Revidert melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidert melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2007"

Transkript

1 Revidert melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2007 Innholdsfortegnelse Kapittel I Sammendrag og byrådets forslag til vedtak 1. Sammendrag... s Byrådets forslag til vedtak... s. 7 Kapittel II Prinsipielle sider ved offentlig eierskap 1. Norske kommuners verdier... s God forvaltning av kommunens realverdier som alternativ til kutt i driften... s Behov for en eierstrategi for kommunale eiere... s Eiers formål som bakgrunn for en kategorisering av eierskapet... s Etablering av eierstrategi for de ulike selskap... s Evaluering av det kommunale eierskapet Er kommunen den rette eier?... s. 15 Kapittel III Krav til et godt eierskap 1. Eierstyring og eiers krav til virksomhetene... s Vedtak skal fattes på generalforsamlingen... s Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor virksomhetens ledelse... s Styret må arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling og evaluering... s Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold... s Lønns- og insentivordninger... s Kapitalstrukturen skal være tilpasset formålet med eierskapet og virksomhetens situasjon... s Eiers løpende avkastning Utbyttepolitikk... s. 21 1

2 Kapittel IV Alternative organisasjonsformer for kommunal virksomhet 1. Innledning... s Kommunale foretak (KF)... s Interkommunalt selskap (IKS)... s Interkommunalt samarbeid... s Aksjeselskap (AS)... s Stiftelser... s. 26 Kapittel V Gjennomgang av kommunens eierinteresser 1. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK)... s Tide ASA... s Fløibanen AS... s BIR AS... s Bergen tomteselskap AS... s Bergen Kino AS... s Arbeidsmarkedstiltaksbedrifter... s Øvrige aksjeselskaper... s Bergen Bygg og Eiendom KF/Bergen kommunale bygg... s Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB).s Bergen Parkering KF... s Bergen Vann KF... s Bydrift Bergen KF... s Gullstølen Kjøkken, Bergen KF... s Bergen hjemmetjenester KF... s Museer... s Bergen og Omland Havnevesen (BOH)... s Stiftelser, medlemslag og uformelle samarbeid... s. 54 2

3 KAPITTEL I SAMMENDRAG OG BYRÅDETS FORSLAG TIL VEDTAK 1. Sammendrag Byrådet legger med dette frem en revidert utgave av eierskapsmeldingen fra 2004/-05. Meldingen skal på strategisk og prinsipielt nivå danne grunnlaget for kommunens eierskapspolitikk. Norske kommuner har generelt blitt beskyldt for å ha et passivt forhold til forvaltning av sine verdier. Dette gjelder særlig eierinteresser i ulike selskap. Byrådet ønsker med denne meldingen å invitere bystyret til en debatt om eierskapet, både hva angår form og innhold. Når meldingen er vedtatt vil Bergen kommune ha en konkretisert strategi for sitt eierskap. Selskapene vil gjennom meldingen få klarere styringssignaler fra eier, og meldingen vil dermed bidra til nærmere avklaringer og større forutsigbarhet for selskapene. Byrådet har delt meldingen inn i fem kapitler. Kapittel I til og med kapittel IV omhandler generelle og prinsipielle sider ved eierskapet. Kapittel V er den selskapsspesifikke delen av meldingen. I kapittel I gis et sammendrag av meldingens hovedinnhold. Dette kapittelet inneholder også byrådets forslag til vedtak. I kapittel II drøftes prinsipielle sider ved offentlig eierskap. Noen av problemstillingene som drøftes er; god forvaltning av verdiene som et inntekstpotensial for kommunene, gruppering av eierskapet etter ulike formål, krav til avkastning på den ene siden og ivaretakelse av politiske og samfunnsmessige målsetninger på den andre siden, samt offentlige eieres kompetanse og forutsetninger for å eie. Kapittel III gir generelle retningslinjer og prinsipper for samspillet mellom Bergen kommune som eier og det enkelte selskap. Særlig styrets rolle, kompetanse og fullmakter, både i forhold til daglig leder og til overordnet myndighet, som for eksempel generalforsamlingen, drøftes. Spørsmål om avkastnings- og utbyttepolitikk drøftes generelt. Prinsippene som her er nedfelt skal legges til grunn for styrets arbeid i det enkelte selskap. I kapittel IV omtales de ulike organisasjons- og selskapsformer som kommunen kan benytte ved organisering av sin virksomhet. I kapittel V foretas det en gjennomgang av de virksomhetene som kommunen har vesentlige eierinteresser i. I denne gjennomgangen beskrives virksomhetene og deres formål nærmere, samt hvordan kommunen rent politisk vurderer eierskapet i det enkelte selskap. Kommunens signaler bør danne grunnlag for strategiprosesser i styrene som oppfølging av meldingen. Meldingen vil samlet sett gi et mer konkret budskap fra eier i forhold til hva man forventer seg av det enkelte selskap. Dette kan dreie seg om fokus på avkastning i de selskaper der eierskapet karakteriseres som finansielt, eller fokus på ivaretakelse av viktige samfunnshensyn der selskapet er opprettet for å understøtte prioriterte politikkområder. 3

4 Selskapenes strategiske mål har så langt i stor grad vært utformet av bedriftene selv. Byrådet mener det er viktig at kommunen som eier definerer selskapenes hovedmålsetninger. Styrenes oppgave blir å videreutvikle strategien og arbeide for å realisere selskapenes formål. Klare eierforventinger, uttrykt for eksempel gjennom avkastningskrav, gir selskapene forutsigbarhet og bidrar til å konkretisere de krav styrene må stille til virksomhetene på vegne av eieren. Meldingen som nå fremlegges er ikke en salgsmelding, og den konkluderer således ikke på noe sted med at kommunen nå bør avvikle sitt eierskap og selge. Byrådet mener likevel det kan være riktig å selge noen av de virksomheter kommunen i dag eier. Byrådet mener imidlertid at slike prosesser ikke bør settes i gang gjennom en melding som denne, men som en konsekvens av selvstendige vedtak i bystyret. Beroende på hvilke prinsipper man velger å legge til grunn for eierskapspolitikken, bør kommunen imidlertid lettere kunne vurdere om man skal eie eller selge sine eierinteresser i ulike selskaper. Byrådet mener den beste måten å gruppere eierskapet på baserer seg på en formålsbestemt inndeling. I denne meldingen deles eierskapet opp i to grupper. Gruppeinndelingens hovedkriterium er knyttet til hva som er kommunens primære formål med å være eier i virksomhetene. Det gjøres her oppmerksom på at eierskapets formål ikke er statisk, men kan endre seg over tid. Dersom kommunens hovedmålsetning med eierskapet er å oppnå økonomisk avkastning, defineres eierskapet som finansielt. Selskaper med finansielt formål kan likevel ha virksomhet på områder av stor politisk betydning, men da ivaretas behovet for politisk styring gjennom ulike former for myndighetsutøvelse, bl.a. gjennom konsesjoner, og ikke gjennom eierskapet som sådan. Dersom selskapet betraktes som et gjennomføringsorgan for samfunnsmessige oppgaver, defineres eierskapet som politisk. Et klart eksempel på dette kan være arbeidsmarkedstiltaksbedriftene. Etter lovverket betaler ikke disse bedriftene skatt, og det er ikke adgang til å ta utbytte fra disse selskapene eller på annen måte tildele eier økonomiske verdier. Selskapenes formål er utelukkende å realisere politiske målsetninger om yrkesdeltagelse for grupper som ikke på ordinære vilkår kan ta del i arbeidslivet. I den forrige eierskapsmeldingen som byrådet la frem i 2005 var eierskapet inndelt i tre kategorier; finansielt eierskap, politisk eierskap og blandingsformål. For å tydeliggjøre formålet med eierskapet har byrådet nå valgt å gruppere dette som følger: Finansielt eierskap Politisk eierskap Med bakgrunn i den gjennomgang som er foretatt av de selskaper som kommunen har vesentlige eierinteresser i under kapittel V i denne meldingen, er følgende kategorisering av selskapene blitt foretatt mht. ovennevnte formål: 4

5 Finansielt formål BKK AS TIDE ASA Fløibanen AS Bergen tomteselskap AS Bergen Vann KF Bydrift Bergen KF BIR Bedrift AS m.fl. (konkurranse) Politisk formål BIR Privat AS Bergen Kino AS Arbeidsmarkedstiltaksbedriftene BBB KF Bergen Parkering KF Gullstølen Kjøkken, Bergen KF Bergen hjemmetjenester KF Bergen og Omland Havnevesen Byrådet mener videre at det er nødvendig med en profesjonalisering av styrene i de virksomheter kommunen har eierinteresser i. Dette innebærer blant annet at dagens valgordning bør omlegges. Ved innføringen av parlamentarismen vedtok bystyret å delegere til byrådet å utnevne styrer i kommunale foretak. Bystyret vedtok imidlertid samtidig å nedsette en valgkomité som skulle avgi veiledende innstilling til byrådet i saker om valg. Det anses i dag å være fast praksis at byrådet følger valgkomiteens innstilling. Dagens valgordning kan imidlertid føre til en rolleblanding i utøvelsen av den saksbehandling som finner sted i virksomhetene og i bystyret. Når styret i virksomhetene også behandler saker som byrådet skal bringe videre til bystyret, er det prinsipielt uheldig når det er samme beslutningstakere i virksomhetene som i bystyret. Med dagens valgordning er det derfor viktig at bystyremedlemmer som også er styremedlemmer i aksjeselskaper og kommunale foretak, har et bevisst forhold til disse problemstillingene. Slik valgordningen fungerer i dag tas det heller ikke tilstrekkelig hensyn til behovet for tverrfaglig kompetanse og kunnskap i styrene. Styresammensetningen gjenspeiler godt det politiske landskapet, men dekker i for liten grad selskapenes behov for økonomisk, juridisk og bransjemessig kompetanse. For bedre å ivareta disse hensynene, foreslår byrådet at dagens valgordning endres slik at valg av styremedlemmer til aksjeselskaper og KF-er blir delegert til byrådet uten veiledende innstilling fra bystyrets valgkomité. Valg av styremedlemmer bør således skje med utgangspunkt i medlemmenes økonomiske, juridiske og bransjemessige kompetanse, og uavhengig av bindinger til det politiske miljø. Politisk erfaring og kompetanse vil naturligvis være relevant for mange styreverv. I byrådssak , den , Prinsipper for deltakelse i og oppnevning av representanter i styrer, råd og utvalg i Bergen kommune, er disse forhold nærmere omtalt. Denne saken er nå sendt videre til behandling i bystyret. I saken fremmes bl.a. forslag til fordeling av valgmyndighet mellom bystyret og byrådet ved oppnevning av kommunens representanter i interne og eksterne styrer, råd og utvalg. Det foreslås at byrådet selv skal velge hvem som skal sitte i styrer, råd og utvalg på byrådsiden. Valgkomiteens rolle foreslås endret fra, som nå å komme med veiledende innstilling til byrådet i forkant av valg, til å uttale seg når forslag foreligger fra byrådet. Når det gjelder bystyrerepresentantenes rolle i styrene, er byrådets forslag i saken at disse som hovedregel ikke bør sitte i styrer, råd og utvalg oppnevnt av byrådet. Eventuell folkevalgt representasjon i slike organer bør overlates til politikere utenfor bystyret. Den nye valgordningen vedrørende valg av styremedlemmer til aksjeselskaper og kommunale foretak forutsettes gjennomført ved konstituering etter kommunevalget i 2007, og for nye selskaper som etableres, i inneværende periode. Byrådet vil i saker om valg legge til grunn at minst 40 % av hvert kjønn er representert i styrene. Byrådet vil også arbeide for en mest mulig lik kjønnsfordeling av kommunens styrelederverv totalt sett. 5

6 For å sikre fleksibilitet og effektivitet i kommunens oppfølging av sitt eierskap foreslår byrådet endringer i fullmaktene når det gjelder mindre vesentlige endringer i virksomhetenes vedtekter. Dette kan for eksempel gjelde endring av navn og begreper, tilpasninger som følge av lovendringer og andre mindre endringer. I denne eierskapsmeldingen er to pågående prosesser i henholdsvis BIR AS og Klostergarasjen AS nærmere omtalt. Byrådet viser her til den orientering som er foretatt i eierskapsmeldingen om disse forhold, og ber på bakgrunn av denne at bystyret delegerer til byrådet å forestå en avvikling av Klostergarasjen AS, samt få gjennomført de organisatoriske endringer i BIR AS som vil bli foreslått på den ordinære generalforsamlingen i BIR AS den Byrådet gjør oppmerksom på at en nå også er kjent med at det pågår en prosess i Tide ASA om en sammenslåing av Tide Sjø AS og Stavangerske AS som eies av Det Stavangerske Dampskibsselskap AS (DSD). En slik sammenslåing av virksomhetene er opplyst å ville gi DSD en eierandel på ca. 37 % i Tide ASA. Bergen kommunes eierandel i Tide ASA er som kjent 15,82 %, og den vil bli redusert med flere prosentenheter ved en slik sammenslåing dersom ikke Bergen kommune skyter inn mer kapital i selskapet. Byrådet har pr. i dag ikke mottatt noe prospekt eller annen detaljert informasjon fra Tide ASA om den prosess som vi bl.a. gjennom pressen vet pågår. Når slikt materiale eventuelt blir forelagt kommunen som aksjonær i Tide ASA, vil denne saken naturligvis bli behandlet på vanlig måte, og sendt til bystyret for endelig behandling. Dersom Bergen kommune eller andre aksjonærer skulle ønske å stoppe en slik sammenslåing, kreves det negativt flertall på generalforsamlingen i Tide ASA, dvs. at mer enn en tredjedel av selskapets aksjonærer stemmer for dette. Bergen kommunes muligheter til å utøve noen bestemmende innflytelse i slike viktige prosesser er, etter fusjonen mellom Gaia Trafikk AS og HSD ASA, således nå blitt vesentlig begrenset med en eierandel på kun 15,82 % i Tide ASA. 6

7 2. Byrådets forslag til vedtak Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar eierskapsmeldingen. Bystyret slutter seg til den fremtidige håndtering av kommunens eierskap i de ulike virksomheter slik som omtalt i meldingen. 2. Bystyret deler byrådets betraktninger omkring forvaltningen av det kommunale eierskapet, og gir sin tilslutning til de prinsipper og formål som defineres for eierskapet. 3. