S.E.C.R.E.T. En Nye Tillen-oversettelse ved Tonje Bergmo

Transkript

1

2 L. MARIE ADELINE S.E.C.R.E.T. En Nye Tillen-oversettelse ved Tonje Bergmo

3 Originalens tittel: S.E.C.R.E.T. Copyright 2013 L. Marie Adeline Published by arrangement with Doubleday Canada, a division of Random House of Canada Limited. Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2013 Elektronisk utgave 2013 Første versjon 2013 Elektronisk tilrettelegging: Type-it AS, Trondhiem Oversetter: En Nye Tillen-oversettelse ved Tonje Bergmo ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 Til Nita Ingen fordømmelse. Ingen grenser. Ingen skam.

5 Kapittel en Servitører er flinke til å lese kroppsspråk. Det er kvinner som har levd sammen med voldelige fylliker over lengre tid også. Som gift i 14 år og servitør i nesten fire, hadde jeg erfart begge deler. En del av jobben var å skjønne hva kundene hadde lyst på før de selv visste det. Sånn hadde det også vært med eksen. Jeg forutså hva han ville i samme sekund som han kom inn døra. Men hver gang jeg forsøkte å bruke denne ferdigheten til min egen fordel og forstå mine egne behov, klarte jeg det ikke. Jeg går ut fra at det er sånt man trenger andre til å hjelpe en med. Jeg hadde aldri planlagt å bli servitør. Er det noen som gjør det? Jeg fikk jobben på Café Rose etter at eksen døde. I de følgende fire årene bevegde jeg meg fra sorg til sinne til en form for numment ingenmannsland. Jeg ventet. Jeg ventet på mennesker, på tiden, og jeg ventet på livet. Men jobben min likte jeg. Etter å ha jobbet på et slikt sted i fire år, i en by som New Orleans, får man stamkunder. Noen blir favorittkunder, andre prøver man å dytte over på kolleger. Dell orket ikke å servere de lokale eksentrikerne fordi de tipset så dårlig, mens jeg syntes de hadde de beste historiene å smuglytte til. Så vi byttet. Jeg tok alle eksentrikere og musikere hvis hun tok seg av studenter og alle med babyer og sportsvogner. Mine absolutte favorittgjester var par, og da spesielt ett. Det er kanskje rart å si det, men jeg fikk

6 sommerfugler i magen hver gang de kom inn. Kvinnen var sent i trettiårene og vakker på samme måte som noen franske kvinner. Huden hennes glødet, og håret var kort. Likevel hadde hun unektelig et feminint utseende. Mannen hennes, eller typen hun alltid kom sammen med, hadde et åpent ansikt. Han var solbrun med brunt, helt kortbarbert hår og en slank og smidig kropp. Antakelig var han noe yngre enn henne. Mannen var sexy, som bare menn som ikke aner hvor sexy de er, kan være. Hverken mannen eller kvinnen bar gifteringer, så jeg var ikke helt sikker på hva slags forhold de hadde. Uansett hva de hadde sammen, var det noe intimt over det. De så alltid ut som om de akkurat hadde hatt sex, eller at de hadde tenkt å ha nettopp det etter en rask lunsj. Hver gang de satte seg ned, skjedde det samme: Typen plasserte albuene sine på bordet og åpnet håndflatene sine mot henne. Hun ventet et øyeblikk, for så forsiktig å plassere sine albuer på bordet overfor hans. Håndflatene berørte hverandre nesten, med bare noen centimeter mellom, det var som om en mild kraft hindret dem i å gjøre det, men bare i ett sekund, akkurat så lenge at det ikke ble pinlig, eller oppfattet av andre enn meg. Så låste de fingrene sammen. Fingertuppene hennes var som rammet inn av hans hender. Han kysset dem én etter én. Alltid fra venstre mot høyre mens hun smilte. Alt skjedde uhyre fort. Så så skilte hendene lag og de leste gjennom menyen. Å iaktta dem, eller forsøke å iaktta dem uten å bli oppdaget, trigget en dyp, velkjent lengsel i meg. Jeg kunne kjenne det hun kjente, som om det var min hånd, min underarm eller mitt håndledd han kjærtegnet. Livet jeg levde, rommet ingen slike lengsler. Jeg var ikke vant til å føle hverken ømhet eller lyst. Eksmannen

7 min, Scott, kunne være både snill og sjenerøs som edru, men mot slutten, da drikkingen tok overhånd, var han alt annet enn det. Da han døde, gråt jeg både over hvor vondt han hadde hatt det og den smerten han hadde forårsaket. Men jeg savnet ham ikke. Ikke litt engang. Noe svant langsomt hen i meg, før det døde. Plutselig var det fem år siden jeg hadde hatt sex. Fem år. Jeg tenkte ofte på dette utilsiktede sølibatet som en mager gammel hund som var tvunget til å følge etter meg. Fem år ble med overalt. Med tungen hengende ut av munnen labbet den etter meg på tærne. Når jeg prøvde klær, lå Fem år pesende inne i prøverommet. De skinnende øynene dens latterliggjorde ethvert forsøk jeg gjorde på å se fin ut i en ny kjole. Fem år var også med når jeg var ute på vift. På hver eneste lunkne date lå den henslengt under bordet ved føttene mine. Ingen av stevnemøtene hadde ført til noe forhold det var verdt å ta vare på. I en alder av 35 hadde jeg begynt å tro at «det» aldri ville skje igjen. Dette å bli begjært og å bli lengtet etter, på samme måte som mannen lengtet etter kvinnen i den utenlandske filmen på det språket jeg aldri kom til å lære, og med en undertekst som stadig ble mer utydelig for meg. «Tredje date,» mumlet sjefen min Will og jeg skvatt til. Jeg sto ved siden av ham bak kakedisken mens han tørket rødvinsglassene rene for flekker fra oppvaskmaskinen. Han hadde fått med seg at jeg iakttok paret. Som alltid la jeg merke til underarmene hans. De var muskuløse, dekket med mykt, solbleket hår og stakk ut av en skotskrutet skjorte med ermer rullet opp til albuene. Selv om vi bare var venner, ble jeg innimellom litt skjelven over hvor sexy han var, noe som ble forsterket av at han åpenbart ikke var klar over det.

8 «Kanskje den femte, hva tror du? Er det den tiden det tar før en kvinne ligger med typen hun dater?» «Aner ikke.» Will himlet med øynene. Han var lei av å høre meg klage over mangelen på stevnemøter. «De der har vært sånn fra dag én,» sa jeg og kikket bort på paret mitt. «De er totalt oppslukt av hverandre.» «Jeg gir dem seks måneder,» sa Will. «Kyniker!» svarte jeg. Vi gjorde ofte dette, spekulerte over det antatte forholdet mellom to kunder. Det var vår lille lek, en måte å få tiden til å gå på. «Ok, se den veien. Ser du den gamle typen der som deler en tallerken blåskjell med den ungjenta?» sa han og pekte diskré med haka mot et annet par. Jeg strakte hals i et forsøk på ikke å stirre for åpenlyst på den eldre mannen som satt sammen med en langt yngre kvinne. «Jeg tør vedde på at det er hans beste venns datter,» sa Will og dempet stemmen. «Hun er endelig blitt ferdig utdannet og ønsker seg praksisplass på advokatkontoret hans. Nå som hun er blitt 21 år gammel, skal han prøve seg på henne.» «Æsj. Hva om hun faktisk er datteren hans?» Will trakk på skuldrene. Jeg sveipet over rommet med blikket. Det var overraskende fullt til bare å være en tirsdag ettermiddag. Jeg pekte ut nok et par, de satt i hjørnet og var i ferd med å avslutte måltidet sitt. «Ser du de to?» sa jeg. «Ja.» «Jeg tror de er i ferd med å gjøre det slutt,» sa jeg. Will ga meg et blikk som om jeg trakk det litt vel langt. «Det er nærmest ingen øyekontakt mellom dem, og han var den eneste som bestilte dessert. Jeg tok med to skjeer,

9 men han tilbød henne ikke engang en bit. Dårlig tegn.» «Alltid et dårlig tegn. En mann skal alltid tilby seg å dele desserten med sin kvinne,» sa han og blunket. Jeg måtte smile. «Kan du pusse resten av disse glassene? Tracinas bil har gått i stykker igjen, så jeg må hente henne.» Will hadde vært sammen med kveldsservitrisen Tracina i litt over ett år, helt siden han forsto at det var nytteløst å prøve å spørre om jeg ville på date. Jeg var smigret over den lille forelskelsen hans, men ute av stand til å gjøre noe med den. På den tiden hadde jeg mer behov for en venn enn jeg hadde for å date sjefen. Selv om jeg var tiltrukket av ham, ble vi til slutt så gode venner at det ble lettere å ha et platonisk forhold Bortsett fra en og annen gang når jeg knep ham i å jobbe sent på kontoret. Ofte med den øverste skjorteknappen åpen, ermene brettet opp og fingrene på vei gjennom det tjukke, rufsete og gråstripete håret. Men jeg klarte å skyve fra meg tanken. Så begynte han å date Tracina. En gang beskyldte jeg ham for å ansette henne bare for å kunne be henne med ut. «Og så? Hvorfor ikke? Det er et av godene ved å være sjef,» hadde han svart. Da jeg var ferdig med å pusse glassene, skrev jeg ut parets regning og bevegde meg sakte mot bordet deres. For første gang la jeg merke til kvinnens armbånd, et tjukt kjede i gull pyntet med små charms. Det var uvanlig, blekgult og med en matt overflate. Rundt et dusin charms hang på kjedet. De hadde romerske sifre på den ene siden og ord jeg ikke helt klarte å tyde på den andre. Mannen så også ut til å være fascinert av dem. Han lot fingrene gli over charmene mens han med begge

10 hender kjærtegnet håndleddene og underarmen hennes. Berøringen hans var fast og begjærlig på en måte som gjorde meg varm i magen. Fem år. «Vær så god,» sa jeg med en stemme som hadde steget en oktav. Jeg la regningen på den delen av bordet som ikke var okkupert av dem. De ble overrasket over at jeg var der. «Å, takk!» sa kvinnen og rettet seg opp. «Smakte det bra?» spurte jeg. Hvorfor følte jeg meg så sjenert? «Perfekt som alltid,» sa hun. «Det var veldig godt, takk,» la han til og gravde etter lommeboka. «La meg ta denne. Du betaler alltid.» Kvinnen snudde seg, trakk lommeboka si ut av veska og ga meg kortet sitt. Det glitret i armbåndet da hun rørte på seg. «Vær så god, vennen min,» sa hun. Hun var på min alder og kalte meg «vennen min»? Det var selvsikkerheten som kunne tillate henne å gjøre det. Jeg syntes å skimte et glimt av bekymring i øynene hennes idet jeg tok imot kortet. Var det den flekkete, brune arbeidsskjorta mi hun hadde bitt seg merke i? Den jeg alltid brukte fordi den matchet fargen på maten som havnet på den? Jeg ble plutselig veldig klar over fremtoningen min. Jeg innså at jeg ikke hadde sminket meg. Herregud, skoene mine, de var brune og flate. Ingen nylonstrømper, men ankelsokker. Kan du se det for deg? Hva hadde skjedd med meg? Når hadde jeg så altfor tidlig i livet blitt en middelaldrende jomfru? Ansiktet mitt brant da jeg stappet kortet i forkleet og forsvant. Jeg slo opp døra til personaltoalettet og skylte kaldt vann i fjeset. Jeg glattet ut forkleet og så meg i