MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/12 11/360 KJØP AV NYTT UTRYKNINGSKJØRETØY FOR OVERORDNET VAKT

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 16/12 11/360 KJØP AV NYTT UTRYKNINGSKJØRETØY FOR OVERORDNET VAKT 17/12 12/65 STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING /12 12/136 MUSEUMSPLAN FOR HELGELAND - HØRING 19/12 12/393 DRIFTSBUDSJETT FOR LANDBRUKS- OG MILJØVERNSEKTOR /12 12/392 RULLERING AV TILTAKSSTRATEGIER Utsatt fra formannskapet : Innspill fra repr Hanne Nora Nilssen, Venstre vedr. Alstahaug, et lokalsamfunn med MOT? Oversendt fra kommunestyret : Interpellasjon fra Frode Bjørgo, Venstre vedr. Alstahaug kommune trenger et velferdsutvalg Interpellasjon fra Hanne Nora Nilsen, Venstre vedr. åpenhetsplakaten

2 Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, ICA Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 16/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Nils Johan Nilsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 11/360 Arkivnr.: 651 SAK: KJØP AV NYTT UTRYKNINGSKJØRETØY FOR OVERORDNET VAKT I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) FAKTA: Overordnet ledelse av brannvesenet under innsats ivaretas av brannsjefen eller overordnet vakt. I Alstahaug deles denne vakten av brannsjefen og 3 befal, som skal være klar til å rykke ut ved alarm hele døgnet innenfor hele Alstahaug kommune. Vakten har også et visst ansvar for hendelser i Leirfjord kommune. Vakten disponerer derfor eget utrykningskjøretøy. Dagens bil for overordnet vakt er en seks år gammel Mitsubishi Pajero som er utkjøpt av leasingkontrakt ved bruk av fondsmidler på ansvar VURDERING: Utrykningen til overordnet vakt er spesiell fordi den foregår alene og oftest hjemmefra. Umiddelbart etter mottak av alarm skal vakthavende befal vurdere situasjonen, gi beskjeder på radio, og samtidig gjøre seg selv og kjøretøyet klart for utrykning. Under kjøringen til skadestedet skal det planlegges og kommuniseres med øvrige egne og eksterne enheter, i den grad det er forsvarlig av hensyn til kjøringen. Ofte når brannvesenet er utkalt er det dårlige kjøreforhold. Under slike omstendigheter er det viktig at utrykningskjøretøyet gir optimal sikkerhet og er en funksjonell arbeidsplass. Det en forutsetning at bilen kan trekke tung tilhenger, og at den kan ta seg hurtig og sikkert fram på dårlige føreforhold. Dagens regelverk tillater at kjøretøy til brannvesenet fritas fra nybilavgiften dersom den utstyres med brann- og redningsutstyr av godkjent type. Det betales da for ny bil uten avgift 3

4 Sak 16/12 pluss merverdiavgift, i tillegg kommer utstyr som er nødvendig for godkjenningen. For å kunne få plass til røydykkerstoler, som er den løsningen vi må velge for å få avgiftsfritak, må vi velge en litt større bil med firehjulsdrift, en såkalt SUV. Det er en forutsetning av bilen kjøpes og ikke leases for å nyte godt av ordningen. Utdrag fra Forskrift om engangsavgift på motorvogner 4-5. Spesialutrustet motorvogn til bruk for brannvesenet Spesialutrustede motorvogner til bruk for brannvesenet er fritatt for avgift etter Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner m.m. 5 bokstav n. Det er et vilkår at vedkommende motorvogn blir godkjent og registrert som slik motorvogn ved første gangs registrering. Med spesialutrustet motorvogn til bruk for brannvesenet menes spesialutrustet motorvogner til bruk som utrykningsbiler som har fastmontert spesialutstyr, herunder vann/og røykdykkerbiler til bruk i brann/redningsoppgaver. Ordinær utsalgspris for en slik bil i dag er ca kr Bilen kan etter gjeldene regelverk selges på det åpne markedet med innmontert standard medfølgende baksete etter tre år. Etter et nøkternt estimat bør markedsverdien ligge mellom Salgsverdien brukes da til kjøp av ny bil og overflytting av allerede anskaffet innredning/utstyr. I budsjettbehandlingen for Alstahaug kommune for 2012 ble det vedtatt opptak av lån på kr for kjøp av utrykningskjøretøy for overordnet vakt. Det foreligger et tilbud på en demokjørt Toyota LandCruiser 2011 modell fra en tilbyder til kr ,- eks. mva. Bilen er ferdig rigget som utrykningskjøretøy og klar for omgående levering. Bilen har nybilgaranti fra forhandler. I tillegg til bruk av lån kr ,- ønskes innkjøpet finansiert ved bruk av fondsmidler fra (driftsfond feiing ) på kr Dette krever en budsjettregulering i løpet av Bruk av fondsmidler til dette formål er muntlig avklart med revisjon. V Sektorleders innstilling: Alstahaug kommunestyre godkjenner kjøp av ny kommandobil med firehjulstrekk til brannvesenet i Alstahaug inkludert innrednings- og utstyrspakke til kr ,- eks. mva. FINANSIERING Bruk av lån: ,- Bruk av fond: ,- Brannsjef gis fullmakt til å gjennomføre kjøpet. Sandnessjøen den Nils-Johan Nilsen Sektorleder 4

5 Sak 16/12 VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 5

6 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 17/12 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Kristina Volnes Larsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/65 Arkivnr.: 251 SAK: STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING 2012 I II Saksdokumenter (vedlagt): Kommunens søknad om husbankmidler (kopi) Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) NAV Alstahaug har mottatt søknadsskjema for startlån og tilskudd for 2012, og det er funnet hensiktsmessig å søke om for 2012, dette for å unngå å måtte søke om tilleggsbevilgning på et senere tidspunkt i løpet av året. Etterspørselen etter startlån øker stadig. En årsak til dette kan være at bankene nok en gang er blitt betydelig mer restriktiv på utlån til fullfinansiering av bolig, samtidig som boligprisene i kommunen stadig øker. Kommunen har i fjor innvilget startlån til mye toppfinansiering for slik å gi mange muligheten til å bosette seg. Videre har noen fått innvilget startlån til refinansiering. Vi ønsker å være med på å skape stabile bo situasjoner for både unge i etableringsfasen og økonomisk vanskeligstilte for å nevne noen. Ved inngangen til 2012 hadde vi kroner til disposisjon i lån. Av disse er innvilget i form av forhåndsgodkjenninger (som ikke er sikkert vil bli benyttet av bruker)og innvilgelse konkrete boliger. Dette betyr at ved inngangen til året står vi med et beløp på kroner som ikke er knyttet opp til noe form for utlån. Lånesøknad til Husbanken i denne forbindelse er blitt sendt samtidig med søknad om godkjenning av eventuelle midler til formannskap og kommunestyret. Dette for å få en så smidig som mulig saksgang. 6

7 Sak 17/12 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar å ta imot kr ,- av Husbankens startlån for videre tildeling. Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Kristina Volnes Larsen veileder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Anne Christine Hjelt NAV leder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 7

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 18/12 Formannskapet Saksbehandler: Svein-Harald Carlsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/136 Arkivnr.: C56 SAK: MUSEUMSPLAN FOR HELGELAND - HØRING I Saksdokumenter (vedlagt): Avtale mellom Stiftelsen Helgeland Museum og Alstahaug kommune / KF Petter Dass eiendom. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Museumsplan for Helgeland III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Museumsplanen for Helgeland er sendt ut på høring til kommunene som eier museumsanlegg tilknyttet Helgeland museum. Forlenget høringsfrist er satt til 20. februar. Det foreligger et utkast til museumsplan for Helgeland for perioden I denne planperioden er de viktigste utfordringene for Helgeland museum listet opp i følgende punkter: Styrke museets regionale ledelse slik at denne blir bedre i stand til å bidra til utvikling av de lokale anleggene. Videreutvikle den tematiske arbeidsdelingen mellom anleggene slik at man ved hvert anlegg utvikler kompetanser som kan utnyttes av fellesskapet av anlegg. Her er utvikling av prosjekter på tvers mellom anleggene et viktig virkemiddel. Styrke samlingsarbeidet ved nye lokale og regionale magasiner, økt frivillig arbeid og ytterligere innsats for digitalisering av samlingene. Utvikle og bygge nye museumsanlegg i kommuner hvor det er behov for dette. Styrke museets faglige kapital gjennom forskning, rekonstruksjon og formidling av praktisk kunnskap og fagutviklingsarbeid. Dette skal komme til uttrykk gjennom utstillinger, publiseringer og arrangementer. Styrke museets forutsetninger for egeninntjening gjennom økt satsing på turisme, markedsføring og publikumskontakt gjennom sosiale medier. 8

9 Sak 18/12 Bakgrunn Alstahaug kommunestyre fattet (K-sak 0063/04) vedtak om å opprette et eget eiendomsselskap (KF Petter Dass Eiendom) med formål å forvalte kommunens eiendom på Alstahaug gamle prestegård (Petter Dass-museet), samt å ivareta byggherrefunksjonen ved utbyggingen av museet. Samtidig vedtok kommunestyret å be administrasjonen innlede forhandlinger med Helgeland Museum med sikte på en driftsavtale for Petter Dass-museet. En framforhandlet avtale ble vedtatt i kommunestyret i sak 05/ Avtalen består av en generell del som beskriver premissene for Helgeland Museums overtakelse av driftsansvaret for museet og forvaltningsansvaret av eiendom, bygninger og samlinger. Denne delen av avtalen bygger i all vesentlighet på en standardavtale som er gjeldende for alle museer som har sluttet seg til Helgeland Museum. Til avtalen hører også en 10 punkts avtale (vedlegg 5) hvor særlige forhold mellom partene er regulert. Av denne avtalen framgår bl.a. Helgeland museum skal videreføre det faglige arbeidet som er utviklet ved Petter Dassmuseet innenfor de overordnede retningslinjer som blir vedtatt for museumsvirksomheten nasjonalt, i Nordland og på Helgeland. Petter Dass-museet skal ha en faglig-administrativ leder med personal- og budsjettansvar. Stedlig leder rapporterer til daglig leder for Helgeland Museum, som har det overordnede ansvaret for organisasjonens samlede virksomhet. I profileringen av museet skal Petter Dass-museet som merkevarenavn sikres. Helgeland museums virksomhet i Alstahaug skal skje i løpende dialog med Alstahaug kommune. Vurdering Faglig arbeid I avtalens bilag 5 heter det i kulepunkt 2: Helgeland Museum skal videreføre det faglige arbeidet som er utviklet ved Petter Dass-museet innenfor de overordnede retlinjeslinjer som blir vedtatt for musumsvirksomheten nasjonalt, i0 Nordland og på Helgeland. I tillegg til dette må også følgende forhold legges til grunn for utviklingen av museet: I 1999 ble Petter Dass-museet valgt til Nordland Fylkes Tusenårssted. Denne statusen har bidratt til at fylkeskommunen i stor grad har bidratt økonomisk til museets nybygg. Det har også vært et argument for fylkeskommunens fastsettelse av sitt driftstilskudd til Helgeland Museum. Fylkeskommunen har senest i 2010 gitt uttrykk for at man ønsker at Petter Dassmuseet også skal markedsføres som Nordland fylkes tusenårssted. Som vertskommune føler Alstahaug det viktig å understreke dette. I april 2001 vedtok Alstahaug kommunestyre (sak 0031/01) utbyggingsplanen for Petter Dassmuseet. I planen inngår en tredelt målsetting som skal ligge til grunn for utviklingen av museets faglige innhold: Petter Dass-museet skal være et nasjonalt dokumentasjons- og kompetansesenter for dikterpresten Petter Dass og hans plass i den norske og nordiske kulturhistorien. Stedet skal formidle kunnskap og opplevelse som inspirerer til undervisning, forskning, kunstnerisk skapende arbeid, fordypning og kontemplasjon, og dialog om kultur- og verdispørsmål. 9

10 Sak 18/12 Gjennom natur, arkitektur og sin historiske forankring og profil skal stedet formidle kirke- og kulturhistorien i et tusenårsperspektiv med Alstahaug og Petter Dass i sentrum. Museet skal henvende seg til en bred målgruppe og bygge videre på en bred folkelig interesse for Petter Dass og for stedet. Slik en ser det, har utviklingen av museet så langt skjedd etter denne målsettingen. Alstahaug kommune forutsetter at den videre utviklingen og driften av Petter Dass-museet skal forankres i denne målsettingen, og at kommunen involveres prosessen når de tematiske arbeidsområdene for de enkelte avdelingene i Helgeland Museum skal revideres. Organisering/Ledelse Avtalen gir føringer på organisatoriske forhold innført for å sikre at Petter Dass-museet får utvikle seg som et selvstendig museum i tråd med de behov som til en hver tid er tilstede kommunen. I høringsutkastet er det to forhold i de organisatoriske grepene som foreslås i planforslaget, som står i strid med intensjonene i avtalen mellom stiftelsen og Alstahaug kommune. Med ønske om å innføre en matriseorganisasjon vil den sentrale ledelsen ved stiftelsens administrasjon i Mosjøen kunne sette hvem som helst til å lede hvem som helst i forbindelse med prosjekter og fellestiltak. I forslaget heter det på side 66: I noen sammenhenger kan for eksempel medarbeiderne få mer enn en overordnet leder å forholde seg til. Avdelingslederne kan i sin tur oppleve å få en kollega i en underordnet stilling som leder for et fellestiltak. Dette er en organisasjonsform som bryter helt med den linjeorganiseringen som forusettes i Bilag 5, og som vil svekke og bryte ned den stedlig ansatte leders autoritet og evne til å styre virksomheten. For det andre bygges det opp en sterk ledergruppe for hele stiftelsen som er basert utelukkende på de ansatte ved stiftelsens sentraladministrasjon i Mosjøen. Denne består nå av 14 hel- og deltidsstillinger, og skal i tillegg til administrativ nestleder suppleres med en faglig nestlederstilling under direktøren. Ledergruppa for stiftelsen Helgeland museum er beskrevet som direktør, to nestledere og tre fagledere, alle knyttet til stiftelsens sentraladministrasjon. Ved å utelukke de stedlige lederne, både ved de små museene og ved de tre store, fra ledergruppa for stiftelsen, etablerer man en ensidig styring og kommunikasjon som understreker at bl.a. Petter Dass-museet står i fare for å bli en ren filial. Dette var aldri intensjonen da Alstahaug gikk med i stiftelsen. På sikt vil det være med på ytterligere å svekke museumsdriften i vår kommune. For at museumsplanen skal være i tråd med den avtalen som er inngått mellom stiftelsen og Alstahaug kommune, må de lokale avdelingene sikres en gjensidig organisasjons- og kommunikasjonsforankring i forhold til ledelse og styring av stiftelsen, ikke minst i forhold til utvikling ev egne enheter. Systematisk matriseorganisering forankret i en sentralisert ledelsesstruktur er i strid med en slik målsetning. Profilering 10

11 Sak 18/12 Bilag 5 slår fast at Petter Dass-museet som merkevarenavn skal sikres. og at dette skal gå minst like klart fram i alle sammenhenger som at museet inngår i stiftelsen Helgeland museum. Dette må bekreftes i planen, og gjennomføres i praksis. Dialog Det positivt at eierne av museene som inngår i stiftelsen får anledning til å avgi synspunkter på hovedlinjene for arbeidet i organisasjonen. Fra Alstahaug kommune er det et ønske om at dette arbeidet styrkes ved at det formaliseres ved faste møter mellom stiftelsen og kommunen. Dette vil styrke siste punkt i avtalen hvor det heter: Helgeland Museums virksomhet i Alstahaug skal skje i løpende dialog med Alstahaug kommune. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap stiller seg positiv til den framlagte museumsplan. Alstahaug formannskap ber om at de punkter som er drøftet i saksframlegget tas til følge slik at det blir samsvar mellom inngått avtale mellom stiftelsen og kommunen. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Svein-Harald Carlsen Sektorleder Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 11

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 19/12 Formannskapet Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/393 Arkivnr.: 150 SAK: DRIFTSBUDSJETT FOR LANDBRUKS- OG MILJØVERNSEKTOR 2012 I Saksdokumenter (vedlagt): -E-post til kommunestyrerepresentantene i Alstahaug fra daglig leder i NLH av Landbruksplan for Alstahaug s. 52. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: I formannskapsmøte ble det bedt om at avslag på søknad om driftsstøtte til Norsk Landbruksrådgiving Helgeland for 2012, vurderes på nytt. I framlegg til drifts- og investeringsbudsjett for 2012 var det forslag om følgende tiltak fra landbruks- og miljøvernsektor: Driftstilskudd Norsk Landbruksrådgiving Helgeland kr Driftstilskudd instruktørstillinger 4 H kr Driftstilskudd Helgeland Landbrukstjenester kr Ansettelse 50 % stilling som jordbrukssjef som har stått vakant siden Samtlige tiltak ble strøket i konsekvensjustert budsjett. I formannskapets innstillingsmøte til budsjett den ble det fremmet forslag om at tiltakene skulle tas inn igjen i budsjettet. Bemanning av 50 % stilling som jordbrukssjef ble forkastet med 6 mot 1 stemme. Tilskudd til instruktørstillinger 4 H ble forkastet med 5 mot 2 stemmer. Driftstilskudd til Helgeland Landbrukstjenester og Norsk Landbruksrådgiving Helgeland ble forkastet med 6 mot 1 stemme. Det vises til saksprotokoll sak 95/11. I budsjettmøte i kommunestyret var det ingen debatt rundt landbruks- og miljøvernsektors budsjett. Dvs. ingen av de fire overnevnte tiltak ble tatt inn igjen i budsjettet. 12

