Oslo kommune Byrådet. Designhåndbok, 2. utg.

Transkript

1 Byrådet Designhåndbok, 2. utg.

2 Designhåndbok for Innhold Innledning 1.0 Generelt 1.1 Forord 1.2 Bystyrevedtak Grunnelementer 2.1 Byvåpenet 2.2 Byflagget 2.3 Skrifttyper 2.4 Farger 2.5 Skrivemåter 2.6 Symboler Virksomhetsbenevnelser 3.1 Virksomhetsbenevnelser Typografiske signaturer 4.1 Sammenstillinger Innledning Kontordokumenter 5.0 Generelt 5.1 Brev 5.2 Rundskriv 5.3 Fellesskriv til bydelene 5.4 Notater 5.5 Møteinnkallinger 5.6 Møtereferater 5.7 Telefakser 5.8 Pressemeldinger 5.9 Konvolutter 5.10 Visittkort 5.11 Tjenestekort 5.12 Saksomslag 5.13 Lysark Blanketter 6.0 Generelt (ikke utarbeidet) Annonser 7.0 Generelt 7.1 Annonser Trykksaker 8.0 Generelt 8.1 Brosjyrer 8.2 Overordnede dokumenter, rapporter og meldinger 8.3 Plakater Elektronisk informasjon 9.0 Generelt Skilt 10.0 Generelt 10.1 Stedsskilt 10.2 Opplysningsskilt 10.3 Gatenavnskilt Rullende og teknisk materiell 11.0 Generelt 11.1 Merking av biler Uniformer og arbeidstøy 12.0 Generelt 12.1 Uniformer og arbeidstøy Stempler 13.0 Generelt 13.1 Stempler

3 Designhåndbok for Innledning 1.0 Generelt 1.1 Forord 1.2 Bystyrevedtak

4 Designhåndbok for 1.0 Generelt Vedtak Bystyret fattet prinsippvedtak om Designhåndbok for som sak 363 i sitt møte Byrådet fattet vedtak om utformingen av designhåndbokens innhold i sine møter og Redaksjon: Designhåndboken er redigert og blir utgitt av Byrådslederens avdeling Seksjon for informasjon Rådhuset 0037 OSLO Redaktør: Informasjonsrådgiver Ole Kristian Åsgård, tlf Bestilling: Alle bestillinger vedrørende enkeltavsnitt, komplett designhåndbok eller databaserte maler rettes til Byrådslederens avdeling Seksjon for informasjon Rådhuset 0037 OSLO Telefaks (tlf ) Designhåndboken med databaserte maler kan også lastes ned fra Internett, se adresse nedenfor. Internett: Designhåndboken har Internett-adresse Gjelder for Designhåndbokens bestemmelser gjelder for alle kommunens virksomheter som er en del av Oslo kommune som juridisk person, dvs. etater, bedrifter og bydeler. Designhåndbokens bestemmelser gjelder ikke for de kommunale aksjeselskapene. Virksomheter og tjenestesteder I designhåndboken brukes av praktiske årsaker en utvidet definisjon av benevnelsen virksomhet. I designhåndboken er virksomhet å forstå som etater, bedrifter, sykehus og bydeler samt byrådsavdelinger, bystyrets sekretariat og kommunerevisjonen. Tjenestested er nivåene under en virksomhet. Omfang Designhåndboken omfatter i tillegg til visuelle grafiske elementer også virksomhetsbenevnelser og skrivemåter. Maler De fleste elementene i designhåndboken er uten metriske mål. All produksjon av disse designelementene skal skje på grunnlag av databasert informasjon. Databaserte maler fås ved henvendelse til Byrådslederens avdeling eller kan lastes ned fra Internett (se adresser i spalten til venstre). Det forutsettes at alle maler for kontordokumenter som skal tas ut fra skrivere, for eksempel brev, notater etc., legges inn i datasystemene i virksomhetene. Innledning Konsulenter: Koordinerende konsulent har vært Kverneland Reklamebyrå AS v/direktør Kjell Lundekvam (fra Renommé reklamebyrå) Utførende konsulent har vært designer Åsmund Sand, Anisdahl, Sand & Partnere. 2. utgave Trykkeri: RK Grafisk AS Opplag: 6000 Papir: 150g Silk

5 Designhåndbok for 1.1 Forord Oslo ønsker å være en nær og brukervennlig kommune. Designhåndboken skal være et ledd i dette arbeidet. Fram til designhåndboken forelå, var kommunens visuelle profil preget av uensartethet. Profiler ble utviklet lokalt og tok lite hensyn til helhetstenkning i kommunen. Oslo byvåpen skal imidlertid være det sammenbindende og overordnede elementet i Oslo kommunes designprogram. Å tenke mer helhetlig har vært utfordrende. Det har vært nødvendig å finne forankring i det bestående, men også å finne nye løsninger. Innledning Designhåndboken vil berøre kommunens virksomheter på mange måter. Det er viktig at alle følger de anvisningene som blir gitt i håndboken. På denne måten vil designprogrammet bli det hjelpemidlet det er tenkt som. Denne utgaven av designhåndboken er vesentlig mer omfattende enn første utgave. Dette innebærer et stort behov for oppfølging og tilpassinger. Det er derfor viktig at så mange som mulig kommer med spørsmål og tips om innholdet i og praktiseringen av designhåndboken. Dette er en viktig måte å kvalitetssikre neste utgave på. byrådsleder kommunaldirektør

6 Designhåndbok for 1.2 Bystyrevedtak Bystyret fattet i sitt møte følgende vedtak vedrørende Designhåndbok for (sak 363) Designhåndbok Byvåpen og byflagg Virksomhetsbenevnelser Omfatter Målsetting Retningslinjer Byvåpenet Egne symboler Fullmakt Virksomhetsbenevnelser - Det utvikles en designhåndbok for. - Designhåndboken skal i tillegg til grafiske elementer og grafisk formspråk inneholde bestemmelser om utforming og bruk av byvåpen og byflagg. - Designhåndboken skal også inneholde avsnitt om riktige skrivemåter og virksomhetsbenevnelser i Oslo kommune. - Designhåndboken skal omfatte alle kommunens virksomheter som er en del av som juridisk person, det vil si etater, bedrifter og bydeler. - Følgende målsetting skal gjelde for s designhåndbok: Gjennom en overordnet og tverretatlig designhåndbok ønsker - å skape visuell orden i sin myndighetsutøvelse og sin tjenesteyting - å bedre sin kommunikasjon i forhold til sine brukere og sine omgivelser - å framstå som en effektiv, velordnet og tidløs kommune - å bidra til en positiv selvoppfattelse blant de ansatte i kommunen. - Følgende retningslinjer skal gjelde ved utforming av innholdet i s designhåndbok: - I saker og materiell for ekstern bruk skal byvåpenet være det dominerende symbolet. Unntak kan gjøres i saker der det ikke er nødvendig å framheve Oslo kommune som myndighetsutøver. - Alle kommunens virksomheter kan utvikle egne symboler. Symbolene skal lages med samme grafiske uttrykk for å styrke konserntanken. Symbolene kan enten brukes sammen med byvåpenet eller brukes alene slik det blir bestemt gjennom s designhåndbok. - Byrådet gis fullmakt til innenfor rammen av vedtatte målsettinger og retningslinjer å gi nærmere bestemmelser om utforming av s designhåndbok. - Byrådet gis fullmakt til å vedta navnsetting og navneendring av kommunens virksomheter. Innledning

