke jobb. Kandidatene har også krysset av for forhåndsgrupperte arbeidsoppgaver i spørreskjemaet, og det tyder på at disse er relevante for utdanningen. Det ble stilt spørsmål om hvor godt fornøyde studentene var med relevansen i studiet. De krysset av på en skala fra 1 til 5 hvor 5 var svært god og 1 var dårlig. I etterfølgende diagram har en vist svarfordelingen fordelt på program. Generelt var jeg fornøyd med relevansen i studiet (program = 100) Prosent M-DRE/M-DNRE M-ECON M-EI M-ØA M-ØR Fig 4. Relevansen i studiet på en poengskala 1 5, hvor 1= lite fornøyd og 5 godt fornøyd Siviløkonomene hadde de fleste avkryssinger på 4, men samfunnsøkonomene synes å være noe mer fornøyde med relevansen. Prosent Jeg har i stor grad nytte av de kunnskapene studiet ga meg (program = 100) M-DRE/M-DNRE M-ECON M-EI M-ØA M-ØR Fig 5. Nytte av kunnskapene i studiet på en poengskala 1 5, hvor 1= liten nytte og 5= stor nytte.

61 61 av 127 Når det gjelder nytten av studiet viser resultatene at samlet for de to høyeste skår, kommer utviklingsstudentene best ut, og mange av disse har reist tilbake til sitt hjemland. Deretter kommer siviløkonomene og samfunnsøkonomene. Det ble også spurt om savnet kompetanse. Blant siviløkonomene ble det nevnt kunnskaper innen data, verdsetting, corporate finance, økonometri og strategi. Dette er i stor grad tatt til følge, men litt mer på databehandling gjenstår. Ønsket kompetanse innen data ble nevnt spesielt Excel, behandling av større datamengder og SPSS. I løpet av de siste årene er disse svakhetene rettet opp med tilbud av emner innen området. Excel er obligatorisk for bachelorstudentene, men HH tar opp masterstudenter fra mange andre læresteder i landet som kan ha mangler på dette området. Det er forhold som bør forbedres, kanskje med spesialtilbud. NIFU: side 31: «Andelen overutdannede siviløkonomer-(egen tilføyelse) har likevel holdt seg lavere enn andelen totalt for høyere grads kandidater. Andelen er dessuten betydelig lavere i de senere årene enn i 2003 og Hvorvidt dette kommer av at tallene i 2003 viser til siviløkonomer og tall fra og med 2007 viser til mastere, kan vi ikke si noe sikkert om, men vi antar at det ikke har mye med dette å gjøre. Den spesielt høye andelen overutdannede siviløkonomer i 2003 kommer høyest sannsynlig av en generelt vanskelig arbeidsmarkedssituasjon dette året.» Det tyder på at utdannelsen er anvendelig og fleksibel med den bredde studiet har i bunnen, men med muligheter for å spisse kompetansen. Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft Søkningen til siviløkonomstudiet har steget helt fra studiet ble opprettet i Tabell 2. Søkningen, tilbudet, jasvar og antall møtt for master i økonomi og administrasjon i perioden Master i Økonomi og administrasjon (siviløkonom) År Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Opptaksgrense 3,00 3,00 3,00 3,15 3,15 3,15 3,20 3,30 Resultatet av den økte søkningen er at karaktergrensen for opptak er hevet fra C blank til C+ (3,30). Siste års resultat er noe overraskende da det var en lavere andel som svarte ja på tilbudet om studieplass. På grunn av den høye grensen som ble satt, vil en anta at det er studenter med mange muligheter som har fått tilbud og at det derfor er vanskeligere å forutsi hvor mange som takker ja. Mulighetene for å øke kvaliteten på studiet er til stede og som igjen vil gi studiet en bedre renomé. ECONA-undersøkelsen viser at studiet ved HH-NMBU rangerer svært høyt sammenlignet med andre siviløkonomtilbud. Konkurransen er økende og det kan slå litt ut at det etableres flere tilbud i nærområdene. Vi er også kjent med at mange av studentene beholder kontakten med jobbmarkedet og derfor velger studier nær bosted og jobb. En del studenter ønsker å bruke noe lengre tid på studiet for bl.a. å kunne kombinere med relevant jobb. Det kan ha betydning for gjennomstrømningen. For øvrig kan flere undersøkelser om studiehverdagen fortelle noe om miljøet, trivselen og i hvilken grad de sliter med ulike forhold, uten at vi har valgt å gjengi så mye her. Vi er oppmerksomme på at en del studenter sliter med studiene og de blir henvist videre hvis det er problemer som ikke kan løses ved endring i studieorganiseringen eller retningsvalg.

62 62 av 127 I etterfølgende tabell er det vist forskjellige mål for gjennomstrømming, % fullførte av de som startet i kullet. Tabell 3. Andel kandidater fullført etter registrering for antall startet og antall semesterregistrert første høsten. År Startet Sem reghøst Ant. Fullført Fullført I % av møtt Fullført I % av sem reg 1. høst ) 72,2 1) 87,8 1) ,2 67, ,9 68, ,7 65, ) I 2010 var det opptak både høst og vår og tallene for fullført er hentet fra kvalifikasjonsstatistikk. Vi har funnet det hensiktsmessig å benytte antall semesterregistrerte studenter som basis for gjennomføringen. Det er disse studentene som virkelig har startet på studiet. Det er noe uklart hva som skiller tallene mellom de som «startet» i tabell 3 og de som «møtte» i tabell 2. Programmet har hatt økt søkningen de siste årene i konkurranse med stadig nye etableringer av masterstudie i økonomi og administrasjon. ECONA undersøkelsen viser også at programmet er på høyde med de beste norske studiestedene når det gjelder både trivsel og faglig miljø. Utveksling I NMBUs oppgitte oversikt over studentutveksling, er det registrert bare en utveksling for HH. Nesten alle avtalene er registrert på NMBU (315 av 349), og som gir en uoversiktlig informasjon om utvekslingen for de ulike program. For å få oversikt over hvor mange av våre studenter som reiser ut, må vi gå igjennom alle godkjenningene fra Undervisningsutvalget. Godkjenningene kommer en god stund etter oppholdet og oversikten kan ha noen unøyaktigheter. Nedenfor har vi oppgitt noen av utvekslingene. M-ØA LSE sommerkurs M-ØA Montana State University. M-ØA, Nationals Univ, Singapore M-ØA, Univ of Western Australia, M-ØA, Univ of Western Australia, finans, metode, valgfag M-ØA, Hawaii Pacific University, M-ØA, University of California, San Diego M-ØA, San Diego State University. Kan studentutvekslingen registreres på en slik måte at tallene kan hentes direkte ut av databasen? Studentenes helse, trivsel og læringsmiljø NOKUTs Studiebarometer viser at i sammenligningen med Høgskolen i Sør-Trøndelag og Norges Handelshøyskole kommer HH-NMBU like godt ut når det gjelder spørsmålet «Jeg er, alt i alt, fornøyd med stuieprogrammet jeg går på». De andre spørsmålene kommer HH-NMBU også godt ut på om det ikke er like bra eller bedre, så tangeres scorene for de andre. På Trendence Barometer er våre studiet på høyde med Europa bort sett fra WiFI og tekniske fasiliteter og transport.

63 63 av 127 ShoT undersøkelsen viser at studentene HH-studentene var godt fornøyde med mottakelsen på programmet og at de i stor grad mente studiet var meningsfylt. 84% av studentene mente selv at de fulgte normert studieløp. Det var under 10 prosent som følte seg ensomme. Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse 1. Iverksetting av endrede karakterbeskrivelser for masteroppgaver. Effekten vil vises i løpet av kommende studieår. 2. Igangsetting av nye emner som bl.a. var etterspurt i kandidatundersøkelsen. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging Knytte til oss gjesteforelesere fra næringslivet Ny prosjektleder som kan bidra med næringslivskontakt Arbeide for studenttilknytning til AIESEC. AIESEC er en registrert non-for-profit NGO medlemmer fordelt på 110 land sender årlig studenter på internship i utlandet. AIESEC ble grunnlagt i 1948, med NHH som en av opprinnelseskomitteene. AIESEC Norge består av 5 lokallag UiB, NHH, UiO, BI Oslo og Trondheim. Studentene tar midtsemesterevalueringen for å øke svarprosenten.

64 64 av 127 Studieprogramrapport Dato: 7.oktober 2015 Studieprogram: Master i entreprenørskap og innovasjon Institutt: Handelshøyskolen Fakultet:Samvit Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag Studiet er gjenstand for ekstern evaluering i 2015 og denne rapporten henter i hovedsak materialet fra Egenevalueringen som er forelagt ekstern komité. Hvert år gjennomfører NMBU sentralt emneevalueringer som blir de enkelte forelesere til del og som blir gjennomgått av undervisningsutvalget med spesiell vekt på litteratur, lærerens pedagogiske evner og om emnet oppleves som godt. Dette er en del av kvalitetssikringen av studiekvalitet som også omfatter emner i entreprenørskap og innovasjon NOKUT har opprettet en årlig undersøkelse om studiekvaliteten (Studiebarometeret). Gjennom dette kan vi sammenligne studiekvaliteten både i forholde til de øvrige programmene ved Handelshøyskolen, Fakultetet og med konkurrerende programmer nasjonalt. Handelshøyskolen har gjennomført en kandidatundersøkelse med spørsmål om hvilke arbeidsområder de har i sin jobb, arbeidsgiver og om relevansen av utdanningen. Det er også stilt spørsmål om savnet kompetanse som ga nyttige tilbakemeldinger. Programmet har gjennomført egen studiekvalitetsundersøkelse i 2015 blant de nåværende studentene i programmet I 2012 ble det gjennomført en egen alumniundersøkelse. I løpet av 2015 har det vært arbeidet med en egenevaluering blant fagansatte om opplevd studiekvalitet gjennom møter og workshops. Videre har det vært gjort et arbeid for å fremskaffe en ajourført database over adresser og jobbtilknytning for de studentene som har gått ut av programmet. Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet Sammen med studentene og noen av oppdragsgiverne for masteroppgaver ble ideen om å starte et eget masterprogram i entreprenørskap og innovasjon drøftet. Det ble gjennomført en kort utredning der en så på tilsvarende programmer i Sverige og det ble avholdt en workshop i Oslo der et utkast til et masterprogram ble diskutert. En vurderte å spisse programmet mot bioteknologi, men fant fort ut at studenttilgangen ville bli for liten. Løsningen ble å lage en breddemaster der en ville ta opp studenter med en bachelor i ulike fag. Forslaget til masterprogram ble diskutert i instituttet og universitetet og gikk fort gjennom. Handelshøyskolen kunne ta opp de første studentene fra høsten Gründerskolen er en obligatorisk del av programmet og er lagt til vårsemesteret mars juni, koordinert via Senter for Entreprenørskap ved UiO. De siste årene har en valgt Houston som destinasjon hvor studentene følger undervisningen ved Rice University om kvelden. Programmet

65 65 av 127 har en utstrakt kontakt med næringslivet gjennom enternships, gjennom prosjektbasert læring, innovasjonsdager og mastergradsarbeid der næringslivet blir invitert til å komme med oppgaver som studentene kan løse i praksis. Andre vi samarbeider med er Næringslivskontoret, Høgskolen i Bergen og Connect Østlandet Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet Nyskapning er i de fleste bedrifter en forutsetning for suksess. Men innovasjon og entreprenørskap er krevende prosesser der kompetanse til å vurdere, analysere, iverksette og til slutt kommersialisere et produkt eller en tjeneste er avgjørende. Denne mastergraden skal utdanne endringsagenter som har denne entreprenørielle kompetansen. Vi bygger vår forståelse av entreprenøriell kompetanse på forskningsbasert litteratur på feltet, Basert på dette arbeidet er følgende læringsdimensjoner vektlagt gjennom læreprosesser i programmet: Handlingsorientering, lære av motstand, utfordre evne til problemløsning og kreativ tenkning, evne til å gripe muligheter, læring i team og nettverk, og økt tro på egen handlekraft (mestringsforventning). Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning beskriver hva alle som har fullført et utdanningsløp skal ha lært. Masterutdanning i entreprenørskap og innovasjon skal lede frem til følgende spesifikke kvalifikasjoner: Kunnskaper: Ferdigheter: Være i stand til å utvikle idéer og bidra i og til innovasjon i næringsliv og forvaltning. Vite hva som trengs for å utvikle egne livskraftige virksomheter. Ha kunnskap om prosessen knyttet til kommersialiseringen av et produkt eller en tjeneste og ha erfaring fra slike prosesser gjennom prosjektoppgaver og internship. Etter endt studie vil kandidatene ha kunnskaper om innovasjon, entreprenørskap, forretningsutvikling og kommersialisering. De vil kjenne til sentral teori og litteratur samtidig som de kan anvende kunnskapen. De vil kunne relatere sine praktiske erfaringer de får gjennom programmet til teori og dermed kunne skape ny forståelse som utfordrer etablerte sannheter Kandidatene skal kunne anvende den kunnskapen de tilegner seg på problemstillinger og utfordringer innen egen virksomhet, næringsliv og forvaltning til å foreta begrunnede valg. Kandidatene skal alene og i tverrfaglige team kunne analysere og utarbeide beslutningsgrunnlag om relevante problemstillinger innen innovasjon og entreprenørskap Kandidatene skal lære seg å bygge og utnytte nettverk i forretningsutvikling og se seg selv som verdifull ressurs i dette Generell kompetanse: Kandidatene skal kunne fremstå som profesjonelle fagpersoner og endringsagenter innen innovasjon og entreprenørskap i privat så vel som offentlig sektor. Kandidatene skal kunne arbeide selvstendig med problemløsning innen innovasjonsområdet. Kandidatene skal kunne gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer og forskningsmetodikk Kandidatene skal kunne utarbeide solide faglig rapporter under veiledning innen innovasjon og entreprenørskap. De skal ha kunnskap om sentrale tidsskrifter, etablerte teorier og pågående forskning

66 66 av 127 Kandidatene skal kunne utforske både teori og praksis og dermed kunne reflektere over og forbedre egen faglig utøvelse. Karakterer Karakterene skal fortelle i hvilken grad studentene har tilegnet seg undervisningsstoffet. Tabell 1. Karakterfordelingen som snitt av årene i prosent for hovedemner spesielt for mastergraden Karakter INN210 INN200 INN220 INN310 Masteroppgave Alle M-EI Alle M-EI Alle M-EI Alle M-EI A 25,0 26,9 22,0 27,2 25,3 32,5 30,6 31,3 29,3 B 40,4 40,7 30,7 34,0 50,6 38,3 41,7 45,8 59,6 C 27,6 26,2 22,9 18,4 19,5 18,9 18,1 19,8 9,1 D 7,1 6,2 17,6 15,6 4,6 9,1 8,3 0,0 2,0 E 0,0 0,0 6,8 4,8 0,0 1,2 0,0 0,0 0,0 F 0,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 Tabell 2. Karakterfordeling av emner som inngår i andre studieprogram Karakter BUS305 BUS370 AOS240 AOS340 Alle M-EI Alle M-EI Alle M-EI Alle M-EI A 13,3 19,7 13,2 20,5 8,2 9,9 15,1 27,8 B 44,1 39,5 34,2 40,2 22,2 27,7 40,4 37,5 C 40,3 38,2 41,2 35,0 32,4 33,7 36,5 33,3 D 2,0 1,3 9,6 3,4 22,6 20,8 7,2 1,4 E 0,3 1,3 1,3 0,9 5,1 2,0 0,7 0,0 F 0.0 0,0 0,4 0,0 9,5 5,9 1,1 0,0 Dataene i tabellene over omfatter alle årene emnet har vært gitt for studentgruppen med en sammenligning av entreprenørstudentene imot alle som har tatt emnet og masteroppgaven. Emnene som er utviklet spesielt for programmet gir et større engasjement og bedre læringsmiljø blant studentene, med en noe større andel A og B resultater enn for emner utviklet for flere program. Likevel oppnår entreprenørstudentene litt bedre resultater i flere av emnene som inngår i flere program. For masteroppgaven har M-EI studentene noe færre A er, men flere B er enn de andre økonomistudentene. Emneevalueringer Resultatene fra de sentrale emneevalueringene er tre sentrale faktorer vektlagt for å vurder kvaliteten: -Om litteraturen som brukes er god, - Alt i alt synes jeg emnet er godt, -Alt i alt synes jeg undervisningen til hovedlærer er god. Vurderingene er gitt på en skala fra 1 6 hvor 6 betyr at de er enig i påstanden og at 1 betyr uenig. INN-emnene, emner spesielt utarbeider for programmet har god skår for emnet samlet og for lærer, noe svakere når det gjelder litteratur. I forbindelse med evalueringen ble det sendt ut noen spørsmål til studentene om studiekvalitet og læringsmiljø.

67 67 av 127 Studiekvalitet og læringsmiljø En samlet vurdering av studiekvalitet og læringsmiljø er fordelt på år for studiestart, og det er noe mer tilfredshet blant studentene som er i ferd med å avslutte studiet. Studentene i det første året har en noe lavere tilfredshet Studiekvalitet og læringsmiljø Prosent Tilfredshet: - 1= liten - 5 meget tilfreds Figur 1. Oppfattet studiekvalitet og læringsmiljø. Studiet er i betydelig grad praksisorientert hvor studentene skal løse oppdrag for ulike gründere og virksomheter. Verktøy og teori er en viktig del for å kunne løse oppgavene, og teamarbeid blir derfor en sentral arbeidsform. Faglig oppfølging og veiledning i forbindelse med Internship INN330/INN331 Oppholdet på Gründerskolen 3,75 4,53 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Tilfredshetsskala Figur 2. Oppfatning om oppfølging og veiledning på internships Det er opprettet en pilot for å utvikle en mentorordning for studentene som arbeider i team. Studenter i andre året er peer-mentorer som har fullført emnet Entreprenørskap i praksis og Gründerskolen. De er både rollemodeller og kan overføre erfaringer til nye studenter. På grunnlag av resultatene fra undersøkelsene finner vi at kvaliteten og helheten i programmet vurderes som god.

68 68 av 127 Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft Programmets læreplattform er designet for mellom studenter på hvert trinn. Tabell 3. Oversikt over søkning og gjennomføring de siste årene: År Primærsøkere Studenter som startet studiet Fullført (kandidater)/fullfører ) 1) Det er meldt 4 til å skrive masteroppgaven høsten Søkningen har økt fra 2008 med to topper i 2012 og Noe høyere søkertall hadde vært ønskelig da en finner at en god del av søkerne ikke er kvalifiserte for opptak. Studentene som har valgt å starte studiet har vist seg å være aktive og engasjerte. Gjennomføringen baserer seg på gjennomførte studenter det aktuelle året uten å ta hensyn til startåret. Antall studenter som startet studiet baserer seg på antallet som har semesterregistrert seg og er aktive. Sammenlignet med Senter for entreprenørskap ved UiO, var gjennomføringen i programmet Innovasjon og entreprenørskap 25 av 31 i 2014 og 23 av 26 i Gjennomføringen for M-EI vurderes som god. I følge kandidatundersøkelsen har over 60% av studentene jobb før fullført studium eller innen 3 mnd etter. Over 60 % av kandidatene hadde jobb i privat sektor eller drev egen virksomhet. Mange hadde relevante jobber i det offentlige, bl.a. Innovasjon Norge og Ungt entreprenørskap, organisasjoner, kunnskapsparker m.v. (jfr. Egenevalueringsrapporten) I kandidatundersøkelsen oppga over 60 av kandidatene at de var godt fornøyde med relevansen av studiet og at disse kom til nytte (poengskala fra 1 5, hvor kandidatene hadde krysset for 4 og 5). 30% hadde krysset for 3 som oppfattes som et nøytralt svar. Masterprogrammet var det første programmet i sitt slag i Norge som tillot full bredde i inntaksgrunnlaget. Det finnes imidlertid en rekke andre programmer på nasjonale og regionale høyere læresteder, men disse er i hovedsak enten rettet mot de som har en naturvitenskapelig eller ingeniørfaglig bakgrunn og/eller rettet mot spesifikke fagområder med hovedvekt på bedriftsøkonomiske fag. Av andre læresteder kan nevnes Universitetet i Oslo, NTNU, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Lillehammer og i Buskerud og Vestfold. Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse Tiltak: Gjennom blant annet Norgesuniversitetsprosjektet «Mentorrollen som element i entreprenøriell ekspertise» som startet i 2014, har faggruppen de to siste årene jobbet med å utvikle en pilot, en 6 måneders peer-mentorordning for studentene som arbeider i team i Entreprenørskap i praksis (INN220). Dette er evaluert gjennom en masteroppgave. Strømlinjeforming av praksisopphold gjennom etableringen av Enternship INN331 Masteroppgaveprosessen gjennom felles seminarer

69 69 av 127 Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging Programmet er sårbart med hensyn til undervisningspersonale. Sykdom og plutselige frafall av vitenskapelig personale vil ramme programmet sterkt. Vi trenger flere veiledningsressurser og stud ass/koordinator for praksislæring Dette leies inn på prosjektbasis fra 2015/2016 som kan avlaste undervisningspersonalet for mye administrativt arbeid Referansepanel for programmet (næringsliv/ forvaltning

70 70 av 127 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: Bachelor i samfunnsøkonomi (B-ECON) Institutt: Handelshøyskolen Fakultet: SamVit Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: DBH Tidligere studieprogramrapporter Rapporter og statistikk fra Felles studentsystem (FS) Tilbakemeldinger fra representanter i studentrådet/studenter i Undervisningsutvalget Undersøkelse av frafall det første året på bachelorprogrammene ved Handelshøyskolen Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Mange emner i programmet benytter seg av eksterne aktører i fagfeltet. Dette skjer via blant annet gjesteforelesninger som er integrert i undervisningen ved Handelshøyskolen. Bachelorstudenter i samfunnsøkonomi får besøk av representanter fra både politikk, internasjonal forskning og næringslivet. I år skal for eksempel sentralbanksjefen, Øystein Olsen, komme på besøk til Handelshøyskolen. I tillegg er eksterne parter involvert i godkjenning av eksamensopplegg, klagesensur etc. I tillegg reiser studenter på utferd arrangert i samarbeid med næringslivet. Førsteårs bachelorstudenter i samfunnsøkonomi har et obligatorisk emne «ECN100 Innføring i samfunnsøkonomi» som består blant annet av ekskursjon til makromiljøer i Oslo. Dette er en utflukt hvor studentene besøker Statistisk Sentralbyrå, Næringslivets hovedorganisasjon og Finansdepartementet. Hvert sted får studentene høre på et foredrag om et aktuelt samfunnsøkonomisk emne. I det obligatoriske emnet «ECN271 Samfunnsøkonomisk prosjektanalyse og verdsetting av miljøgoder» skriver studenene en semesteroppgave ved bruk av nytte kostnadsanalyse. Her får de mulighet til å uttarbeide nytte kostnadsanalyse for en viksomhet. Emneansvarlig bistår studentene med informasjon om aktuelle prosjekter og selskaper som kan være interessert i et slikt oppdrag. I tillegg til de obligatoriske emnene på programmet har studentene en del valgfrie emner. Fra dette studieåret får studentene på B-ECON mulighet til å skrive en bacheloroppgave. Dette ser vi som en fin mulighet for studentene å etablere kontakter med aktører i næringslivet. Vår akademisk stab har gode kontakter og kan derfor bistå studentene i etablering av nettverket. Handelshøyskolen ved NMBU samarbeider med de andre universitetene i Norge gjennom Nasjonalt fagråd for samfunnsøkonomi. Handelshøyskolen har kontakt med tidligere studenter på programmet og hvert år lager vi intervjuer med de som har fått jobb. Disse intervjuene brukes både på nettsidene for Handelshøyskolen, samt i Studieguiden. Handelshøyskolen har også planer om å sette i gang etablering av egen Alumni-side på LinkedIn. Dette vil hjelpe å holde enda tettere kontakt med våre tidligere kandidater.

71 71 av 127 Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Bachelorgraden i samfunnsøkonomi (B-ECON) er bygget opp i samsvar med nasjonale og internasjonale standarder for bachelorgrader i samfunnsøkonomi. Studiet kvalifiserer for opptak til masterstudier i samfunnsøkonomi i Norge og internasjonalt. Studiet ved NMBU har sine komparative styrker i miljø-, ressurs-, energi- og utviklingsøkonomi og i koblingen mot et bedriftsøkonomisk fagmiljø, samt i NMBUs øvrige fagportefølje. Bachelorgraden kvalifiserer til stillinger innen analyse og beslutninger i offentlige-, private organisasjoner, bedrifter og forvaltning. Aktuelle områder kan blant annet være miljøpolitikk, ressursforvaltning, næringsutvikling og bistandsarbeid. De fleste som fullfører B-ECON går imidlertid videre til masterstudier, og vil etter endt master (i samfunnsøkonomi) stille sterkere på arbeidsmarkedet. Velger studenten å ta valgfrie emner innen bedriftsøkonomi, vil studenten kvalifisere seg til stillinger innen økonomistyring, regnskap og salg. En kandidat som har fullført utdannelsen i B-ECON forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse): Kunnskap: - Vise kunnskap om sentrale emner innen matematikk, statistikk, mikro- og makroøkonomisk teori, økonometri, foretaksøkonomi og finans og samfunnsøkonomiske analyser og modeller. - Vise kunnskap innen ett eller flere påbygningsområder: miljø- og ressursøkonomi, energiøkonomi, utviklingsøkonomi, internasjonal handel, landbrukspolitikk, bedriftsøkonomi eller næringsutvikling - Vise kjennskap til sentrale økonomiske temaer og dagsaktuelle spørsmål i forsknings- og utviklingsarbeid innenfor det samfunnsøkonomiske området. - Vise kunnskap om samfunnsøkonomiens veiledende rolle for politikkutforming og viktigheten av samspill med naturvitenskapene og andre fagfelt ved samfunnsøkonomisk modellbygging og virkemiddelutforming med sikte på å minimere miljøpåvirkning og bidra til bærekraftig utvikling. - Vise kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser og behovet for disse, både innenfor det samfunnsøkonomiske området og i samspill med andre fagområder som tilbys ved NMBU. - Vise innsikt i samfunnsøkonomiske problemstillinger og etiske dilemmaer knyttet til det å jobbe som samfunnsøkonom - Vise kunnskap om økonomiens historie, tradisjoner og egenart Ferdigheter: - Anvende økonomisk kunnskap, økonomiske modeller og matematiske og økonometriske metoder til å belyse samfunnsøkonomiske problemstillinger. - Orientere seg i relevant faglitteratur, presisere samfunnsøkonomiske problemstillinger, samt vise innsikt i hvordan en kan knytte forbindelsen mellom teori og empiri. - Anvende økonomisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnende valg. - Kunne formulere økonomiske problemstillinger matematisk, beherske et økonometrisk dataprogram og gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse Generell kompetanse: - Studentene skal ha tilegnet seg evne til selvstendig arbeid og til organisering og planlegging av eget arbeid innenfor gitte frister. - Oppdatere sin kunnskap innenfor det samfunnsøkonomiske fagfeltet. - Studentene skal ha utviklet sin faglige nysgjerrighet. - Reflektere over og forbedre egen faglig utøvelse under veiledning. - Utveksle synspunkter om samfunnsøkonomiske temaer med personer som har annen kulturell bakgrunn. - Planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter innen samfunnsøkonomi, alene eller sammen med andre i en gruppe; i tråd med etiske krav og retningslinjer.

