Norsk-svensk yrkesutdanning innen tre

Transkript

1 Norsk-svensk yrkesutdanning innen tre Sluttrapport 28. februar 2006 Svensk norsk treutdanning Norge Sverige Teknisk fagskole, Driftsteknikk tre Treindustriens Bedriftsskole Norge -Sverige Påbygnadsutbildning - KY Trä Lærlinger Videregående skole, Trearbeidsfag Lærlingsamarbeid Gymnasieskolan, träprogrammet 1

2 1. Sammendrag Bakgrunn Prosjektbeskrivelse og oppfyllelse av mål og målgruppe Mål Målgruppe Virksomhetsbeskrivelse Opplæringsgrupper ( 2 piloter) Undersøkelse (konkretisering) av behov for kompetansetiltak samt etablering/utprøving av nye, felles kompetansetilbud på begge sider av grensen Nyskaping og forretningsutvikling Indikatorer Nye og bevarte stillinger/ arbeidsoppgaver Prosjektets påvirkning av øvrige indikatorer Prosjektets påvirkning av prosjektets gjennomgående horisonttelle kriterier Grenseregionalitet Likestilling og integrasjon Miljøhensyn Det samiske språket ( ikke aktuelt) Internasjonaliseringsgrad IT-prosjekt Prosjektets øvrige resultat og erfaringer Grenseregionalt samarbeid etter interregprosjektets slutt Resultatspredning og skilting Koblinger til andre prosjekter Annet

3 1. Sammendrag Fra programkomplementet er tiltaksområde A1 Kunnskap- og kompetanseutvikling ; Trenæringen som en viktig næring for Indre Skandinavias og denne næringens behov for tilrettelagte opplæringstilbud har vært utgangspunktet for prosjektet. Høy gjennomsnittsalder, teknologisk utvikling, få utdanningstilbud og lav rekruttering til treutdanningen i videregående skole/ gymnasieskolan, har definert et behov for samarbeid over grensen. Prosjektets mål har vært; Etablering av varige modeller for norsk-svensk yrkesutdanning innen tre. Økt rekruttering til dette utdanningstilbudet for å sikre kvalifisert arbeidskraft til trenæringen i Indre Skandinavia. Dette bygger direkte på beskrivelsen i programkomplementet om arbeid for felles utdanningsmodeller. Videre har samarbeidet mellom skole, næringsliv og offentlige myndigheter vært viktig for resultatene i prosjektet. Prosjektet har nådd lengst i arbeidet på nivået teknisk fagskole/ Kvalifiserat Yrkesutbildning (KY). Resultatene/ situasjonen etter endt prosjektperiode er; Hammarø Utbildningscenter har nå KY Träbearbetning och trädesign (Erstatter tidligere påbygnadsutbildning). Søknad er utarbeidet etter erfaringer i interregprosjektet. Fulltidsstudium over 1 år (40 uker), fra høst 2006 blir dette 1 ½ år (60 uker). 30% av tiden er LIA ( lärande i arbete) i bedrift. Norges Byggskole har søkt om godkjenning i ny fagskolestruktur. En modulbasert opplæring gjør det aktuelt å tilby KY Träbearbetning og trädesign fra HUC som en fagskolemodul. Som et konkret samarbeid tilbyr HUC og NBS det felles svensk-norske utdanningtilbudet Treindustriens bedriftsskole. Dette er en deltidsutdanning med 13 samlinger over 2 år med samme innholdselementer som fulltidsstudiene over. ( se vedlegg) De ovennevnte opplæringstilbudene er utarbeidet i nært samarbeid med Trenæringen. 3

4 For å bekrefte eller avkrefte antagelser om kompetansesituasjonen i næringen er det gjennomført en kompetanseundersøkelse på nasjonalt nivå i både Norge og Sverige. Undersøkelsen bekrefter en høy gjennomsnittsalder ( Eks: Norge 35% over 50år) og dermed et betydelig rekrutteringsbehov samtidig som effektivisering og ny teknologi gir andre kompetansekrav. Totalt er det gjennomført 28 samlinger/ kompetansetiltak ( 15 Norge, 13 Sverige). 585 deltagelser i kurs hvorav 80 av kvinner (14%). Antall personer er 215 navn ( 95 svenske, 120 norske) som har deltatt i en eller flere av samlingene hvorav 33 kvinner (15%) kompetanseutviklingstimer hvorav kvinner 1928 timer (13%). Deltagerevalueringene og tilbakemeldinger fra lærere og samarbeidspartnere er meget positive. Resultatene ligger på en score mellom 56-87% - snitt 77% ( nöjdhet ). I tillegg vil det i sluttrapporteringen tas med kompetanseinnsatser i administrativ læringsgruppe bl.a møter i styringsgruppen. Gjennom seminarer og ulike møter utgjør dette ca 2000 kompetanseutviklingstimer. Regner vi inn timene fra administrativ læringsgruppe vil totalt antall kompetanseutviklingstimer være ca hvorav ca 2100 kvinnetimer. I sum har prosjektet skapt en meget god plattform for videre arbeid med kompetanseutvikling i Trenæringen ut fra et Triple Helix-perspektiv (samspill mellom næringsliv, utdannings/ forskning og myndigheter). Videre arbeid er imidlertid spesielt avhengig av at næringen klart uttrykker sine behov og tilrettelegger slik at ansatte kan ta videreutdanning og at nye medarbeidere får en god innfasing i bedriften. Utdanningsinstitusjonene kan tilrettelegge fleksible løsninger for gjennomføring av opplæringen slik at dette ikke blir en unødig belastning for bedriftene. Myndigheter Næringsliv 3 Utdanning/ forskning 4

5 2. Bakgrunn Fra prosjektbeskrivelsen Prosjektet skal ha fokus på følgende: Bedriftenes lønnsomhet skal økes gjennom kompetanseoppbygging på utvalgte områder, aktiv rekruttering og kamp for økte markedsandeler gjennom målrettede tiltak. Situasjonen i næringen kan kort beskrives i følgende punkter: Høy gjennomsnittsalder blant de ansatte i treindustrien gir et stort rekrutteringsbehov i årene framover. Teknologisk utvikling og nye krav/standarder gir behov for kontinuerlig ajourføring av kompetanse. Lav rekruttering til skoler/fagopplæring, og usikker rekruttering også i årene framover. Noe må gjøres for å redde/bevare de nødvendige opplæringstilbudene Opplæringsvirksomheten må derfor finne sin plass innenfor nye strukturer og rammer, og attraksjoner for å øke rekrutteringen til fagopplæring (gymnasieutbildning) må organiseres allerede i 2003/2004. Store endringer på gang i norsk og svensk skole. Dette gir god timing for nye initiativ og løsninger. Eksempel på slike endringer er: o Revisjon av gymnasieutbildningen på svensk side. o Kvalitetsutvalgets innstilling og vedtak av ny lov om fagskoleutdanning i Norge. Kommentarer/ erfaringer: Samarbeidet mellom prosjekteierne er opprettet etter partnersøk støttet økonomisk av Akershus fylkeskommune. Initiativ til partnersøk ble tatt av Norges Byggskole. Anbefalinger om aktuelle kontakter i Värmland ble gitt av Region Värmland v/ Staffan Bjurulf. Visningstur til Karlstad ble arrangert av Träffpunkt Karlstad. Første møte mellom Hammarø Utbildningscenter og Norges Byggskole ble holdt i oktober Søknad ble utarbeidet i andre og tredje kvartal Utarbeidelse av søknad ble gjort etter rådgiving fra interregprosjektet Ved Tregrensen v/ Aasmund Hagen, Silvinova, som senere ble overtatt av Tretorget ved Ola Rostad. Utforming av søknaden er også diskutert med Interregsekretariatene. Søknad sendt høsten Vedtak i beslutningsgruppen for Interreg Indre Skandinavia fattet 2. des Svar mottatt desember Dette betyr at operativ periode for prosjektet har vært januar 2004 feb Prosjekteierne har historisk sett nær kobling mot trenæringen gjennom Norges Trelastskole nå Norges Byggskole og Rikssågverksskolan nå Hammarø Utbildningscenter. Utdanningstilbudene og antall elever innen treutdanning er usikre fra år til år og nedlegningstruet samtidig som bransjen ønsker en kompetanseheving og styrt rekruttering. 5

6 Trenæringen är viktig för inre Skandinavia och står för viktig del av sysselsettningen i området. Prosjektet er del av Interreg IIIA Indre Skandinavia finansiert av EU, Den Norske Stat, Länsstyrelsen i Värmland, Hedmark fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Norges Byggskole og Hammarø Utbildningscenter/ Karlstad Hammarø Gymnasieforvaltning. De ulike bidragene har vært slik; Svensk side (SEK) Norsk side (NOK) Karlstads-Hammarø gymnasieforvaltning: Länsstyrelsen Värmland: Sum Norges Byggskole Hedmark fylkeskommune: Akershus fylkeskommune: Sum EU-midler IR-midler: Totalt Totalt: Prosjektplanen har hatt følgende hovedpunkter og framdrift. Aktivitet Fra Til Organisering og etablering av prosjektet/prosjektene. Sammensetning av styringsgruppe og prosjektgrupper Sept 03 Mars 04 Informasjon til berørte parter. Inkl. markedsføringsaktiviteter bla. deltagelse på messer. Se også informasjonsspredning. Sept 03 Jun 04 Behandling av planer og budsjett styringsgruppe og prosjektgrupper Des 03 Jan 04 Utvikling av program for opplæringsgruppe 1 og 2. Rekruttering til gruppene Jan 04 Juli 04 Kartlegging av behov for videreutdanning og kompetansevirksomhet Juni 04 Sept 04 blant aktuelle bedrifter. Forankring av opplæringsprogram, fellestiltak og aktiviteter. Gjennomføring av program for Opplæringsgruppe 1+2 Aug 04 Des 05 Nyskaping og forretningsutvikling ( inngår bl.a som del av program for gruppe 2). Utprøving av fellestiltak Sept 04 Nov 05 Avklaring mot administrativt og politisk nivå for ev. godkjenning av nye felles studiemodeller Informasjonsspredning om prosjektets virksomhet, gjennomføring og resultat Jan 04 Des 05 Des 03 Feb 06 Prosjektevaluering og regnskapsavslutning Nov 05 Feb 06 6

7 3. Prosjektbeskrivelse og oppfyllelse av mål og målgruppe 3.1 Mål Fra prosjektbeskrivelsen: Resultater som oppnås som følge av prosjektarbeidet skal søkes implementert i bedriftene og bidra til å øke lønnsomheten for bedrifter og organisasjoner i trenæringen i Indre Skandinavia. Lønnsomhetsutviklingen for virksomhetene skal spesielt komme som følge av at prosjektet arbeider med rekruttering av nye medarbeidere (1) kompetanseutvikling på utvalgte områder for eksisterende og nye medarbeidere (2) samt fellestiltak for å beholde eksisterende og kapre nye markedsandeler for trebaserte produkter og løsninger (3). Gjennom de siste 10 årene har interessen for studier innen trearbeidsfagene blitt stadig dårligere. Dette har ført til nedlegging og svekkelse av en rekke opplæringstilbud i Norge og Sverige. Noe må gjøres for å sikre nødvendige tilbud i fremtiden. Opplæringsvirksomheten må derfor finne sin plass innefor nye strukturer og rammer. Tilbudene må sikres eksistens over tid for å gi trenæringen muligheter til å overleve/utvikle seg. Følgende konkrete mål er definert for prosjektet: Etablering av varige modeller for norsksvensk yrkesutdanning innen tre. Økt rekruttering til dette utdanningstilbudet for å sikre kvalifisert arbeidskraft til trenæringen i Indre Skandinavia. Måloppnåelse/ erfaringer Svensk norsk treutdanning Norge Sverige Teknisk fagskole, Driftsteknikk tre Treindustriens Bedriftsskole Norge -Sverige Påbygnadsutbildning - KY Trä Lærlinger Videregående skole, Trearbeidsfag Lærlingsamarbeid Gymnasieskolan, träprogrammet Prosjektet har arbeidet for å opprette samarbeidsmodeller innen to nivå/ grupper ( se modellen over); 1. Videregående opplæring Gymnasieskolan 2. Teknisk fagskole Påbygnadsutbildning ( senere Kvalifiserat Yrkesutbildning KY) 7

8 Teknisk fagskole Påbygnadsutbildning ( senere Kvalifiserat Yrkesutbildning KY) Prosjektet har nådd lengst i arbeidet på dette nivået. Resultatene/ situasjonen etter endt prosjektperiode er; Hammarø Utbildningscenter har nå KY Träbearbetning och trädesign (Erstatter tidligere påbygnadsutbildning). Søknad er utarbeidet etter erfaringer i dette interregprosjektet. Fulltidsstudium over 1 år (40 uker), fra høst 2006 blir dette 1 ½ år (60 uker). 30% av tiden er LIA ( lärande i arbete) i bedrift. Norges Byggskole har søkt om godkjenning for flere studieplaner i den nye, norske fagskolestrukturen. (Treindustriens Bedriftskole er en av disse) En modulbasert opplæring gjør det aktuelt å tilby KY Träbearbetning og trädesign fra HUC som en godkjent fagskole i Norge. Som et konkret samarbeid tilbyr HUC og NBS det felles svensk-norske utdanningstilbudet Treindustriens Bedriftsskole. Dette er en deltidsutdanning med 13 samlinger over 2 år med samme innholdselementer som fulltidsstudiene over. ( se vedlegg) De ovennevnte opplæringstilbudene er utarbeidet i nært samarbeid med Trenæringen. Treindustriens bedriftsskole er den konkrete modellen/ utdanningstilbudet som skal gi varig samarbeid mellom skolene og danne et godt grunnlag for samarbeidet mellom skolene og trenæringen på begge sider av grensen. Begge skolene er riksrekrutterende slik at utdanningstilbudet har nasjonal vinkling. Samtidig er fokus på Indre Skandinavia som en meget viktig region for trenæringen i begge land. Behovet for treindustriens bedriftsskole er uttrykt fra sentrale bedrifter i næringen. Utdanningstilbudet går på deltid slik at ansatte i bedrifter kan ta dette i tillegg til ordinær jobb. Samtidig er det synergier med fulltidsstudiene innen KY Trä og Teknisk fagskole. Videregående opplæring Gymnasieskolan For utdanningsnivå 1 er det arbeidet med nettverksbygging for å oppnå synergier i rekruttering til og gjennomføring av treutdanning i Indre Skandinavia. I Norge består videregående opplæring som hovdemodell en 2+2 ordning (elev to år i skole og lærling to år i bedrift). Det finnes tilbud om GK Trearbeidsfag og VK1 snekker i skole. For trelastfaget er det ikke skoletilbud på VK1. Dette betyr at det må benyttes 1+3 modell. For svensk gymnasieskole er Träprogrammet ( del av Industriprogrammet) yrkesforberdende utdanning i motsetning til den norske som er en yrkesopplæring/ fagopplæring. Dette betyr bl.a at den svenske modellen inneholder mindre praksis i bedrift. I den svenske modellen skal Arbeidsplatsförlagd Utbildning (APU) være minst 15 uker i løpet av tre år. 8

9 Norsk yrkesteori og svenske yrkesämnen samstemmer selv om inndelingen kan være noe ulik. Ulikheten består i hovedsak at det i Norge velges linje VK1 etter første år mens det i Sverige ikke gjøres en linjeinndeling men med større andel valgbare kurs. Resultatene av prosjektet har på norsk side gitt et godt nettverk mellom Norges Byggskole og skoler i Akershus og Hedmark. Samarbeidet med Skedsmo vgs, Kjelle vgs og Solør vgs fremheves som avgjørende for dette arbeidet. En rekke elever har fått deler av sin yrkesteoriutdanning gjennom prosjektet. Nettverket som er bygget i prosjektet er grunnlaget for nytt interregprosjekt Svensk-norsk lærlingsamarbeid Case trelast. På svensk sida har projektet skapat bra nätverk mellan lärare och elever på de videregående skolorna och Hammarö Utbildningscenter Prosjektperioden er søkt og godkjent forlenget med 2 måneder grunnet høy aktivitet i prosjektets avslutningsfase.målemetode for måloppnåelse. Deltagerevaluering ( se vedlegg) administrativ evaluering. Søknad om Utdanningsmodell til offentlig myndighet ( søknad om godkjenning). Kommentarer fra deltagere i prosjektet; Bedriftsleder; För Moelven har interregprojektet fallit väl ut. Man har lyckats med att: få ett samarbete mellan Norges byggskole och HUC, vilket är viktigt för Moelven få till en utbildning med hög kvlitet som industrin har inflytande över. vidareutbilda anställd personal trygga utbildningsnivån för ungdomar. Mats Sigvant, VD Moelven Norsälven AB Fra samarbeidskole Norge Skedsmo ble med både for å få elevene til å se andre muligheter innen faget og få kunnskap om de ulike emnene som ble tatt opp. Vi så også motivering som en faktor. God erfaring med de kursene som var praktiske. Som lærer ser jeg helt nytten av samarbeidet skolene i mellom, der læring og kunnskap om utstyr blir byttet i forhold til elevene og lærere. Elevene fikk også oppleve hvordan skolehverdagen er for andre enn seg selv og de fikk nye venner. Jeg tror lærerne også hadde godt erfaring med turene over til Karlstad, både kunnskapsmessig og ved å få nye impulser. Hvis man kan lage kurs for hverandre uten at det må koste så mye, har dere gjort en kjempe jobb. Skedsmo ser her at kursene og koblingen byggfag og trearbeid går fint an med de kursene som ble holdt. I den kommende reformen vil nok koblingene bli enda mer ut i fra forslag om felles vg2 tre, møbel og innredning. Jeg har lært veldig mye om opplæringen i Sverige og fått nye kollegaer. Jeg har bare positive erfaringer fra kursene, men ser at elevene fikk best utbytte av de praktiske kursene, der de fikk jobbe med stoffet. Jeg kan godt tenke meg et videre samarbeid Marianne Monsrud, Rådgiver og lærer Skedsmo vgs Svensk elev: Jeg har fått en god oversikt over ulike oppgaver som inngår i den totale produksjonen. Opplæringen har også gitt økt engasjement og motivasjon til videre arbeid. Viktig at bedriften satser på videreutdanning av eget personale. Erfaringsutveksling med andre ansatte i tilvarende bedrifter er meget nyttig. Thomas Michaelson ( Svensk deltager Læringsgruppe 2) Fra arbeidsgiverorg Min personlige erfaring er først og fremst knyttet opp til at deltakelsen i prosjektet har gitt en meget nyttig bakgrunnsinformasjon for arbeidet med tilrettelegging av struktur og innovasjon for kunnskapsløftet. Ved siden av det som ligger direkte knyttet opp til trefagene er impulser / ideer til organisering av opplæring for små håndverksfag på nordisk basis en sideeffekt. Lars Juterud, Direktør for utdanning og rekruttering i Byggenæringens Landsforening/ leder i styringsgruppen 9

10 Norsk elev: Dette er veldig interessant og er et veldig fint opplegg. Jeg hadde arbeidet en tid på en trevarefabrikk da jeg fikk tilbud om å bli lærling. De høvelmaskinene vi trener på her (Hammarø Utbildningscenter) finnes ikke på norske skoler, men vi bruker dem i fabrikken. Derfor er det utrolig nyttig å få lære vedlikehold som f.eks sliping på dette kurset. Ole Gunnar Solbakken, lærling Svensk elev Bra och intressant upplägg. Till en början lite svårt med språket men det gick bättre efterhand. Under de samlingar jag deltagit i har vi bl a gjort ett studiebesök och fått bra insikt i hur ett sågverk och framförallt en torkanläggning fungerar. Intressant att jämföra träutbildningarna i Norge och Sverige Jonas Lindvall, åk3-trä HUC, som deltagit i tre samlingar Offentlig myndighet Kontakter med näringslivet är mycket viktiga och projektet har möjliggjort samarbete mellan skolor, företag och fackliga organisationer och utvecklingen har varit positiv. Utbildningarna i projektet har gjort att gymnasieutbildningen utvecklats (både elever och lärare) och effekterna av detta kommer att synas i framtiden. Lillemor Larsson, Regionråd Region Värmland Fagorganisasjon Fra fellesforbundets ståsted har det vært inntresant og lærerikt å delta prosjektet. Å tilrettelegge for en mulighet til en samordning av utdanning, utnyttelse av gode og kunnskapsrike skolemiljøer som er genuint opptatt av å øke kompetansen for fagpersonell i de trebearbeidende fag, har vært overordnet i prosjektet sett fra min side. Det samme gjelder utnyttelse av kapitalkrevende utstyr i opplæringsøyemed, dyktige lærere og instruktører og et ærlig ønske om å skaffe frem dyktige yrkesutøvere som settes i stand til å møte en større og større utfordring med knallhard konkurranse i et internasjonalt marked. Jeg har erfart at vi i et internasjonalt arbeid på tvers av grenser har mye å tilføre hverandre teknologisk og ved FoU som raskt kan implementeres i skoleundervisning og produktutvikling. Kjell Røttereng, Forbundssekretær Fellesforbundet 3.2 Målgruppe Fra prosjektbeskrivelsen Elever i videregående opplæring/ gymnasieutbildning og kandidater i yrkesrettet etter- og videreutdanning. Ansatte i små og store bedrifter i de aktuelle næringene Kandidater på arbeidsmarkedsopplæring, Innovative personer med stor interesse for tre som materiale. Markedsføring ovenfor elever grunnskolen. Kommentarer/ erfaringer Alle oppførte målgrupper har i større eller mindre grad deltatt i prosjektet. Hovedmålgruppe ( antall personer) har vært elever i videregående skole og gymnasieskolan. På norsk side har det vært helt avgjørende med et godt samarbeid med videregående skoler i Akershus og Hedmark. Dette har vært Skedsmo vgs, Kjelle vgs og Solør vgs. Fra svensk side er denne gruppen matchet med elever fra Träprogrammet Åk 1-3 ved Hammarø Utbildningsscenter. 10

