Evaluering av prediktive målesystemer for NOx utslipp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av prediktive målesystemer for NOx utslipp"

Transkript

1 BERGEN Ref.nr.: CMR-2015-A RA-1 Rev.: 01 RAPPORT Evaluering av prediktive målesystemer for NOx utslipp M Kunde Miljødirektoratet Forfattere Astrid Marie Skålvik, Eivind Nag Mosland og Anders Hallanger

2

3 KOLOFON Utførende institusjon Christian Michelsen Research AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Astrid Marie Skålvik Kontaktperson i Miljødirektoratet Solveig Aga Solberg M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Astrid Marie Skålvik, Eivind Nag Mosland og Anders Hallanger Tittel norsk og engelsk Evaluering av prediktive målesystemer for NOx utslipp Evaluation of predictive monitoring systems for NOx emissions Sammendrag summary Christian Michelsen Research AS (CMR) har fått i oppdrag av Miljødirektoratet å kartlegge systemer for prediksjon av NOx-konsentrasjon (Predictive Emission Monitoring System, PEMS) brukt på konvensjonelle og lav-nox-turbiner på norsk sokkel. Denne rapporten inneholder resultatet av dette arbeidet. Vi gjennomgår de forskjellige PEMS som er installert på norsk sokkel, og erfaringer operatører har med bruk av PEMS. Vi fokuserer på usikkerhet i modellene, hvordan usikkerheten beregnes og hvilke faktorer som kan påvirke usikkerheten i predikert NOx-konsentrasjon. Dette er en anonymisert rapport, og det refereres derfor ikke til spesifikke aktører eller spesifikke PEMS. 4 emneord 4 subject words NOx; utslipp; PEMS; turbin NOx; emission; PEMS; turbine Forsidefoto NA 3

4 Side 4 av 25 Innhold Ansvarsavgrensning Innledning Konklusjon / Sammendrag Terminologi PEMS metodikk Modelltyper Inngangsparametere Usikkerhet Erfaringer med bruk av PEMS Bruk av PEMS når turbinen kjører på diesel Bruk av PEMS på andre komponenter enn NOx Inngangsparametere Drift Kvalitetssjekk av inngangsdata Rutiner ved utfall eller dårlige målinger Verifikasjonsmålinger Operatørenes rutiner Verifikasjonsfirmaets rutiner Vurdering av vedlikeholdsbehov Beregning av usikkerhet Inkludering av usikkerhetsbidrag fra inngangsparameterne Inkludering av usikkerhet til referansemålingene Relativ og absolutt usikkerhet Anbefalt metode for å beregne usikkerhet Driftsregularitet og vedlikehold Påvirkning av driftsregularitet på usikkerhet kvalitetssjekk av inngangsdata Påvirkning av driftsregularitet på usikkerhet håndtering av manglende inngangsdata Vedlikehold av systemet vs. usikkerhet Usikkerhet forbundet med bruk av PEMS på diesel Verifikasjonsmålinger vs. usikkerhet Forbedringspotensiale Modell Manuell vs. automatisk Bruk av PEMS for andre komponenter... 25

5 Side 5 av 25 Ansvarsavgrensning CMR er ikke i noen henseende ansvarlig for den aktuelle bruk av dokumenter, programvare eller andre verktøy eller prosjektresultater og påtar seg derved intet ansvar eller garanti for den helhetlige funksjonalitet ved bruk av informasjonen om dette ikke er spesifikt angitt i tilbudsdokumentet og den etterfølgende kontrakt.

6 Side 6 av 25 1 Innledning Christian Michelsen Research AS (CMR) har fått i oppdrag av Miljødirektoratet å kartlegge systemer for prediksjon av NOx-konsentrasjon (Predictive Emission Monitoring System, PEMS) brukt på konvensjonelle og lav-nox-turbiner på norsk sokkel. Kartleggingen har blitt utført ved at CMR har hentet inn informasjon fra operatører, leverandører og verifikasjonsfirma som opererer på norsk sokkel. Dette har i hovedsak blitt gjort gjennom intervjuer basert på spørreskjema tilsendt aktørene i forkant av intervjuet. En kontaktliste utarbeidet av Miljødirektoratet la grunnlaget for hvilke operatører som ble kontaktet. Dette er en anonymisert rapport, og det refereres derfor ikke til spesifikke aktører eller spesifikke PEMS. Kapittel 3 gir en oversikt over terminologi som brukes i rapporten. Kapittel 4 inneholder en beskrivelse av de ulike PEMS som brukes, og hvilke inngangsparametere som inngår i modellene. Dette kapittelet inneholder også en oversikt over oppgitt usikkerhet for de forskjellige systemene. Kapittel 5 beskriver erfaringer operatørene har med bruk av PEMS. Her diskuteres bruk av PEMS på diesel og for andre komponenter enn NOx, innhenting av inngangsparametere og erfaringer rundt drift av systemet. Her diskuteres også hvordan inngangsdata kvalitetssjekkes, samt hvilke rutiner som gjelder ved utfall eller dårlige målinger. I kapittel 6 beskriver vi rutiner for verifikasjonsmålinger, vedlikehold og kalibrering, basert på informasjon innhentet fra operatører og verifikasjonsfirma. Kapittel 7 gir en vurdering av vedlikeholdsbehov og ressursbruk knyttet til PEMS. Kapittel 8 diskuterer hvilke usikkerhetsbidrag som inkluderes i usikkerhetsanalysen. Her fokuseres det på usikkerhetsbidrag fra inngangsparametere og referansemålinger. Kapittelet inneholder også en diskusjon rundt absolutt og relativ usikkerhet. Kapittel 9 undersøker hvordan driftsregularitet, vedlikehold og intervall mellom verifikasjonsmålinger kan påvirke usikkerheten i den predikerte NOx-konsentrasjonen. Dette kapittelet inneholder også en kort diskusjon om bruk av konstant utslippsfaktor for diesel og i hvilken grad dette vil påvirke den totale usikkerheten. I kapittel 10 gir vi en vurdering rundt hvordan PEMS brukt på norsk sokkel kan forbedres.

7 Side 7 av 25 2 Konklusjon / Sammendrag Denne rapporten inneholder en oversikt over status, rutiner og erfaringer med drift av seks ulike PEMSsystemer for beregning av NOx-konsentrasjon i utslipp på norsk sokkel. PEMS blir brukt både for konvensjonelle og for lav-nox turbiner. Flere av leverandørene av PEMS oppgir at det er mulig å bruke systemene også for å beregne utslipp av andre komponenter. PEMS skreddersys ofte til hver enkelt turbin eller hver turbintype, og usikkerheten til predikert NOxkonsentrasjon vil være avhengig av blant annet turbintype, kvalitet på inngangsparameterne, samt hvor ofte modellen verifiseres eller kalibreres mot referansemålinger. Leverandøren av PEMS kan derfor ofte ikke gi en generell usikkerhet på alle PEMS de leverer, usikkerheten må regnes ut for hvert tilfelle. I intervjuene og spørreskjemaene har en fått varierende detaljer angående hvordan usikkerheten beregnes, men flere av operatørene oppgir at det er avviket mellom PEMS og referansemålinger som er utgangspunktet for usikkerhetsberegningene. Vi vurderer dette som et fornuftig valg, forutsatt at målet med usikkerhetsberegningen er å vite hvor god en PEMS er i forhold til referansemålinger som ansees som en «fasit». For at det skal være mulig å sammenligne oppgitt usikkerhet fra forskjellige aktører er det viktig at det er enighet om hvordan usikkerheten skal beregnes. Basert på informasjon innhentet fra intervjuer og spørreskjema har vi funnet at hoveddelen av PEMS som brukes på norsk sokkel følger myndighetskravet på 15 % relativ ekspandert usikkerhet av NOxkonsentrasjon. En har likevel begrenset med underlagsinformasjon som bygger opp om de rapporterte usikkerhetstallene. Manglende eller dårlige inngangsdata, samt manglende verifisering eller kalibrering av modellen mot referansemålinger kan føre til en økt usikkerhet i den predikerte NOx-konsentrasjonen. Det virker å være enighet om at det mest kostnads- og tidkrevende er å få utført verifikasjonsmålinger. Det pågår et arbeid for å lage en standard for bruk av PEMS. Vi foreslår at disse elementene bør legges til grunn når det gjelder krav til usikkerhet i NOxkonsentrasjon: En vurdering av absolutt versus relativ usikkerhet Entydige krav med definert metodikk, slik at usikkerhetsestimat fra forskjellige aktører er sammenlignbare.

8 Side 8 av 25 3 Terminologi CEMS Continuous emission monitoring system. System for å måle utslippene direkte. PEMS Predictive emission monitoring system. System for å predikere utslippene basert på målinger av relaterte parametere. Lav-NOx Type turbin som er konstruert for å minimere konsentrasjon av NOx i eksosgass. DLE Dry low emission. Type turbin som er konstruert for å minimere konsentrasjon av NOx i eksosgass. Også referert til som lav-nox. Konvensjonell Type turbin som ikke er lav-nox. SAC Singular annular combustor. Gir høyere utslipp enn DLE. Også referert til som konvensjonell. Dual fuel (DF) Turbinen kan benytte både gass og diesel som brensel Mapping Kartlegge turbinens respons og effekt på forskjellige innstillinger og lastegrader. PEMS-data kan bli samlet opp under mapping, hvis en samtidig utfører verifikasjonsmålinger. Verifikasjonsmåling for eksempel CEMS, kun målinger, ikke justering/kalibrering. Også referert til som referansemålinger Kalibrering I dette dokumentet bruker vi begrepet «kalibrering» for justering av PEMS etter verifikasjonsmålinger, når man justerer koeffisienter/lager regresjonsanalyse. vppm Enhet for NOx-konsentrasjon: volumetrisk part per million. Usikkerhet I dette dokumentet brukes både relativ usikkerhet, som da er oppgitt som en prosentandel, og absolutt usikkerhet, som er oppgitt i absolutte enheter, for eksempel vppm. Usikkerhetene som refereres til i dette dokumentet gjelder ekspanderte usikkerheter med 95 % konfidensintervall. Det innebærer at 95 av 100 punkter forventes å falle innenfor oppgitt usikkerhetsgrense.

9 Side 9 av 25 4 PEMS metodikk Kontakten med operatører og leverandører har avdekket seks ulike PEMS-systemer som er i bruk på norsk sokkel. Basert på informasjonen som er hentet inn er hovedtrekkene ved systemene beskrevet, med fokus på hvordan modellene er bygd opp, hvilke inngangsparametere som er tilgjengelige og inngår i modellen, og med hvilken usikkerhet NOx-konsentrasjonen blir estimert. PEMS blir brukt både på lavnox og konvensjonelle turbiner, og flere av leverandørene tilbyr PEMS for begge typer maskiner. Én av operatørene oppga at de kun bruker PEMS på konvensjonelle turbiner, men at de bruker en fast faktor for lavnox turbiner. 4.1 Modelltyper En har i denne undersøkelsen kartlagt i hovedsak to forskjellige PEMS metoder som brukes for å beregne NOx-konsentrasjon i utslipp på norsk sokkel: PEMS basert på fysiske modeller med justerbare koeffisienter: Det er valgt ut et antall inngangsparametere som brukes for å estimere NOx-konsentrasjon. F. eks. kan modellen inneholde parametere multiplisert/dividert/summert med hverandre. I modellen inngår også koeffisienter som blir funnet ved regresjonsanalyse. Valget av parametere er basert på fysisk innsikt i hvilke variabler som styrer ytelsen til turbinen. Regresjonsanalysen vil også vise hvilke variabler som er viktigst (stegvis regresjon). Med utgangspunkt i formelen som er satt opp blir andre turbiner eller turbintyper dekket ved å legge inn nye koeffisienter i likningen etter en ny regresjonsanalyse. En slik revisjon kan også gjøres etter en ny verifikasjonstest. Flertallet av PEMS som brukes på norsk sokkel er av denne typen. Neuralt nettverk PEMS: Disse modellene blir konstruert numerisk for hver enkelt turbin ved bruk av neuralt nettverk teknologi. Slike PEMS består av selvlærende algoritmer som utvikler en numerisk metode for å predikere NOx-utslipp basert på et sett med inngangsparametere og referansemålinger. PEMS modellen kan her også inneholde en sjekk av resultatene ved å sette opp kontrollmodeller med de parametere som ikke inngår i den primære modellen. 4.2 Inngangsparametere Som regel har PEMS-modellene tilgang til alle måledata fra turbinens kontrollsystem. Typiske parametere er: utgangstrykk turbin utgangstemperatur turbin utgangstrykk kompressor utgangstemperatur kompressor inngangstrykk turbin inngangstemperatur turbin omgivelsestemperatur, -trykk og luftfuktighet rotasjonshastighet kompressor rotasjonshastighet og effekt strømgenerator Brenngassraten blir målt med en fiskal måler. Dersom det bare er en turbin, er da brenngassraten kjent. Med flere turbiner må brenngassrate bli fordelt mellom de enkelte turbinene. Dette kan bli gjort ved å måle brenngassraten inn mot hver enkelt turbin lokalt, eller ved å beregne raten ut fra parametere fra kontrollsystemet, f. eks. estimert flammetemperatur. Beregningsmodellen kan bli levert av turbinleverandøren, eller utviklet som en del av PEMS programpakken. Brenselskomposisjon og avledete

10 Side 10 av 25 parametere blir gjerne funnet av en ekstern online gasskromatograf eller fra laboratorieanalyser, i tillegg til at kontrollsystemet kan ha et internt kalorimeter. Omgivelsestrykk og -temperatur kan også måles av eksterne målere. Flammetemperatur er en parameter som ikke måles direkte men som beregnes ut ifra andre inngangsparametere. PEMS gir i utgangspunktet bare NOx-konsentrasjonen i eksosgassen. For å akkumulere utslipp av NOx på massebasis for myndighetsrapportering må også strømningsraten av eksosgass estimeres. Dette kan gjøres direkte ved å estimere volumstrøm luft sugd inn i turbinen v.h.a. estimat bygget på parametere som f. eks. kompressor rotasjonshastighet. Sammen med brenngassrate gir dette eksosgassrate etter korreksjon av eventuelle lekkasjetap. En annen framgangsmåte er ut fra reaksjonskinetikk å beregne masse NOx pr. tidsenhet fra brenngassrate. Begge framgangsmåter er i bruk på norsk sokkel. Av de tilgjengelige parameter er det typisk opp til 4-5 som blir brukt i PEMS-modellen. De resterende, eller en del av disse, kan i noen tilfelle bli brukt til å kontrollere at modellen opererer som forventet. 4.3 Usikkerhet Usikkerheten til de forskjellige PEMS vil være avhengig av blant annet turbintype, kvalitet på inngangsparameterne, samt hvor ofte modellen verifiseres eller kalibreres mot referansemålinger. I følge flere av leverandørene av PEMS må usikkerheten regnes ut for hver turbin, og for den spesifikke PEMS som er installert til turbinen. Vi har ikke fått inngående kjennskap til hvordan leverandører beregner NOx-konsentrasjonen basert på inngangsparameterne. Denne rapporten inkluderer derfor ikke tallfestede sensitivitetskoeffisienter. Siden modellene tilpasses hver enkelt turbin eller hver enkelt turbintype, vil det generelt heller ikke finnes generelle sensitivitetskoeffisienter, disse må regnes ut for hver turbin. Kapittel 8 inkluderer mer diskusjon rundt metodikken for beregning av usikkerhet. En av leverandørene oppgir en relativ ekspandert usikkerhet mellom 3,2 og 8,3 %. Her er også usikkerheten i inngangsparametere eksplisitt inkludert, samt mulige påvirkninger fra andre forhold som ikke blir målt. En annen leverandør oppgir en typisk relativ ekspandert usikkerhet for DLE-turbiner mellom 12,2 og 13,4 % for gass og 11,2 til 11,6 % for diesel. For SAC-turbiner oppgir samme leverandør et eksempel på usikkerheter på mellom 5,7 og 8,8 % før kalibrering og mellom 3,3 og 9,7 % etter kalibrering. En tredje leverandør oppgir en absolutt ekspandert usikkerhet på 1,5 ppm for den modusen turbinen ligger i mer enn 90 % av tiden. Dette vil føre til en relativ usikkerhet på under 15 % for NOxkonsentrasjoner over 10 %, og en noe høyere relativ usikkerhet for lavere NOx-konsentrasjoner. En fjerde leverandør estimerer relativ ekspandert usikkerhet til å være mellom 3,9 % og 7,8 % for to PEMS levert på norsk sokkel. To av leverandørene oppgir ikke detaljerte usikkerhetsestimater, men oppgir at deres PEMS følger myndighetskravet på 15 % 1. En av disse opplyser om at de oppfyller kravet så lenge pådraget på turbinen holdes over 50 %. I de fleste tilfeller blir det ikke utført nye verifiseringsmålinger av PEMS med mindre det oppdages unaturlige avvik eller det foretas bytte av turbin. Det antas at usikkerhetene oppgitt av leverandørene gjelder ved kalibreringstidspunktet, og ikke inkluderer hvor ofte modellen verifiseres eller kalibreres mot referansemålinger. Avhengig av stabilitet vil en dermed forvente at usikkerhetene kan være noe høyere enn det som er oppgitt. 1 Én av leverandørene oppgir at dette gjelder 90 % konfidensintervall

11 Side 11 av 25 Basert på diskusjonen over kan man konkludere med at hoveddelen av PEMS som brukes på norsk sokkel følger myndighetskravet på 15 % relativ ekspandert usikkerhet av NOxkonsentrasjon. En har likevel begrenset med underlagsinformasjon som bygger opp om de rapporterte usikkerhetstallene, og det er noe uklart hvilken beregningsmetodikk som ligger til grunn for å komme frem til disse usikkerhetene. Kapittel 8 inkluderer mer diskusjon rundt dette. Det er antatt at alle oppgitte usikkerheter gjelder 95 % konfidensintervall.