13 Sak 19/12 Landbruks- og miljøvernsjef anser omkamp om økonomisk driftsstøtte til organisasjoner og tiltak, som et politisk anliggende. Administrasjonen er imidlertid bedt om å utrede saken og har følgende faktaopplysninger: Driftstilskudd Norsk Landbruksrådgiving Helgeland (NLH) NLH er en privat rådgivningsorganisasjon eid av medlemmene. Iflg. årsmelding for NLH 2010 er det 5 ansatte med til sammen 4 årsverk. Antall medlemmer er 322. Positivt driftsresultat kr Driftsinntekter er kr Dvs. salgsinntekter kr (0,99 %), statlig rammetilskudd (15,65 %), kommunale tilskudd kr (17,08 %), prosjekttilskudd kr (30,62 %), medlemskontingenter kr (21,33 %) og andre inntekter kr (14,34 %). I e-post av til kommunestyrerepresentantene i Alstahaug jf. vedlegg, opplyser daglig leder i NLH at kommunen på Helgeland har lang praksis med å gi tilskudd til landbruksrådgivningen og at det vil ha dramatiske konsekvenser for NLH s drift framover og tilbudet til bøndene i Alstahaug hvis det ikke gis kommunalt driftstilskudd. Det fremgår av nevnte e-post med vedlegg at flere kommuner på Helgeland ikke gir tilskudd til NLH. En betydelig landbrukskommune som Vega gir for eksempel ikke tilskudd til NLH og de gir heller ikke tilskudd til Helgeland Landbruksrådgivning (Helgeland Landbruksrådgiving har medlemmer i Rana, Hemnes, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad). Iflg. Årsmelding for Helgeland Landbruksrådgivning (HL) 2010 er 51 % av gårdbrukerne på Vega medlemmer her. HL løser dette med at medlemmene på Vega faktureres mer i medlemsavgift. Dvs. kr i 2011 og i Hvorvidt det er korrelasjon mellom hvor mye en gårdbruker betaler for veiledningstjenester og hvor fornøyd gårdbrukeren er med tjenestene som mottas, er usikkert. Imidlertid ble det i forbindelse med utarbeidelsen av landbruksplan for Alstahaug i 2003, gjennomført en spørreundersøkelse jf. vedlegg. Her fremgår det at regnskapskontor og dyrleger er de som får høgeste skår. Her faktureres det direkte for de tjenester som ytes. HL hadde totalt 593 medlemmer i 2010 og 4. hele stillinger. Dvs. en bemanningsfaktor med 148 medlem pr. rådgiver. NLH hadde tilsvarende 81 medlem pr. rådgiver. NLH har i senere tid bemannet opp organisasjonen med økonomirådgiver. Fra før har vi bl.a. HL Økonomiservice, Kompass as, Økonor, Tine og Nortura som tilbyr tjenester innen samme fagområde. En generell driftsstøtte til NLH vil være konkurranse vridende, så lenge de øvrige ikke mottar samme kommunale driftsstøtte. Driftstilskudd instruktørstillinger 4 H 4H Norge er en landsomfattende, ideell barne- og ungdomsorganisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Formålet til 4H er å utvikle aktive og samfunnsengasjert ungdommer med ansvarsfølelse og respekt for natur og mennesker. 4H-løftet lyder som følger: Vi lover å arbeide mot det mål å bli en ungdom med klart hode, varmt hjerte, flinke hender og god helse. 4H er en medlemsstyrt organisasjon hvor medlemmene selv bestemmer hva de vil utforske og tilegne seg kunnskap om. 4-H programmet er delt inn i områdene: Natur, kultur, samfunn og helse. Merkesystemet i 4H Norge er delt inn i: Aspirant og miniaspirant (10-11 år og yngre), Juniorer (12 14 år) og Seniorer (15 18 år). I løpet av et år skal medlemmene i 4H arbeide 13

14 Sak 19/12 med et selvvalgt prosjekt. Ved godkjent prosjekt og oppmøte på mer enn 50 prosent av møtene tildeles man hvert år et merke. Etter 7 år når man toppen og mottar 4H-plaketten. I Alstahaug er det fire 4H klubber. Gå På 4 H på Mindland har 13 medlemmer, Tjøtta 4 H har 15 medlemmer, Syv Søstre 4 H (Søvik) har 44 medlemmer og Grytfoten 4 H har 15 medlemmer. I Nordland er det seks godkjente 4 H Gårder. To av gårdene har beliggenhet i Alstahaug. Dvs. Solvoll 4 H Gård og Hestesenter og den nylig godkjente Ervika Besøks- og 4 H Gård. 4 H har for tiden Grønn Framtid Prosjektet, hvor også ikke medlemmer får mulighet til å få innsyn i hva landbruk er. I løpet av våren og høsten 2011 arrangerte 4H Nordland tre helgesamlinger hvor ungdommer mellom 13 og 18 år (født ) ble kjent med landbrukets mangfold og muligheter. Driftstilskudd Helgeland Landbrukstjenester Helgeland Landbrukstjenester eies av bøndene i tolv kommuner på Helgeland. Hovedoppgavene er å yte service overfor landbruket med hovedvekt på å skaffe avløsning til ferie/fritid og ved sykdom. Likeså administrere landbruksvikarordningen og ha rutiner som muliggjør en god og rettferdig fordeling av oppdrag til sykdomsavløsing. For å forenkle refusjon av sykdomsavløsing, sørger Helgeland Landbrukstjenester for å dokumentere kostnadene i henhold til regelverket. Helgeland Landbrukstjenester har arbeidsgiveransvaret og de oppgaver som følger med dette. De samarbeider med arbeidskontor, landbrukskontor, arbeidstilsynet, Helgeland HMS Senter og NAV. Helgeland Landbrukstjenester har forsikringsordninger som er til både for medlemmer og ansatte. De dekker arbeidsgiverperioden hvis avløseren blir syk. Skade på gård og utstyr dekkes av forsikringer hos Helgeland Landbrukstjenester. De foretar alle rutiner i forbindelse med registrering og utbetaling av lønn. I tillegg sørger de for at trekk, feriepenger og innberetninger og innbetalinger til stat og kommune blir gjort. Ansettelse 50 % stilling som jordbrukssjef som har stått vakant siden % stilling som jordbrukssjef har stått vakant etter at jordbrukssjef gikk at med pensjon Stillingen ble lyst ut i september Tre godt kvalifiserte søkere ble innkalt til intervju i oktober. Imidlertid ble det innført ansettelsesstopp f.o.m og intervju måtte avlyses. Landbruks- og miljøvernsjef sendte så gjentagende bekymringsmelding til administrasjonssjef om bemanningssituasjonen (tidligere jordbrukssjef var sykmeldt i perioder før pensjonering). I kortere perioder har det vært engasjert jordbrukssjef (kommunen har vært heldig pga. godt kvalifisert person har sagt seg villig til noen kortidsengasjement for å avlaste situasjonen). Den ble det avholdt møte mellom fylkesmannen, formannskap, faglag og landbruksog miljøvernsektor i forbindelse med Prosjekt kommunedialogen, som fylkesmannen har initiert. Her ble det orientert om oppgavene til ytre-landbruksforvaltning og den økte myndighet som kommunene er tildelt siste ti-året på landbruksområdet. Likeså ble det lagt fram tall som viser at totalt antall årsverk på landbrukskontorene i Nordland er redusert i perioden med 47,4 % (fra 137,6 til 72,4 årsverk). Da ytre landbruksforvaltning ble kommunalisert i 1994 var det merkantilt personell på landbrukskontoret i Alstahaug som følger: landbrukssjef, skogbrukssjef, tre fagkonsulenter og en sekretær. I dag er det tre stillinger og en halv stilling står vakant. Dvs. 50 % redusert bemanning og i tillegg er kontoret pålagt miljøvernsjefsfunksjonen. 14

