FoU i Praksis Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012

Transkript

1 FoU i Praksis 2012 Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Trondheim, 23. og 24. april 2012 Redigert av Ingar Pareliussen, Bente Bolme Moen, Anne Beate Reinertsen og Trond Solhaug

2 Dalen, T, & Aune, T.K. (2013) In: Pareliussen, I., Moen, B.B., Reinertsen A., Solhaug, T.: FoU i praksis 2012 conference proceedings, Akademika forlag Trondheim, pp Relativ alderseffekt ved karaktersetting i skolen Terje Dalen og Tore Kristian Aune Hensikten med det foreliggende studiet var å se på om det finnes en relativ alderseffekt ved vurdering i kroppsøving, matematikk og norsk skriftlig hovedmål. Utvalget bestod av tolv 10. klasser (n=1154), og tjue klasser studiespesialiserende fag fra VG2 (n=760) og VG3 (n=1010) på videregående skole. Studien finner signifikant relativ alderseffekt på alle undersøkte klassetrinn i kroppsøving. Mest tydelig er dette når det gjelder antallet av toppkarakterer med høyere antall toppkarakter på de som er født første halvår (jan.-jun.). I tillegg finner studiet at det er en forskjell i karakterene i norsk skriftlig hovedmål, der de som er født første halvår har bedre karakterer enn de som er født siste halvår. Studiet finner ingen signifikante forskjeller i matematikk. Dagens aldersgrupperingssystem og vurderingsordninger fører til at det er store individuelle forskjeller innenfor en aldersgruppe og at disse forskjellene er større desto yngre elevene er. Ved vurdering og karaktersetting i skole vil det derfor være viktig med bevissthet i forhold til den relative alderseffekten. Introduksjon Så tidlig som starten på forrige århundre var forskere opptatt av individers fødselsdatoer og variabiliteten i utvikling, og allerede da beskrev de tendensen til at unge personer med eminente prestasjoner var født tidlig på året (Huntington, 1938; Kassel, 1929; Pintner & Forlano, 1934). Selv om mye av den forskningen hadde til hensikt å forstå menneskelig utvikling generelt, så la det grunnlaget for nyere forskning der koblingen mellom fødselsdato og prestasjoner i ulike kontekster blir belyst innen for eksempel idrett og utdanning (Bell, Massey, & Dexter, 1997; Cobley, Abraham, & Baker, 2008). Ved alle typer vurdering av barn og unge er det en viktig å ta hensyn til individuelle utviklingsforskjeller, at unge personer har ulik modningshastighet, og at det derfor er noen som aktiviserer potensialet tidligere eller seinere enn andre. I norsk skole og idrett er barn og ungdom gruppert i årganger kronologisk ut fra fødselsdato, og ut fra fødselsdato kan det være tilnærmet ett års aldersforskjell mellom personer som konkurrerer i samme årsklasse eller går på samme utdanningstrinn. Forskjellen i alder innenfor samme aldersgruppe blir henvist til å være den relative aldersforskjellen (Musch & Grondin, 2001; Wattie, Cobley, & Baker, 2008). I ung alder kan effekten av aldersforskjellen være av stor betydning (Musch & Grondin, 2001). Til tross for store utviklingsforskjeller konkurrerer og vurderes barn og unge i samme års kohort. Effekten av dette er at det kan føre til fordeler og ulemper for enkelte i prestasjonssammenheng både innen idrett og skole (Baker, Schorer, Cobley, Schimmer, & Wattie, 2009; Cobley, Baker, Wattie, & McKenna, 2009; Martin, Foels, Clanton, & Moon, 2004; McPhillips & Jordan-Black, 2009). Denne effekten blir omtalt som den relative alderseffekt (Musch & Grondin, 2001; Wattie et al., 2008). Flere studier har dokumentert