Samhandling om de minste

Transkript

1 OSS i Glåmdal Oppdage Støtte - Samarbeide Samhandling om de minste Presentert av sped- og småbarnsteamet ved BUP Kongsvinger Tromsø 25.november 2009 Wiviann Linz Kristin Fløtten Kjersti Digerud

2 Kommunikasjon på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå Tydelige og definerte mål som alle kjenner til informasjonsarbeid!!!

3 OSS i Glåmdal: Oppdage Støtte - Samarbeide Styrking av tiltak som fremmer sped- og småbarns psykiske helse gjennom systemrettet arbeid, samarbeid, kunnskapsutvikling og kompetanseheving Resultatmålet er at flere sped- og småbarn og deres familier får effektiv hjelp på et tidligst mulig tidspunkt

4 Unnfangelsen

5 OSS i Glåmdal: Demografi og sosioøkonomi Levekårsproblemer høyere enn lands- og fylkesnivå. Vist stigende tendens siste syv årene. Enslige forsørgere med stønad fra folketrygden er gjennomgående høyt og viser lite tegn til endring. Utdanningsnivå blant de laveste i landet. Antall barnevernstiltak er høyt.

6 Sped- og småbarns tidlige opplevelser har stor betydning for deres videre utvikling, spesielt depresjon hos mødrene. Nyere hjerneforskning viser at den funksjonelle organiseringen av barns hjerne utvikles spesielt de første to-tre leveårene.

7 Psykiske vansker i svangerskap, fødsel og barseltid Helse- og levekårsundersøkelsen i Norge (2005) viste at 10-15% av kvinner i fertil alder har symptomer på angst og depresjon. Forekomsten blant gravide og/ eller barselkvinner antas å være tilsvarende eller høyere. Ny studie (Smith, 2009). Helsepersonell finner sjelden frem til disse kvinnene. Hjelpen som tilbys ofte ustrukturert og tilfeldig, ventetiden for behandling er for lang Holden m.fl. 1989; Wickberg & Hwang 1996b; Cooper & Murray 1997; Hearn m.fl. 1998; Johanson m.fl. 2000; Eberhardt-Gran, Malin & Slinning, K 2007.

8 Innføring av kartleggingsverktøyet EPDS i helsestasjonen Forankring i kommuneadministrasjonen Tiltakskjede og nøkkelpersoner Kompetansehevingstiltak (undervisning og veiledning) Tverrfaglige team på tvers av enheter og faggrupper

9 Styringsgruppe Barnehage Helsestasjonslege BUP Kompetansenettverket OSS i Glåmdal: Implementering på flere nivå Multiprofesjonelt team/ tverrfaglige samarbeidsgrupper Helsestasjon Psyk sykepleiere Barnevern/ sosial DPS, PPT og Familievernkontor

10 OSS i Glåmdal : Aktører Kongsvinger kommune Eidskog kommune Åsnes kommune Grue kommune Sør-Odal kommune Nord-Odal kommune Familievernkontoret BUP Kongsvinger DPS Kongsvinger Glåmdal PP-senter Nasjonalt kompetansenettverk

11 Enheter og aktører med utvalgte nøkkelpersoner DPS Kongsvinger Sosialtjenesten Rehabiliteringskoordinator Psykiatrisk dagsenter BUP Kongsvinger 2 representanter fra hver Familien Evt. andre Helsestasjonen identifiserer kvinnen/ familien ved bruk av EPDS Barnehagen Psyk. sykepleiere Flyktningemottak Fysioterapeut Kultur Barnevernstjenesten Hjemmetjenesten GPPS NAV trygd Familievernkontoret Frivillige aktører (Frivillighetssentralen, Amathea, Røde kors, Sanitetskvinneforeningen m.m)

12 OSS i Glåmdal: Kompetanseheving utarbeidet i arbeidsgruppene for legene Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid - Bruk av psykofarmaka. Alle fastlegene i regionen har fått informasjon om OSS i Glåmdal, kurset avlyst Pga for få deltakere. (Nytt seminar planlegges) for alle barnehageansatte Fokus på hvorfor barnets første leveår er så viktige og hvordan vi sammen med foreldrene kan fokusere på dette. Implementering av kartleggingsverktøyet Ages & Stages (ASQ). Vurdering av utvikling på fem områder: 1) kommunikasjon, 2) grovmotorikk, 3) finmotorikk, 4) problemløsning og 5) personlig/sosialt. Mange barnehager bruker dette systematisk og fanger opp barn i bekymringssonen.

13 Tidlig innsats bygger på tre grunnpilarer: Kunnskap om spedbarnets nevropsykologiske utvikling erfaringsforventet utvikling/erfaringsavhengig utvikling (hjelp til å takle stress, studie: urolig ved to mnd bedre regulering ved 6 mnd, mødrenes bidrag ) Kunnskap om tilknytning Trygg tilknytning assosieres med positivt utviklingsutfall for barn på sosiale, emosjonelle og kognitive områder. Desorganisert tilknytning er er stor risikofaktor, som regel resultat av omsorgssvikt/mishandling. Barn med et slikt tilknytningsmønster har svært dårlige strategier for å mester stressende situasjoner. Kunnskap om tidlig samspill En trygg tilknytning og god kognitiv funksjon er to grunnleggende forutsetninger for et utviklingsfremmende samspill (H.Jacobsen og M.B.Hansen Barn i Norge, 2006). En sensitiv og forutsigbar omsorgsperson viktig.

14 Hva skal vi se etter? Barnet Uro, reguleringsvansker og konsentrasjonsvansker Vanskelig å trøste og roe Forsinket utvikling Spise- og søvnvansker Tristhet, skyhet, gråter mye, apatisk Tilknytningsforstyrrelser Kontakt- og kommunikasjonsforstyrrelser Premature Ruseksponerte

15 Hva skal vi se etter, forts. Miljøfaktorer Psykisk sykdom Vold Rus Traumer Sosial isolasjon Ubearbeidet sorg og sorgreaksjoner Store sosial problemer Svært unge og/eller umodne foreldre Konflikter i parforholdet Risiko i graviditet

16 Lavterskeltilbud i kommunene Alle kommunene har egne Marte Meoterapeuter, varierende tilbud i hver av kommunene. Opplæring i utviklingsfremmende samtaler med Haldor Øvreeide. - En av kommunene har eget familieteam med familieterapeuter. - Ansettelse av interkommunal psykolog (ikke gjennomført).

17 Statistikk, sped- og småbarn BUP Kongsvinger Merknader Nyhenviste pr. år t.o.m Nyhenviste 0 6 år t.o.m år i % av antall henviste 5,4 8 8, t.o.m

18 Veien videre Vitalisere kommunene! Støtte, oppmuntre og veilede førstelinjen! Fortsatt fokus på gode tiltakskjeder og sømløse tjenester! Rett hjelp til rett tid!

19 Kartlegging av kompetanse (H. Braarud, Helse Bergen, 2007) Studien viser at følgende kompetansehevende tiltak for helsestasjonen er ønskelig: Bruk av samspillprogrammer på helsestasjoner. Kurs om ulike tema (reguleringsvansker/tilknytning/rus med mer.). Veiledning i hvordan ta opp bekymringer/vanskelige tema som rus, vold, psykisk helse også inkl. fødselsdepresjon. Gode, systematiske rutiner for å fange opp og følge opp fødselsdeprimerte.