7 Designhåndbok for Grunnelementer 2.1 Byvåpenet Vedtak Bakgrunn Byvåpenet i farger Byvåpenet i svart-hvitt 2.2 Byflagget Vedtak Byflagget 2.3 Skrifttyper 2.4 Farger 2.5 Skrivemåter 2.6 Symboler Vedtak Symboler for bydeler Symboler for etater og bedrifter

8 Designhåndbok for Byvåpen. Vedtak Retningslinjer for utforming og bruk av Oslo byvåpen (Vedtatt av Oslo bystyre ): a b c d e Oslo byvåpen kan brukes fullfarget eller i én farge. Byvåpenet skal gjengis korrekt i form og farge slik det framgår av s designhåndbok. Oslo byvåpen skal alltid gjengis frittstående, aldri innfelt i kombinasjon med tekst eller andre symboler eller logoer. Ordfører og byrådsleder kan anvende byvåpen med ekeløv. Oslo byvåpen kan i kunstnerisk framstilling gjengis vevet, malt, brodert, tegnet eller som relieff. Oslo byvåpen må ikke brukes slik at det uriktig gir inntrykk av at den som bruker det, innehar en kommunal stilling, utøver myndighet på vegne av kommunen eller på en annen måte representerer Oslo kommune. Oslo byvåpen kan dog framstilles og brukes som pins uten at dette kommer i strid med punkt d, første ledd. Anvendelse av byvåpenet er beskyttet i straffelovens 328 om bruk av offentlig våpen. Byrådet gis fullmakt til å gi nærmere bestemmelser om utforming og bruk av byvåpenet gjennom Oslo kommunes designhåndbok. Grunnelementer (Vedtatt av byrådet ): Oslo byvåpen skal alltid plasseres øverst på den flaten det gjengis på. Ingen tekst eller annen grafikk skal sidestilles med eller stå høyere oppe på flaten enn byvåpenet eller den typografiske signaturen som byvåpenet er en del av. Unntak fra dette kan dog gjøres - når byvåpenet skal markere som samarbeidspartner sammen med andre samarbeidspartneres symboler - når byvåpenet brukes i kunstnerisk sammenheng - når byvåpenet inngår som del av leksikalske opplysninger - på skilt slik det framgår av Designhåndbok for Oslo kommune - for øvrig slik det framgår av Designhåndbok for Oslo kommune

9 Designhåndbok for Bakgrunn Oslos bysegl er nærmere 700 år gammelt, og har bare én gang fått en formell godkjenning: Det var etter at byen flyttet i 1624, og hadde skiftet navn fra Oslo til Christiania. Utgangspunktet for dagens byvåpen skriver seg fra et bystyrevedtak da prototypen for byvåpenet ble vedtatt, og en modernisering av byvåpenet i Denne moderniseringen ble gjort ved byarkitektens kontor. Tegningene ble utført av Børre Ulrichsen, mens Carsten Lien fargesatte byvåpenet. Saken ble imidlertid aldri sendt Riksarkivet, hvilket betyr at det foreligger svært sparsom dokumentasjon vedrørende dette arbeidet. Når byvåpenet i forbindelse med Designhåndbok for er I Designhåndbok for er det tatt utgangspunkt i Oslos byvåpen av 1924, som representerer den siste store endring i måten å framstille byvåpenet på. Det har vært tatt kontakt med følgende instanser: Riksantikvaren v/brita Nyquist Riksarkivet v/knut Johannessen Universitetets Oldsakssamling v/erla Holer Byantikvaren v/ole Petter Bjerkek Byarkivet v/terje Bergersen Oslo bymuseum v/per Erling Johnsen Grunnelementer gjennomgått på nytt, er ikke hensikten å skape et nytt byvåpen, men å komme til større klarhet i hvorfor dagens byvåpen er som det er, og å gjøre bevisste valg i forhold til den standarden man nå velger. Byvåpenet har antatt mange former opp gjennom historien. Når endringene kunne bli så totale som de etter hvert ble, kommer det først og fremst av at legenden det er bygget over, ble glemt. I èn periode satt for eksempel en kvinne på tronstolen med en soldat under sine føtter. De aller seneste undersøkelser kan tyde på at skikkelsen som ligger i våpenets nedkant var en mannsperson i en kort våpenskjorte, og at byvåpenet egentlig framstiller Hallvard som triumferer over sin egen drapsmann. Byvåpenet har vært utformet på mange måter. Utformingen har blant annet svingt i takt med tradisjonen for hva som skulle framstilles på bysegl. Oslo byvåpen freske av Alf Rolfsen i Oslo rådhus Kilder: Oslo byvåben i støpeskjeen (Aftenposten ) Den 15. mai er St. Hallvardsdag - Oslo bys beskytter (Aftenposten ) Christiania Bys Vaaben av H.J. Huitfeldt-Kaas St. Hallvard i Oslo bysegl av Erla Bergendahl Hohler, ( Byvåpenet - til revisjon? Byminner nr ) Fra Oslos segl til Christianias og Oslos våpen av Anna-Stina Hals, ( Byvåpenet - til revisjon? Byminner nr ) OSLO Merke, segl eller våpen? av Stein Davidsen, juni 1990/1996 Norske kommunevåpen av Hans Cappelen og Knut Johannessen (Kommuneforlaget 1987)

10 Designhåndbok for Historikk Oslo bys våpen er som de fleste gamle byvåpen i Norge, bygget over et gammelt segl. I dette tilfellet det gotiske Osloseglet, slik man først kjenner det fra St. Hallvard sitter på en trone bestående av to løver, mot en stjernebesatt himmel. I hendene holder han en møllesten og tre piler. Ved føttene hans ligger en kvinne. Omkring er det et sirkelrundt bånd med inskripsjonen Unanimiter et constanter Oslo ( Enig og fast ). På toppen av byvåpenet står en borgkrone. Det fortelles at Hallvard var sønn av høvdingen Vebjørn til Husaby og Torny fra Lier i Drammen. En dag han skulle sette over Drammensfjorden, kom en gravid kvinne og ba ham om å ta henne med. Hallvard gikk med på dette, og hun satt seg i båtens bakstavn. Da de var kommet et stykke ut på fjorden, fikk Hallvard øye på en annen båt som fulgte etter dem. Han spurte kvinnen om hun kjente de tre karene i båten, og hun bekreftet dette. Da Hallvard ville vite hvorfor de fulgte etter dem, fortalte kvinnen at de urettmessig beskyldte henne for tyveri. Hun var imidlertid villig til å bevise sin uskyld ved jernbyrd, bare mennene i båten ville skåne henne. I mellomtiden var forfølgerne kommet så nær at det var mulig å rope til hverandre. De ville vite hvorfor Hallvard, en mann av høy byrd, brydde seg om å hjelpe en tyvaktig kvinne. Var det ikke bedre om han overlot kvinnen til dem, slik at hun kunne dø som fortjent? Da Hallvard spurte hva galt hun egentlig hadde gjort, lød svaret at hun hadde stjålet fra deres brors hus. Hun hadde først brutt seg inn ved å rykke bøylen som holdt bommen, ut av dørposten. Hallvard syntes dette hørtes merkelig ut, og han ville vite om karene hadde vitner på det som hadde skjedd? Han ba om at kvinnen måtte få anledning til å forsvare seg, og at de måtte ta hensyn til at hun var med barn. Forfølgerne ble bare mer hissige av Hallvards snakk, og en av dem la en pil på buestrengen og skjøt Hallvard i brystet. Etterpå skjøt de kvinnen og begrov henne i strandkanten. Hallvards lik fikk bundet en sten om halsen, og ble senket i fjorden. Lang tid etterpå fant noen bønder fra Lier Hallvards lik flytende på fjorden, fremdeles med stenen om halsen. De fikk liket på land, og straks etter begynte det å vise seg jærtegn. Blant annet satte noen vidjer som ble brukt under sokningsarbeidet, løv flere ganger. Etter dette ble Hallvard regnet for en hellig mann. Etter annalene skjedde dette i år 1043, like før Oslo ble grunnlagt. Man antar at det var Sigurd Jorsalfar som bragte St. Hallvards relikvier til Oslo, hvor de ble oppbevart i et skrin i Hallvardskirken. Den 15. mai regnes som St. Hallvards dag. Beskrivelse av byvåpenet i dag St. Hallvard er kledd i en kjortel, med bånd om livet og 2/3-lange ermer. Over skuldrene henger en kappe, som holdes sammen av en spenne ved høyre skulder. Det som kan synes som det hettelignende på hodet, er St. Hallvards hår, og håret er omgitt av en glorie. St. Hallvard sitter på en trone som er formet som to liggende løver med brølende hoder i hver sin retning. I høyre hånd holder han stenen som opp igjennom årene har tatt form av en møllesten. I sin venstre hånd holder helgenen tre piler. Pilene holdes med spissene vendt nedover. Kvinnen ligger ved helgenens føtter, med møllestenen ved hodeenden og pilene ved fotenden. Kvinnen slik vi kjenner henne fra byvåpenet av 1924, har en kappe kastet over skuldrene. Hun ligger delvis på en kappe, men er ut over dette naken. Kvinnen hviler sitt høyre kinn mot skulderen. Bakgrunnen er utformet som en stjernehimmel med fire stjerner. Omkring er det et sirkelrundt bånd med inskripsjonen Unanimiter et constanter Oslo (oversettes med: Enig og fast ). Bokstavene er skrevet med versaler i konturskrift. Teksten står på gråfarget bunn, med en smal linje i gull på hver side. Borgkronen, som har fem tårn, var ikke opprinnelig en del av Oslo bys segl, men har vært en del av byvåpenet siden 1892, og skal fortsatt være det. Usikkerhetsmomenter i byvåpenet fra 1924 Det mangler dokumentasjon på endringene i byvåpenet av Man har dessuten gjennom tiden tolket det man ser i symbolet, forskjellig. Uklarhet omkring fargene har også bevirket at byvåpenets innhold har fortonet seg lite konsistent. Hva har St. Hallvard på hodet? Noen har tolket det som en hjelm, og dermed tegnet hjelmen mer utførlig, f.eks. med nesebeskytter. Andre har tolket det som hår. Etter undersøkelser gjort i 1996 (se kilder og litteraturhenvisninger) synes det som mest rimelig å oppfatte at det er hår St. Hallvard har på hodet, og ikke en hjelm. Hva har St. Hallvard i hånden? St. Hallvard holder en møllesten i hånden, hvilket kan sees ved at stenen har et rundt hull i midten. Som en kuriositet kan det nevnes at i Oslo rådhus er helgenen avbildet med en slipestein i hånden. Det firkantede hullet i midten viser dette (se illustrasjon forrige side). Slipesteiner fantes imidlertid ikke i Norge før flere hundre år etter at Hallvard døde. Hva ligger kvinnen ved St. Hallvards føtter på? Kvinnen ved helgenens føtter er naken, men hun ligger på en flik av noe som kan tolkes enten som lange Grunnelementer

11 Designhåndbok for hårlokker eller en kappe. Etter undersøkelser gjort i 1996, synes det som mest rimelig å oppfatte at linjen som følger skulderen og markerer skillet mellom kvinnens skulder og kinn, indikerer at det er en kappe tegneren har framstilt. Fargene i byvåpenet Hovedfargene i byvåpenet er blått, rødt og grått sammen med tinkturen gull. I tillegg fylles det ut med en beige hudfarge, en brunfarge, samt at sort er benyttet som konturfarge. Fargene er fordelt som følger: Blått: Bakgrunnen i byvåpenet. Fargen gjentas også i hullet i møllestenen. Rødt: St. Hallvards kjortel, også beltet i livet. St. Hallvards sko. Gull: Borgkronen, det innerste og ytterste båndet rundt byvåpenet, skriften Unanimiter et constanter Oslo, løvetronen, stjernene og glorien rundt St. Hallvards hode. Grått: Det brede båndet mellom de to gullbåndene rundt byvåpenet. St. Hallvards hår og utsiden av kappen hans. Møllestenen, pilene og underlaget som St. Hallvard og kvinnen befinner seg på. Gult: St. Hallvards ansikt og armer, kvinnens kropp og ansikt. Brunt: Spennen på helgenens kappe, samt innsiden av kappen. Kvinnens hår og kvinnens kappe. ikke inneholde mer enn et visst antall farger og tinkturer. Oslos byvåpen har allerede flere farger enn hva som er godtatt for et byvåpen. Å legge inn nye farger for å gjøre tolkningen av symbolet enklere (som f.eks. en annen farge på St. Hallvards hår for å skille det fra en hjelm, eller på kvinnens kappe for å skille den fra håret) vil gjøre at Oslos byvåpen bryter ytterligere med reglene for hvordan et byvåpen skal utformes. Byvåpenet i svart-hvitt Svart-hvittrykk av et byvåpen er å anse som en hjelpeløsning, hvor hovedsaken med gjengivelsen er å komme fram til en så praktisk framstillingsmåte at publikum forstår hva de har foran seg. Det finnes med andre ord ikke i utgangspunktet noen måte å gjengi byvåpenet på i svart-hvitt som er mer korrekt enn en annen. Oslo byvåpen har tidligere vært gjengitt på to måter i svart-hvitt: I hvitt med svarte konturer, eller ved at bakgrunnen og hullet i møllestenen samt konturene har vært trykket i svart, mens St. Hallvard, kvinnen, møllestenen og løvestolen etc. har vært gjengitt i hvitt. Grunnelementer Endring av farger i byvåpenet? Fargebruken har skapt enkelte tolkningsproblemer med hensyn til hva man egentlig ser i byvåpenet. Dette kan synes som en god grunn til å foreta endringer i byvåpenets fargebruk; ikke i selve hovedfargene, men i de utfyllende fargene, for å tydeliggjøre detaljene. Det finnes imidlertid gode grunner for å la fargene forbli som de er. Fargene i byvåpenet av 1924 støtter opp under byvåpenets funksjonalistiske utforming, og er med på å forsterke preget av tiden de er tegnet i. Å endre fargene vil bety et brudd med helheten. Det er rimelig å anta at farger er valgt ut fra et ønske om symmetri. Å endre de benyttede fargene innbyrdes, vil forrykke symmetrien. I forhold til heraldiske bestemmelser skal et byvåpen Det har også vært gjort forsøk med å trykke St. Hallvard, kvinnen, møllestenen og løvestolen i svart, mens bakgrunnen, hullet i møllestenen og St. Hallvards sko har vært trykket i hvitt. Konturene til St. Hallvard og kvinnen har likeledes vært trykket i hvitt. Disse forsøkene må anses å være mindre heldige. Hvit gjengivelse med svarte konturer gir et klart bilde, også når man forminsker byvåpenet eller kopierer det flere ganger (kopi av kopi). Byvåpenet som symbol blir imidlertid noe usynlig og beskjedent i en slik framstilling. Gjengivelsen hvor det brukes mer svart er bedre synlig, kanskje særlig når den forminskes, men det svarte har en tendens til å gro igjen når gjengivelsen blir for liten, eller når den er kopiert mange nok ganger (kopi av kopi). Ut fra en helhetlig vurdering er utgaven hvor bakgrunnen gjengis som svart, valgt. I denne versjonen får byvåpenet størst mulig visuell likhet med byvåpenet i farger. Dette er tillagt stor vekt ved valg av svart-hvittutgaven av byvåpenet.

