TANNHELSEPLAN for Østfold fylkeskommune

Transkript

1 TANNHELSEPLAN for Østfold fylkeskommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 Sammendrag... 4 Kap. 1 Innledning Bakgrunn og forankring... 7 Kap. 2 Tannhelsetjenesten i Østfold Lov og regelverk Befolkningsutvikling og pasientomfang Kap. 3 Hovedmål Kap. 4 Brukere - omfang og organisering av tannhelsetjenesten Gruppe A: Barn og unge fra 0-18 år Gruppe B: Psykisk utviklingshemmede over 18 år Gruppe C: Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie Gruppe D: Ungdom år, jmf Andre grupper som fylkeskommunen gir rettigheter Gruppe F: Den voksne befolkningen Pasientgruppene i fengslene Rusmiddelavhengige Kap. 5 Tjenester - folkehelsearbeid og kliniske tjenester Folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten Kliniske tjenester Kap. 6 Klinikker og klinikkstruktur - herunder lokalisering, utforming og innhold Universell utforming Dagens klinikkstruktur, pasientgrunnlag og bemanning Utviklingen i klinikkstrukturen Kap. 7 Tannlegevakt Dagens situasjon Kap. 8 IT-journaler og arkiver Kap Dagens situasjon Kompetanse og kvalitetsbygging, etter- og videreutdanning, forskning og utviklingsarbeid Etter - og videreutdanning Forskning Odontologisk kompetansesenter Øst (Tkø) Utviklingsarbeid Kap. 10 Rekruttering og personalstrategi Utfordringer Delmål Stimuleringstiltak Kap. 11 Økonomiske rammer Kap 12 Handlingsplan Appendix Vedlegg til Tannhelseplanen... 53

3 FORORD Tannhelsen er en viktig og vesentlig del av befolkningens helse. Fylkeskommunens tilbud til befolkningen har derfor stor betydning for folks helse og trivsel. Innhold i og tilgjengelighet til tannhelsetjenesten er avgjørende for at befolkningen i Østfold skal kunne ha et funksjonelt tannsett livet ut. Tannhelsetjenestens tilbud skal med andre ord være godt og i tråd med den faglige utviklingen på tannhelsefeltet. En revidert og oppdatert tannhelseplan skal bidra til at tilbudet kan utvikles i tråd med de mål fylkestinget setter for tjenesten, de føringer som legges av statlige myndigheter og samfunnsutviklingen og den tekniske utviklingen forøvrig Planen er forankret I fylkesplanen Østfold mot 2050, og skal bidra til å motvirke sosiale helseforskjeller gjennom å styrke tannhelsearbeidet i eldresektoren og i sykehus, og ytterligere styrke det forebyggende og holdningsskapende arbeidet for barn og unge. Dessuten legges det opp til å øke kunnskapen om betydning av god tannhelse i befolkningen generelt slik at tannhelseadferden endres i positiv retning. Planarbeidet har vært organisert i en plangruppe bestående av direktøren for tannhelsetjenesten, overtannleger, tannpleiere, representanter for de ansatte og for administrativt personell. Selv om planen er laget som en temaplan, har den vært til høring hos alle berørte parter og instanser. Planarbeidet, som har vært utført av ansatte i tannhelsetjenesten og ved hjelp av innleid sekretær, ble vedtatt i Opplæring, - kultur- og helsekomiteen ved 2. gangs behandling og med mindre justeringer av teksten, 22. nov. og i Fylkestinget, 7. desember Sarpsborg, 9. desember Ole Haabeth fylkesordfører 3

4 SAMMENDRAG Gjeldende tannhelseplan for Østfold ble vedtatt for snart 8 år siden og det er derfor på høy tid med en gjennomgang av tannhelsesektoren i Østfold fylkeskommune. Planen tar for seg tannhelsearbeidet sett i lys av dagens lovverk for tannhelsen, folkehelsearbeidet og universell utforming og vil kunne bidra til å nå de mål som fylkestinget setter for tjenestene, de føringer som statlige myndigheter gir og samfunnsutviklingen for øvrig. Planen forankres bl.a. i Stortingsmelding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester og de føringer denne gir, bl.a. om utjevning av forskjeller. Det er tre hovedfokus i planen: Brukerne, tjenestene, inklusiv folkehelsearbeidet i tannhelsen, og klinikkene med særlig fokus på universell utforming. Kap. 1 inneholder bakgrunn og forankring. Kap. 2 beskriver tannhelsetjenesten i Østfold i dag, lovverket samt befolkningsgrunnlaget og pasientomfanget. Oversikten viser at pasientene i aldergruppen fra 0-20 år øker med ca. 820 pasienter fra 2011 til Kap. 3 siterer nasjonale mål og forslår at hovedmål for tannhelsetjenesten i Østfold de neste fire årene skal være Befolkningen i Østfold skal ha et tannsett som fungerer godt og er sosialt tilfredsstillende hele livet. I kap. 4 beskrives de ulike brukerne, omfang og organisering av tjenestene samt hvilke utfordringer tannhelsetjenesten står ovenfor når det gjelder å utjevne forskjellene i tannhelsetilbudet og bidra til at befolkningen i fylket får ha et tannsett som fungerer godt og er sosialt tilfredsstillende hele livet- slik forslag til hovedmål legger opp til. Kap. 5 tar for seg Tannhelsetjenestens folkehelsearbeid og kliniske tjenester. Tannhelsetjenesten i Østfold er aktive i folkehelsearbeidet og kapitel 5.1. beskriver de ulike prosjektene og tiltakene som er iverksatt de senere årene. Kapitelet skisserer hvilke utfordringer folkehelsearbeidet står overfor for å kunne bidra i arbeidet med å sette folk bedre i stand til å ta vare på sin egen tannhelseslik hensikten med folkehelsearbeidet er. Kap inneholder de ulike områdene i tjenestene og den utfordring tannhelsetjenesten står ovenfor når det gjelder faglig og teknologisk utvikling. En utvikling som tilsier at drift i større enheter er fordelaktig. Kap. 6 omfatter klinikker. 4

5 Kapitelet tar for seg klinikkene sett i forhold til universell utforming, bemanning, pasientgrupper, utstyr og lokaliteter- samt utvikling i klinikkstrukturen. Denne viser at samfunnsutviklingen, med stadige nyvinninger innen den tekniske utviklingen, tilsier endringer i årene som kommer I vedlegget gjengis i sin helhet, rapporten fra gjennomgangen av klinikkene ift. Kravene om universell utforming. Av kapitelet framgår at flere av fylkets klinikker ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming og vanskelig lar seg rehabilitere eller ombygge for å nå ønsket standard. Kap 7 Tannlegevakt. Kapittelet omtaler kort tannlegevakten i Østfold, samarbeidet med Østfold tannlegeforening og foreslår ingen endringer Kap 8 IT- journaler og arkiver omhandler om dagens situasjon og krav sett i lys av utviklingen. Eventuelt framtidig samarbeid med andre fylkeskommuner om utvikling innen IT sektoren berøres. Kap. 9 og 10 tar opp kompetanse, forskning - og utviklingsarbeid, gjennom både etter- og videreutdanningsmuligheter, samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, samt personalstrategi og rekruttering ved bl.a. å tilrettelegge for praksisplasser til studenter og videreutvikling av samarbeidet med de ansattes organisasjoner Kap. 11 er en handlingsplan i form av en tabell hvor det er satt inn forslag til strategier og tiltak, med ansvarlig for gjennomføring og tidshorisont. 5

6 INNLEDNING

7 KAP. 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og forankring Bakgrunn Østfold fylkeskommunes tannhelseplan, gjeldende for årene , ble vedtatt i fylkestinget, 6. juni Kravet om å utarbeide slike planer ble fjernet fra Lov om tannhelsetjenester i Selv om plankravet er opphevet, ansees det som nødvendig, med noen års mellomrom, å foreta en helhetlig gjennomgang av Tannhelsetjenesten. Det skjer en kontinuerlig utvikling innenfor odontologien. Utvidete behandlingsmuligheter stiller tjenesten ovenfor nye krav, samtidig som tannhelsen i befolkningen endrer seg og det skjer en rivende teknisk utvikling. En revidert og oppdatert tannhelseplan vil kunne bidra til at tilbudet kan utvikles i tråd med de mål fylkestinget setter for tjenesten, de føringer som legges av statlige myndigheter og samfunnsutviklingen og den tekniske utviklingen forøvrig Tannhelseplanen er et verktøy i arbeidet for å nå fylkesplanens folkehelsemål og kompetansemål og er derfor viktig i fht regional utvikling. Planen vil også være et verktøy for å oppfylle mål i Fylkesdelplan Barn og unge og den kommende folkehelseplanen. Utgangspunkt for planarbeidet har vært i den gamle tannhelseplanen som var en virksomhetsplan. Samtidig har det vært et ønske om å ha en bredere tilnærming, slik at det etter hvert likevel har nærmet seg regionalplanen i form og omfang. Planen er laget som en regionalplan, men fyller ikke alle krav ifht plan-og bygningsloven og fremmes derfor som en temaplan Forankring Tannhelsen er en viktig og vesentlig del av befolkningens totale helse. Det tilbudet fylkeskommunen gir til befolkningen har derfor stor betydning for folks helse og trivsel. I fylkesplanen Østfold mot 2050, kap. Levekår og folkehelse, under helse og velferdstjenester og folkehelse, står det under delmål: Motvirke sosiale helseforskjeller uten at noen får dårligere helse. For tannhelsen spesielt: Styrke tannhelsearbeidet i eldresektoren og i sykehus, og ytterligere styrke det forebyggende og holdningsskapende arbeidet for barn og unge. Det skal oppnås en tilleggseffekt utover vanlig tannlegekontakt på klinikk i form av økt kunnskapsnivå om betydning av god tannhelse slik at tannhelseadferden i befolkningen endres i positiv retning. 7

8 Planen forankres i Stortingsmelding nr. 35 ( ) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester og de føringer denne gir, bl.a. for utjevninger av forskjeller. Medvirkning Planprogrammet for tannhelseplanen ble vedtatt i FU-sak 112/2009. Prosessen har i store trekk fulgt programmet. Medvirkningen har vært ivaretatt gjennom en bred arbeidsgruppe der alle personellgrupper innen tannhelsetjenesten har vært representert. Oppvekst- kultur- og helsekomiteen har vært styringsgruppe. Planen skal sendes bredt ut på høring til alle kommuner i Østfold og andre berørte parter etter behandling i OKH-komiteen. 8

9 KAP. 2 TANNHELSEN I ØSTFOLD Tannhelsetjenesten er en fylkeskommunal virksomhet som ledes av en direktør med kontorsted i Fylkeshuset i Sarpsborg. Direktørens stab består av personal- og økonomirådgiver, folkehelserådgiver og en konsulent. Den utøvende virksomheten er organisert i 4 tannhelsedistrikter som hver ledes av en overtannlege. Direktøren, overtannlegene, folkehelserådgiver og personal- og økonomirådgiver utgjør sammen Tannhelsetjenestens ledergruppe. Ansatte i tannhelsetjenesten Det er følgende personellkategorier knyttet til klinisk virksomhet i tannhelsetjenesten: Tannlege med normalarbeidsår og 36 timers arbeidsuke. Tannlege som hovedsakelig følger skoleåret og som arbeider 190 dager i året med 33,75 timers arbeidsuke. Spesialist i barnetannpleie Tannpleier med 37,5 t arbeidsuke. Tannhelsesekretærer med 37,5 timers arbeidsuke. Mange av dem arbeider deltid med 87,5 % stilling som er definert til 190 dager pr. år. Tannlegeassistenter, vesentlig som vikarer. Etter at Helsepersonelloven ble endret i 2002 er det nå autorisasjonskrav også for tannhelsesekretærer. Alle yrkesutøvere i Den offentlige tannhelsetjenesten i Østfold har fått autorisasjon. 2.1 Lov og regelverk Ifølge Lov om tannhelsetjenester ( 1-2. Formål) skal fylkeskommunen fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen (Omfanget av Den offentlige tannhelsetjenesten) Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen Den skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år. b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret. 9

10 e. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg til de prioriterte oppgaver kan Den offentlige tannhelsetjenesten yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunens bestemmelser. Som gruppe e har Østfold fylkeskommune definert personer som pleies hjemme av pårørende og som derfor takker nei til et kommunalt tilbud som ville utløst rettigheter etter 1-3c Ut over det som er bestemt i loven gir Fylkeskommunen gratis tannhelsetjenester til personer som på grunn av rusmiddelproblem har kommunalt vedtak etter sosialtjenestelovens 4-2 a-d eller er under program for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tilbudet er hjemlet i rundskriv I og I fra Helseog omsorgsdepartementet og finansiert i rammetilskuddet til fylkeskommunene. 10

11 2.2 Befolkningsutvikling og pasientomfang Østfold er et av de fylkene i landet som har høyest tilflytting. Det forventes er stigende folketall i Østfold frem mot 2015 (se tabell nedenfor). Veksten i perioden forventes å bli 3,6 %. Tall fra Østfold Analyse Befolkningsutvikling Haldenregionen Prosentvis endring åringer ,30 % åringer ,08 % år ,06 % over 80 år ,34 % Nedre Glomma-regionen 0-18 åringer ,23 % åringer ,48 % ,68 % over ,20 % Mosseregionen 0-18 åringer ,01 % åringer ,83 % år ,33 % over 80 år ,49 % Indre Østfold-regionen 0-18 åringer ,94 % åringer ,64 % år ,44 % over 80 år ,06 % Sum alle regioner 0-18 åringer ,01 % åringer ,75 % år ,20 % over 80 år ,81 % Sum 67 og over ,46 % Tabellen viser at i vårt fylke blir det 4056 flere personer over 67 år i 2014 enn det er i dag. Befolkningen over 80 år er stabil i perioden, men øker deretter med ca 220 personer fram mot år Hvor mye ressurser denne økningen vil legge beslag på, er usikkert da etterspørselen etter mer avanserte og kostbare behandlinger i denne pasientgruppen sannsynligvis vil øke i årene som kommer. Gruppen barn og ungdom fra 0-20 år øker med ca. 820 personer fra 2011 til For tannhelsetjenesten betyr økningen at det i løpet av perioden blir behov for å øke bemanningen med et halvt årsverk for tannlege og tannhelsesekretær. 11

12 Privat praksis Pr var det 180 tannleger i privat allmennpraksis i Østfold. I tillegg finnes en rekke spesialistpraksiser innenfor ulike områder: 10 for kjeveortopedi (tannregulering), 3 for periodonti (tannkjøttsykdommer), 3 for kirurgi, 2 for endodonti (rotfylling), 14 for protetikk (krone-og broerstatninger) og 1 for røntgenologi. Det er 32 tanntekniske laboratorier i fylket. Alle privatpraktiserende tannleger skal ved etablering gi melding om praksis til fylkestannlegen. Ut fra antall tannleger og deres geografiske fordeling synes det rimelig å konkludere med at befolkningen i Østfold lett kan skaffe seg tilgang til tannhelsetjenester. 12

13 KAP. 3 HOVEDMÅL Et sentralt mål iht. St.meld. nr. 35 er å gjøre tannhelsetjenestene bedre tilgjengelig for de som trenger det mest - sett i lys av helse, bosted, personlig økonomi, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon, dvs. å oppnå likeverdighet i tilbud av tjenester. Det overordnede målet i stortingsmeldingen er, sitat: Utjevning av sosial ulikhet i tannhelse. Det vil si hjelpe de som trenger det mest. Overordnet mål for tannhelsetjenesten i Østfold: Befolkningen i fylket skal ha et tannsett som fungerer godt og er sosialt tilfredsstillende hele livet. Strategier og tiltak for relevante kapitler er satt i tabell under kap. 11, Handlingsplan. 13

14 KAP. 4 BRUKERE omfang og organisering av tannhelsetjenesten 4.1 Gruppe A: Barn og unge fra 0-18 år. Dette er den største brukergruppen i tannhelsetjenesten. Tradisjonelt er det størrelsen på denne gruppen som er dimensjonerende for Den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten overvåker tannhelsen i den unge befolkningen (gruppe a) gjennom systematiske registreringer av antall nye hull, tannflater med fyllinger og tapte tenner (DMFT). Registreringene gir et grovt mål på utviklingen i tannhelsen over flere år og gir mulighet for å sammenligne tannhelsen innenfor regioner og landsdeler. Målt som antall individer uten tannsykdom har barn og unge i Østfold bedre tannhelse enn landsgjennomsnittet (Årsmeldingen ). Variasjoner Det er imidlertid store variasjoner. Halden og Moss skiller seg positivt ut med flest 18-åringer helt uten hull i tennene og relativt få med mer enn 9 tenner med hull eller fyllinger. I beste skolekrets i Østfold har over 40 % av 18-åringene null hull og bare 10 % mer enn 9 tenner med hull eller fyllinger. I dårligste krets er det bare ca. 10 % som har feilfrie tenner mens en fjerdepart av ungdommene har mer enn 9 tenner med tannråteerfaring. Generelt vet vi at tannhelse henger sammen med sosioøkonomiske forhold. For å kunne sette inn målrettede tiltak i de utsatte gruppene kreves det mer kunnskap om hvilke barn eller grupper av barn som utvikler tannsykdom. Tannhelsetjenestens tilbud til gruppe a omfatter: 1. Tilbud om undersøkelse / behandling for barn fra 1-2 år som er henvist fra helsesøster. 2. Regelmessig innkalling til tannklinikk etter individuell plan fra fylte 3 år. a. For de minste pasientene tilbys undersøkelse på tannklinikk ved tannhelsesekretær med spesiell opplæring. Blant 3-åringene har 85-90% feilfrie tenner. De som har hull i tennene som tilbys behandling hos tannlege. b. Større barn undersøkes av tannpleier eller tannlege. c. Til hele gruppen tilbys nødvendig tannbehandling dersom det er behov. d. Henvisning til eksterne spesialister der det oppdages behov for tannregulering eller annen spesialistbehandling. e. Det gis individuell opplæring til egenomsorg i forbindelse med besøkene 14

15 på tannklinikkene og klasseromsundervisning til 2., 4., og 7. klassetrinn på skoler i kretser der det registreres høy forekomst av tannråte. Det blir gitt spesiell oppfølging av barn der barnet selv eller foresatte ikke klarer å følge opp avtaler med tannklinikkene. Barn og ungdom innkalles til tannhelsetjenesten etter individuell plan. Gjennomsnittlig innkallingsintervall er ca 18 måneder % av barne- og ungdomsgruppen vurderes årlig som risikopasienter og får hyppigere innkallinger. Tannhelsetjenesten har bred oppslutning i gruppen av barn og unge. Bare 2-4 prosent faller utenfor. Av disse er det en del som velger å gå til annen tannlege. Imidlertid er det en liten gruppe som av ulike grunner ikke tar i mot tilbudet. Det kan dreie seg om ulike grader av tannlegeskrekk, og i noen tilfeller om sviktende oppfølging fra pårørende. I den siste, svært uensartede gruppen finner vi noen av de som trenger det mest For å nå alle har det vært gjennomført et prosjekt kalt Bekymringsprosjekt, se vedlegg, kap Målet med prosjektet var: Bedre tannhelsetjenestens rutiner for å fange opp og gi tannbehandling til bekymringspasienter. Etablere et individuelt tilpasset opplegg til de barna som trenger det mest, men som av ulike grunner ikke klarer å ta imot det generelle, oppsøkende tilbudet om undersøkelse og behandling. Etablere tverrfaglig samarbeid med barnevern og helsesøster for vurdering av de bekymringspasientene vi ikke når fram til selv, eller i alvorlige saker hvor barnevern må gripe inn. Resultatet av prosjektet er positive. Det er derfor ønskelig å fortsette med oppfølgingen utover prosjekttiden, og at Tannhelsetjenesten i Østfold har dette som en fast innarbeidet rutine for fremtiden Utfordringer Hvordan sikre at tannhelsetjenesten har en god tilgjengelighet og faglig kvalitet slik at alle pasientgrupper opplever at de får et godt tilbud? Delmål for barn og unge 0-18 år: Hele pasientgruppen tar i mot tilbudet fra Den offentlige tannhelsetjenesten. Færre enn 10 % årlig av barn og unge utvikler ny behandlingstrengende karies(tannråte) og andelen kariesfrie barn og ungdom har økt. Antall barn og ungdom som har fyllinger/karieserfaring skal være færre enn - 15 % av alle 5-åringer - 40 % av alle 12-åringer - 75 % av alle 18-åringer 15

16 Tannsykdommer i de svakeste gruppene skal reduseres uten at nivået senkes i de gruppene som har den beste tannhelsen. Tannhelsetjenesten bidrar til at bekymringspasienter får den hjelp og oppfølging som de har behov for. 4.2 Gruppe B: Psykisk utviklingshemmede over 18 år Pasientgruppen som omfatter ca 1000 personer i Østfold, er svært uensartet. Mange er vanskelige å behandle eller lar seg bare behandle i narkose. Siden behandling kan være vanskelig å gjennomføre er forebyggelse av tannsykdom med opplæring av pasient/pårørende/bistandsytere særdeles viktig for denne gruppen. Stabile og trygge rammer er ofte en forutsetning for at pasientene er motagelig for behandling Utfordringer Hvordan organisere tjenesten slik at pasientene føler trygghet, bl.a. ved at de møter det samme tannhelsepersonellet hver gang og på den måten bli motagelig for behandling? Delmål Tannhelsetjenesten skal gjennom samarbeid med kommunene få oversikt og gi regelmessig tilbud til alle i gruppen. Skape større trygghet slik at flere i pasientgruppen blir motagelig for behandling. 4.3 Gruppe C: Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie Tannhelsetjenesten deler disse pasientene i to grupper C1 = pasienter i institusjoner. C2= pasienter som har tilbud i hjemmesykepleien. Tannhelsetjenesten har i 2009/2010 skrevet forpliktende samarbeidsavtaler med pleie- og omsorgstjenesten i samtlige av Østfolds 18 kommuner (se punkt om folkehelse). Pasienter i disse gruppene får gratis oppsøkende tilbud om undersøkelse og behandling. Pasienter på institusjon undersøkes av tannpleier/tannlege en gang årlig, Pasienter i hjemmesykepleie gis tilbud om undersøkelse innen 3 mnd etter at tannhelsetjenesten er blitt kjent med at de har rettighet og at de ønsker vårt tilbud. Tannhelsetjenesten skal årlig tilby undervisning til pleierne i pleie- og omsorgstjenesten. 16

17 Tall fra Kostra i 2009: Pasienter i gruppe C1-56 % undersøkt/behandlet Pasienter i gruppe C % ble undersøkt/behandlet (landsgjennomsnittet er 23.1%) % under offentlig tilsyn Tannhelsetjenesten har hatt lav måloppnåelse i denne gruppen. I Østfold er det en mindre andel av gruppen som mottar tannhelsehjelp fra tannhelsetjenesten enn i landet for øvrig. Etter at det er satt fokus på gruppen og inngått samarbeidsavtaler med kommunene, ser vi imidlertid at flere får tilbud og at Østfold nærmer seg landsgjennomsnittet Utfordringer Hvordan få kommunene til å følge opp avtalene de har inngått med Tannhelsetjenesten? Hvordan sikre at tannhelsetjenesten får vite om alle pasientene i pleieog omsorgstjenesten slik at alle de som ønsker det kan kalles de inn til undersøkelse? Delmål Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie skal få individuell tilpasset og nødvendig tannbehandling slik at opplevd tannhelse er akseptabel.. Aktivitetsmål: - 95 % av gruppe C1 skal undersøkes/behandles hvert år. - Alle i gruppe C2 som ønsker det skal undersøkes/behandles hvert år. 4.4 Gruppe D: Ungdom år, jfr Det tilbys undersøkelse og behandling med 75 % moderasjon av statlig fastsatte takster. 17

18 4.5 Andre grupper som fylkeskommunen gir rettigheter Gruppe E. Pleietrengende utenfor institusjon og hjemmesykepleie. Kriteriene for å få rettigheter som gruppe e ble definert slik i Tannhelseplanen for : Hjemmebundne klienter med pleiebehov tilsvarende det som er registrert i kommunal hjemmesykepleie. Personer på venteliste for institusjonsplass eller på venteliste for tilbud om kommunal hjemmesykepleie og som har stått på liste i mer enn tre måneder. Personer med en lidelse, enten fysisk eller psykisk som hadde medført institusjonsplass eller tilsyn av hjemmesykepleie dersom ikke ektefelle, sønn/ datter, nabo eller nær pårørende hadde hjulpet. Plass på venteliste skal kunne dokumenteres av den kommunale helsetjeneste. I tvilstilfelle vedrørende pleie av nær pårørende, kan klinikken kreve dokumentasjon av klientens lege. Beskrivelsen av gruppen forenkles fra 2011 og lyder: Personer med en lidelse som hadde medført institusjonsplass eller hjemmesykepleie dersom ikke andre, eksempelvis ektefelle, sønn/datter, nabo eller nær pårørende, hadde hjulpet. 4.6 Gruppe F: Den voksne befolkningen. Før Tannhelsetjenesten ble overført fra kommunene til fylkeskommunen i 1984 hadde den ansvar kun for tilbud til barn og unge fra seks år til avsluttet ungdomsskole. Med de nye gruppene som kom inn med tannhelsetjenesteloven av 1983 fikk tannhelsetjenesten behov for en bredere kompetanse innenfor hele tannhelsefaget. For å gi god behandling til eldre og pleietrengende, var det nødvendig med kunnskap om behandling av den normale voksenbefolkningen. Derfor ble det åpnet for at klinikkene kunne gi tilbud til voksenbefolkningen, så sant det ikke gikk ut over tilbudet til prioriterte pasienter. For å stimulere personellet til å ta i mot betalende pasienter ble det innført en bonusordning der en andel av innarbeidet honorar blir utbetalt som bonus. I forhold til tannhelsepersonellet virket tiltaket rekrutterende og stabiliserende og i dag har tannhelsetjenesten et omfattende tilbud til den voksne befolkningen. I den første tiden hadde dette tilbudet også et preg av sosial utjevning ved at honorartakstene ble holdt lave. Senere har trygdens refusjonsordninger blitt bygget vesentlig ut, og tannhelsetjenestens voksenbehandling har i dag ingen funksjon i sosial utjevning. Voksenbehandlingens netto bidrag til tannhelsetjenestens årlige driftsbudsjett er i 2010 i størrelsesordenen 3 millioner kroner. Gjennom tidligere vedtak er Tannhelsetjenesten bundet til å følge prisutviklingen i honorartakstene til Helfo. Disse gjenspeiler ikke alltid den reelle prisutviklingen på området. Staten har fra 2011 bevilget penger til opprettelse av en prisportal for tannhelsetjenester. 18

19 Alle tannleger og fylkeskommuner vil bli pålagt å offentliggjøre gjeldende takster i prisportalen. Dette vil gi publikum ny innsikt i prisingen av tannhelsetjenester og vil virke normerende på prisdannelsen. Tannhelsetjenesten skal fastsette sine honorartakster etter forretningsmessige prinsipper, slik at Fylkeskommunen ikke subsidierer tannbehandling for voksenbefolkningen, men heller ikke er prisdrivende i markedet. Tannhelsetjenesten regulerer sine honorartakster årlig Utfordring Hvordan gjøre Den offentlige tannhelsetjenestens tilbud attraktivt for den voksne befolkningen? Delmål Den voksne befolkningen i Østfold skal gis et fullverdig og konkurransedyktig tilbud i de offentlige klinikkene. 4.7 Pasientgruppene i fengslene Halden fengsel Halden fengsel tannklinikk ble etablert sommeren Statsbygg stod som byggherre og benyttet tannhelsetjenesten som konsulent under oppføring av klinikken. Etter avtale med Kriminalomsorgen, er Tannhelsetjenesten driftsoperatør for klinikken. Det er ansatt en tannlege og en tannhelsesekretær og det gis, i hovedsak, vederlagsfrie tannhelsetjenester til de innsatte. Øvrige fengsler For innsatte i andre av fylkets fengsler skjer undersøkelser og tannbehandlinger hos egne eller hos privat praktiserende tannleger som har avtale med tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten organiserer ordningen og foretar utbetalinger. Kostnadene for tannhelsetjenester til innsatte i norske fengsler dekkes over statsbudsjettet som en øremerket bevilgning til fylkeskommunen Delmål Opprettholde tilbudet til innsatte innenfor rammen av det årlige, statlige tilskuddet. 4.8 Rusmiddelavhengige Sosial utjevning er et uttalt mål i st.meld. nr. 35 og hovedmålet som er trukket opp i meldingen, jfr. pkt er.hjelpe de som trenger det mest og fylkesplanens delmål for tannhelsetjenesten som lyder: Motvirke sosiale helseforskjeller. Tannhelsetjenesten har siden 2006 i henhold til HOD rundskriv nr 1-2/2006, utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud 2006, gitt tilbud til rusmisbrukere under kommunal omsorg. Departementet har fastsatt målgruppen som: Personer som på grunn av et rusmiddelproblem mottar tjenester etter 19

20 sosialtjenestelovens 4-2 bokstav a-d, jfr 4-3 i sosialtjenesteloven. Fra 2008 er omfanget av tilbudet utvidet til å omfatte personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). (HOD rundskriv 1-4/2008, vederlagsfrie tannhelsetjenester for personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 2008 økning av rammebevilgningen til fylkeskommunene for ) Når det gjelder tilbudet til rusmisbrukere som får kommunal hjelp, som definert over eller rusmiddelavhengige i LAR, har disse pasientene ikke et lovbestemt krav på tjenester fra Den offentlige tannhelsetjenesten. og kan derfor ha rettigheter til stønad til tannbehandling etter andre lovverk, for eksempel Lov om folketrygd. Tannhelsetjenesten har fått økt rammebevilgning for å kunne gi et tilbud til disse gruppene. Tannhelsetjenesten har også et ansvar for rusmiddelmisbrukere som er i rehabilitering på en rehabiliteringsinstitusjon. Dette gjelder for de plassene som er opprettet i henhold til avtaler med Helseforetak. Disse brukerne vil komme inn under 1-3 bokstav c i Lov om tannhelsetjenesten. For Østfold gjelder det følgende rehabiliteringsklinikker: Phoenix Haga, Nybøle, Fossumkollektivet, Origo og Østfoldklinikken. Samarbeid Privatpraktiserende tannleger som skal behandle brukerne i henhold til Rundskriv 1-2/2006 og 1-4/2008 må ha en rammeavtale med Tannhelsetjenesten. Det kreves at pasienten har hjemstedsadresse i Østfold. De privatpraktiserende tannlegene kan utføre behandling uten søknad for inntil kr kr. Ytterligere behandling må godkjennes av Tannhelsetjenesten. Kriteriene er nødvendig tannbehandling med særlig vekt på pasientens almenntilstand. Lavterskeltiltak i Sarpsborg I november 2008 gikk tannhelsetjenesten inn i et samarbeid med Sarpsborg kommune angående lavterskel tannhelsetiltak for rusmiddelmisbrukere. Tiltaket er nå gjort til et fast tiltak Helsestasjon for rusmisbrukere i St. Mariegate i Sarpsborg sentrum. Tiltaket er samlokalisert med Kirkens Bymisjon og tiltakene Lønn som fortjent og Kramboden. Det førstnevnte er et sysselsettingstiltak for rusmisbrukere som utfører forskjellige oppdrag og arbeidsoppgaver. Kramboden er et rehabiliteringstiltak for de som er på vei ut av rusen i samarbeid med kommune, NAV osv. Helsestasjonen er bemannet med lege, psykiatrisk sykepleier og tannpleier i 20 % stilling. Det er et nært samarbeid med bl.a. Varmestua som drives av Kirkelig fellesråd som har ansatt miljøarbeider i 50 % stilling, også som en del av lavterskel helse. Tilbudet skal bidra til å gi et tilstrekkelig tilbud til rusmiddelmisbrukere som ikke benytter, eller ikke nås av ordinære helsetjenester. Tiltaket er statsstøttet og avtaleperioden er forlenget til

21 4.8.1 Utfordringer Hvordan få gitt et mest mulig stabilt og forsvarlig tilbud? Hvordan motivere pasientene til å ta i mot og gjennomføre tannbehandling? Hvordan motivere fylkets kommuner til å etablere og samarbeide om et lavterskeltilbud? Delmål Rusmiddelavhengige skal ha et tilbud om tannbehandling i hele fylket. 21

22 KAP. 5 TJENESTER folkehelsearbeid og kliniske tjenester 5.1 Folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten Definisjon: Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. (kilde regjeringen.no) Formålet med folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten er å sette folk i stand til å ta vare på egen tannhelse. Det finnes to hovedstrategier, iht. nasjonale myndigheter, for å få dette til: Helsefremmende og Forebyggende. Helsefremmende: Arbeid som innebærer «å fylle på» med ting som er gode og positive, og som gjør at vi får det bedre. Forebyggende: Arbeid som innebærer å fjerne, hindre eller stenge for faktorer som kan føre til sykdom, skade eller andre problemer Styrende dokumenter: I henhold til Lov om tannhelsetjenesten skal tannhelsetjenesten sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Forebyggelse skal prioriteres. Det foreligger nå et høringsutkast til ny folkehelselov, som også vil være styrende for tannhelsetjenesten. Lov om tannhelsetjenesten er under revisjon og det forventes et høringsutkast i Mye tyder på at den nye folkehelseloven vil være styrende for folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten. Lovarbeidet støtter seg til tre sentrale stortingsmeldinger. Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, Stortingsmelding nr. 20 (2006/2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller og Stortingsmelding nr. 35 (2006/2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetjenester. Disse tre stortingsmeldingene har som overordnende mål flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og å redusere helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. Stortingsmeldingene peker på at lokalt i regionene, er det nødvendig å 22

23 styrke tannhelseforhold i folkehelsearbeidet gjennom å legge vekt på strategiske områder som folkehelsearbeid, tverrsektorielt forpliktende samarbeid, konsekvenser for helsetilstanden, forankring i plansystemer og kompetanseoppbygging. Ved å ha folkehelseperspektiv på arbeidet innen tannhelsetjenesten, nås hele befolkningen og derved en repetisjonseffekt som er viktig på dette området. Innsatsområdene i folkehelsearbeidet er mange, og sentrale faktorer er sosiale ulikheter, sosioøkonomiske forhold og foreldres utdanningsnivå. Tannhelsetjenesten er en kompetanse - virksomhet som skal bidra i det tverrfaglige folkehelsearbeidet Dagens folkehelseoppgaver Tannhelsetjenesten er aktive utøvere i folkehelsearbeidet i Østfold. Den ansatte Tannhelsetjenesten en folkehelserådgiver i 100 % stilling som blant annet skal koordinere de utadrettede arbeidsoppgavene Tannhelsetjenesten utfører. Tre tannpleiere, to tannhelsesekretærer og en tannlege har gjennomført videreutdanningskurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell ved Høgskolen i Akershus. Tannpleierne og noen tannhelsesekretærer er aktive folkehelsearbeidere på mange forskjellige arenaer. Tannhelsetjenesten gjennomførte i 2009/2010 arbeidet med gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene angående brukere i institusjon og hjemmesykepleien. Tanntimen - Tannhelsetjenesten har siden 2007 gjennomført tannhelseundervisning i barneskolene. Målet er at alle 2., 4. og 7. klassinger skal få tannhelseundervisning hvert år. På sikt ønsker Tannhelsetjenesten å utvide undervisningstilbudet til også å omfatte ett klassetrinn i ungdomsskolene. Helsestasjonstjenesten - Tannpleierne har årlige møter med Helsestasjonene i fylket. I tillegg startet et samarbeidsprosjekt med helsestasjonene høsten 2009, kalt Lillemunn, i Rakkestad og Askim kommune. Tannhelsetjenesten bidrar med tannhelseundervisning på helsefaglige videregående skoler, sykepleierutdanningen og vernepleierutdanningen. Tannhelsetjenesten bidrar i til tverrfaglig folkehelsearbeid i to ressursgrupper, Ressursgruppe Ernæring og fysisk aktivitet og Ressursgruppe Tobakk. Disse gruppene ledes av Østfoldhelsa i fylkeskommunen. Tannhelsetjenesten inngikk i 2008 en avtale med Sarpsborg kommune om et lavterskel tannhelsetilbud til rusmisbrukere i kommunen. Bekymringsprosjektet. En ansvarlig oppfølgingskontakt i Tannhelsetjenesten i Østfold tar imot alle bekymringsmeldinger om pasienter fra tannlege/ tannpleier, og er ansvarlig for videre kontakt med foresatte og barnevern/ helsesøster når det er nødvendig. Risikoprosjekt. I tillegg til individuell veiledning på tannklinikkene, startet i 2009 tannhelsetjenesten et prosjekt på Skjeberg tannklinikk i Sarpsborg som går ut på at tannlege henviser risikopasienter til tannpleier som følger opp etter plan. 23

24 I tillegg til disse faste folkehelseoppgavene, utfører tannhelsetjenesten oppdrag etter forespørsel fra andre aktører/samarbeidspartnere som for eksempel kommunenes eldreråd, kreftforeningen, diabetesforeninger, barnehager og asylmottak En mer utfyllende beskrivelse av tilbudene finnes i vedlegget, pkt Utfordringer Hvordan evaluere tiltak i folkehelsearbeidet på en hensiktsmessig måte? Innenfor dagens bemanningssituasjon, hvordan prioritere innsatsen slik at planlagte tiltak gjennomføres og befolkningens adferd endres i positiv retning? Hvordan utvikle og forsterke det oppsøkende arbeidet mot grupper med særlige behov, og de barn og unge som trenger det mest, jfr. Stortingsmelding nr. 35? Delmål for folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten Folk skal settes i stand til å ta vare på egen tannhelse Alle planlagte tiltak for rapportering om folkehelsearbeid skal gjennomføres hvert år. Jfr tannpleierrapport. Elever i grunnskolen skal motta tannhelseundervisning på 2., 4., 7. og 10. trinn. Elevene evaluerer undervisningen med etj,k eller L. Målet er at 85 % av elevene skal være kjempefornøyd med undervisningen. Altså J. 5.2 Kliniske tjenester Tannhelsetjenesten skal yte tjenester i samsvar med allment aksepterte faglige normer og det som undervises ved landets universiteter. Det er viktig for publikum at tannhelsetjenestens allmenntannleger har kompetanse innenfor alle deler av faget. Det er imidlertid ikke å forvente at alle tannleger skal beherske alle grener av faget i samme grad Nivå på kliniske tjenester Odontologien deles ofte i følgende fagområder hvor de mest avanserte behandlingene kan kreve spesialistkompetanse: Konserverende tannpleie Behandling av tannsykdom med fyllingsterapi kalles konserverende tannbehandling. Mens fylling av hull med amalgam var vanlig gjennom hele 1900-tallet, er det av miljømessige hensyn forbudt å bruke dette materialet i Norge fra og med I dag har ulike plastmaterialer, porselensliknende materialer og støpte innlegg og kroner overtatt for bruken av amalgam. De nye materialene er krevende å legge og sensitive for feil håndtering. Det kreves faglig innsikt og gode tekniske ferdigheter for å produsere gode, varige fyllinger med disse materialene. Alle tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten skal beherske disse teknikkene. 24

25 Barnetannpleie (pedodonti) Barnepasienten kan ofte stille tannhelsepersonellet overfor særlige utfordringer i forhold til å motivere pasientene til å akseptere behandling. Behandling av barn krever også særlig kunnskap om tannutvikling og tannsykdommer hos barn. Tannhelsepersonellet i Den offentlige tannhelsetjenesten har bedre kompetanse enn personell i annen allmennpraksis til å vurdere tannsykdom og behandle barn. Problemstillinger hos enkelte barn kan kreve spesialistkompetanse. Tannhelsetjenesten har de siste årene hatt 1-2 godkjente spesialister i barnetannpleie blant sine ansatte. Oral kirurgi Tannhelsetjenesten skal ha kompetanse til å utføre de fleste kirurgiske prosedyrer som fjerning av tenner (herunder visdomstenner), og andre mindre inngrep på kjevekammene. Frilegging av tenner som ikke bryter fram naturlig, og kirurgisk feste av apparatur for reguleringstannlege (kjeveortoped), bør være en del av Tannhelsetjenestens tilbud, selv om disse prosedyrene bare vil beherskes av få tannleger med spisskompetanse. Kjeveortopedi (regulering) Kjeveortopedi er en ikke lovpålagt oppgave for fylkeskommunen. De fleste kjeveortopediske praksiser drives i dag i privat regi. Tannhelsetjenestens tannleger og tannpleiere skal ha kompetanse til å stille diagnoser for henvisning til spesialist. Behandling av tannstillingsfeil finansieres etter lov om folketrygd og er alltid spesialistbehandling. Periodonti (tannkjøttsykdommer) Tannhelsetjenesten skal tilby fullgod behandling av kroniske og akutte tilstander i forbindelse med tannkjøttsbetennelser. Henvisning til spesialist skal foretas i svært kompliserte tilfeller. Protetikk (proteser, kroner og broer, tannimplantater) Tannhelsetjenesten skal tilby alle typer protetisk behandling, herunder kroner på tannimplantater. (Et tannimplantat er en kunstig tannrot av metall som festes kirurgisk i kjeven). Ved komplisert rehabilitering av tannsett skal pasienter henvises til ekstern spesialist. Endodonti (rotfylling) Tannhelsetjenesten skal tilby rotbehandling av alle typer tenner. Henvisning til ekstern spesialist skal skje der et godt behandlingsresultat krever spesialist kompetanse. Radiologi (avansert røntgendiagnostikk) Denne spesialiteten er tilgjengelig på sykehuset Østfold samt på private spesialistklinikker. 25

26 5.2.2 Utfordringer Hvordan skaffe spisskompetanse innenfor alle deler av odontologien og spre kompetansen i hele fylket? Delmål Tannhelsetjenesten i Østfold skal gi befolkningen i alle deler av fylket gode tannhelsetjenester og utvikle disse i tråd med den faglige og teknologiske utviklingen Tannbehandling under sedasjon (beroligende medikamenter), lystgass og narkose. Narkose Tannbehandling i narkose foregår for tiden ved Sarpsborg sykehus. Den offentlige tannhelsetjenesten kjøper tjenester av Sykehuset Østfold som stiller anestesipersonell til disposisjon. Lystgass/premedisinering P.t. har fire tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten tilleggsutdannelse og utfører tannbehandling i lystgass. Behandlingen egner seg dårlig for små barn eller psykisk utviklingshemmede. Det kreves utstrakt samarbeid fra pasientens side og de må også klare å puste gjennom nesen. Disse tannlegene tar også i mot henviste pasienter som krever premedisinering (beroligende medikamenter), da det forutsetter overvåkingsutstyr og tilgang på oksygen. På sikt kan slike tilbud være tilgjengelig på alle de store klinikkene Delmål Opprettholde eksisterende tilbud om tannbehandling i narkose og gi tilbud om lystgass og sedasjon ved alle store klinikker i fylket. 26

27 KAP. 6 KLINIKKER OG KLINIKKSTRUKTUR herunder lokalisering, utforming og innhold I Østfold er det til sammen 19 offentlige tannklinikker. I tillegg bemanner Tannhelsetjenesten tannklinikken i Halden fengsel og en klinikk for tannbehandling i narkose på Sarpsborg sykehus samt Lavterskeltilbudet i Sarpsborg sentrum. 6.1 Universell utforming Loven som omhandler universell utforming ble vedtatt i 2008 og fikk navnet Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den forkortes gjerne til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Hele loven finnes her: Miljøverndepartementet har valgt ut Østfold som et av åtte pilotfylker for universell utforming fra 2010 til Det betyr at det skal jobbes systematisk med å utvikle universell utforming som en regional strategi. Det er Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Østfold som har ansvar for prosjektet. For å lykkes er samarbeidet med andre aktører, som kommuner og næringsliv, viktig. Pilotfylkene for universell utforming er et av tiltakene i handlingsplanen Norge universelt utformet 2025: Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Prosjektplan ble vedtatt av fylkesutvalget 19. november Et av våre innsatsområder er Forankre kunnskap og prinsipper om universell utforming i egen forvaltning hos fylkesmannen og fylkeskommunen, samt prioritere universell utforming i egen drift. Tiltak A1 i dette innsatsområde er å kartlegge tilgjengeligheten til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og utarbeide plan for utbedringer. Fylkeskommunen har gjennomført en kartlegging av sine klinikker og sammenfattet denne i en rapport. Kartleggingen viser at det er flere av klinikkene som ikke tilfredsstiller kravene til universell utforming og at det ved enkelte klinikker ikke lar seg gjøre å endre forholdene til tilfredsstillende standard. Resultatene vises i en tabellarisk oversikt hvor tilstanden ved klinikkene er kategorisert i fem grupper hvorav gruppe fire og fem blir betegnet som lite tilgjengelig og at det, for disse klinikkenes vedkommende, vil representere store bygningstekniske utfordringer å bygge om til tilfredsstillende standard. Stadig flere av pasientene ved våre klinikker er syke og eldre som mottar tjenester fra kommunenes pleie- og omsorgstjenetester. For å kunne tilby alle 27

28 pasientgrupper et verdig behandlingstilbud, er det avgjørende at klinikkene er utformet i henhold til krav om universell utforming. Dette gjør det mulig å kunne gi nødvendig og sikker behandling og samtidig ivareta de ansattes fysiske arbeidsmiljø. Tabellen, som er gjengitt i sin helhet i vedlegget, viser at klinikkene i Askim, Halden, Moss og Mysen kommer dårligst ut Utfordringer Hvordan tilpasse Tannhelsetjenestens lokaler til nye krav om tilgjengelighet Delmål Klinikkene skal ha en beliggenhet og utforming som tilfredsstiller brukernes behov og kravene i Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. 6.2 Dagens klinikkstruktur, pasientgrunnlag og bemanning. Tannhelsetjenesten i Østfold er delt i fire tannhelsedistrikter. Tabellene nedenfor gir en oversikt over klinikkene i de fire distriktene og på den enkelte klinikk. Tabellene beskriver klinikkenes pasientomfang, bemanning og tilstand på lokaliteter og utstyr. Tilstandskategoriene skriver seg fra rapporten om universell utforming som ligger i vedlegget, i kap Tilstandskategorier: 1. Godt tilrettelagt - ingen tiltak nødvendig 2. Delvis tilrettelagt - enkelte mindre tiltak nødvendig. 3. Mindre tilgjengelig flere tiltak nødvendig. Mangler ved bl.a. heis, trapp, adkomstforhold og kommunikasjon. 4. Lite tilgjengelig større bygningstekniske utfordringer. Eksempelvis små heiser, smale korridorer, manglende handicaptoaletter (HCWC) etc. 5. Uegnet lite tilgjengelig. Arealene er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. 28

29 6.2.1 Moss Distriktet består av kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. KLINIKKER MOSS VARNA RÅDE Kommune Moss og Våler Rygge Råde Bemanning 4, 5 tannleger 3 tannleger 1 tannlege 2 tannpleiere 1 tannpleier 1 tannhelsesekretær 6 tannhelsesekretærer 3 tannhelsesekretærer 0 20 år = gruppe A + D 7059 pasienter 4607 pasienter 1633 pasienter Utstyr / Innredning Godt - fornyelse haster ikke Godt - fornyelse haster ikke Godt - fornyelse haster ikke Universell utforming Jfr rapport i vedlegg Merknad Dårlig score vesentlig pga heis / inngangsparti./ ganger 29

30 Indre Østfold Distriktet består av kommunene: Rømskog, Marker, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Spydeberg, Skiptvet, Askim og Hobøl Klinikk (Kommune) Marker Rømskog Mysen (Eidsberg + Trøgstad) Bemanning 0 20 år = (gruppe A + D) Utstyr / Innredning Universell utforming Jfr rapport Merknad 0,3 tannlege 1 tannhelsesekretær Ca 0,1 tannlege Ca 0,1 tannhelsesekretær 2,5 tannleger 0,6 tannpleier 2,5 tannhelsesekretær Rakkestad Askim (Askim + Skiptvet) 1 tannlege 1 tannhelsesekretær + ca 0,2 tannhelsesekretær 1,8 tannleger 0,4 tannlege. 0,8 tannpleier 2,5 tannhelsesekretærer Kirkelund Knapstad (Hobøl + Spydeberg) 0,4 tannpleier 1,9 tannleger 2 tannhelsesekretærer 767 pasienter 152 pasienter 3791 pasienter 1801 pasienter 4497 pasienter 920 pasienter 2469 pasienter Godt fornyelse haster ikke. Dårlig- krever svarlig investering. Dårlig / Middels. Godt - fornyelse haster ikke Godt - fornyelse haster ikke Dårlig- krever snarlig investering Sekretær på Marker har økonomioppgaver for Indre og Moss Må forbedres mht planløsning, utstyr og digitalisering Trenger nye lokaler (planløsning, plass, tilgjengelighet) Må forbedres mht lokaler (planløsning og tilgjengelighet) Må forbedres mht utstyr og planløsning om klinikken skal beholdes Godt - fornyelse haster ikke 30

31 6.2.3 Sarpsborg-Halden Distriktet består av kommunene Sarpsborg, Halden og Aremark Klinikker - Sarpsborg Skjeberg Tune Halden Aremark Narkose-tjenesten (SØF) Bemanning 0 20 år = gruppe A + D 2,8 tannleger 0,8 tannpleier 3,6 tannhelsesekretærer Utstyr / Innredning Middels - inv. kan vente noe Universell utforming Jfr rapport i vedlegg. Merknad Spes. vanskelig inngangsparti 2,8 tannleger 1 tannpleier 3 tannhelsesekretærer 2 tannleger 0,2 tannpleier 2 tannhelsesekretærer 4,2 tannleger 0,5 tannpleier 4,7 tannhelsesekretærer 0,4 tannlege 0,4 tannhelsesekretær 0,65 tannleger 0,6 tannhelsesekretær 4975 pas pas pas pas 353 pas 300 pr år Etter behov, meldesystem Godt - fornyelse haster ikke Godt - fornyelse haster ikke Dårlig- krever snarlig investering Middels - inv. kan vente noe Godt - fornyelse haster ikke Lavterskel-tilbud Halden Fengsel Sarpsborg 0,2 tannpleier 0,6 tannlege 0,6 tannhelsesekretær Dårlig- krever snarlig investering 300 pas + utskiftinger Godt - fornyelse haster ikke Ikke vurdert Ikke vurdert Ikke vurdert Vesentlige mangler v/ heis, trapp, romløsning 31

32 6.2.4 Fredrikstad Distriktet består av kommunene Fredrikstad og Hvaler. KLINIKKER BORGE (Øst for Glomma) FREDRIKSTAD (Todelt klinikk sentrum) Bemanning 2,75 tannleger 2,85 tannhelsesekretærer 0,5 tannpleier 5,0 tannleger 0,7 tannlegespesialist 7,0 tannhelsesekretærer 1,0 tannpleier KRÅKERØY (Fredrikstad syd, Kråkerøy og Hvaler) 2,2 tannleger 2,2 tannhelsesekretærer 0,5 tannpleier GRESSVIK (Fredrikstad vest) 1,9 tannleger 1,9 tannhelsesekretærer 0,6 tannpleier 0 20 år= gruppe A + D 4337 pasienter 8361 pasienter 2983 pasienter 2689 pasienter Utstyr / Innredning Godt - fornyelse haster ikke Godt - fornyelse haster ikke Godt - fornyelse haster ikke Godt - fornyelse haster ikke Universell utforming Jfr rapport i velegg Merknad Noen mangler v/ trapp/ heis 5. etasje: Nye lokaler, trangt 2. etasje: Velfungerende, men slitte lokaler Trenger generell oppussing Trange behandlingsrom. Overføres til Fredrikstad tannklinikk ved årsskiftet 2011/2012 (ledige lokaler etter kjeveortopedisk klin.) Smale korridorer 32