72 72 av Formidle sentral økonomisk teori, modeller, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig. - Utvikle evne til å presisere problemstillinger, gjennomføre logiske resonnementer og anvende matematikk - Utveksle synspunkter og erfaringer med andre med samfunnsøkonomisk utdanning og bidra til utvikling av god praksis. Læringsutbytte i løpet av studieprogrammet oppnås gjennom forelesninger, øvinger/problemløsninger, gruppearbeid, selvstudier, presentasjoner og ekskursjoner (jf forrige punkt). En rekke evalueringsmåter er implementert i studiet. Enkelte emner har tradisjonell avsluttende eksamen, mens andre emner har langsgående evaluering i form av prosjekter, presentasjoner, større skriftlige arbeid og foredrag. I tillegg er bacheloroppgave nylig innført, som nevn under forrige punkt. Undervisningspersonalet består av professorer og førsteamanuenser som er aktive forskere og deltar i forskning både nasjonalt og internasjonalt. På grunn av for få studenter i samfunnsøkonomi, gir ikke Studiebarometeret noe informasjon om hvor fornøyde studentene er med læringsutbytte ved B-ECON. Det er en egen Samfunnsøkonomiforening (studentgruppe i regi av fagforeningen Samfunnsøkonomene) som arrangerer jevnlige lunsjmøter for samfunnsøkonomistudenter. Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Opptaksrammen for B-ECON er 20 plasser. Antall førsteprioritet søkere til B-ECON har økt siden 2013, da den lå på 37 førsteprioritetssøkere. De siste to årene har søkningstrenden vært stabil, hvor 45 studenter hadde B-ECON som førstevalget sitt. I 2014 ble det gitt tilbud til 55 søkere på B-ECON, av disse møtte 34 til studiestart. I år har 57 søkere fått tilbud om plass på B-ECON og 30 har møtt. Selv om tallet fra 2015 er litt lavere sammenlignet med 2014, oppfylles rammen for programmet hvert år. I tillegg, øker poenggrensen for opptak til B-ECON hvert år, som betyr at studiet fortsetter å bli populært. Dette er en positiv utvikling som Handelshøyskolen, NMBU håper skal fortsette. Tabell 1. Antall møtt-historikk for B-ECON Studieprogram/År B-ECON Kandidatene som får opptak på programmet har ofte jobb, familie og andre omstendigheter som gjør at de ikke studerer fullt, dvs. tar mindre enn 60 stp. per studieår. Tabell 2. Gjennomsnittlig studiepoengprogresjon per student per studieår Studieprogram/År B-ECON 38 36,2 34,3 29,4 Kilde: DBH Tabell 2 gir inntrykk av at det har blitt flere studenter på bachelorprogrammet som ikke har intensjoner om å ta full studiepoengproduksjon hvert semester. Gjennomsnittlig studiepoengprogresjon for B-ECON ved Handelshøyskolen ligger litt lavere enn for B-ECON ved andre institusjoner i Norge som tilbyr samme type utdanning (UiO, UiB, NTNU og UiT).

73 73 av 127 Som et resultat av lav studieprogresjon gjennomfører færre studenter studiet på normert tid. Tallene fra DBH viser at kun 37,5 % studenter med opptak i 2010 gjennomførte studiet i normert tid. Studenter som startet på studiet i 2011 har enda lavere gjennomføringsprosent, 20,5. Lav gjennomsnittlig studieprogresjon, lav gjennomføringsprosent fører til at færre fullfører studiet. Antall ferdige kandidater har vært temmelig stabilt de siste fire årene. Samtidig finnes det noen studenter som ikke fullfører studiet og dropper ut av programmet. I 2014 har Handelshøyskolen gjennomført undersøkelse om frafall som fokuserte på førsteårs B-ECON ved Handelshøyskolen med opptak i Undersøkelsen viser at de fleste som velger å avslutte sine studier ved Handelshøyskolen har jobb ved siden av, som de velger å prioritere mer enn studier. I tillegg, er det noen som starter på bachelorgraden i samfunnsøkonomi og finner ut ganske snart at de ønsker å studere noe i en helt annen retning. Ingen av studentene oppga «dårlig undervisning» som frafallsgrunn. Tilsvarende undersøkelse ble også gjennomført for studenter som fikk opptak i 2012 som ga samme resultater. Vi har også fått tilbakemeldinger fra representanter i studentrådet/studenter i Undervisningsutvalget ved Handelshøyskolen at det er en del studenter som «sliter» faglig og sosialt, og at det kan være grunn til å se nærmere på dette og vurdere tiltak som kan følge studenter bedre opp, spesielt det første året. Det er også viktig å nevne at mange studenter i økonomi og administrasjon samt studenter fra andre institutter ved NMBU tar ECN-emner. Dette gjelder også gjestestudenter, samt enkeltemnestudenter. Handelshøyskolen tilbyr også masterprogrammet i samfunnsøkonomi, som gjør B-ECON til en viktig del av tilbudet ved instituttet. Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi tilbys også ved UiO, UiB, NTNU og UiT. Det er vanskelig å få tak i data for å gjøre sammenligning på studieprogram nivå, derfor sammenligner vi institusjonene som tilbyr samme studiet på universitetsnivå. Tabell 3. Antall tilbud på bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi Handelshøyskolen, NMBU UiT NTNU UiB UiO Kilde: DBH Tabell 3 viser at NTNU, UiB og UiO sender ut tilbud til mange flere søkere enn Handelshøyskolen, NMBU og UiT gjør. Dette er ikke overraskende siden opptaksrammen for UiO, NTNU og UiB ligger mye høyere enn NMBU sitt, for eksempel i 2014 hadde UiO - 95, NTNU 87, UiB -70 studenter. Samtidig som opptaksrammen for UiT var 30 studenter og Handelshøyskolen, NMBU 20 studenter. En sammenligning av 5 institusjoner (NMBU, UiO, UiT, UiB og NTNU) viser institusjoner med ulike kvaliteter (se vedlegg 1-5). Sammenligning ble gjort ved bruk av verktøy utarbeidet av DBH og Kunnskapsdepartementet. Diarammen viser at NMBU er en svært attraktiv institusjon på nivå med UiO. Her skårer NMBU 100 som betyr at det er over 2 kvalifiserte primærsøkere per studieplass. UiB og NTNU skårer litt lavere

74 74 av 127 og har fra 1,8 til 2 kvalifiserte primærsøkere per studieplass og UiT har fra 1,2 til 1,4 kvalifiserte primærsøkere per studieplass. NMBU s studentproduksjon, som er samlet studiepoengproduksjon per student per studieår, ligger ganske lik med de andre institusjonene i sektoren. Tallene viser at studentene tar fra 43,01 til 44,0 stp. per studieår. NMBU ligger lavere på internasjonalisering sammenlignet med UiO, UiB og NTNU. UiB viser seg som en sterk internasjonaliserende virksomhet med 3,77-6,00 utreisende og innreisende utvekslingsstudenter per registrerte student om høsten, i motsetning til 2,01-2,60 utreisende og 2,41-3,00 innreisende studenter ved NMBU. På forskningssiden produserer NMBU færre doktorgrader enn NTNU og UiO, men flere enn UiT og UiB. Omfanget av publiseringspoeng ved NMBU er noe lavere enn det ved UiO, NTNU og UiB, men bedre enn UiT. NMBU produserer 0,8-0,899 publiseringspoeng per årsverk, mens UiO og NTNU produserer 1 publiseringspoeng eller mer per årsverk. Samtidig har NMBU større internasjonal sampublisering. Denne indikatoren beregner andelen vitenskapelige artikler i periodika ved den enkelte institusjon som har minst én medforfatter med utenlandsk institusjonstilknytning. I denne kategorien får NMBU %, som betyr at mer enn halvparten av publiseringer som utgis ved NMBU er skrevet i samarbeid med utenlandske forskere. NMBU ligger på topp når det gjelder kompetanseprofil som defineres andel av det faglige personalet som er tilsatt i førstestillinger (amanuensis, dosent (inkl. høgskole- og undervisningsdosent), forsker (i alle forskerstillingskodene), førsteamanuensis, førstelektor, høgskolelektor, høgskolelærer, postdoktor, professor, professor II, stipendiat, universitetslektor). Det forteller at NMBU besitter topptung faglig kompetanse. Det må også tilføyes at NMBU har minst budsjettstørrelse sammenlignet med alle de andre institusjonene i gruppen. Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Fra dette studieåret får studenter i B-ECON mulighet til å skrive en bacheloroppgave. Bacheloroppgaven er på 15 stp. og kan brukes for å dekke de valgfrie studiepoengene. Handelshøyskolen synes at dette tiltaket gir god øving i skriving som kommer til å hjelpe studentene senere på master nivå. Studentene får også trening i litteratursøk, datainnsamling og bruk av EndNote. I tillegg, som nevnt tidligere, kan studentene skrive oppgaven sin i samarbeid med en bedrift, som vil hjelpe med etablering av kontakter som kan være aktuelle i den fremtidige karriere. Siden dette tiltaket ble tilbudt i år så kan vi enda ikke vurdere effekten av den. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Tiltak: Tettere oppfølging av førsteårs bachelorstudenter, spesielt i innføringsemne i august. Ansvarlig: Programleder, undervisere Tiltak: Vurdere å tilby en mentorordning, der nye bachelorstudenter følges opp av videregående studenter. Ansvarlig: Programleder, studieveileder.

75 75 av 127 Tiltak: Arrangere flere gjesteforelesninger og seminarer innenfor samfunnsøkonomi for å løfte opp interessen til studentene. Ansvarlig: Programleder, undervisere Tiltak: Vurdere oppfølging av de studentene som ikke avlegger noe studiepoeng det første semesteret eller de som stryker. Ansvarlig: Studieveileder Tiltak: Forbedre kvaliteten i undervisningen ved bruk av nye læringsmåter, mer studentaktive undervisningsformer og fokus på digitale læringsformer. Ansvarlig: Undervisere Tiltak: Oppfølging av emner med dårlig emneevaluering. Ansvarlig: Instituttleder Tiltak: Arbeide for at studentene får tilgang til flere grupperom og lokaler til selvstudier og gruppeog prosjektarbeid. Ansvarlig: Instituttleder

76 Vedlegg 1 76 av 127

77 Vedlegg 2 77 av 127

78 Vedlegg 3 78 av 127

79 Vedlegg 4 79 av 127

80 Vedlegg 5 80 av 127

81 81 av 127 Studieprogramrapport Dato: 15. oktober 2015 Studieprogram: Bachelor i økonomi og administrasjon Institutt: Handelshøyskolen Fakultet: Fakultet for samfunnsvitenskap Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Studiebarometeret (NOKUT) Trendence Graduate Barometer Samordna opptak DBH Studieprogramrapport for bachelor i økonomi og administrasjon 2014 Instituttets årsplan 2015 og Strategisk plan SHOT-undersøkelsen Framskrivninger for tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft med ulike utdanninger (SSB) Undersøkelse av frafall det første året på bachelorprogrammene ved Handelshøyskolen Emneevalueringer Rapporter og statistikk fra Felles studentsystem (FS) Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Per dags dato har vi ikke noen løpende involvering fra næringsliv eller offentlig forvaltning i selve vurderingen/utviklingen av programmet. Bachelorprogrammet følger plan for bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon, som er utarbeidet av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). Planen skal bidra til nasjonal samordning av bachelorstudiene i økonomi og administrasjon og sikre et høyt faglig nivå og en felles kunnskapsbase. Stort sett alle bachelorutdanninger i økonomi og administrasjon i Norge følger disse retningslinjene. Det er dog eksterne innslag i noen av emnene på bachelorstudiet. Noen emner er avhengig av timelærere fra næringsliv/forvaltning og flere emner bruker gjesteforelesere fra næringsliv/forvaltning. Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Kvalitet i læreutbyttebeskrivelse Læringsutbyttebeskrivelser for programmet finnes på og beskriver ferdigheter, kunnskap og generell kompetanse som studentene skal ha oppnådd etter endt utdannelse. Kvaliteten i beskrivelsen, som følger oppsettet fra nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, er god, da det tydelig beskriver hva læringsutbyttet for den enkelte kandidaten skal være etter fullført bachelorprogram. Når det gjelder beskrivelser av læringsutbyttet på de enkelte emnene i programmet, så er disse beskrivelsene av varierende kvalitet. Noen er meget utfyllende, mens andre er mindre utfyllende. Det er et ønske om at disse er utfyllende, da det tydeliggjør selve læringsutbyttet, forenkler sammenligning av emner og hvilke temaer som forskjellige vurderingsformer skal omfatte. Kvaliteten i helheten i programmet Programmet følger retningslinjene fra NRØA som delvis bestemmer sammensetningen av forskjellig fag. Kvaliteten på programmet (sammensetningen) er derfor i utgangspunktet god. Alle 1

82 82 av 127 emner undervises av kvalifiserte lærere/forskere. På NMBU har bachelorstudentene også mulighet at ta andre relevante emner fra andre institutter ved Universitetet (valgfrie emner, som tas det tredje året). Kvaliteten på de oppleves som gode, og studentene får da også mulighet til å ta emner sammen med bl.a. realfagstudenter. Dette vil også hjelpe Handelshøyskolens studenter i å skille seg ut fra øvrige norske studenter som tar bachelor i økonomi og administrasjon. Når det gjelder kvaliteten i studieprogrammet, så har vi de siste årene kartlagt årsaker til frafall på studieprogrammet det første året. Vi ser at antallet som ikke fortsetter etter det første året har vært relativt høyt (det er dog ikke høyere enn frafallet for tilsvarende utdanninger ved andre studiesteder). Vi har vært opptatt av å se om frafallet kan skyldes kvalitetssvikt i programmet. Det er få som oppgir «dårlig undervisning» som frafallsgrunn, men vi har noen som pekte på at de ikke trivdes sosialt. Vi har også fått tilbakemeldinger fra representanter i studentrådet/studenter i Undervisningsutvalget ved Handelshøyskolen at det er en del studenter som «sliter» faglig og sosialt, og at det kan være grunn til å se nærmere på dette og vurdere tiltak som kan følge studenter bedre opp, spesielt det første året. Om studentenes vurdering av læringsutbytte Vi har ikke utført egne kandidatundersøkelser, eller arbeidsgiverunderundersøkelser som ser på bachelorkandidatenes læringsutbytte og arbeidsmuligheter etter tre år, men vi har nasjonale undersøkelser som har spurt studenter i 2. året av studiet om hvor tilfreds de er med læringsutbyttet, og nasjonale undersøkelser som ser på arbeidsmuligheter etter bachelor i økonomi og administrasjon. I Studiebarometeret 2015 kommer det fram at våre bachelorstudenter er litt mer fornøyd med læringsutbyttet enn studiesteder vi gjerne sammenligner oss med (f.eks. NHH og HiOA), selv om det er små forskjeller mellom studentenes vurderinger på dette området. På spørsmålet «Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på» er også våre bachelorstudenter mer fornøyd enn gjennomsnittet av øk. adm.-studenter i Norge, og mer fornøyd enn økonomistudenter fra studiesteder vi gjerne sammenligner oss med. Det er først og fremst gjennom de obligatoriske emnene i programmet (130 studiepoeng) vi har mulighet til å sikre at våre bachelorkandidater får læringsaktiviteter og vurderingsmetoder som bidrar til å oppnå programmets læringsutbytte. Vår vurdering er at læringsaktivitetene og vurderingsmetodene bidrar til studentenes læringsutbytte blir oppnådd på en tilfredsstillende måte. Arbeidsmarked for bachelorkandidater i økonomi og administrasjon Bachelorkandidatene i økonomi og administrasjon har gode arbeidsmuligheter. Bachelorgraden kvalifiserer til stillinger innen administrasjon, økonomistyring, regnskap og salg i bedrifter og private og offentlige organisasjoner, og den kan være et nyttig supplement til annen utdanning. Gjennom å tilby profileringen regnskapsfører (fra 2013) har vi styrket våre kandidaters muligheter for å få gode relevante jobber innen regnskaps- og revisjonsbransjen. Vi har fått tilbakemeldinger fra noen av våre bachelorstudenter, som har tatt profileringen, at de har fått regnskaps- og revisjonsjobber i konkurranse med søkere som har master i økonomi og administrasjon. SSBs analyser av etterspørsel etter utdannet arbeidskraft fram mot 2030 viser at behovet for økonomi- og administrasjonsutdannete med lavere universitetsnivå (bachelorgrad) øker spesielt mye. Framskrivingene indikerer også at tilbudet ser ut til å øke mer enn etterspørselen for høyere utdanning innen økonomi og administrasjon. Mange av bachelorkandidatene, som kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i økonomi og administrasjon, tar de to siste årene av siviløkonomstudiet ved NMBU. Kandidater fra bachelorprogrammet ved NMBU klarer seg godt på masterprogrammet i økonomi administrasjon. Det er noen bachelorkandidater som ikke har alle forkunnskapene til valgfrie masteremner de skal ta. Vi har på nettsider og studiehåndbøker tydeliggjort hvilke valgfrie emner på bachelorprogrammet studentene bør ta i forhold til de ulike profileringene på master. Det gjelder bl.a. valgfrie emner i økonometri og operasjonsanalyse. 2