11 Bl.a har Arbeidsformidlingen Skoghall sendt deltager til utdanningen ( Læringsgruppe 2) Deltageren driver nå eget sagbruk på Hammarö. Arbeidsformidlingen kommer til å kjøpe ytterligere kurs for å bygge på deltagerens utdanning. Arbeidskontoret Kongsvinger er informert om prosjektet. Indirekte har andre målgrupper vært samarbeidspartnere, deltagende organisasjoner, styringsgruppe, skolverket, bedrifter, skoler, off. myndigheter bl.a det norske Utdanningsdirektoratet og det svenske Utbildningsdepartementet osv. Ref. også beskrivelsen av verdikjeden under. Resultater/ Aktiviteter Utdanningssamarbeid Annet/ kurs Tekn. fagskole/ky Lærling Vdg. skole Verdikjeden Skog Trelast Trevare/ Møbel Entreprenører Nybygg Rehab og gjennvinnin Salgsledd Figuren over viser verdikjeden for tre som går mot bygg. Hovedfokus i prosjektet har vært mot trelast og trevare/ møbel. Størst interesse er vist fra bedrifter innen trelast. Dette er også et område som dekkes med utdanningstilbud hos begge prosjekteierne. For trevare/ snickeri og møbel er dette dekket gjennom HUC s grunnlag for riksrekruttering Fra stokk til møbel og KY Trä. I Norge er dette dekket gjennom samarbeid med videregående skoler som tilbyr GK Trearbeidsfag og VK1 Snekker. Nivået lærlinger er forsøkt dekket ved å invitere opplæringskontoret Tresenter Øst til å delta i prosjektet, men de takke nei til å delta. For Entreprenørdelen er dette inkludert gjennom å tilby elever i GK Bygg plasser i samlingene. Også vært kontakt med svensk gymnasieskole som har Byggprogrammet med tilbud om plasser i samling. I tillegg er utvalgte entreprenører informert om prosjektet. Utvalgte trevare/ snickeri-bedrifter er informert bl.a gjennom den svenske nettverksorganiasjonen Union Wood. Avvik/ mangler; Få ansatte fra små bedrifter, få kandidater fra arbeidsmarkedsopplæring og få deltagere fra snickeribedrifter. 3.3 Virksomhetsbeskrivelse Opplæringsgrupper ( 2 piloter) Fra prosjektbeskrivelsen: Prosjektet skal ha to læringsgrupper med norske og svenske elever i et program med felles læringsvirksomhet på begge sider av grensen. Aktivitetene i programmet kan være; å delta i 11

12 etablert undervisning hos Norges Byggskole og Hammarø utbildningscenter (1), praktiske læringsaktiviteter i et større antall bedrifter (2) og prosjekter for kartlegging av hva bedriftene bruker og trenger med utvikling av fellestiltak for næringen etc (3). Hensikten er utveksling og felles gjennomføring av konkret lærings- virksomhet samt etablering og utprøving av nye strukturer og rammer for opplæringsvirksomheten Med felles utnyttelse av våre samlede ressurser ( lokaler, utstyr, lærerkrefter, læreplaner og markedskontakt) vil antall elever/ antall deltagere øke og dette gir grunnlag for kvalitetsgevinster. Tilbud om felles aktiviteter i Norge og Sverige vil også være en ekstra attraksjon i rekrutteringen til trenæringen både for fagopplæringen av unge og ikke minst i etter- og videreutdanningen av voksne. Attraksjonseffekten skal dessuten forsterkes gjennom faglige/sosiale arrangement for å skape økt entusiasme og større initiativ. Sammensetningen av gruppene er tenkt som følger: Gruppe 1: Yrkesrettet fagopplæring for industri/håndverk, handel og treteknikk bygg. - Elever som har startet eller fullført sin skolegang i videregående skole/gymnas - Elever som søker læreplass eller APU-utbildning - Kandidater over 21 år som ønsker fagopplæring arbeidsmarkedsopplæring og voksne lærlinger. Gruppe 2: Fagskoleutdanning/påbygnadsutbildning for yrkesrettet spesialisering på høyere nivå, eventuelt for å kunne studere videre på høyskole eller universitet. - Nøkkelpersonell som er ansatt i produksjonsbedrifter, handel og byggenæring - Deltagere med tilbud om arbeidsmarkedsopplæring og tilsvarende - Spesielt interesserte arkitekter, rådgivere og ingeniører Det bør være deltagere i hver av gruppene. Resultater og kommentarer Initialt var vår tanke att ha to faste klasser, en i LG 1 och en i LG 2. For å få en større fleksibilitet å la så mange elever som mulig få innsikt i prosjektet og kursinnholdet valgte vi å i stede ta ulike deltagere inn i samlingene. Som følge av dette fikk vi et annet beregningsgrunnlag og derfor er indikatortallet for kompetanseutviklingstimer ikke nådd. Derimot er måltallet for antall kompetanseutviklingsinnsatser og antall deltagere klart nådd. Dette har gitt en god spredning av prosjektets resultater. Totalt er det gjennomført 28 samlinger/ kompetansetiltak ( 15 Norge, 13 Sverige). 585 deltagelser i kurs hvorav 80 av kvinner (14%). Antall personer er 215 navn ( 95 svenske, 120 norske) som har deltatt i en eller flere av samlingene hvorav 33 kvinner (15%) kompetanseutviklingstimer hvorav kvinner 1928 timer (13%). Deltager- evalueringene og tilbakemeldinger fra lærere og samarbeidspartnere er meget positive. Resultatene ligger på en 12

13 score mellom 56-87% - snitt 77% ( nöjdhet ). I tillegg vil det i sluttrapporteringen tas med kompetanseinnsatser i administrativ læringsgruppe bl.a møter i styringsgruppen. Gjennom seminarer og ulike møter utgjør dette ca 2000 kompetanseutviklingstimer. Regner vi inn timene fra administrativ læringsgruppe vil totalt antall kompetanseutviklingstimer være ca hvorav ca 2100 kvinnetimer. For tilrettelegging og gjennomføring av aktivitetene i LG1 har Tretorget bidratt med ressurs ( Kai-Roger Berget) koblet mot prosjektet Trekrutt. Tema for samlingene er hentet fra ulike fagplaner med vekt på trelastfaget og snekkerfaget i Norge og utvalgte kurs i det svenske Träprogrammet. Det er laget kursbevis som dokumentasjon for gjennomført samling. Deltagerne har kommet fra videregående skole/ gymnasieskolan, teknisk fagskole/ KY, lærling bedrift, ansatte bedrift, arbeidsledige. Se også pkt. 3.2 målgruppe. Innholdet i læringsgruppene har vært som vis i tabellene under. Nr Nr Uke Uke 38/04 41/04 42/04 46/04 50/04 03/05 07/05 11/05 15/05 19/05 21/05 35/05 39/05 41/05 46/05 50/05 Innhold Tremateriallære CNC/ CAD Tørking Høvling Bedriftsbesøk Program LG 1 Sortering og mengdeberegning Overflatebehandling Utplassering Design og produktutvikling Bygg Reis Deg Verktøyvedlikehold Utplassering norske i Sverige + bedriftsbesøk Sverige Innhold Sted Lillestrøm Hammarø Lillestrøm Hammarø Norge ( kun norske) Lillestrøm ( kun norske) Hammarø Norge Sverige Lillestrøm Hammarø Hammarø Program LG 2 Introduksjon og data/ IKT (3d) Matematikk og prod.økonomi (3d) Intro, IKT, matte og prod.øk Treteknologi og sortering (3d) Kvalitetsledelse Kvalitetsledelse/ logistikk Ledelse (3d) Trevaruhandel (3d) Skurlastproduksjon (3d) INSTA 142 autorisasjonskurs(5d) Høvling (3d) Tørking (3d) NTI/ Massivtre/Bygg Reis Deg(2d) Automasjon (3d) Vedlikehold og avslutning (3d) Automasjon (3d) Sted Hammarø Hammarø Lillestrøm Lillestrøm Lillestrøm (kun no) Lillestrøm ( kun no) Lillestrøm Hammarø Lillestrøm Torsby elev(s)-lærer(n) Hammarø Lillestrøm Oslo/ Lillestrøm Hammarø Lillestrøm Hammarø/KTC Deltagere 16 (7sv+9no) 11(4sv+6no) 15 (12sv+3no) 13 (1sv+12no) (14 sv + 11no) 6sv 51 (38sv+13no) 100 (30sv + 70no) 45 (13no +32sv) 36 (4 norske 5d + 32 svenske 2d) Deltagere 4 no 7(3sv+4no) 4no 4no 21(9sv+12no 20(5sv+15no) 7(3sv+4no) 10 (s) 10(4sv+6no) 20(6sv+14sky) 27(14sky13no 11(6sv+5no) 23(4no+19sv) 4 sv 12(8sv) 10(6sv) 13

14 I tillegg definerer vi Administrativ læringsgruppe ( LG3 ) som bl.a har bestått av et antall styringsgruppemøter og koordineringsmøter med samarbeidspartnere. Dette har vært viktig for nettverksbygging og erfaringsutvikling og avgjørende for gjennomføring av prosjektet. Videre er det arrangert seminarer og pressekonferanser for informasjon og erfaringsutveksling. I tillegg er gitt orienteringer, bedriftsbesøk og deltagelser i konferanser en viktig arena for læring. Eksempler på dette er deltagelse i Grenseforum 2005, orientering for Det regionale kompetanserådet i Värmland og studietur for representanter fra det norske utdanningsforbundet til Karlstad. For flere eksempler på slike aktiviteter se vedlagte aktivitetsoversikt. Eksempler; 7 styringsgruppemøter forlagt 4 i Sverige og 3 i Norge. feb - Skolebesøk Karlstad HUC + Nobelgymnasiet med repr. fra Akershus fk og vgs i Akershus 10. oktober Seminar i samarbeid med papir og masseindustrien - Sverige 13 deltager (2no 11 sv hvorav 2 kvinner) 8. november Studietur Karlstad ( 4 no hvorav 1 kvinne) 18. november Seminar med samarbeidende skoler ( skolenettverk)- Norge 15 deltagere (12 no 3 sv hvorav 3 kvinner ) Undersøkelse (konkretisering) av behov for kompetansetiltak samt etablering/utprøving av nye, felles kompetansetilbud på begge sider av grensen Fra prosjektbeskrivelsen Samarbeid om kartlegging av behov (moduler og tema) og næringslivets forutsetninger for gjennomføringen av tiltak (krav til aktørene). Etablering av felles løsninger for utvikling, utveksling, gjennomføring, sertifisering av yrkespersonell og markedsføring på begge sider av grensen. Aktuelle samarbeidspartnere er bl.a. Universitetet i Karlstad, Union Wood, Torsby Utvekling AB, Moelven, TreTorget AS, Skogbrukets Kursinstitutt og andre tilbydere/brukere av opplæring/utdanning. Norges Byggskole og Hammarø Utbildningscenter ønsker gjennom dette å sikre de nødvendige opplæringstilbud med en felles tilrettelegging av rekruttering, opplæring og oppfølging. (alle typer av ressurser som er nødvendig for en effektiv gjennomføring.) Resultat og erfaringer Tilsvarende kompetanseundersøkelser er gjennomført riksdekkende i både Norge og Sverige. I Sverige er undersøkelsen gjennomført i samarbeid med Skogsindustrierna. Målgruppe har vært tremekanisk-, snickeri og møbelindustri. I Norge er undersøkelsen gjennomført i samarbeid med bransjeforeningen Treindustrien for tremekanisk industri. Spørsmålet er også tatt opp med Trevarebedriftenes Landsforening som ikke ønsket å delta i undersøkelsen. 14

15 Resultatene av undersøkelsen foreligger i egen oppstilling se vedlegg. Her er noen funn fra den norske undersøkelsen ( svarbedrifter er trelastbedrifter og utgjør ca 25% av de ansatte i Treindustriens medlemsbedrifter); Andelen kvinner i svarbedriftene er 10% 34% (310 personer) av de ansatte er over 50 år. (For Treindustrien totalt betyr dette 1240 personer) 45% av de ansatte er ufaglærte (For Treindustrien totalt betyr dette 1652 personer) 7% av de ansatte har høgskoleutdanning (For Treindustrien totalt betyr dette 256 personer) Flest bedrifter (63%) bedriftene mener opplæring innen lederskap/ arbeidsledelse er viktig Størst behov for opplæring innen produksjonsøkonomi og kvalitetsarbeid Interne instruktører er mest benyttet som ressurs i bedriftenes i opplæringstiltak Generell kompetanseheving og personalavgang viktigste årsaker til kompetansetiltak 14% av bedriftene svarer de har en egen opplæringsplan Totalt er det ansatt 94 personer i svarbedriftene siste 3 år. ( Ekstrapolert for Treindustrien blir dette 376 personer). I 57% (54 personer for Treindustrien totalt 216) av ansettelsene siste tre år har det ikke vært krav til utdanning. I 12 % av ansettelsene har det vært krav til høyere utdanning Overslag over forventet rekruttering neste 5 år er 96. ( Ekstrapolert for Treindustrien blir dette 384). Av dette skal 53% være ufaglærte og 11 % med høyere utdanning. Det er sammenfall med den svenske undersøkelsen f.eks på utdanningsstatus sågverk og oppsummering Trä- och møbelindustriförbundet. Se også vedlegg.. 15