15 Sak 19/12 Alstahaug er av de større landbrukskommunene i Nordland. I tillegg til et omfattende primærlandbruk, er det også et omfattende sekundærlandbruk lokalisert til kommunen. Alstahaug Planteskole, Bioforsk Nord Tjøtta, Distriktssenteret, Mattilsynet, Tine Meieriet Nord, Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, Felleskjøpet, Landmaskin, HL Økonomiservice as, Økonor, Horva Nordnorsk Landbruksutstilling, Solvoll 4 H Gård, Ervika Besøks- og 4 H Gård m.fl. er organisasjoner som landbruksforvaltningen samarbeider med i mer eller mindre grad og som krever tid og ressurser. Saken fremmes med faktaopplysninger og uten innstilling fra landbruks- og miljøvernsjef. V Sektorleders innstilling: Saken fremmes uten innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Med bakgrunn i gjeldende budsjett for 2012, og at Alstahaug kommune ikke bør yte tilskudd til et privat kommersielt selskap der vårt bidrag kan virke konkurransevridende, avslås søknaden om driftsstøtte fra Norsk Landbruksrådgivning Helgeland. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 15

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 20/12 Formannskapet Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/392 Arkivnr.: V18 SAK: RULLERING AV TILTAKSSTRATEGIER I II Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til tiltaksstrategier for 2012 Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: I behandling av St.meld. nr. 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå, vedtok Stortinget at en rekke oppgaver inne landbruksforvaltingen skulle overføres til kommunene. Dette resulterte i at det ble innført nasjonalt miljøprogram fra 2004 og regionalt miljøprogram i hver enkelt fylke fra Andre generasjons Regionalt miljøprogram for landbruket i Nordland bygger på de nasjonale føringene i St.meld. nr. 26 ( ) om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand og Stortingsproposisjon nr. 69 ( ) om jordbruksoppgjøret 2008, samt Nasjonalt miljøprogram. I Nordland ble det vedtatt nytt regionalt miljøprogram i 2009 (programperiode ). Dette miljøprogrammet har som visjon å skape Levende Nordlandsbygder, og hovedmålet er: Skape trivsel og bolyst gjennom en målretting av miljøinnsatsen mot de viktigste miljøutfordringene. Delmål: o Miljøprogrammet skal være Nordland sitt bidrag til sentrale myndigheters utforming av framtidas miljøpolitikk på landbruksområdet. o Miljøprogrammet skal synliggjøre miljøutfordringer og miljøinnsats og ivareta prioriterte miljøverdier. o Gjennom å løse de prioriterte miljøutfordringene, skal Nordland opprettholde et kulturlandskap som skaper trivsel og bolyst for alle. 16

17 Sak 20/12 o o Administrasjon av virkemidlene skal være brukerorientert, og må være godt koordinert med øvrig tilskuddsforvaltning. Miljøprogrammet skal ha lavest mulig administrasjonskostnader. I forbindelse med overføring av økonomiske virkemidler til Spesielle MILjøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og Miljøtiltak i SKogbruket (NMSK) fra Fylkesmannen til kommunene er det satt krav om at det skal lages lokale tiltaksstrategier som beskriver utfordringer, mål og virkemiddelbruk. Disse tiltaksstrategiene skal ta utgangspunkt i og være i overensstemmelse med føringer og mål gitt i Regionalt miljøprogram. Gjeldende tiltaksstrategier for Alstahaug kommune har gyldighet ut 2011 og er dermed utgått på dato. Alstahaug kommune er i gang med rullering av kommunens landbruksplan og det er naturlig å se tiltaksstrategiene i sammenheng med denne. Allikevel trenger Alstahaug kommune en vedtatt tiltaksstrategi for å få tildelt SMIL og NMSK midler fra fylkesmannen for Det er derfor gjort oppdateringer og rettelser i eksisterende plan og man foreslår at denne blir vedtatt å gjelde for Dette plandokumentet har vært sendt ut til faglagene på høring, men det har ikke kommet merknader eller innspill. IV Saksbehandlers innstilling: Formannskapet vedtar tiltaksstrategiene for Spesielle Miljøtiltak I Landbruket (SMIL) og Nærings- og Miljøtiltak i SKogbruket (NMSK) slik de ligger ved saken. Sandnessjøen, 06/2-12 V Sektorleders innstilling: Ragna Gunn Bye skogbrukssjef Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den, VI Administrasjonssjefens innstilling: Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 17