12 Side 12 av 25 5 Erfaringer med bruk av PEMS Dette kapittelet beskriver erfaringer med bruk av PEMS, basert på informasjon hentet inn fra operatører som bruker PEMS på norsk sokkel. 5.1 Bruk av PEMS når turbinen kjører på diesel Av de 10 operatørene som var med i denne undersøkelsen, oppgav 5 at PEMS skal brukes både på gass og diesel. Resten oppga at en konstant faktor eller en leverandørfaktor skal brukes ved dieseldrift, mens én av operatørene oppga at de vurderer å bruke PEMS også for diesel. De fleste av operatørene forventer relativt lite bruk av diesel. Erfaringsmessig blir diesel mest brukt ved oppstart av turbinene, når det er behov for ekstra kraft, eller når gassforsyning er midlertidig utilgjengelig. To av operatørene oppga at hoveddelen av dieselforbruket skjer i sammenheng med mapping av turbinen. 5.2 Bruk av PEMS på andre komponenter enn NOx Ingen av operatørene vi snakket med i denne undersøkelsen har oppgitt at de bruker eller planlegger å bruke PEMS på andre komponenter enn NOx. 5.3 Inngangsparametere Alle operatørene som var med i denne undersøkelsen oppgir at de fleste inngangsparametere måles kontinuerlig som en del av gassturbinens overvåknings- og kontrollsystem. Typiske inngangsparametere som ofte måles i tillegg er gass-sammensetning, brenngasstetthet, brenngassmengde, samt omgivelsestrykk og -temperatur. Brenngassmengden kan enten bli målt av en fiskal måler, eller av lokale målere inn mot hver turbin. De fleste operatørene oppgir at en ikke har kalibreringsrutiner utover normalt vedlikehold av turbinen, samt normal oppfølging av fiskale målere samt miljøinstrumenter. 5.4 Drift Av de 10 operatørene som var med i denne undersøkelsen, hadde 5 av operatørene begrenset eller ingen erfaring med PEMS i drift. Én av operatørene med begrenset erfaring oppga at det er vanskelig å drifte et PEMS når selve turbinene hadde driftsutfordringer. De 5 operatørene som har mer erfaring med bruk av PEMS, oppga alle at systemet generelt fungerer bra. 3 av operatørene fortalte om varierende grad av utfordringer med stabilitet på signaloverføring mellom målere og PEMS. I noen tilfeller har dette ført til behov for manuell rekalkulasjon av PEMS-resultater. Problemene med IT-kommunikasjon oppstår særlig når PEMS-server står utenfor brannmurer som beskytter turbinkontrollsystemet, og/eller når PEMS-server står på land. I forbindelse med utfall av signaler blir det noe merarbeid for å løse eventuelle problemer og for å foreta manuell rekalkulasjon.

13 Side 13 av Kvalitetssjekk av inngangsdata Avhengig av hvilket PEMS som brukes, samt hvordan det er konfigurert, kvalitetssjekkes inngangsparameterne på følgende måter: Sjekke at verdien ikke er utenfor forhåndsdefinerte toleransegrenser Sjekke at verdien ikke «henger», men blir reelt oppdatert Modellere en forventet verdi av inngangsparameteren basert på de andre målingene, og sjekke om målt og modellert inngangsverdi stemmer overens. Kapittel 9.1 diskuterer hvordan varierende grundighet i denne kvalitetssjekken kan påvirke usikkerheten i predikert NOx-konsentrasjon. En manglende eller dårlig måling kan signaleres med en alarm, ved at driftsansvarlig får en , eller at det blir markert i datainnsamlingen for PEMS. 5.6 Rutiner ved utfall eller dårlige målinger Avhengig av hvilket PEMS som brukes, samt hvordan det er konfigurert, brukes forskjellige rutiner ved utfall eller dårlige målinger: Bruke en konstant verdi for NOx-konsentrasjonen i stedet for PEMS i perioder med manglende inngangsparametere Bruke en konstant, standard verdi for den manglende inngangsparameteren Bruke sist gyldige verdi av den manglende inngangsparameteren Beregne den manglende inngangsparameteren basert på andre, relaterte målinger Bytte om til et alternativt PEMS som ikke er avhengig av denne parameteren 2 Håndteringene listet ovenfor kan utføres både manuelt eller automatisk. Operatørene oppgir at det i praksis sjelden vil være tilfeller der turbinen kjører mens målinger knyttet til kontrollsystemet mangler eller er dårlige. Dette er fordi turbinen er avhengig av gode målinger for å kunne fungere normalt. Om viktige målinger faller ut, forventer en at turbinen må stenge ned. 2 Metode nevnt av én av leverandørene, som opererer med to PEMS, én primær og én sekundær. Blir per i dag ikke benyttet på norsk sokkel.

14 Side 14 av 25 6 Verifikasjonsmålinger Verifikasjonsmålinger brukes som grunnlag for å bygge PEMS for nye turbiner, for å verifisere at installert PEMS gir tilfredsstillende resultater, samt for å re-kalibrere eller justere PEMS etter at en turbin har gjennomgått reparasjoner, blitt overhalt eller byttet ut. Verifikasjonsmålinger skjer typisk i forbindelse med mapping av turbinen for DLE-turbiner. Målinger blir da gjort på ulike laster slik at hele operasjonsspennet blir dekket. På norsk sokkel brukes det per november 2015 to forskjellige akkrediterte tredjeparts verifikasjonsfirma til å utføre disse verifikasjonsmålingene. 6.1 Operatørenes rutiner Hoveddelen av operatørene oppgir at de utfører verifikasjonsmålinger ved installasjon eller oppstart av turbinen, samt i forbindelse med vedlikehold eller skifte av turbinen etter typisk driftstimer. Flere planlegger også verifikasjonsmålinger hvis turbinen krever ny mapping. Én av operatørene utfører verifikasjonsmålinger årlig, og oftere i forbindelse med installasjon av turbinene. To av operatørene utfører bare verifikasjonsmålinger på et utvalg av turbinene, og justerer de resterende turbinene under antagelse om at de har sammenlignbar oppførsel. Én av disse operatørene gjennomfører ikke nye verifikasjonsmålinger etter en reparasjon/overhaling av turbinene. Én av operatørene som har installert PEMS nylig har ikke gjennomført verifikasjonsmålinger, og bruker typiske parametere for tilsvarende turbintyper. Flere av operatørene oppgir at små endringer i brenngass-sammensetning normalt ikke krever nye verifikasjonsmålinger, siden denne forandringen vil bli fanget opp av modellen via andre inngangsparametere. 6.2 Verifikasjonsfirmaets rutiner Verifikasjonsfirmaene som brukes på norsk sokkel benytter rutiner som følger krav i standarden ISO Gas turbines - Exhaust gas emission. Denne standarden inneholder krav til instrumenteringen som brukes samt hvilke prosedyrer som følges. En sentral del av rutinene er å kalibrere måleinstrumentene med medbrakt, sporbar kalibreringsgass både før, under og etter målekampanjen. Usikkerheten i referansemålingene blir diskutert i kapittel 8.2. Verifikasjonsfirmaet kontaktes av operatør i forkant av en målekampanje, og rapporterer i ettertid resultatenes fra målekampanjen direkte til operatør. I noen tilfeller kan verifikasjonsfirma også få i oppgave å sammenligne resultater fra PEMS med de målte verdiene. Erfaringsmessig tar en målekampanje mellom 3 og 5 dager. Antall lastepunkter og total varighet vil være avhengig av turbin og turbintype, samt hvor dedikert turbinen er til å brukes i målekampanjen, uten at dette forstyrrer normal drift.

15 Side 15 av 25 7 Vurdering av vedlikeholdsbehov Det er blant leverandører og operatører ulike oppfatninger av hvor stort vedlikeholdsbehov PEMS har. Noen operatører velger å selv følge opp systemet i større eller mindre grad, mens andre inngår avtaler med leverandør om mer direkte oppfølging. Det virker å være enighet om at det mest kostnads- og tidkrevende er å få utført verifikasjonsmålinger. For DLE-turbiner er det uansett nødvendig å foreta en mapping med verifikasjonsmålinger for at turbinene skal fungere optimalt og holde seg innenfor de oppgitte garantitall for utslipp, og å inkludere PEMS-kalibrering i disse bør derfor ikke føre til vesentlig økte kostnader. Konvensjonelle turbiner har derimot ikke det samme behovet for mapping, og verifikasjonsmålingene kan anses som en reell ekstrakostnad knyttet til PEMS. I tillegg kommer årlige kostnader knyttet til support og vedlikehold av programvare for PEMS og også interne datasystemer, samt oppfølging av rapporterte verdier og eventuelle feilmeldinger som dukker opp. En operatør oppgir at disse kostnadene ligger i størrelsesorden til NOK, men det mangler grunnlag for å si hva de gjennomsnittlige kostnadene til dette ligger på. Mange av operatørene velger å foreta en ny verifikasjonsmåling ved bytte av turbin etter driftstimer, mens noen mener dette ikke er nødvendig så lenge turbintypen er den samme. Dette argumentet blir også lagt til grunn for bare å foreta verifikasjonsmålinger på en «representativ» turbin dersom det er installert flere turbiner av samme modell. Det er vanskelig å vurdere effekten en slik praksis har på usikkerheten til NOx-estimeringen, men en kan generelt si at usikkerheten vil reduseres ved regelmessige verifikasjonsmålinger og at verifikasjon blir foretatt på hver enkelt turbin som er i operasjon. Anbefaling om hvor ofte slike verifikasjoner skal bli gjennomført, må dermed begrunnes ut fra en mer omfattende kost-nytte analyse.

16 Side 16 av 25 8 Beregning av usikkerhet Det er vanskelig for leverandørene å gi en generell usikkerhet på alle PEMS de leverer, siden modellen ofte skreddersys til hver enkelt turbin, og usikkerheten vil være avhengig av blant annet turbintype, kvalitet på inngangsparameterne, samt hvor ofte modellen verifiseres eller kalibreres mot referansemålinger. Usikkerheten må derfor regnes ut for hvert tilfelle. Det er viktig at det er enighet om hvordan usikkerheten skal beregnes. I intervjuene og spørreskjemaene har en fått varierende detaljer angående hvordan usikkerheten beregnes, men flere av operatørene oppgir at det er avviket mellom PEMS og referansemålinger som er utgangspunktet for usikkerhetsberegningene. 8.1 Inkludering av usikkerhetsbidrag fra inngangsparameterne To leverandører inkluderer usikkerhetsbidraget fra inngangsparameterne i usikkerhetsberegningen for NOx-utslippet. I tillegg inkluderer leverandør 1 usikkerheten til referanseinstrumentene, mens leverandør 2 inkluderer usikkerheten som kommer av at utslippet kan påvirkes av andre ting enn det som måles. Leverandør 1: Leverandør 2: U 2 prediction U 2 prediction 2 = U deviation CEMS PEMS 2 = U deviation CEMS PEMS + U 2 ref+u 2 input + U 2 other+u input 2 (8-1) Her er: U prediction : Relativ ekspandert usikkerhet i volumetrisk NOx-konsentrasjon predikert av PEMS : Relativ ekspandert usikkerhet i volumetrisk NOx-konsentrasjon regnet ut ved å U deviation CEMS PEMS sammenligne referansemålinger med PEMS beregninger. : Relativ ekspandert usikkerhet i volumetrisk NOx-konsentrasjon fra verifikasjonsmåling/ referansemåling : Kombinert usikkerhetsbidrag (relativ ekspandert) fra inngangsparametere som går inn U ref U input i PEMS. Etter CMR sin oppfatning vil det å legge til usikkerhetsbidraget for inngangsparametere her føre til at dette bidraget blir tatt med to ganger, siden det allerede inngår i usikkerheten som beregnes utfra avviket mellom referansemålinger og PEMS-resultater. Hvis usikkerheten i inngangsparameterne er lik under verifikasjonsmålinger og ved normal operasjon, har usikkerheten i inngangsparameterne allerede bidratt til at det er et visst avvik mellom referanse og PEMS-målinger. Det bør derfor ikke være nødvendig å legge til usikkerhetsbidragene eksplisitt. En bedre metode for å finne prediksjonsusikkerheten vil da være: U 2 prediction = U 2 deviation + U 2 ref CEMS PEMS (8-2) Usikkerheten som beregnes utfra avvik mellom referansemålinger og PEMS kan deles opp i to bidrag: et bidrag kommer fra usikkerheten i inngangsparameterne, og et annet bidrag kommer fra selve modellen gitt perfekte inngangsparametere: U 2 deviation = U 2 PEMS + U 2 input CEMS PEMS (8-3) Her er U PEMS usikkerhet knyttet til selve modellen.

17 Side 17 av 25 Hvis U extra input representerer en eventuell ekstra usikkerhet i inngangsparameterene ved normal uncertainty operasjon i forhold til ved verifikasjon, kan dette leddet tas med, men da må en også ta med en eventuell korrelasjon mellom usikkerheten i inngangsparametere og usikkerheten i prediksjonene: U 2 prediction = U 2 deviation CEMS PEMS + U 2 ref +U 2 extra input + 2 r U deviation U extra input uncertainty CEMS PEMS uncertainty (8-4) Her er: U prediction : Relativ ekspandert usikkerhet i volumetrisk NOx-konsentrasjon predikert av PEMS : Relativ ekspandert usikkerhet i volumetrisk NOx-konsentrasjon regnet ut ved å U deviation CEMS PEMS sammenligne referansemålinger med PEMS beregninger. U ref : Relativ ekspandert usikkerhet i volumetrisk NOx-konsentrasjon fra verifikasjonsmåling/ referansemåling U extra input : Ekstra kombinert usikkerhetsbidrag (relativ ekspandert) fra inngangsparametere som uncertainty går inn i PEMS, utover inngangsusikkerheten som gjaldt når en sammenlignet modellresultater og referansemålinger. 2 r U deviation CEMS PEMS U extra input : Usikkerhetsbidrag fra korrelasjonen ekstra inngangsusikkerhet og avvik uncertainty mellom modell og referansemålinger. Dette leddet tas kun med hvis det er en korrelasjon mellom de to usikkerhetsbidragene. Ifølge overslag utført av den ene leverandøren, kan et typisk usikkerhetsbidrag for inngangsparameterne være i underkant av 2 % (relativ ekspandert, 95 % konfidensintervall) for turbiner med god og godt dokumentert instrumentering. 8.2 Inkludering av usikkerhet til referansemålingene En har hatt begrenset tilgang til informasjon rundt usikkerheten til referansemålingene. Ifølge noen leverandører er referansemålingene sett på som «fasiten», siden det er denne metoden som er mest nøyaktig gitt dagens teknologi. Det en ønsker å finne ut er da hvor gode prediksjonene er i forhold til referansemålingene. I sine usikkerhetsberegninger tar derfor disse leverandørene ikke med usikkerhetsbidrag fra referansemålingene. Det kan diskuteres om dette usikkerhetsbidraget bør være med i usikkerhetsberegningen, dette avhenger av om en ønsker et estimat på den faktiske usikkerheten eller selve modellusikkerheten til PEMS. Argumentet for å ta dette med kan være at en da får et tall på den faktiske usikkerheten av NOxkonsentrasjon. Et argument for å utelukke usikkerheten i referansemålingene kan være at denne i utgangspunktet forventes å være relativt lav i forhold til selve PEMS-usikkerheten. En forventer derfor at forskjellen i usikkerhet mellom referansemålinger gjennomført av forskjellige akkrediterte verifikasjonsfirma på forskjellige steder vil være neglisjerbar. Det å legge til dette usikkerhetsbidraget vil da i praksis være å legge til en konstant på alle usikkerhetsestimatene. Usikkerhet i referansemålinger: Den relative usikkerheten i referansemålingene vil være avhengig av hvor den målte verdien ligger i det kalibrerte måleområdet. Ett av verifikasjonsfirmaene oppgir at den typiske relative ekspanderte usikkerheten ligger mellom 2-3 %. Et annet oppgir at de har et eksempel på at den relative ekspanderte usikkerheten kan komme opp i 6,6 % hvis et instrument brukes på lave måleverdier i instrumentet sitt

18 Side 18 av 25 måleområde. Dette verifikasjonsfirmaet oppgir også at usikkerhet i referansemålingene avhenger av mange faktorer, men er gjerne i området 5-15 % (relativ ekspandert usikkerhet). Representativitet: Usikkerheten referert til i forrige avsnitt gjelder selve usikkerheten til måleinstrumentet. Slik det har fremkommet i kommunikasjon med verifikasjonsfirmaene, inkluderer dette ikke usikkerhet knyttet til representativitet i målingene. Ett av verifikasjonsfirmaene beskriver en test kalt traversering som utføres dersom det er usikkert om strømningen er homogen. Dette gjøres ved å bruke to målesystemer, der den ene måleproben er fast plassert på et sted for å registrere eventuelle endringer over tid, mens den andre måleproben føres til forskjellige posisjoner i tverrsnittet. Dersom målte konsentrasjoner over tverrsnittet ikke avviker mer enn 10 % fra gjennomsnittsverdien anses strømningen å være homogen. Verifikasjonsselskapet tallfester ikke usikkerhetsbidrag fra representativitet, siden kun usikkerhet fra sporbare kilder inkluderes i usikkerhetsberegningene.

19 Side 19 av Relativ og absolutt usikkerhet Usikkerhetskravet som er satt per i dag for NOx-konsentrasjon i utslipp er 15 % relativt ekspandert (95 % konfidensintervall). Siden det er et relativt krav, kan det da være lettere å komme under dette kravet for turbiner med store utslipp, siden det der kan tillates en større absolutt usikkerhet. Hvis en f.eks. har en turbin hvor utslippet har en NOx-konsentrasjon på 100 vppm, vil en relativ usikkerhet på 15 % tilsvare en absolutt usikkerhet på 15 vppm. En annen turbin med et utslipp på 25 vppm og samme relative usikkerhet, har en tilsvarende absolutt usikkerhet på kun 3,75 vppm.. Dette betyr at turbiner med lavere utslipp må følge strengere krav til absolutt usikkerhet enn turbiner med høyere utslipp. Figure 8.1 illustrerer forholdet mellom absolutt og relativ usikkerhet versus NOxkonsentrasjon. For små utslippskilder kan en risikere at forholdet mellom utslippet og den absolutte usikkerheten kommer over denne grensen selv om absolutt usikkerhet har en lav verdi. Det vil si at en kan risikere å ikke oppfylle usikkerhetskravet dersom NOx-utslippet i løpet av et år blir for lavt. En praktisk løsning på dette kunne vært å sette et relativt usikkerhetskrav ned til en viss NOxkonsentrasjon, men bruke absolutte krav under denne grensen. Dette vil hindre at aktører blir «straffet» for lave NOx-konsentrasjoner i utslipp ved å møte strengere krav til absolutt usikkerhet enn aktører med høyere NOx-konsentrasjoner i utslipp. Figure 8.1: Den blå, sammenhengende linjen viser dagens krav om 15 % relativ ekspandert usikkerhet av volumetrisk NOx-konsentrasjon omregnet til absolutt usikkerhet for forskjellige NOxkonsentrasjoner. Den røde, stiplete linjen viser en absolutt usikkerhet på 3,75 vppm, som tilsvarer 15 % relativ usikkerhet for en turbin som har et utslipp på 25 vppm NOx.

