En introduksjon til. Artsdatabankens Rødlistebase.

Transkript

1 En introduksjon til rtsdatabankens Rødlistebase Versjon 1.1 Oktober 2009

2 Innhold Om dette dokumentet... 1 Hvorfor en rødlistebase?... 1 Noen begreper... 1 Tilgang til Rødlistebasen Rødlistebasen Velg art... 5 rtsnavnebasen... 5 rtsinformasjon... 6 Påvirkningsfaktorer Kriteriene kriteriene C, D, E-kriteriene Oppsummering Kilder Kart Lagre kart Kartkontroller Fylkesforekomster Innstillinger for kart Rapporter ilder Import og eksport Kontaktinformasjon Forsidefoto Snorre Henriksen svalbardrype Lagopus muta hyperborea

3 Om dette dokumentet Formålet med dette dokumentet er å beskrive funksjonaliteten i Rødlistebasen. Definisjoner og veiledning i bruken av IUCNs kriterier finnes i dokumenter som kan lastes ned fra Hvorfor en rødlistebase? Viktige årsaker til etablering av denne Rødlistebasen er: Redusere terskelen for bruk av IUCNs kategorier og kriterier for rødlisting av arter Sikre at dokumentasjon blir gjort på en enhetlig måte Standardisert klassifisering av artenes leveområder Standardisert klassifisering av påvirkningsfaktorer Unngå alle problemer en vanligvis får når det arbeides mot separate databaser Sikre lagring og back-up av registrert informasjon lle spørsmål om Rødlistebasen rettes til e-post: rodliste@artsdatabanken.no. Vi har etablert et vaktsystem som innenfor vanlig arbeidstid sikrer rask tilbakemelding på spørsmål knyttet til bruk av Rødlistebasen. Noen begreper Fanekort Hjelp Radioknapper Nedtrekksliste Knapp vkryssingsboks Figur 1. Dette skjermbildet illustrerer noen sentrale begreper i denne veilederen I teksten i dette dokumentet er knapper markert med fet tekst. 1

4 Rødlistebasen er testet mot siste versjon av nettleserne Mozilla Firefox, Internet Explorer (IE), Opera og Chrome. Vi er kjent med at den versjonen av kartapplikasjonen vi benytter pr. dato (25. mars) ikke fungere optimalt med IE. For versjon 8.0 av IE som ble lansert i mars 2009, må man bruke kompabilitetsmodus for at kartet skal fungere. Vi regner med dette vil være løst i neste versjon av kartapplikasjonen. Vi fraråder sterkt å bruke versjon 6.0 og eldre av Internett Explorer. Se Om Internet Explorer under Hjelp for å finne ut hvilken versjon du har nå. Har du spørsmål eller kommentarer så kan du sende en e-post til: rodliste@artsdatabanken.no Tilgang til Rødlistebasen 2010 rtsdatabanken har to identiske rødlistebaser, hvor den ene er en fullt funksjonell testbase, men hvor ingenting av det man legger inn av data blir tatt vare på. Den faktiske rødlistevurderingen skal skje på driftdatabasen. dressene til driftbasen er: Man må ha gyldig brukernavn og passord for å komme inn i basene. Vi kan ikke gi direkte tilgang til denne databasen selv om dere har hatt tilgang til testbasen tidligere. Søk tilgang til rødlistebasene via lenken nederst på startsiden. Du får da opp et nytt skjermbilde: 2

5 Dere som jobbet i Rødlistebasen 2006 kan benytte brukernavn og passord dere brukte i 2006 til å logge inn () for å søke om tilgang. Hvis du ikke jobbet i Rødlistebasen 2006, må du lage ny brukerkonto (). Ta kontakt med oss (rodliste@artsdatabanken.no), hvis dere har glemt brukernavn eller har andre spørsmål. Når du har logget deg inn, vises informasjon om hvilke databaser du har tilgang til. Hvis Rodlista2010 ligger i denne lista, er det bare å gå tilbake til Rødlistebasen og logge inn der. Hvis Rodlista2010 ikke ligger i tilgangslista, må du søke om tilgang () enten ved å velge Søk tilgang fra nedtrekksmenyen under Tilgang eller klikke lenken Søke om tilgang til driftsapplikasjoner. C N! rtsdatabanken gir ingen ekspertgruppemedlemmer tilgang til Rødlistebasen 2010 uten at ekspertgruppeleder har gitt beskjed til oss om at de skal ha tilgang til ekspertgruppen og hvilken tilgang hver enkelt skal ha. 3

6 Tilganger er: Lesetilgang Skrivetilgang (dvs lese-og skrivetilgang) Ekspertgruppeledertilgang (full tilgang inkludert å godkjenne og låse vurderinger). I særskilte tilfeller kan også ekspertgruppemedlemmer få ledertilgang. Dette gjøres bare dersom ekspertgruppeleder spesifikt ber om det. dresser og telefonnummer som ligger inne på hver enkelt av dere, er de vi hadde til Rødlista Vennligst oppdater disse opplysningene hvis det har skjedd endringer siden da. Dette gjør du ved å logge inn i skjermbildet over, velger nedtrekksmenyen rukeradministrasjon (C) og Min brukerinformasjon, deretter trykker du på Rediger. Du kan da endre din brukerinformasjon. Hvis dere oppdager feil i databasen, ønsker vi tilbakemelding om dette på rodliste@artsdatabanken.no Nettadressen til testbasen er: For å få tilgang til denne, kreves samme prosedyre som beskrevet over. Data som blir lagt inn i testbasen blir ikke tatt vare på. 4

7 Rødlistebasen 2010 Velg art Rødlistevurderingen starter med å velge den arten du ønsker å jobbe med. Du har kun tilgang til de arter som er tildelt din ekspertgruppe. Hva du kan gjøre i databasen avhenger av hvilke rettigheter du har (se over). D C. Første punkt for rødlistevurderingen er å velge ekspertgruppe hvis du har tilgang til mer enn en gruppe.. Finn art er et fritekstsøk hvor man kan søke på latinsk navn (art, slekt, familie, osv.) og norsk navn hvis det eksisterer. Treff vises i tabellen under. Ved å trykke på kolonne-overskrift i tabellen kan du sortere kolonnen alfabetisk. For å velge en art, klikk på den aktuelle raden i tabellen og klikk Start rødlistevurdering. C. Du kan også bruke artstreet for å velge art. Klikk på for å ekspandere treet. Klikk på artsnavnet for å angi det. D. For å begrense antall treff i tabellen, kan du gjøre et utvalg blant artene basert på gjeldende kategori (2006 eller foreløpig 2010 kategori), eller status for rødlistevurdering. Søkeresultatet blir først filtrert når du klikker Søk og filtrer og påvirker ikke artstreet. rtsnavnebasen I begynnelsen av oktober 2009 ble rtsnavnebasen tatt i bruk som kilde for artsnavn i Rødlistebasen.. rtsnavnebasen inneholder alle gyldige navn på arter som finnes i Norge, men også en god del navn på arter som ikke er observert i Norge. Det pågår en jobb med å sortere ut arter fra lista som ikke skal vurderes, og inntil videre ber vi om at arter som ikke er observert i Norge ikke rødlistevurderes. 5

8 Inntil denne basen er satt i drift kan det hende at noen arter, slekter eller familier mangler i navnelistene. rtsinformasjon E F D C. Hvis arten kan rødlistevurderes skal en av disse radioknappene angis. estandsestimat er obligatorisk for arter som blir rødlistet, med unntak av arter i kategori RE. C. Hvis arten skal kategoriseres til N eller NE, klikk på eller Et nytt vindu åpnes og du må angi en begrunnselse for kategorien. Det er ikke mulig å angi mer enn en kategori. Fjern kategorisering opphever valg under LC, N og NE D. For å legge til et bilde må du først lagre den påbegynte rødlistevurderingen. Hent bilde åpner et nytt skjermbilde hvor du kan laste opp et nytt bilde, eller velge et allerede opplastet bilde (se side 19). E. Vis artsrapport 2006 åpner et separat vindu hvor man kan se hva som ble registrert i rtsrapporten 2010 blir tilgjengelig etter at man har lagret første gangen F. Hvis arten settes til kategori RE, må det gis en begrunnelse for hvorfor i kriteriedokumentasjonen på oppsummeringssiden. Merk at dere ikke kan endre de øverste nedtrekksmenyene (Global rødlistestatus, Status i henhold til naturvernloven osv). Mener dere det som står her er feil så kontakt oss på rodliste@artsdatabanken.no 6

9 Naturtyper D E Tilstandsvariasjon Egenskaper ved livsmediet ndre kilder til variasjon Dominans C. I menyen til venstre velger du først hvilket nivå av Naturtyper du vil angi (regionale økokliner, landskapsdel, natursystem eller livsmedium). Det er mulig å angi en eller flere naturtyper for alle nivå, men selv om det er sterkt anbefalt å angi så mye som kunnskapen om arten tillater, er ingen nivå obligatoriske. En kort innføring i NiN kan du laste ned fra: Når et valg er gjort i menyen til venstre blir et hierarkisk tre tilgjengelig hvor valg på alle nivå i treet er mulig. Det er kun de to øverste nivåene i treet som er synlige i utgangspunktet. For å se og velge lavere nivå må du klikke foran den aktuelle naturtypen. C. For å angi en naturtype må du først klikke på den aktuelle linjen i treet og så klikke Velg. Valgte naturtyper markers i treet med V, og valg kan oppheves ved å klikke på naturtypen i boksen Registrerte naturtyper for arten i Rødlistebasen 2010 og klikke Fjern. D. En svært nyttig funksjon for å bli bedre kjent med NiN er forklaringene på økoklinene. Ved å klikke på en naturtype i treet blir forklaringene til forkortelsene som beskriver økoklinene for naturtypen synlige oppe til høyre. Forklaringene til forkortelsene er klikkbare og leder til definisjonene på økoklinen. E. N! Det er obligatorisk å angi Hovedenheter. Det er mulig å velge en eller flere. Se rtsdatabankens Rødlisteveileder for prinsippene for angivelse av hovedenhet. Denne finnes på 7

10 For enkelte naturtyper under Natursystem er det mulig å angi tilstand, egenskaper ved livsmediet, andre kilder til variasjon samt dominansforhold i skog. Disse blir tilgjengelige når en naturtype som har en slik egenskap knyttet til seg er markert i treet i den øverste boksen. Ikke alle tilstandene er relevante for alle naturtypene, derfor fremstår noen tilstandsvariabler som utgrået og ikke valgbare i treet. For å knytte en slik egenskap til en naturtype må du først velge en naturtype i det øverste treet. Klikk så på den tilhørende tilleggsegenskapen (Tilstand eller dominansarten) og klikk Velg. Påvirkningsfaktorer Nederst på siden for påvirkningsfaktorer finnes en oversikt over påvirkningsfaktorer angitt i Rødlista Da det har vært noen endringer i begrepene og inndelingen må alle påvirkningsfaktorer fra 2006 godtas før de blir gjeldene i Rødlista Det er viktig at man først går igjennom konverteringstabellen og godtar eller avviser konverteringen fra 2006 før man begynner å angi nye påvirkningsfaktorer. Når en påvirkningsfaktor godtas må påvirkningsgrad angis 8

11 Når en konvertering er godtatt, eller når en ny påvirkningsfaktor er valgt fra treet vil dialogen over bli tilgjengelig. Det er obligatorisk å angi påvirkningsgrad, men det er mulig å sette den til Ukjent. -Kriteriene C. Her angir du generasjonslengde, for definisjon se Veileder eller IUCN (2001).. Populasjonsnedgangen angis i prosent, enten som én verdi i det lille feltet, eller som et intervall fra nedtrekksmenyen. Verdier i nedtrekksmenyen vil overstyre verdier i tekstfeltet C. Her angir du hva tallene over er basert på. Husk at hva du velger her sier noe om sikkerheten i estimatene, se Veilederen for definisjon på observasjon, bestandsindeks osv. 9

12 -kriteriene D C. Tekstfelt for å fylle inn kjent utbredelsesareal eller forekomstareal. eregnet areal er et produkt av utbredelsesområde/forekomstarel og mørketall. Mørketall illustrerer en usikkerhet i kunnskapen om arten og det er ønskelig at denne usikkerheten synliggjøres ved å oppgi intervall for enten mørketall eller beregnet areal i kriteriedokumentasjon under Oppsummering. Det er også mulig å benytte nedtrekksmenyen for å angi intervall. Verdi i nedtrekksmeny overstyrer intervall beregnet fra tekstfelt C. Kartet er et oversiktskart til informasjon for brukeren. Redigering av kartet skjer i kartfanen D. For -kriteriet må to av tre underkriterier (.a.,.b.,.c.) være angitt for at kategorien skal bli gjeldende (unntak: kategoriene CR og EN og ett underkriterium gir kategori NT), se Veileder. 10

13 C, D, E-kriteriene. Her kan du oppgi populasjonsstørrelser og mørketall. Disse tallene blir ikke lagt til grunn for kategorien, men vil bli inkludert i oppsummeringen og informasjonen ut til publikum. De bør også inkluderes i kriteriedokumentasjonen som grunnlag for rødlistevurderingen 11

14 Oppsummering C D F E G. Kryss av her hvis arten skal kategoriseres til DD (Datamangel). Dette vil overstyre alle andre kategorier og følgelig vil kategori og kriterier Rødlista 2010 bli DD. Kun høyest kategori for hvert enkelt kriterium vises her C. Feltet Kriteriedokumentasjon benyttes for å angi kunnskapen og dataene som ligger til grunn for den gjelden kategori. Dette skal gjøres for alle rødlisteartene. D. Hvis kategorien endres som følge av bestandssituasjon i naboland skal begrunnelse oppgis i tekstfeltet Årsak til endring av kategori E. Hvis arten får endret status fra 2006 er det obligatorisk å oppgi årsak til endring. Det vil ikke være mulig å godkjenne og låse en rødlistevurdering før en begrunnelse er angitt F. Godkjenn og lås er kun tilgjenglig for ekspertgruppeleder når obligatoriske felter er fylt ut G. Innholdet i dette feltet vil ikke bli synlig for publikum. Dette feltet brukes for eksempel for informasjon som kan være relevant for framtidige rødlistevurderinger. 12

15 Kilder F C D E. Felt for å søk blant de ca referansene som ble lagt inn i Rødlistebasen lt er søkbart: forfatter, tittel, tidsskrift osv.. Søkeresultatet kan sorteres på forfatter, årstall osv. C. Søkeresultatet vises i tabellen under. For å legge til en eksisterende refarensen til rødlistevurderingen man jobber med, klikker man på referansen i tabellen (C). Valgt referanse vises i feltet (F). Ved å klikke ruk valgt referanse (F) legges den til i referanselisten for arten (D). D. I tabellen Valgte referanser ligger alle referansene fra Rødlista Nye referanser som legges til vil også vises her. E. Ved klikk på en linje i tabellen (D) og Fjern referanse vil referansen fjernes fra referanselista for arten. F. Mulighetene for å redigere en referanse er begrenset siden redigering vil påvirke referanselista til alle artene hvor den aktuelle referansen finnes. Vi anbefaler derfor at man legger til referansen på nytt hvis den er lagt inn med feil. Send gjerne en e-post til rodliste@artsdatabanken.no så kan vi rette opp eller slette referanser med feil. 13

16 Kart Kartet er i utgangspunktet et hjelpemiddel i rødlistevurderingen for å beregne forekomst- og utbredelsesareal og er ikke ment å være et verktøy for å tegne utbredelseskart Lagre kart Veldig viktig. Disse knappene har ulik funksjon. Lagre kart lagrer kun det som ligger i kartobjektet, mens Lagre fungerer kun for rødlistevurderingen og ikke for kartet. Om kartet skal bli lagret må en altså trykke på Lagre Kart knappen. Kartkontroller Navigasjon i kartet utføres med musen, eventuelt også musens hjul når det gjelder zooming. Til høyre i kartet er det kontroller for å velge kartlag (+) tegnet. Oversiktskartet kan og brukes til navigasjon. Til venstre har men bl.a. zoomnivåindikator som en kan dra i for å endre målestokk. Gå til neste kartutsnitt Gå til forrige kartutsnitt Zoome inn med kartutsnitt ruk hånden for å dra/panorer i kartet Zoom ut til hele Norge 14

17 Legg til ny forekomst (definerer en rute på 2 x 2 km2 rundt punktet som brukes for å beregne forekomtareal. Forekomstarealet er 4 km 2 uavhengig av hvor mange forekomster/punkter som finnes innenfor en gitt 2 x 2 km 2 rute i kartet). Punktet vil sentreres i ruten ved lagring ruk denne for å tegne en linje. En linje avsluttes med dobbelklikk. Linjer er nyttige for å markere forekomster langs kysten. Gå til Innstillinger og definer en bredde på linjen (buffer) for å beregne areal. Klikk Lagre kart for å oppdatere kartet og forekomstarealet* 1 Tegn et polygon/flate. Polygon avsluttes med dobbelklikk. Klikk Klipp/Merge polygon for å slå sammen overlappende polygon og for å fjerne areal utenfor Norge. Rediger kartobjekt. Klikk på kartobjektet og nodene (hjørnepunktene) blir tilgjengelig slik at de kan flyttes. Ved å ta tak i den svakere markerte noden mellom to noder og dra denne ut lager man en ny node. For å slette en node holder man markøren over en node og klikker Delete-tasten Flytt kartobjekt uten å endre størrelse eller form på objektet Slett kartobjekt. Sletter hele polygoner, linjer eller punkter Lagre kart: Lagrer kartpresentasjon og oppdaterer gjeldende arealer i databasen. Klipp/merge polygon: Rydder opp i polygon og linjedata. uffer blir generert på nytt rundt linjedata basert på verdi fra instillinger. Overlappende polygon blir smeltet sammen* 2. lle polygon blir klipt med norsk territorie. Data blir lagret før en eventuelt trykker Lagre kart Tilbakestill kart: Tilbakestiller til sist lagrede eller tomt kart. lle nåverende endringer siden siste lagring går tapt. Hent data fra artskart: Importerer data fra rtskart basert på utvalg gjort under fanen instillinger. Punkdata blir aggregert innenfor en 2*2 km rute, og et Minimum Conveks Polygon blir generert rundt punktsvermen. Data kan redigeres og blir ikke gjeldede for 2010 før man eventuelt trykker lagre kart. Hent data fra Rødlista 2006: Importerer registreringen slik den ble gjort under arbeidet i rødlistabase Registreringen kan redigeres og blir ikke gjeldede for 2010 før man eventuelt trykker lagre kart. 1 ufferbredde, slik den defineres under innstillinger; gjelder for alle linjeregistreringer for en art/bestand. Dvs si at hvis en endrer denne under innstillinger ville det hver gang en trykker klipp/merge polygon eller lagre kart genereres buffer rundt alle linjer på nytt basert på verdien som står i bufferfeltet under innstillinger. For å oppdatere linjebredde for en art endrer man altså verdien og velger for eksempel lagre kart på nytt nytt areal blir da beregnet! 2 Overlappende polygon fra linjer og polygon vil ikke bli smeltet sammen i brukergrensesnittet, men før beregning av areal vil de i koden bli smeltet sammen slik at arealberegningen skal være korrekt. 15

18 Regionale økokliner Det er mulig å se de bioklimatiske regionene og de bioklimatiske seksjonene slik de er definert i NiN i kartet. Åpne fliken () i kartet med kartlagene og hak av for ønsket kartlag. Tegnforklaring er tilgjengelig fra knappen nede til høyre. Tegnforklaringen kan flyttes rundt i skjermbildet ved å klikke og dra, men kartkontrollene (knappene) blir ikke tilgjengelige før tegnforklaringen er lukket. Det er ikke mulig å automatisk generere informasjon om regionale økokliner i naturtypefanen ved hjelp av kartet. Kartlagene er laget av Vegard akkestuen (NHM, GIF) 16

19 Fylkesforekomster C Fylkeslista kan genereres fra kartobjektet* 3 i Rødlistebasen (), fra rtskart () eller man kan selv angi eller endre fylkesforekomster. Punkter fra kartet blir markert som kjente forekomster i tabellen mens fylker hvor det ikke er punktforekomster men som ligger innenfor et polygon, får arten status antatt forekomst. Husk å lagre ved å klikke Lagre endringer (C). ngivelsen skal gjelde utbredelsen til nåværende bestand. Fra og med oktober 2009 har vi utvidet fylkeslisten til også å omfatte havområder (Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet, arentshavet og Polhavet). Havområdene vil kun bli tilgjengelig i fylkeslista for ekspertgrupper som skal vurdere marine arter. Det er også mulig å bruke kartet for å genere fylkesforekomster for havområdene ved å klikke Generer liste fra kartobjekt. Det finnes ingen almene marine forvaltningsområder, så vi har valgt denne relativt grove inndelingen av havområdene. For marine arter som finnes innenfor 12 nm anbefaler vi også at det angis hvilke fylker arten finnes innenfor da dette er relevant informasjon for fylkesmennene. 3 Med kartobjekt menes de objektene (punkt/linjer/flater som vises under kartfanen uavhengig av om de er lagret eller ikke. 17

20 Innstillinger for kart Under innstillinger kan man velge å kun importere et utvalg av kartdataene fra rtskart. Man kan angi tidsperiode, enkelte måneder av året, f.eks. hvis man ønsker å vise hekkeforekomster. Man kan også angi om man kun ønsker å benytte poster fra rtskart hvor man har museumsbelegg, og om man vil inkludere observasjoner fra rtsobservasjoner. Ved å la ett eller begge av feltene for årsintervall være tomme vil man også få treff på poster i rtskart som mangler angivelse av årstall. Det betyr at hvis man lar angir 1990 i Fra-feltet og lar til-feltet være tomt, vil man få treffe på alle observasjoner fra 1990 til nå, samt alle observasjoner uten årstall. Merk at det kun er stedfestet informasjon med en presisjon på 1 km som vises i kartet. Rapporter ruk nedtrekksmenyene for å angi søkekriterier. Klikk på kolonneoverskriften i tabellen for å sortere resultatet. vkryssing i en boks under Filtrer på rødlistekategori () fører til treff på de artene som er har den kategorien det er krysset av for. 18

21 ilder D D C. Tekstefeltet er et fritekstsøk i Rødlistebasens bildedatabase. Det er mulig å søke på artsnavn, fotograf osv. Resulatet kan sorteres alfabetisk eller kronologisk med nedtrekksmenyen til høyre for Søk knappen.. Det er også mulig å laste opp bilder som du har lagret på egen datamaskin. la gjennom åpner en dialog fra hvor du først velger bildet og så klikker Åpne (Open). Klikk Legg til for å legge inn bildet i bildedatabasen. C. Ved å klikk på Endre blir tekstfeltene under bildet redigerbare. Tekstfeltet rt under bildeinformasjon har en søkefunksjon hvor det er mulig å søke på norsk og vitenskapelig navn. Skriv hele eller deler av artsnavnet og klikk Søk. En liste over treff i artsnavn i rtsnavnebasen/rtskart vises i nedtrekksmenyen. Ved å velge et navn fra denne lista vil bildet alltid ha korrekt artsnavn, siden dette navnet automatisk oppdateres hvis det foretas endringer i rtsnavnebasen. D. For å legge til et bilde til en rødlistevurdering velg ut ønsket bilde enten ved å klikke på et av småbildene på venstre side, eller legg til et nytt bilde og klikk Velg bilde nederst til venstre i skjermbildet. Klikk Lukk vindu og Oppdater bilder på artsinformasjonsfanen for å se bildet i Rødlistebasen. Det er mulig å legge til flere bilder til en art. 19

22 Rettighet til bilder Det er viktig at du kun laster opp bilder du selv har tatt eller har rettighet til. Ved å laste opp et bilde godtar du at rtsdatabanken kan bruke dette bildet på nett og i trykte publikasjoner. rtsdatabanken vil ikke distribuere bildet til tredjepart uten samtykkke fra rettighetshaver/fotograf. Import og eksport Det er mulig å importere data via excel-ark rett inn i databasen. Dette vil være praktisk og tidsbesparende hvis f.eks. store artsgrupper skal vurderes til samme kategori. Vi kan da generere en excel-fil med artsnavn og all informasjon registrert for artene. Denne filen kan eksperten redigere og sende tilbake til rtsdatabanken som importerer dataene bakveien inn i Rødlistebasen. Ta kontakt med rtsdatabanken hvis du ønsker dette. Vi kan også forenkle registreringen av informasjon av, naturtyper og påvirkningsfaktorer hvis flere arter innenfor samme gruppe (slekt, familie) skal registreres med samme informasjon. Gå inn i Rødlistebasen og kryss av for rett naturtype og/eller påvirkningsfaktor for én art og lagre rødlistevurderingen. Send oss en artsliste, evt. navn på slekt/familie som skal tildeles samme informasjon som for den lagrede arten og vi gjør dette bakveien i basen. Hvis mange referanser skal legges inn i Rødlistebasen er det også mulig å gjøre dette bakveien. Det vil da være mulig å hente ut en referanseliste fra et referanseverktøy (f.eks. EndNote eller Refernce Manager) og sende denne til rtsdatabanken. Vi vil da legge den inn i databasen og man kan vi Rødlistebasen kunne knytte disse referansene til aktuelle arter. Ta kontakt med rtsdatabanken for instruksjoner. Hvis mange arter, evt. store artsgrupper skal ha samme referanse (f.eks. Lids flora for alle karplanter) kan vi også ordne dette bakveien. Kontaktinformasjon Vi håper at du har hatt nytte av denne korte introduksjonen, og ønsker lykke til med å rødlistevurderingene. For eventuelle kommentarer og ytterligere informasjon, ta kontakt via rodliste@artsdatabanken.no 20