12 Designhåndbok for Om godkjenning av byvåpen Vanligvis skal et byvåpen godkjennes i henhold til heraldiske standarder mht. detaljrikdom og fargevalg. Dette gjelder imidlertid ikke for byvåpen som stammer fra middelalderen, og som dermed har sin klare historiske forankring. At Oslo bys våpen ikke er i samsvar med de heraldiske skikker, har altså ikke noe å si for gyldigheten av symbolet. Når det gjelder svarthvittutgaver av byvåpenet faller dette ikke inn under de heraldiske skikkene. Ærbødighet for byvåpenet Byvåpenet er Oslo bys fremste symbol, og skal benyttes slik det er bestemt av Oslo bystyre. Symbolet kan ikke framstilles på annen måte enn slik det er beskrevet i Designhåndbok for. Plassering av byvåpenet på trykksaker, skilt etc. Oslos byvåpen skal alltid plasseres øverst på den flaten det trykkes på. Ingen tekst eller annen grafikk skal stå høyere opp på flaten enn byvåpenet. Unntak kan dog gjøres i de tilfeller byvåpenet skal markere Oslo kommune som samarbeidspartner sammen med andre samarbeidspartneres symboler. Svart-hvittrykk Når byvåpenet trykkes i svart-hvitt skal bakgrunnen og hullet i møllestenen trykkes i svart, og resten i hvitt med svart kontur. Byvåpenets størrelse For at byvåpenet skal beholde sine kvaliteter på alle typer trykksaker og i alle andre sammenhenger, skal ikke diameteren på byvåpenet underskride 12 mm. Oslo byvåpen/oslos byvåpen I designhåndboken benyttes både formuleringen Oslo byvåpen og Oslos byvåpen. Oslo byvåpen er naturlig å bruke når byens våpen omtales ved navn eller som et begrep. Sammenlign med Oslo bystyre. Oslos byvåpen benyttes i mer generelle sammenhenger når man ønsker å uttrykke et eiendomsforhold. For eksempel Oslos byvåpen har andre farger enn Bergens byvåpen. Den samme praksisen vil gjelde formuleringene Oslo byflagg og Oslos byflagg. Grunnelementer Fargetrykk De virksomheter i som benytter fargetrykk av byvåpenet i sine publikasjoner eller trykksaker, må forholde seg til de fargene som beskrives i Designhåndbok for. Det er ikke anledning til å trykke byvåpenet på andre måter eller i andre fargenyanser enn det som er gjengitt i designhåndboken.

13 Designhåndbok for Byvåpenet i farger Byvåpenet i farger kan produseres etter flere metoder. De vanligste er: - Firfargetrykk (blandingsfarger ved for eksempel fargetrykk på papir) - PMS-farger (rene farger ved for eksempel silketrykk på plakater, tekstiler og skilt) - Foliefarger (folieark med rene farger på for eksempel store skiltflater) Denne siden har en skjermversjon av byvåpenet. Den gjeldende versjonen for firfargetrykk er den trykte utgaven av designhåndboken. Farger gir forskjellig synsinntrykk etter hvilket materiale eller hvilken papirkvalitet de er trykket på. Dersom bruk av de oppgitte fargekodene gir store visuelle avvik fra fargene slik de framstår i den trykte utgaven av designhåndboken, skal fargekodene justeres slik at det visuelle inntrykket av byvåpenet blir så nær opp til denne som mulig. Den trykte utgaven av designhåndboken fås ved henvendelse til designhåndbokens redaksjon, se avsnitt 1.0. Byvåpenet skal aldri gjengis med en diameter som er mindre enn 12 mm på den ytterste sirkelen. Teksten i byvåpenet, Unanimiter et constanter, oversettes med Enig og fast. Grunnelementer Farge: PMS: 4-farge: Brukes på: Gull 871 cyan 30, magenta 30, Borgkronen, inskripsjonen, St. Hallvards glorie, stjerner, gul 85, svart 0 løver, de to sirkelrunde båndene innenfor og utenfor inskripsjonen. Blått 287 cyan 100, magenta 75, Himmel. gul 0, svart 0 Grått 413 cyan 0, magenta 0, Utsiden av St. Hallvards kappe, St. Hallvards hår, gul 15, svart 25 møllesteinen, piler, bakgrunn for inskripsjonen, feltet personene og løvene hviler på. Gult 1205 cyan 0, magenta 7, St. Hallvards og kvinnens hud. gul 33, svart 0 Rødt 186 cyan 10, magenta 100, St. Hallvards kjortel, belte og sko. gul 100, svart 0 Brunt 730 cyan 30, magenta 50, Kvinnens kappe og hår, innsiden av St. Hallvards kappe gul 80, svart 0 og spennen som holder St. Hallvards kappe sammen.

14 Designhåndbok for Byvåpenet i svart-hvitt Byvåpenet i svart-hvitt skal gjengis slik det framstår nedenfor. Byvåpenet i svart-hvitt kan enten fortrykkes eller skrives ut fra datasystem. Det forutsettes at utskrift fra datasystem gir god kvalitet på byvåpenet. Dersom spesielle forhold tilsier det, kan svart erstattes med blått slik at byvåpenet framstår i blått-hvitt. Blåfargen skal være lik blåfargen i byvåpenet med farger, se avsnitt Databasert mal for produksjon av byvåpenet fås ved henvendelse til designhåndbokens redaksjon eller kan lastes ned fra Internett, se avsnitt 1.0. Byvåpenet skal aldri gjengis med en diameter som er mindre enn 12 mm på den ytterste sirkelen. Grunnelementer Byvåpenet gjengitt mot lys bakgrunn: Byvåpenet gjengitt mot tonet bakgrunn:

15 Designhåndbok for Byflagget. Vedtak Retningslinjer for utforming av bruk av Oslo byflagg (Vedtatt av Oslo bystyre ): a b c d Oslo byflagg er delt i fire horisontale og like brede striper, avvekslende i blått og hvitt, med en blå stripe øverst. Den blå fargen er lik den definerte blå fargen i Oslo byvåpen. Forholdet mellom flaggets høyde og bredde er 8:13. Alle s virksomheter har adgang til å bruke Oslo byflagg. Byflagget kan være heist hele døgnet. Oslo byflagg må ikke brukes slik at det uriktig gir inntrykk av at den som bruker det, innehar en kommunal stilling, utøver myndighet på vegne av kommunen eller på annen måte representerer Oslo kommune. Byrådet gis fullmakt til å gi nærmere bestemmelser om utforming og bruk av byflagget gjennom s designhåndbok. (Vedtatt av byrådet ): Byflagget kan brukes som dekorasjon der dette kan skje innenfor rammen av hva som er en verdig bruk av byflagget. Grunnelementer

16 Designhåndbok for Byflagget Byflagget i farger Fargen i byflagget er å forstå slik den visuelt framstår nedenfor. Blåfargen i byflagget er den samme som blåfargen i byvåpenet. Farger gir forskjellig synsinntrykk etter hvilket materiale de er gjengitt på. Dersom bruk av den oppgitte fargekoden gir store visuelle avvik fra blåfargen slik den framstår nedenfor, skal fargekoden justeres slik at det visuelle inntrykket av byflagget blir så nær opp til byflagget nedenfor som mulig. Byflagget i svart-hvitt Byflagget skal ikke brukes i svart-hvitt. Dersom byflagget skal gjengis som illustrasjon trykket i svart-hvitt, skal blåfargen gjengis som svart. Databasert mal for byflagget fås ved henvendelse til designhåndbokens redaksjon eller kan lastes ned fra Internett, se avsnitt 1.0. Grunnelementer Farge: PMS: 4-farge: Brukes på: Blått 287 cyan 100, magenta 75, Første og tredje stripe. gul 0, svart 0

17 Designhåndbok for 2.3 Skrifttyper Times New Roman skal brukes: - i typografiske signaturer (se avsnitt 4.1) - i kontortrykksaker som brev, notater, pressemeldinger og telefakser (overskrifter skal være med versaler, dvs. store bokstaver) - for øvrig slik det framgår av bestemmelsene for det enkelte designelement Helvetica eller Meta skal brukes: - i personnavn på visittkort og tjenestekort - for øvrig slik det framgår av bestemmelsene for det enkelte designelement Meta skal brukes: - på skilt, med unntak av i typografiske signaturer (se avsnitt 4.1) der Times New Roman skal brukes - for øvrig slik det framgår av bestemmelsene for det enkelte designelement Ut over dette kan alle skrifttyper brukes, men det anbefales likevel at Times New Roman, Helvetica og Meta brukes der ikke spesielle forhold krever noe annet. Grunnelementer Times New Roman Times New Roman Kursiv Times New Roman Bold Helvetica Normal Helvetica Kursiv Helvetica Bold Helvetica Black Meta Plus Normal Meta Plus Caps Meta Plus Kursiv Meta Plus Bold Meta Plus Black

18 Designhåndbok for 2.4 Farger Designhåndbokens fargeprogram omfatter farger for trykking. Når ikke spesielle forhold tilsier noe annet, skal fargene i kommunens trykksaker velges blant fargene i dette fargeprogrammet. Den gjeldende versjonen av fargeprøvene nedenfor er den trykte utgaven av designhåndboken. 1 PMS 871 Farger gir forskjellig synsinntrykk etter hvilket materiale eller hvilken papirkvalitet de er trykket på. Dersom bruk av de oppgitte fargekodene gir store visuelle avvik fra fargene i den trykte utgaven av designhåndboken, skal fargekodene justeres slik at det visuelle inntrykket av fargene blir så nær opp til disse som mulig. Se avsnitt PMS 3308 Grunnelementer cyan 30, magenta 30, gul 85, svart 0 cyan 100, magenta 0, gul 60, svart 72 2 PMS PMS 328 cyan 0, magenta 0, gul 15, svart 25 cyan 100, magenta 0, gul 47, svart 30,5 3 PMS PMS 2425 cyan 0, magenta 7, gul 33, svart 0 cyan 51, magenta 100, gul 0, svart 6 4 PMS PMS 173 cyan 30, magenta 50, gul 80, svart 0 cyan 0, magenta 69, gul 100, svart 6 5 PMS PMS 124 cyan 100, magenta 75, gul 0, svart 0 cyan 0, magenta 27,5, gul 100, svart 6 6 PMS PMS 2766 cyan 10, magenta 100, gul 100, svart 0 cyan 100, magenta 87, gul 0, svart 34 Oppdatert 1998

19 Designhåndbok for 2.5 Skrivemåter Designhåndboken skal ikke være noen rettskrivningsordbok. Det forekommer imidlertid skrivefeil og forskjeller på skrivemåter det kan være nyttig å rydde opp i. g Datoer Datoer skrives med åtte siffer, for eksempel: Følgende retningslinjer gjelder med hensyn til skrivemåter i : a Virksomhetsbenevnelser Virksomhetsbenevnelser skrives med stor forbokstav, for eksempel Brann- og redningsetaten og Bydel Helsfyr-Sinsen. Dette gjelder også i sammenstilling med teksten, for eksempel, Brann- og redningsetaten og, Bydel Helsfyr-Sinsen. I sammenstilling med Oslo benyttes liten forbokstav på virksomhetsnavnet, for eksempel Oslo brann- og redningsetat og Oslo havnevesen. Underavdelinger og seksjoner på alle nivåer i en virksomhet skrives med stor forbokstav, for eksempel Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Seksjon for brannsyn. b Politiske utvalg, komiteer Politiske utvalg og komiteer skrives med liten forbokstav, for eksempel bystyret, byrådet og samferdsels- og miljøkomiteen. c Titler Alle titler skrives med liten forbokstav både i ubestemt og bestemt form, for eksempel byråd for miljø og samferdsel/byråden for miljø og samferdsel og etatssjef/etatssjefen. d Bygninger Bygninger av spesiell karakter skrives med stor forbokstav når den konkrete bygningen omtales i egennavns form, for eksempel Rådhuset (men: Oslo har et rådhus) og Ladegården (men: Oslo har en ladegård). I sammenstilling med Oslo skrives bygningsbenevnelser med liten forbokstav, for eksempel Oslo rådhus og Oslo ladegård. e Sammensatte stedsnavn Ved sammenstilling av stedsnavn brukes bindestrek uten mellomrom, for eksempel Bydel Helsfyr-Sinsen. f Adresser Adresseoppsett skrives slik: Byrådslederens avdeling Byrådets kontor Rådhuset 0037 OSLO h Gatenavn Gatenavn skrives med opphold mellom substantiv i genitivs form og gate, vei, plass osv. i ubestemt form. Det heter Karl Johans gate, Prinsens gate, Kingos gate, Gunnar Schjelderups vei, Fridtjof Nansens plass og Olav Vs gate. (Ikke Karl Johansgate, Prinsensgate, Kingosgate osv.). Men det heter Stortingsgaten, Inkognitogaten og Rådhusplassen. i j Beløpsbenevnelse Ved angivelse av beløp bør det alltid stå kr foran tallet eller kroner etter tallet. Ved angivelse av millioner kroner, bør det stå f.eks. 1,5 mill. kroner. Unntak fra dette gjelder budsjettforslag/-dokumenter. Unntaket gjelder dog ikke i saker om tilleggsbevilgninger og budsjettjusteringer. Kronebeløp med syv sifre skrives med opphold (ikke punktum) etter første og fjerde siffer, f.eks kroner. Genitiver Genitiv skrives ikke med apostrof på norsk. Vi skriver Olav Vs gate, byrådets budsjettforslag og 2s innhold. Det gjøres unntak når ord skrives med s, x og z til slutt. Da skriver vi Vesaas dikt, Marx skrifter og Deprez kunst. Apostrof brukes også ved bokstavtegn, noen forkortelser og i brøker. Da skriver vi edb s, æ s skrivemåte og for 1/4 s vedkommende. Det er ikke genitivs-s ved forkortet målenhet. Vi skriver 40 km fart, 2 cm avstand og 90 o vinkel. k Bindestrek Generelt bør det unngås å bruke bindestrek i lange sammensetninger og ved vokal- og konsonantsammenstøt. Flerleddede uttrykk (helt eller delvis lånt fra andre språk) og velkjente forkortningsord som blir uttalt som ett ord, skal skrives i ett. Vi skriver adhocutvalg, alkotest, elverk, popgruppe, ubåt og infomedarbeider. Noen ganger kan bindestrek lette forståelsen av sammensetninger dersom ordene er uvanlige eller lett kan bli oppfattet som andre ord. Det kan være hensiktsmessig å skrive små-ål og bre-isen. Bindestrek skal alltid brukes i sammenstillinger med siffer, og nesten alltid i sammenstillinger med initialord, forkortingsord og enkeltbokstaver. Vi skriver lokal-tv, e-post, e-verk, a-mollkonsert, Grunnelementer

20 Designhåndbok for 2.5 u-hjelp, 100-kroneseddel, 90-årene, A4-format, NTB-melding, EU-direktiv og NATO-styrker. (Det kan hete NATO-styrker, Nato-styrker eller natostyrker. Den siste varianten kan brukes hvis initialforkortelsen Nato står som forledd i fellesnavn.) l Forkortelser Norsk språkråd vedtok høsten 1998 at det valgfrie systemet med punktumløse forkortelser skal gå ut. Designhåndboken følger opp dette vedtaket. Bestemmelsene mht. forkortelser blir derfor slik: Forkortelser skrives som hovedregel med punktum. Vi skriver: f.eks., o.l., dvs., m.m., iht. og lignende. Grunnelementer Unntak er forkortelsene for mynt, mål, vekt og initialforkortelser. Disse skrives uten punktum. Vi skriver: kr, kg, m, SAS og lignende. Med unntak av punkt g er retningslinjene utviklet i samarbeid med Norsk språkråd. Har du skriveregler du ønsker avklart og tatt inn i designhåndboken? Redaksjonen ønsker tilbakemelding fra brukerne med hensyn til utvidelse av listen i dette avsnittet.

21 Designhåndbok for Symboler. Vedtak Retningslinjer for utvikling og bruk av virksomhetssymboler (Vedtatt av byrådet Punkt g vedtatt av byrådet ): a b c d e f g Alle kommunens virksomheter kan utvikle egne virksomhetssymboler. Den enkelte virksomhet bestemmer selv motivet i virksomhetssymbolet. Alle virksomhetssymboler skal lages med det samme grafiske uttrykket slik det framgår av Designhåndbok for. Alle virksomhetssymboler skal godkjennes av Byrådslederens avdeling. Virksomhetssymboler kan gjengis i farger slik det framgår av Designhåndbok for. Kostnader ved utvikling av nye virksomhetssymboler dekkes av den enkelte virksomhet. Virksomhetssymboler må ikke brukes slik at det uriktig gir inntrykk av at den som bruker det, innehar en kommunal stilling, utøver myndighet på vegne av kommunen eller på annen måte representerer Oslo kommune. Virksomhetssymboler kan dog framstilles og brukes som pins uten at dette kommer i strid med punkt g, første ledd. Grunnelementer

22 Designhåndbok for Symboler for bydeler Bydelssymboler kan gjengis i svart eller mørk grønn, farge 7 i designhåndbokens fargeprogram, se avsnitt 2.4. Oversikten i dette avsnittet viser bydelssymboler som er godkjent og tatt i bruk pr Databaserte maler for bydelssymboler fås ved henvendelse til designhåndbokens redaksjon eller kan lastes ned fra Internett, se avsnitt 1.0. Grunnelementer Symbol (venstre): Symbol gjengis i PMS 3308 eller svart. Symbol (midten): På bakgrunn PMS 2766 (f.eks. skilt) gjengis symbolet i PMS 328. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammenstilt med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold.

23 Designhåndbok for Symbol (venstre): Symbol gjengis i PMS 3308 eller svart. Symbol (midten): På bakgrunn PMS 2766 (f.eks. skilt) gjengis symbolet i PMS 328. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammenstilt med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold. Grunnelementer

24 Designhåndbok for Symbol (venstre): Symbol gjengis i PMS 3308 eller svart. Symbol (midten): På bakgrunn PMS 2766 (f.eks. skilt) gjengis symbolet i PMS 328. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammenstilt med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold. Grunnelementer

25 Designhåndbok for Symbol (venstre): Symbol gjengis i PMS 3308 eller svart. Symbol (midten): På bakgrunn PMS 2766 (f.eks. skilt) gjengis symbolet i PMS 328. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammenstilt med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold. Grunnelementer

26 Designhåndbok for Symbol (venstre): Symbol gjengis i PMS 3308 eller svart. Symbol (midten): På bakgrunn PMS 2766 (f.eks. skilt) gjengis symbolet i PMS 328. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammenstilt med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold. Grunnelementer

27 Designhåndbok for Symbol (venstre): Symbol gjengis i PMS 3308 eller svart. Symbol (midten): På bakgrunn PMS 2766 (f.eks. skilt) gjengis symbolet i PMS 328. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammenstilt med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold. Grunnelementer

28 Designhåndbok for Symbol (venstre): Symbol gjengis i PMS 3308 eller svart. Symbol (midten): På bakgrunn PMS 2766 (f.eks. skilt) gjengis symbolet i PMS 328. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammenstilt med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold. Grunnelementer

29 Designhåndbok for Symboler for etater og bedrifter Etats- og bedriftssymboler kan gjengis i svart, i en av fargene i designhåndbokens fargeprogram eller i svart pluss en av fargene i designhåndbokens fargeprogram, se avsnitt 2.4. Oversikten i dette avsnittet viser etats- og bedriftssymboler som er godkjent og tatt i bruk pr Databaserte maler for etats- og bedriftssymboler fås ved henvendelse til designhåndbokens redaksjon eller kan lastes ned fra Internett, se avsnitt 1.0. Grunnelementer Symbol (venstre): Symbol kan gjengis i svart, i en av fargene i designhåndbokens fargeprogram eller i svart pluss en av fargene i designhåndbokens fargeprogram. Symbol (midten): Gjengitt på farget bakgrunn. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammen med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold.