16 Resultatene av undersøkelsen er benyttet i prosjektet bl.a til utforming av innholdet i Treindustriens bedriftsskole og som argumentasjon for arbeidet med en målrettet rekruttering til bransjen Nyskaping og forretningsutvikling Fra prosjektbeskrivelse Byggskolen deltar allerede på norsk side i fellestiltak som skal:- Sikre videreføring av gode prosjekter i bedriftstilpasset læringsvirksomhet (systematisk produktutvikling, rekruttering, standardisering, drifting og evaluering) Byggskolen gjennomfører i oktober 2003 en norsk konferanse for å oppnå en bedre samordning av alle kompetanseprosjektene innenfor interesseområdet til Byggenæringens Landsforening. De aktuelle prosjektene representerer en betydelig ressurs som kan og bør utnyttes bedre. Gjennom et samarbeide med tilsvarende prosjekter på svensk side ønsker vi å bidra til at de potensielle utviklings- og forbedringsmulighetene blir utnyttet enda bedre. Opplæringsgruppene vil være en viktig ressurs i arbeidet med å gi de gode prosjektene en plass i den permanent læringsvirksomhet. (fra engangs til gjenbruk) 16

17 Resultater og erfaringer Kompetanseutvikling er en forutsetning for nyskaping og forretningsutvikling i bedriftene. Utdanningstilbudene vil derfor være en støtte i dette arbeidet. Spesielt er erfaringsutveksling mellom lærere, elever, lærlinger og studenter med erfaring fra bransjen, en god mulighet for nyskaping og forretningsutvikling. Gjennom prosjektoppgaver med praktiske case fra bedrifter kan den enkelte bedrift få innspill til viktige tiltak. Prosjektet har bidratt til nyskaping i utdanningssystemene ved at nye utdanningsmodeller utvikles og prøves ut. Det vises bl.a til innføring av KY. Nettverksbygging for felles utnyttelse av lærekrefter, lokaler, maskiner, læremateriell osv. gir et godt grunnlag for utvikling. Etter invitasjon fra Tretorget deltagelse i klyngeutviklingsprosjektet Nordic Benchlearning har bl.a gitt kontakter med andre næringer og andre deler av trebasert industri. Ett konkret resultat er seminar for erfaringsutveksling om kompetanseutvikling i bedrift arrangert i samarbeid med Papirindustrien v/ Paper Province. Deltagere fra bedrifter, bransjeorg/ utviklingsaktører, fagorg og utdanningsinstitusjoner bl.a Karlstad Universitet. Oppsummering etter dette møtet gjengis som et eksempel på arbeidet og framtidige muligheter; Aktuelle prosjektet/ referanser Tilvekstkorridoren Oslo Karlstad Stockholm ( Interregprosjekt Koordinator Akershus fylkeskommune) Teknikcollege ( koordinator Region Vämland) UNISKA Interregsamarbeid Skoler Norsk-svensk yrkesutdanning innen tre ( Interregprosjekt Norges Byggskole og Hammarø Utbildningscenter avsluttes ) Svensk-norsk lærlingsamarbeid ( Interregprosjekt Norges Byggskole og Hammarø Utbildningscenter ( oppstart høst 2005)) KNIS ( Interregprosjekt Kunnskapsbyen Lillestrøm Compare Karlstad: Kunnskapsintensive bedrifter/ bl.a konsulentmiljøer viktig som underleverandører til industribedrifter) Karlstad Universitet Norsk NaturvitenskapligeTekniske Universitet (NTNU) Prosessteknologi opplæring operatører Arvika - Kongsvinger Framtidsoperatøren ( Interregprposjekt ( forprosjekt) avsluttet) Aktiviteter/ tiltak: Region Värmland/ Länsstyrelsen sammenstiller liste over prosjektaktiviteter over grensen innen kompetanseutvikling. Se også kartlegging av utdanningstilbud. Holdningsendringer ( fra gammel til ny tenkning). Hva kan gjøres?? Få med flere store bedrifter i rekrutteringssamarbeid og aktiv deltagelse i utviklingsprosjekter ( ref. flere bedrifter fra Treindustrien) Felles utdanningsnivå/ - system ( eks. svensk og norsk lærlingordning KY og teknisk fagskole med alternative gjennomføringsmetoder bl.a deltid) Samarbeid med LAN og andre om rekruttering. Sortering av hva som finnes av utdanningstilbud/ læringsressurser rettet inn mot verdikjedene for tre. Meld inn hva dere har/ kjenner til som kan være aktuelle bidrag Informere om egen organisering og planer inn i nettverket ( f.eks innmeldte behov fra bedrifter, prosjektideer, finansiering osv..) 17

18 Muligheter: Den brede og spennende deltagelsen i møtet gir muligheter for å skape et nye nettverk som støtter den enkelte deltager/ organisasjons utvikling og markedsføring av egen virksomhet. Utviklingssamarbeid i Triple-helix-modeller ( Næringsliv skole/ forskning myndigheter) støttes av myndigheter som er ansvarlig for koordinering av utviklingsarbeid. Avsluttende kommentarer. Prosjektet har hatt et Triple helix-perspektiv med ønske om at næringslivet som viktigste driver definerer behovet for kompetanse. Utdanningsinstitusjonene er et virkemiddel for å gi en langsiktig og forutsigbar rekruttering og videreutvikling av riktig kompetanse. I dette arbeidet er det viktig at næringen felles definerer kompetansekrav og at disse kan spisses gjennom fordypning og videreutdanning. For å få til dette må utdanningsinstitusjonene være fleksible og tilpasningsdyktige ut fra endrede krav i næringen. Slik blir Innovasjon i utdanningssystemene i dette prosjektet en investering for framtidig produkt- og bedriftsutvikling for å skape en innovativ næring. Figuren viser Triple Helix som en modell bestående av tre grupper aktører: akademia, næringsliv og offentlige myndigheter. Prosjektet har gitt effekter i felt fire samspill mellom alle tre sektorer. Myndigheter Næringsliv 3 Utdanning/ forskning 18

