Del skroget i mindre biter og kok kraft (se framgangsmåte). Kraften kan brukes som utgangspunkt til supper, gryter og sauser.

Transkript

1 Oppskrifter/Tips/Råd Oppskrifter Koking av kraft Bruk vinger, innmat eller skrog av fugl, eller bein og avskjær av slaktedyr. Del om mulig beina i mindre biter. Hell på vann og kok opp. Fjern skummet som danner seg på toppen. Vask og skrell røtter som selleri, gulrot, purre, gjerne persillekvister, hel pepper og salt. Det smaker også godt med laurbærblader, timian eller andre tilgjengelige urter. Kok opp og la det hele småkoke under lokk i 3-4 timer. Sil kraften og avkjøl den raskt i kaldt vann. Løft av fettlokket når kraften skal brukes. Fettlokket kan brukes i videre matlaging om noe skal stekes, eller om det skal lages en jevning. Grønnsakene fra kraften kan brukes videre i matlagingen, og kjøttrester kan plukkes fra beina. Husk også margen i de tykkeste beina på storfe og lam! Den samme framgangsmåten kan også brukes på fiskekraft, men den skal bare trekke i 1-2 timer. Oppdeling av kylling og kalkun: En hel kalkun krever mye tid og energi om den skal stekes hel. Det er lurt å dele kalkunen i mindre stykker før den tilberedes. Kylling kan også med fordel deles i mindre biter. Prinsippet er det samme, og det er ikke vanskelig når du har en skarp kniv. Skjær et snitt langs brystbenet og ned ved halsen langs ønskebenet. Skjær ut brystfileten ved å la kniven følge skroget fra toppen og ned mot vingefestet. Løsne fileten ved å skjære et snitt på utsiden, fra lårfeste mot vingefeste. Gjør det samme på motsatt side. Press låret utover og snitt i skinnet. Skjær over i leddfestet for å løsne låret fra resten av fuglen. Lårene deles ved å skjære i leddet. Bøy litt på benet, så finner du leddet lett. Vingene skjæres over i leddet inntil skroget. Del skroget i mindre biter og kok kraft (se framgangsmåte). Kraften kan brukes som utgangspunkt til supper, gryter og sauser. Bruk og tilberedning: Kalkun: Helt kalkunbryst: Beregnet steketid: ca minutter pr. kg (ved 180 º). Kalkunbrystet kan med fordel skjæres i skiver og stekes som biff, eller strimles og brukes i gryter. Da er tilberedningstiden betydelig kortere. En kalkunbiff stekes i 4-5 minutter på hver side. Kalkunlår: Lårene kan tilberedes som de er, eller beines ut og tilberedes videre på samme måte som brystet. Kjøtt fra kalkunlåret er mørkere og trenger noe lenger tilberedningstid enn brystkjøtt. Kalkunvinger: Det er ikke så mye kjøtt på vingene. De kan med fordel kokes med i kraften, eller legges som de er i supper, gryter eller sammen med kjøtt fra lår eller bryst.

2 Kylling: Kyllingfilet/bryst: stekes 4-5 minutter på hver side. Kjøttet kan også strimles, og da går tilberedningstiden betraktelig ned. Kyllinglår: lårene kan tilberedes hele eller deles i to i leddet. Lårkjøttet er litt mørkere og grovere enn brystkjøttet, men tåler tøffere behandling uten å bli tørt. Tilberedningstiden er omtrent lik kyllingbryst. Pytt i panne Ca. 400 g kjøttpølse eller annet kjøtt 1 pose dypfryst lapskausblanding (ca. 400 g) eller rester av kokte grønnsaker og poteter 2 ss margarin til steking salt og pepper Skjær pølsa eller kjøttet i terninger og stek den lett i en stekepanne. Ha i grønnsakene i små porsjoner, la det steke sammen på svakeste varme til grønnsakene er møre. Smak til med salt og pepper. Server gjerne med stekt egg og rødbeter. Lapskaus: 600 g storfekjøtt eller annet kjøtt (gjerne rester av ferdig kokt kjøtt) 2 ss smør til steking 6 stk potet 3 stk gulrot ½ kålrot 1 stk persillerot 4 dl vann med buljong 1 ts salt ½ ts grovmalt pepper Skjær kjøttet i terninger og brun det i små porsjoner (med ferdig kokt kjøtt er dette unødvendig). Ha kjøttet i en gryte og hell over vann/buljong. Tilsett grønnsaker og poteter skåret i terninger og la alt trekke på middels varme til alt er mørt. Rør minst mulig slik at lapskausen ikke blir grøtet. Pass på at den ikke svir seg i bunnen. Smak til med salt og pepper. Lapskausen kan godt lages uten bruning. Rester av kokt kjøtt kan gjerne brukes. Server med grovt brød eller flatbrød og tyttebær. Gryteretter Med litt kjøtt eller fisk og grønnsaker kan man lage mat til mange. Gryteretter kan varieres i det uendelige, ut fra hvilke råvarer man har tilgjengelig. Rettene kan også drøyes ved hjelp av ris, pasta, bønner, linser, hermetikk, eller en pose potetmospulver. Rester av rømme, fløte, melk og yoghurt kan tilsettes gryteretten og tilføre smak og energi. Brød ved siden av gjør gryta drøyere om man er mange.