30 Designhåndbok for Symbol (venstre): Symbol kan gjengis i svart, i en av fargene i designhåndbokens fargeprogram eller i svart pluss en av fargene i designhåndbokens fargeprogram. Symbol (midten): Gjengitt på farget bakgrunn. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammen med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold. Grunnelementer

31 Designhåndbok for Symbol (venstre): Symbol kan gjengis i svart, i en av fargene i designhåndbokens fargeprogram eller i svart pluss en av fargene i designhåndbokens fargeprogram. Symbol (midten): Gjengitt på farget bakgrunn. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammen med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold. Grunnelementer

32 Designhåndbok for Symbol (venstre): Symbol kan gjengis i svart, i en av fargene i designhåndbokens fargeprogram eller i svart pluss en av fargene i designhåndbokens fargeprogram. Symbol (midten): Gjengitt på farget bakgrunn. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammen med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold. Grunnelementer

33 Designhåndbok for Symbol (venstre): Symbol kan gjengis i svart, i en av fargene i designhåndbokens fargeprogram eller i svart pluss en av fargene i designhåndbokens fargeprogram. Symbol (midten): Gjengitt på farget bakgrunn. Logo (høyre): Symbol gjengitt i svart sammen med virksomhetsbenevnelse. Skrifttype: Meta Plus Bold. Grunnelementer

34 Designhåndbok for Virksomhetsbenevnelser 3.1 Virksomhetsbenevnelser Vedtak Virksomhetsbenevnelser Virksomhetsbenevnelser, forkortelser

35 Designhåndbok for Virksomhetsbenevnelser. Vedtak Retningslinjer for virksomhetsbenevnelser i Oslo kommune (Vedtatt av byrådet ): a b c d e f Virksomhetsbenevnelser skal være logisk bygget opp slik at brukerne lett finner fram til dem i alfabetiske registre. Benevnelsens første stavelse skal derfor være beskrivende for virksomhetens ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Virksomhetsbenevnelser skal ikke begynne med Etat for, Kontor for eller lignende. Bydeler skal som benevnelse ha Bydel, for eksempel Bydel Helsfyr-Sinsen. Virksomhetsbenevnelser kan, etter nærmere bestemmelser i Designhåndbok for, settes sammen med teksten, for eksempel, Brann- og redningsetaten. Når ikke annet er bestemt, skal denne sammensettingen inngå i den typografiske signaturen på kontortrykksaker, for eksempel brevark. Virksomhetsbenevnelser kan, i sammenhenger når det er påkrevet å skille virksomheten fra andre kommuners eller byers virksomheter, settes sammen med Oslo, for eksempel Oslo brann- og redningsetat. Det bør framgå av benevnelsen om virksomheten er byrådsavdeling, etat, bydel, bedrift eller annen type virksomhet. Byrådet vedtar navnsetting og navneendringer av kommunens virksomheter. Ajourført oversikt over virksomhetsbenevnelser i skal framgå av Designhåndbok for. Virksomhetsbenevnelser

36 Designhåndbok for Virksomhetsbenevnelser Nedenfor er gjengitt virksomhetsbenevnelser slik de gjelder pr Ved sammenstilling av stedsnavn brukes bindestrek uten mellomrom, for eksempel Bydel Helsfyr-Sinsen. De kommunale aksjeselskapene omfattes ikke av designhåndbokens bestemmelser og er ikke tatt med i denne oversikten. (Benevnelsene merket med * ) er ikke tatt i bruk på grunn av planer om omorganisering.) Byrådsavdelinger - Byrådslederens avdeling - Byrådsavdeling for eldre og bydelene - Byrådsavdeling for finans - Byrådsavdeling for helse og sykehus - Byrådsavdeling for kultur og utdanning - Byrådsavdeling for næring og byutvikling - Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Etater - Aker sykehus - Aker sykehusapotek - Barne- og familieetaten - Beredskapsetaten - Bolig- og eiendomsetaten - Brann- og redningsetaten - Byantikvaren - Byarkivet - Bystyrets sekretariat - Deichmanske bibliotek - Fagopplæringsetaten - Flyktning- og innvandreretaten - Fri rettshjelp - Gravferdsetaten - Helsevernetaten - Kemnerkontoret - Kommuneadvokaten - Kommunerevisjonen - Kunstsamlingene - Lærlingetaten - Næringsetaten - Opplæringsetaten - Overformynderiet - Park- og idrettsetaten - Plan- og bygningsetaten - Renovasjonsetaten - Rusmiddeletaten - Rådhusets forvaltningstjeneste - Samferdselsetaten - System- og regnskapsetaten - Skog- og friluftsetaten - Skoleetaten - Sunnaas sykehus - Tannhelseetaten - Trafikketaten - Ullevål apotek - Ullevål sykehus - Vann- og avløpsetaten Bydeler - Bydel Bjerke (20) - Bydel Bygdøy-Frogner (01) - Bydel Bøler (11) - Bydel Ekeberg-Bekkelaget (07) - Bydel Furuset (16) - Bydel Gamle Oslo (06) - Bydel Grefsen-Kjelsås (21) - Bydel Grorud (19) - Bydel Grünerløkka-Sofienberg (05) - Bydel Hellerud (15) - Bydel Helsfyr-Sinsen (14) - Bydel Lambertseter (10) - Bydel Manglerud (12) - Bydel Nordstrand (08) - Bydel Romsås (18) - Bydel Røa (24) - Bydel Sagene-Torshov (04) - Bydel Sogn (22) - Bydel St. Hanshaugen-Ullevål (03) - Bydel Stovner (17) - Bydel Søndre Nordstrand (09) - Bydel Ullern (25) - Bydel Uranienborg-Majorstuen (02) - Bydel Vinderen (23) - Bydel Østensjø (13) Det skal ikke brukes tallbenevnelse ved vanlig benevnelse av bydelene. Tallene i parentes kan brukes som benevnelse på bydeler i interne sammenhenger der det av praktiske årsaker kan være rasjonelt, for eksempel i statistikker og tabeller. Bedrifter - Arbeidstreningsbedriften - Boligbedriften - Enøkbedriften - Havnevesenet - Kontorbedriften - Pensjonskassen * ) - Veibedriften * ) Virksomhetsbenevnelser