20 Side 20 av Anbefalt metode for å beregne usikkerhet På bakgrunn av diskusjonene i avsnitt 8.1 til 8.2, ser en at det er viktig at det er klare krav til hvordan usikkerheten i prediksjonene skal beregnes, slik at usikkerheten fra forskjellige leverandører kan sammenlignes. Vi foreslår å holde usikkerhetsberegningen så enkel som mulig, og å ikke ta med bidrag som ikke bidrar til kvaliteten på det overordnede resultatet. Hvis målet med usikkerhetsberegningen er å vite hvor god en PEMS er i forhold til referansemålinger som ansees som en «fasit», holder det å beregne usikkerheten ut i fra avviket mellom predikerte og målte verdier. U 2 prediction = U 2 deviation CEMS PEMS (8-5) Det bør også være klare retningslinjer på hvordan den relative usikkerheten beregnes ut fra avviket mellom predikerte og målte verdier. Én måte å gjøre dette på kan være å beregne det absolutte avviket mellom predikert og målt konsentrasjon for hvert av målepunktene i, og for hvert av målepunktene dele dette avviket på den målte konsentrasjonen. relativt avvik = abs ( C referansemåling,i C prediksjon,i C referansemåling,i ) 100% (8-6) Deretter finner en hvilken usikkerhetsgrense som vil resultere i at 95 % av de relative avvikene faller innenfor, og bare maks 5 % skal falle innenfor. Uansett hvilken metode som velges er det viktig at den gir sammenlignbare resultater, og at en unngår å for eksempel finne gjennomsnittlig absolutt avvik for så å dele på den høyeste målte verdien, noe som vil underestimere den generelle usikkerheten.

21 Side 21 av 25 9 Driftsregularitet og vedlikehold Som diskutert i kapittel 4, har de forskjellige systemene og operatørene forskjellige metoder for å kvalitetssjekke inngangsdata som brukes i PEMS, og forskjellige rutiner for hvordan systemet reagerer på dårlige eller manglende inngangsdata. Følgende driftsproblemer kan oppstå ved bruk av PEMS: problemer med signaloverføringen mellom turbinkontrollsystemet eller de individuelle målerne, og serveren som mottar PEMS-data utfall av selve måleren en feil i måleren og derfor dårlige inngangsdata Hvordan usikkerheten i predikert NOx-konsentrasjon blir påvirket av driftsregulariteten er avhengig av om og hvordan inngangsparameterne blir kvalitetssjekket og hvordan utfall og dårlige målinger blir håndtert. 9.1 Påvirkning av driftsregularitet på usikkerhet kvalitetssjekk av inngangsdata Inngangsdata kan kvalitetssjekkes på følgende måter (automatisk eller manuelt): Sjekke at verdien ikke er utenfor forhåndsdefinerte toleransegrenser Sjekke at verdien ikke «henger», men blir reelt oppdatert Modellere en forventet verdi av inngangsparameteren basert på de andre målingene, og sjekke om målt og modellert inngangsverdi stemmer overens. Hvis modellen ikke har noen innebygd kvalitetssjekk av inngangsparametere, vil dette resultere i generelt høyere usikkerhet, siden det da er større sannsynlighet for at problemer i inngangsmålingene ikke oppdages, eller først oppdages når en manuelt ser at modellen gir NOx-konsentrasjoner utenfor forventet område. Dette kan også være tilfelle der den eneste kvalitetssjekken av inngangsparametere er om de ligger innenfor en forhåndsdefinert toleransegrense, eller at verdien ikke henger (de to første punktene i listen over). På en annen side er de fleste av inngangsparameterne til PEMS hentet ut fra målere som inngår i turbinen sitt kontrollsystem, og hvis en av disse målerne gir dårlige målinger eller faller ut, vil dette ofte resultere i problemer med å kjøre turbinen. Det er derfor grunnlag for å anta at den totale tiden en måler vil levere dårlige inngangsparametere under drift vil være relativt lav. Det er vanskelig å tallfeste usikkerhetsbidraget for en slik situasjon uten tilgang til historiske data. Hvis hver inngangsparameter kontinuerlig blir sammenlignet med en modellert verdi (siste punkt) forventer en at dårlige målinger vil bli fanget opp slik at de ikke fører til en økt usikkerhet i PEMS. 9.2 Påvirkning av driftsregularitet på usikkerhet håndtering av manglende inngangsdata Manglende eller dårlige inngangsdata kan føre til en økt usikkerhet i den predikerte NOxkonsentrasjonen. Her lister vi opp forskjellige måter å håndtere slike utfall på, og hvordan hver av håndteringene kan påvirke usikkerheten. Legg merke til at disse håndteringene kan skje manuelt eller automatisk, avhengig av hvordan PEMS er satt opp.

22 Side 22 av 25 Bruke en konstant verdi for NOx-konsentrasjonen i stedet for PEMS i perioder med manglende inngangsparametere: Dette vil føre til en økt usikkerhet i den perioden den konstante NOx-konsentrasjonen brukes. Denne usikkerheten kan beregnes ut fra variasjon i historiske data eller fra en eventuell oppgitt usikkerhet i utslipp fra turbinleverandør. Bruke en konstant, standard verdi for den manglende inngangsparameteren: Usikkerheten i erstatningsverdien kan beregnes ut fra en statistisk analyse av variasjon i den aktuelle inngangsparameteren. Et konservativt estimat kan være å ta utgangspunkt i maks avvik mellom standard og målt verdi. Bruke siste gyldige verdi av den manglende inngangsparameteren: I ettertid, når en igjen har en fungerende måling av nevnte inngangsparameter, kan en beregne usikkerheten knyttet til erstatningsverdien ved å se på historisk variasjon, samt avvik mellom siste gjeldende verdi og den nye, oppdaterte verdien. Beregne den manglende inngangsparameteren basert på andre, relaterte målinger: Det vil være naturlig at leverandøren av et PEMS med en slik funksjonalitet kan gi et anslag på usikkerheten knyttet til denne type erstatningsverdi. En kan også beregne denne usikkerheten ved å sammenligne predikerte målinger for inngangsparameteren og faktisk målte verdier, i den perioden måleren fungerer som den skal. Bytte om til et alternativt PEMS som ikke er avhengig av denne parameteren: Leverandøren av et PEMS med en slik funksjonalitet vil kunne informere om usikkerheten til den alternative modellen. Det anbefales at inngangsparametere som har en viss variasjon og stor betydning for den beregnede NOx-konsentrasjonen blir beregnet ved én av de to siste metodene. Hvis det gjelder en inngangsparameter som har mindre betydning for beregnet NOx-konsentrasjon, eller hvis utfall bare skjer i få, korte perioder, kan en av de tre første metodene benyttes. For å finne hvordan usikkerheten i NOx-konsentrasjonen påvirkes av den ekstra usikkerheten U xi i en av inngangsparameterene x i (som beskrevet i 2., 3. og 4. punkt), multipliserer man sistnevnte med den tilhørende relative sensitivitetskoeffisienten x i δy, og kombinerer dette med «normal» PEMS-usikkerhet y δx iht. ISO GUM 3 : Her er U prediction,med erstatningsverdi for inngangsparameter U xi : x i : y: δy : δx U prediction U 2 prediction,med erstatningsverdi for inngangsparameter = U 2 prediction + ( x 2 i δy y δx U xi ) : Relativ ekspandert usikkerhet i predikert NOx-konsentrasjon når en erstatningsverdi brukes for ett eller flere av inngangsparameterene Relativ ekspandert usikkerhet i erstatningsverdien for inngangsparameter i Inngangsparameter i NOx-konsentrasjon predikert av PEMS Absolutt sensitivitetskoeffisient : Relativ ekspandert usikkerhet i predikert NOx-konsentrasjon under normal drift (se kapittel 8) 3 ISO/IEC 2008: Uncertainty of measurement - part 3: Guide to the expression of uncertainty in measurement

23 Side 23 av 25 For å beregne den totale usikkerheten i NOx-konsentrasjon for et helt år, må en vekte usikkerheten i perioder med normal PEMS og perioder med økt usikkerhet med erstatningsverdier mot eksosgassmengde i de respektive periodene. 9.3 Vedlikehold av systemet vs. usikkerhet Et godt vedlikeholdt system med jevnlig oppfølging av målere for inngangsdata er forventet å ha en relativt høy driftsregularitet, og en forventer derfor å i stor grad unngå bortfall eller dårlige målinger, og dermed unngå forhøyet usikkerhet i predikert NOx-utslipp. 9.4 Usikkerhet forbundet med bruk av PEMS på diesel Som nevnt i kapittel 5.1, bruker 5 av 10 operatører PEMS også på diesel, mens resten bruker en fast faktor for å bestemme NOx-utslipp. En forventer at denne faste faktoren vil ha en høyere usikkerhet enn om det ble brukt PEMS. For å beregne effekten dette har på den totale usikkerheten i NOxkonsentrasjon for et helt år, må en volumvekte usikkerheten i PEMS i perioder med normal gassdrift mot den økte usikkerheten de periodene fast utslippsfaktor for diesel blir benyttet. De fleste av operatørene forventer relativt lite bruk av diesel, og det er derfor forventet at det ekstra usikkerhetsbidraget fra bruk av konstant faktor for diesel vil være relativt lavt. 9.5 Verifikasjonsmålinger vs. usikkerhet Som diskutert i kapittel 4.3 vil usikkerheten til PEMS være avhengig av blant annet turbintype, kvalitet på inngangsparameterne, samt hvor ofte modellen verifiseres eller kalibreres mot referansemålinger. Overføring av justering mellom turbiner: Noen av operatørene oppgir at de ikke gjennomfører målekampanjer for hver turbin, men på et representativt utvalg av turbiner. Deretter overfører de den kalibrerte PEMS til turbiner av samme type. Det er forventet at en slik praksis vil gi høyere usikkerhet i predikert NOx-konsentrasjon for de turbinene som har fått overført en PEMS uten å ha vært igjennom verifikasjonsmålinger. Det ekstra usikkerhetsbidraget som kommer av en slik praksis kan estimeres ved å gjøre noen stikkprøver ved å utføre verifikasjonsmålinger på turbiner med en overført PEMS, og sammenligne prediksjonene med de målte verdiene. Verifikasjonsmålinger etter installasjon offshore De fleste av leverandørene anbefaler at det gjennomføres målekampanjer etter at turbinen er installert offshore med PEMS. Dette er et fornuftig krav, siden en da utfører målingen under de reelle operasjonsbetingelsene turbinen skal brukes på. Hvis verifikasjonsmålingen bare skjer under oppsett av turbinen onshore, forventes usikkerheten til PEMS i bruk offshore å øke noe. En slik økning kan estimeres for en spesifikk turbin med en spesifikk PEMS ved å sammenligne predikerte NOxkonsentrasjoner før og etter kalibrering av PEMS etter en målekampanje offshore. Rekalibrering av PEMS i drift I de fleste tilfeller blir det ikke utført nye verifiseringsmålinger av PEMS med mindre det oppdages unaturlige avvik eller det foretas bytte av turbin. Det antas at usikkerhetene oppgitt av leverandørene gjelder ved kalibreringstidspunktet, og ikke inkluderer hvor ofte modellen verifiseres eller kalibreres mot referansemålinger.

24 Side 24 av 25 Flere av leverandørene oppgir at forventet slitasje i turbinen vil bli tatt hensyn til indirekte gjennom inngangsparameterne, slik at vanlig slitasje ikke direkte vil føre til dårligere samsvar mellom modellert og reelt utslipp. En kan likevel ikke utelukke at andre forhold som ikke fanges opp av inngangsparameterne kan påvirke ytelsen til PEMS. En forventer generelt at usikkerheten til PEMS vil være lavere hvis verifikasjonsmålinger gjennomføres oftere. Uten å ha tilgang til historiske data som viser drift i modellprediksjonene sammenlignet med referansetall er det vanskelig å anbefale et spesifikt intervall mellom verifikasjonsmålingene. For å få et inntrykk av hvordan ytelsen til PEMS forandrer seg over tid er en avhengig av å gjennomføre nye verifikasjonsmålinger etter for eksempel et år eller før en turbin skiftes ut eller sendes til reparasjon. Dette vil medføre en ekstrakostnad for operatørene. Én av operatørene har sammenlignet beregninger av NOx-utslipp basert på PEMS med målte verdier 4 ganger i løpet av en periode på ett år. Resultatene fra disse målingene viste at det relative avviket mellom PEMS og målte verdier ligger lavere enn 5 % ved alle målingene. Basert på dette ble det konkludert med at modellen forventes å kunne gi data med et avvik <10 % av målte data, under forutsetning om at utstyret driftes og vedlikeholdes under de samme forhold som under kontrollmålingene.

25 Side 25 av Forbedringspotensiale 10.1 Modell Det er i dag en rekke ulike modeller i bruk. Ut fra dokumentasjonen gjort tilgjengelig for CMR vil alle modellene gi tilfredsstillende resultat gitt korrekt oppfølging. Modellene har ulik grad av kompleksitet og er bygget opp basert på kjente fysiske korrelasjoner, regresjonsanalyse, og/eller ved maskinlæring (neuralt nettverk). Det er grunn til å tro at selve modellen kan forbedres, blant annet gjennom mer omfattende og hyppigere sammenligning med og kalibrering mot målte data, men det er usikkert for mye dette vil forbedre det endelige resultatet for den enkelte modell. Dette må vurderes i et kost-nytte perspektiv, der det er fokus på absolutt og relativ usikkerhet som omtalt i avsnitt Manuell vs. automatisk Metoder for automatisk håndtering av bortfall av verdier, erstatningsverdier og lignende er områder som det blir lagt vekt på i arbeidet med felles europeiske retningslinjer for PEMS, ifølge samtaler med flere av leverandørene. Flere av modellene har implementert slike rutiner i større eller mindre grad, men sett under ett har modellene forbedringspotensial på dette området, slik at manuell oppfølging og rekalkulasjon kan minimiseres Bruk av PEMS for andre komponenter Flere av leverandørene har i dag utviklet PEMS for bruk på andre komponenter enn NOx, slik som eksempelvis uforbrente hydrokarboner eller CO. I utgangspunktet er inntrykket at slike modeller relativt lett vil kunne inkluderes i eksisterende programvare, men det er ikke kjent hvilken usikkerhet de ulike størrelsene vil ha, eller hvor mye mer omfattende en verifikasjonsmåling og kalibrering av modellen(e) vil være i forhold til dagens nivå. Ett av verifikasjonsfirmaene oppgir at de måler et utvalg andre komponenter i tillegg til NOx i forbindelse med verifikasjonsmålingene. En gjennomgang av oppnåelig usikkerhet, arbeidsomfang ved installasjon og drift, sammenligning med nåværende praksis, og en kost-nytte analyse med blikk på relativ og absolutt usikkerhet bør gjennomføres før en eventuell innføring av krav om PEMS for andre utslipp enn NOx.

Industrielle måleprogram

Industrielle måleprogram Industrielle måleprogram Hvordan sikre god kvalitet på utslippsdata Hanne Høgmoen Åstrand Innholdet i veilederen Del 1: Måleprogram og usikkerhetsvurderinger av enkeltmålinger Kravene er knyttet til denne

Detaljer

CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy)

CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) CIMAC høstmøte 24. okt. 2012 NOx tiltak - brukererfaringer (fartøy) Erik Hennie MARINTEK avd. Energisystemer og teknisk operasjon Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt NOx-tiltak - undersøkelse - brukererfaringer

Detaljer

For hver kildestrøm CMR-modellen benyttes for skal dokumentasjonen minst inkludere følgende informasjon relatert til det aktuelle rapporteringsåret:

For hver kildestrøm CMR-modellen benyttes for skal dokumentasjonen minst inkludere følgende informasjon relatert til det aktuelle rapporteringsåret: Notat Fra: Til: Klimakvoteseksjonen i Miljødirektoratet Kvotepliktige virksomheter som benytter "CMR-modellen" for bestemmelse av CO 2 -utslippsfaktorer for fakkelgasser Dato: 27. september 2018 Versjon

Detaljer

Rapporteringskrav ved bruk av CMR-modellen for bestemmelse av utslippsfaktorer for fakkelgass

Rapporteringskrav ved bruk av CMR-modellen for bestemmelse av utslippsfaktorer for fakkelgass Notat Fra: Klimakvoteseksjonen i Miljødirektoratet Til: Kvotepliktige virksomheter som benytter "CMR-modellen" for bestemmelse av utslippsfaktorer for fakkelgasser Dato: 5. februar 2018 Rapporteringskrav

Detaljer

Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften. Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen

Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften. Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen Classification: Internal Status: Draft Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen 2 Utfordringer Tidsfrister Søknads skjema Terminologi Tilbakemeldinger fra SFT

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Grane - StatoilHydro

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Grane - StatoilHydro StatoilHydro ASA 4035 Stavanger Attn. Cecilie Skjellevik Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Yara Norge AS, Yara Porsgrunn

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Yara Norge AS, Yara Porsgrunn Yara Norge AS, Yara Porsgrunn Postboks 2500 3908 Porsgrunn Att: Hildegard Torset Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22

Detaljer

Usikkerheter i gassparametre ut fra gasskomposisjon

Usikkerheter i gassparametre ut fra gasskomposisjon Usikkerheter i gassparametre ut fra gasskomposisjon Kjell-Eivind Frøysa, CMR Instrumentation De senere årene har det blitt et forsterket fokus på usikkerhetsberegning i forbindelse med gassmålinger. Dette

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Subsea flerfasemåling. Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology SMT PTT FA Statoil ASA Classification: Internal 2012-01-18

Subsea flerfasemåling. Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology SMT PTT FA Statoil ASA Classification: Internal 2012-01-18 Subsea flerfasemåling Kåre Kleppe Specialist Pipeline Technology ST PTT FA Statoil ASA Topics Innledning Hvorfor må vi ha et overordnet system Typisk design. Flerfasemålere brukt til allokeringsmåling.