3 Grunnoppskrift gryte (6-8 pers) 750 g kjøtt uten ben, i biter Ca. 1 kg poteter eller grønnsaker i biter 5 dl vann (eller mer) urter eller krydder etter smak salt og pepper Skjær kjøttet i terninger. Rens grønnsakene og skjær de opp i store biter. Bland kjøtt og grønnsaker i en gryte. Tilsett vann, urter og krydder. Legg på lokk og la det koke forsiktig opp. Senk varmen og la det trekke på svak varme i ca. 1 time til kjøttet er mørt. Pass på at det ikke koker tørt. Tilsett litt mer vann om nødvendig. Smak til med salt og pepper. Supper Nesten alt kan bli til suppe. Blir man mange til bords kan man bare tilsette mer vann, og så er det nok til alle! Her gjelder de samme prinsippene som for gryteretter. Man tar utgangspunkt i de råvarene man har og drøyer maten med ris, pasta, bønner osv. Med tørkete erter og noen knoker kan man lage festmat! Husk at tørre erter og bønner må ligge i bløt i kaldt vann i minst 1 døgn. Tradisjonell ertesuppe 1 knoke av fenalår eller spekeskinke eller annet kjøtt 200 g gule erter vann 1 løk, i biter 1 purre, i biter 2 stk gulrot, i biter 1 knollselleri i biter 2 l vann Legg ertene i vann sammen med knoken, minst over natten. Hell av vannet og skyll ertene i rennende vann før du går videre. Kok opp knoken, erter, løk og selleri i 2 liter vann. Ha i timian og la alt småkoke i 2-3 timer. Tilsett gulrøtter og purre når det er 20 minutter igjen av koketiden. Ta opp knoken, skjær av kjøttet og legg det tilbake i suppen. Smak til med salt og pepper. Tilsett mer vann om suppen blir for tykk. Server med poteter og flatbrød. Grunnoppskrift på kremet potet- eller grønnsaksuppe 4 stk potet i terninger (ca. 200 g) 5 dl purre (kan gjerne erstattes med f. eks. brokkoli g) 1 l hønsebuljong eller kjøttkraft 1 dl matfløte eller crème fraîche (eller melk, kan sløyfes) 3 ss finsnittet purre eller hakket kruspersille til pynt

4 Ha poteter, purre og hønsebuljong i en kjele og kok det under lokk til potetene er møre (ca min). Kjør blandingen i foodprosessor i 10 sekunder, eller bruk en stavmikser, til den er jevn. Hell i fløte eller créme fraîche og kjør igjen noen sekunder til suppen blir lett og skummende. Servér med en gang med grønt på toppen. Suppen kan serveres varm eller kald! Andre varer som er velegnet til en slik suppe, er rødbeter, gulrøtter, brokkoli, blomkål, selleri, persillerot, grønnkål og spinat. Bruk samme framgangsmåte. Beregn ca. 400 gr grønnsaker pr. liter kraft/buljong. Bruk det du har i kjøleskapet eller det som er tilgjengelig. Løksuppe: Løksuppe er enkel å lage. Servér den gjerne med et ostesmørbrød på toppen. Her kan du bruke det du har av brød eller loff. Osterester er fint å bruke. 3 stk løk i skiver 1 fedd knust hvitløk (kan sløyfes) 1 ss smør 2 ss soyaolje 2 ss hvetemel 1 l kjøttkraft eller buljong 1 stk laurbærblad (kan sløyfes) 4 skiver loff eller brød (gjerne gammelt) revet hvitost salt og pepper Smør og olje blandes i varm panne. Løkskivene freses til de er gylne. Rør i melet og spe med kraften. Ha i hvitløk og laurbærblad. La suppen koke 8-10 minutter. Smak til med salt og pepper. Lag ostesmørbrød i ovn. Hell suppen over i porsjonsskåler og tilsett ett ostesmørbrød. Hverdagssuppe eller gryte med fisk Med en suppepose som basis kan diverse fisk og grønnsaker utnyttes. Her kan man bruke det man har. Tomatsuppebasis kan også tilsettes fisk og grønnsaker. 1 pose fiskesuppe eller tomatsuppe 1 gulrot i små terninger 0.5 purre i tynne ringer 1 grovhakket løk 1 dl matfløte Fiskefilet, fiskeboller, reker eller det man måtte ha av sjømat kan tilsettes denne suppebasisen. Følg framgangsmåten på suppeposen. Men bruk 1 dl mindre væske. Ha grønnsakene i suppen. Kok opp og la den koke den angitte tid. Tilsett fløte, kok opp og tilsett fiskefilet i

5 biter, fiskepudding eller fiskeboller og la trekke til den er ferdig. Tilsett reker eller blåskjell og smak suppen til med salt og krydder om nødvendig. Tomatisert gryte a la bacalao (4 personer) 4 stk løk i tynne skiver 6 fedd hvitløk, grovhakket 1 kg potet i skiver 2 bokser hermetiske tomater 1 boks hermetiske paprika om det finnes eller frisk paprika 2 stk rød fersk chili ca. 2 dl god olivenolje Sort pepper Sorte oliven Legg ingrediensene lagvis i en gryte, hell over olivenolje og sett gryten på en varmekilde. Legg på lokk/folie, la gryta stå til poteter og løk er møre. Legg i det du måtte ha av fisk og sjømat og la den stå på varmen til fisken er kokt. Her kan man variere smakstilsettingen, hvitløk og chili er ikke et must, man tar det man har. Revet appelsin og litt saft av appelsin smaker bra. Omeletter og eggepanner Selv de aller minste rester av grønnsaker, kjøtt, ost og poteter kan bli mat til mange sammen med egg. Her kan alt brukes! Bondeomelett (grunnoppskrift til 4-6 pers.) 8 egg 1 ts salt ½ ts pepper 6-8 kokte poteter ca. 150 g kjøttpålegg, pølser eller annet kjøtt 1 løk 1 purre 1-2 ss smør eller olje Visp sammen egg, salt og pepper. Skjær poteter og kjøtt i terninger. Skjær løken i tynne båter. Vask purren godt og skjær den i ringer. Stek løk og purre i smør eller olje i en stekepanne til det er mørt, tilsett poteter og kjøtt. La det hele bli varmt. Hell over eggeblandingen. Bruk en stekespade og skyv eggeblandingen inn mot midten av stekepannen etter hvert som den stivner. Når omeletten begynner å bli stiv, så legg over et lokk og trekk stekepannen litt av varmen. La omeletten stå til den er fast. Serveres med brød. Grunnoppskrift Pannekaker 3 dl hvetemel ½ ts salt 6 dl melk

6 4 stk egg 2 ss smør Bytt ut fint mel med en grov melblanding: 1 dl sammalt hvete, fin ½ dl lettkokte havregryn ca. 1 ½ dl hvetemel Ha mel og salt i en bolle. Visp sammen melk, egg og bland det gradvis inn i melet til røren er glatt og uten klumper. Bland i smeltet smør. Dekk til røren og la den stå og svelle i ca. 30 minutter. Varm en teflonpanne på middels varme og smelt litt smør. Hell i så mye røre at den så vidt dekker bunnen. Drei pannen så røren blir jevnt fordelt over hele bunnen. Snu pannekaken med en stekespade når den har stivnet på overflaten. Pannekaken skal være gulbrun på begge sider. Brett pannekaken i fire. Grunnoppskrift Vafler 1 ½ dl hvetemel 1 ½ dl sammalt hvete, fin 1 dl havregryn ½ ts salt ½ ts bakepulver 4 dl melk 2 stk egg 2 ss smør Ha alle tørrvarene i en bakebolle. Tilsett melk, egg og smeltet smør, og rør alle ingrediensene sammen til en glatt røre med en visp. La den svelle i minutter. Stek vaflene og legg de oppå hverandre etter hvert som de er stekt. Vafelrøren kan også stekes som tykke pannekaker/sveler. Grunnoppskrift Sveler 2 stk egg g sukker 5 dl syrnet melk (kefir, cultura, kulturmelk eller syrnet melk med smak) 300 g hvetemel ½ ts natron ½ ts hornsalt eller 2 ts bakepulver 1 ss vaniljesukker (kan sløyfes) g smeltet smør 1 dl lettrømme 1 dl syltetøy Rør sammen alle ingrediensene unntatt smøret. Smeltet smør røres inn til slutt. Røren må stå og svelle i 30 minutter før steking. Svelene stekes i panne eller på steketakke, i bålet eller på grillen. Tips: Ønsker du sveler som metter litt mer, kan noe av hvetemelet byttes ut med sammalt hvete fin eller sammalt rug fin. Hjemmelagde lomper (oppskriften gir 12 til 14 lomper) Ingredienser:

7 1 kg potet 1 ts salt 1,5 dl hvetemel 1 dl siktet rugmel hvetemel til utbaking Kok potetene med skallet på. Mos dem sammen med 1 ts salt. Bland inn hvetemel og rugmel. Lompene blir harde med for mye mel. Del opp i emner som kjevles ut til runde leiver, ca. 20 cm i diameter. Stek lompene i tørr stekepanne (gjerne på grillen) eller på takke til de er lyse, men med brune flekker. Legg lompene oppå hverandre og dekk med et håndkle eller lignende. Gjærbakst stekt på takke eller i stekepanne (Polarbrød) 50 g gjær eller 1 pk tørrgjær 5 dl søt- og/eller syrnet melk 2 ss rapsolje eller annen nøytral olje 1 ½ ts salt 4 dl sammalt mel av rug og/eller hvete ca. 5 dl hvetemel 1 porsjon gir ca 20 boller Smuldre gjæren i en bolle. Varm melken til 37 C. Hell litt over gjæren og rør til den er oppløst. Tilsett resten av melken, olje, salt, sammalt mel og det meste av hvetemelet. Arbeid deigen smidig med maskin eller for hånd til deigen slipper bakebollen og er smidig, tilsett mer mel om nødvendig. Dryss litt mel over, dekk med plast og hev ca. ½ time. Ta deigen opp på melet bakebord. Elt deigen lett og trill ut til en pølse. Del deigen i 24 emner og trill til boller. La de hvile i et par minutter og kjevle bollene ut til flate sirkler 3 5 mm tykke. Stek emnene i en tørr stekepanne eller på en takke ved middels varme. Stek til emnene er gylne på begge sider. Pinnebrød med gjær Ca. 12 pinnebrød 25 g gjær 5 dl melk eller syrnet melk 3 ss olje ½ ts salt 7 dl hvetemel 2 dl grovbakst mel Smuldre gjæren i en bolle. Varm melken til 37 C. Hell litt over gjæren og rør til den er oppløst. Tilsett resten av melken, olje, salt, grovbakst mel og det meste av hvetemelet. Arbeid deigen smidig med maskin eller for hånd til deigen slipper bakebollen. Pinnebrød med bakepulver Pinnebrød kan lages i mange varianter og kan stekes både på grillen eller over bålet. Ingredienser: 500 g hvetemel 2 ts bakepulver