83 83 av 127 Bemanning Når det gjelder fagkompetanse hos medvirkende i programmet, så mener vi at denne i høy grad er dekket. Vi har i en utfordring i å rekruttere ansatte som kan undervise i regnskaps-emnene i profileringen i regnskapsfører. Her har vi i dag basert oss på forelesere som er ansatt ved andre studiesteder, eller fra næringslivet. Under 2015 har Handelshøyskolen ansatt en del medarbeidere innen områder som vi tidligere har vært avhengige av timelærere for å dekke undervisningsbehovet. Gjennom disse rekrutteringene får vi nå fast ansatte innenfor skatterett, organisasjon og skatteøkonomi. Innenfor organisasjon og skatteøkonomi har Handelshøyskolen ansatt en førsteamanuensis respektive en professor slik at skolen nå stiller med forskerkompetanse innenfor disse fagene. Infrastruktur Studentundersøkelser, som har spørsmål på hvordan studentene vurderer studiestedets infrastruktur, viser at økonomistudentene ved NMBU er lite fornøyd med infrastrukturen og beliggenhet. I den årlige undersøkelsen «Trendence Graduate Barometer» (som besvares av både bachelor- og masterstudenter) melder studentene bla. at den trådløse nettilgangen er dårlig, og at dette er et område som de vurderer som viktig for studiesituasjonen. Vi får også jevnlige tilbakemeldinger fra studenter om at det trådløse nettet er dårlig i undervisningslokalene i Tårnbygningen. Dette er forhold som instituttledelsen har meldt videre til IT-avdelingen ved NMBU flere ganger. I resultatene fra Studiebarometeret er derimot inntrykket at bachelorstudentene i økonomi og administrasjon er rimelig fornøyd med IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, internett og pctilgang) ved NMBU. Studenter melder også om at lokalene som brukes til leseplasser og IT-plasser i 5. etasje i Tårnbygningen ikke skaper «studieglede» og motivasjon. Vi får også tilbakemeldinger på at studenter velger å sitte et annet sted på campus enn Tårnbygningen (som vi har definert som «vårt faglige hjem), når de skal lese og jobbe med oppgaver. Instituttet vil i samarbeid med studentene jobbe for å forbedre studentarealene i Tårnbygningen, bl.a. gjennom læringsmiljømidlene. Resultatene fra Studiebarometeret, viser at bachelorstudentene er mer fornøyd med «Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid» enn det våre masterstudenter, selv om ikke heller bachelorstudentene er helt fornøyd på dette området. Faglig/sosialt miljø rundt læringen I følge Studiebarometeret er bachelorstudentene fornøyd med det sosiale og faglig miljøet blant studentene på studieprogrammet (Vurdering: 4,0 på en skala fra 1-5, der 5 er best), men vi ser at masterstudentene er mer fornøyde enn bachelorstudentene med sosiale og faglig miljøet. Bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon har ca. 300 studenter, og mellom i hvert kull. I studiet inngår det mange emner som tas av studenter fra flere programmer, og som har 150 oppmeldte studenter og flere. Det er en utfordring å skape et godt «klassemiljø» for så store grupper, og når emnet består av studenter fra så mange programmer. Studentforeningene ved Handelshøyskolen er meget aktive og gjennomfører en rekke faglige- og sosiale arrangement ved siden av studiene. Linjeforeningen Optimum administrerer bla. fadderuka for de nye studentene, bedriftspresentasjoner, næringslivsdag, faglige møter mellom ansatte ved Handelshøyskolen og studenter og en rekke sosiale aktiviteter (fester, paintball, curling osv.). I tillegg er Econa og Samfunnsøkonomene aktive med faglige og sosiale aktiviteter for sine studentmedlemmer ved Handelshøyskolen. Samtidig viser undersøkelsen av studentenes helse- og trivsel (SHOT 2014), at en del av våre studenter sliter med de samme psykiske og sosiale utfordringene som studenter ved andre studieprogrammer rapporterer om, men det ser ikke ut til at våre studenter har større helse- og trivselsproblemer enn andre. 3

84 84 av 127 Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Antall plasser, førstevalgsøkere og poenggrenser Plasser pr.-søkere pr.-søkere 2015 Poeng 2014 Poeng ,0/47,0 44,5/48,8 Kilde: Samordna opptak Programmet har godt søkergrunnlag. Antall førsteprioritetssøkere har vært over to hundre de fire siste årene. Vi har hatt en dobling av antall søkere siden 2010 (året vi ble Handelshøyskole). I 2015 hadde programmet 1395 søkere totalt. Opptaket til programmet sees i sammenheng med opptaket til bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi (120 totalt på de to bachelorprogrammene). I 2015 tok vi opp 95 studenter på bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Programmet tilbys mange steder i landet, og studiestedene rekrutterer i hovedsak fra nærområdet. 76 % av førsteprioritetssøkerne til bachelorstudiet ved NMBU i 2015 kommer fra fylkene Akershus, Oslo og Østfold. I dette området er konkurransen om søkere til øk. adm.-utdanningen stor (BI, HiOA, HiBU, HiØ og NLA Høgskolen tilbyr også bachelor i økonomi og administrasjon). Poenggrensen for opptak har økt de siste årene. Tatt i betraktning i at vi gir tilbud til 178 søkere, så vurderer vi inntakskvaliteten som god. Poenggrensene for opptak til bachelor i økonomi og administrasjon ved NMBU er høyere enn tilsvarende program ved UiS og UiA, selv om disse har langt flere førsteprioritetssøkere enn det vi har. Det er kun fire studiesteder (NHH, HiST, HiOA og HiB), som alle ligger i de tre store byene, som har høyere opptaksgrenser til øk.adm.-studiet enn NMBU. Antall uteksaminerte kandidater Kilde: DBH Vi ser at antall uteksaminerte kandidater har økt noe de siste årene. I 2011 tok vi opp 95 studenter. Tre år senere var det 80 som ble uteksaminert på studiet. Det betyr ikke at vi har hatt en økning i gjennomføringsgrad. Tall for gjennomføringsgrad for de ulike kullene (inkl. 2011) viser at gjennomføringsgraden ligger rundt 50%. Økningen i antall uteksaminerte kandidater de senere årene skyldes dels at den administrative «gradsfangsten» har blitt bedre. Kandidater som gikk ut i 2014 på det treårige bachelorprogrammet var også fra kull før 2011 og etter 2011 (mange av de som begynner på studiet har utdanning fra før, og blir ferdige etter å ha studert 1-2 år ved NMBU). Gjennomføring iht. utdanningsplan (gjennomføringsprosent) ,86 77,44 76,51 75,56 Kilde: DBH Vi ser at antall studiepoeng som avlegges iht. planlagte studiepoeng i utdanningsplanen er gått noe ned de senere årene for studenter på bachelorstudenter i økonomi og administrasjon. Vi vet ikke hva som er årsaken til det, men det er en utvikling som vi ønsker å se nærmere på hvis den fortsetter. Gjennomføringsprosenten er noenlunde lik med bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi ved NMBU, men lavere enn masterprogrammene ved Handelshøyskolen. Hvis vi sammenligner gjennomføringsprosenten for bachelor i øk.adm. ved NMBU med tilsvarende studieprogrammer ved andre studiesteder i nærområdet, så ser vi at vi ligger godt under øk.adm. - studiet ved HiOA, men noe høyere enn bachelor i øk.adm. ved Høgskolen i Østfold. Den relativt lave gjennomføringsprosenten for bachelorstudiene i økonomi ved NMBU, sammenlignet med HiOA, kan bl.a. skyldes at vi har ganske lave progresjonskrav i studiet. Så lenge du ikke ligger mer enn 60 studiepoeng planen, så kan du fortsette på studiet. Det er et opplegg som passer godt for bl.a. studenter som ønsker å ta studiet på deltid, uten at de blir registrert som dette. Det betyr at det holder å ta ett emne på studiet det første året ved NMBU for å kunne fortsette på 4

85 85 av 127 studiet i 2. studieår, mens for å begynne i 2. studieår ved økonomistudiet ved HiOA, kan studenten maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle to emner fra de to første årene ved HiOA for å få begynne i 3. år, men ved NMBU kan du mangle 60 studiepoeng før du starter 3. studieår. Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Vi har tatt i bruk videoforelesninger (flipped classroom) i BUS100, som er et innføringsemne i bedriftsøkonomi, som alle bachelorstudentene tar det første semesteret. Gjennom denne endringen går vi bort fra de store forelesningene med studenter, og får mer fokus på kontakttid mellom øvingslærer og student i mindre grupper. Vi har ikke evaluert denne endringen ennå, så det er for tidlig å si effekten av denne endringen. Vi har i løpet av 2015 ansatt lærer og forskere innenfor skatterett, organisasjon og skatteøkonomi. For å styrke den faglige studieveiledningen, gjennomførte vi informasjonsmøte om valgfag med faglærere, der også emner fra andre institutter (JUS fra ILP) ble presentert. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Tiltak: Økt involvering av eksterne parter for vurdering/utvikling av programmet. Dette kan være undersøkelser blant første arbeidsgiver og alumni, bruke eksterne personer for rådgiving og knytte kontakter til regionalt næringsliv/offentlige instanser. Ansvar for oppfølging: Instituttleder og programleder Tiltak: Oppnå en enhetlig beskrivelse av læringsutbytte i hvert enkelt emne som samsvarer med oppstillingen i kvalifikasjonsrammeverket Ansvar for oppfølging: Programleder Tiltak: Forbedre undervisning og læringsmåter, blant annet gjennom variasjon i pedagogikk og bedømmingsmetoder og ved å bruke læringsressurser på nett. Ansvar for oppfølging: Instituttleder og programleder i samarbeid med emneansvarlige. Tiltak: Foreta en gjennomgang av programmet for å se på forhold som kan styrke kandidatenes læringsutbytte. Ansvar for oppfølging: Programleder Tiltak: Vurdere å tilby en mentorordning/studentassistentprogram, der nye bachelorstudenter følges opp av videregående studenter. Ansvar for oppfølging: Programleder, studieveileder Tiltak: Foreta en gjennomgang av studentenes forkunnskaper og gjennomføring av matematikkdelen av studiet. Ansvar for oppfølging: Programleder, studieveileder Tiltak: Stille høye krav til studentene, både ved opptak og gjennom studiet. Ansvar for oppfølging: Programleder, emneansvarlig Tiltak: Oppfølging av emner med dårlig emneevaluering. Ansvar for oppfølging: Instituttleder Tiltak: Økt bruk av problembasert læring og utvikling av eksempler («cases»), hvor studentene kan belyse same eksempel fra ulike perspektiv på tvers av emner. Ansvar for oppfølging: Instituttleder, emneansvarlig Tiltak: Bedre infrastruktur (wifi/studentarealer) og utvikling av faglig hjem i Tårnbygningen. Ansvar for oppfølging: Instituttleder 5

86 86 av 127 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: Masterprogrammet i samfunnsøkonomi (M-ECON) Institutt: Handelshøyskolen Fakultet: SamVit Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: DBH Tidligere studieprogramrapporter Rapporter og statistikk fra Felles studentsystem (FS) Tilbakemeldinger fra studenter Kandidatrapport: Masterkandidater Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Mange emner i programmet benytter seg av eksterne aktører i fagfeltet. Dette skjer via blant annet gjesteforelesninger som er integrert i undervisningen ved Handelshøyskolen. Masterstudenter i samfunnsøkonomi får besøk av representanter fra både politikk, internasjonal forskning og næringslivet. I år skal for eksempel sentralbanksjef Øystein Olsen komme på besøk til Handelshøyskolen. Masteroppgaven ses også som en mulighet til å knytte kontakter med aktører i næringslivet. Handelshøyskolen har kontakt med tidligere studenter på programmet, og hvert år lager vi intervjuer med studenter som har fått jobb. Disse intervjuene brukes både på nettsidene for Handelshøyskolen, samt i Studieguiden. Handelshøyskolen har også planer om å etablere en egen Alumni-side på LinkedIn. Dette vil hjelpe til å holde enda tettere kontakt med våre tidligere studenter. Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Læringsutbyttebeskrivelsene for programmet og de enkelte emner er nylig nøye gjennomgått, oppdatert og forbedret. Emnesammensetningen i programmet tilfredsstiller både nasjonale og internasjonale krav til en Master i Samfunnsøkonomi/Economics. I tillegg har vårt Masterprogram i Samfunnsøkonomi komparative fortrinn med hensyn til sitt fokus på miljø- og naturressurser, klimaendring, fornybar energi, bærekraftig utvikling, matvaresikkerhet/matvarepolitikk, arealbruk og naturressursforvaltning, dvs. fagområder i NMBUs kjerne. Varierte læringsaktiviteter og vurderingsformer brukes for å oppnå læringsmålene. Særlig utbytterikt er anvendelse av teori og metoder i gruppesemesteroppgaver på en kombinasjon av selvvalgte tema og tema fra myndigheter, næringsliv og organisasjoner. Utstrakt gruppeveiledning på dagsaktuelle temaer innen bl.a. miljø, energi og klima motiverer studentene til å oppnå læringsmålene sammen i grupper, og bidrar således til at de er godt tilpasset framtidig arbeidsliv.

87 87 av 127 Det har blitt utarbeidet en kandidatrapport som tar for seg masterkandidater i M-ECON, M-ØA (økonomi og administrasjon), M-EI (entreprenørskap og innovasjon), M-DNRE (development and natural resource economics) og M-ØR (økonomi og ressursforvaltning) for perioden Undersøkelsen viser at arbeidsmarkedet for kandidatene er bra, og dealler fleste er i relevant arbeid innen ett år etter fullført studium. Arbeidsmarkedet er departementer og direktorater (Klima- og Miljødepartementet, Miljødirektoratet, Landbruksdepartementet, Samferdselsdepartementet, Jernbaneverket, Statens Vegvesen/Veidirektoratet, andre departementer (Finans, Olje og energi, Utenriks/NORAD), landbruksorganisasjonene, energiselskaper (Statnett, Statoil, Statkraft, regionale energiselskaper), SSB, banker, forsikring, revisjonsselskaper, konsulentselskaper, forskningsinstitutter (NINA, NIVA, CICERO), samt universiteter og høyskoler. Tilbakemeldingene fra ferdige kandidater og deres arbeidsgivere viser at det er godt samsvar mellom arbeidslivets behov og programinnholdet. Over 40% av M-ECON kandidater som deltok i undersøkelsen svarer at de er svært fornøyde med relevansen av studiet. Undersøkelsen viser også at samfunnsøkonomene er de studentene som er mest fornøyde med de teoretiske kunnskapene de får gjennom studiet, sammenlignet med de andre studieprogrammene som deltok i undersøkelsen. Ifølge undersøkelsen føler M-ECON-kandidatene seg mer kompetente til å håndtere nye og ukjente problemstillinger enn kandidater i de andre studieprogrammene som deltok i undersøkelsen. Det ble også stilt et åpent spørsmål om det var noe kompetanse kandidatene savnet. Bare en fjerdedel svarte på spørsmålet. Disse manglet hovedsakelig finans og norsk språk, men også programmering og dataverktøy ble nevnt. I de siste studierevisjonene er det gitt utvidede muligheter til å ta fag innen finans. Studentene har mulighet til å ta norskkurs ved NMBU, samt ved UiO. Arbeidsgiverne setter særlig pris på våre kandidaters anvendte samfunnsøkonomiske profil, og fokus på miljø-, naturressurs-, utvikling-, energi- og klimaøkonomi. De fleste kandidater arbeider i Oslo/Akershus-området, samtidig som utenlandske kandidater på programmet returnerer til sine respektive hjemland. Bemanning og infrastruktur på programmet er tilstrekkelig, og det faglig/sosiale miljøet rundt læringen er meget godt p.g.a utstrakt veiledning og tett kontakt mellom studenter og lærere. Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Opptaksrammen på M-ECON er 25 plasser. Opptaket består av to deler: internasjonal opptak med søknadsfristen 1. desember og lokal (norske søkere og søkere med norsk ID-nummer) opptak med søknadsfristen 1. juni. Tabell 1 Opptak til M-ECON 1. prioritetssøkere norske og internasjonale søkere Type opptak /År Norsk opptak Internasjonalt opptak SUM Kilde: FS Tabell 1 viser at det i 2015 var noen færre førsteprioritetssøkere til M-ECON enn i Antall internasjonale førsteprioritetssøkere var litt lavere enn i 2014, samtidig som antall norske førsteprioritetssøkere har økt. Selv om det var noen færre førsteprioritetssøkere, har flere tilbud blitt sendt ut og flere studenter møtte til studiestart i 2015; som tabell 2 viser.

88 88 av 127 I 2014 har Handelshøyskolen sendt ut tilbud til 44 studenter på M-ECON og 19 av dem møtte opp ved studiestart. I 2015 har 58 studenter fått tilbud og 30 av dem møtte opp til studiestart. Opptakskravet på M-ECON har økt fra 3,15 i 2014 til 3,25 i Tabell 2 Antall møtt-historikk for M-ECON Type opptak /År Norsk opptak Internasjonalt opptak SUM Kilde: FS Som statistikken viser har M-ECON et økende antall studenter på programmet, samt at programmet oppfyller opptaksrammen. Dette er noe Handelshøyskolen håper skal fortsette framover. Tall for studiepoengprogresjonen viser at de fleste studentene ikke tar fullt antall studiepoeng i løpet av studieåret. Dette kan blant annet skyldes at mange studenter har familie, eller jobb som de kombinerer med studiet. Tabell 3 Gjennomsnittlig studiepoengprogresjon per student per studieår Studieprogram/År M-ECON 25,5 31,2 29,9 31 Kilde: DBH Gjennomføringsprosenten på M-ECON ligger høyere enn den gjennomsnittlige gjennomføringsprosenten på andre masterprogram ved NMBU. Tabell 4 viser at gjennomføringsgraden på M-ECON er ganske høy. En stor andel av studentene som starter på programmet fullfører studiet innen normert tid eller i løpet av tre år. Det er få studenter som søker overgang til andre studieprogram eller mister studieretten sin. Tabell 4 Ferdige kandidater Opptak 2010 Opptak 2011 Opptak 2012 Antall møtt Fullført i normert tid Fullført 1 år senere SUM Annet: Overgang Inndratt Kilde: FS Masteroppgaven er ofte en grunn til forsinkelsen i studiet på M-ECON, og Handelshøyskolen håper på at innstrammingen av påmeldings- og avmeldingsfristen skal få flere studenter til å fullføre studiet innen normert tid. Programmet er også attraktivt for studenter fra Noragric som tar emner i samfunnsøkonomi ved siden av og deretter søker intern overgang til M-ECON.

89 89 av 127 Masterprogrammet i samfunnsøkonomi tilbys på tre andre utdanningsinstitusjoner i Norge: UiO, UiB og NTNU. Det er vanskelig å få tak i data for å gjøre sammenligning på studieprogram nivå, derfor sammenligner vi institusjonene som tilbyr samme studiet på universitetsnivå. En sammenligning av de 4 institusjonene (NMBU, UiO, UiB og NTNU) viser institusjoner med ulike kvaliteter (se vedlegg 1-4). Sammenligningen ble gjort ved bruk av verktøy utarbeidet av DBH og Kunnskapsdepartementet. Diagrammet viser at NMBU er en svært attraktiv institusjon, og på nivå med UiO. Her skårer NMBU 100 som betyr at det er over 2 kvalifiserte primærsøkere per studieplass. UiB og NTNU skårer litt lavere, og har fra 1,8 til 2 kvalifiserte primærsøkere per studieplass. NMBU s studentproduksjon, som er samlet studiepoengproduksjon per student per studieår, ligger ganske likt med de andre institusjonene i sektoren. Tallene viser at studentene tar fra 43 til 44 stp. per studieår. NMBU ligger lavere på internasjonalisering sammenlignet med UiO, UiB og NTNU. UiB viser seg som en sterk internasjonaliserende virksomhet med 3,77-6,00 utreisende og innreisende utvekslingsstudenter per registrerte student om høsten, i motsetning til 2,01-2,60 utreisende og 2,41-3,00 innreisende studenter ved NMBU. På forskningssiden produserer NMBU færre doktorgrader enn NTNU og UiO, men flere enn UiB. Omfanget av publiseringspoeng ved NMBU er lavere enn ved UiO, NTNU og UiB. NMBU produserer 0,8-0,899 publiseringspoeng per årsverk, mens UiO og NTNU produserer 1 publiseringspoeng eller mer per årsverk. Samtidig har NMBU større internasjonal sampublisering. Denne indikatoren beregner andelen vitenskapelige artikler i periodika ved den enkelte institusjon som har minst én medforfatter med utenlandsk institusjonstilknytning. I denne kategorien får NMBU %, som betyr at mer enn halvparten av publiseringer som utgis ved NMBU er skrevet i samarbeid med utenlandske forskere. NMBU ligger på topp når det gjelder kompetanseprofil som defineres som andel av det faglige personalet som er tilsatt i førstestillinger (amanuensis, dosent (inkl. høgskole- og undervisningsdosent), forsker (i alle forskerstillingskodene), førsteamanuensis, førstelektor, høgskolelektor, høgskolelærer, postdoktor, professor, professor II, stipendiat, universitetslektor). Det forteller at NMBU besitter topptung faglig kompetanse. Det må også tilføyes at NMBU har minst budsjettstørrelse av de fire institusjonene i denne gruppen. Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: I den nye studieforskriften som ble tatt i bruk fra august i år har det blitt gjort en endring som gjelder oppmelding til masteroppgave. Det blir bare ett tidspunkt for oppmelding/ avmelding til masteroppgave fra nå av. Før kunne studentene melde seg opp til masteroppgaven på èn dato og ha avmeldingsfrist på en annen dato.den nye forskriften setter oppmelding og avmelding tilsamme dag. Det er et kjent problem at mange studenter bruker for lang tid til å komme i gang med både valg av veileder, samt skrivingen. Dagens praksis strammer opp innlevering av masteroppgaven og oppfordrer til innlevering innen tidsfristen. Studenter som ikke leverer masteroppgaven innen fastsatt frist uten gyldig grunn, mister studieplassen sin. De må deretter søke opptak til programmet på nytt, samt utarbeide en ny masteroppgave.

90 90 av 127 M-ECON er et engelskspråklig program, og det er derfor avgjørende at studenter på programmet holder et godt nivå i engelsk. Det er et kjent problem at mange utenlandske studenter strever med språket under studiet, og derfor har kravet til engelsk for opptak til engelskspråklige masterprogram blitt hevet i den nye forskriften. Dette er med på å sikre at de nye søkerne klarer seg bedre på engelskspråklige program som M_ECON. Handelshøyskolen har gjennomført felles masterforsvar, en såkalt «Gradsdag», både i 2014 og På Gradsdagen forsvarer alle sisteårs masterstudenter sin masteroppgave i parallelle sesjoner i løpet av dagen. I tillegg samler Handelshøyskolen alle på ettermiddagen til litt mat og drikke, taler og utdeling av eksamenshatter.prisen for beste masteroppgave året før deles ut samme kveld. Handelshøyskolen har fått mange positive tilbakemeldinger fra studentene som synes at dette er en flott arrangement som bringer sammen avgangsstudenter og lærere. Gradsdagen er også en fin mulighet for førsteårs studenter til å se hvordan et masteroppgaveforsvar foregår, slik at de vet hvordan og hva de skal forberede seg til. Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Tiltak: Arrangere flere gjesteforelesninger og seminarer innenfor samfunnsøkonomi for ytterligere å løfte interessen blant studentene. Ansvarlig: Programleder, undervisere Tiltak: Vurdere oppfølging av de studentene som ikke avlegger noe studiepoeng det første semesteret eller de som stryker. Ansvarlig: Studieveileder Tiltak: Forbedre kvaliteten i undervisningen ved bruk av nye læringsmåter, mer studentaktive undervisningsformer og fokus på digitale læringsformer. Ansvarlig: Undervisere Tiltak: Oppfølging av emner med dårlig emneevaluering. Ansvarlig: Instituttleder Tiltak: Arbeide for at studentene får tilgang til flere grupperom og lokaler til selvstudier og gruppeog prosjektarbeid. Ansvarlig: Instituttleder Tiltak: Invitere representanter for næringslivet til Gradsdagen ved Handelshøyskolen. Ansvarlig: Instituttleder, programleder Effektene av disse tiltakene forventes å være bedre læringsmiljø, bedre kvalitet på undervisningen og høyere gjennomføringsprosent.

91 Vedlegg 1 91 av 127

92 Vedlegg 2 92 av 127

93 Vedlegg 3 93 av 127

94 Vedlegg 4 94 av 127

95 95 av 127 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: M-LA Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: IPV (VETBIO), IMV og INA (MILJØTEK) Studieprogramrapportens datagrunnlag: Emneevalueringene viser at det stort sett står bra til.15% av emnene bør forbedres = skår under 4. Emneevalueringens skår behandles i programrådet /UU. Emneevalueringene i sin helhet behandles i de enkeltes medarbeidersamtaler (ILPs egne emner) 2009 gjennomgikk studieprogrammet en ekstern evaluering og endret struktur som en konsekvens. Det begynner å bli noen år siden og programrådet ser behov for å gjennomgå programmet trinn for trinn spesielt de tre første årene = grunnblokka Statistikken viser fortsatt gode søkertall og studieprogrammet har venteliste. Poenggrensen ved opptak har gått ned på hovedopptaket (54,4) og opp på ordinær kvote (48,3) Vi opplever at noen studenter slutter i oppstarten/1 året av studiet det stabiliserer seg så til oppstarten av 4 år. Noen velger å ta masteren på AHO eller utlandet. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra studentene kan det se ut som at noe dropp fra studiet tilskrives dårlige undervisningslokaler/ masteplasser og manglende faglige treffpunkter. ILP gjennomfører årlige kandidatundersøkelser som bla fortsatt viser godt arbeidsmarked. De aller flest har relevante jobber innen et halvt år. Halvparten jobber i det private og halvparten i det offentlige. Studiebarometeret viste bla at LA-studenten sammen med arkitektstudenten jobber mest av alle studerende som gruppe (40 t i uka). Gode studiearbeidsplasser er derfor særdeles viktig for å holde på studenten. Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: LA-seksjonene, design og overordnet, holder årlige møter med NLA. Det innkalles også jevnlig til møter Profesjonsrådet. Seksjonene får jevnlig tilbud fra eksterne aktører om mulige oppgaveområder/case som innlemmes i de enkelte aktuelle emner. ILP har samarbeidsavtaler med; Statens Vegvesen, Oslo Kommune, Statsbygg, Miljøverndepartementet og jevnlige møter med disse. Seksjonen har siste undervisningsår hatt møte med noen av de eksterne sensorene for å drøfte vurdering av bla masteroppgavene. Disse treffpunktene bidrar alle til vurdering/utvikling av programmet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc?

96 96 av 127 Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: I mandatet til programrådet skal programmet ha et årlig emnemøte i dette studieåret 13 januar 2016 (heldagsseminar) der alle med emneansvar skal presentere sitt emne og sine tanker rundt sitt emnets plass i programmet. Programrådet har denne høsten spesiell fokus på emneinnhold/beskrivelse og sammenhenger i grunnblokka. Læringsmålene bør gjennomgås som en konsekvens av arbeidet som nå gjøres i programrådet. Vedr arbeidsmarkedet se pkt ovenfor. Det virker som landskapsarkitekten er mindre berørt av svingninger/konjunkturer og signaler ellers viser fortsatt stort behov for planleggere. Instituttet har vedtatt en bemanningsplan som er fulgt. Utfordringen nå er et generasjonsskifte av ansatte om noen år. Plan for å forberede dette må iverksettes nå - bla ved å ansette nok PhD studenter for å sikre den akademiske forankringen. Vedr. faglig/sosialt miljø rundt læringen se overfor; både studenter og ansatte lider under manglende faglige treffpunkter og dårlige undervisningslokaler (slitasje på Akropolis) og manglende samlokalisering. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Alle tall tilsier at programmet er etterspurt og har mange og gode søkere. Gjennomstrømmingen er litt over gjennomsnittlig for NMBU. Få leverte masteroppgave våren 2015 men mange har meldt inn tema for våren Dette er nok en konsekvens av permisjoner og etterslep, men over tid er antall uteksaminerte som forventet se over vedr «dropp outs» FS viser 171 aktive studenter pr dd Programmet er enestående i Norge. dvs det eneste stedet studiet tilbys som et femårig løp. Beslektede studier ved AHO UiT HISF og BAS gir ikke samme faglig profil innenfor design og grønne fag. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Seksjonene har nylig vært i Riga for å diskutere programmets framtid og organisering av ansatte. - Man ønsker å øke bemanningen i emne for å styrke robustheten i emnet. - Man ønsker å se på organisering og eventuelt slå sammen de to seksjonene. - Man ønsker å styrke programrådet. - Man ønsker å få til et faglig møtested med muligheter for utstillinger - Man ønsker å lage faggrupper med tanke på å styrke fellesskapet forskningen/undervisningen - Man ønsker å se på samarbeidet LA og BYREG - Man ønsker seg samlokalisering Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet

97 97 av 127 Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet

98 98 av 127 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: B-LI Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: IMT, IMV (MILJØTEK) og IPV (VETBIO) Studieprogramrapportens datagrunnlag: Emneevalueringene viser at det gjennomgående står bra til. Programmets utfordring er at mange emner tilbys fra andre institutter - noe som gjør det krevende å ha fullgod innsikt i evalueringene og krevende med eventuelle tiltak. Emneevalueringens skår behandles i programrådet /UU. Emneevalueringene i sin helhet behandles i de enkeltes medarbeidersamtaler (ILPs egne emner). Statistikken viser gode søkertall og studieprogrammet har venteliste. Poenggrensen ved opptak har gått ned på hovedopptaket (48,8,) og litt opp på ordinær kvote (44,8) Vi opplever at noen studenter slutter i oppstarten av studiet - noe som kan skyldes feil forventning til studiet. ILP gjennomfører årlige kandidatundersøkelser som bla fortsatt viser godt arbeidsmarked. De aller flest har relevante jobber innen et halvt år. Halvparten jobber i det private og halvparten i det offentlige. Studiebarometeret viste at B-LI studenten var blant de mest fornøyde innenfor ingeniørutdannelsen i Norge. Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Programrådet har holdt to bransjemøter og planlegger videre å gjennomføre slike annet hvert år. Bransjen viser at de er veldig godt fornøyde med kandidatene de ansetter og tilbakemeldinger her viser at den grønne kunnskapen er av spesiell viktighet. Seksjonene får jevnlig tilbud fra eksterne aktører om mulige oppgaveområder/case som innlemmes i de enkelte aktuelle emner. ILP har samarbeidsavtaler med; Statens Vegvesen, Oslo Kommune, Statsbygg, Miljøverndepartementet og jevnlige møter med disse. Disse treffpunktene bidrar til vurdering og utvikling av programmet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: I mandatet til programrådet skal programmet ha et årlig emnemøte i dette studieåret 13 januar 2016 (heldagsseminar) der alle med emneansvar skal presentere sitt emne og sine tanker rundt sitt emnets plass i programmet. 1

99 99 av 127 Det er noen år siden KRV ble utarbeidet læringsmålene og emnebeskrivelsene bør gjennomgås. Vedr arbeidsmarkedet se pkt ovenfor. Instituttet har vedtatt en bemanningsplan som er fulgt. B-LI har i noen år vært svært underbemannet dette ser ut til å bedre seg noe. Utfordringen nå er et kommende generasjonsskifte av ansatte. Plan for å forberede dette må iverksettes nå - bla ved å ansette nok PhD studenter for å sikre den akademiske forankringen. Vedr. faglig/sosialt miljø rundt læringen se overfor; både studenter og ansatte lider under manglende faglige treffpunkter og dårlige undervisningslokaler (slitasje på Akropolis) og manglende samlokalisering. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Alle tall tilsier at programmet er etterspurt og har mange og gode søkere. Gjennomstrømmingen er gjennomsnittlig for NMBU. FS viser 76 aktive studenter pr dd Programmet er enestående i Norge. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Seksjonene har nylig vært i Riga for å diskutere programmets framtid og organisering av ansatte. - Man ønsker å øke bemanningen i emne for å styrke robustheten i emnet. - Man ønsker å se på organisering og eventuelt slå sammen de to seksjonene. - Man ønsker å styrke programrådet. - Man ønsker å få til et faglig møtested for studenter og ansatte - Man ønsker å lage faggrupper med tanke på å styrke fellesskapet forskningen/undervisningen - Man ønsker seg samlokalisering Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet 2

100 3 100 av 127

101 101 av 127 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: EUTV Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Datagrunnlag Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Personer fra næringslivet inviteres til å holde forelesninger og har vært delaktig i programevaluering. Tidligere studenter har vært med gjennom questback undersøkelser. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Eksamen for å måle oppnåelse av læringsmål Questback for å måle kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Godt arbeidsmarked, ettertraktede studenter, behov for uteksaminerte kandidater. Lavt bemannet, må økes for å gjøre studiet mindre sårbart. Godt faglig/sosialt miljø rundt læring. Savner et mer definert «faglig hjem». Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft:

102 102 av 127 Bærekraftig meget høyt søketall (175) på 24 plasser. Grei gjennomføring ca. 75 % for 2013 kullet. Relativt stabilt de siste årene. Det tilbys en variant av dette studiet på NTNU, men med en annen tilnæring. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Ingen større forandringer på kurs i denne omgang, men justeringer kan komme i kjølvannet av light og NOKUT evaluering. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet

103 103 av 127 Studieprogramrapport Dato: 6.10 Studieprogram: FOL Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: IMT Datagrunnlag: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Questback blant tidligere studenter. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Eksamen for å måle oppnåelse av læringsmål Questback for å måle kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Godt arbeidsmarked, stort behov 60 % får jobb etter +/- 6 mnd, god sammenheng mellom innhold og behov Noe lavt bemannet, men styrket siste året, godt faglig/sosialt miljø rundt læring, mangler faglig hjem og kan arbeide for å rekruttere flere gutter. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Høye søketall (ca. 200 søkere på 35 plasser), ingen problemer med å rekruttere studenter. Ca 30 uteksamineres hvert år god gjennomstrømning. Stabilt over de siste årene.

104 104 av 127 Programmet gis andre steder og konkurranse vil kunne styrke oss. Folkehelse ved NMBU har et annet fokus og perspektiv på folkehelse enn hva de andre institusjonene som tilbyr denne type studie har. Andre steder har mye mer fokus på ernæring, klinisk folkehelse, fysisk aktivitet. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Ansatt flere forventer at dette blir bra, men virkningen av dette vil ta noe tid. Ligger pr. i dag på maksimalt 8 masterstudenter pr. veileder. Mer fokus på veiledning kan gjøre veiledningen mer effektiv og øke kvaliteten. Veiledning og masteroppgaver kombineres med egen forskning. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Ansatt en person til, høsten Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet

105 105 av 127 Studieprogramrapport Dato: 9.oktober 2015 Studieprogram: M-EIE Institutt: ILP Fakultet: SAMVIT Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Masterprogrammet i Eiendom inneholder flere emner fra andre institutter ved NMBU; blant annet metode-emne og foretaksøkonomi fra HH, og emne i byggesaksbehandling ved IMT. Studieprogramrapportens datagrunnlag: - Emneevalueringer - Intern evaluering av programmet (siste fra 2010) - Kandidatundersøkelsen ved ILP (årlig) - FS, DBH, SO, - Studiebarometeret - Rapport for studiekvalitet ved NMBU Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: ILP har inngått en rekke samarbeidsavtaler med arbeids- og næringslivet. Hensikten med disse avtalene er faglig utvikling innenfor felles fagtema (Domstoladministrasjonen, Statens vegvesen, Kartverket m.fl.). Våre partnere er spesielt opptatt av at ILP utdanner dyktige og relevante kandidater, samt bidrar til utvikling av fagfeltet. Avtalene sørger for bl.a. relevant undervisning, fornøyde partnere og avtaler som utvikles. I tillegg må nevnes at våre mange eksterne foredragsholdere bidrar til nyttig dialog og en stadig vurdering av programmet som igjen resulterer i programutvikling. Ved å trekke inn eksterne parter, sørger dette også for at undervisningen til enhver tid er oppdatert og dagsaktuell. Det gjennomføres jevnlige møter med eksterne parter om både utdanning og forskning. Tidligere studenter involveres ved å motta kandidatundersøkelsen ved ILP. I denne stilles det blant annet spørsmål om utdanningens relevans i forhold til arbeidsoppgaver kandidatene besitter. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet:

106 106 av 127 Programrådet ved Eiendom har spesielt fokus på kvaliteten i programmet og jobber med basis i ILPs handlingsplan for utdanning. Det avholdes årlige emnemøter med alle emneansvarlige knytttet til programmet. Disse møtene ivaretar et fokus på helheten, progresjonen i programmet, vektlegging av ulike fagfelt, teori, metodikk, læringsaktiviteter/måter osv. Programrådet har også et helhetlig blikk på programmet ved gjennomgang av resultater av emneevalueringer, studiebarometeret, rapport om studiekvalitet ved NMBU m.m.. Det er også fokus på kvaliteten i undervisningen ved ILP på instituttnivå, blant annet ved at ILP har etablert en fagdag for alle med undervisningsansvar. Her har det så langt vært fokus på pedagogikk i undervisningen. I 2015/16 vil denne dagen ha fokus på veiledning i undervisningen. Arbeidsmarkedet for kandidatene har så langt vært svært bra. Kandidatene får jobb i både idet offentlige og private arbeidsmarkedet. Typiske arbeidsgivere er Statens vegvesen, kommuner, jordskifteretten, Statnett, Pro Invenia AS, Oslo lufthavn, Areal og Eiendom AS. Studentene ved Eiendom mangler pr dags dato et faglig hjem. Signaler fra studentene selv er at det sosiale/faglige miljøet ikke er så godt som de kunne ønske. De føler ingen tilknytning til et sted å samles (som lesesal, stimlerom, bibliotek og nærhet til lærerne). Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Søkertallene de siste årene har vært stigende. I 2015 gikk imidlertid søkertallet noe ned. Vi fikk allikevel fylt opp alle plassene (opptaksramme på 35). Programrådet vil se nærmere på mulige tiltak for å øke søkertallet i Konkurrerende lærested: Høyskolen i Bergen tilbyr et lignende studium «Landmåling og eiendomsdesign» som ved bestått mastergrad gir dommerkompetanse i Jordskifterettene. Programrådet har utarbeidet en standard overgangsplan (over 2 år) for søkere til høyere årstrinn ved vår 5-årige utdanning for de som har en bakgrunn i en bachelor i landmåling og eiendomsdesign fra HiB. Vi har så langt tatt opp 1-3 studenter fra HiB årlig (opptak til høyere årstrinn). Gjennomstrømning antall uteksaminerte 2015 (pr Fullførte grader ved M-EIE Program 9/10-15) M-EIE 17* Totalt *4 studenter er oppmeldt i masteroppgaven høsten 2015 Da opptaksrammen er 35 studenter pr år, bør det samme antall kandidater uteksamineres hvert år. Programrådet for Eiendom må se nærmere på frafallet i løpet av studiet. En årsak kan være at studentene ved programmet ikke har noen nærhet til et faglig/sosialt hjem ved NMBU. Dette kan være en forklaring på frafallet.