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering M-372 2015 VEILEDER Kjemikaliedeklarering til produktregisteret Elektronisk deklarering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Cecilie Kristiansen Kontaktperson

Detaljer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer Dokument Kvalitetskontroll av gassmonitorer Seksjon Beskrivelse av sporbarhet og referanser ved kalibrering Del Operasjonelt nivå 1 of 7 Kvalitetskontroll av gassmonitorer Kvalitetskontrollen av gassmonitorer

Detaljer

Usikkerhetsbetraktninger Flerfasemåling ifm eierskapsallokering

Usikkerhetsbetraktninger Flerfasemåling ifm eierskapsallokering Usikkerhetsbetraktninger Flerfasemåling ifm eierskapsallokering NFOGM Temadag 15.3.2013 Kjetil Folgerø, Jan Kocbach og Kjell-Eivind Frøysa Bakgrunn Flerfasemålere benyttes i forbindelse med eierskapsallokering

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Renovasjonstjenester 2010 Fredrikstad kommune Trondheim 14. juni 2010 Innhold FORORD... 3 HOVEDKONKLUSJONER OG OPPSUMMERING... 5 OM

Detaljer

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar.

Sentralverdi av dataverdi i et utvalg Vi tenker oss et utvalg med datapar. I vårt eksempel har vi 5 datapar. Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 4. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Dennne artikkelen tar

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Yara Norge AS, Yara Glomfjord

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Yara Norge AS, Yara Glomfjord Yara Norge AS Glomfjord fabrikker Ørnesveien 3 8160 GLOMFJORD Att: Gunnar Estensen Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Innhold 1 1 1.1 Hva er en algoritme?............................... 1 1.2

Detaljer

RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015

RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015 M-495 2016 RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mudrings- dumpings- og utfyllingstiltak i sjø og vassdrag 2015 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under systemrevisjonen. Følgende hovedtema ble kontrollert:

Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under systemrevisjonen. Følgende hovedtema ble kontrollert: 1 Rapport nr.: 2007.019.R.SFT Virksomhet: Gassco AS Organisasjonsnummer: 983452841 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: Postboks 93 5501 Haugesund Nei SFTs saksnr.: Anleggsnummer: 2002/ 6 1106.004.001

Detaljer

6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE

6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE 6 TOTALRESSURSER BEREGNET FRA LETEMODELLANALYSE En letemodellanalyse er en ressursberegningsmetode som er basert på geologiske modeller; letemodeller. Letemodellene er definert innenfor et avgrenset geografisk

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

GC kvalitetsoppfølging

GC kvalitetsoppfølging GC kvalitetsoppfølging NFOGM temadag 16.03.2007, Oslo Anfinn Paulsen, Gassco AS Online komponentanalyser fra GC 1. Bruksområder 2. Regelverk 3. Krav til kalibrering, verifikasjon og oppfølging 4. Verifikasjon

Detaljer

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17.

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17. StatoilHydro ASA 4035 Stavanger Dato: 31.03.2009 Vår ref.: 2007/1037 Deres ref.: AU-EPN ONO HD-00032 Saksbehandler: Rune Andersen, telefon: 22 57 35 44 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032

Detaljer

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn] INNHOLD Innhold... 2 sammendrag... 3 Bakgrunnsinformasjon... 4 1 Interessenter og rammevilkår... 5 2 Anskaffelser og praksis... 6 3 E-handelsløsning...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Sted: Glasgow. Ett turbinalternativ er vurdert: 23 x Vestas V112, 3,3 MW med 94 m navhøyde (maksimal rotorspisshøyde = 150 m)

Sted: Glasgow. Ett turbinalternativ er vurdert: 23 x Vestas V112, 3,3 MW med 94 m navhøyde (maksimal rotorspisshøyde = 150 m) NOTAT Til: Alan Derrick Gudmund Sydness Sted: Glasgow Sted: Oslo Fra: Alan Duckworth Sted: Kings Langley (Beaufort Court) Dato: 2. august 2014 Ref.: 02945-000353 Tema: Kortfattet evaluering av energiutbyttet

Detaljer

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at Ekstranotat, 7 august 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser og brøker... Funksjoner...3 Tilvekstform (differensialregning)...4 Telleregelen...7 70-regelen...8

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne motoren pakken på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten

Detaljer

1. Sakens bakgrunn. StatoilHydro ASA Postboks 413 9615 HAMMERFEST. Att: Hege Renee Hansen Åsand

1. Sakens bakgrunn. StatoilHydro ASA Postboks 413 9615 HAMMERFEST. Att: Hege Renee Hansen Åsand StatoilHydro ASA Postboks 413 9615 HAMMERFEST Att: Hege Renee Hansen Åsand Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Inspeksjon vedesso Norge AS, Slagentangen. Resultater fra inspeksjonen I.KLIF

Inspeksjon vedesso Norge AS, Slagentangen. Resultater fra inspeksjonen I.KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2000.217.I.KLIF

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Periodisk vedlikehold av småkraftverk. Selv det beste utstyr trenger vedlikehold

Periodisk vedlikehold av småkraftverk. Selv det beste utstyr trenger vedlikehold Periodisk vedlikehold av småkraftverk Selv det beste utstyr trenger vedlikehold Fadum Tekniske as Leverandør av maskinelektrisk utrustning Storfaring med småkraft og maskiner Selskapet er 50 år Produsent

Detaljer

VEDLEGG 1F FUNKSJONSGARANTI, YTELSESTESTING OG SANKSJONSBESTEMMELSER

VEDLEGG 1F FUNKSJONSGARANTI, YTELSESTESTING OG SANKSJONSBESTEMMELSER VEDLEGG 1F FUNKSJONSGARANTI, YTELSESTESTING OG SANKSJONSBESTEMMELSER Vedlegg 1 F- Funksjonsgaranti, ytelsestesting og sanksjonsbestemmelser_fortykkermaskiner.docx Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 DEFINISJONER

Detaljer

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17.

SFT kontrollerer og godkjenner den enkelte kvotepliktiges rapportering av CO 2 -utslipp, se klimakvoteloven 17. Marathon Petroleum Company Postboks 480 Sentrum 4002 Stavanger Dato: 31.03.2009 Vår ref.: 2007/1086 Deres ref.: MPC(N)-Out-0455 Saksbehandler: Rune Andersen, telefon: 22 57 35 44 Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Varg

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2008 og pålegg om oppfølging for Varg Talisman Energy Norge AS Postboks 649, Sentrum 4003 Stavanger Att: Alice Baker Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Denne artikkelen har kalibreringskurve

Detaljer

Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6

Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6 Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6 v/rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Dette er del tre i artikkelserien om «Uncertainty of the Uncertainty». I dag skal jeg vise deg hvorledes man bestemmer

Detaljer

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering

Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering Network Norway/Tele2 Oppdatert analyse av de merinntekter Telenor Mobil og NetCom har hatt p.g.a. det historiske regimet for regulering av mobilterminering 15.1.21 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG... 3

Detaljer

Virksomhet: Gassco AS, Kårstø Bedriftsnummer:

Virksomhet: Gassco AS, Kårstø Bedriftsnummer: Rapport nr.: 2006.271.I.SFT. Virksomhet: Gassco AS, Kårstø Bedriftsnummer: 983467776 Virksomhetens adresse: Postboks 93 5501 HAUGESUND SFTs arkivkode: 405.14 Kvotepliktig ID-kode: Gebyrklasse: NO-120-30-0

Detaljer

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet Industriutfordringen CAPEX OPEX 2 Classification: Restricted

Detaljer

Regelverkskrav til gasskromatograf (komposisjonsanalyse) v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS

Regelverkskrav til gasskromatograf (komposisjonsanalyse) v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Regelverkskrav til gasskromatograf (komposisjonsanalyse) v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelen retter søkelyset på komposisjonsanalyse, og om en online gasskromatograf møter kravene

Detaljer

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Prosjektrapporten av Kåre Sorteberg Halden mars 2008 Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Prosjektrapporten... 3 Rapportstruktur... 3 Forside... 3

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Mongstad kraftvarmeverk

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Mongstad kraftvarmeverk Statoil ASA 5954 Mongstad Att: Silje Fatnes Skaarer Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

FORFATTER(E) Ole Andreas Bergh. Senioringeniør Arne Bardalen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig 222054.

FORFATTER(E) Ole Andreas Bergh. Senioringeniør Arne Bardalen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig 222054. Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS TITTEL MARINTEK RAPPORT Postadresse: Boks 4125 Valentinlyst 7450 TRONDHEIM Besøksadresse: Marinteknisk Senter, Otto Nielsens v.10 Telefon: 73 59 55 00 Telefaks:

Detaljer

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk

Forprosjekt. Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05. Jon Digernes Institutt/studieretning: Program for elektro og datateknikk HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro-og datateknikk 7004 TRONDHEIM Forprosjekt Oppgavens tittel: Motorstyring Dato: 24.01.05 Project title: Gruppedeltakere: Sverre Hamre

Detaljer

Oppdatert usikkerhetshåndbok for fiskale gassmålestasjoner

Oppdatert usikkerhetshåndbok for fiskale gassmålestasjoner Prosjektnavn dd/mm/yyyy 1 Oppdatert usikkerhetshåndbok for fiskale gassmålestasjoner Kjell-Eivind Frøysa, CMR Instrumentation Dag Flølo, Statoil Gaute Ø. Lied, CMR Instrumentation Usikkerhetshåndbok NFOGM

Detaljer

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 1. mars 2010 og oppdatert rapportert innlevert 2. mars 2010.