19 4. Indikatorer Generelle indikatorer Fjernede grensehinder Kommentarer/ status Administrativt grensehinder. Utprøving av felles læringsplattform (LMS - Classfronter) Politisk grensehinder. Felles anerkjennelse av kompetanse opp mot tarifflønn for svenske bygningsarbeidere i Norge og norske bygningsarbeidere i Sverige. Utveksling og felles markedsføring av utdanningstilbud innen treutdanning og praksisplasser har gjort det naturlig å tenke svensk-norsk samarbeid med fokus på indre Skandinavia som arena. Utvekslingsordningen har gitt deltagerne kunnskap om kultur, næringsliv, språk og utdanningstilbud i Indre Skandinavia. Interregionale nettverk Antall nettverk Kommentar/ status Gjennom organiseringen av prosjektet er det opprettet et bredt sammensatt nettverk bl.a gjennom deltagelsen i styringsgruppen. I tillegg nevnes nært samarbeid med andre videregående skoler for uttak av deltagere til læringsgruppene. Interregionale nettverk Antall deltagende organisasjoner Kommentarer/ status; Representasjon i styringsgruppe og arbeidsgrupper. Måltall Antall pr 28. prosjektsøknad feb Nettverk 1 Styringsgruppen Byggenæingens Landsforening (N) Fellesförbundet (N) Hedmark fylkeskommune (N) Moelven Industrier ASA (N) Akershus fylkeskommune (N) Norges Byggskole (N) (Norske Trevarebedrifters Landsforbund er invitert å delta men har takket nei til deltagelse. (N) ) Karlstads -Hammarö gymnasienämnd (S) Union Wood (S) Skogs- och Träfacket (S) Moelven Industrier AB (Moelven Norsälven AB + Moelven Industrier AB) Region Värmland (S) Hammarö Utbildningscenter (S) Nettverk 2 Skolenettverk Kjelle videregående skole(n) Skedsmo vgs (N) Solør vgs (N) Tretorget (N) Opplæringskontoret for Byggeindustri(N) Opplæringskontoret for Byggevarehandel (N) Byggskolen Innlandet Opplæringskontoret (N) Tresenter Øst ( trevare) er invitert til å delta men har takke nei til deltagelse (N)) Hammarö Utbildningscenter (S) Nobelgymnasiet (S) 19

20 I tillegg nevnes kontakt med arbeidsgiverorganisasjonen Skogsindustrierna, Skolverket og Utbildningsdepartementet i Sverige og bransjeforeningen Treindustrien og Utdanningsdirketoratet i Norge. For øvrig har det også vært en rekke bedriftsbesøk på svensk og norsk side. Nye arbeidstilfeller, kvinner Kommentar Adm. stilling opprettet ved NBS ( studierådgiver). Nye arbeidstilfeller, menn Kommentar: HUC har ansatt 2 lärere til Treutdanningen. Deltager i LG 2 har skapt egen arbeidsplass gjennom å ha startet eget sagbruk. Opprettelse av Byggskolen Innlandet Opplæringskontoret. Bevarte arbeidstilfeller, kvinner Kommentar: Ingen direkte bevarte arbeidsplasser kvinner. Bevarte arbeidstilfeller, menn 2 1 Kommantarer: Adm.stilling HUC bevart Tiltaksspesifikke indikatorer Kompetanseutviklingstimer, kvinner ( inkl. adm. Læringsgruppe) 3412* 2100 Kompetanseutviklingstimer, menn ( inkl. adm. Læringsgruppe) 30708* Kompetanseutvikling, ( kurs/ innsatser) Kompetanseutvikling deltagende personer, menn Kommentar Tallet angir antall navn. Et antall av disse har deltatt på flere samlinger og antall kursdeltagelser blir derfor 505 totalt kursdeltagelser menn Kompetanseutvikling deltagende personer, kvinner 4 33 Kommentar: Tallet angir antall navn. Et antall av disse har deltatt på flere samlinger og antall kursdeltagelser blir derfor 80 totalt kursdeltagelser kvinner Institusjonelle samarbeid 2 2 Kommentarer/ status Varig samarbeid mellom Hammarø Utbildningscenter og Norges Byggskole konkretisert gjennom den svensk-norske treindustriens bedriftsskole. Norsksvensk tariffsamarbeid for felles anerkjennelse av yrkeskompetanse innen byggsektoren. * Som tidligere anmerket i statusrapportering er grunnlaget for beregning av kompetanseutviklingstimer endret. Planen om å ha en fast klasse i hver av læringsgruppene og regne 80% av deres totale studietid er endret. Uttaket gjøres til den enkelte samlingen. Spesielt gjelder dette læringsgruppe 1. Dette betyr at vi ikke har samme beregningsgrunnlag og derfor ikke vil nå indikatortallet for kompetanseutviklingstimer. Status er imidlertid vesentlig over det planlagte på antall kurs/ innsatser og antall deltagere. Vi ser spesielt indikatortallet antall deltagere (personer) som viktig. 4.1 Nye og bevarte stillinger/ arbeidsoppgaver Mål for totalt antall bevarte og nye stillinger var satt til 5. Totaltallet er nådd men fordelingen mellom de ulike kategoriene er noe endret. Muligheten for å bevare stillinger i det nedleggingstruede utdanningssystemet er styrket og dette gjelder også potensialet for å øke antall stillinger for framtiden. Det antas at samarbeidet i første rekke kan sikre de eksisterende 20

21 arbeidsplassene, men også i noen grad øke antall ansatte de neste 1-5 årene. Antar en økning på 1-3 stillinger i denne perioden. 4.2 Prosjektets påvirkning av øvrige indikatorer Se tabellen over med oppstilling av forventende og oppnådde indikatortall. Ser vi summen av bevarte og nye arbeidstillfeller som en gruppe er alle indikatortall oppfylt unntatt antall kompetanseutviklingstimer. Planen om å ha en fast klasse i hver av læringsgruppene og regne 80% av deres skolemessige arbeidstid inn i prosjektet som en norsk/svensk utdanning er endret. Tidlig i prosjektet så vi behovet av å øke antall deltagere for å gi flest mulig kunnskap om og erfaring fra prosjektet. Derved bortfalt imidlertid mekanismen med å telle arbeid mellom samlingene! inn i antall kompetanseutviklingstimer. Oppsummeringen av timer er således basert på fysisk tilstedeværelse innenfor den enkelte samling. Uttaket er gjort til den enkelte samlingen. Spesielt gjelder dette læringsgruppe 1. Dette betyr at vi ikke har samme beregningsgrunnlag og derfor ikke vil nå indikatortallet for kompetanseutviklingstimer. Status er imidlertid over det planlagte på antall kurs/ innsatser og antall deltagere. Vi ser spesielt indikatortallet antall deltagere (personer) som viktig da dette gir en god informasjonsspredning. Nettverksbygging har vært viktig og vellykket i prosjektet. Dette gir et godt grunnlag for det videre samarbeidet. 5. Prosjektets påvirkning av prosjektets gjennomgående horisonttelle kriterier 5.1 Grenseregionalitet Fra prosjektsøknad: Trenæringen har en viktig posisjon som grenseregional næringsaktør. Arbeidskraften innen næringen er lite mobil. Rekrutteringen til bransjen er en stor utfordring i tiden framover ref. høy gjennomsnittsalder. Samtidig har rekrutteringen til aktuelle studier vært svak de siste årene. Felles utdanningstilbud vil gi grunnlag for økt mobilitet i arbeidskraften og dermed bidra til å sikre rekrutteringen til bransjen. Felles utdanningstilbud vil også gi økt kompetanseutveksling som i neste omgang vil bidra til økt innovasjon og utvikling av næringen. Fellestiltakene omfatter også ulike attraksjonsarrangement som vil øke interessen for Indre Skandinavia. Resultater og erfaringer Ang. fjernede grensehinder se tabellen over pkt 4. Se også kommentarer om institusjonelle samarbeid. Det institusjonelle samarbeidet gjennom nettverkene er i seg selv en mekanisme 21