8 5 ss sukker 1 ts salt 1 dl olje 2 dl lunkent vann Bland det tørre. Spe med vann og olje til du får en smidig deig. Del deigen i fire klumper. Tvinn dem rundt en pinne. Stek brødet på grill eller bål til det er gjennomstekt og slipper pinnen. Du kan også tvinne deigen rundt en pølse på spyd og lage «pølse i slåbrok». Dryss litt mel over. Legg deigen i en bolle med lokk eller i en pose og ta den med på tur. Ta med litt hvetemel, slik at deigen blir lett å håndtere. Spikk noen fine pølsepinner og surr pinnebrødet på enden av pinnen. Pass på å rotere på pinnebrødet over varmekilden slik at det blir jevnt stekt. Dynegrøt 4 dl vann 2 dl grøtris 1 ts salt 1 l helmelk Kok opp vann og tilsett grøtris og salt. La det koke på svak varme under omrøring til vannet har kokt nesten helt inn (ca. 10 min). Spe så med helmelk, lettmelk eller en blanding av disse og kok opp under omrøring. Ta gryten bort fra varmen og sett på lokk. Pakk kasserollen inn i en dyne eller et par ullpledd og sett den på et lunt sted i 3-4 timer. Semulegrøt 8 dl vann ½ dl tørrmelk 1 dl semulegryn 1-2 ss sukker Kanel, smør Kok opp vann og tørrmelk. Dryss i semulegryn under omrøring. La grøten småkoke under lokk i minutter. Rør av og til. Servér med kanel og smørøye. Havregrøt 6 dl lettmelk 3 dl havregryn, lettkokte 1 krm salt Kok opp lettmelk og havregryn og la det småkoke under omrøring i noen minutter. Ha i salt og la grøten koke til passe konsistens. Servér grøten med sukker, kanel og en smørklatt, eplemos, eplebiter eller annen frukt eller bær. Tips: Man kan også benytte en blanding av vann og søtmelk som væske i grøten. Alle søtmelkstypene kan benyttes. Arme riddere Bruk gjerne brød som er noen dager gammelt Ingredienser: 4 skiver brød 2 stk egg 2 ss sukker

9 2,5 dl melk ½ ts malt kardemomme ½ ts malt kanel ca. 1 ss smør til steking Pisk eggene lett sammen med sukker, melk og krydder. Bløt brødene i røren til de er gjennombløtet. Stek de arme ridderne i smør i stekepanne ved middels varme til de er pent gulbrune. Servér med syltetøy til. Salater Salater kan varieres i det uendelige, og man tar det man har for hånden og blander sammen med få eller flere ingredienser. Rester av fisk, kjøtt og fugl kan også brukes i salater. Rødkål og hvitkål kan gjerne brukes som basis i salat og råkost. Til å fukte salaten kan du bruke litt juice i stedet for en kraftig dressing om du ikke har det. Råkost 4 dl finsnittet rødkål (hvitkål, gulrøtter eller kålrot kan også brukes) 1 stk revet grønt eple (eller annen frukt i biter) 1 ss grovhakkede mandler eller nøtter (kan sløyfes) 1 ss saft av appelsin eller juice Skyll, skrell og riv, snitt eller skjær opp grønnsakene og frukt og bland dette godt. Hell over litt sitronsaft eller lignende. Revne gulrøtter kan erstatte kål eller brukes i tillegg. Om man har mye tyttebær smaker det kjempegodt i en råkostsalat. Bruk ellers det du har av friske råvarer i skapet. Tilberedning i folie Både kjøtt, fisk og grønnsaker kan pakkes i folie og tilberedes i en varmekilde. Folien kan med fordel brettes dobbelt for å gjøre den mer solid. Det er viktig å påse at pakken blir helt tett, og at skjøten vender opp slik at væske renner ut av pakken. Tilberedningstiden er avhengig av størrelsen på kjøtt- eller fiskestykket man tilbereder, og varmen fra varmekilden. TIPS: Skjær kjøtt og andre råvarer i tynne skiver eller små biter før tilberedning! Det reduserer tilberedningstiden. Tynne skiver av kylling trenger bare kort tid før de er gjennomstekte. Fisk i folie Rens fisken og lag filet som legges i smurt dobbel aluminiumsfolie. Dryss salt og pepper på. Du kan også vende bitene i en blanding av hvetemel, salt og pepper for å få en god skorpe. Pakk folien rundt fisken slik at åpningen vender oppover. Da renner ikke saften ut av folien. Lukk folien godt igjen og legg pakken under glørne. Fisken er ferdig etter ca minutter. Fisk i bål/glør Rens fisken og smør den inn med smør/olje, salt og pepper. Stek fisken over glørne på en rist eller rull den i mel, salt og pepper før du legger den på en stein i glørne. Bruk godt med smør i stein-panna. Helstekt småfisk er meget anvendelig på glør/bål. Strø gjerne litt salt i buken

10 på fisken, pakk den så inn i aluminiumsfolie før man legger den på glør. Dette tar kun noen minutter å tilberede. Fisk på spidd Rens fisken godt, men la hodet sitte på kroppen. Snitt fisken litt i siden og gni den inn med salt. Stikk kvisten på spiddet inn bak ved halen, langs den åpne buken og ut gjennom munnen. Sidene spiles ut med tynne ferske småpinner. Du kan også binde fisken fast med ståltråd. Stikk kvisten ned i bakken slik at den blir stående på skrå over glørne. Kjøttet er gjennomstekt når det løsner fra beinet. Du kan også filetere fisken og tre fileten på spiddet. Røykt laks med Snøfrisk Dette trenger du til 4 porsjoner: 200 g røykelaks i tynne skiver 1 eske Snøfrisk geitost, naturell eller med einerbær eller en annen smørbar ost 1 pk rucculasalat 1 rød paprika i strimler 6 tortilla wraps Smør snøfriskosten på tortillawrapsen. Dryss over rucculasalat og noen strimler rød paprika. Legg på noen skiver røykt laks og rull sammen. Del den i to eller tre og servér. Laks i tortilla eller tacoskjell Dette trenger du til 4 personer: 400 g laksefilet 8 små hvetetortilla eller tacoskjell 1 ts tacokrydder friske urter, f. eks. koriander, persille 50 g revet hvit ost Slik gjør du: Del laksefileten i åtte tynne staver. Stek laksestavene i en panne med litt olje i ca. 1 minutt på hver side. Dryss over tacokrydder. Fyll tortilla eller tacoskjell med det du måtte ønske av grønnsaker og dip. Ha til slutt i de stekte laksestavene. Krydder dip 1 dl rømme 1 dl majones ½ ts sennep ½ sitronsaft ½ ts taco krydder 2 ts farin salt og pepper Bland alle ingrediensene og smak til med salt og pepper. Tomatsalsa 2 modne tomater, i små terninger 1 ts ketchup 2 ss basilikum salt og pepper

11 Bland alle ingrediensene og smak til med salt og pepper. Lakseburger Dette trenger du til 4 personer: 400 g laksefilet 1 ss finhakket gressløk 1 ts salt ½ ts pepper 4 hamburgerbrød salatblad, tomat og agurk dip etter ønske Finhakk laksefileten og bland den med gressløken, salt og pepper. Form fire flate lakseburgere og stek dem i olje på varm panne i 2 minutter på hver side. Varm burgerbrødene lett i pannen, ta de ut og legg i salat og dip etter ønske. Legg i lakseburgeren og server gjerne med ovnsbakte poteter til. Fiskefarse til fiskekaker, pudding etc. Bruk 0,5 kg filet av hvit fisk, f.eks. hyse, torsk eller sei uten skinn og bein i en vanlig foodprosessor. Bruk fersk fiskefilet. Fjern alle småben og skjær fisken i strimler med kniv. Kjør fisken i food-prosessor sammen med 1 ts salt, til en fast masse. Tilsett ca. 3 dl kald melk mens maskinen går. Tilsett pepper og potetmel og eventuelt muskat eller annet krydder. TIPS OG RÅD Hvordan ta vare på rester? Rester av mat som er varmebehandlet må avkjøles raskt. Er det mye igjen, er det en fordel å dele maten i mindre porsjoner, slik at avkjølingen går raskt. Alle rester må oppbevares etter de samme prinsippene som for fersk mat kjølig og tildekket eller i tett emballasje, beskyttet mot både mikroorganismer og små og store skadedyr. Hvor lenge restemat kan oppbevares er helt avhengig av lagringsforhold og temperatur. Er det svært varmt vil maten ødelegges i løpet av få timer. Jo kaldere det er, jo lenger kan maten oppbevares. Når restemat varmes opp igjen, er det viktig å sørge for at all maten blir helt gjennomvarm! Gryteretter og supper kan tykne om de blir stående. Tilsett litt mer vann eller annen væske under oppvarming. Hvordan drøye maten? Ris, pasta, nudler, bønner, erter, linser og potetmospulver er eksempler på tørrvarer som kan tilsettes ulike retter for å gjøre dem drøyere og mer mettende. Andre produkter som kan brukes er bulgur (knuste hvetekorn), byggryn, polenta og couscous. En pose potetmospulver i en suppe virker som tykningsmiddel. Det er viktig å huske at tørkete erter og bønner behøver å bløtlegges i flere timer før koking. Bløtleggingsvannet bør kastes. Ris, pasta og nudler metter og gir verdifull energi.

12 Spørsmål og svar Sp.m: Hvilken mat blir først dårlig? Sv: Alle matvarer som regnes som lett bedervelige blir først dårlig. Det gjelder fersk fisk og fiskeprodukter, ferskt kjøtt og kjøttprodukter og melk og melkeprodukter. Jo mindre biter, jo kortere holdbarhet. Sp.m: Hvilken mat har lengst holdbarhet? Sv: Saltet og speket produkter av kjøtt og fisk har lenger holdbarhet enn ferske. All mat som oppbevares i uåpnet emballasje har lenger holdbarhet enn i åpnet emballasje. All mat som oppbevares i fryser har lenger holdbarhet enn den i kjøleskap. Følg med på datostempling, og sjekk produktene om du er i tvil om kvaliteten! Sp.m: Hvordan kan jeg vite om maten er dårlig? Sv: Begynn med å bruke sansene dine! Lukt, se og kjenn på varen. (se også.) Sp.m: Kan jeg spise mat med mugg? Sv: Det anbefales ikke å spise mat med mugg, men om det ikke finnes noe alternativ, bør muggen skjæres bort med god margin. Sp.m: Kan jeg spise mat som lukter vondt? Sv: Om det lukter vondt av f.eks kyllingfileter, store kjøttstykker eller hel fisk, kan det hjelpe å skylle godt under rennende vann eller vaske med eddik eller alkohol. Om det lukter av kjøttdeig, fiskefarse, gryteretter, supper og lignende, blir det ikke anbefalt å spise dette. Sp.m: Hvor lenge kan maten holde seg i en lukket fryseboks uten strøm? Sv: En halvfull fryser kan holde mat godt frosset opptil 24 timer. Ved lengre strømbrudd kan man prøve å pakke inn fryseren med papp eller tepper for å holde temperaturen nede. Ikke åpne fryseren mer enn nødvendig. Mengden av mat i fryseren er avgjørende for hvor lenge maten vil holde seg. Jo større fryser, jo lenger vil maten holde seg frosset, spesielt hvis fryseren er full. Sp.m: Kan jeg fryse matvarer som har vært frosset og tint igjen? Sv: Matvarer som har vært frosset og tint må varmebehandles før de fryses igjen. Med varmebehandling menes da at hele retten må gjennomvarmes til minst 65 ºC, helst til kokepunktet. Sp.m: Hvordan kan jeg kjøle ned varm mat best mulig? Sv: Skal du kjøle ned mat raskt etter koking så kan det være lurt å ha maten i store vide kjeler. Stor overflate kjøler raskere ned. Du kan også fordele maten i flere mindre beholdere. Det er viktig å røre rundt i store beholdere en gang i blant for å hjelpe til. Om vinteren kan kjelen settes ut i snøen. Om sommeren er utfordringene større, men du kan sette kjelen i rennende kaldt vann og kjøle det hele ned. Sp.m: Hvordan kan jeg opprettholde god håndhygiene uten vann?

13 Sv: Å opprettholde hygiene uten vann er vanskelig, men ikke helt umulig. Sjekk først hva du har liggende i skuffer og skap alkohol kan erstatte vann, og rødsprit kan også brukes til å desinfisere med. Skyll hendene med litt sprit og la dem lufttørke. Også kniver og skjærefjøler kan gjøres reine med sprit. Har du flere spørsmål kan du finne gode tips her: Nyttige lenker Eksportutvalget for fisk Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker Opplysningskontoret for meieriprodukter Opplysningskontoret for kjøtt Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt Opplysningskontoret for brød og korn Felles nettsted for Opplysningskontorene i landbruket oppskrifter på sylting safting og konservering