at relativt eldre barn innen en aldersgruppe har større sannsynlighet for å bli valgt ut til satsingslag innenfor både skoleidrett (Cobley et al., 2008) og idrett (Baxter-Jones, 1994; Baxter-Jones, 1995). Relativ alderseffekt innen idrett kjennetegnes ofte ved at det i disse idrettene lønner seg å være «større, sterkere og raskere» (Musch & Grondin, 2001). Dette er vist i idrett der det var en klar overrepresentasjon av spillere født tidlig på året innen ishockey (Cobley et al., 2008). Dette gjaldt både i yngre hockeyligaer og på profesjonelt nivå (Cobley et al., 2008). Fotball har også fått mye oppmerksomhet med tanke på relativ alderseffekt. Det er rapportert en klar overrepresentasjon av tidlig fødte i spansk og norsk fotball, og dette gjelder både på junior og seniorelitenivå (Mujika et al., 2009; Wiium, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Nord-Trøndelag

3 Lie, Ommundsen, & Enksen, 2010). I tillegg til ishockey og fotball, er det også funnet relativ alderseffekt i blant annet håndball (Schorer, Cobley, Büsch, Bräutigam, & Baker, 2009), svømming (Baxter-Jones, 1995), tennis (Dudink, 1994) og baseball (Thompson, Barnsley, & Stebelsky, 1991). Innen turn for damer kan det observeres en motsatt effekt, der det ikke vil være en fordel å være tidlig fysisk utviklet (Baxter-Jones, 1995; Malina, 1994), dette kan være på bakgrunn av at denne idretten favoriserer jenter med mindre kroppsstørrelse. Forskningen innen idrett tyder dermed på at identifiseringer av talent innen idrett i stor grad er influert av barnas fysiske egenskaper snarere enn deres sportslige dyktighet (Baxter-Jones, 1994). Sammenhengen mellom relativ alderseffekt (RAE) og kognitive eller akademiske prestasjoner er det ikke like mye forskning på. Dette selv om relativ alderseffekt tidlig ble observert innen utdanning, der elevene som var født tidlig hadde en høyere måloppnåelse enn de som var født sent (Jinks, 1961). Martin, Foels, Clanton og Moon (2004) fant at elever som var født i siste kvartal i forhold til cut-off dato hadde større behov for spesialundervisning. I tillegg er det funnet sammenhenger om at barn født i siste kvartal presterer dårligere på ulike prestasjonstester, og har større sannsynlighet for å være overrepresentert i spesialklasser, og skoler for barn med moderate læringsvansker (Carroll, 1992). I tillegg har flere studier vist at kognitiv vekst og utvikling har fått liten oppmerksomhet når det gjelder forskning på dette feltet. Martin et al. (2004) påstod at utviklingen av bestemte deler av hjernen korrelerte mye med kronologisk alder, spesielt hos gutter, som sjelden oppnår full modning i frontal cortex før sent i ungdomsårene. Mens barn født tidlig på året ser ut til å ha fordeler i utdanningsløpet, vil barn født sent innen aldersgruppen oppleve ugunstige effekter. For eksempel vil større andel av de som er født sent i kohortgruppen ha mer fravær i skolen (Carroll, 1992), ha lavere selvfølelse (Fenzel, 1992), større sannsynlighet for å klassifiseres som sentlærende (Diamond, 1983), oftere bli henvist til psykologiske vurderinger (DiPascale, Moule, & Flewelling, 1980) og har blitt knyttet til høyere rate av selvmord blant unge (Thompson, Barnsley, & Dyck, 1999). Kognitive fordeler kan også knyttes tilbake til idretten der utvikling av denne delen av hjernen kan gi de eldste i en gruppe fordeler i forhold til å være smarte utøvere som forstår den taktiske delen av spillet bedre (Wattie et al., 2008). Forklaringer omkring RAE på bakgrunn av fysiske forutsetninger vil predikere en større effekt tidlig i skoleårene, der den relative alderseffekten er større sammenlignet med total alder. Eksempelvis vil 11 mnd forskjell i alder for en 10-åring representere omkring 10 % forskjell i livserfaring, i tillegg til fysiske og kognitive fordeler for den eldste. På bakgrunn av dette kan det trigge en serie av verbale og ikkeverbale interaksjoner som elevene har med seg i videre holdninger innen fagene. Dermed kan negative opplevelser fra ulike skolefag på grunn av sen modning, bli en selvoppfyllende profeti for vurderingen i fagene når eleven er ferdig modnet. Dette er ofte referert til som Pygmalion effekten (Rosenthal & Babad, 1985; Rosenthal & Jacobson, 1968), som omhandler at jo større forventningene det er til eleven, desto bedre presterer de. Har eleven skapt seg lavere forventninger til seg selv, er det dermed lettere for at han også presterer lavere (Rosenthal & Babad, 1985; Rosenthal & Jacobson, 1968). På bakgrunn av dette har studiet to hovedhypoteser: 1. Siden RAE er utbredt innen idrett vil vi også finne RAE ved karaktersetting i kroppsøving i norsk grunnskole og videregående skole. 2. RAE er også tilstede i kognitive fag som matematikk og norsk, men i mindre grad enn i kroppsøving siden fysiske faktorer ikke spiller noen rolle i disse fagene. I tillegg ønsket dette studiet også å se på i hvilken grad det er kjønnsforskjeller når det gjelder vurderingen i kroppsøving, matematikk og norsk. Metode Studien er basert på karakterer i kroppsøving, matematikk og norsk skriftlig hovedmål fra tolv 10. klasser (n=1154), og tjue klasser studiespesialiserende fag fra VG2 (n=760) og VG3 (n=1010) på videregående skole i Nord Trøndelag. Totalt 2924 elever. Inklusjonskriteriet var fødselsår som tilsvarte normal skolegang og bestått karakter med tall fra 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 63

4 Data er hentet i samarbeid med Nord Trøndelag fylkeskommune. For dette studiet ble det tilsendt karakterer med respektiv fødselsmåned i fagene kroppsøving, norsk og matematikk. For kroppsøving og norsk er det data for alle undersøkende klassetrinn, mens det for matematikk ble tilsendt data for 10. klasse og VG2, dette på bakgrunn av at VG2 er det siste klassetrinn med obligatorisk matematikk. Fødselsdataene ble klassifisert i fire kvartaler á tre måneder. Januar - mars ble definert som kvartal 1 (Q1), april juni ble kvartal 2 (Q2), juli september ble kvartal 3 (Q3) og oktober desember ble kvartal 4 (Q4), der gjennomsnittskarakterene ble funnet for hvert kvartal. Karakterene er rangert med tall, fra 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best. Studiet er godkjent av norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). De statistiske analysene ble utført i SPSS Statistics 17.0, der deskriptiv statistikk ble gjennomført for å finne bivariat fordeling for kroppsøving, matte og norsk. Pearsons Chi Square ble brukt for å finne signifikansnivå, og signifikansnivået ble satt til p<0.05. ANOVA ble brukt for testing av assosiasjoner mellom karakterer og ulike undergrupper; kjønn, fag og fødselskvartal. I tillegg ble ANOVA gjennomført for å finne forskjeller i gjennomsnitt på variablene (kjønn, klasse, kvartal, halvår) innenfor hvert enkelt fag (kroppsøving, norsk, matematikk). Det ble benyttet 95 % konfidensintervall for å vise estimater av gjennomsnittet i gruppene innenfor hver variabel. Binominal fordeling ble brukt for å se på karakterforskjeller mellom