MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/16 16/587 Referatsaker SAKSLISTE 25/16 16/125 ÅRSMELDING 2015 FOR AGDENES KOMMUNE 26/16 16/26 KOMMUNEREGNSKAPET /16 16/577 REGNSKAPSMESSIG OVERSKUDD FOR DISPONERING 28/16 16/580 KOMPETANSEPLAN FOR SKOLENE I AGDENES /16 16/578 KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGENE I AGDENES /16 16/576 KVALITETSPLAN I GRUNNSKOLEN 31/16 16/79 VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER /16 16/413 BOSETTING AV FLYKTNINGER 33/16 16/222 SØNDRE FOSEN VANNOMRÅDE - ORGANISERING

2 34/16 16/340 LOKAL ADRESSEFORSKRIFT I AGDENES KOMMUNE 35/16 16/573 KAI SELVA INDUSTRIOMRÅDE EVENTUELT Lensvik, John Ola Selbekk e.f.

3 Sak 24/16 Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/587 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/16 Kommunestyret Innstilling: Side 1 av 39

4 Sak 25/16 ÅRSMELDING 2015 FOR AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/125 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Årsmelding 2015 Agdenes kommune tas til orientering. Formannskapets behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Årsmelding 2015 Agdenes kommune tas til orientering. Vedlegg: Årsmelding for 2015 for Agdenes kommune. Saksopplysninger: Administrasjonens årlige tilbakemelding - årsmeldingen - inneholder informasjon om tjenesteproduksjon, ressursbruk, resultater og måloppnåelse for året som vi har lagt bak oss. I tillegg til å gi tilbakemelding og informasjon er årsmeldinga et godt grunnlagsdokument for en gjennomgang og vurdering av kommunens virksomhet med sikte på eventuelle endringer, forbedringer, nødvendige omstillinger. Årsmeldinga distribueres til kommunale virksomheter, politiske styrer, råd og utvalg, og vil også bli utlagt på kommunens hjemmeside, biblioteket samt butikkene som brukes som oppslagssteder. Årsmeldinga er et offentlig dokument og inneholder ingen opplysninger av taushetsbelagt karakter. Administrasjonen ønsker å gi alle interesserte innsyn i ressursbruken og resultatene til Agdenes kommune, jfr. kommunelovens 4 som understreker at kommunene skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Målgruppen for årsmeldinga er m.a.o. noe videre enn regnskapsdokumentet, hvor hovedmålgruppen er sektorene, revisjonen, kontrollutvalget og kommunestyret. Side 1 av 39

5 Sak 25/16 Årsmeldinga gir gjennom 8 kapitler en nærmere vurdering av kommunens økonomiske situasjon og stilling pr , samt en vurdering av siste års virksomhet. Kapittel 1 og 2 gir endel generell informasjon, kapittel 3 viser endel hovedtall, kapittel 4 viser finansiell stilling og utvikling, kapittel 5 tar for seg befolkningsutvikling/sammensetning, kapittel 6 gir opplysninger om lønn og personale. De største investeringene er nærmere omtalt i kapittel 7. De enkelte sektorene resultatområdene - er omhandlet i kapittel 8 med spesiell fokus på måloppnåelse. For hvert resultatområde - KOSTRA-tall for sammenligning med andre kommuner. Vurdering: Årsmeldinga gir en beskrivelse av hvordan Agdenes kommunes aktiviteter, tjenesteproduksjon, ressursbruk og måloppnåelse har vært i 2015 Side 2 av 39

6 Sak 26/16 KOMMUNEREGNSKAPET 2015 Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 16/26 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Innstilling: Årsregnskapet og årsberetningen for 2015 for Agdenes kommune fastsettes/vedtas som framlagt. Formannskapets behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Årsregnskapet og årsberetningen for 2015 for Agdenes kommune fastsettes/vedtas som framlagt Vedlegg: 1. Agdenes kommunes regnskap for 2015 og årsberetning Kontrollutvalgets uttalelse om Agdenes kommunes årsregnskap for 2015, datert Revisjonsberetning for 2015 datert Saksopplysninger: Kommuneregnskapet for 2015 er avsluttet og avlagt av regnskapslederen den Regnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,14. Behandlingen av regnskapet følger av forskriftens 10. Kontrollutvalget har i møte den , sak nr. 10/2016, behandlet regnskapet for 2015 sammen med års- og revisjonsberetning, og avgitt sin uttalelse, jfr. vedlegg 2. Vurdering: Ingen. Side 1 av 39

7 Sak 27/16 REGNSKAPSMESSIG OVERSKUDD FOR DISPONERING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 16/577 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/16 Kommunestyret Innstilling: Overskuddet i driftsregnskapet for 2015, kr ,- disponeres slik: (budsjettpost ; Bruk av overskudd opprettes med kr ,-) 1. Kr ,- til reduksjon av statlig tilskudd for ressurskrevende brukere; budsjettpost ; Refusjon fra staten reduseres med kr ,- til kr ,-. 2. Kr ,- avsettes til fond vedl./utbygging (infrastrukturfondet); budsjettpost ; Avsetn. fond opprettes med kr ,-. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Driftsregnskapet for 2015 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,14. Overskuddet kan disponeres/tas til inntekt når regnskapet er fastsatt. Innstillingens pkt 1: I budsjettet for 2016 er tilskudd fra staten til ressurskrevende brukere (under funksjon 2543 Avd. for funksjonshemmede) oppført med kr ,-. En gjennomgang på nyåret i år viser at påregnelig tilskudd vil være i størrelsesorden kr ,-. Budsjettanslaget må derfor reduseres med kr ,-. Innstillingens pkt 2: Forslag om fondsavsetning for senere bruk. Vurdering: Kommunestyret kan fritt disponere forrige års overskudd etter at regnskapet er fastsatt. Vi har for så vidt lang erfaring da slik sak (basert på regnskapsmessig overskudd) er fremmet hvert år de siste 22 årene. Kommunestyret har vært «edruelig» i disponeringen, - slike midler er ikke brukt til varig økning av driftsnivået (som økonomisk sett er svært viktig). Side 1 av 39

8 Sak 27/16 Utenom nødvendig oppretting av en budsjetteringsfeil (beklagelig sådan), foreslås denne gang ingen bevilgninger til nye tiltak «her og nå». Det er nær sakt dusinvis av gode formål og tiltak som står i kø for å bli tilgodesett, og vi har svært store investeringer på gang hvor budsjett- /kostnadsanslagene ennå ikke er godt nok kvalitetssikret. Det foreslås derfor at mesteparten av overskuddet for 2015 avsettes til fond, slik at bevilgninger til nye tiltak, eller nødvendig påplussing til allerede prioriterte tiltak, skjer gjennom kommende rullering (høst 2016) av budsjett/økonomiplan/handlingsprogram. Dette for at nye bevilgninger skal være basert på en samlet og helhetlig vurdering gjennom våre planprosesser. Side 2 av 39

9 Sak 28/16 KOMPETANSEPLAN FOR SKOLENE I AGDENES Saksbehandler: Eva Sæther Arkiv: 430 A00 Arkivsaksnr.: 16/580 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/16 Kommunestyret Innstilling: Framlagte kompetanseplan for grunnskolen vedtas for perioden Vedlegg: Kompetanseplan for skolene i Agdenes kommune Saksopplysninger: Opplæringsloven 10-8 pålegger skoleeier å ha riktig og nødvendig kompetanse for å oppfylle lov- og regelverk, samt følge utviklingen i samfunnet Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. I 2015 ble opplæringsloven ( 10-2) og forskrift til opplæringsloven (kap. 14) endret. Det medførte økte kompetansekrav til lærerne, med tilbakevirkende kraft. Agdenes kommune har i tråd med nasjonale føringer satset på etter- og videreutdanning av lærere i flere år. Gjennom denne planen er det ønskelig å ha en tydeligere målsetting med kompetansehevingen. Fra og med høsten 2012 kom det nye avtaler fra Utdanningsdirektoratet i forhold til tidsbruk. Læreren skulle frigjøres fra ordinære arbeidsoppgaver i 37,5 % av full stilling til et studium på 30 sp pr. år. 12,5 % er lærerens egeninnsats i form av bruk av tid. Det innebærer at lærerens ordinære arbeidstid blir 62,5 % av full stilling. Agdenes kommune har hittil valgt å gå inn med ekstra støtte, slik at lærerne har fått frikjøp i 40 % av en fulltidsstilling. Det foreslås at Agdenes kommune viderefører ordningen med frikjøp i 40 % av full stilling til et studium på 30 sp pr. år. Side 1 av 39

10 Sak 28/16 Vurdering: Agdenes kommune har stort sett hatt god dekning av kvalifiserte lærere. Men, etter regjeringens beslutning om å heve kompetansekravene for basisfagene norsk, matematikk og engelsk med tilbakevirkende kraft, fikk vi nye utfordringer. Mange lærere ble slik ukvalifiserte i fag de hadde undervist i lenge. For å avbøte de store konsekvensene det får, spesielt ved små skoler, har kommunene fått 10 år til å oppfylle de nye kompetansekravene. Planen gir en tydeligere målsetting med kompetansehevingen for de fire kommende år. Planen er utarbeidet i samarbeid med Utdanningsforbundet lokalt og rektorene. Side 2 av 39

11 Sak 29/16 KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGENE I AGDENES Saksbehandler: Eva Sæther Arkiv: A00 &37 Arkivsaksnr.: 16/578 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/16 Kommunestyret Innstilling: Framlagte kvalitetsplan vedtas som styringsdokument for barnehagene i Agdenes med de fire fokusområdene Lek, Sosial kompetanse, Språkutvikling, samt Tidlig og tilpasset innsats for perioden Vedlegg: Kvalitetsplan for barnehagene i Agdenes Saksopplysninger: De siste årene har det, spesielt fra administrativt nivå, vært et uttrykt ønske om mer helhetlig kvalitetsstyring for barnehagene i Agdenes. Av den grunn har kommunen arbeidet for økt eierinvolvering og deltatt i det nasjonale «Den gode skole- og barnehageeier- programmet,» i regi av KS (Kommunesektorens organisasjon) i ett og et halvt år. Ønsket har vært økt medskaping, spesielt innen politisk nivå, for å høyne kvaliteten i barnehagene. De som representerte Agdenes i «Den gode skole- og barnehageeier- programmet» var to politikere, de to barnehagestyrerne og en fra administrativ kommuneledelse. Arbeidet medførte stort engasjement og mye læring. Kvalitetsplanen er et resultat av deltakelsen i programmet. En annen intensjon med Kvalitetsplanen er å sikre en tett samhandling mellom barnehage og skole. All nyere forsking peker på barnehagens viktige rolle for å etablere et godt grunnlag for videre læring i skolen. Opplæringsloven pålegger skoleeier å ha et overordnet ansvar for kvalitet, kvalitetsvurdering og oppfølging av dette. En lignende bestemmelse ligger ikke i Barnehageloven. Derimot pålegger Barnehageloven 16 barnehageeier å drive tilsyn med barnehagene i kommunen, som en del av kvalitetssikringen av driften. Systematiske tilbakemeldinger mellom nivåene i kommunen skal sørge for spredning og medskaping av kunnskapen om barnehagene. Kvalitetsplanen vil være et godt grunnlag til utarbeidelse av en årlig kvalitetsrapport. Skolene er pålagt å utarbeide en slik tilstandsrapport. Som nevnt over ønsker vi en oppvekstsektor som samhandler tett til barnas beste. Slik er det naturlig at det også utarbeides en årlig kvalitetsrapport for barnehagene, som legges til grunn for diskusjon og refleksjon i kommunestyret. Side 1 av 39

12 Sak 29/16 Vurdering: Planen er grundig gjennomarbeidet og det har tatt over ett år å få den ferdigstilt. Med bred involvering og grundige prosesser sier vi oss fornøyd med resultatet. Det er blitt avhold flere møter med fokus på målområdene, blant annet dialogmøte 24. november 2015 med deltakere fra HOL, Samarbeidsutvalget for skolene, Foreldreutvalgene, elevrådsrepresentanter, Hovedtillitsvalgte fra de største fagforeningene, PPt(pedagogisk, psykologisk tjeneste), barnehagestyrerne og rektorene. Personalet i barnehagene er de som jobber med barna hver eneste dag. Skal vi få planer som lever og virker bestemmende på aktivitetene i barnehagene må de ansatte ha eierforhold til planen. Personalet ved barnehagene er blitt involvert i utviklingen av ny kvalitetsplan ved flere anledninger. Når interessentene til barnehagen er kjent med dens overordnede og langsiktige målsetninger, vil det være enklere å følge opp barnehagens utvikling. Kvalitetsplanen for barnehagene i Agdenes anses å ha fått en solid og bred forankring via de overnevnte prosessene. Side 2 av 39

13 Sak 30/16 KVALITETSPLAN I GRUNNSKOLEN Saksbehandler: Eva Sæther Arkiv: A00 &37 Arkivsaksnr.: 16/576 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/16 Kommunestyret Innstilling: Framlagte kvalitetsplan vedtas som styringsdokument for grunnskolene i Agdenes med de tre fokusområdene Det hele mennesket, Lokalsamfunnet og Skriving for perioden Vedlegg: Kvalitetsplan for skolene i Agdenes Saksopplysninger: Opplæringslova pålegger skoleeier et overordnet ansvar for kvalitet, kvalitetsvurdering og oppfølging av dette. Agdenes kommunes plan for kvalitet i opplæringen skal bidra til at skolene utvikler seg i samsvar med det oppdrag og mandat de er gitt i overordnet lov- og regelverk. Både skolene og skoleeier, på politisk og administrativt nivå, ønsker et godt skoletilbud i Agdenes kommune. Kvaliteten på det arbeidet som gjøres i hver skole høynes ved å ha felles fokus og bred involvering i utviklingsarbeid. Med en felles kvalitetsplan er det ønskelig å oppnå en økt vifølelse mellom skolene og tydelige styringssignaler fra skoleeier. Planen definerer felles forpliktelser for skolene og skal stimulere til deling av erfaringer, ideskaping og utvikling. I opplæringsloven heter det blant annet: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret( ) Systematiske tilbakemeldinger mellom nivåene i kommunen skal sørge for spredning og medskaping av kunnskapen om skolene. Kvalitetsplanen vil være et grunnlag når det skal rapporteres til kommunestyret. Den årlige kvalitetsrapporten (tilstandsrapporten) skal legges til grunn for diskusjon og refleksjon i kommunestyret. Vurdering: Planen er grundig gjennomarbeidet og det har tatt over ett år å få den ferdigstilt. Med bred involvering og grundige prosesser sier vi oss fornøyd med resultatet. Det er blitt avhold flere møter med fokus på målområdene, blant annet dialogmøte 24. november 2015 med deltakere fra HOL, Samarbeidsutvalget for skolene, Foreldreutvalgene, elevrådsrepresentanter, Side 1 av 39

14 Sak 30/16 Hovedtillitsvalgte fra de største fagforeningene, PPt(pedagogisk, psykologisk tjeneste), barnehagestyrerne og rektorene. Personalet i skolene er de som jobber med elevene hver eneste dag. Skal vi få planer som lever og virker bestemmende på aktivitetene i skolene må de ansatte ha eierforhold til planen. Personalet ved skolene er blitt involvert i utviklingen av ny kvalitetsplan ved flere anledninger. Når interessentene til grunnskolen er kjent med skolenes overordnede og langsiktige målsetninger, vil det være enklere å følge opp skolens utvikling. Kvalitetsplanen for skolene i Agdenes anses å ha fått en solid og bred forankring via de overnevnte prosessene. Side 2 av 39

15 Sak 31/16 VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 033 X43 &15 Arkivsaksnr.: 16/79 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/16 Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Skriv datert fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Saksopplysninger: Skjønnsprosessloven av , 14, jfr. Domstolloven av , ledd, 70 unntatt annet ledd nr. 1 om øvre aldersgrense, 71-74, 90 første ledd annet punktum. I hvert fylke skal det være et skjønnsmannsutvalg som oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tingrettene og kommunestyrene. Valget skal foregå året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder i 4 år fra 1. januar det påfølgende år, funksjonstiden er således Skjønnsmannsutvalget i Sør-Trøndelag skal ha 186 medlemmer, herav skal Sør-Trøndelag tingrett ha 142 og derav igjen Agdenes 5 skjønnsmenn. Kommunens forslag bør inneholde 20 % flere enn det antall som skal oppnevnes, altså 6 personer. Ved oppnevningen skal det tas sikte på at utvalget får en allsidig sammensetning, og at de oppnevnte har kyndighet på ett eller flere felt som vanligvis berøres ved skjønn. Spesielt er nevnt innsikt i bygningsvesen og i jord- og skogbruk. De alminnelige regler for valg som foretas av kommunestyret, gjelder også for forslag til valg av skjønnsmenn, - med anledning til forholdsvalg. Selv om det ikke eksisterer lovbestemt krav om lik kjønnsrepresentasjon, anføres det likevel at dette må hensyntas ved valget. Den utgår funksjonstiden for følgende som ble oppnevnt av fylkestinget: Aud Fremstad 7316 Lensvik Jan Arild Sletvold 7316 Lensvik Astrid Skretting 7316 Lensvik Knut Solem 7316 Lensvik Svein Sterten 7316 Lensvik Vurdering: Ingen. Side 1 av 39

16 Sak 32/16 BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/413 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/16 Kommunestyret Innstilling: 1. Agdenes kommune vil ta imot 10 flyktninger i Det tas forbehold om at boliger må være ferdigstilt før mottak gjennomføres. 2. Det tas sikte på å bygge 4-5 nye boenheter på rekkehustomta (D19/20) i Volladalen boligfelt. 3. Rådmannen gis fullmakt til å kjøpe konsulenttjenester, - engasjere kompetent virksomhet som kan gjennomføre komplett byggeprosess, fra planlegging til ferdigstilling. 4. Ferdige planer med kostnadsoverslag og forslag til finansiering, skal godkjennes av kommunestyret før bygging iverksettes. Vedlegg: Brev fra IMDi datert Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i møte den følgende vedtak: «Agdenes kommune tilbyr bosetting av inntil 4 flyktninger fordelt på maksimalt 2 boenheter i perioden 2015/2016. Kommunens bidrag for 2015/2016 er tilpasset begrenset tilgang på egnede boliger og kapasitet i kommunalt tjenestetilbud». Det er nå inngått avtale om leie av bolig fra Boligen ligger i kommunesenteret, og har en størrelse som gjør at den er godt egnet for en familie. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er meddelt at kommunen nå er klar til å ta imot en familie. I brev av fra IMDI går det imidlertid fram at antall bosettingsklare flyktninger er lavt, spesielt når det gjelder familier. Det må påregnes at vil ta noe tid før kommunen får «tildelt» flyktninger for bosetting. For øvrig finner rådmannen det naturlig å nevne at Trøndersk Kompetanse AS i brev av har informert kommunen om at de søker Utlendingsdirektoratet (UDI) om etablering av mottak for enslige mindreårige (15 18 år) flyktninger i Eintrøa i Ingdalen. I utgangspunktet vil mottaket kunne tilby en kapasitet på 30 plasser, men med mulighet for utvidelse til 40 plasser senere. Side 1 av 39

17 Sak 32/16 I brev fra IMDi datert Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 er blant annet inntatt følgende: - På bakgrunn av det økte behovet for bosetting ber IMDi kommunen om å ta imot 10 flyktninger i Direktoratet ber ikke Agdenes kommune spesifikt om å bosette enslige mindreårige (EM), men behovet er stort, og denne gruppen behøver å få tilbud raskt i kommunene. Om det det vurderes som ønskelig eller mulig å tilby EM-plasser innenfor anmodningstallet, bes kommunen om å ta kontakt med IMDi om dette. - På bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi kommunen om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: Minst 10 flykninger i Det er pr. i dag stor usikkerhet knyttet til ankomster av asylsøkere i 2016 og spesielt i Ved telefonisk henvendelse til IMDi var ingen flyktninger klare for bosetting i Agdenes. Det er lite behov for bosettingsplasser i nær framtid, men det forventes kraftig økning av behovet ut over våren og sommeren. IMDi vil i løpet av 2016 oppdatere kommunene på bosettingsbehovet for 2017 i det årlige anmodningsbrevet, og så langt som mulig gi foreløpige plantall for 2018 og IMDi har i brev av bedt om snarlig avklaring om kommunens mulighet for mottak av ytterligere flyktninger i henhold til anmodning. IMDi understreker betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som kommunene skal bosette. Vedtak må fattes uten forbehold. Det er da avgjørende at kommunen ikke gjør vedtak om bosetting uten at det er realistisk å gjennomføre vedtaket i praksis. Skulle det av ulike grunner ikke la seg gjøre å realisere alle bosettingsplassene, forutsettes det at ubenyttede vedtaksplasser innfris ved neste års bosetting. Ved et eventuelt positivt svar på anmodningen om mottak, må kommunen nødvendigvis ta forbehold om tidspunkt for mottak, i påvente av ferdigstilling av tilgjengelige boliger Bosetting bør skje sentrumsnært (kommunesenteret) for å minimere transportbehov til tjenester og aktiviteter, og er generelt sett fordelaktig m.h.t. integrering. Mangel på boliger her er den største hindringen for kommunen til å bidra med bosetting av det antall flyktninger IMDi ber om. Det er derfor viktig at prosessen med å skaffe egnede boliger, enten ved bygging, leie eller kjøp gjøres så effektiv som mulig. Så langt er det lite som tyder på at det vil bli mulig for kommunen å skaffe tilveie egnede boliger på leiemarkedet, og nybygging er mest realistisk. Vurdering: I Volladalen boligfelt er det avsatt 1 rekkehustomt D 19/20, reservert for bygging av leiligheter. Dette er den mest aktuelle tomta for å plassere denne type boliger. Dersom kommunen takker ja til IMDi s invitasjon om bosetting av 10 flyktninger, bør planlegging av boliger starte umiddelbart. Kapasiteten til gjennomføring av prosjektet i egen organisasjon er sprengt på grunn av andre store prosjekter som er i gang. Det er derfor etter rådmannens mening helt nødvendig å engasjere ekstern bistand for gjennomføring av dette byggeprosjektet. (Det vil si leie av bistand til planlegging, gjennomføring og ferdigstilling hele prosessen). Side 2 av 39

18 Sak 33/16 SØNDRE FOSEN VANNOMRÅDE - ORGANISERING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 122 M1 Arkivsaksnr.: 16/222 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/16 Kommunestyret Innstilling: 1. Agdenes kommune godkjenner vedlagte Prosjektplan for Søndre Fosen vannområde Agdenes kommune vedtar å gå inn med egenandel på kr i 2016 og kr hvert år i perioden til sekretariatet for vannområdet, i tillegg til å bidra med egeninnsats jfr. budsjettforslaget. 3. Kommunestyret delegerer til rådmannen å oppnevne kontaktpersoner i kommunen som sekretariatet kan forholde seg til innen sektor for Næring og Drift. Vedlegg: Prosjektplan Interkommunalt samarbeid for vannområdearbeid Saksopplysninger: Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Forvaltningen skal være helhetlig fra fjord til fjell, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, tilrettelagt for bred medvirkning og sette konkrete og målbare miljømål. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) trådte i kraft og implementerer EUs vanndirektiv i norsk rett. En helthetlig vannforvaltning forutsetter at vannet forvaltes der det renner på tvers av kommunegrenser, fylkesgrenser og landegrenser. Vannregion Trøndelag er delt inn i flere vannområder. Grensene for vannområdene følger nedslagsfeltene for vann. Søndre Fosen er et slikt vannområde. Agdenes, Snillfjord, Hemne, Hitra og Frøya utgjør hoveddelen av arealet og vannmengden i vannområdet. Tilgrensende kommuner drenerer også til vassdrag innenfor vannområdet, men i begrenset grad. Samarbeid innad i vannområdet Søndre Fosen vil være viktig for en helhetlig forvaltning av vannet i vårt område. Vannforskriften krever at alt vann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen Det skal utarbeides sektorovergripende regionale vannforvaltningsplaner som setter konkrete miljømål for alt vann. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag ble vedtatt i Nord- og Sør-Trøndelag Fylkesting i desember Planen omfatter alle sektorer med myndighet som berører vann. Regional vannforvaltningsplan setter ambisiøse miljømål for vannforekomstene i Søndre Fosen vannområde, og krever at berørte sektorer følger opp med Side 1 av 39

19 Sak 33/16 miljøforbedrende tiltak i mange vannforekomster. Gjennomføringsfasen er fram til og med 2018, og miljømålet skal være oppnådd innen utgangen av planperioden i Som del av planen skal det framgå særskilte målsetninger og vurderinger for såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). SMVF er vannforekomster som er utsatt for fysiske endringer grunnet samfunnshensyn. Typiske eksempler på dette er kraftregulerte vassdrag, bekkelukninger i landbruksområder og havner. I vannforvaltningsplanen skal det framgå en oversikt over vannforekomster som er satt som SMVF, samt «skreddersydde» og konkretiserte miljømål for disse. For disse endres kravene i forhold til naturlige vannforekomster, og miljømålsetningen justeres i forhold til inngrepets samfunnsnytte. Kravet til vannkjemisk kvalitet er uforandret (minst god). Tiltaksanalysene til Søndre Fosen vannområde peker på - påvirkning av havbruk - spredte avløp - sperringer i vassdrag og - avrenning fra landbruk som de fire viktigste påvirkningene på vann innen vannområdet. Av totalt 439 overflatevannforekomster står 225 i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand innen Organisering av og medvirkning i vannområdet Vannområdet må sikre at prinsippet om medvirkning i vannforvaltningsarbeidet ivaretas. Vannområdet organiseres med vannområdeutvalg, arbeidsgruppe og lokal referansegruppe: - Vannområdeutvalget (VOU) består av en politisk representant fra hver av kommunene, samt en vara. Vannregionmyndigheten og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag deltar også. Medlemmer av lokal referansegruppe har møte / talerett. Politiske representanter til VOU ble oppnevnt i april Hver kommune bør sørge for videreføring av arbeidet i VOU, eventuelt ved å re-oppnevne en politisk representant til VOU der dette er nødvendig. Én av representantene i VOU utpekes til å delta i vannregionutvalget (VRU) for vannregion Trøndelag. Mandat for VOU deltakelse i VRU må diskuteres og vedtas i vannområdet. - Arbeidsgruppa konstitueres som prosjektgruppe. Administrativt ansatt representant fra hver kommune deltar. I tillegg kan det opprettes administrative temagrupper, f.eks. for landbruk og avløp. - Lokal referansegruppe har representanter fra godkjenningspliktige vannverk, oppdrettsnæring, kraftbransjen, øvrig næringsliv, lag og foreninger etc. i kommunene. Det bør også gjennomføres lokale møter for å informere om arbeidet. Berørte rettighetshavere og private og allmenne interesser skal få informasjon om og gis anledning til å delta i arbeidet med gjennomføringen av en helhetlig vannforvaltning etter vannforskriftens 22 og 27, samt plan- og bygningsloven og miljøinformasjonsloven. Kommunenes/vannområdets oppgaver Kommunen er en viktig sektormyndighet i vannforvaltninga, med myndighet innenfor mange områder som er relevante for vannmiljøet. En stor del av arbeidet med den regionale vannforvaltningsplanen har foregått i vannområder og kommuner. Side 2 av 39

20 Sak 33/16 Kommunene leverte inn tiltaks-analyser som inngikk som sentrale data i den regionale planen. Tiltaksanalysene inneholdt forslag til tiltak og miljømål i kommunenes vannforekomster. Vi er nå gått inn i gjennom-føringsfasen der tiltakene i den regionale vannforvaltningsplanen skal gjennomføres og miljømålene nås. Kommunene må i løpet av gjennomføringsfasen, etter en mer inngående vurdering av hvert enkelt tiltak, vedta å gjennomføre de tiltakene som har positiv kost/nytte-effekt. I følge regional vannforvaltningsplan skal kommunene i vannområdet gjennomføre tiltak som f.eks.: Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg Utbedring av utilstrekkelige renseanlegg Sørge for tilstrekkelig med kantvegetasjon langs vassdrag Sørge for at rundballer lagres på forsvarlig måte Følge opp gjødselplaner Gjennomføre biotoptiltak for anadrom laksefisk Overvåke vassdrag Informasjonstiltak Prosjektleder Det vil bli engasjert en prosjektleder i 50 % stilling for hele vannområdet. Prosjektleder vil bli lokalisert i en av kommunene i vannområdet. Prosjektleders oppgaver er: Sørge for å få i gang en fungerende prosjektgruppe for vannområdet, eventuelt temagrupper for ulike områder. Innkalle til møter i vannområdet. Utarbeide forslag til medlemmer av lokal referansegruppe i vannområdet, samt holde kontakt med disse. Søke om driftsmidler, prosjektmidler og overvåkningsmidler der dette er relevant. Holde faglig kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sør-Trøndelag. Ha nødvendig kontakt med øvrige sektormyndigheter i Vannregionutvalget. Delta i arbeidsutvalget for vannregion Trøndelag. Benytte seg av faglige verktøy som brukes i vanndirektivsarbeidet, herunder Vann-nett og vannmiljø-databasen. Sørge for at nødvendig informasjon legges ut på vannportalen.no, i samarbeid med vannregionmyndigheten. Administrere overvåkningsprosjekter i vannområdet. Være pådriver for samarbeidsprosjekter i vannområdet, herunder prosjekter relevante for gjennomføring av regional vannforvaltningsplan Finansiering og Budsjett Se vedlagte prosjektplan. Side 3 av 39

21 Sak 33/16 Vurdering: Saken fremmes tilnærmet likelydende i de 5 berørte kommunene. Prosjektperioden er regnet fra sommeren 2016 til og med I en gjennomføringsfase bør ikke prosjektperioden være noe kortere. Agdenes og Snillfjord har allerede budsjettert å gå inn med midler for 2016 til drift av vannområdet. I de øvrige kommunene må det vedtas å sette av midler til formålet. Egenandelen til hver enkelt kommune er regnet ut i fra «Agdenesmodellen». Det er også regnet inn driftsmidler fra fylkeskommunen. Fylkesmannen har i noen år bevilget skjønnsmidler til drift av vannområder, i størrelsesorden kr. For at vannområdet skal ha en trygg og langsiktig økonomi er det nødvendig at vannområdets driftsmidler kan dekkes uten å være avhengig av skjønnsmidler fra fylkesmannen. I tillegg til driftsmidlene kan vannområdet søke om midler fra flere ulike fond, bl.a. om midler til vannovervåkning hos fylkesmannen. Slike prosjektmidler er ikke tatt med i driftsbudsjettet. Under utgifter er det regnet med at prosjektleder får en stillingsprosent på 50 %. Dette er nødvendig dersom prosjektleder skal ha kapasitet til å jobbe med konkrete miljøprosjekter i kommunene. En mindre stillingsprosent kan begrense arbeidet til rent prosessuelle oppgaver, som å delta på AU-møter og i VRU. Side 4 av 39

22 Sak 33/16 VEDLEGG Prosjektplan Interkommunalt samarbeid for vannområdearbeid SØNDRE FOSEN VANNOMRÅDE Hemne Snillfjord Agdenes Hitra - Frøya Godkjent av vannområdeutvalg i møte Side 5 av 39

23 Sak 33/16 1. Bakgrunn Vannforskriften kom på plass og implementerer EUs Vanndirektiv i Norge. Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vassdrag, grunnvann og kystvann. Forskriften krever at alt vann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen EU s vanndirektiv med vannforskriften pålegger oss at alt overflatevann skal beskyttes mot forringelse. Med vannforskriften skal alt vann nå forvaltes likt i hele Europa, og i Landet er delt i vannregioner. Nord- og Sør-Trøndelag utgjør Trøndelag Vannregion. Vannregionmyndigheten i regionen er Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Videre er vannregionen delt inn i 12 vannområder. Formålet med vannområdene er å etablere hensiktsmessige enheter for arbeidet. Vannområdene består av ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann. Vannområdene går dermed på tvers av kommunegrenser. Fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag vedtok i desember 2015 en regional plan for vannforvaltning, hvor vannforekomstene er karakterisert og vurdert i forhold til behov for videre undersøkelser og tiltak. Side 6 av 39

24 Sak 33/16 2. Om Søndre Fosen vannområde Søndre Fosen ligger på sørsiden av Trondheimsfjorden, og omfatter fastlandskommunene Snillfjord, Agdenes og Hemne, sammen med de store øykommunene Hitra og Frøya. Arealet er på 6055 km 2, og inkluderer havområdene Frøyhavet og Frohavet i nordlige og vestlige deler av vannområdet. Området Søndre Fosen vannområde omsluttes av er preget av lavtliggende og åpent landskap på øyene i vest, med mye berg i granitt, gneis og magmatiske bergarter. Dette går over til et ås og fjellandskap i Snillfjord, Hemne og Agdenes, med de samme dominerende bergartene. Typisk er bratte fjell og mange fjordarmer, og et meget kupert terreng med skogkledte daler på fastlandssiden. Frøya er derimot lavtliggende og åpen, med store mengder små tjern og bekker, mens Hitra har mer vegetasjon, store myrområder og skog, og også mange mindre vann og vassdrag. Fjellene er relativt høye på fastlandssida (opptil 1000 meter i Hemne). Området har flere mindre vassdrag med anadrom fisk. Mye av Hemne kommune drenerer for øvrig til Møreog Romsdal vannregion. Mindre områder som drenerer til vannområdet finnes i de tilgrensende kommunene. Kyrksæterøra er det eneste tettstedet med over 1000 innbyggere, men mindre tettsteder finnes ellers spredt i hele området. Side 7 av 39

25 Sak 33/16 Havbruk og fiske er viktige virksomheter på øyene i området, og tilknyttet industri er av stor økonomisk betydning. De store øyene er lokalitet for den største konsentrasjonen av akvakulturvirksomhet i Norge. Jordbruk regnes som en binæring. På fastlandssida er jordbruk med husdyrhold den viktigste næringsveien, men Hemne har en del industri og nær tilknytning til gassraffineriene på Tjeldbergodden. Søavassdraget inngår i kraftproduksjon, og har ikke krav om minstevannføring. Undersøkelser har avdekket at fiskevandringshindre i tilknytning til veinettet er av betydning i vannområdet. Vannområdet har totalt 446 registrerte vannforekomster, av disse 239 elv og bekkefelt, 94 innsjøer, 106 områder med kystvann, ingen brakkvannsområder, og 7 grunnvannsområder. Oversikt over tilstanden til vannforekomstene i vannområdet. kilde: vann-nett.no. Over 50 % av vannforekomstene i vannområdet står i risiko for å ikke oppnå god økologisk tilstand innen 2021 (per desember 2014). Avrenning fra jordbruksarealer og private avløpsanlegg er de viktigste kildene til forurensning i vannområdet. Mange vannforekomster påvirkes negativt av vannkraftregulering og veikulverter som hindrer fiskevandring. Her er det viktig med god kartlegging over risikofaktorer, og hva som skal til av tiltak for at vannforekomstene ikke skal stå i risiko. Oversikt over vannforekomster i risiko for ikke å oppnå miljømål: kilde: vann-nett.no. Side 8 av 39

26 Sak 33/16 3. Organisering av vannområdet Snillfjord kommune Agdenes kommune Hemne kommune Frøya kommune Hitra kommune Søndre Fosen Vannområde Medlemmer i styringsgruppa/vannområdeutvalget Leder av vannområdeutvalget Representant fra xxx kommune Gunn Heidi Hallaren Representant fra Frøya Representant fra Frøya (vara) Bernt Olaf Aune Representant fra Snillfjord John Lernes Representant fra Snillfjord (vara) Ola Erik Røttereng Representant fra Hemne Jon Stølen Representant fra Hemne (vara) Terje Førland Representant fra Agdenes Magni S. Løseth Representant fra Agdenes (vara) Dag Willmann Representant fra Hitra Arnt Breivoll Representant fra Hitra (vara) Ivar Tanem Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Bendik Eithun Halgunset Vannregionmyndigheten for vannregion Trøndelag Vannområdeutvalget er øverste organ i vannområdet og gjennomfører møte minst en gang i året. Utvalget skal konstituere seg med leder og nestleder i første møte etter kommunevalg. Leder av vannområdeutvalget representerer Søndre Fosen vannområde i Trøndelag vannområdeutvalg (VRU). Vannområdeutvalget godkjenner vannområdets tiltaksplan og forvaltningsplan. Utvalget skal også godkjenne budsjett og arbeidsplan, samt andre arbeidsoppgaver som tilfaller vannområdet utover dette. Vannområdeutvalget gis mandat til å delegere oppgaver videre til underliggende grupper ved behov. Vannområdeutvalget skal påse at referansegruppen mottar innkallinger, dokumentasjon og får anledning til å drøfte sitt interessefelt i vannforekomsten. Vannområdeutvalget rapporterer til vannregionmyndigheten (VRU). Prosjektleder fungerer som sekretær i vannområdeutvalget. Side 9 av 39

27 Sak 33/16 Medlemmer i administrativ arbeidsgruppe xxxxxxxxx Prosjektleder xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Øyvor Helstad Frøya kommune Oyvor.Helstad@froya.kommune.no Roar Grindvold Snillfjord kommune Roar.Grindvold@snillfjord.kommune.no Martin Hanssen Hemne kommune Martin.Hanssen@hemne.kommune.no Bertil Meland Agdenes kommune Bertil.Meland@agdenes.kommune.no Ida Nesset Hitra kommune Ida.Nesset@hitra.kommune.no Ivar Tanem Fylkesmannen i Sør- fmstita@fylkesmannen.no Bendik Eithun Halgunset Trøndelag Vannregionmyndigheten for vannregion Trøndelag bendik.eithun.halgunset@stfk.no Referansegruppe: I forhold til arbeidet skal det være en lokal referansegruppe, bestående av berørte parter fra næringsliv, landbruk, friluftsinteresser, og frivillige organisasjoner. Arbeid med å få etablert en slik gruppe skal gjøres i løpet av 2. halvår Målsetting for arbeidet Vårt mål er: Etablere Søndre Fosen Vannområde som en langsiktig interkommunal samarbeidsløsning for kompetanseløft i vannforvaltning For å oppnå dette setter vi fokus på: Å få til en hensiktsmessig organisering av arbeidet i vannområdet. Overføring av kunnskap og god praksis mellom og internt i kommunene Kartlegging og vurdering av vannforekomstenes tilstand. Igangsetting av tiltak der dette er nødvendig for å nå miljømålene. Kommunikasjon/formidling/omdømmebygging. Side 10 av 39

28 Sak 33/16 5. Prosjektleder Generelt: Prosjektledelse utgjør 50 % stilling. Prosjektleder vil være felles for alle fem kommuner. Stillingen er administrativ og prosjektleder er faglig leder av vannområdearbeidet, herunder koordinering, økonomistyring og sekretærfunksjon. Prosjektleder skal planlegge og organisere arbeidet sett i forhold til vedtatte mål og aktivt fremme forslag til framdrift/videreutvikling av arbeidet. Prosjektleder skal videre gjøre arbeidet kjent og sikre god informasjonsflyt og medvirkning i hele vannområdet. Den som engasjeres vil jobbe tett sammen med kommunene i vannområdet, andre vannområder i Trøndelag og regionale myndigheter. Prosjektleder må gjøre seg kjent med ulike tilskuddsordninger og bidra til å få på plass finansiering av både overvåkning og tiltak. Arbeidsgiveransvar: Prosjektleder gis mandat av vannområdet. Arbeidsgiveransvaret for stillingen og arbeidsted avklares ved tilsetting. Kontorstedet må imidlertid være innen vannområdet. Arbeidet er organisert med et Vannområdeutvalg bestående av politisk valgte representanter fra hver av kommunene. Vannregionmyndigheten (Sør-Trøndelag Fylkeskommune) og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag deltar også her. I tillegg er det opprettet en arbeidsgruppe med administrativt ansatte fra hver kommune. Ønskede kvalifikasjoner: Det søkes etter en initiativrik og selvstendig person, fortrinnsvis med utdanning innen vannmiljø, natur, landbruk, ressursforvaltning eller tilsvarende. Det er en klar fordel med erfaring fra prosjektarbeid. Vedkommende må ha evne til å arbeide selvstendig. Lokalkunnskap og god innsikt i offentlig forvaltning og relevant lovverk vil være en fordel. Gode kommunikasjonsferdigheter og evne til å lede og inspirere andre vil bli vektlagt. Prosjektleder skal lede og fronte prosjektet i samarbeid med fylkeskommunen. Side 11 av 39

29 Sak 33/16 6. Tiltak og aktivitetsplan Medlemmer av vannområdeutvalget velges i kommunene Konstitueringsmøte Søndre Fosen Vannområde Forslag til prosjektplan godkjennes av vannområdeutvalget Prosjektplanen godkjent i kommunene kommunal egenandel forankres politisk Møte i Søndre Fosen vannområde, valg av leder, mm Utlysing av Prosjektlederstilling Tilsetting av Prosjektleder Overvåkningsplan utarbeides av prosjektleder/arbeidsgruppa Overvåkningsplan iverksettes av prosjektleder/arbeidsgruppa Møte vannområdeutvalget status og plan for Detaljert aktivitetsplan for perioden må utarbeides av vannområdeutvalget i samarbeid med prosjektleder. Side 12 av 39

30 Sak 33/16 7. Kostnader og finansiering I det nedenstående budsjett for perioden er det lagt inn en 50 % stilling som prosjektleder i perioden fra Kommunene har tidligere fått tilsagn om midler fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Det vil videre være mulig å søke tilskudd for videre arbeider. Kommunenes egenandel er foreslått fordelt med bakgrunn i «Agdenesmodellen», hvor kommunenes frie inntekter og innbyggertall legges til grunn. Det forutsettes at kommunene i tillegg stiller med egeninnsats i prosjektet eksempelvis i forhold til planarbeid, prøvetaking etc. Forslag til budsjett/økonomiplan Søndre Fosen vannområde Utgifter Prosjektledelse, 50 % stilling Kontorutgifter Kostnader reise/kost Kurs/konferanse Bevertning på møter Undersøkelser, rapporter, oppfølging Div. prosjekter/utgifter Totalt Finansiering Tilskudd, fra STFK Tilskudd, STFK Skjønnsmidler FMST Skjønnsmidler FMST Egeninnsats kommunene Hemne Agdenes Snillfjord Hitra Frøya Sum Egenandel fra kommunene er beregnet etter "Agdenesmodellen" Side 13 av 39

31 Sak 34/16 LOKAL ADRESSEFORSKRIFT I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: L32 &00 Arkivsaksnr.: 16/340 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/16 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven) 21, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 59 og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn vedtas «Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning i Agdenes kommune» med de endringer som er utført etter høringen, jfr. vedlegg 1. Vedlegg: Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning, Agdenes kommune, Sør-Trøndelag. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok på sitt møte å sende en lokal adresseforskrift for Agdenes kommune på høring, jfr. utredningsinstruksen kap. 4. Forskriftsforslaget har vært på høring i perioden fra til Det er innkommet følgende merknad: Statens kartverk, den Kommenterer / har forslag til ny 1, andre avsnitt Adressemyndigheten kan innta adressetilleggsnavn i adressen etter krav fra hjemmelshaver dersom eiendommen er eller har vært en landbrukseiendom med et bruksnavn som er vernet av stedsnavnloven og er registrert i Sentralt stedsnavnregister. Slike adressetilleggsnavn skal legges fram for den regionale stedsnavntjenesten til uttalelse, jfr. Stedsnavnloven 6. I forskriftsforslagets 2 er formannskapet foreslått som navnemyndighet. Videre gis kommunestyret mulighet til å oppnevne en lokal navnekomité som skal fungere som arbeidsutvalg og rådgiver for rådmannen. Denne komitéen skal ha minst 3 medlemmer med vara og følge kommunal valgperiode. Navnekomitéens mandat inkluderer å foreslå navn, etablere kontakt med nabo-kommuner om navn på gjennomgående veier, være lokalt «språkråd» med kontakt til Stadnamntjenesta og fremme forslag til navnevedtak i kommunens adresseringsprosjekt. I kommunens politiske delegeringsreglement, endret i kommunestyret den , sak nr. 45/14 er saker i henhold til særlover, punkt 5.A.2.6, er 6 og 7 i Stadnamnloven av , delegert til hovedutvalg for oppvekst og levekår. Side 1 av 39

32 Sak 34/16 Vurdering: Rådmannen tar Kartverkets uttalelse til etterretning, og endrer ordlyden i forskriftsforslagets 1, andre avsnitt. Det er avdekket at forskriftsforslaget avviker fra kommunens gjeldende politiske delegeringsreglement. Avviket gjelder hvem som skal være navnemyndighet. Spørsmålet blir om det er hovedutvalget eller formannskapet som skal fatte navnevedtak. Hovedutvalget allerede er allerede delegert slik myndighet. En ser ikke bort fra at adresseringsprosjektet kan komme til å vekke stort engasjement blant innbyggerne da prosjektet er relativt omfattende og i praksis vil berøre alle. Rådmannens intensjon bak å foreslå formannskapet som navnemyndighet var at hele eller deler av hovedutvalg for oppvekst og levekår kunne oppnevnes som navnekomité, og at eventuelle navnekonflikter kunne løftes til et høyere politisk nivå for endelig avklaring og vedtak. Rådmannen tar ikke stilling til dette spørsmålet, men overlater til kommunestyret å avklare spørsmålet om hvem som skal være navnemyndighet og navnekomité, sammensetning og størrelse og videre foreta de evt. nødvendige endringer i ordlyden i forskriftsforslagets 2. Side 2 av 39

33 Sak 34/16 Forslag til - Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning, Agdenes kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Agdenes kommunestyre dd.mm.yyyy med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 59, jfr. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkelloven) 21 og lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnavn (stedsnavnloven). 1. Adressemyndighet Rådmannen er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten er ansvarlig for adressering og adresseforvaltning i kommunen, og skal tildele adresser i medhold av «Lov om eiendoms-registrering av 17. juni 2005 nr. 101» (matrikkelloven) og tilhørende forskrifter. Adressemyndigheten kan innta adressetilleggsnavn i adressen etter krav fra hjemmelshaver dersom eiendommen er eller har vært en landbrukseiendom med et bruksnavn som er vernet av stedsnavnloven og er registrert i Sentralt stedsnavnregister. Slike adressetilleggsnavn skal legges fram for den regionale stedsnavntjenesten til uttalelse, jfr. Stedsnavnloven Navnemyndighet Formannskapet er navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og å gjør vedtak om skrivemåten av adressenavn etter reglene i «Lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11» (stedsnavnloven). Kommunestyret kan oppnevne en lokal navnekomite som skal fungere som arbeidsutvalg og rådgiver for rådmannen. Navnekomiteen skal ha minst tre medlemmer med vara og følge kommunal valgperiode. Rådmannen foretar nødvendig saksbehandling og fremmer forslag til adressenavn. 3. Definisjoner 3.1 Med offisiell adresse menes: - Veiadresse angitt med adressenavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav. Eventuelt også bruksenhetsnummer og eventuelt adressetilleggsnavn. - Områdeadresse angitt med områdenavn (for eksempel navn på hyttefelt) og adressenummer (husnummer). - Matrikkeladresse angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer. Det kan også benyttes undernummer. Eventuelt også adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn. 3.2 Med adressenavn menes både veinavn og områdenavn. 4. Nærmere om arbeidet til adressemyndighet og navnemyndighet 4.1 Ved innføring av veiadresser eller områdeadresser fastsetter adressemyndigheten adresseparseller og lager kart som viser parsellene med start- og endepunkt. Adressemyndigheten tildeler adressenummer (husnummer) etter regler gitt i adresseveileder tilpasset regelverket i matrikkelloven, matrikkelforskriften og merknadene til denne utarbeidet av Statens kartverk. 4.2 Navnemyndigheten fastsetter navn og skrivemåte for de enkelte adresseparsellene. Aktuelle lag, foreninger og enkeltpersoner i kommunen gis anledning til å komme med forslag til navn på de aktuelle adresseparsellene. 4.3 For nye områder/byggefelt der veiadresser skal benyttes, bør adressenavn fastsettes samtidig med behandling av reguleringsplan. Side 3 av 39

34 Sak 34/16 5. Retningslinjer for valg og skrivemåte for adressenavn 5.1 Adressenavn skal ikke kunne bli forvekslet med andre eksisterende adressenavn eller allment kjente stedsnavn i adresseområdet. Navnene bør være lette å oppfatte, skrive og uttale. 5.2 Adressenavn bør ha lokal tilknytning på stedet og om mulig bygge på lokal navnetradisjon. 5.3 Skrivemåten skal være i samsvar med det lokale målføret. Formen «vei» skal alltid brukes for adressenavn. Skrivemåte blir fastsatt etter reglene i stedsnavnloven. Før kommunen gjør vedtak om adressenavn, skal saken gjøres kjent for de som har rett til å uttale seg ved offentlig høring. Deretter skal navneforslaget legges frem for den regionale stedsnavntjenesten til uttalelse, jfr. stedsnavnloven 6 første ledd. 5.4 Adressenavn som brukes i nabokommunene bør unngås dersom det ikke skal opprettes felles adresseparseller. 5.5 For adresseparseller som krysser kommunegrensen kan det gjøres unntak fra 5.2 og Vedtatte navn blir matrikkelført, lagt inn i Veidatabasen og rapportert til Sentralt stedsnavnregister. 6. Utforming av adresseparseller 6.1 Adressemyndigheten utarbeider adresseparseller med det mål å gjøre det enkelt for alle å finne frem. Navnemyndigheten skal ikke gjøre endringer på avgrensingen av adresseparsellene, men finne gode navn til disse. 6.2 Sideveier til overordna vei bør være egen adresseparsell og få eget adressenavn dersom sideveien er: - Kortere enn 200 meter og fører til minst 10 adresseenheter, eller - Lengre enn 200 meter og fører til minst 5 adresseenheter. 6.3 Adressemyndigheten kan gjøre unntak fra grensene som er satt i punkt 6.2 for å gjøre det lettere å finne fram, og/eller for å unngå større endringer i det etablerte adressesystemet. 6.4 Områdeadressering kan benyttes der det finnes mange adresseenheter uten vei. Dette er tilfelle i mange av kommunens hytteområder. Der adresseenheter naturlig hører til et avgrensa område, bør området ha eget adressenavn dersom det i området er minst 20 adresseenheter. 6.5 For veistrekninger som krysser kommunegrensen skal det vurderes om det er hensiktsmessig å opprette felles adresseparseller. 7. Tildeling av adressenummer 7.1 Nummerering starter der adresseparsellen tar av fra overordna vei. Dersom parsellen har to eller flere tilknytningspunkt til overordna vei, starter nummereringen i den enden av veien som er nærmest kommunesenteret og stiger utover mot kommunegrensen. 7.2 Når adresseparseller krysser kommunegrensen skal kommunene i felleskap avgjøre i hvilken ende nummereringen starter. Side 4 av 39

35 Sak 34/ Kantprinsippet skal benyttes i tildeling av adressenummer i områder med tettbebyggelse. Adresseverdige bygg langs høyre veikant tildeles oddetall og adresseverdige bygg langs venstre veikant tildeles partall. Nummereringen langs sidene til en vei bør gå mest mulig parallelt. Det bør reserveres ledige adressenummer i tilfelle utbygging. 7.4 Avstandsprinsippet skal benyttes i områder med spredt bebyggelse, der avstanden mellom de fleste adresseenheter er større enn 50 meter. Adresseverdige bygg langs høyre veikant tildeles oddetall og adresseverdige bygg langs venstre veikant tildeles partall. Adressenummer fra startpunktet til parsellen blir regnet i 10-meter, slik at en adresseenhet med avkjørsel som ligger 400 meter fra der parsellen starter får tildelt adressenummer Ved bruk av områdeadressering skal nummerering knyttes til en sti eller vanlig atkomst til de enkelte enheter dersom dette er mulig. 7.6 Adressemyndigheten avgjør hvilket prinsipp som skal benyttes for nye adresseparseller. 7.7 Adressemyndigheten kan om nødvendig omadressere eksisterende parseller. 8. Skilting 8.1 Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av adressenavnskilt langs kommunale og private veier. Kommunens ansvar omfatter også opplysnings- og henvisningsskilt for å oppnå god merking av adressene. 8.2 I henhold til matrikkelforskriften 57 er Statens vegvesen ansvarlig for skilting langs fylkesveier. 8.3 Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt på bygning. Er det langt fra avkjørsel til huset, må det være et eget skilt ved veien. 8.4 For eksisterende bygg som får tildelt adressenummer, skal nummerskilt være oppsatt innen 6 måneder etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget blir tatt i bruk. 8.5 Husnummerskilt skal plasseres på en måte som tydelig angir hvilken eiendom de knytter seg til, og skal alltid være plassert slik at de er lett synlige fra veien. Skiltene skal holdes rene og med tydelige tall og eventuell bokstav. Adressemyndigheten kan bestemme utforming av husnummerskilt. 8.6 Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og eventuelt gi de nødvendige pålegg. 9. Klagerett 9.1 Når det gjelder klagerett over tildeling av offisiell adresse, så vises det til matrikkelforskriftens Enkeltvedtak kan påklages etter reglene i «Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker» (forvaltningsloven) av 10.februar Ikrafttreden Disse bestemmelser trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend. Side 5 av 39

36 Sak 35/16 KAI SELVA INDUSTRIOMRÅDE Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: P24 Arkivsaksnr.: 16/573 Saksnr.: Utvalg Møtedato 35/16 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret utsetter spørsmålet om framtidig eierskap og forvaltning av Industrikaia i Selva til kommende planprosess for revisjon av reguleringsplan for Selva Industriområde. Vedlegg: Fortøyningsplan for fartøy på 158 meter. Saksopplysninger: I en e-post av 2. mars 2016 til kommunen fra Elpro-konsernet ønsker de å kjøpe den kommunale kaia i Selva «Industrikaia». Representanter fra Elpro og Agdenes kommune møttes deretter den 11. april 2016 i et uformelt møte. Elpro informerte om sine planer og grunnlaget for videre maritim utvikling i Selva. Offshoreflåten har for tiden stor overkapasitet og det er stor etterspørsel etter havner for opplag av offshorefartøy. Normalt dreier det seg om båter i størrelsesorden ca. 90 x 20 meter med en dødvekt på ca tonn og en drektighet på inntil 7 meter. Landstrøm er også et aktuelt behov i denne sammenheng, ettersom det ikke er klimavennlig å ha fartøyet i opplag og holde båten «varm» med bruk av dieselaggregat. Det kreves store mengder strøm til fartøy i denne størrelsen. Elpros forretningsidé er å gi tilbud om vedlikeholdstjenester til båtene og samtidig få markedsført Selva som en operativ havn overfor rederiene. Agdenes kommune solgte tidligere i år Valhall-eiendommen til Elpro/Selva Eiendom AS. Pr i dag eier kommunen gnr. 3 bnr. 14 som består av ca m 2 trafikkareal (vist med blått på kartutsnitt) og ca m 2 veggrunn (grønt) som ligger opp mot Elpro/Selva Eiendom AS eksisterende arealer. Kaifront (rødt) med et areal på ca. 500 m 2 er umatrikulert. I tillegg er et areal vist som offentlig (kommunal) veg fra avkjørsel Fv710 og videre nord for bebyggelsen til Elpros fabrikk-bygning i gjeldende reguleringsplan (vist grå i reguleringsplankartet). Agdenes kommune har siden 1985 investert totalt 3 mill. kroner i utbygging kai og fortøyningsanlegg. Investeringene har skjedd i to omganger; År Investering Beløp ekskl mva Tilskudd 1985 Industrikai 36 meter kaifront Fortøyningsanlegg + kaipir *) *) Herav fra Ipcon/Elpro Side 6 av 39

37 Sak 35/16 Investeringene i 1992 åpnet for at skip på ca. 160 meters lengde og 7 meters drektighet kunne anløpe anlegget og bli fortøyd på en forskriftsmessig måte (se vedlegg). Aktuelle arealer - beliggenhet: Utsnitt av vedtatt reguleringsplan (2006): Aktuelle bestemmelser Ved et eventuelt salg må gjeldende lover, forskrifter og regelverk følges. Side 7 av 39