22 eller et forum for å løse hindringer for den lærere, elev, lærling og student. Viktig at pengene følger den personen som trenger/ønsker kompetansehevingen Trenæringens viktige posisjon i Indre Skandinavia gjør potensialet for øket grenseregionalitet stor. Et konkret bedriftscase er Moelven Industrier med sine mange bedrifter på begge sider av grensen. Moelvens positive innstilling og medvirkning i prosjektet har vært meget viktig for resultatene i prosjektet og vil være en viktig referanse i det videre arbeidet. Videre arbeid med grenseregionalitet vil kunne konkretiseres i innovasjonsnettverk med bedrifter med allerede etablerte relasjoner til andre bedrifter på andre siden av grensen som viktige noder Prosjektet har bidratt til å øke fokus på en viktig næring for indre Skandinavia. Sideeffekter som behov for god infrastruktur for transport av råvare og ferdigvare er ett eksempel. At svenske ansatte og elever har deltatt på samlinger i Norge og norske i Sverige har bidratt til økt forståelse og kanskje også til økt mobilitet. Prosjektet har videre gitt synergier ved å sette sammen små utdanningsgrupper i begge land og dermed gitt økonomiske og pedagogiske gevinster. 5.2 Likestilling og integrasjon Fra prosjektsøknad: Fokus på økt rekruttering av kvinner til næringen gjennom deltagelse i læringsgruppene. Spesielle tiltak i markedsføring for å rekruttere flere kvinner. Resultater og erfaringer Kvinneandelen i næringen er generelt lav. I prosjektet er det fokusert på kvinneandelen der hvor dette har vært mulig. I uttak til samlingene er kvinner spesielt oppfordret til å delta. Noen eksempler; Andel kvinner i trenæringen ( fra norsk kompetanseundersøkelse): 10% Prosjektgruppen: 1 kvinne (12,5%) og 7 menn Styringsgruppen: 3 kvinner (21,4%) og 11 menn Læringsgruppene; Kvinner utgjør 15% av alle navn, 14% av alle kursdeltagelser, 13% av kompetanseutviklingstimene Et antall elever med minoritetsbakgrunn fra begge land har deltatt i samlingene. Disse utgjør ca 10% av alle navn. 22

23 5.3 Miljøhensyn Fra prosjektsøknad: Den nordiske treindustrien står samlet i arbeidet med å vise hvordan treindustrien og treindustriens produkter kan bidra til en bærekraftig og mer miljøtilpasset utvikling. Tre er i utgangspunktet et fornybart råstoff uten negativ innvirkning på miljøet. Det vil allikevel være forbedrings- og utviklingspotensialer i produksjonsprosesser, distribusjon, anvendelse og avfallsutnyttelse. I denne sammenheng vil prosjektet samarbeide tett med trenæringen, dens kunder og leverandører samt arkitekter, rådgivere og ingeniører. Prosjektet blir således en aktør i treindustriens egen satsning på: reduksjon av klimagasser, et bærekraftig skogbruk, bruk av fornybare ressurser, energieffektive prosesser og metoder. Resultater og erfaringer Miljøfordeler og ev. miljøutfordringer har inngått som del av undervisningen i samlingene. Dette skal gi deltagerne bedre forståelse for tre som et miljøvennlig materiale og bidra i markedsføringen, utvikling av produksjonsprosesser og av nye produkter i treindustrien. 5.4 Det samiske språket ( ikke aktuelt) 5.5 Internasjonaliseringsgrad Nordiska Ministerrådet er informert om prosjektet og vi ser at det finns potensial for å samarbeide med både skoler og bedrifter i f.eks Finland og de baltiske land. Riga State Technicum er besøkt i forbindelse med Byggskolens studietur i januar Den norske handelsråden for Sverige og de baltiske land, er informert om prosjektet. 5.6 IT-prosjekt Bruk av elektronisk læringsplattformen via internett (LMS) ClassFronter har gjort kommunikasjonen i prosjektet enklere. Deltagerne i LG 2 har disponert egen PC for kommunikasjon og læring. Elektroinsk klasserom er en god mulighet for deling av læringsressurer og kommunikasjon i studiet og bidrar til å fjerne grensehinderet geografisk avstand. ClassFonter er også brukt som elektronisk prosjektplass bl.a til møteinnkalling og referater. 23

24 6. Prosjektets øvrige resultat og erfaringer Prosjektet er gjennomført i en viktig tid for posisjonering og omlegging av utdanningstilbudene for aktuelle fagområdet. Det er vist stor vilje og åpenhet for samarbeid i begge land. Trenæringens støtte og bidrag har vært helt avgjørende for resultatet. Her fremheves spesielt Moelven Industriers virksomheter i begge land og Tretorgets medvirkning. Også Utviklingsrådet for treprogrammet ved Hammarø Utbildningscenter har vært en viktig referanse for arbeidet. Her deltar bl.a Stora Enso, Moelven Industrier, Skoskogsindustrierna og Skogs- och Träfacket. Prosjektet har ikke støtt på vesentlige hindringer i gjennomføringen men det vil gjenstå enkelte avklaringer f.eks i forhold rundt norske elevers deltagelse i svensk utdanning på nivå KY og svenske elevers deltagelse i ordinære norske utdanningstilbud. Andre kommentarer; # Enkelte av deltagerne har påpekt problemer med å forstå språket. # Kan karakterer som settes på en kurs i Norge godskrives i Sverige och vice versa? # Selv om bedriftene har vært positive til utdanningstilbudet har det vært vanskelig å få med deltagere i LG 2 med begrunnelse av at det er vanskelig å slippe ansatte fra bedriften da bemanningen er lav ( få reserver å sette inn). Sett opp mot de mål og den virksomhetsbeskrivelse som ble beskrevet i prosjektsøknaden har i alt vesentlig målene blitt nådd. Som tidligere nevnt er det meget ambisiøse målet for kompetanseutviklingstimer ikke nådd. Vedlagt aktivitetsplan skal gi et godt bilde av det totale omfanget. Vi mener også at dette har vært en kostnadseffektiv gjennomføring. 7. Grenseregionalt samarbeid etter interregprosjektets slutt Fra prosjektsøknad: Felles utdanningstilbud innen studier med fokus på tre. Varig samarbeid i utvikling og gjennomføring av utdanningstilbud mellom Hammarø Utbildningscenter og Norges Byggskole. Resultater og erfaringer Prosjektpartnerne er enige om å fortsette et tett samarbeid i tiden framover. Ulike samarbeidsformer for ressursutnyttelse og utvikling diskuteres. Det videre samarbeidet er konkretisert gjennom Treindustriens bedriftsskole som starter mars Felles tiltak for rekruttering og elevutveksling. Bl.a vil Byggskolen markedsføre HUC s tilbud KY Träbearbetning och trädesign. I det videre samarbeide på nivå videregående opplæring/ gymnasieskolan videreføres samarbeidet i første omgang gjennom nytt interregprosjekt Svensk-norsk lærlingsamarbeid case trelast/ sågverk och hyvleri. Dette prosjektet avsluttes juni 2007 og har som mål å finne synergier i de to lands lærlingmodeller med case trelast. Ny svensk lærlingsutbildning innføres fra 2007.Oppsummert kan det totale samarbeidet skisseres slik; 24