Q1 og Q4 og mellom 1. og 2. halvår i antall toppkarakterer (karakter 6). Resultat Relativ alder spiller en rolle ved karaktersetting i skolen (se tabell 1). Tydeligst relativ alderseffekt finner vi i kroppsøving (se tabell 2) der det er signifikante forskjeller når det gjelder karakter og relativ alder. I tillegg er det overvekt av toppkarakterer gitt i første halvår (januar juni) i kroppsøving i forhold til siste halvår (juli desember) (se figur 1). I norsk har de som er født første halvår bedre karakterer enn siste halvår (se tabell 3). Dette studiet finner ikke RAE i matematikk (se tabell 4). Prosentvis fordeling innenfor hvert kvartal Figur 1 Q1 Q2 Q3 Q4 Relativ alder Karakter: 6 A Karakter: 2 Figur 1: Figur 1: Prosentvis fordeling av toppkarakter (karakter 6) og laveste ståkarakter (karakter 2) innen kroppsøving (n=2924). A = signifikant forskjell mellom første og andre halvår (p=0.000, 3 % høyere antall elever i 1. halvår, 59 % flere toppkarakterer). Kvartalsvis viser karakterfordeling en tydelig forskjell mellom ulike kvartal i kroppsøving (se tabell 2), der Q4 har lavest gjennomsnittskarakter på alle undersøkte klassetrinn. På alle undersøkte klassetrinn med begge kjønn samlet så har kvartal 4 lavere gjennomsnittskarakter for både matematikk (-5,7 %), norsk (4,0 %) og kroppsøving (-4,7 %). Når vi deler kjønnsdeler har vi 16 forskjellige Q1 versus Q4. Q1 har høyeste karakter i 15 av tilfellene (p>0,001), som gir at Q1 har høyere gjennomsnitt enn Q4 i norsk og kroppsøving (p>0,05), men ikke i matematikk der jentene i Q4 på VG2 har høyere gjennomsnittskarakter enn jentene i Q1. Likevel har matematikk den høyeste prosentvise totale nedgangen (uavhengig av kjønn) fra Q1 til Q4 av alle fagene (se tabell 4). Når det gjelder interaksjonseffekter finner dette studiet interaksjoner kun på kjønn og fag (F = 57.90, p = 0.000) der gjennomsnitt for kvinne ble høyere enn hos menn i norsk (3.95 vs. 3.42) og matematikk (3.44 vs. 3.10), men lavere i kroppsøving (4.24 vs. 4.45). Innen matematikk har jentene bedre karakterer i 10. klasse og VG2 (+8,6 % og +13,1 %), mens de for norsk følger den samme tendens for 10.klasse, VG2 og VG3 (+23 %, +14,9 % og +8,1 %). Dette snur seg i kroppsøving der jentene har lavere gjennomsnittskarakter enn guttene for 10.klasse, VG2 og VG3 (-0,8 %, -3,6 % og -11,1 %). Fou i Praksis 2012 conference proceedings 64

5 Tabell 1: Assosiasjoner mellom kjønn, fag, relativ alder og karakterer (ANOVA) (N = 7414). Merknad: Q = Kvartal, VG 2 = 2. klasse på videregående skole, VG 3 = 3. klasse på videregående skole 95% konfidensintervall Variabel Under-gruppe Gjennomsnitt Lav Høy F-verdi P-verdi Kjønn Kvinne Mann Fag Kroppsøving Norsk Matematikk Relativ alder Q Q Q Q Tabell 2: ANOVA for testing av assosiasjoner mellom karakterer i kroppsøving og ulike undergrupper; kjønn (mann/kvinne), klasse (10. klasse, VG 2, VG 3) og fødselskvartal (Q1, Q2, Q3, Q4) (N = 2924). Merknad: Q = Kvartal, VG 2 = 2. klasse på videregående skole, VG 3 = 3. klasse på videregående skole 95% konfidensintervall Variabel Undergruppe Gjennomsnitt Lav Høy F- verdi P- verdi Kjønn Kvinne Mann Klasse 10. klasse VG VG Relativ alder Q Q Q Q Tabell 3: ANOVA for testing av assosiasjoner mellom karakterer i norsk og ulike undergrupper; kjønn (mann/kvinne), klasse (10. klasse, VG 2, VG 3) og relativ alder (Q1, Q2, Q3, Q4) (N = 2928). *= signifikant høyere karakter i første enn i siste halvår (F= 4.43 p= 0.035). Merknad: Q = Kvartal, VG 2 = 2. klasse på videregående skole, VG 3 = 3. klasse på videregående skole 95% konfidensintervall Variabel Undergruppe Gjennomsnitt Lav Høy F- verdi P- verdi Kjønn Kvinne Mann Klasse 10. klasse VG VG Relativ alder* Q Q Q Q Fou i Praksis 2012 conference proceedings 65

6 Tabell 4: ANOVA for testing av assosiasjoner mellom karakterer i matematikk og ulike undergrupper; kjønn (mann/kvinne), klasse (10. klasse, VG 2) og relativ alder (Q1, Q2, Q3, Q4) (N = 1562). Merknad: Q = Kvartal, VG 2 = 2. klasse på videregående skole, VG 3 = 3. klasse på videregående skole 95% konfidensintervall Variabel Undergruppe Gjennomsnitt Lav Høy F- verdi P- verdi Kjønn Kvinne Mann Klasse 10. klasse VG Relativ alder Q Q Q Q Diskusjon Dette studiet viser at RAE spiller en rolle ved karaktersetting i kroppsøving, og at den relative alderseffekten er tydeligst i kroppsøving i forhold til de kognitive fagene som norsk og matematikk. Likevel ser vi relativ alderseffekt også i norsk skriftlig hovedmål når første halvår blir analysert opp mot siste halvår. Karakterene fra kroppsøving i dette studiet er dermed i tråd med funn fra tidligere studier både innen idrett (Baxter-Jones, 1994; Baxter-Jones, 1995; Dudink, 1994; Musch & Grondin, 2001; Wiium et al., 2010) og skole (Carroll, 1992; Jinks, 1961; Martin et al., 2004; McPhillips & Jordan-Black, 2009). I utvelgelse til satsingslag i idrett og skolelag er det de beste som velges ut (Baxter-Jones, 1994; Baxter- Jones, 1995; Dudink, 1994; Musch & Grondin, 2001). Ser vi på antall toppkarakterer som er gitt i dette studiet, ser vi overvekt av toppkarakterer i Q1 og Q2, tilsvarende er overvekten av tidligfødte innen satsingslag i idrett og skole (Baker et al., 2009; Cobley et al., 2008). Bakgrunnen for dette kan ligge i at kroppsøvingsfaget består av mye av de samme fysiske kravene som idretten stiller, og mye av kroppsøvingstimene i stor grad består av gjennomføring av ulike idretter. Vurderingen fra læreren blir gjort på bakgrunn av det som skjer i timene, og elever som hevder seg der vil dermed ha større sannsynlighet for å få en bedre karakter i faget. Den relative aldersforskjellen vil være større med lavere alder, noe som gjør at forskjellen er større for 10. klasse enn den er for VG3, der de som er eldst i alderstrinnet er 6 % eldre enn de som er yngst. I VG3 er elevene normalt ferdig utvokst og utviklet. En av årsakene til at vi fortsatt ser RAE i VG3 kan være på grunn av Pygmalion effekten (R. Rosenthal & Babad, 1985; R. Rosenthal & Jacobson, 1968). Opplevelser fra faget tidligere kan dermed bli en selvoppfyllende profeti for faget senere, selv om elevene da er ferdig utviklet og like modne i alder som sine medelever. Dette kan gjelde både det fysiske og det kognitive aspekt. Bakgrunnen for at RAE er tydeligst i kroppsøving kan ligge i at kroppsøvingsfaget også innehar den fysiske komponenten, i tillegg til den kognitive. Tidlig fysisk modning vil dermed føre til fordeler med at man er «større, sterkere og raskere» (Musch & Grondin, 2001). Dette vil kunne gi fordeler når man i kroppsøving blir vurdert ut fra kompetansemål for ulike idretter og de som er tidlig modne vil lettere bli utpekt som talentfulle eller begavede i faget (Bell & Daniels, 1990; Bell et al., 1997; Cobley et al., 2008). De kognitive fagene som norsk og matematikk har ikke en like åpenbar relativ alderseffekt. Likevel finner dette studiet at første halvår er signifikant bedre enn siste halvår i norsk, mens vi i matematikk ikke finner signifikante forskjeller, selv om det er en prosentvis nedgang totalt fra Q1 til Q4. Dette kan være på bakgrunn av at disse fagene ikke vektlegger fysiske egenskaper slik som faget kroppsøving gjør. I tillegg er det verdt å merke seg at dette studiet undersøker ungdom og unge voksne (15 19 år). Dette kan gjøre at RAE ikke er like tydelig i dette studiet, som den har vært i andre studier som også har undersøkt akademiske prestasjoner, men der den relative aldersforskjellen prosentvis vil være større (Bell et al., 1997; Jinks, 1961; Lawlor, Clark, Ronalds, & Leon, 2006; Martin et al., 2004; McPhillips & Jordan-Black, 2009). Fou i Praksis 2012 conference proceedings 66

7 Jentene har gjennomsnittlig høyere måloppnåelse innen de kognitive fagene i denne studien. Dette endrer seg i kroppsøving der guttene i gjennomsnitt har en høyere måloppnåelse. Dette studiet har ikke undersøkt hva årsaken til dette er, men noe av årsaken kan ligge i at guttene er større, sterkere og raskere (Musch & Grondin, 2001). Dette vil gi en fordel i kroppsøving hvis undervisningen ikke kjønnsdeles. Likevel er det slik at jentene kommer tidligere i pubertet og er tidligere moden enn guttene, noe som kan være en av årsakene til de presterer bedre i de kognitive fagene. Konklusjon Skjev fordeling av karakterene i kroppsøving kan forklares med bakgrunn i utviklings- og modningsprosesser. I likhet med forskning innen kroppsøving og idrett (Cobley et al., 2008; Cobley et al., 2009) og akademiske prestasjoner (Jinks, 1961; Lawlor et al., 2006; Martin et al., 2004; McPhillips & Jordan- Black, 2009) viser det seg at de som er født tidligst på året presterer bedre enn de som er født sent på året innen kroppsøving og norsk. Dagens aldersgrupperingssystem fører til at det er store individuelle forskjeller innenfor en aldersgruppe og at disse forskjellene er større desto yngre elevene er. Ved vurdering og karaktersetting i skole vil det derfor være viktig med bevissthet i forhold til den relative alderseffekten. Referanser Baker, J. O. E., Schorer, J., Cobley, S., Schimmer, G., & Wattie, N. (2009). Circumstantial development and athletic excellence: The role of date of birth and birthplace. European Journal of Sport Science, 9(6), Baxter-Jones, A. (1994). Born too late to win? Nature, 370, 186. Baxter-Jones, A. (1995). Growth and development of young athletes. Should competition levels be age related?. Sports Medicine, 20(2), Bell, J. F., & Daniels, S. (1990). Are summer-born children disadvantaged? The birthdate effect in education. Oxford Review of Education, 16(1), 67. Bell, J. F., Massey, A., & Dexter, T. (1997). Birthdate and ratings of sporting achievement: analysis of physical education GCSE results. European Journal of Physical Education, 2(2), Carroll, H. C. (1992). Season of birth and school attendance. British Journal of Educational Psychology, 62(Pt 3), Cobley, S., Abraham, C., & Baker, J. (2008). Relative age effects on physical education attainment and school sport representation. Physical Education & Sport Pedagogy, 13(3), Cobley, S., Baker, J., Wattie, N., & McKenna, J. (2009). Annual Age-Grouping and Athlete Development. Sports Medicine, 39(3), Diamond, G. H. (1983). The birthdate effect - maturational effect. Journal of Learning Disabilities, 16, DiPascale, G. W., Moule, A. D., & Flewelling, R. W. (1980). The birthdate effect. Journal of Learning Disabilities, 16, Dudink, A. (1994). Birth date and sporting success. Nature, 368, 592. Fenzel, L. (1992). The effect of relative age on self-esteem, role strain, GPA, and anxiety. Jounal of Early Adolescence, 12, Huntington, E. (1938). Season of birth. Its relation to human abilities. New York. Jinks, P. C. (1961). An investigation into the effect of date of birth on subsequent school performance. Educational Research, 6, Kassel, C. (1929). The birth month of genius. The Open Court, 63(11), Lawlor, D. A., Clark, H., Ronalds, G., & Leon, D. A. (2006). Season of birth and childhood intelligence: findings from the Aberdeen Children of the 1950s cohort study. [Research Support, Non-U.S. Gov t]. British Journal of Educational Psychology, 76(Pt 3), Malina, R. M. (1994). Physical growth and biological maturation of young athletes. / Croissance physique et maturation biologique des jeunes athletes. Exercise & Sport Sciences Reviews, 22, Martin, R. P., Foels, P., Clanton, G., & Moon, K. (2004). Season of Birth Is Related to Child Retention Rates, Achievement, and Rate of Diagnosis of Specific LD. Journal of Learning Disabilities, 37(4), Fou i Praksis 2012 conference proceedings 67

8 McPhillips, M., & Jordan-Black, J.-A. (2009). The effect of month of birth on the attainments of primary and secondary school pupils. British Journal of Educational Psychology, 79(3), Mujika, I., Vaeyens, R., Matthys, S. P. J., Santisteban, J., Goiriena, J., & Philippaerts, R. (2009). The relative age effect in a professional football club setting. Journal of Sports Sciences, 27(11), Musch, J., & Grondin, S. (2001). Unequal competition as an impediment to personal development: a review of the relative age effect in sport. Developmental Review, 21(2), Pintner, R., & Forlano, G. (1934). The birth month of eminent men. Journal of applied Psychology, 18(2), Rosenthal, R., & Babad, E. Y. (1985). Pygmalion in the gymnasium. Educational Leadership, 43(1), Rosenthal, R., & Jacobson, L. (1968). Pygmalion in the classroom: Teacher expetationan pupil s intellectual development. New York: Holt, Rinehart & Winston. Schorer, J., Cobley, S., Büsch, D., Bräutigam, H., & Baker, J. (2009). Influences of competition level, gender, player nationality, career stage and playing position on relative age effects. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 19(5), Thompson, A., Barnsley, R., & Dyck, R. (1999). A new factor in youth suicide: The relative age effect. Canadian Journal of Psychiatry, 44, Thompson, A. H., Barnsley, R. H., & Stebelsky, G. (1991). "Born to Play Ball" The Relative Age Effect and Major League Baseball. Sociology of Sport Journal, 8(2), Wattie, N., Cobley, S., & Baker, J. (2008). Towards a unified understanding of relative age effects. Journal of Sports Sciences, 26(13), Wiium, N., Lie, S. A., Ommundsen, Y., & Enksen, H. R. (2010). Does Relative Age Effect Exist among Norwegian Professional Soccer Players? International Journal of Applied Sports Sciences, 22(2), Fou i Praksis 2012 conference proceedings 68

9 FoU i Praksis 2012 konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Den tiande FoU i praksis-konferansen fann stad i Trondheim 23. og 24. april 2012 og vart arrangert av Dronning Mauds Minne Høgskole for førskulelærarutdanning. Sidan den fyrste FoU i praksis i 2002 har konferansen blitt ein viktig møtestad for dei som arbeider i lærar-utdanning og dei som forskar på lærarutdanning og praksisfeltet. I år er artiklane for fyrste gang publisert digitalt på nettet. I tillegg utgis ei papirutgåve med samandrag av dei publiserte artiklane. n Kunnskapen du trenger Det skapende universitet