1. Sakens bakgrunn Vi viser til utslippsrapport innlevert 1. mars 2010 og oppdatert rapportert innlevert 2. mars 2010. Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Att: Sissel Katrine Vikan Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Veiledning om NOx-avgiften

Veiledning om NOx-avgiften Veiledning om NOx-avgiften 1. Avgiftspliktig skip 1.1 Et skip, som har en samlet installert fremdriftsmotoreffekt på mer enn 750 kw, er avgiftspliktig for utslipp av NOx. 1.2 For skip som er avgiftspliktig,

Detaljer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer

1 Sammendrag. Skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Innledning hvordan måle skattyternes etterlevelse ved salg av aksjer... 3 2.1 Analysepopulasjonen... 3 2.2 Vurdering av skattyters etterlevelse... 4 3 Utvikling

Detaljer

3.A IKKE-STASJONARITET

3.A IKKE-STASJONARITET Norwegian Business School 3.A IKKE-STASJONARITET BST 1612 ANVENDT MAKROØKONOMI MODUL 5 Foreleser: Drago Bergholt E-post: Drago.Bergholt@bi.no 11. november 2011 OVERSIKT - Ikke-stasjonære tidsserier - Trendstasjonaritet

Detaljer

Risikoklasse: 1 SFTs kontrollgruppe: Annicken Hoel Eilev Gjerald Bjørn Brekke (rev. leder)

Risikoklasse: 1 SFTs kontrollgruppe: Annicken Hoel Eilev Gjerald Bjørn Brekke (rev. leder) Rapport nr.: 04.024 Virksomhet: Gassco A/S Bedriftsnummer: 983467776 Virksomhetens adresse: Emas registrert : Postboks 93 5501 Haugesund Nei Arkivkode: Anleggsnummer: 2002/6, 408/98-077 A62690 ISO- 14001

Detaljer

Kort overblikk over kurset sålangt

Kort overblikk over kurset sålangt Kort overblikk over kurset sålangt Kapittel 1: Deskriptiv statististikk for en variabel Kapittel 2: Deskriptiv statistikk for samvariasjon mellom to variable (regresjon) Kapittel 3: Metoder for å innhente

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Yara Norge AS, Yara Porsgrunn

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 for Yara Norge AS, Yara Porsgrunn Yara Norge AS Yara Porsgrunn Postboks 2500 3908 PORSGRUNN Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak

Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak NFOGM Temadag 27.mars 2008 Trine Berntzen Det norske kvotesystemet og forholdet til EUs kvotesystem EUs krav til måling og beregning av utslipp (MRG) SFTs videre oppfølging av kvotevedtak 31.10.2012 Side

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 PENSJON Informasjon om ytelser FAL 11-3. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med uføredekning. Forsikringen ble senere

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 og pålegg om oppfølging for Statoil ASA, Kristinfeltet

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2009 og pålegg om oppfølging for Statoil ASA, Kristinfeltet Statoil ASA 4035 Stavanger Att: Christina Waardal Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

ENC - 100. ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER

ENC - 100. ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER ENC - 100 ENKEL AKSE og KLIPPE LENGDE KONTROLLER for PLATESAKSER 1. GENERELLE SPESIFIKASJONER Membran tastatur med lang levetid. Klart og lett lesbart display. Viser hver av de 6 sifrene for aktuell og

Detaljer

MP.com Isvannsaggregat

MP.com Isvannsaggregat MP.com Isvannsaggregat Kort brukerveiledning Mikroprosessor styringssystem for RC EASY/COLDPACK med nytt display Beskrivelse av regulatoren De forskjellige reguleringsfunksjoner er beskrevet nedenfor,

Detaljer

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier.

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier. Side: 1 av 6 Norsk akkreditering NA Dok. 26b: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 3.01 Mandatory/Krav Gjelder fra: 03.03.2008 Sidenr:

Detaljer

1. Sakens bakgrunn. A/S Norske Shell Postboks KRISTIANSUND N. Att: Even Rønes

1. Sakens bakgrunn. A/S Norske Shell Postboks KRISTIANSUND N. Att: Even Rønes A/S Norske Shell Postboks 2744 6501 KRISTIANSUND N Att: Even Rønes Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger 1. Innledning Forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger sendes

Detaljer

Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS

Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Process Gas Chromatography (PGC) innføring v/ Rolf Skatvedt, Trainor Automation AS Innledning Optimal naturgass analyse basert på gass kromatografi oppnås når prøve behandling og produkt analyse gjøres

Detaljer

K. Strømmen Lakseoppdrett AS

K. Strømmen Lakseoppdrett AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Strømmålinger Grunneneset 5m, m, Spredningsstrøm (9m) og bunnstrøm (14m) Akvaplan-niva AS Rapport: 7346.2 This page is intentionally left blank Akvaplan-niva AS Rådgivning

Detaljer

Algoritmer - definisjon

Algoritmer - definisjon Algoritmeanalyse Algoritmer - definisjon En algoritme er en beskrivelse av hvordan man løser et veldefinert problem med en presist formulert sekvens av et endelig antall enkle, utvetydige og tidsbegrensede

Detaljer

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking BRUKSANVISNING for hvordan tolke EPD'er Taktekking 1. Representerer EPDen en tekking som tilfredsstiller funksjonskravene? I dette punktet finnes svar på om taktekkingen som er beskrevet i EPDen dekker

Detaljer

Kvalitetskontroller fra Radiometer

Kvalitetskontroller fra Radiometer Kvalitetskontroller fra Radiometer hvordan settes grenser for kvalitetskontroll lot forskjeller: ph, PCO2, PO2, ica og laktat. Anders Terland Oppsummering Det er flere metoder for å sette grenser Radiometer

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om helsevikarer. Klagenemnda fant at innklagede ikke hadde brutt kravet til forutberegnelighet

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2010 Løsninger til regneøving nr. 11 (s. 1) der

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2010 Løsninger til regneøving nr. 11 (s. 1) der MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2010 Løsninger til regneøving nr. 11 (s. 1) Oppgave 13.1 Modell: Y ij = µ i + ε ij, der ε ij uavh. N(0, σ 2 ) Boka opererer her med spesialtilfellet der man har like

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage Tilsynsrapport Vår ref.: Saksbehandler.: Dato: 2011/00505/425.1/HNA Henning Natvig 24.september 2015 Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage 1. Innledning Dato for tilsynet: 8. 9. 11. 9. 2015 Kontaktpersoner

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering

Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering M-498 2016 RAPPORT Aksjon vaskerier og renserier Oppsummering KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Ragnhild Orvik Kontaktperson i miljødirektoratet Britt Endre

Detaljer

Informasjon om din trådløse forbindelse

Informasjon om din trådløse forbindelse Informasjon om din trådløse forbindelse Vi har rullet ut en ny type hjemmesentral, som har innebygget router- og trådløsfunksjonalitet. I den forbindelse ønsker vi å dele litt erfaringer med deg som kunde

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum

Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum Sammendrag: Samfunnsøkonomiske vurderinger av godsbilstørrelser i bysentrum TØI rapport 1182/2011 Forfattere: Olav Eidhammer, Jardar Andersen og Michael W J Sørensen Oslo 2011 72 sider Denne studien har

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE

FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE FORSTUDIERAPPORT FOR MASTEROPPGAVE BILDE 1: FAST TRACK POSITIVE EFFEKTER VED BRUK AV PREFABRIKERTE YTTERVEGGSELEMETER I LEILIGHETSKOMPLEKSER EINAR GRIMSTAD Institutt for bygg, anlegg og transport ved Norges

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS

Sakens bakgrunn. Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER. Vedtak om tildeling av klimakvoter til Lyse Gass AS Lyse Gass AS Postboks 8124 4069 STAVANGER Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Til analysen Husk at innvandrere generelt gir mer positive vurderinger enn erfaringene

Detaljer

Kontrakts- og garantioppfølging Seminar NJS, Oslo 6.Desember 2010 NSB v/marina Eriksen

Kontrakts- og garantioppfølging Seminar NJS, Oslo 6.Desember 2010 NSB v/marina Eriksen Kontrakts- og garantioppfølging Seminar NJS, Oslo 6.Desember 2010 NSB v/marina Eriksen Metoder og utfordringer Anskaffelseskontrakter og forhandlinger Avsvarsforhold Bruk av IT-verktøy Spesielle utfordringer

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Tracking av digitalradioandel i Norge Q1-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Tracking av digitalradioandel i Norge Q1-2014. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS Tracking av digitalradioandel i Norge Q1-2014 Metode! Feltperioden er gjennomført fra og med oktober 2013 til og med mars 2014! Antall intervjuer: 960! Landsrepresentativ 15 år +! Telefonintervju (CATI)

Detaljer

Digital promille tester CA2010. Brukerveiledning. TT Micro AS Side 1

Digital promille tester CA2010. Brukerveiledning. TT Micro AS Side 1 Digital promille tester CA2010 Brukerveiledning TT Micro AS Side 1 ... 32 Innholdsfortegnelse Innhold i pakken Produkt Forholdsregler... oversikt Skjerm... informasjon Brukerveiledning 4 Feilmeldinger

Detaljer

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 1 Tema for presentasjon Kan risikoanalysen benyttes som bevisføring for at en løsning er bedre enn en alternativ

Detaljer