INNHOLD. Innledning 3. Bruksanvisning 4. Kategorier 5. Studiesteder 6. Responsrater 8. Andre nøkkeltall 8. Realister 9. Generelle realister 9

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Innledning 3. Bruksanvisning 4. Kategorier 5. Studiesteder 6. Responsrater 8. Andre nøkkeltall 8. Realister 9. Generelle realister 9"

Transkript

1 UTVALG

2 INNHOLD Innledning 3 Bruksanvisning 4 Kategorier 5 Studiesteder 6 Responsrater 8 Andre nøkkeltall 8 Realister 9 Generelle realister 9 Ingeniører 17 Sivilingeniører 25 Ikke-realister 31 Utenfor målgruppen 33 2

3 INNLEDNING Vilje-con-valg er et forskningsprosjekt ved Naturfagsenteret og Fysisk institutt ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Bakgrunnen for prosjektet er den lave rekrutteringen av ungdom generelt og jenter spesielt til en del realfaglige utdanninger og yrker, særlig matematikk, fysikk og teknologi, og det relativt høye antallet studenter som ikke gjennomfører studiet. Vilje-con-valg har som mål å utvikle direkte anvendbar kunnskap for å bedre rekrutteringen og kjønnsbalansen og å redusere frafallet ved studier i matematikk, naturvitenskap og teknologi. Prosjektet er nærmere beskrevet på prosjektets nettside og dessuten i rapporten "Viljecon-valg: Valg og bortvalg av realfag i høyere utdanning" (KIMEN 2/2010). I august og september 2008 samlet Vilje-con-valg data med et spørreskjema til nye studenter ved alle realfagsstudier og enkelte ikke-realfaglige studier. Av de 33 inviterte utdanningsinstitusjonene fikk vi datamateriale fra 30 offentlige høgskoler og universiteter i Norge. Spørreskjemaet til ikke-realistene var en modifisert versjon av skjemaet til realistene. Begge spørreskjemaer er tilgjengelige fra prosjektets nettside. I KIMEN 2/2010 er det beskrevet hvordan disse ble utviklet og hvordan datainnsamlingen ble gjennomført. Denne utvalgsrapporten gir en oversikt over utvalget av studenter ved høyere realfaglig og ikke-realfaglig utdanning som besvarte Vilje-con-valgs to spørreskjemaer høsten Her finner du sentrale tall, som antall realister, matematikkstudenter, sykepleiestudenter, gutter og jenter som har deltatt i undersøkelsen. Her gis også en oversikt over de ulike studiestedene som har deltatt, og det er gjort rede for responsrate, altså andel av målgruppen som har besvart spørreskjemaet. Den største delen av dokumentet er satt av til å vise hvordan vi har valgt å kategorisere fra studieprogrammer til studiekategorier. I utvalget har vi 9199 førsteårsstudenter som har startet på til sammen over 300 forskjellige studieprogrammer. For å kunne bruke datamaterialet til å beskrive og sammenlikne studenter fra ulike fagområder, er det nødvendig å redusere antall studieprogrammer til et mer håndterbart antall studiekategorier. Vi har derfor plassert studieprogrammer vi mener har mye til felles i samme studiekategori. I denne utvalgsrapporten har vi i detalj gjort rede for hvordan vi har valgt å kategorisere de mange ulike studieprogrammene til et oversiktlig antall studiekategorier. KIMEN 2/2010 og denne utvalgsrapporten utgjør til sammen grunnlagsdokumentene til Vilje-con-valg, med oversikt over forskningsprosjektets bakgrunn, utvikling av spørreskjema, datainnsamlingen, utvalget og de viktigste kvantitative resultatene fra prosjektet. 3

4 BRUKSANVISNING Som et eksempel på en beskrivelse av en studiekategori, ser vi på kategorien "Ingeniør, nanoteknologi": 42: Ingeniør, nanoteknologi Studiets innhold: Introduksjonsemner i matematikk, fysikk og kjemi. Ulike emner knyttet til mikro- og nanoteknologi innen programmering, digitalteknikk, signalbehandling, mekanikk, elektronikk, optikk, og molekylærbiologi. HiO tilbyr ettårig videreutdanning innen prosjektledelse og entreprenørskap for studenter med denne bachelorgraden. Studiets generelle trekk og egenart: Nanoteknologi handler om å måle, skildre, modellere og systematisk manipulere og kontrollere strukturer på nanometerskala. Slik kan man endre materialer og gi dem nye og forbedrede egenskaper. Studentene lærer om praktisk utnytting av materiale, strukturer og komponenter basert på denne kunnskapen. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Næringsutvikling og innovasjon innen mikrosystem og mikro- og nanoteknologi. Utvikling, testing, produksjon, service og salg av slik teknologi. HVE Ingeniør, mikro- og nanoteknologi Bachelor HING 23 (9 %) 16 (13 %) UiB Ingeniør, nanoteknologi Bachelor REALFA (56,9) 16 (38 %) 14 (36 %) SUM 39 (21 %) 30 (23 %) Overskrift: "42" er studiekategoriens kode i SPSS. Deretter følger Vilje-con-valgs betegnelse av studiekategorien. Studiets innhold: Informasjonen her er hentet fra de ulike studieløpenes oversikt over obligatoriske, og i blant også valgfrie, emner. Studiets generelle trekk og egenart: Denne informasjonen er stort sett direkte sitater fra de ulike studieløpenes hjemmesider. Ved valg av sitater er det lagt vekt på disse skal være representative for alle studieløpene som tilhører studiekategorien. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Direkte sitater fra de ulike studieløpenes hjemmesider. Tabell, kolonne 1-3: Beskriver ulike studieløp (kolonne 2) fordelt på studiested (kolonne 1) og hvilken grad som oppnås ved å fullføre studieløp (kolonne 3). Tabell, "Formelle krav": Formelle opptakskrav oppgitt av Samordna opptaks hjemmesider, Når formelt krav til opptak er noe annet enn "GENS" (= generell studiekompetanse), er opptakskoden beskrevet under tabellen. Eventuelle tall gitt i parentes er ordinær poenggrense ved opptak høsten 2008, også gitt på Tabell, "Studenter H08: Antallet studenter som har fått opptak, godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift ved de enkelte studieløpene høsten Utdanningsinstitusjonene meldte dette antallet 1. oktober 2008 til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Antallet ligger på NSD sine hjemmesider; Tallet i parentes er andelen kvinnelige studenter. Tabell, "Respondenter": Antallet respondenter i Vilje-con-valgs datamateriale som oppgir å studere ved de enkelte studieløpene. Tallet i parentes er andelen kvinnelige studenter. 4

5 KATEGORIER (Ant. resp) GENERELLE REALISTER: (2052) 1: Matematiske fag (38) 2: Matematikk og realfag - UiO (72) 3: Matematikk og økonomi (58) 4: Geofag, geologi og geofysikk (159) 5: Geomatikk (25) 6: Informatikk og teknologi - UiO (40) 7: Informatikk og programmering (84) 8: Informatikk (301) 9: Fysikk (120) 10: Kjemi (79) 11: Miljøfag (85) 12: Natur- og landbruk (39) 13: Biologi (250) 14: Molekylærbiologi (79) 15: Bioteknologi (59) 16: Bioingeniør (225) 17: Farmasi (106) 18: Reseptar (90) 19: Havbruk (20) 20: Fiskehelse (4) 21: Fiskerifag (10) 22: Marin bioteknologi (6) 23: Nautikk (63) 24: Maritim teknisk driftsledelse (10) 25: Skipsfart og logistikk (30) REALISTER, INGENIØR: (2177) 26: Ingeniør, marinteknikk (35) 27: Ingeniør, nautikk (13) 28: Ingeniør, data (296) 29: Ingeniør, bygg og konstruksjonsteknikk (238) 30: Ingeniør, bygg og miljø (11) 31: Ingeniør, bygg (236) 32: Ingeniør, automatisering (73) 33: Ingeniør, elektro (367) 34: Ingeniør, maskin (281) 35: Ingeniør, produktdesign (37) 36: Ingeniør, materialteknikk (24) 37: Ingeniør, flyteknikk (13) 38: Ingeniør, petroleum (107) 39: Ingeniør, gass (37) 40: Ingeniør, elkraft (36) 41: Ingeniør, energi (66) 42: Ingeniør, nanoteknologi (30) 43: Ingeniør, bioteknologi og kjemi (43) 44: Ingeniør, kjemi (53) 45: Ingeniør, sikkerhet (63) 46: Ingeniør, logistikk (21) 47: Ingeniør, teknisk realfag (7) 48: Ingeniør, uspesifisert (90) REALISTER, SIVILINGENIØR: (1493) 49: Sivilingeniør, matematikk (4) 50: Sivilingeniør, fysikk og matematikk (110) 51: Sivilingeniør, fysikk og miljø (27) 52: Sivilingeniør, fysikk og teknologi (92) 53: Sivilingeniør, offshoreteknologi (114) 54: Sivilingeniør, petroleumsteknologi (95) 55: Sivilingeniør, informatikk (130) 56: Sivilingeniør, ingeniørvitenskap og IKT (46) 57: Sivilingeniør, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (55) 58: Sivilingeniør, bygg og konstruksjon (193) 59: Sivilingeniør, elektronikk (77) 60: Sivilingeniør, produktutvikling (81) 61: Sivilingeniør, energi og miljø (159) 62: Sivilingeniør, vann- og miljøteknikk (7) 63: Sivilingeniør, nanoteknologi (30) 64: Sivilingeniør, materialteknologi (32) 65: Sivilingeniør, kjemi og bioteknologi (106) 66: Sivilingeniør, geomatikk (2) 67: Sivilingeniør, tekniske geofag (30) 68: Sivilingeniør, industriell økonomi (101) 69: Sivilingeniør, byutvikling og urbant design (2) IKKE-REALISTER: (2771) 70: Reiseliv og turisme (171) 71: Sykepleie (2088) 72: Veterinær (68) 73: Journalistikk (91) 74: Samfunnsøkonomi (79) 75: Økonomi og administrasjon - NHH (274) UTENFOR MÅLGRUPPEN: (706) 90: Deltidsstudier, sykepleie (76) 91: Ettårige studieløp (92) 92: Forsvarets ingeniørhøgskole (20) 93: Undervisning og realfag (24) 94: Radiograf (22) 95: Hotellfag (29) 96: Økonomi, administrasjon og ledelse (100) 97: Teknologi, informatikk og ledelse (100) 98: Medier og medieproduksjon (229) 99: Annet (14) 5

6 STUDIESTEDER Studenter blant følgende studiesteder ble invitert til å delta i Vilje-con-valg: Høgskole/universitet Studiekategorier (respondenter) Totalt antall respondenter FIH Forsvarets ingeniørhøgskole Utenfor målgruppen (20) 20 HiAk Høgskolen i Akershus Sykepleie (112) 112 HiB Høgskolen i Bergen Informatikk og programmering (23), Bioingeniør (40), Havbruk 660 (10), Ing. marinteknikk (35), Ing. data (44), Ing. bygg (76), Ing. automatisering (43), Ing. elektronikk (31), Ing. maskin (69), Ing. petroleum (41), Ing. elkraft (36), Ing. energi (40), Ing. kjemi (37), Sykepleie (135) HBO Høgskolen i Bodø Informatikk (5), Havbruk (4), Sykepleie (118), Journalistikk 177 (40), Utenfor målgruppen (10) HiBu Høgskolen i Buskerud Informatikk (25), Ing. data (32), Ing. elektronikk (25), Ing. 270 maskin (31), Ing. uspesifisert (6), Reiseliv og turisme (11), Sykepleie (136), Utenfor målgruppen (4) HiF Høgskolen i Finnmark Informatikk (9), Reiseliv og turisme (10), Sykepleie (21), 76 Utenfor målgruppen (36) HiG Høgskolen i Gjøvik Geomatikk (8), Informatikk og programmering (4), Informatikk 330 (15), Ing. data (17), Ing. bygg og konstruksjonsteknikk (31), Ing. bygg (17), Ing. elektronikk (16), Sykepleie (86), Utenfor målgruppen (136) HiH Høgskolen i Harstad 0 HiHm Høgskolen i Hedmark Informatikk og programmering (10), Bioteknologi (7), 197 Sykepleie (124), Utenfor målgruppen (56) HiL Høgskolen i Lillehammer Reiseliv og turisme (53), Utenfor målgruppen (12) 65 HiM Høgskolen i Molde Informatikk (9), Sykepleie (48), Utenfor målgruppen (4) 61 HiN Høgskolen i Narvik Ing. data (13), Ing. bygg (18), Ing. elektronikk (17), Ing. 106 maskin (5), Ing. uspesifisert (29), Sykepleie (19), Utenfor målgruppen (5) HiNe Høgskolen i Nesna Informatikk (16), Ing. bygg (1), Ing. maskin (7), Ing. 30 uspesifisert (6), HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag Reseptar (25), Sykepleie (163), Utenfor målgruppen (1) 189 HiO Høgskolen i Oslo Informatikk (46), Bioingeniør (59), Reseptar (65), Ing. data 606 (39), Ing. bygg og konstruksjonsteknikk (72), Ing. bygg og miljø (11), Ing. elektronikk (24), Ing. maskin (21), Ing. bioteknologi og kjemi (24), Ing. uspesifisert (5), Sykepleie (208), Journalistikk (1), Utenfor målgruppen (31) HSF Høgskulen i Sogn og Ing. automatisering (20), Reiseliv og turisme (9), Sykepleie 90 Fjordane (61) HSH Høgskolen Stord/Haugesund Nautikk (32), Ing. maskin (46), Ing. sikkerhet (50), Ing. 264 uspesifisert (4), Sykepleie (130), Utenfor målgruppen (2) HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag Informatikk (22), Bioingeniør (58), Ing. data (60), Ing. bygg og 591 konstruksjonsteknikk (92), Ing. elektronikk (104), Ing. maskin (18), Ing. materialteknikk (24), Ing. bioteknologi og kjemi (19), Ing. logistikk (21), Sykepleie (173) HiT Høgskolen i Telemark Informatikk (10), Miljøfag (30), Ing. bygg (29), Ing. 302 elektronikk (66), Ing. maskin (12), Ing. gass (25), Reiseliv og turisme (17), Sykepleie (75), Utenfor målgruppen (38) HiTø Høgskolen i Tromsø Bioingeniør (15), Ing. nautikk (13), Ing. automatisering (10), 119 Ing. gass (12), Ing. sikkerhet (13), Sykepleie (56) HVE Høgskolen i Vestfold Nautikk (31), Maritim teknisk driftsledelse (10), Skipsfart og 333 logistikk (30), Ing. data (29), Ing. elektronikk (46), Ing. produktdesign (26), Ing. nanoteknologi (16), Ing. uspesifisert (9), Sykepleie (112), Utenfor målgruppen (24) HVO Høgskulen i Volda 0 HiØ Høgskolen i Østfold Informatikk og programmering (18), Bioingeniør (31), Ing. data 327 (15), Ing. bygg og konstruksjonsteknikk (43), Ing. elektronikk (16), Ing. maskin (10), Ing. produktdesign (11), Sykepleie (123), Utenfor målgruppen (60) HiÅ Høgskolen i Ålesund 0 NHH Norges Handelshøyskole Økonomi og administrasjon (274) 274 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige Matematiske fag (19), Geofag, geologi og geofysikk (23), 1587 universitet Informatikk (41), Fysikk (30), Kjemi (21), Biologi (69), Bioteknologi (25), Siving. fysikk og matematikk (110), Siving. fysikk og teknologi (82), Siving. offshoreteknologi (102), Siving. petroleumsteknologi (80), Siving. informatikk (123), Siving. ingeniørvitenskap og IKT (41), Siving. informasjonsog kommunikasjonstekologi (50), Siving. bygg og konstruksjon (165), Siving. elektronikk (77), Siving. produktutvikling (60), Siving. energi og miljø (137), Siving. nanoteknologi (30), Siving. materialteknologi (32), Siving. kjemi og bioteknologi (92), Siving. tekniske geofag (30), Siving. industriell økonomi (72), Samfunnsøkonomi (60), Utenfor målgruppen (16) NVH Norges veterinærhøgskole Veterinær (68) 68 UMB Universitetet for miljø og Matematiske fag (1), Geomatikk (17), Kjemi (8), Miljøfag (36), 348 6

7 biovitenskap Natur- og landbruk (36), Biologi (21), Bioteknologi (27), Siving. fysikk og miljø (27), Siving. bygg og konstruksjon (16), Siving. produktutvikling (21), Siving. vann- og miljøteknikk (7), Siving. kjemi og bioteknologi (14), Siving. geomatikk (2), Siving. industriell økonomi (17), Samfunnsøkonomi (18), Utenfor målgruppen (80) UiA Universitetet i Agder Matematikk og økonomi (17), Biologi (7), Bioingeniør (22), 405 Ing. data (25), Ing. bygg (60), Ing. elektronikk (6), Ing. maskin (49), Ing. flyteknikk (13), Ing. energi (26), Ing. uspesifisert (31), Siving. informasjons- og kommunikasjonstekologi (5), Siving. industriell økonomi (6), Reiseliv og turisme (18), Sykepleie (106), Utenfor målgruppen (14) UiB Universitetet i Bergen Matematiske fag (10), Matematikk og økonomi (5), Geofag, 401 geologi og geofysikk (87), Informatikk (43), Fysikk (24), Kjemi (19), Miljøfag (19), Biologi (60), Molekylærbiologi (25), Havbruk (6), Fiskehelse (4), Ing. petroleum (42), Ing. nanoteknologi (14), Journalistikk (20), Samfunnsøkonomi (1), Utenfor målgruppen (22) UiO Universitetet i Oslo Matematikk og realfag (72), Matematikk og økonomi (36), 623 Geofag, geologi og geofysikk (35), Informatikk og teknologi (40), Informatikk og programmering (29), Informatikk (47), Fysikk (60), Kjemi (26), Biologi (72), Molekylærbiologi (54), Farmasi (77), Utenfor målgruppen (75) UiS Universitetet i Stavanger Ing. data (22), Ing. bygg (35), Ing. elektronikk (16), Ing. 409 maskin (13), Ing. petroleum (24), Ing. kjemi (16), Ing. teknisk realfag (7), Siving. offshoreteknologi (12), Siving. petroleumsteknologi (15), Siving. ingeniørvitenskap og IKT (5), Siving. bygg og konstruksjon (12), Siving. industriell økonomi (6), Siving. byutvikling og urbant design (2), Reiseliv og turisme (53), Sykepleie (82), Journalistikk (30), Utenfor målgruppen (59) UiT Universitetet i Tromsø Matematiske fag (8), Geofag, geologi og geofysikk (14), 159 Informatikk (13), Fysikk (6), Kjemi (5), Natur- og landbruk (3), Biologi (21), Farmasi (29), Fiskerifag (10), Marin bioteknologi (6), Siving. matematikk (4), Siving. fysikk og teknologi (10), Siving. informatikk (7), Siving. energi og miljø (22), Utenfor målgruppen (1) Totalt 33 utdanningsinstitusjoner 75 studiekategorier 9199 respondenter 7

8 RESPONSRATER Responsrater på studentnivå: Klassiske realister Ingeniører Sivilingeniører SUM Ikke-realister TOTALSUM REALISTER Opptakstall DBH Respondenter ) Responsrate 65 % 70 % 81 % 71 % 56 % 65 % 1) 706 respondenter er utenfor målgruppen. Disse er ikke inkludert i utregningen Responsrater på studieprogramnivå: Klassiske realister Ingeniører Sivilingeniører SUM Ikke-realister TOTALSUM REALISTER Antall studieprogram Studieprogram representert i Viljecon-valg Responsrate 85 % 94 % 97 % 90 % 84 % 89 % Responsratene på studieprogramnivå viser forholdet mellom alle studieprogrammene i vår målgruppe og de studieprogrammene som valgte å gjennomføre undersøkelsen. Disse responsratene ligger altså på et studieadministrativt nivå. Når responsraten for realist-studieprogrammer er på 90 %, betyr dette altså at 9 av 10 inviterte klasser i målgruppen gjennomførte spørreundersøkelsen. Responsratene på studieprogramnivå forklarer dermed deler av responsratene på studentnivå: Responsraten på studentnivå er 71 % blant realistene, noe som vil si at 29 % av studentene i målgruppen ikke deltok i undersøkelsen. Når responsraten for realist-studieprogrammer er på 90 %, forklarer dette 10 % av de 29 % på studienivå, forutsatt at studieprogrammene som ikke er representert er av gjennomsnittlig størrelse. Man kan dermed anta for realistene at: 71 % deltok i undersøkelsen + 10 % gikk i klasser som ikke deltok i undersøkelsen + 19 % valgte å ikke besvare undersøkelsen eller var ikke tilstede i klassen da denne ble gjennomført = 100 %. ANDRE NØKKELTALL Antallet respondenter er har svart på realistskjema har svart på ikke-realistskjema. Antallet respondenter i målgruppen er Blant de 9199 respondentene er 706 utenfor målgruppen. Disse 706 respondentene er plassert i kategori Antallet realister (klassiske realfag/ingeniørfag/sivilingeniørfag) er Av disse har som har 5692 svart på realistskjema, mens 1 informatikkstudent og 29 farmasistudenter besvarte ikke-realistskjema. Antallet ikke-realister er Alle disse har besvart ikke-realistskjema. Kjønnsfordelingen. - Realister: 34 % jenter, 66 % gutter. - Ikke-realister: 83 % jenter, 17 % gutter - Totalt: 50 % jenter, 50 % gutter - Totalt med respondenter utenfor målgruppen: 50 % jenter, 50 % gutter 8

9 1: Matematiske fag Studiets innhold: Innføringsemner i matematikk er obligatorisk. Videre fordypningsmuligheter innen matematikk, statistikk og andre realfag der matematikk spiller en sentral rolle. Graden kvalifiserer til opptak på masternivå innen relevant fordypning. Studiets generelle trekk og egenart: Studentene lærer matematikk og andre fagområder hvor matematikk er sentralt. Det fokuseres rundt problemløsning og trening i ulike måter å håndtere komplekse systemer på. Studiet gir etter valgt fordypning innsikt i forskjellige emner innen teknologi og realfag. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Kunnskapsbaserte stillinger innen teknologi og finans. Industri, forskning og utvikling av naturvitenskapelige og teknologiske produkter. Arbeid med nanoteknologi, ren energi, oljeindustri og miljørettet arbeid. NTNU Matematiske fag Bachelor REALFA (46,0) 27 (52 %) 19 (68 %) UiB Matematiske fag Bachelor REALFA 28 (36 %) 10 (50 %) UMB Matematiske realfag Bachelor REALFA 7 (57 %) 1 (100 %) UiT Matematikk og statistikk Bachelor REALFA 14 (36 %) 8 (50 %) UiS Matematikk Bachelor REALFA 8 (75 %) 0 SUM 84 (46 %) 38 (61%) 2: Matematikk og realfag - UiO Studiets innhold: Grunnleggende emner innen matematikk, fysikk og informatikk. Fordypningsemner innen matematikk, fysikk, informatikk, kjemi, elektronikk, finans, meteorologi eller teknologiske emner avhengig av valgt studieretning. Studiets generelle trekk og egenart: Disse studiene gir bred innføring i matematikk og matematiske fag. Studentene får velge blant et spekter av ulike fordypninger innen teknologi- og realfag. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Teknologiske bedrifter, datasystemdrift og programutvikling innen industri, medisinsk forskning, olje- og gassindustri. UiO Elektronikk og datateknologi Bachelor REALFA 19 (21 %) 15 (20 %) UiO Matematikk, informatikk og teknologi Bachelor REALFA 68 (34 %) 45 (36 %) UiO Materialer, energi og nanoteknologi Bachelor REALFA 42 (29 %) 12 (33 %) SUM 129 (30 %) 72 (32 %) 3: Matematikk og økonomi Studiets innhold: Felles for alle studieløp er grunnleggende emner innen matematikk. Vekten på finans, mikro- og makroøkonomi, informatikk og statistikk varierer etter valgt studieløp. Bachelorgraden kvalifiserer til opptak på masternivå innen relevant studieretning. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet gir kunnskap om økonomi og finans med grunnlag i matematikken. Økonomiske sammenhenger behandles matematisk. Ved hjelp av matematiske uttrykk lærer studentene å få oversikt over og løse komplekse økonomiske systemer gjennom modellering og programmering. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Analyse, rådgivning, forskning, undervisning og planlegning i norsk offentlig sektor og privat næringsliv. Her jobber de som konsulenter, økonomer, forskere, rådgivere, avdelingsdirektører, ekspedisjonssjefer, departementsråder, utredere, markedsanalytikere, høgskolelektorer og professorer. UiA Matematisk finans Bachelor MATRS 19 (21 %) 17 (18 %) UiB Informatikk, matematikk og økonomi Bachelor REALFA 9 (44 %) 5 (80 %) UiO Matematikk og økonomi Bachelor REALFA 48 (23 %) 36 (19 %) SUM 76 (25 %) 58 (24 %) MATRS: GENS + R1/(S1+S2) 9

10 4: Geofag, geologi og geofysikk Studiets innhold: Sentrale områder innen naturgeografi, geologi, sedimentologi, petrologi, georessurser og geofysiske emner. Innføringsemner i matematikk, i blant også kjemi og fysikk. Feltarbeid må påregnes. Bachelorgraden kvalifiserer til opptak på masternivå innen relevant studieretning. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet gir en generell introduksjon til geofaglige emner. Faget tar for seg fysiske og geologiske prosesser i og på jorda. Forklaringer på det som skjer i jordens indre og ytre undersøkes, og studentene lærer gjennom feltarbeid ulike metoder for innsamling og analyse av feltdata. Jordens oppbygning og ressurser er sentrale områder. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Oljebransjen sysselsetter sju av ti geologer. Offshoreproduksjon og innhenting av geologiske data. Skredarbeid, flombeskyttelse, fellundersøkelser knyttet til anleggsvirksomhet, samt offentlig forvaltning. NTNU Geologi Bachelor REALFA (52,0) 30 (57 %) 23 (52 %) UiB Geofysikk Bachelor REALFA 21 (38 %) 13 (15 %) UiB Geologi Bachelor REALFA 53 (55 %) 46 (54 %) UiB Meteorologi og oseanografi Bachelor REALFA 37 (59 %) 28 (61 %) UiO Geofag: geologi, geofysikk og geografi Bachelor REALFA 38 (42 %) 35 (43 %) UiT Geologi Bachelor REALFA 20 (35 %) 14 (29 %) HSF Geologi Bachelor REALFA 3 (0 %) 0 SUM 202 (49 %) 159 (47 %) 5: Geomatikk Studiets innhold: Geografisk analyse, landmåling, GPS, fotogrammetri, satelittgeodesi og geografiske informasjonssystemer er hovedemnene i studiet. Matematikk og andre realfag er anbefalt, iblant obligatorisk. Bachelorgraden kvalifiserer til opptak på masternivå innen relevant studieretning. Studiets generelle trekk og egenart: Geomatikkstudiet kombinerer landmåling og satellittposisjonering med informasjonsteknologi. Studentene får fagkompetanse og IT-kunnskap med vekt på bruk av ulik fagprogramvare, programmering og databaser. Geomatikk tar for seg behandling av stedfestede data ved hjelp av digitale teknikker. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Programvareleverandører, stikningsingeniører, private kart- og oppmålingsfirmaer, konsulentfirmaer, oljeselskaper og el-verk, kommuner, Statens Kartverk, Statens vegvesen og forsvaret. HiG Geomatikk Bachelor MATRS 11 (27 %) 8 (38 %) UMB Geomatikk Bachelor MATRS 24 (25 %) 17 (24 %) SUM 35 (26 %) 25 (28 %) MATRS: GENS + R1/(S1+S2) 6: Informatikk og teknologi - UiO Studiets innhold: Innføringsemner i matematikk og generell informatikk, som for eksempel programmering og systemutvikling. Ulike teknologiske emner og i blant også emner i fysikk. Fjorten ulike forskningsgrupper innen informatikk ved UiO tilbyr Ph.d-utdannelser ved fullført mastergrad. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet gir bred kompetanse innen programmering og utvikling av nettverk, webtjenester og databaser. Sentralt står utvikling av datasystemer og hvordan disse settes sammen av programvarekomponenter som skal få ulik teknologi til å samspille. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Styring av store datasystemer, utvikling av nye web-tjenester, lage programmer som selges eller som inngår i produkter for mobilkommunikasjon, konsulentvirksomhet i privat næringsliv, offentlig forvaltning, ledelse av IT-prosjekter og forskning. 10

11 Studieprogram Grad Formelle Studenter Respondenter krav H08 UiO Informatikk, avbildning Master ORTO 2 (0 %) UiO Informatikk, distribuerte systemer og nettverk Master MATRS 9 (11 %) (43,8) UiO Informatikk, informasjons- og interaksjonsdesign Master Ukjent 3 (33 %) UiO Informatikk, nano- og mikroelektronikk Master ORTO (48,4) 61 (8 %) 9 (0 %) UiO Informatikk, robotikk og intelligente systemer Master ORTO (55,5) 4 (25 %) UiO Informatikk, simulering og visualisering Master ORTO 1 (0 %) UiO Informatikk, systemutvikling: modellering og Master MATRS 12 (8 %) programmering (47,8) SUM 61 (8 %) 40 (10 %) ORTO: GENS + (R1+R2) + FYS1 MATRS: GENS + R1/(S1+S2) 7: Informatikk og programmering Studiets innhold: Grunnleggende informatikkemner, som for eksempel systemutvikling, operativsystemer og datastrukturer, med vekt på emner innen programmering. Spillprogrammering, C++, grafiske metoder og digital representasjon. Også noen matematikkemner. Studiet kvalifiserer til opptak på masterprogrammer i informatikk. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet omhandler teori og metoder for programmering av datamaskiner, både enkeltmaskiner og maskiner i et nettverk. Studentene trenes i å lage systemer som er pålitelige, fleksible, brukervennlige og effektive. Utvikling og modernisering av programmer til næringsliv og spillindustri er sentralt. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Arbeid i konsulentfirmaer som utvikler dataprogrammer for næringslivet, staten eller kommuner. Arbeid i driftsgrupper i større firmaers IT-avdeling. Vedlikehold og utvikling av datasystemer, nettverk og programmer. Underholdningsbransjen og spillbransjen. HiB Informasjonsteknologi Bachelor MATRS 34 (9 %) 23 (13 %) HiG Programvareutvikling Bachelor MATRS 5 (0 %) 4 (0 %) HiHm Spillprogrammering Bachelor GENS 11 (0 %) 10 (0 %) HiØ Informatikk Bachelor MATRS 18 (11 %) 18 (11 %) UiO Informatikk Bachelor MATRS (39,0) 127 (17 %) 29 (10 %) SUM 195 (14 %) 84 (10 %) MATRS: GENS + R1/(S1+S2) 8: Informatikk Studiets innhold: Generelle emner i informatikk, som for eksempel databaser, operativsystemer og programmering. Introduksjonsemne i matematikk inngår ofte. Ulike emner innen videre programmering, datasikkerhet, databasedrift og ledelse etter valgt studieretning. Graden kvalifiserer til ulike mastergradsemner innen informatikk. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet tar for seg innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi. Studentene får kompetanse til å planlegge, programmere og drifte små og store datasystemer, administrere datanettverk, gi brukerstøtte, gi opplæring og drive konsulentvirksomhet. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Arbeid i IT-bedrifter, norske og internasjonale programvarehus, konsulentselskaper, bedrifter med IT-avdelinger og i realiteten alle bedrifter/institusjoner som bruker IT. HiBu IT og informasjonssystemer Bachelor GENS 23 (9 %) 25 (20 %) HBO Informatikk Bachelor MATRS 10 (0 %) 5 (0 %) HiF Informasjonsteknologi Bachelor GENS 11 (9 %) 9 (11 %) HiG Drift av nettverk og datasystemer Bachelor MATRS 13 (15 %) 9 (22 %) HiG Informasjonssikkerhet Bachelor MATRS 10 (0 %) 6 1) (0 %) HiM Informasjonsbehandling Bachelor GENS 19 (16 %) 9 (33 %) HiNe Informasjonssystemer Bachelor GENS 4 (25 %) 16 (25 %) HiO Anvendt datateknologi Bachelor GENS (45,4) 67 (9 %) 29 (3 %) HiO Informasjonsteknologi Bachelor MATRS (35,0) 41 (10 %) 17 (6 %) HiST Informatikk, drift av datasystemer Bachelor MATRS 38 (5 %) 22 (5 %) 11

