Litteraturliste. 2013_Askoy_Skolebruksplan_Litteratur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Litteraturliste. 2013_Askoy_Skolebruksplan_Litteratur 2013-03-18"

Transkript

1 Litteraturliste Det som er skrevet om pedagogikk og skolen som lærende organisasjon, samt prinsipper for utforming av skoleanlegg bygger på omfattende norsk og internasjonal forsking og litteratur. Listen nedenfor gir en oversikt over litteratur som støtter opp om det som er skrevet i kapittelet om pedagogisk plattform og utforming av skolebygg. Videre er det en kilde til anbefalt litteratur for alle som ønsker å være oppdatert innen pedagogiske emner som; vurdering for læring, læringsmiljø, klasseledelse og relasjonskompetanse og skolen som lærende organisasjon. Listen er ikke utfyllende Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for kunnskapsløftet, Interface Media AS Absolum, Michael (2006) Clarity in the Classroom. Using Formative Assessment. Hodder Education, Auckland. Ames, C Classroms: Goals, structures and student motivation. Journal of Educational Psychology, 84, Arnesen, A., Ogden, T. og Sørlie, M.A. (2006): Positiv atferd og støttende læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget. Arnesen, A., & Ogden, T. (2006): Skoleomfattende kartlegging av elevatferd. Spesialpedagogikk, 2, s Avolio, B.J. and Bass, B.M. (1994). Through transformational leadership. London: Sage Publications Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. New York: Freeman and company Bergkastet, I., Dahl, L. og Hansen, K. A. (2009): Elevens læringsmiljø og lærernes muligheter.en praktisk håndbok i relasjonorientert klasseledelse. Universitetsforlaget Black, P., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B. og Wiliam, D. (2006) Assessment for learning: putting it into practice. Open University Press. Broadfoot, P. (2007) An introduction to assessment. New York: Continuum. Bråten, I. (2002): Indre motivasjon i individuelt og sosialt perspektiv: Pedagogisk profil nr. 4, årgang 9. Chappuis, S., Stiggins, R. J., Arter, J. og Chappuis, J. (2005). Assessment for learning: an action guide for school leaders. Portland : Educational Testing Service. Clarke, S. (2005). Formative assessment in action: weaving the elements together. New York: Hodder Murray. Clarke, P., Owens, T. og Sutton, R. (2006). Creating independent student learners: a practical guide to assessment for learning. Winnipeg: Portage and Main Press. Combs, W.E. (2010) Empowering Students to Write and RE-write. Standard-Based Strategies for Middle and High School Teachers. Eye On Education, Larchmont. Dale, E..L. og Wærness, J.I. (2003). Differensiering og tilpasning i grunnopplæringa: rom for alle blikk for den enkelte. Oslo: Cappelen.

2 Dale, E.L. og Wærness, J.I. (2006): Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforl. Dale, E.L (2008). Fellesskolen: skolefaglig læring for alle. Oslo: Cappelen Davies, A, Herbst, S & Reynolds, B. P (2008). Leading the way to making classroom assessment work. Courtenay, BC: Connections Publishing Davies, A & Busick, K (2007). Classroom assessment. What s working in High Schools? Book one. Courtenay, BC: Connections Publishing. Deci, E. L. (1996). Self-determined motivation and educational achievement. I: Gjesme, T & Nygaard, R (Eds.) Advances in motivation. Oslo Scandinavian University Press, Deci, E. L., Eghrari, H., Patric, B. C. & Leone, D. (1994). Facilitating internalization: The selfdetermination theory perspective. Journal of Personality, 62, Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000a). The "what" and "why" of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11, Dobson, S., Eggen, A. og Smith, K. (2009). Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk Elstad, E. og Turmo, A. (2008.). Læringsstrategier: søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforl. Engh, R., Dobson, S. og Høihilder, E.K. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget Engh, Roar (2011) Vurdering for læring i skolen. På vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget Ertesvåg, S.K. og Roland, P. (2007): Den vanskelege vidareføringa. Spesialpedagogikk. 1, Fisher, D., Nancy Frey (2007) Checking for Understanding. Formative Assessment techniques for Your Classroom. ASCD, Alexandria. Fløgstad, T.R & Helle, G. (2010). Helhetlig skoleutvikling. Læringsstrategier og utviklingsverktøy. 2. opplag Oslo: Kommuneforlaget Fløgstad, T.R & Helle, G. (2009). Helhetlig skoleutvikling. Fra kenguruskolen til lærende organisasjon. 2 opplag. Oslo: Kommuneforlaget Frost, J. (red.) (2009). Evaluering i et dialogisk perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk Harder,J. og Stensmo, C. (2009). Lederstil i klasseværelse innovation og professionalitet. Fredrikshavn: Dafolo. Gardner, John (red.) (2010) Developing Teacher Assessment. Birkshire: Open University Press. Gardener, J (2006). Assessment and Learning. London: Sage Publications.Hartberg, Egil Weider et.al (2012) Feedback i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk Gregory, K., Cameron, C. og Davies, A. (1997). Setting and using criteria. For use in middle and secondary classrooms. Canada: Connections Publishing. Gregory, K., Cameron, C. og Davies, A. (2000). Self-assessment and goal-setting. For use in middle and secondary classrooms. Canada: Connections Publishing. Gregory, K., Cameron, C. og Davies, A. (2001). Conferencing and reporting. For use in middle and secondary classrooms. Canada: Connections Publishing.

3 Hall, K., Winifred M. Burke (2004) Making Formative Assessment Work. Open University Press, London. Hagreaves, A. (1996). Lærararbeid og skolekulturer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Harlen, W. (2007). Assessment for learning. London: Sage Hattie, J. (2009). Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Hattie, J. og Timperley, H. (2007). The power of feedback. In Review of Educational research, 77 (1), Hutchinson, C. and Hayward, L. (2005) The journey so far: assessment is for learning in Scotland. In Curriculum Journal. 16 (2), Imsen, G. (2001). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Tano Ascheoug, Universitetsforlaget. Kleven, T. A. (2011). Lærerarbeid i klasserommet. In T. L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (red.) Ny som lærer - sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Leighangela, B., Lisa McColl (2010) Test Less Assess More. A K-8 Guide to Formative Assessment. Eye On Education, Larchmont. Limstrand, K (red.) (2010): Elevsamtalen. En metodebok for lærere. Oslo: Pedlex 2010 Marzano, R. J. (2009). Classroom management that works - research based strategies for every teacher. New Jersey: Pearson Education Inc. McMillan, J.H. (2007). Formative classroom assessment: theory into practice. New York: Teachers College Press Midthassel, U. (2003): Skolens handlingsplan mot mobbing. Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning. Midthassel og Ertesvåg (2009): Utfordringer ved implementering av skoleomfattende endringsarbeid. Spesialpedagogikk. 1, 4 11 Mitchell, T. & Larson, J. R. (1987) People in Organizations an Introduction to Organizational Møller, J. & Ottesen, E. (2011). Rektor som leder og sjef. Oslo: Universitetsforlaget A/S. Behaviour. New York: McGraw-Hill Inc. Book Company. Møller, J. (2009): Skolelederen som fanebærer. Bedre skole nr. 3/2009 s Nordahl, T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk.Ogden, T. (2009): Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget Nordahl, Thomas (2000): En skole, to verdener. Oslo, NOVA (NOVA-rapport nr 11/2000) Nordenbo, S.E., Søgård Larsen, M., Tiftikci, N., Wendt, R.E. og Østergaard, S. (2008). Lærerkompetanse og elevers læring i førskole og skole Et systematisk review (utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo) København: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning ved Århus Universitet OECD (2005). Formative assessment: improving learning in secondary classrooms. Paris: OECD Patrick, H., Kaplan, A., & Ryan, A. M. (2011). Positive classroom motivational environments: convergence between mastery goal setting and classroom social climate. Journal of Educational Psychology, 103(2), Roland, E. (2007): Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? Oslo: Universitetsforlaget. Popham, W.J. (2008). Transformative assessment. Alexandria: ASCD Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold. 2. opplag. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad &

4 Bjørke AS (1 utgave 2001). Roald, K. (2004). Organisasjonslæring i skolar Teoriretisk og praktisk perspektiv. Notat NNR Sadler, D. R. (1989). Formative assessment and the design of instructional systems: instructional Science 18: Samuelsen, A.S. (2008): Lærende skoler Innovasjonsteori som redskap i systemrettet arbeid. Statped skriftsserie nr. 59. Levanger: Trøndelag Kompetansesente Scriven, M. (1991). Beyond Formative and Summative Evaluation In: McLaughlin, M. W. og Phillips, D.C.(red) Evaluation and education: at quarter century. Chicago: NSSE Shephard, L. (2001). The role of classroom assessment in teaching and learning. In Richardson, V. (red.) Handbook of research on teaching. Washington DC: AERA. Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (1996). Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. Otta: Tamo AS Skaalvik E. M og Skaalvik S (2007): Skolen som læringsarena: selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget Skandsen, T., Wærnes, J.I. & Lindvig, Y. (2011). Entusiasme for endring. En håndbok for skoleledere. Oslo: Gyldendal Akademiske. Skogen (2004): Innovasjon i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Slemmen, T (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Akademisk Stensmo, C. & Harder, J. (2009). Lederstil i klasseværelset innovation og professionalitet. Fredrikshavn: Dafolo forlag. Sprick, S., Knight, J., Reinke, W. og McKale, T. (2006). Coaching: classroom management: strategies and tools for administrators and coaches. Oregon: Pacific North West Publishing. Spurkeland, J. (2009) Relasjonsledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Stiggins, R. (2008). An Introduction to student: student-involved assessment for learning. 5. utg.. New Jersey: Pearson Education. Stobart, G. (2008). Testing times: the uses and abuses of assessment. London/New York: Routledge. Stornes, T., & Bru, E. (2011). Perceived motivational climates and self-reported emotional and behavioural problems among Norwegian secondary school students. I School Psychology International, 32(4), Streitlien, Å. (2009). Hvem får ordet og hvem har svaret?: om elevmedvirkning i matematikkundervisningen. Oslo : Universitetsforl. Sunnevåg, A-K. (under trykking): Kunnskap om implementering en forutsetning for å lykkes med utviklingsarbeid i skolen? I Nordahl, T og Dobson S. (red) : Skolen og elevenes forutsetninger: Vallset: Oplandske Bokforlag Tomlinson, C.A. (1999). The differentiated classroom: responding to the needs of all learners. Alexandria, Va.: ASCD Tveit, S. (red.) (2007). Elevvurdering i skolen: grunnlag for kulturendring. Oslo: Universitetsforl. Utdanningsdirektoratet (2007): Lærende skoler. Skoler i utvikling mange tilnærminger til organisasjonslæring: Gallerivandring skoler lærer av hverandre. Artikkelstafett. Artikkel 2 Utdanningsdirektoratet (2007): Utvikling av sosial kompetanse (kapittel 8) veileder for skolen. Wadel, C. (2002). Læring i lærende organisasjoner. Flekkefjord: Seek A/S. Wadel, C. (2003). Ledelse som et mellommenneskelig forhold. Flekkefjord: Seek A/S

5 Wiliam, D. (2009) Assessment for learning: why, what and how? London: Institute of Education, University of London Woolfolk, A. (2006). Pedagogisk psykologi. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Her finner du en oversikt over et utvalg norsk og internasjonal litteratur som handler om vurdering. Tips oss gjerne om du savner noe i oversikten.

Her finner du en oversikt over et utvalg norsk og internasjonal litteratur som handler om vurdering. Tips oss gjerne om du savner noe i oversikten. Trykket litteratur Her finner du en oversikt over et utvalg norsk og internasjonal litteratur som handler om vurdering. Tips oss gjerne om du savner noe i oversikten. ARTIKKEL SIST ENDRET: 24.09.2015 Norsk

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø er en fortsettelse av fjorårets tema om RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert.

Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse. Kursdag i hovedtema. De andre temaene blir integrert. Beskrivelse av integrerte etterutdanningskurs i Klasseledelse, Vurdering, Læreplananalyse Modell for 4 dagers kursrekker, en kursrekke i hvert tema: 1. dag, 1/2 dag 2. dag 3. dag 4. dag Presentasjon av

Detaljer

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder Vurdering i Normprosjektet Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013 Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder We live in testing times, but we need not be at the mercy

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Ressurslærersamling september 2014

Ressurslærersamling september 2014 KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2014 Professor Unni Vere Midthassel og førstelektor Grete Dalhaug Berg Læringsutbytte Kunnskap Forståelse for klasseledelse som en integrert

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

UiO TestPPU Pedagogikk - Vår 2012 (Academic year 2011/12)

UiO TestPPU Pedagogikk - Vår 2012 (Academic year 2011/12) UiO TestPPU3120 - Pedagogikk - Vår 2012 (Academic year 2011/12) View Online Studiet bygger på Nasjonal rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning og består av tre hoveddeler: Pedagogikk (24 studiepoeng),

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Ressurslærersamling september 2015 Satsing 1

Ressurslærersamling september 2015 Satsing 1 KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2015 Satsing 1 Professor Unni Vere Midthassel undervisningsform elever Tre nødvendige lærerkompetanser: - Relasjonskompetanse - Didaktisk

Detaljer

UiO TestPPU Pedagogikk - Vår 2012 (Academic year 2011/12)

UiO TestPPU Pedagogikk - Vår 2012 (Academic year 2011/12) UiO TestPPU3120 - Pedagogikk - Vår 2012 (Academic year 2011/12) View Online Studiet bygger på Nasjonal rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning og består av tre hoveddeler: Pedagogikk (24 studiepoeng),

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

En bedre vurderingspraksis

En bedre vurderingspraksis En bedre vurderingspraksis Av Therese N. Hopfenbeck, Inger Throndsen, Svein Lie og Erling Lars Dale Et landsomfattende program har undersøkt hvordan ulike modeller og bruk av kjennetegn på måloppnåelse

Detaljer

En modell for bærekraftig læring

En modell for bærekraftig læring Forsknings- og utviklingsarbeid En modell for bærekraftig læring n av øyvind sørreime Med utgangspunkt i vurderingsforskriften til opplæringsloven har en skole ønsket å utvikle en enkel og logisk modell

Detaljer

Undervegsvurdering i fag

Undervegsvurdering i fag Undervegsvurdering i fag Lære meir og betre kva har vurderingspraksisen til lærarane å seie? Nynorsk Undervegsvurdering i fag Forsking viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen til lærarane har

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Trond Buland, Inger Langseth PLU, NTNU. Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) Satsing på vurdering,udir 2012

Trond Buland, Inger Langseth PLU, NTNU. Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) Satsing på vurdering,udir 2012 1 Trond Buland, Inger Langseth PLU, NTNU Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) Satsing på vurdering,udir 2012 2 Problemstilling 1. Hvordan kommer skoleeieres, skolelederes og læreres vurderingskompetanse

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene LP-modellen En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene Ann Margareth Aasen, Høgskolelektor Problemstillinger

Detaljer

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN «Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no

Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / 2 0 1 8 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium. De er ikke listet

Detaljer

Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2

Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2 KLASSELEDELSE I UNGDOMSTRINNSATSINGEN Ressurslærersamling september 2015 Satsing 2 Professor Unni Vere Midthassel undervisningsform elever Tre nødvendige lærerkompetanser: - Relasjonskompetanse - Didaktisk

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft 20. september 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

Pensum. Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology

Pensum. Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology Pensum Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Gripsrud, Jostein. 2011.

Detaljer

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl

Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter

Detaljer

Pensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology

Pensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology Pensum Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Obligatorisk Pensum

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Innhold Kort presentasjon av prosjektet Bakgrunnen for prosjektet Grunnskolens betydning i utdanningssystemet

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Foto: Lars Teppan Johansen

Foto: Lars Teppan Johansen Foto: Lars Teppan Johansen Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Trondheim? Værnes? Stjørdal? Hell? Trøndelag? Midt-Norge? 27. september 2018 Egil Weider Hartberg,

Detaljer

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning

Detaljer

Spesialundervisning - viktige faktorer for å lykkes med endringsarbeid. Lars Arild Myhr - SePU

Spesialundervisning - viktige faktorer for å lykkes med endringsarbeid. Lars Arild Myhr - SePU Spesialundervisning - viktige faktorer for å lykkes med endringsarbeid Lars Arild Myhr - SePU Kilder til foredraget Rådgiver PPT Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid på SePU Evaluering av spesialundervisning

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018

Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018 Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet Hvorfor

Detaljer

SKISSE FOR 6 DAGERS REGIONAL LEDEROPPLÆRING

SKISSE FOR 6 DAGERS REGIONAL LEDEROPPLÆRING Skiisse for 6 dagers regiionall llederoppllæriing (med eksempell) Av Sttiiffttellsen IIMTEC SKISSE FOR 6 DAGERS REGIONAL LEDEROPPLÆRING Med temaeksempel fra kongsbergregionen) I St.meld. 31 (2007-2008),

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2018 /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2018 / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2018 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium. De er ikke listet

Detaljer

PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING. Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET

PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING. Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PENSUMLISTE HØST 2017 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING Treårig yrkesfaglærerutdanning NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Treårig yrkesfaglærerutdanning

Detaljer

Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10

Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10 Pensumliste Veilederstudiet UiB 09/10 Pensum er på 1000 sider. Av dette er ca. 600 obligatorisk pensum (+/- ca. 10 %). 400 sider er selvvalgt pensum. Av disse 400 sidene skal 200 velges fra det oppgitte

Detaljer

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning.

Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studieplan Vidareutdanning i vurdering Studieprogramnamn Vurdering av læring, for læring og som læring. Assessment of Learning, for Learning and as Learning. Studietype/nivå Delstudium. Vidareutdanning.

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart

Detaljer

Midler til innovativ utdanning

Midler til innovativ utdanning Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder

Detaljer

Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje

Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje Framtidens digitale skole mer enn smilende elever foran skjermen? - om bruk av digitale verktøy og læremidler i undervisningen Øystein Gilje ogilje Lærerstyrt Elevstyrt Undervisning Læring Papirbasert

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE AGENDA 1) Tema og bakgrunn for masteroppgaven 2) Teoretisk rammeverk 3) Tidligere forskning

Detaljer

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk

Detaljer

PSYK603 Organisasjonspsykologi (anbefalt pensum: 1219 sider)

PSYK603 Organisasjonspsykologi (anbefalt pensum: 1219 sider) PSYK603 Organisasjonspsykologi (anbefalt pensum: 1219 sider) ANBEFALT LITTERATUR BØKER Einarsen, S. & Skogstad, A., red. (2011). Det gode arbeidsmiljø. Krav og utfordringer. Bergen: Fagbokforlaget. Einarsen,

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Vurderingens rolle i styrkin av motivasjon for læring

Vurderingens rolle i styrkin av motivasjon for læring Kari Smith professor, Lærerutdanning, Universitetet i Bergen Vurderingens rolle i styrkin av motivasjon for læring Abstrakt Vurdering (på dansk, evaluering) er blitt et fokus i utdanningsdiskusjoner over

Detaljer

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis

Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk

Detaljer

Eleven med særlige behov det nødvendige sentrum for spesialundervisningen? Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Eleven med særlige behov det nødvendige sentrum for spesialundervisningen? Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning Eleven med særlige behov det nødvendige sentrum for spesialundervisningen? Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kilder til foredraget Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid

Detaljer

Grunnlagsdokument. Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Grunnlagsdokument. Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Side 1 av 9 Grunnlagsdokument Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Grunnlagsdokumentet er revidert våren 2014 i forbindelse med videreføringen av satsingen på Vurdering for læring og

Detaljer

Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet

Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet FLIPPED CLASSROOM Seksjon for digital kompetanse Håkon Swensen Denne økta Når Digital kompetanse flippet TOS Studentene

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

English, 60 Credits. Page 1 of 7 ENGLISH, 60 CREDITS. ECTS Credits 60. Education and Arts. programme Start semester Autumn 2017 Teaching language

English, 60 Credits. Page 1 of 7 ENGLISH, 60 CREDITS. ECTS Credits 60. Education and Arts. programme Start semester Autumn 2017 Teaching language NO EN English, 60 Credits ENGLISH, 60 CREDITS ECTS Credits 60 Study level One year programme Start semester Autumn 2017 Teaching language English Faculty Campus Application deadline The Faculty of Education

Detaljer

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,

Detaljer

Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole

Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole Emnekode: MUT200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Innledning. Se presentasjoner fra Bedre læringsmiljø-konferanser i Oslo, Bergen, Tromsø, Langesund og Trondheim her3

Innledning. Se presentasjoner fra Bedre læringsmiljø-konferanser i Oslo, Bergen, Tromsø, Langesund og Trondheim her3 Innledning Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet er utviklet av Forskergruppen ledet av professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. I tillegg til Nordahl består Forskergruppen av: Sigrun

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

vurdering for læring av roar engh Bedre Skole nr. 4 2012

vurdering for læring av roar engh Bedre Skole nr. 4 2012 ASK OG EMBLA og satsningen på vurdering for læring av roar engh I denne artikkelen hevdes det at arbeidet med læringsfremmende vurdering befinner seg i et stadium der hensikten ikke er godt nok forstått

Detaljer

Pensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11

Pensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11 Pensumliste Veiledning som profesjonell utvikling for lærere (ped600)10/11 Pensum er på 1000 sider. Av dette er ca. 600 obligatorisk pensum (+/- ca. 10 %). 400 sider er selvvalgt pensum. Av disse 400 sidene

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Foto: Lars Teppan Johansen Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? LK06 - hovedintensjon

Detaljer

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra Digital Mappevurdering Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden Transparente læreprosesser Jmfr. J.Ha1e. Visible Learning 2009 Digitale mapper Digitale mapper og formativ vurdering: En sentral årsak

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting

Detaljer

Åpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning

Åpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning Åpne dører klasseledelse i praktisk og variert undervisning Klasseledelse har mange rom. Bruk dem! ARTIKKEL SIST ENDRET: 05.10.2016 Fagartikkel av Arne Nikolaisen Jordet, førsteamanuensis, Høgskolen i

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Stjørdal 11.2.2009. Copyright Roar Engh HVE 1 Motstridende paradigmer Vurdering av læring Vurdering for læring Copyright Roar Engh HVE 2 Hyppig bruk av tester

Detaljer

Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole

Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole Emne MUT200_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:18 Utdanning og samfunn. Spesialundervisning - inkludering - innovasjonsarbeid i barnehage og skole Emnekode: MUT200_1, Vekting: 15 studiepoeng

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr

Lesing og skriving av fagtekst på. 2. trinn. Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr Lesing og skriving av fagtekst på Det va kjekt å lesa, nå lærte eg någe Eg e trøtte, men eg vil skriva merr 2. trinn Anne Hoslemo Meling og Toril Frafjord Hoem Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for

Detaljer

Arbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl

Arbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl VIDEREUTDANNING, 30 STP. FOR LÆRERE I RFK KLASSELEDELSE OG LÆRINGSFREMMENDE RELASJONER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING For lærere ansatt i videregående skole i Rogaland fylkeskommune Emnet vil gå inn på klasseledelse,

Detaljer

Å våge å lede: 10 tips til kvinner som leder på tvers av kulturer

Å våge å lede: 10 tips til kvinner som leder på tvers av kulturer Å våge å lede: 10 tips til kvinner som leder på tvers av kulturer Hvordan kan ledere utvikle kommunikasjonsadferd for økt gjennomslagskraft på tvers av kulturer? Vi må våge å gjøre en forskjell hver dag!

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2018 /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2018 / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2018 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium. De er ikke listet

Detaljer