37 Designhåndbok for Virksomhetsbenevnelser. Forkortelser Forkortelsen skal bestå av tre bokstaver. Forkortelsen kan ikke inneholde bokstavene Æ, Ø og Å. Første bokstav i forkortelsen skal alltid være første bokstav i virksomhetsbenevnelsen og de øvrige to bokstavene skal finnes i riktig rekkefølge i virksomhetsbenevnelsen. Dersom første bokstav er Æ, Ø eller Å, brukes henholdsvis bokstavene A, O eller A. Bydeler skal ha B som første bokstav i forkortelsen. Virksomhetsforkortelser (ekskl. aksjeselskapene) pr Byrådsavdelinger: Byrådslederens avdeling Byrådsavdeling for eldre og bydelene Byrådsavdeling for finans Byrådsavdeling for helse og sykehus Byrådsavdeling for kultur og utdanning Byrådsavdeling for næring og byutvikling Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Etater: Aker sykehus Aker sykehusapotek Barne- og familieetaten Beredskapsetaten Bolig- og eiendomsetaten Brann- og redningsetaten Byantikvaren Byarkivet Bystyrets sekretariat Deichmanske bibliotek Fagopplæringsetaten Flyktning- og innvandreretaten Fri rettshjelp Gravferdsetaten Helsevernetaten Kemnerkontoret Kommuneadvokaten Kommunerevisjonen Kunstsamlingene Lærlingetaten Næringsetaten Opplæringsetaten Overformynderiet Park- og idrettsetaten Plan- og bygningsetaten Renovasjonsetaten Rusmiddeletaten Rådhusets forvaltningstjeneste Samferdselsetaten Skog- og friluftsetaten Skoleetaten Sunnaas sykehus System- og regnskapsetaten BLA ELB FIN HOS KOU NOB MOS ASH AAP BFE BER BOE BRE BYA BAR BYS DBI FAG FIE FRH GFE HVE KEM KAO KRV KSA LET NAE OPL OFM PIE PBE REN RME RFT SAM SFE SKE SSH SRE Virksomhetene foreslår selv forkortelser. Forslag skal godkjennes av Byrådslederens avdeling. Ingen forkortelser kan være like. Det er ikke utarbeidet regler for når forkortelser skal brukes. Forkortelsene er først og fremst utviklet etter ønske fra arkiver og virksomheter som ønsker ensartede arkivkoder, elektroniske adresser og forkortelser for kommunens virksomheter. Tannhelseetaten Trafikketaten Ullevål apotek Ullevål sykehus Vann- og avløpsetaten Bydeler: Bydel Bjerke Bydel Bygdøy-Frogner Bydel Bøler Bydel Ekeberg-Bekkelaget Bydel Furuset Bydel Gamle Oslo Bydel Grefsen-Kjelsås Bydel Grorud Bydel Grünerløkka-Sofienberg Bydel Hellerud Bydel Helsfyr-Sinsen Bydel Lambertseter Bydel Manglerud Bydel Nordstrand Bydel Romsås Bydel Røa Bydel Sagene-Torshov Bydel Sogn Bydel St. Hanshaugen-Ullevål Bydel Stovner Bydel Søndre Nordstrand Bydel Ullern Bydel Uranienborg-Majorstuen Bydel Vinderen Bydel Østensjø Bedrifter: Arbeidstreningsbedriften Boligbedriften Enøkbedriften Havnevesenet Kontorbedriften Pensjonskassen Veibedriften THE TET UAP USH VAV BBJ BBF BBR BEB BFU BGO BGK BGR BGS BHR BHS BYL BMA BNS BRO BRA BST BSO BSU BSR BSN BUN BUM BVI BOS ATB BOB ENB HAV KBE PKA VEI Virksomhetsbenevnelser

38 Designhåndbok for Typografiske signaturer 4.1 Sammenstillinger 4.2 Nivåer

39 Designhåndbok for 4.1 Sammenstillinger Det er viktig at de typografiske signaturene alltid framstår ensartet. Typografisk signatur er sammenstillingen av byvåpenet, teksten og eventuelt virksomhetsbenevnelse og tjenestested (se forklaringer neste side) slik det framgår av eksemplene nedenfor. Det er ikke anledning til å fravike den standard for typografisk signatur som er gjengitt her, dersom ikke annet er spesielt gjort oppmerksom på for det enkelte designelement. Standarden inkluderer at tekst, strek og byvåpen i den typografiske signaturen alltid skal stå i samme forhold til hverandre som eksemplene nedenfor, uansett hvilken størrelse signaturen gjengis i. Den typografiske signaturen skal alltid stå øverst til venstre på forsiden av det dokumentet eller den trykksaken den gjengis på. Ingen tekst eller annen grafikk skal sidestilles med eller stå høyere opp på flaten enn den typografiske signaturen. Skrifttypen i typografiske signaturer skal alltid være Times New Roman. Se også avsnittet om Nivåer på neste side. Databasert mal for oppsett av typografisk signatur fås ved henvendelse til designhåndbokens redaksjon eller kan lastes ned fra Internett, se avsnitt 1.0. Typografiske signaturer Eksempler på typografiske signaturer: Byrådet Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Bydel Helsfyr-Sinsen Sinsen sosialsenter

40 Designhåndbok for 4.2 Nivåer Typografiske signaturer er bygget opp etter et logisk hierarkisk system. Oppbyggingen og plasseringen av signaturene er gjort bevisst for å skape en ryddig og oversiktlig opplevelse av kommunen. De typografiske signaturene skal i hovedsak bestå av to eller tre nivåer. Ved behov for flere nivåer; se eksempel 2a og 2b, avsnitt Aker sykehus Administrasjonen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Typografiske signaturer Nivå 1: Skal alltid være Nivå 2: Skal alltid være virksomhetsbenevnelsen * ) Skal alltid utheves med halvfet skrift Nivå 3: Dersom dette nivået tas med, skal det som hovedregel være et tjenestested * ) som ligger på nivå direkte under nivå 2. Det kan dog gjøres unntak som vist i eksempel 1, neste side. *) Virksomheter og tjenestesteder I designhåndboken brukes det av praktiske årsaker en utvidet definisjon av benevnelsen virksomhet. Virksomhet er å forstå som etater, bedrifter, sykehus og bydeler samt byrådsavdelinger, bystyrets sekretariat og kommunerevisjonen. Tjenestested er nivåene under en virksomhet, for eksempel avdeling, seksjon og lignende.

41 Designhåndbok for Eksempel 1: Unntak fra hovedregelen i nivå 3 I eksemplet 1b nedenfor er Medisinsk bibliotek på Aker sykehus ført opp på nivå 3. Egentlig er Medisinsk bibliotek nivå 5 etter, Aker sykehus, Administrasjonen og Informasjonsavdelingen, se 1a nedenfor. Dersom det ikke bryter med hovedkravet til ryddighet, kan lavere nivåer settes inn på nivå 3. Dette avgjøres av virksomhetslederen. 1a Eksempel på hvordan det etter hovedreglen skal være (se forrige side): Kari Olsen Osloveien OSLO Aker sykehus Administrasjonen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Typografiske signaturer Dato: Deres ref.: Vår ref. (saksnr.): Saksbeh.: Arkivkode: 97/348-2 Ole Kristian Åsgård, SKATTEOPPGJØRET Det var en gang en livørsmann som hadde gitt opp gården sin til odelsmannen. Men han hadde tre sønner til, og de hette Per og Pål og Espen Askeladd. De gikk hjemme og ville ingenting ta seg til, for de hadde det for godt, og selv syntes de at de var for gode til allting, og at ingenting var godt nok for dem. Langt om lenge hadde han Per fått høre at kongen ville ha gjeter til å gjete harene sine, og så sa han til faren at han ville dit, det kunne være passe til ham, for han ville ikke tjene noen ringere mann enn kongen sjøl, sa han. Kallen mente det at det nok kunne være arbeid som høvde bedre til ham; for den som skulle gjete haren, fikk være leug og lett og ikke noen daustokk, og når harene tok til å skjerpe og flyge, så ble det annen dans, enn å rusle stuemellom. Ja, det fikk ikke hjelpe, han Per ville dit og han skulle dit; så tok han skreppen på nakken og labbet nedover bakken, og da han hadde gått langt og lenger enn langt, kom han til en gammel kjerring, som hadde fått nesen sin klemt fast i en vedkubbe, og da han så hvordan hun rykket og slet for å komme løs, ga han seg til å storle. Med hilsen Elisabeth Sjølie sykehusbibliotekar Informasjonsavdelingen Medisinsk bibliotek Nivå 4 Nivå 5 Aker sykehus Postadresse: Telefon: Bankgiro: Administrasjonen Trondheimsveien 235 Telefaks: Postgiro: OSLO Org.nr.: b Eksempel på hvordan det kan gjøres dersom det ikke bryter med hovedkravet om ryddighet, og dersom virksomheten selv mener det er mer informativt: Kari Olsen Osloveien OSLO Aker sykehus Medisinsk bibliotek Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Dato: Deres ref.: Vår ref. (saksnr.): Saksbeh.: Arkivkode: 97/348-2 Ole Kristian Åsgård,