20

21 Kartlegging av pasientforløp for en kvinne med fødselsdepresjon Støttesamtaler med jordmor/ helsesøster v/ EPDS-score >12 Oppfølging av kommunal psykiatritjeneste Behandling hos psykolog (DPS) Kvinnen møter jordmor (EPDS i uke 26-30) Kvinnen føder/ møter jordmor og lege i fødebarselavdelingen Mor møter helsesøster og lege i helsestasjonen (EPDS uke 6 og 3 mnd postpartum) Medikamentell behandling hos fastlege BUP sped- og småbarnsteam/ styrking ift. samspillet Hjemmetjeste, kultur eller andre tilbyr egnet tiltak for å avhjelpe familiens situasjon Godt samliv Familievernkontoret Psykiatrisk dagsenter Barnehagene tilbyr barnehageplass og/ eller tiltak mht samspill (Marte Meo) + åpen barnehage Barnevernstjenesten tilbyr forebyggende tiltak f.eks økonomisk hjelp til barnehageplass for eldre søsken

22 AFFEKT SMITTER!

23 Litteraturliste: Axelsson, Runo & Axelsson, Susanna Bihari. Folkhälsa i samverkan mellom professioner, organisationer och samhällssektorer. Studentlitteratur: Polen, 2007 Axelsson, Runo & Axelsson, Susanna Bihari. Integration and collaboration in public health a conceptual framework. Int J Health Plann Mgmt 2006; 21: Berle JO, Arre TF, Mykletun A, Dahl AA, Holsten F. Screening for postnatal depression. Validation of the Norwegian version of the Edinburgh Postnatal Depression Scale, and assessment of risk factors for postnatal depression. Journal of Affective Disorders 2003;76: Cooper PJ, Tomlinson M, Swartz L, Woolgar M, Murray L, Molteno C. Post-partum depression and the mother-infant relationship in a South African peri-urban settlement. British Journal of Psychiatry 1999;175: Cox JL, Holden JM, Sagovsky R. Detection of postnatal depression. Development of the 10-item Edinburgh Postnatal Depression Scale. Br J Psychiatry 1987;150: Eberhard-Gran M, Eskild A, Tambs K, Opjordsmoen S, Samuelsen SO. Review of validation studies of the Edinburgh Postnatal Depression Scale. Acta Psychiatrica Scandinavica 2001;104: Eberhard-Gran, M & Slinning, K. Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Folkehelseinstituttet, 2007 Fixsen, D.L., Naoom, S.F., Blase, K.A., Friedmann, R.M., Wallace, F. (2005). Implementation Research: A Synthesis of literature. Tampa, FL: University of South Florida, Louis de la Parte Florida Mental Health Institute, The National Implementation Research Network (FMHI Pub Murray L, Cooper PJ. Postpartum depression and child development. Psychological Medicine 1997;27: SSB. Sammenligningstall for kommunene 2007 (IS-1462) Buskerud, Oppland, Hedmark. Wickberg B, Hwang CP. The Edinburgh Postnatal Depression Scale: validation on a Swedish community sample. Acta Psychiatr Scand 1996;94: Wickberg B, Hwang P. Post partum depression- nedstämdhet och depression i samband med barnafödande. Stockholm: Statens folkhälsoinstitutt; 2003.

24 Seminarrekke Seminarrekke Til sammen 100 deltakere fra kommunene; de fleste Modul 1 ; 22. og 23. november nøkkelpersoner fra ulike enheter i - Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid hver av kommunene - Hinder for utvikling av foreldreskap - Hva hjelper for hvem? Modul 2: 30. november - Gjennomgang av kartleggingsverktøyet Edinburgh Postnatal depression scale (EPDS) - Erfaringer fra bruk av EPDS-skjemaet i Bærum kommune Modul 3: 14. desember - Utvikling av kommunikasjonsferdigheter (den gode dialogen, aktiv lytting og bruk av støttesamtaler) Modul 4: 1. februar - Fedres plass når mor har psykiske vansker. - Viktighet av familieperspektivet Modul 5: 8. februar - Veiledning og oppfølging av helsesøstre, jordmødre og evt. Helsesøstre og jordmødre i opplæringsgruppe/ veiledning hver 4-6. uke i hele 2008

25 Innslag PULS