107 107 av 127 Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: I 2010 ble det gjennomført en «light» evaluering av studieprogrammet. Som et resultat av denne evalueringen ble det gjennomført flere tiltak i programmet. Noen av disse kan nevnes her: Innføringsemne EIE100 for nye studenter ved programmet ble utvidet fra augustblokk til også å gå gjennom høstparallellen. Dette tiltaket ble iverksatt for å minske forfallet det første året. Ved denne endringen fikk studentene i første semesteret en introduksjon til profesjonen. Resultater så langt viser at dette var et vellykket tiltak da frafallet det første året er sterkt redusert. Et annet tiltak var økt kompetanse innen prosjekt- og planarbeid ved å legge inn et obligatorisk prosjektemne innen gjennomføring av plan. Det var også avdekket et behov for kompetanse innen internasjonale forhold. EDS280 (land rights v/noragric) ble lagt inn i studieplanen som obligatorisk. Dette ble nylig nedlagt, og ILP bestemte seg for å opprette et eget mer tilpasset emne, EIE280 Land rights, som i dag er obligatorisk i studieplanen. ILP har fokus på økt gjennomstrømning av masterstudentene. Av nyere tiltak kan nevnes at masterstudentene skal utarbeide en prosjektplan for arbeidet med masteroppgaven sin i emnet MAST300 (planlegging av masteroppgaven). Emnet har vært under utvikling og fremstår denne høsten i «ny drakt». Studentene skal utarbeide et HHH-skjema (hva-hvordan-hvorfor), som skal arbeides med under veiledning av hovedveileder. Skjemaet skal følge studentens arbeid med masteroppgaven fra start til slutt. En forventet effekt av denne omleggingen er at flere studenter gjennomfører masteroppgaven til normert tid. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: ILPs strategiplan for undervisning ILPs handlingsplan for undervisning Undervisningsutvalget og programrådet legger handlingsplanen som basis for videre arbeid med programmets utvikling. Målene skal konkretiseres. Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet

108 108 av 127

109 109 av 127 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Eva Falleth Saksgang Møtedato Fakultetsstyret for fakultet for samfunnsvitenskap BISTANDSRELATERT UNDERVISNING OG FORSKNING VED FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP - DRØFTING Forslag til vedtak/innstilling: Utformes på møtet Sammendrag Det pågår for tiden en rekke strukturelle endringer som gir nye rammebetingelser for det tradisjonelle samarbeid mellom NMBU og bistandsland. Det er viktig å diskutere i hvilken grad dette påvirker fagmiljøene ved fakultetet, og hvordan faglig virksomheten skal håndtere disse nye rammebetingelsene. Vedlegg: ingen 1

110 Saksframstilling: 110 av 127 Det er en endring i forskningsmidler fra bistandsrelatert forskning mot mer globale problemstillinger, og en geografisk dreining mot BRIKS-land (Brasil, Russland, India, Kina og Sør- Afrika) og Japan. 1 Det er også en dreining mot at flere forsknings- og utdanningsmidler kanaliseres til EUs virkemiddelapparat. I tillegg er det økende fokus på samarbeid med de fremste internasjonale fagmiljøene. Hensikten med denne saken er å beskrive noen av disse endringene og mulige konsekvenser for fakultetet. Formålet er å ta stilling hvordan og i hvilken grad fagmiljøene skal tilpasse seg disse endringene. NMBU har lang historie med internasjonalt samarbeid, spesielt bistand. Bistand i Norge har i stor grad vært om landbruks- og regional utvikling, og universitetet har alltid stått sentralt i dette arbeidet. Det ble det etablert et NORAD kontor på Ås i Dette ble videreført som Noragric fra Noragric ble innlemmet som et institutt ved NMBU i NORAD etablerte da en avtale med NMBU som Noragric fikk det praktiske ansvaret for. Fra samme tidspunkt ble det også etablert undervisning. Mange av NMBUs fagmiljøer er sterkt involvert i bistandsrelatert forskning og utdanning og NORAD- avtalen. Mange av de pågående endringene fremkommer også i forslaget til Statsbudsjett for 2016, der kvoteordningen foreslås avviklet og erstattet med andre ordninger. En slik ordning for studentutveksling er ERASMUS + for global studentutveksling. I Statsbudsjettet i fjor ble det også foreslått å innføre studieavgift for studenter med opprinnelse utenfor EU/EØS virkeområde. Forslaget ble ikke vedtatt. Disse utviklingstrekkene kan få store økonomiske og akademiske konsekvenser for NMBU. Økonomisk kan de omfatte tap av inntekter til instituttene som følge av manglende tilpassing til nye rammebetingelser. Det akademiske tapet kan være mindre kulturelt mangfold og mindre fokus i forskning på lav- og mellominntektsland. På fakultetet berører dette primært Noragric, men også Handelshøgskolen. Institutt for landskapsplanlegging er i liten grad påvirket av slike endringer, men det kan svekke incentivene for instituttets ambisjon om å øke sitt internasjonale engasjement. Utdanning NMBU er et internasjonalt universitet med mange studenter fra hele verden som tar utdanning på bachelor, master og PhD nivå. I Norge er utdanning gratis, og det ikke begrensinger på opptak av studenter utover krav til hvert studieprogram om bl.a. krav i faglig sammensetting og minimum forkunnskaper, konkurransepoeng/andre kriterier, forkunnskaper i engelsk for enkelte program, og i enkelte tilfeller nasjonale sikkerhetshensyn. 1 Stortingsmelding nr 7 ( ) Langtidsplan om forskning og høyere utdanning , side 41. Ref. Minister Røe Isaksen, Better cooperation with important countries 2

111 111 av 127 Det er flere økonomiske ordninger som bidrar til at også studenter fra lav- og mellominntektsland kan studere i Norge: Egen finansering. Studentene søkes om oppholdstillatelse for å studere i Norge. Disse trenger dokumentasjon på de kan forsørge seg selv, (for tiden kroner som oppfattes som minimum for å leve i Norge et studieår.) Kvoteordningen 2 er en ordning fra 1994 som finansiers av Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet (samlet ca 75 millioner), og der Statens lånekasse står for tildelingen av stipend. Den omfatter opphold for å ta hele grader og ikke kun utveksling som del av en gradsutdannelse. Ordningen ble evaluert i 2014 og det ble konkludert med at ordningen har hatt begrenset effekt på mål som faglig mangfold, kvalitet i forskning og internasjonal verdi for både land og institusjoner i Norge og samarbeidsland. 3 NMBU benytter bare kvoteordningen til PhD-utdanning og retter tilbudet kun til institusjoner som NMBU har samarbeidsavtale med. Norges forskningsråd har flere programmer rettet mot BRIKS landene og Japan. UTFORSK 4 har som mål å kople forskning og utdanning og det kan søkes om midler til utdanning tilknyttet eksisterende eller nylig avsluttede forskningsrådsprosjekter. Det er forslag om å styrke dette programmet. Det foreslåtte INPART-programmet omfatter BRIKS-landene, Japan, USA og Canada og skal delvis erstatte kvoteordningen. 5 Dette programmet har som mål å utvikle verdensledende fagmiljøer i Norge gjennom samarbeid med miljøer som regnes som fremragende, eller som har potensial for å bli ledende. EU. ERASMUS + har et eget program for studentutveksling «Mobilitet i verden» som også omfatter utveksling i hele verden. Dette er en ordning som knytter seg til partnerskapsavtaler mellom institusjoner 6, og dekker også institusjoner i Sør. Andre støtteordninger. Det finnes også andre økonomiske støtteordninger for studenter fra land i Sør som NORHED, Science Without Borders, Students at Risk og NOVA. NORHED støtter ikke gradsstudenter; de øvrige har per i dag liten betydning. Det ble, som tidligere nevnt, fremmet et forslag i fjorårets statsbudsjett om å innføre studieavgift for studenter utenfor EU, der det ikke foreligger studentutveklingsavtaler. Dette forslaget er ikke fremmet i årets budsjett, men det er sannsynlig at dette igjen kan bli en politisk sak. Per i dag er Norge et av få land der utdanning er gratis for alle, og erfaring fra bl.a. Sverige er at innføring av studieavgift umiddelbart gir færre søknader fra internasjonale studenter

112 112 av 127 Tabellen under viser antall internasjonale studenter 7 i Norge og antall kvotestudenter fra land med minst fem kvotestudenter i Norge for Det fremkommer tydelig at for enkelte land er det langt flere studenter enn de som mottar støtte gjennom kvoteordning. Dette gjelder spesielt Etiopia, Ghana, Kenya, Nepal, Pakistan og Vietnam (Kilde: NSD). Studentens statsborgerskap Antall studenter Kvotestudenter Etiopia Ghana Tanzania Uganda Zambia Vietnam Nepal Bangladesh Sudan Sri Lanka Indonesia Malawi Egypt Kamerun 74 8 Mosambik 12 8 Pakistan Rwanda 43 6 Madagaskar 20 5 Samlet Av det totale antall kvotestipend tildelt for 2014 på landsbasis, var i overkant av 680 stipender tildelt studenter fra utviklingsland utenom BRIKS-landene. Det tilsvarer i overkant av 60 prosent av samtlige kvotestipendene dette året. Alle de fem BRIKS-landene er omfattet av dagens kvoteordning, og særlig Kina og Russland har brukt ordningen aktivt. I 2014 kom det 200 studenter, dvs. nærmere 20 prosent av alle kvotestudentene fra disse to landene. Det er rundt 900 internasjonale studenter (fra 60 land) ved NMBU på bachelor og mastergrader. Svært mange av de internasjonale studentene er ikke kvotestudenter. Ved fakultetet er det følgende internasjonale studenter: Ved Noragric er det 319 internasjonale studenter. Alle Noragrics studieprogram er på engelsk og rettet mot både nasjonale og internasjonale studenter. Instituttet har generelt god søkning til sine master programmer, men fallende for International Development Studies, og noe lavere oppmøte enn vanlig på alle programmer i Av de 174 studentene som har takket ja til studieplass etter 2010, er 63 fra Norge og 7 Internasjonale studenter blir definert ut ifra statsborgerskap og ikke land de kommer fra. Innbyggere i Norge som ikke har norsk statsborgerskap defineres derfor som internasjonale studenter. 4

113 113 av utenfra EØS området. De største gruppene utover Norge er USA (14 studenter), Ghana (8 studenter) og Storbritannia (8 studenter). Ved HH er det 71 internasjonale studenter. Handelshøyskolen hadde fra 1998 og inntil nylig et eget Masterprogram innen utviklings- og ressursøkonomi, med NORAD stipendiater, kvotestudentener og NORHED studenter. HH har i dag en Master i samfunnsøkonomi på engelsk. Master i samfunnsøkonomi har i internasjonale studenter, av disse er 15 fra Norge og 22 kommer fra utenfor EØS- området. Av de som kommer utenfra EØS er det flest fra Vietnam (4), Bangladesh (3) og Pakistan (3). Det var nesten en fordobling i antall internasjonale studenter i 2015 fra foregående år. Ved ILP er det 46 internasjonale studenter. ILP har i hovedsak norske emner og ingen engelske studieprogram. Instituttets internasjonalisering er ikke geografisk rettet mot lav- og mellominntektsland. Internasjonale studenter ved ILP er i første rekke fra Norge eller Norden. Forskerutdanning Alle kvotestudenter ved NMBU er knyttet til PhD programmer. NMBU har 46 kvotestudenter og elleve av disse er på dette fakultet. Det er fire kvotestipendiater av i alt 30 PhD studenter ved Handelshøgskolen, og syv av i alt 40 ved Noragric. Institutt for landskapsplanlegging har ingen kvotestipendiater. Noragric tok opp 1 student med kvotefinansiering i 2015 og takket nei til tilbud (fra NMBU) om én til. Støtten til en enslig kvotestudent per år er ca pr mnd. (enslig), og dette vesentlig mindre enn den lønn som ansatte PhD-stipendiater har (ca i brutto inntekt per år). Det er dermed en store økonomiske ulikheter mellom PhD studenter oppfattes som problematisk av noen. Omfanget av kvotestudenter ved fakultet et begrenset. Avvikling av kvoteordningen vil dermed ikke være problematisk i forhold til omfanget av forskningsutdannelsen ved fakultetet. Det vil imidlertid kunne redusere muligheten for god representasjon fra land i Sør dersom slike studenter ikke får innpass i de nye ordningen. Det kan også svekke den forskningen knyttet til disse landene og kompetanseutvikling som foregår gjennom et doktorgradsarbeid. Avvikling av kvoteordningen vil trolig ha begrensete økonomiske konsekvenser ettersom instituttenes kostnader til veiledning og undervisningsaktiviteter for kvotestudenter vil oftest være høyere enn insentiver for avlagt doktorgrad. Det er imidlertid rimelig å forvente at omlegging av støtteordninger vil medføre endringer i hvor PhD-kandidatene kommer fra, og hvilke tema det forskes på. Studenter fra utviklingsland vil i økende grad kunne komme fra internasjonale forskningsprosjekter, og det finnes noen eksempler på dette ved SAMVIT allerede. For eksempel er to afrikanske PhD studenter knyttet til HH gjennom et forskningsprosjekt om skog og klima (REDD+). Det finnes ikke oversikter over dette omfanget. Andre støtteordninger er også aktuelle gjennom f.eks. bistandsavtaler. 5

114 114 av 127 Forskning Et generelt bilde er at det nasjonalt gradvis har blitt mindre midler knyttet til utviklingssamarbeidet, og at internasjonal forskning i økende grad dreier seg om globale utfordringer knyttet til spesielt miljø, klima, mat og samfunnsbygging. I Norge har bistandsrelaterte forskningsmidler vært kanalisert fra Utenriksdepartementet (UD) til Forskningsrådet, gjennom program som samlet under paraplyen NORGLOBAL. Midlerne til NORGLOBAL er redusert. Forskningsrådets CGIAR-program inngår i NORGLOVAL og Noragric har finansiert midler til forskning og utdanning tilknyttet dette programmet. Gjennom ambassadene finansierer UD bilateralt institusjonssamarbeid. Samarbeid med universiteter i Sør har vært spesielt viktig for NMBU, herunder med land som Tanzania, Etiopia, Malawi, Nepal og Pakistan. Dette har spilt en betydelig økonomisk rolle for Noragric, og i noen grad andre institutter ved andre fakulteter, og har gitt viktige muligheter for forskningssamarbeid. Det er ventet at generelle kutt i det langsiktige utviklingssamarbeidet i 2016 kan få negative konsekvenser for slikt samarbeid og pågående planer for nye prosjekter, bl.a. om klimarelatert landbruksutvikling i Niger. NORHED er et program for kapasitetsbygging innen høyere utdanning og forskning finansiert og koordinert av NORAD og rettet mot lav- og mellominntektsland. Programmet ble etablert i Budsjettet for programmet er 4% av NORADs budsjett. Programmet har seks undertema, bl.a. naturressurser, klima og miljø der NMBU har hatt flere prosjekter. Utlysning for er innen utdanning og er på 120 millioner kroner. Et prosjekt kan være på inntil fem år og skal ha en økonomiske ramme mellom 7 og 15 millioner. Fokus er på kapasitetsbygging styrt fra Sør og i mindre grad enn forskningssamarbeid. Det er flere økonomiske begrensinger på programmet som at lønnsutgifter er bygget på lønnsnivå til søker oppad begrenset til lønnstrinn 70. Norad tillater administrativ overhead på dette på 7 %, mens NMBU har en overhead på eksterne prosjekter mellom 16 og 25 %. Det er også begrensinger på omfanget av veiledninger til master- og PhD studenter som det kan søkes om. For eksempel er NMBUs veiledningssatser til PhD-studenter 300 veiledningstimer, mens satser for NORHED er 225 timer. Veiledning til masterveiledning på hele 2-årig programmer er 50 timer. For tiden har Noragric åtte NORHED prosjekter og Handelshøgskolen to. På grunn av antall prosjekter betyr NORHED en del for Noragrics inntjening. NMBU har en rammeavtalen med NORAD om konsulentoppdrag. Avtalen administreres av Noragric. Den økonomiske betydningen av avtalen vært fallende fra et nivå på i underkant av seks millioner kroner per år til 1,6 millioner i inneværende år. Norad har foreslått en ny rammeavtale med NMBU for perioden I avtalen som er under forhandling, ønsker Norad at det benyttes en selvkost-modell med øvre rammer, mens NMBU ønsker å benytte en fullfinansiert modell. Noragric har fått et Horizon 2020 prosjekt knyttet til politireform i postkonflikt land. Dette er et internasjonalt forskningsprosjekt knyttet til sikkerhet og samfunnsutvikling. 6

115 115 av 127 I tillegg til disse er det en rekke internasjonale oppdragsgivere, for eksempel FN, internasjonale organisasjoner og myndigheter/forskningsråd i andre land. Noragric og HH har begrenset aktivitet finansiert av internasjonale organisasjoner som FAO og Verdensbanken, men betydelig virksomhet finansiert av norsk UD gjennom ambassader og samarbeidsinstitusjoner. Av Noragrics netto inntjening på ca. 12 millioner kroner i 2015 er rundt regnet en tredel fra slike kilder (inkludert NORHED), en tredel fra Forskningsrådet, og en tredel fra utenlandske partnere og private organisasjoner. Dette innebærer at Noragric er sårbar for endringer i finansering av midler fra UD, både bilateralt og gjennom NFR. Handelshøgskolen har internasjonal virksomhet finansiert gjennom Verdensbanken, Habitat, CGIAR institutter, og ulike bistandsmyndigheter og organisasjoner. Konsekvenser for fakultetet Det har vært og kommer trolig til å bli flere nye rammebetingelser i bistandsrelatert forskning og undervisning. Dette har primært konsekvenser for Noragric, men også i noen grad for Handelshøgskolen. Dette har allerede medført at Noragric og Handelshøyskolen har systematisk endret fokus i forskning til mer globale tema om mat, miljø og klima. Noragric har i tillegg endret seg fra et senter i stor grad var finansiert gjennom oppdrag from Norad til å bli et institutt som i økende grad har forskningsprosjekter fra Forskningsrådet og EU. Miljøene har dermed i stor grad tilpasset seg nye rammebetingelser. Den største utfordringen med forskningsprosjekter synes å være knyttet til de økonomiske betingelsene i flere av disse prosjektene som ikke fullfinansierer oppdraget, og dermed inkluderer ulik grad av egeninnsats fra instituttene. Det synes å være vesentlige flere utfordringer til undervisningen og forskerutdanningen. Dette er områder som bidrar til faglig mangfold og er samtidig en svært viktig inntektskilde. Samlet sett har endringer i kvoteordningen ingen økonomiske konsekvenser for undervisningen og få for forskerutdanningen. Bortfall av ordninger og nye geografiske prioriteringer vil trolig påvirke hvilke studenter som kommer til NMBU og problemstillinger det undervises i, i alle fall dersom NMBU ikke greier å benytte de nye ordningene innenfor undervisning. Instituttene har også tilpasset seg dette ved å utvikle nye studietilbud om internasjonale relasjoner og internasjonale miljø- og klima. Utfordringene både faglig og økonomisk synes i hovedsak å være knyttet til en mulig fremtidig studieavgift for grupper av internasjonale studenter, i kombinasjon med en mulig generell fallende etterspørsel etter internasjonale utviklingsstudier. Handelshøgskolen er mindre sårbar for dette enn Noragric ettersom omfanget i undervisningen er begrenset. Dersom studieavgift innføres, vil det kunne sterkt påvirke søkning til Noragric og inntjening fra undervisningen. En strategi for å motvirke dette er å videreføre arbeidet med programmer med bred internasjonal, og norsk, appell samt kursendring som er av bred interesse på NMBU. I en slik kursendring kan nye faglige koplinger på fakultet og mellom fakulteter være mulige utviklingstrekk. 7

116 Diskusjon 116 av 127 Skal vi legge om faglig virksomhet? Hvilke nye faglige utviklingsområder finnes innad på fakultet og mellom fakulteter på NMBU? Er det faglige allianser utenfor NMBU? Skal vi bidra til debatt og lobby mot politikere? Hvordan sikre at studenter fra lav- og middelsinntekstland fortsatt kan studere på NMBU? Hva skal til for at vi greier å benytte virkemidler i Forskningsrådet og ERASMUS + til dette? Ønsker vi å opprettholde dagens aktivitetsnivå knyttet til lav- og middelsinntektsland videreføres? Bør vi snu det geografiske fokus i faglig arbeid til BRIKS og Japan? Hvordan? Hvor stor er risikoen for studieavgift, og hva gjør vi med denne risikoen? Kan vi vinne flere studenter fra Norge selv om det er mindre søkere på slike studier i Norge? Hvordan gjør vi dette? For eksempel Internshipordninger og gode internasjonale feltkurs. Hva gjør vi med fallende interesse for landbruksstudier? På rektors initiativ er det satt i gang en prosess for å imøtekomme interesse for landbruksutdanning. Vil dette være tilstrekkelig? 8

117 NORAGRIC Land/Opptaksår Noragric-studenter kommer fra i perioden av Afghanistan Albania 1 Argentina 1 Armenia Australia Bangladesh Bosnia-Hercegovina Brasil Bulgaria Canada Chile Colombia Costa Rica 1 Danmark 1 Egypt 1 Eritrea Estland 1 Etiopia Filippinene Finland Frankrike 1 Gambia Ghana Hellas Guatemala 1 3 Hong Kong 1 India Indonesia 1 1 Iran Irland 1 1 Island 1 Israel 1 Italia Japan Kamerun Kenya Kina Kroatia 3 1 Kuwait 1 Latvia 2 1 Liberia 1 Litauen Malawi Malaysia 1 Mauritius 1 9

118 118 av 127 Mexico Mongolia Myanmar 1 1 Namibia 1 Nederland Nepal New Zealand 1 Nigeria 3 2 Norge Pakistan Palestina 2 Peru 1 Polen Portugal 1 1 Romania Russland Serbia Sierra Leone 1 Singapore 1 2 Slovakia Somalia Spania Sri Lanka 1 1 Statsløs 1 1 Storbritannia og Nord-Irland Sveits 1 1 Sverige Swaziland 1 Syria 1 Sør-Afrika Sør-Korea 1 1 Sør-Sudan 1 2 Tadsjikistan 1 Taiwan 1 Tanzania Thailand 1 2 Tsjekkia 2 Tyrkia 1 1 Tyskland Uganda Ukraina Ungarn 1 1 USA Usbekistan Vietnam

119 119 av 127 Zambia Zimbabwe Østerrike 1 1 SUM UTENFOR NORGE UTENFOR EØS HANDELSHØYSKOLEN MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Land/Opptaksår Norge Serbia 2 1 Bulgaria 1 1 Vietnam 1 4 Etiopia Bangladesh Kosovo 1 1 Sverige 1 Pakistan Iran Kina 1 1 Uganda 1 Russland 1 1 India 1 Nepal 3 3 Island 1 1 Ghana 2 4 Polen 1 USA Ukraina Somalia 1 Storbritannia 1 Spania 1 Litauen 1 Malawi 1 1 Yemen 1 11

120 120 av 127 Zambia 1 Australia 1 Latvia 1 Tyrkia 1 SUM: Hvor av utenfor EØS:

121 121 av 127 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Torborg Storaas Saksgang Møtedato Fakultetsstyret for fakultet for samfunnsvitenskap ORIENTERING OM OPPFØLGING AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN, SAMVIT Forslag til vedtak/innstilling: Fakultetsstyret tar saken til orientering. Fakultetsstyre ber rektor vurdere å benytte en annen undersøkelse neste gang arbeidsmiljøet skal kartlegges. Sammendrag Saken redegjør for bevarings- og forbedringsområder samt tiltakslister etter gjennomført arbeidsmiljøkartlegging på enhetene innunder SamVit. 1

122 122 av 127 Bakgrunn: Gjennomføring av arbeidsmiljøkartlegging i hele NMBU Kartlegging ble gjennomført elektronisk i uke 10 12, resultatet presentert i uke og oppfølgingsarbeidet skulle rapporteres i uke. 40. Total svarprosent var på 57,1 %, dvs. noen prosent under snittet for sektoren. Resultat og plan for oppfølging ble presentert for Universitetsstyret 28. august. Styret har bedt om ny sak til møtet 26. november. Overordnet tiltaksplan for hele NMBU skal i tiden før dette diskuteres med ledelsen, tjenestemannsorganisasjonene og AMU. Saksframstilling: Det er gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse ved hele universitetet i Det vises til fremlegging av resultater fra undersøkelsen ved SamVit for fakultetsstyret den 20. mai i år. Instituttene har fått presentert egne resultater. Dette er fulgt opp i en handlingsplan med både bevarings- og forbedringspunkter og en tiltaksliste per enhet, som resultatene var brutt ned på. Instituttene fikk frist på dette arbeidet til 1. oktober. Resultatene ved Institutt for landskapsplanlegging ble delt inn i fem administrative enheter, mens de to andre instituttene hadde inndelt resultatene etter stillingstyper. Tiltakslisten har i hovedsak vært gitt iht. denne inndelingen. Alle instituttene har hatt bistand fra Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) i arbeidet med fremlegging av resultatene, men de har selv stått for tiltakene i oppfølgingsarbeidet. Ressursgruppen fra POA har stilt seg til rådighet i oppfølgingsarbeidet. Handlingsplanen med tiltaksliste er utarbeidet og fylt ut i samarbeid mellom instituttleder og lokalt verneombud. Ressursgruppen har inntrykk av at arbeidet med gjennomføring tiltak i all hovedsak er iht. handlingsplanen. Det er også gitt tilbakemeldinger på selve undersøkelsesopplegget som vil bli en del av evalueringen av hele prosessen. Hovedtrekk i «bevaringspunkter» fra instituttene i SamVit: Arbeidsmiljøet er generelt sett godt, med stort engasjement Støttende og inkluderende arbeidsmiljø Mening i jobben/høyt jobbengasjement Romslighet/sosialt ansvar «Bevaringspunkter» er satt opp som et positivt punkt; hva fungerer hos oss. Punktene gjengitt er de viktigste ved fakultet, og de er kun noen utdrag. Det rapporteres generelt om at det er et godt arbeidsmiljø, men både detaljeringsgraden og hvor grundig den enkelte enhet har gått inn i diskusjonen varierer. Det fremgår av arbeidet med handlingsplanen at det ved noen underenheter ved instituttene er behov for å sette i gang 2

123 tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. I enkelte tilfeller er dette forhold som ikke er av ny dato. Hovedtrekk i «forbedringspunkter» som skal vies oppmerksomhet: Kompetanseutvikling Håndtering av arbeidspress og stress Måluklarhet knyttet både til oppgaver og enhetens arbeid Enhetens synlighet i organisasjonen Samarbeid og selvledelse Det er viktig å merke seg at alle disse punktene ikke gjelder alle instituttene. I noen tilfeller det det viktige forskjeller uten at det redegjøres i detalj for i dette dokumentet. 123 av 127 Noen institutter er spesielt opptatt av ressurssituasjonen som gjør spesielt undervisningsomfanget svært omfattende, og at de fysiske rammene for undervisning og forskning er utilfredsstillende. Andre er har fokus på uklare roller og oppgaver. Det er også gitt tilbakemelding på at organisering av støtte til forskning og undervisning er et områder som trenger egen oppfølging. Instituttene melder tilbake om følgende tiltak: Tiltak knyttet til organisering av forsknings- og undervisningsstøtte. Regelmessige medarbeidersamtaler Planlagt og strukturert kompetanseutviklingsopplegg for administrasjonen Kurs i selvledelse for administrasjonen Generelt sett er det flest konkrete tiltak knyttet til undervisning. Flere av de tiltak i handlingsplanen har instituttene selv mulighet for å gjennomføre. Andre tiltak omfatter generelle økonomiske eller organisatoriske grep ved NMBU som ligger utenfor instituttenes myndighetsområde. Andelen gjennomførte medarbeidersamtaler på fakultetet er 84 %. Ved noen av instituttene er medarbeidersamtalene godt innarbeidet. Medarbeidersamtaler må imidlertid gjennomføres også på de instituttene der slike samler ikke er like godt innarbeidet. Personal- og organisasjonsavdelingen har hatt et tettere samarbeid i utarbeidelse av handlingsplanen med noen enheter knyttet til «forbedringspunktene». Som det fremgår av undersøkelsesopplegget er instituttleder ansvarlig for å utarbeide handlingsplaner og gjennomføring av disse. En nokså åpenbar risikofaktor i oppfølgingsarbeidet om det er de riktige og viktige sakene som blir gjenstand for diskusjon og oppfølging. Dekanen er bevisst denne situasjonen og har dialog med instituttledere om dette, 3

124 124 av 127 på samme måte som instituttlederne har tilsvarende ansvar og funksjon overfor sine ledere. Videre må instituttleder ha oppmerksomhet på resultatene av undersøkelsen og avtalte tiltak, slik at alle ansatte i etterkant oppfatter at medarbeiderundersøkelsen har vært nyttig og har ført til endring. Videre oppfølging og implementering av tiltak diskuteres mellom dekan og instituttleder. Arbeidsmiljøundersøkelsen har vært diskutert på ledergruppen i fakultet. Det ulike oppfatning om selve undersøkelsen og prosessen. På den ene siden har undersøkelsen bidratt til å synliggjøre forhold ved arbeidsmiljøet som er svært viktig. På den andre siden er det en oppfatning om at undersøkelsen hadde mange, uklare og vanskelige spørsmål. Det er dermed ulike oppfatninger om merverdien av undersøkelsen for instituttene og NMBU. Det ble også reist spørsmål om hvorfor ikke fysisk arbeidsmiljø inngikk i undersøkelsen. Dette er spesielt viktig ved NMBU som har store utfordringer til det fysiske miljøet. Det er også ulike erfaringer med både organisering og oppfølging av prosessen. For noen har undersøkelsen vært krevende. Det har vært en omfattende undersøkelse som har vært fulgt opp av begrensede økonomiske midler. Ved neste medarbeiderundersøkelse bør det vurderes å velge et annet opplegg. Det bør også vurderes nøye hvilke tiltak for iverksetting som skal ha fokus i tillegg til økonomiske virkemidler. 4