12 HiT Informatikk Bachelor MATRS 9 (0 %) 10 (10 %) NTNU Informatikk Bachelor MATRS (46,1) 80 (15 %) 41 (7 %) UiB Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Bachelor MATRS 22 (9 %) 17 (18 %) UiB Informatikk Bachelor Ukjent 42 (12 %) 26 (19 %) UiO IT - språk, logikk, psykologi Bachelor GENS (43,5) 59 (29 %) 47 (32 %) UiT Datasikkerhet Bachelor MATRS 4 (0 %) 3 (0 %) UiT Informatikk Bachelor MATRS 13 (15 %) 10 (20 %) HiB Informasjonsteknologi Bachelor MATRS 34 (9 %) 0 HiNe Informatikk Bachelor MATRS 4 (0 %) 0 UiA IT og informasjonssystemer Bachelor GENS (34,9) 59 (14 %) 0 SUM 562 (12 %) 301 (16 %) 1) En av de seks respondentene besvarte et ikke-realistskjema MATRS: GENS + R1/(S1+S2) 9: Fysikk Studiets innhold: Hovedvekt innen generell fysikk, termodynamikk, mekanikk, partikkelfysikk og elektromagnetisme. I tillegg kommer innføringskurs i matematikk. Bachelorgraden kvalifiserer til opptak på masternivå innen relevant studieretning. Studiets generelle trekk og egenart: Fysikken beskriver verden og fysiske lover styrer denne. Studiet spenner fra elementærpartikler til kosmologi og fra biofysikk på cellenivå til utvikling av oljeteknologi og klimamodeller. Eksperimentelle metoder, matematisk modellering og teknologiske anvendelser står sentralt i faget. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Jobber på sykehus og deltagelse i behandlingen av kreftpasienter. Forskning innen fornybar energi og romfart. Fysikere er etterspurt i industrien, forskning, konsulentvirksomhet, offentlig forvaltning og undervisning. NTNU Fysikk Bachelor REALFA (50,5) 34 (12 %) 30 (10 %) UiB Fysikk Bachelor REALFA 37 (16 %) 24 (17 %) UiO Fysikk, astronomi og meteorologi Bachelor REALFA 75 (24 %) 60 (22 %) UiT Fysikk Bachelor REALFA 8 (25 %) 6 (17 %) SUM 154 (19 %) 120 (18 %) 10: Kjemi Studiets innhold: Emner innen generell, organisk, uorganisk, biologisk og fysikalsk kjemi, samt introduksjonsemner innen matematikk, fysikk og statistikk. Bachelorgraden kvalifiserer til opptak på masternivå innen relevant studieretning. Studiets generelle trekk og egenart: Kjemi er basert på studier av atomenes og molekylenes egenskaper, hvordan naturen utnytter disse og hvordan vi kan gjøre det samme ved syntese av helt nye molekyler og materialer. Kunnskapen er sentral også i tilstøtende fagfelt som nanoteknologi, materialforskning, molekylærbiologi, farmasi, medisin og geologi. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Arbeid innen bioteknologi, miljørelatert forskning, medisin, farmasi, prosess- og oljeindustri, og matproduksjon. Kjemi grenser mot biologi, fysikk og medisin, og kjemikere er derfor sentrale medarbeidere også i tverrvitenskapelige prosjekter. NTNU Kjemi Bachelor REALFA (48,6) 29 (24 %) 21 (52 %) UiB Kjemi Bachelor REALFA 40 (48 %) 19 (37 %) UMB Kjemi Bachelor REALFA 10 (50 %) 8 (63 %) UiO Kjemi Bachelor REALFA 29 (55 %) 26 (54 %) UiT Kjemi Bachelor REALFA 7 (29 %) 5 (20 %) SUM 115 (43 %) 79 (48 %) 11: Miljøfag Studiets innhold: Naturvitenskaplige emner innen biologi, økologi, klima, ressurser og forurensning. Samfunnsrelaterte emner innen økonomi, forvaltning og ressursbruk. Enkelte studier har også innføringsemner i matematikk, fysikk og geologi. Bachelorgraden kvalifiserer til ulike masterstudier innen natur-, helse- og miljøvern, samt natur- og ressursforvaltning. 12

13 Studiets generelle trekk og egenart: Faget gir forståelse for samspillet mellom biologiske, geologiske og kjemiske prosesser i naturen, med fokus på hvordan menneskers ressursbruk påvirker disse. Studiet er tverrfaglig, og gir økologisk innsikt for å kunne forvalte naturressurser for fremtidige generasjoner både i global og lokal sammenheng. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Arbeid med miljø- og forvaltningsspørsmål i organisasjoner, næringsliv og offentlige etater. Konsulent og tekniker i firmaer som arbeider med utslipp, rensning, risikovurdering og bioenergi. HiT Forurensning og miljø Bachelor GENS 10 (40 %) 10 (40 %) HiT Økologi og naturressurser Bachelor GENS 23 (70 %) 20 (60 %) UiB Miljø- og ressursfag Bachelor REALFA 24 (71 %) 19 (74 %) UMB Miljø- og naturressurser Bachelor REALFA 17 (53 %) 13 (54 %) UMB Økologi og naturforvaltning Bachelor REALFA 21 (76 %) 23 (70 %) HiHm Anvendt økologi Bachelor REALFA 13 (31 %) 0 UMB Fornybar energi Bachelor GENS (52,0) 21 (43 %) 0 SUM 129 (58 %) 85 (62 %) 12: Natur- og landbruk Studiets innhold: Realfaglige emner, med matematikk, kjemi og en hovedvekt på biologi. Fordypning innen natur-, land- og husdyrbruk, med både realfaglige og samfunnsvitenskaplige perspektiver. Studiet kvalifiserer kandidatene til masterstudium innen valgt fordypning. Studiets generelle trekk og egenart: Studentene ved et slikt studium får grunnleggende teoretisk kunnskap knyttet til forvaltning av ulike naturressurser. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Ulike jobber innen naturressursforvaltning og husdyrhold. Forskning innen landbruksorganisasjoner, næringsmiddelindustri og veksthusproduksjoner. UMB Husdyrvitenskap Bachelor REALFA 19 (89 %) 17 (88 %) UMB Matvitenskap Bachelor REALFA 24 (88 %) 11 (82 %) UMB Plantevitenskap Bachelor REALFA 13 (62 %) 8 (50 %) UiT Arktisk naturbruk og landbruk Bachelor REALFA 3 (67 %) 3 (33 %) HiÅ Matteknologi Bachelor REALFA 7 (100 %) 0 SUM 66 (83 %) 39 (74 %) 13: Biologi Studiets innhold: Biologiske emner innen økologi, mikro- og molekylærbiologi, botanikk og zoologi. Celle- og evolusjonsbiologi. Introduksjonsemne i matematikk inngår også, i blant også statistikk og kjemi. Bachelorgraden kvalifiserer til opptak på masternivå innen relevant studieretning. Studiets generelle trekk og egenart: Biologi handler om hvordan levende organismer fungerer, fra gener i den enkelte celle til naturens store samspill. Faget gir kunnskap om natur, miljø og artsmangfold. Biologer studerer dyr og planter i sine naturlige omgivelser, men også i laboratorium med molekylærbiologi og eksperimentell biologi. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Jobber i miljøorganisasjoner, oppdrettsnæring, i statlige forvaltningsorganer som departementer, Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for naturforvaltning. Forskning på nye dyrearter og opprettholdelse av truede økosystem. NTNU Biologi Bachelor REALFA (50,8) 84 (73 %) 69 (75 %) UiA Biologi Bachelor REALFA 8 (100 %) 7 (100 %) UiB Biologi Bachelor REALFA 74 (66 %) 60 (62 %) UMB Biologi Bachelor REALFA 23 (83 %) 21 (86 %) UiO Biologi Bachelor REALFA 81 (63 %) 72 (63 %) UiT Biologi Bachelor REALFA 31 (58 %) 21 (52 %) SUM 301 (68 %) 250 (68 %) 13

14 14: Molekylærbiologi Studiets innhold: Emner innen molekylærbiologi, som for eksempel cellebiologi, genetikk og metabolisme. Innføringsemner i matematikk og kjemi, i blant også innføringsemner i fysikk og biologi. Avhengig av de valgfrie emnene som tas, kvalifiserer bachelorgraden også til opptak på master innen biologi, kjemi, biokjemi eller fysiologi i tillegg til molekylærbiologi. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet handler om livets kjemiske prosesser og molekylære oppbygging, på grenseflaten mellom kjemi og biologi. Faget konsentrer seg om molekylære oppbygninger, kjemien og fysikken til DNA, RNA, protein, karbohydrat og lipid, for å skape forståelse for funksjonen de har i levende organismer. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Farmasøytisk industri, næringsmiddelindustri og annen kjemisk og biomedisinsk industri, med for eksempel kreftforskning og utvikling av legemidler. UiB Molekylærbiologi Bachelor REALFA 35 (74 %) 25 (80 %) UiO Molekylærbiologi og biologisk kjemi Bachelor REALFA 83 (72 %) 54 (78 %) SUM 118 (73 %) 79 (78 %) 15: Bioteknologi Studiets innhold: Introduksjonsemner i matematikk, kjemi, biologi og fysikk. Videre emner i molekylærbiologi, mikrobiologi, genetikk, biokjemi og bioinformatikk. Ulike mastergrader innen biologi og kjemi er aktuelle i tillegg til mastergrad i bioteknologi. Studiets generelle trekk og egenart: Bioteknologi omfatter studiet av molekyler, celler og organismer med mål om å forstå hvordan biologiske prosesser og organismer fungerer, og for å utvikle metoder for produksjon av biomolekyler. Laboratoriearbeid er en viktig del av studiet. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Bioteknisk industri, næringsmiddelindustri og farmasøytisk industri. Private firmaer innen bioteknologi, konsulent innen miljøutredning, legemiddelfirmaer og ressursforvaltning. HiHm Bioteknologi Bachelor REALFA 9 (78 %) 7 (43 %) NTNU Bioteknologi Master REALFA (55,6) 35 (77 %) 25 (76 %) UMB Bioteknologi Bachelor REALFA 30 (80 %) 27 (78 %) UiS Biologisk kjemi - bioteknologi Bachelor REALFA (47,0) 34 (71 %) 0 SUM 108 (76 %) 59 (73 %) 16: Bioingeniør Studiets innhold: Hovedvekt på medisinske laboratorieemner, som kjemi, biologi og medisinske fag. I tillegg noen samfunnsvitenskaplige og humanistiske emner. Enkelte studieløp tilbyr praksisperioder. Studiet gir mulighet til videre utdanning og masterstudier innen blant annet mikrobiologi, bioteknologi og mat og helse. Studiets generelle trekk og egenart: Bioingeniørene får kompetanse innen både teknologi, naturfag og medisin, og regnes både som helsearbeidere og teknikere. Studiet er fokusert inn mot laboratorieanalyser og biologiske prøver, noe som innebærer prøvetaking, prøvebehandling og analysearbeid. Praksisen foregår primært i medisinske laboratorier, og typiske arbeidsoppgaver innebærer for eksempel å påvise og måle mengde av komponenter i kroppsvæsker og identifisere bakterier. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Laboratoriearbeid i offentlig eller privat helsevesen. Forskning innen veterinærmedisin, næringsmiddelkontroll og farmasøytisk industri. HiB Bioingeniørutdanning Bachelor BIOI (49,7) 38 (92 %) 40 (93 %) HiO Bioingeniørutdanning Bachelor BIOI (43,4) 69 (81 %) 59 (81 %) HiST Bioingeniørutdanning Bachelor BIOI (47,8) 62 (73 %) 58 (72 %) HiØ Bioingeniørutdanning Bachelor BIOI 38 (79 %) 31 (81 %) UiA Bioingeniør Bachelor BIOI 27 (74 %) 22 (73 %) UiT/HiTø Bioingeniørutdanning Bachelor BIOI 18 (78 %) 15 (73 %) HiÅ Bioingeniørutdanning Bachelor BIOI 24 (83 %) 0 SUM 276 (80 %) 225 (80 %) BIOI: GENS + R1/(S1+S2) og FYS1/KJE1/BIO1 14

15 17: Farmasi Studiets innhold: Spesifikke farmasøytiske fag, samt kjemi, biologi og teknologi. Praksisperiode på seks måneder i apotek eller sykehusapotek. Studiet leder fram til autorisasjon som provisorfarmasøyt, slik at man blant annet kan bli apoteker. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet har helsefag i fokus, men er en kombinasjon av biologi, kjemi, samfunnsfag, helsefag og teknologi. Arbeidsoppgavene er knyttet til behandling og bruk av legemidler, til forskning og utvikling, produksjon og kvalitetskontroll eller informasjonsvirksomhet i forbindelse med farmasøytiske produkter. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Ulike stillinger på apotek og sykehus. I legemiddelindustrien med utvikling og produksjon av legemidler, utprøving av disse og markedsføring. Offentlige kontrollorganer, som for eksempel Statens legemiddelverk. UiO Farmasi Master MEROD (57,1) 83 (82 %) 77 (83 %) UiT Farmasi Master MEROD 33 (64 %) 29 1) (66 %) UiB Farmasi Master MEROD (60,9) 26 (69 %) 0 SUM 142 (75 %) 106 (78 %) 1) Disse respondentene besvarte ikke-realistskjema MEROD: GENS + R1/(S1+S2) + FYS1 + KJE1+2 18: Reseptar Studiets innhold: Emner i biologi og kjemi, samt emner knyttet til legemidler, helsefag og generell farmasi. Studiet inkluderer et halvt års praksisperiode. Reseptarer som vil ta masterstudier i farmasi får godskrevet en del av studietiden. Det er satt av noen studieplasser til masterstudiet som kan søkes av reseptarer. Studiets generelle trekk og egenart: Reseptarer har kunnskaper om legemidler, og om hvordan de virker i kroppen og brukes ved forebygging og behandling av sykdom. En reseptar har ekspedisjonsrett for legemidler og selvstendig ansvar ved salg av reseptbelagte legemidler i apotek. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Stillinger på apotek, sykehusapotek og i forsknings- og kontrollaboratorier. Farmasøytiske firmaer, legemiddelindustri, grossistfirmaer og offentlige institusjoner. HiNT Farmasiutdanning Bachelor BIOI 41 (74 %) 25 (88 %) HiO Farmasiutdanning Bachelor BIOI (50,1) 72 (78 %) 65 (78 %) SUM 113 (76 %) 90 (81 %) BIOI: GENS + R1/(S1+S2) og FYS1/KJE1/BIO1 19: Havbruk Studiets innhold: Emner innen biologi, økologi og kjemi. Fiskehelse, oppdrettsteknologi og fiskeernæring. Ledelsesemner innen forvaltning og økonomi. Bachelorgraden kvalifiserer til ulike mastergrader i havbruk, i blant også biologi. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet gir grunnleggende kunnskaper innen oppdrettsbiologi, ledelse og økonomi, samt andre områder som er viktige for å sikre optimal drift av havbruksanlegg. Studentene lærer om forvaltning av ressursene i havet og utvikling av havbruksvirksomheten. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Teknisk ansvarlig innenfor oppdretts- og forskingsanlegg, daglig leder ved oppdrettsanlegg og teknisk konsulent innenfor vannkvalitet. Markedsføring av havbruksprodukter. HiB Havbruksteknologi Bachelor REALFA 17 (41 %) 10 (60 %) HBO Havbruksdrift og ledelse Bachelor GENS 10 (20 %) 4 (50 %) UiB Havbruksbiologi Bachelor REALFA 15 (47 %) 6 (50 %) HiÅ Havbruk Bachelor REALFA 2 (0 %) 0 UMB Akvakultur Bachelor REALFA 1 (100 %) 0 SUM 45 (38 %) 20 (55 %) 15

16 20: Fiskehelse Studiets innhold: Grunnleggende emner innen matematikk, kjemi, økologi og zoologi. Ulike emner innen biologi, som for eksempel molekylærbiologi, mikrobiologi og fiskebiologi. Fordypning i ulike emner knyttet til fiskesykdommmer. Praksisperiode i havbruksnæringen. Utdannelsen gir tittelen fiskehelsebiolog, og innebærer reseptrett på fisk på linje med veterinærer. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet tar for seg helse og sykdom hos akvatiske organismer, som virus, bakterier, sopp og parasitter. Studentene ser på hvordan sykdom påvirker fisk, om forebyggende tiltak og diagnostikk, og om hvordan man behandler sykdom. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Arbeid i havbruksnæringen, fiskehelsetjenesten, forvalting, og utdanningsog forskingsinstitusjoner. UiB Fiskehelse Master REALFA 10 (40 %) 4 (50 %) UiT Fiskehelse Master REALFA 2 (100 %) 0 SUM 12 (50 %) 4 (50 %) 21: Fiskerifag Studiets innhold: Introduksjonsemner i matematikk, økologi og teknologi. Fiskerelaterte emner innen biologi og kjemi, som for eksempel biokjemi, mikrobiologi, fiskerikjemi og fiskeribiologi. Ulike emner innen samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi, ressursforvaltning og markedsføring. Studiet kvalifiserer for opptak til ulike mastergradsprogram innen fiskerifag. Studiets generelle trekk og egenart: Studentene får en bred forståelse av fiskeri- og havbruksnæringen. Studiet er tverrfaglig, og tar for seg både biologiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og teknologiske aspekter ved fiskerifagenet. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Jobber innen produksjon, salg, markedsføring, produktutvikling og forskning relatert til fiskeri og havbruk. UiT Fiskerifag Bachelor GENS 18 (44 %) 10 (70 %) HBO Fiskerifag Bachelor GENS 1 (100 %) 0 SUM 19 (47 %) 10 (70 %) 22: Marin bioteknologi Studiets innhold: Grunnleggende matematikk, ulike emner i kjemi, celle- og molekylærbiologi og biokjemi. Kurs i spesifikke marine bioteknologifag, som for eksempel marin biodiversitet og marin bioprospektering. Bedriftsøkonomi og kommersialisering. Fullført bachelorprogram i marin bioteknologi kvalifiserer for opptak til masterprogram i marin bioteknologi. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet tar for seg det biologiske mangfoldet i havet, kyststrøk og fjorder i nordområdene. Studentene lærer å lete etter bioaktive stoffer i marine organismer, hvilke stoffgrupper som finnes i marine organismer med kommersiell verdi, og hvordan man kan kommersialisere marine produktideer. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Ulike arbeidsoppgaver innen marin næring. Innovasjon, forskning og forvaltning. UiT Marin bioteknologi Bachelor REALFA 6 (83 %) 6 (83 %) HiÅ Marin bioteknologi Bachelor REALFA 5 (100 %) 0 SUM 11 (91 %) 6 (83 %) 23: Nautikk Studiets innhold: Introduksjonsemner i matematikk, fysikk og medisin. Navigasjonsemner, som for eksempel navigasjonsinstrument, navigasjonssimulator og terrestrisk navigasjon. Maritim kommunikasjon, teknisk drift og lasteteknikk. Jus, administrasjon og ledelsesemner. 16

17 Bachelorgraden kvalifiserer til masterutdanningen Master in maritime management ved HVE. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet gir det teoretiske grunnlag som kreves, nasjonalt og internasjonalt, for utstedelse av høyeste sertifikat som dekksoffiser; sjøkaptein. Studentene får teoriopplæring og simulatortrening. Oppgavene som inngår er blant annet navigering, beregning av stabilitet og belastninger i forbindelse med lasting og lossing, og vedlikeholdsansvar. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: På skip som styrmann eller kaptein, i havner, på rederikontorer og i offentlige maritime institusjoner. HSH Maritim utdanning, nautikk Bachelor MARTE (36,7) 43 (26 %) 32 (25 %) HVE Nautikk Bachelor MARTE 50 (20 %) 31 (26 %) HiÅ Maritim utdanning, nautikk Bachelor MARTE (38,5) 44 (7 %) 0 SUM 137 (18 %) 63 (25 %) MARTE: Søkere med bestått 2-årig teknisk fagskole eller bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning er kvalifisert uten hensyn til kravet om generell studiekompetanse 24: Maritim teknisk driftsledelse Studiets innhold: Ulike introduksjonsemner i realfag, økonomi, kultur, helse og ledelse. Maritime basisfag, blant annet skipsteknikk, strømningslære og sjørett. Marintekniske fag, som for eksempel vedlikeholdsstyring, instrumenteringsteknikk, marine maskinsystemer og elektroautomasjon. Bachelorgraden kvalifiserer til masterutdanningen Master in maritime management ved HVE. Studiets generelle trekk og egenart: Studentene får kunnskap innen operasjon og drift av skip. Studiet fokuserer på arbeid i maskinrommet og ledelse av slikt arbeid. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Maskinsjef på ulike marine fartøy. Også noen landbaserte stillinger. HVE Maritim teknisk driftsledelse Bachelor MARTE 11 (0 %) 10 (0 %) MARTE: Søkere med bestått 2-årig teknisk fagskole eller bestått 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning er kvalifisert uten hensyn til kravet om generell studiekompetanse 25: Skipsfart og logistikk Studiets innhold: Emner innen ledelse, økonomi og kultur. Maritime emner, blant annet navigasjon, sjøforsikring og skipskonstruksjon. Logistikkfag, som for eksempel transportmarkeder, distribusjonskanaler, havner og terminaler. Bachelorgraden kvalifiserer til masterutdanningen Master in maritime management ved HVE. Studiets generelle trekk og egenart: Studentene får innsikt i hele verdikjeden knyttet til sjøtransport, fra avsender til mottaker, og trener på rollen som bindeledd mellom sjø, land og luft. Utdannelsen er rettet mot landbasert arbeid innen den maritime næring, med logistikk om effektive materialstrømmer i fokus. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Havnemedarbeidere, trainee innen shipping, logistikkonsulent. Arbeid i rederier, meglerhus og maritime logistikkbedrifter. HVE Skipsfart og logistikk Bachelor GENS 50 (34 %) 30 (43 %) 26: Ingeniør, marinteknikk Studiets innhold: Grunnleggende emner i matematikk, kjemi og teknologi. Tekniske fag, som blant annet mekanikk, modellering, termo- og hydrodynamikk, marin prosjektering og marine stålkonstruksjoner. Studiets generelle trekk og egenart: Ingeniører i marinteknikk tar del i utregning, konstruksjon, bygging, drift og vedlikehold av blant annet offshoreinstallasjoner, skip og havbruk. Studentene lærer om beregning og planlegging, materialer, installasjon og vedlikehold av marine konstruksjoner og marin teknologi. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Offshoresektoren, rederier, verftsindustrien, konsulentfirmaer, klassifikasjonsselskaper og offentlige etater. HiB Ingeniør, marinteknikk Bachelor HING (51,1) 39 (8 %) 35 (11 %) 17

18 27: Ingeniør, nautikk Studiets innhold: Til sammen ett år med grunnleggende matematikk, kjemi, fysikk og mekanikk. Emner innen navigasjon og navigasjonsinstrumenter, skipsteknologi, måle-, laste- og losseteknikk samt administrasjon. Bachelorgrad sammen med 12 måneder sertifikat-givende fartstid som kadett kvalifiserer til opptak for første sertifikat (D3, overstyrmann opp til 3000 bt). Studiets generelle trekk og egenart: Studentene lærer det nødvendige for å jobbe som kaptein. Dette innebærer å navigere slik at skipet, dets mannskap og eventuelle last føres trygt frem gjennom farvannet. Grundig kjennskap til alle navigasjonsinstrumenter, naturkreftene som virker på skipet og generell ledelse er sentralt. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Kaptein på alle havgående fartøy; ferger og hurtigbåter i lokaltrafikk, hurtigruta og fraktefartøy som seiler langs norskekysten, samt de største cruiseskipene som seiler i caribien. UiT/HiTø Ingeniør, nautikk Bachelor HING 14 (7 %) 13 (15 %) 28: Ingeniør, data Studiets innhold: Introduksjonsemner i ulike realfag, med vekt på matematikk og elektronikk. Emner innen programmering, operativsystemer, system- og programutvikling. Graden åpner for opptak til ulike mastergrader innen informatikk og informasjonsteknologi. Ettårig videreutdanning innen prosjektledelse og entreprenørskap tilbys ved HiO. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet omfatter opplæring i utvikling, anvendelse og vedlikehold av programmer og systemer. Det blir lagt stor vekt på programmering, og studentene lærer hvordan datasystemer utvikles og fungerer hver for seg, og hvordan løsningene knyttes sammen i et nettverk. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Oppgaver i modellering, grafiske systemer, drift av datasystemer, multimedia, web/html/xml og Java. Systemutviklere og systemadministratorer. HiB Ingeniør, data Bachelor HING 52 (12 %) 37 (11 %) HiB Kommunikasjonssystemer Bachelor HING 18 (0 %) 7 (0 %) HiBu Ingeniør, data Bachelor HING 35 (17 %) 32 (16 %) HiG Ingeniør, data Bachelor HING 20 (0 %) 17 (0 %) HiN Ingeniør, datateknikk Bachelor HING 19 (0 %) 13 (8 %) HiO Ingeniør, data Bachelor HING 75 (7 %) 39 (10 %) HiST Ingeniør, data Bachelor HING 74 (1 %) 60 (2 %) HVE Ingeniør, datateknikk Bachelor HING 45 (18 %) 29 (17 %) HiØ Ingeniør, data Bachelor HING 17 (18 %) 15 (7 %) UiA Ingeniør, data Bachelor HING 22 (14 %) 25 (15 %) UiS Ingeniør, data Bachelor HING 44 (5 %) 22 (5 %) HiÅ Ingeniør, data Bachelor HING 19 (0 %) 0 SUM 440 (8 %) 296 (9 %) 29: Ingeniør, bygg og konstruksjonsteknikk Studiets innhold: Hovedvekt på emner innen byggematerialer, konstruksjonsteknikk, geomatikk og generell bygningslære. Også emner innen matematikk, statistikk, i blant også fysikk og mekanikk. Studiets generelle trekk og egenart: Studiet gir teknisk kompetanse innen byggfag. Studentene lærer å planlegge veier, bydeler og industriområder. De tegner, beregner, beskriver og prosjekterer bygg, broer, avløpsanlegg og renseanlegg. Aktuelle yrker utdanningsinstitusjonene nevner: Jobber i entreprenørfirmaer som leder av byggeprosjekter, hos rådgivende ingeniørfirma, i kommunens tekniske etat og innenfor offshorevirksomheten. HiG Ingeniør, bygg - konstruksjon Bachelor HING 35 (0 %) 31 (6 %) HiO Ingeniør, bygg Bachelor HING (51,1) 136 (18 %) 72 (17 %) HiST Ingeniør, bygg Bachelor HING (57,1) 124 (22 %) 92 (29 %) HiØ Ingeniør, bygg Bachelor HING 51 (18 %) 43 (19 %) SUM 346 (17 %) 238 (21 %) 18

- MATRS =R1 /(S1+S2) Brukes hovedsaklig for studieprogram innenfor informasjonsteknologi og informatikk.

- MATRS =R1 /(S1+S2) Brukes hovedsaklig for studieprogram innenfor informasjonsteknologi og informatikk. NOTAT 6.1.2011 Tema: Orienteringssak: Opptakskrav realfag Sak: 10/11 Til: Det nasjonale fakultetsmøte i realfag Fra: Utdanningsutvalget v/hanne Sølna, UiO Møtedato:8. november 2011 Bakgrunn NFmR ønsker

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Søkning om opptak til høyere utdanning - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Fristen for å søke opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Vitnemål og kompetansebevis

Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål får du etter tre år med VGS. Alle fag må være fullført og bestått. Kompetansebevis får du hvis du har IV eller karakteren 1 i ett eller flere fag, eller mangler fag.

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 21 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 1 Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 2 Utdanningsområder Estetiske fag, kunst- og musikkfag Historie, religion, kultur og idéfag Idrettsfag Informasjonsteknologi og informatikk Lærerutdanning

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon

Detaljer

Vitnemål og kompetansebevis

Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål og kompetansebevis Vitnemål får du etter tre år med VGS. Alle fag må være fullført og bestått. Kompetansebevis får du hvis du har IV eller karakteren 1 i ett eller flere fag, eller mangler fag.

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre

Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Søkertall april 2015 (se tabell siste side) Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Generelt Fakultetet har i 2015 en liten reduksjon i søkertallet på 3 %. Fortsatt er imidlertid det samlede søkertall på

Detaljer

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Med en mastergrad

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Studienr Navn på studieprogram Fakultet Studiested Studium

Studienr Navn på studieprogram Fakultet Studiested Studium Studienr Navn på studieprogram Fakultet Studiested Studium 7141 Afrikastudier - bachelor SU Trondheim Bachelor 7123 Allmenn litteraturvitenskap - bachelor HF Trondheim Bachelor 7135 Antikkens kultur -

Detaljer

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 Vedtakssak Notat fra Studieadministrativ avdeling Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

f) Masteropptak høsten 2009

f) Masteropptak høsten 2009 Studiestyremøte 25.9.29 SAK III ORIENTERINGER f) Masteropptak høsten 29 Tallene for masteropptaket høsten 29 er hentet fra FS (Student samlebilde) den 11. september 29 og omfatter alle studenter som på

Detaljer

IET Faglærermøte 26. jan 2007

IET Faglærermøte 26. jan 2007 IET Faglærermøte 26. jan 2007 Dagens saker Studieplan Oppsummering av endringene Forkurs i elektromagnetisme for ingeniørene Bølgeforplantning vs. Fysikk 2 Opptak og rekruttering Karakterbruk FUS- seminar

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK Studiehåndbok Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK 2007/2008 26.11.2007 Beskrivelse av bachelorgraden i matematiske realfag For å få bachelorgraden i matematiske

Detaljer

Husk sperrefrist onsdag 27. april kl 13.00!!

Husk sperrefrist onsdag 27. april kl 13.00!! Husk sperrefrist onsdag 27. april kl 13.00!! NOM 2011 Merk: Opptaksrammetallene fra 2010 er hentet ut i april s.å. Det ble foretatt kutt i flere studieplasser ved SV i juni 2010 og derfor stemmer ikke

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fagtilbud skoleåret 2018-2019 Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI

Detaljer

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Det femårige masterstudiet

Detaljer

1) Masteropptak høsten 2010

1) Masteropptak høsten 2010 Studiestyremøte 29.9.2010 SAK III ORIENTERINGER 1) Masteropptak høsten 2010 Tallene for masteropptaket høsten 2010 er hentet fra FS (Student samlebilde) den 10. september 2010 og omfatter alle studenter

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

SØKERSTATISTIKK 2008. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler

SØKERSTATISTIKK 2008. Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler SØKERSTATISTIKK Tall fra det samordna opptaket til universiteter og høgskoler 2 Innhold 1 Innledning... 4 Datagrunnlaget for statistikken... 4 2 Nøkkeltall... 6 2.1 Oppgang i antall søkere... 6 2.2 Søknader

Detaljer

Fra bachelor til master

Fra bachelor til master Fra bachelor til master Alt du trenger å vite om overgangen fra bachelor til master Ingrid Solhøy MatNat Fakultet Hege Ommedal Kjemisk institutt, NanoVit Oktober 2018 Fra bachelor til master Studiemuligheter

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Studieprogram M-INFTE5, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:09 Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2016/10086 Møte: 31. oktober 2016 MASTEROPPTAK HØSTEN 2016

Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2016/10086 Møte: 31. oktober 2016 MASTEROPPTAK HØSTEN 2016 1 Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2016/10086 Møte: 31. oktober 2016 MASTEROPPTAK HØSTEN 2016 Masteropptak: Tallene for masteropptaket er hentet fra FS (Student samlebilde) oktober 2016 (12. september) og

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi Bachelorprogrammet i IMØ er et tverrfakultært program som har eksistert siden 2003. Studentene tar kurs på Institutt for informatikk,

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2009/2010

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2009/2010 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 29/21 H:/studieplaner/29-1/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg som har generell studiekompetanse

Detaljer

www.umb.no NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES

www.umb.no NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 1 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Hva er trenden i utdanningsvalgene blant studiesøkende ungdom? Trine Hvoslef-Eide 2111 2005 TRENDER - STUDIESØKENDE UNGDOM Topp 10 studier i Norge: Medisin Fotojournalistikk

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi Fører

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2011

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2011 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/211-12/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2010/2011

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2010/2011 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 21/211 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/21-11/GRUNN Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium passer for deg

Detaljer

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING DIREKTORATET FOR IKT OG FELLESTJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING Opptakstall Samordna opptak juli 2019 Samordna opptak 25 år 773 999 135 521 121 018 99 319 studieønsker behandlet (- 2,1 %) søkere

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

MASTEROPPTAK HØSTEN 2018

MASTEROPPTAK HØSTEN 2018 1 Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2017/11111 Møte: 29. oktober 2018 MASTEROPPTAK HØSTEN 2018 Masteropptak: Tallene for masteropptaket er hentet fra FS (Student samlebilde) oktober 2018 og omfatter alle

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 213 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/213-14/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner

Detaljer

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Sak: Orienteringssak A Møte: 15. november 2018 Utdanningsdata rapportert til DBH Høst 2018 BAKGRUNN Hvert semester rapporterer

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Studiumnavn 2012 2013 2014

Studiumnavn 2012 2013 2014 SAMORDNET OPPTAK (omfatter opptak til 3-årige bachelorprogrammer, årsenheter, femårige integrerte masterprogrammer og seksårige profesjonsstu OPPTAKSPOENG ("1-KARAKTERPOENG") NTNU Høgskolen i Gjøvik Arkitektur

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og I følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 15/2016 08.09.2015 Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Bioteknologi er programmet

Detaljer

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer med

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 89 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi,

Detaljer

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK)

Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) Presentasjon av Avdeling for teknologi ved Høgskolen i Buskerud (ATEK) 1. Utdanningstilbud og studenttall 2. Forskning og eksterne aktiviteter 3. Oversikt over ansatte 4. Strategisk fokus HiBu ATEK Utdanningstilbud

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet

Detaljer

BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du kjemi ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø.

BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du kjemi ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø. BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø. Kjemifaget og sk kompetanse får stadig større betydning i samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012)

FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) FORELØPIGE NØKKELTALL FOR OPPTAKET I 2012 (Tallene er hentet fra Samordna Opptak, 23. april 2012) (Tallene for 2012 vil sannsynligvis bli justert etter opptaket i juli, og må derfor sees på som foreløpige

Detaljer

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2013-2014 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Finnes det ukjente typer antibiotika?

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Opptak 217 Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Geomatikk Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bachelor Geomatikk kart, satellitter og 3d-modellering Master 5-årig Teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - kart,

Detaljer

Beskrivelse og eksempelplaner Bachelor- og Masterstudier Matvitenskap IKBM

Beskrivelse og eksempelplaner Bachelor- og Masterstudier Matvitenskap IKBM Norges miljø og biovitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Beskrivelse og eksempelplaner Bachelor- og Masterstudier Matvitenskap Institutt for IKBM Bachelor Matvitenskap

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet for

Detaljer

MASTEROPPTAK HØSTEN 2017

MASTEROPPTAK HØSTEN 2017 1 Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 216/86 Møte: 1. november 217 MASTEROPPTAK HØSTEN 217 Masteropptak: Tallene for masteropptaket er hentet fra FS (Student samlebilde) oktober 217 og omfatter alle studenter

Detaljer

Valg av høyere utdanning. Kveldsmøte med foresatte til elever i Vg3. Torsdag 17.11.11 kl. 18.00-19.00

Valg av høyere utdanning. Kveldsmøte med foresatte til elever i Vg3. Torsdag 17.11.11 kl. 18.00-19.00 Valg av høyere utdanning Kveldsmøte med foresatte til elever i Vg3 Torsdag 17.11.11 kl. 18.00-19.00 Faktorer som kan påvirke valg Foreldre Venner Lønn Jobbtilfang Interessant Meningsfylt Selvbilde Kjønnsrolle

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 217 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer