Bergenscenarier 2020 Samlet rapport Fase 1 og Fase 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergenscenarier 2020 Samlet rapport Fase 1 og Fase 2"

Transkript

1 Bergenscenarier 2020 Samlet rapport Fase 1 og Fase 2

2 Forord Hva kan skje med Bergen? Hva kan skje med Bergen? Spørsmålet er både utgangspunkt og gjennomgangstema for prosjektet Bergenscenarier Prosjektet ble unnfanget i mai 2003, med en samtale i regi av Bergen Næringsråd rundt idéen om å ville skue litt lengre frem i tid enn vanlig og skape noen funderte spekulasjoner om hva som kan skje med Bergen i et års perspektiv. I den første fasen, fra august 2003 til utpå høsten i 2004, konsentrerte prosjektet seg om å utvikle og formidle de to fortellingene om Den tannløse byen (2+2=3) og Den spenstige byen (2+2=5+). I denne fasen var vi opptatt av spørsmålet om hva vi bergenserne skal beskjeftige oss med i det lange løp. Vil byens innbyggere ta for seg av de nye mulighetene som kommer? Blir byen miljøbyen bergenserne stolt kan overlate til sine etterkommere? Blir det en byregion, fortsatt med tydelige røtter og identitet, som mennesker søker hen til, for å bo, leve, arbeide, handle, besøke og oppleve? Vil det være mange nok andre der ute i den store verden som vil ønske seg tjenestene våre, varene våre, kompetansen og ferdighetene våre? Eller blir de tøffe utfordringene både på hjemmebanen og på bortebanene som vi også vet kommer for vanskelige og for tunge å mestre? Blir fremtiden en mer trist affære for bergenserne, og for de som eventuelt stikker innom de være seg på vei til Stavanger, eller fordi det bare var sånn at Bergen var havnebyen til det sagnomsuste internasjonale rekreasjonssenteret på Voss? Å forestille seg, se og spekulere om byens fremtidige omdømme er nettopp hva et slikt scenariearbeid gir frihet til. Og vi har forsøkt, etter beste evne, å bruke denne friheten. Med den kan vi spinne en tråd mellom håp og angst, mellom fremtidsvisjon og dagen i dag. Resultat fra fase 1 ble presentert på Den Nationale Scene Da beskrev vi grunnlaget for spekulasjonene og påviste spennvidden mellom Det spenstige og Det tannløse scenariet. I tiden som fulgte, og helt fram til februar 2005, har resultatet blitt formidlet i en rekke fora overfor ulike målgrupper. Rapporteringen finnes i tillegg til i dette dokumentet, komplett på nettstedet (både som tekstversjon og en omfattende interaktiv versjon). Overgangen til prosjektets Fase 2 ble tydelig markert i midten av november 2004 på Årskonferansen til Bergen Næringsråd. Her var det et ledende motto at vi ved hjelp av den scenariske innfallsvinkelen tok neste skritt og kom oss videre slik det ble formulert - fra scenarier til strategi og handling. 2

3 Det ble da samtidig gitt en tydelig presisering av det regionale perspektivet, der Bergen sees som del i en strategisk næringsutvikling som også favner om Bergensregionen, Hordaland og Vestlandet. Videre ble det presisert at prosjektet i denne fasen skulle identifisere og konkretisere prosjekter, tiltak og former for samhandling mv. som samsvarer med 5+ tankegangen. I videreføringen fra Fase 1 har vi derfor fulgt tre ledetråder gjennom hele arbeidet i Fase 2. For det første: Det er menneskene og handlingsmiljøet som avgjør mest! For det andre: Vi må tenke langsiktig og handle i tide! For det tredje: Vi må ta mangfoldet enda bedre i bruk! Arbeidet har som i Fase 1 blitt utført i et nært samspill med Kjerneteamet. Det er også vinteren og våren 2005 blitt gjennomført en omfattende serie samtaler og workshops; alt med tydelig referanse til visjonen om Den spenstige regionen og hensikten om å innrette, konkretisere og styrke den strategiske samhandlingen i regionen. Med bakgrunn i dette rapporteres det i Fase 2 om: Holdepunktene vi har med oss fra scenariefasen. Forståelsen av oppdraget, og premissene oppdraget bygger på. Den strategiske plattformen som er utviklet. Valget av syv visjons- og innsatsområder. Beskrivelsen av et mulig aksjonsgrunnlag og presentasjon av prosjektemner. Grensesnitt mellom aktørene i Kjerneteamet og de syv regionale visjons- og innsatsområdene. Vi ønsker å takke alle som har deltatt i dette omfattende utviklingsarbeidet. Det har vært en inspirerende, men til tider også svært krevende prosess. Vi tror det er gode muligheter for å styrke sjansene for den spenstige regionen i årene fremover. Men vi har heller ikke lov til å glemme fortellingen om Den tannløse bergensregionen. Bergen november 2005 Ole Berrefjord Lasse Thomassen Anne Dinesen Berrefjord & Thomassen AS 3

4 Bergen Næringsråd (www.bergen-chamber.no) er initiativtaker og hovedoppdragsgiver for Bergenscenarier Sammen med seg i prosjektet har de, i tillegg til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, en rekke bedrifter og selskaper. Disse er Bergensavisen, Bergens Rederiforening, Bergens Tidende, BKK, G.C. Rieber, Hydro, Innovasjon Norge, Maritimt Forum Bergensregionen, Sparebanken Vest, Stor-Bergen og Universitetet i Bergen. (I tillegg deltok også Vesta og TV2 i fase 1.) Alle har bidratt finansielt og deltatt i et Kjerneteam som følger prosjektet. Helse Bergen sitter også i Kjerneteamet. Berrefjord & Thomassen AS (www.bandt.no) har hatt ansvaret for konsept og innhold, design, prosjektledelse, framdrift og hovedrapportering. 4

5 INNHOLD FASE 1 - SCENARIER A. HVOR I ALL VERDEN? 1.1. Våre tanker er rettet mot 7 Bergensutviklingen. 7 I helhetlig perspektiv.. 7 Med scenarisk lys Morgendagen startet for lenge.. 9 Røtter og identitet.. 9 Ferske utviklingslinjer Bergenserne aktører i et større drama. 17 Globalt panorama. 17 Lange linjer 21 Nasjonal utsikt.. 23 Vestnorsk tilhørighet 23 I svermen av trusler og muligheter Ståsted Bergen Bergenserne. 26 Bergensbedriftene 29 På terskelen til en annen tid 37 B. HVA KAN SKJE MED BERGEN? 1.5. Det er aldri for tidlig å tenke fremover Scenario 3: Den tannløse byen, full av fordommer og faenskap Scenario 5+: Den spenstige byen, full av livskraft og opplevelse Langsiktig tenkning og handling i tide. 68 5

6 FASE 2 TA MANGFOLDET ENDA BEDRE I BRUK 2.1. Hvordan handle i tide VI vil utvikle oss sammen Vi VIL utvikle oss sammen Vi vil UTVIKLE OSS sammen Vi vil utvikle oss SAMMEN Den spenstige regionen Ta mangfoldet enda bedre.. 87 Livsfasene Kunnskapsgleden. 98 Kvalitetsopplevelsen 104 Nytt entreprenørskap 112 Asia-aksen Sanntidsregionen Hav, kyst, fjord og pol i bruk 134 C-prosjektemner helhetlig oversikt På vei mot 2020 og videre fremover. 145 Appendix.148 6

7 FASE 1 - SCENARIER A. HVOR I ALL VERDEN? Våre tanker er rettet mot Bergensutviklingen Definisjonen av en bergenser: Et menneske som ønsker å leve lenge og vel i Bergen, med et bankende hjerte for Vest-Norge. For det første; vårt fokus er ikke utelukkende på Bergen. Her er hvordan vi ser Bergen i et regionalt perspektiv. Vest-Norge: Vi har valgt å bruke betegnelsen Vest-Norge Hordaland: Et fylke kringsatt av gode fylkesnaboer Bergensregionen Bergen: Blant de få storbyene i Norge Bergensdalen: Et urbant utviklingsområde i Bergen Byrommet: Et sentrumsområde i dette større hele Den Blå Sten: Passerspissen, eller retter sagt pulssenteret i denne helheten. Husk krangelen i sin tid om den, og om hvor stygg den var! I våre øyne er den et naturlig midtpunkt for et åpent sinn!: Bergensregionen er et strategisk viktig område i Vest-Norge I helhetlig perspektiv 7

8 Vi betrakter hovedmenyen som kartet vi orienterer oss etter i denne reisen i tid og rom. Det helhetlige perspektivet og figuren under er tankemodellen bakom kartet vårt. Her har vi for det første en tidslinje, dernest en vertikal linje som peker henholdsvis utover mot omverdenen og innover i Bergen I senter av disse befinner vi oss i dag - ståsted For det første: Vi har sett behovet for å gå bakover i tid; spore opp røttene og identiteten til byen. For det andre: Vi har valgt å gjøre et riss utover, mot nasjonale og globale utviklingskrefter. Og så må vi, selvsagt, - for vårt formål om å fundere over hva som kan skje med Bergen lete fram viktige kjennetegn ved befolkningen og bedriftene i Bergen. Se for dere disse tre sveipene: Beskrivelsen av historien, de ytre kreftene, og våre egne krefter: Når vi kommer så langt i fremrykkingen, har vi også fått fram viktig råstoff til arbeidet med å dekke den fjerde retningen i dette tankeskjemaet; dvs. til å foreta sveipet fremover i tid og utvikle scenariene Med scenarisk lys Hva mener vi med et scenarisk lys. Ett scenario flere scenarier. Scenarier er kreasjoner; vi bruker gjerne uttrykket funderte spekulasjoner. Spekulere om noe som kan skje. Trimme blikket for spennvidde. Utvikle nese for å spore prosesser. Vi kan ikke tenke fremtiden i forkjøpet. Forsøket på å se den i scenarisk lys kan likevel ha stor strategisk verdi. For å konkretisere dette helhetlige, scenariske perspektivet: For eksempel: Amalie, 5 år i dag; 20 år i år 2020: Da har hun bak seg videregående skole, kanskje er hun inne i høyere utdanning eller i en lærlingeperiode. Hun er kanskje rett forut for sin første fødsel, på starten av en jobbkarriere. Hva ga bergensmiljøet henne på veien frem dit og hvilke muligheter står hun overfor, i Bergen, i år 2020? Eller ta det i et geopolitisk, storpolitisk perspektiv; helt på den andre enden i den helhetlige tilnærmingen. 8

9 Her er også mange direkte forbindelser fra de globale hendelsene og til det personlige planet; vi er jo alle nær sagt direkte koplet til de internasjonale pulsslagene. For eksempel kan det spores en tydelig forbindelse fra Berlinmurens fall i 1989 via utviklingen i russisk drikkevareindustri og fram mot fremtidsbildene for Hansaarbeiderne ute på Kokstad. Eller, ingen av medarbeiderne på Bergen Lufthavn er i tvil om at terroraksjonen 11. september eller i Madrid har direkte innflytelse på deres hverdag. Så slik er det: Her er en helhet - i rom, og i tid. Her er behov for å skue denne helheten. Ikke for å bli borte i den; men for å kunne plassere oss i den: Hva kan skje med Bergen? 1.2 Morgendagen startet for lenge siden Røtter og identitet Det er en sterk interesse i Bergen for Bergenregionens og Vestlandets historie. Derfor er det også med en stor dose ydmykhet vi har laget et raskt riss av byens snart 1000-årige ferd mot dags dato. Her har vi blant annet lent oss på Bergen Byleksikon (1994), redigert av Gunnar Hagen Hartvedt. Dette er en skattkiste av en bok. Den er ikke bare et oppslagsverk, den er også en bok gjennomsyret av et budskap: Byen har lange, dype røtter; den har identitet og karakter. Pass på å ta godt vare på denne egenverdien. 9

10 SPREDTE GLIMT FRA EN ROTSTERK HISTORIE: For evig; byen ved havet, mellom fjellene, mellom fjordene og i Vest-Norge. Internasjonalt handelssted ( ) Kjøpstad anlagt av Olav Kyrre i år Fra begynnelsen av 1100 tallet - Bergen, et internasjonalt handelssted. Den internasjonale handelen og den sjøveis transporten startet den nå nesten 1000-årige næringshistorien for byen. Sjøveien til utlandet og de fjerne norrøne bosettings-områdene - Nord- Norge og øyene vest i havet - la grunnlaget for økt varebytte. En by tuftet på utførsel og import av varer. Tørrfisk, andre fiskesorter og sild er vesentligste eksportvarer. Byen plasserer seg tidlig i en handelsmessig særstilling i Norge og Norden. Kunnskapen og kulturen kom også tidlig inn i sine spor. På slutten av 1100-tallet ble kimen til Bergen Katedralskole sådd. Handelsområdet utvides ( ) Håkon Håkonsson gjør Bergen til rikets hovedstad. Byens beliggenhet gjør den til et knutepunkt mellom norrøne produksjonsområder og markedene i Nord-Europa. Hanseatene starter sitt handelsvirke i Bergen år De kontrollerte næringsutviklingen i frem til omkring år Kontakten med tyske Østersjøbyer i rivende utvikling fra midten av 1200-tallet. 10

11 Hanseatene i føringen ( ) Rundt 1360 etablerer Det tyske Kontor seg på Bryggen i Bergen. Kontoret - som var filial under Hansa-stedene med Lübeck som det førende - blir en sentral institusjon innenfor byens handelsliv i nærmere 400 år. Næringslivet blir frem til omkring år 1500 i stor grad dominert av hanseater og tyske håndverkere. Hanseatiske skip førte da minst 75 prosent av utførselen fra Bergen. Tørrfisk, trelast og Holberg ( ) År 1737: Christie Krybbe Skole grunnlegges. I dag er dette Nordens eldste eksisterende grunnskole. Ludvig Holberg ble født i Bergen 1684 i byen med det tradisjonsrike kjøpmannskap og dyktighet i internasjonal handel (ASS, 2004). Bergen var også blitt en betydelig trelasteksporterende havn i tillegg til sin dominerende rolle i handelen med fiskevarer. På midten av 1600-talet skjer utførselen i all hovedsak på bergenske skip. Perioden 1660 til 1770 var preget av mer restriktiv innenriks handelspolitikk. Den store nordiske Krig (1709) og skiftende konjunkturer. Bergensflåten tapte terreng; og var i 1769 på et historisk lavmål. Bergen - gjenerobrer rollen som handelssentrum, men opplever krig og tilbakeslag ( ) Tidsrommet ble ifølge historikerne den mest blomstrende periode Bergens næringsliv til da hadde opplevd. Veksten skyldtes oppsvinget i handel og skipsfart, og behovet for nøytrale skip i årene før Danmark-Norge gikk inn i Napoleonskrigen på franskmennenes side. Klippfisken seilte opp som ny eksportvare, samtidig som den "dro tørrfisken med seg" til nye eksportmarkeder. Bergenske skip engasjert både i fraktene til og fra Bergen og i trampfarten mellom utenlandske havnebyer. 11

12 Ole Bull, Jan Herwitz, Bergens Museum og DNS ( ) Ole Bull, født "Skal man forstå Ole Bull, må man også forstå byen og landet han stammer fra." (Knut Hendriksen, Ole Bull, 2000). Den klassiske bergenssatiren Jan Herwitz ser dagens lys. En forestilling om det øvre sosiale lag i Stillstandsbyen omkring Bergens Museum grunnlegges Det har en naturvitenskapelig grunnstamme, men det ble også basis for dannelsen av andre museer, og starten på en uavbrutt akademisk utvikling fram til i dag. Ole Bull etablerer sitt Norske Theater i 1850;i dag Den Nationale Scene Internasjonal fiskeriutstilling i museets lokaler. Den industrielle tidsalder ( ) Byen har alltid hatt en mangfoldig yrkesliv. Ved inngangen til den industrielle tidsalder var det neppe noen av landets byer med en så jevn fordeling av næringsgrunnlaget på handel, skipsfart og industri. Industrialiseringen og en mer liberalistisk handelspolitikk førte fra midten av 1800-tallet til en kraftig oppgang i verdenshandelen. Bergensredere var raskest ute og satset sterkt på nye, dampdrevne jernskip; i 1880 utgjorde disse 80% av Bergensflåten. Bergen kom igjen på førsteplass blant landets sjøfartsbyer; i 1914 hadde flåten 271 skip over 500 brt og beskjeftiget 6900 sjømenn. Unionsoppløsningen, bybrann, Fløibanen og Brann Stadion ( ) Bergenseren Christian Michelsen var norsk statsminister ved unionsoppløsningen med Sverige. Han satte også varige spor innen forretningslivet og gjennom sin økonomiske støtte til forskningen. Samme år, 1905, fantes det en enslig mor, hun var arbeiderske ved Eidsvåg Fabrikker: Arbeidsdag fra kl til kl om kvelden, 6 dagers uke, for 1 krone dagen. 1916: Den store bybrannen. Store deler av sentrum legges i aske, og et nytt arkitektonisk bybilde trer 12

13 frem gjennom de neste 20 årene ; Spaserveien Fjellveien kommer på sin evige plass. Bergensbanen åpner, Fløibanen åpner i : Brann Stadion innvies. Kommunene Årstad og Bergen slås sammen i Tilbakeslaget i mellomkrigsårene ( ) De økonomiske krisene i og 1930-årene rammet verdenshandelen. Den norske handelsflåten ekspanderte likevel kraftig, som følge av sterk satsing på motordrift, tank- og linjefart. Bergensmiljøet - sett under ett - kom på etterskudd i omstillingen fra damp- til motordrift. Perioden 1939 til 1972 besto i å gjenreise og modernisere det som var. Etterkrigsårene ( ) Universitetet etableres i Samferdselsnettet bygges ut mot nære omland og til utland; på land og i luften. Flesland Flyplass (1955). Puddefjordsbruen (1956). Eidsvågtunnelen (1956). Ulrikentunnelen (1964). Byen videreutvikler seg som funksjonell kjerne i regionen. Sletten Shoppingsenter åpnes i 1964, første handlesenter i Norge. Grieghallen åpnes i Siste rest av flåte- og selskaps- strukturen fra mellomkrigsårene ble sanert under skipsfartskrisen i slutten av 1950-årene.Den tradisjonelle linjefarten avvikles på og 70-tallet. Stortank - der Hilmar Reksten var dominerende rederi i Bergen - ble rammet med full kraft av oljekrisen tidlig i 70-årene. Kilder: Bergen Byleksikon, Gunnar Hagen Hartvedt (red.), Kunnskapsforlaget, 1994 Arnljot Strømme Svendsen, Kronikk BT, Hordaland i nær fortid, Det Norske Samlaget,

14 1.2.2 Ferske utviklingslinjer Utviklingstrekk i perioden 1970 til Det er også en annen bok, etter vårt syn med samme karakterstyrke som Bergen Byleksikon, skrevet av Willy Dahl: Fortellingen om Bergen. Den har betydd svært mye i forarbeidet til scenarieutviklingen. Her har vi laget et ekstrakt av hans fortelling om perioden fra 1972 og frem til år På den måten har vi søkt etter å spore oss inn i den endringsprosessen som pågår; og som vi senere skal spekulere videre på. Ref. Vårt hovedtema i Bergenscenarier 2020: Menneskene og handlingsmiljøet, næringsutviklingen og bergensutviklingen. 1. Willy Dahls beskrivelse av sentrale kjennetegn ved perioden. Bergen sentrum i fokus. Perioden 1939 til 1972 besto i å gjenreise og modernisere det som var. Perioden 1972 til 2000 besto i tydelige strukturendringer; fra industrisamfunn til tjenestesamfunn. For første gang i historien er Bergen sentrum i konkurranse med byens periferi og det kan få drastiske følger for den eldste bydelen. Heller enn en organisme er byen et spenningsfelt, et nett av motsetninger som krysser hverandre. Hadde planleggerne og utbyggerne fått sin vilje, ville Bergen i dag ha vært uten Bryggen og uten Marken. Kampen mellom sentrum og periferi foregår ved kassediskene hver eneste dag. Skal det gamle sentrum fungere, er løsningen på lang sikt at det bor folk der og helst at folketallet øker. Byen trengte ikke flere kontorer og butikker, den trengte fornuftige boliger. Willy Dahl refererer til Gunnar Hagen Hartvedt: Det er ikke Janteloven som rir Bergen. Det er Herwitz-loven, dette at man ikke vil ha forandringer. Jeg må si at den skjeve utviklingen i Bergen er noe som virkelig går inn på meg. 2. Viktige institusjonelle endringer Kommunesammenslåingen Bompengering som den første i landet. Bydelsreformer (1974, 1988) og pr : 8 bydeler med disposisjonsrett innenfor tildelte budsjettrammer. Byparlamentarisme : Byråd med parlamentarisk ansvar. 14

15 3. Om befolkningsutviklingen Folketallet stort sett uendret gjennom perioden: i 1970 til rundt regnet i Bergen har mange innflyttere 30% er født utenfor Bergen, mellom 6 og 7% er født utenfor landets grenser; mange av de sistnevnte har tilknytning til forsknings- og utdanningsinstitusjonene og andre kompetansemiljøer. Bergen har absorbert og hatt sterke innovasjons- og vekstimpulser fra titusener av innvandrere siden 1100-tallet. 4. Næringsmønsteret endres radikalt 1970: 25% av de sysselsatte sokner til industrien; 2000: 11,6% Fra enkle, serieproduserte industriprodukter til nisjeprodukter; enkelteksempel: Frank Mohn AS. Merkevarene klarer seg bedre gjennom perioden Friele, Kavli og Toro; spesialisering og nisjer innen industri, eksempel Frank Mohn AS. Illustrerende case: Fra BMV med 3500 ansatte i 1975 til Rieber Eiendomsutvikling i Solheimsviken og ingen industriansatte på området. Konsentrasjon og eierskifter i mange bransjer; eierskap flyttes ut av Bergen; Sysselsettingen i offentlig sektor øker sterkt; sykehus, utdanning, pleie o 1970: 20% o 1980: 33,5% o 1990: 36,9% o Helse og sosial, hhv. 6,3%, 14,4% og 16,6%. o Helse Bergen den største arbeidsgiveren i Bergen: ca medarbeidere Petroleum; sterk vekst med direkte tilknytning til utviklingen på norsk sokkel. Marine matressurser sterke røtter og spennende utviklingsmuligheter. Skipsfarten med stor samlet tonnasje og mange spesialskip. Turismen med cruisefart i vekst, og med Bergen sentrum som hovedattraksjon. Varehandelen stort sett uendret sysselsetting (17000), men store strukturelle endringer; fra småbutikker og varemagasiner i sentrum til kjøpesentre og kjedebutikker i drabantbyene; bilbaserte og plassert i tilknytning til store, regulerte boligområder. Bank og finans; en næring som har endret seg totalt i løpet av de 30 årene; økende konsentrasjon, filialisering av bergensfinansen, mye over på utenlandske hender, DnB som hovedregissør på norsk side med Bergen på sidelinjen. Kulturlivet og næringene; fra de få institusjonene til et mangfold av gallerier, scener, kaféliv mv. Fritiden for eksempel idretten organiseres og kommersialiseres. 15

16 5. Endringer av fysisk og arealmessig art Veinettet kraftig endret omkring bykjernen; Bygarasjen 1984; Fløyfjells tunnelen ; Puddefjordsbru II, Tunneler vestover til Askøy/Sotra; Askøybru; Nordre Innfartsåre. Sterk vekst i drabantbyene Åsane (1970: 18000; 1990-årene: Nærmere ), Fyllingsdalen, Loddefjord/Bergen Vest. Næringsvirksomhet flyttes ut av sentrum til Kokstad og Sandsli; fra stort sett ingen til 600 virksomheter i Kjøpesentrene utenfor Byen; Åsane Senter 1976 og Arken 1985; Lagunen fra 1985; mv. Hovedårsak: Boliger ut av sentrum i kombinasjon med sterk vekst i privatbilparken. Bergens problem er langstraktheten. Den folkerikeste bydelen er Åsane i nord, mens den videre utbygging av næringsliv og boligfelt er planlagt i det gamle Fana i sør. Planer og prognoser tyder på at en bybane vil tvinge seg frem. Fra riving til rehabilitering i sentrum. 6. Ytre Drivkrefter forklaringer bakom Den internasjonale konkurransen brer seg innover i norsk næringsliv; første fase i og med EFTA; andre runde i og med EUs indre marked og EØS; tredje fase med utvidelsen av EU østover mv. Den nasjonale arenaen; konsentrasjonstender i næringslivet, og sentraliseringskrefter vs desentraliseringsmuligheter stat region fylke kommuner. 7. Indre drivkrefter en vesentlig spenning Motsetninger mellom økonomiske verdier og andre verdier. 8. Hverdagen De gamle o Statens og kommunens utgifter i sektoren Helse og Sosial setter stadig nye rekorder. Samtidig er det vanskelig å få arbeidshjelp i hjemmesykepleien, og det er skrikende mangel på sykehjemsplasser og aldersboliger. Årsakene er mange. Levealderen har steget. Medisinsk fremskritt gir nye år til mennesker som for en generasjon siden bare kunne se frem til en plass på Møllendahl. Det gamle slektsog familiesamholdet rakner; generasjonene bor spredt over et stort byområde, og de enkelte har vanskeligere for å ta ansvar for hverandre. Slik blir folk mer ensomme, mer avhengige av et offentlig hjelpeapparat. 16

17 Folk flest bor bedre enn før; de som har det vanskelig er de unge som skal ta det første skritt inn i systemet. De rike fortsetter å være rike. Et hardere samfunn; byen fulgte bare samme mønster som andre storbyer. Nye bergensere. Pr. 1. januar 1999 var det registrert 8676 utenlandske statsborgere i Bergen. Det kan være grunn til å minne om at byen siden tallet har absorbert titusener av innvandrere som har vært med på å gjøre byen til det den er i dag. Uteliv, drikkevaner og hjemmehygge. I yrkeslisten i telefonkatalogen 1998 kan man telle opp bortimot 50 etniske restauranter. Det politiske jordskjelvet i På landsbasis var nei-flertallet blitt knappere. Bergen var fremdeles ja-by, men utviklingen her hadde gått den andre veien: Fra 59,4% ja i 1972 til bare 51,1% i Mer rom for finkulturen (Grieghallen 1978; DnS med Lille Scenen og Småscenen; galleriene langs Smålungeren. TV2 kom til Bergen, med administrasjon og produksjon i lokaler på Nøstet fra Men store deler av redaksjonen ligger i Oslo. Også en kultur: Heia Brann. Brann er et eksempel på markedsøkonomiens nesten totale dominans i samfunnslivet: Alt er til salgs, ikke minst fotballspillere, og for å hevde seg, må klubben kjøpe inn stjerner fra inn- og utland. Kilde: En sammenfatning v/ob basert på: Willy Dahl: Fortellingen om Bergen. Eide Forlag Del VIII. AV-INDUSTRIALISERING OG HØYTEKNOLOGI: Bergenserne aktører i et større drama Globalt Panorama Som sagt; som by, som region, som bedrifter, og som enkeltmennesker, er vi å betrakte som direkte koplet til det globale drama. Et drama vi blir minnet om daglig, dels som svake støt, noen ganger som brå og skarpe hogg. Selvsagt kan man prøve å stenge dem ute, men de blir ikke mindre relevante for oss av den grunn. Da blir vi bare som strutsen, stående der uvitende med baken i været. Hvilke drivkrefter og prosesser er det tale om? Vi har festet oss ved disse: Vitenskapelige gjennombrudd på rekke og rad Nyvinningene innen genteknologi, nanoteknologi og viktige basisfag som biologi, fysikk, geologi og medisin vil bare fortsette å strømme på. Det vil være hard konkurranse mellom forskningsmiljøene; både for å skaffe seg finansiering og gode forskere. 17

18 Sterk produktivitetsvekst, skjerpet konkurranse for alle Mange bransjer er inne i en kraftig produktivitetsvekst. Dette skyldes ny teknologi, nye organisasjonsformer, nye rammevilkår og sterkere konkurranse. For mange bedrifter er det enten eller; fornye seg kraftig og kutte kostnader, eller dø hen. Kinabølgen ruller inn over alle Kina vil komme for fullt i den globale økonomien; raskt og med direkte konsekvenser for produksjons- og handelsmønstrene i verden. Kina vil eksportere mye, men også måtte importere energi, bygge ut sin infrastruktur og håndtere den økonomiske veksten vanlige problemer. Utviklingen vil ikke bli jevn - for noen. Mennesker og handlingsmiljø avgjørende Bransjer, bedrifter, regioner og nasjoner som har mennesker og handlingsmiljø kjennetegnet av mye kreativitet, grundig kunnskap, profesjonelle ferdigheter, stayerevne og god samarbeidsånd, kan ha godt håp om å klare seg i den internasjonale økonomien. Klimautfordringen kommer vi ikke utenom Klimaet har definitivt slått krøll på seg, ifølge forskerne. Rett nok vil vi få oppleve mange miljømessige forbedringer i den vestlige verden. Men vi vet ennå ikke hvordan verden skal ta tak i utfordringen. Uansett hva det blir til; for Norge betyr klimaendringen mye. Global spredning av gamle og nye sykdommer Verden har alltid vært et farlig sted å leve. Det nye er ikke bare de nye sykdommene som dukker opp, men også at smitten sprer seg raskere enn før og blir global over natten. AIDS, for sin del, kan være i ferd med å melde et helt kontinent ut av den globale økonomien. Tuberkulosen kan være på vei inn igjen. 18

19 Folkegrupper på vandring Dette endrer befolkningene. Kulturer smeltes sammen, eller de blir virkende side om side. I Europa vil de muslimske familiene lede an på fødselsstatistikken. Samtidig eldes den vestlige befolkningen, og trykket på de europeiske velferdsstatene vil øke. Terrorister i alle land Terror er ikke nytt. Det nye er at den har gjort kloden til en felles arena. Terrorister, vanlige banditter, kriminelle ligaer og farlige nettverk spinner sine globale nett som aldri før. Vi må venne oss til at verden er et farlig og risikabelt sted. Geopolitiske farlige skillelinjer Fattigdommen, velferdskløftene og urettferdigheten i verden vil bestå lenge ennå. Det nærer motsetninger, ideologiske kløfter, religiøs fundamentalisme og etniske konflikter. Vi ser fremveksten av intoleranse i en tid som skriker etter toleranse. Turbokapitalisme under motild Nedbyggingen av nasjonale markeder, deregulering og internasjonale finansstrømmer har skapt ny fart i den internasjonale kapitalismen. Dette har konsentrert kapital og makt i kraftsentre utenfor politikerne rekkevidde. Reaksjonene har kommet, og de kan vokse til nye politiske strømninger også det på tvers av landegrensene. Mange ønsker seg mer orden og styring. Utviklingstrekk som kan toppe seg Noen ser hendelser som tilfeldigheter. Ofte er de konsekvenser av underliggende krefter. Berlinmuren falt ikke i 1989 som en tilfeldighet. Den falt som et resultat, og fallet ble til en kraftig årsak for alle og for evig. New York September eleven kom ikke ut av intet, den ble videreført av Madrid March eleven. 19

20 Sameksistens og samhandling Naturgitte, teknologiske, økonomiske, filosofiske og politiske kjensgjerninger forteller om et globalt samfunn; om en sameksistens og om et skjebnefelleskap. Her er grunnlag nok for mange bekymringer, men også for håp. Her er trusler, men også mange nye muligheter. For å konkludere vårt globale panorama: Vi tror verden vil gå de små skritt i riktig retning. Vi tror det blir mer tillitskapende kontakt over landegrensene, flere realistiske løsningsforslag i internasjonale fora, og at det utvikles sterkere internasjonale muskler for å ivareta målet om en bærekraftig utvikling. Hvorfor? Fordi det bare er slik, at bevisstheten om det internasjonale skjebnefellesskapet blir tydeligere og tydeligere for det globale samfunn. Så her har vi valgt å legge oss på Den Moderate Optimisme. Skulle vi ha laget Globale scenarier, for å spenne ut mulighetsrommet på dette totalplanet, ville vi nok også hadde brodert på en mer skyggefull variant. Men altså ikke her. Her er antagelsen vår at det tross frustrasjoner og tilbakeslag, helt sikkert jevnt og trutt vil gå positivt fremover. 20

21 1.3.2 De lange linjer i utviklingen. Verden fra 1980 til 2030 vi er på vei over i en annen tidsalder. Hva tenkte man for år siden? Hva kan vi nå i år 2004 si om fasiten? Hva kan vi tenke om årene vi nå har foran oss? Her følger noen observasjoner for å trimme det scenariske blikket : De tenkte i slutten av 1970-årene, at liberaliseringen og dereguleringen som da var satt i gang innen produksjon og handel ville fortsette, men at den kunne komme til et punkt hvor pendelen svingte tilbake. Svar: Liberalisering og skjerpet konkurranse er fortsatt et omfattende politisk prosjekt i den vestlige verden. Nå kalles det turbokapitalisme. Men motforestillingene kan være i ferd med å bygge seg opp, også hos de politiske styresmaktene. De tenkte at Japan ville bli en joker med sine store strukturelle problemer. Svar: Japan sliter ennå, blant annet med sin eldrebølge. De tenkte at Sørøst-Asia, som lå i den økonomiske startgropa, ville komme sterkt, men det var få som den gang så det lukkede kommunistlandet Kina som den nye, store sterke økonomien. Svar: Sørøst-Asia fikk både opptur og nedtur. Folkegiganten Kina kom etter hvert i siget, og kommer nå raskere og sterkere inn på den globale økonomiske arenaen enn noen for bare få år siden kunne forestille seg. Kina kan være i ferd med å knuse inflasjonen - inntil videre? - i de vestlige økonomiene. De tenkte at oljen som var et sterkt politisert produkt med OPEC med hånd på rattet, ville bli mer som en vanlig vare. Svar: Og det ble den vel i større grad, men ganske sikkert ikke for all fremtid? De tenkte at atomkraften ville bli spilt ut over sidelinjen. Svar: Det ble den ikke. De tenkte at de globale kommunikasjonsveiene ville bli revolusjonert av satellittene. Svar: Ja, og vi er antakelig ennå bare ved begynnelsen av revolusjonen. 21

VI ER OPPTATT AV FREMTIDEN ER DU?

VI ER OPPTATT AV FREMTIDEN ER DU? VI ER OPPTATT AV FREMTIDEN ER DU? HVA KAN SKJE MED BERGENS- REGIONEN I FREMTIDEN? SPØRSMÅLET ER BÅDE UTGANGSPUNKT OG GJENNOMGANGSTEMA FOR PROSJEKTET BERGENSCENARIER 2020. PROSJEKTET BLE UNNFANGET I 2003

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Dialogkonferanse 15.12.2011 Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Eleven og hoppbakken VGS horisontene valgsituasjon i nåtid, valgets

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14 BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER Bergen Næringsråd Vi skal løfte og inspirere! 3000 medlemmer Næringsalliansen Mer enn 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg 150 møter og konferanser Synliggjør næringsliv

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Fra fakta og analyse til handling Erfaringsbaserte anbefalinger i dagens kontekst

Fra fakta og analyse til handling Erfaringsbaserte anbefalinger i dagens kontekst Fra fakta og analyse til handling Erfaringsbaserte anbefalinger i dagens kontekst Distriktssenteret - Nettverkssamling 2. februar 2016 Ole Berrefjord SENSENET AS www.sensenet.no MOBILISERING Mine favoritt

Detaljer

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Arbeidskraft- og kompetansebehovet for Telemarksindustrien fram mot 2020 (2) 2011-12-13 Grenland Norges sterkeste

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef

Innledning. Vi har startet på en spennende reise full av nye muligheter når vi nå beveger oss fra en. Peter A. Ruzicka, konsernsjef Orklakompasset Innledning Orkla det ledende merkevareselskapet i Norden og Baltikum. For å nå dit har vi tatt en rekke strukturelle steg. Jeg vet at dette har vært utfordrende og krevende for våre selskaper,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Kompetansearbeidsplassutvalget

Kompetansearbeidsplassutvalget Kompetansearbeidsplasser sverd eller svøpe for M&R? Roar Tobro 23.11.2011 Møre-gåten : Input: Høy utdanningstilbøyelighet, men lav tilbakeflytting Gir lavere utdanningsnivå Jumbo i antall akademikere Lave

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering)

Norge slik verden oppfatter oss. Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Norge slik verden oppfatter oss Global temperaturmåling 2016 (foreløpig oppsummering) Om undersøkelsen Innovasjon Norge har sommeren 2016 dybdeintervjuet over 200 næringslivsledere i 15 land om hvordan

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Fra industribedrift til kunnskapsbedrift. Erfaringer fra omstillingsprosesser i kunnskapsbyen Tromsø

Fra industribedrift til kunnskapsbedrift. Erfaringer fra omstillingsprosesser i kunnskapsbyen Tromsø Fra industribedrift til kunnskapsbedrift Erfaringer fra omstillingsprosesser i kunnskapsbyen Tromsø Innhold Odd Berg Gruppens virksomheter Tradisjon for Innovasjon i over 130 år Omdanning av gamle industritomter

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest SCIENCE CITY BERGEN Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest 1 VISJON Fremtidens energiløsninger kommer fra Vest SCB i ett blikk SCB er en virtuell og fysisk portal

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Helge Dyrnes Bergen Næringsråd 24609 Bergen Næringsråd www.bergen-chamber.no En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 3 Dreiebok for elevsamling (ungdomsskoletrinnet) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 3 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer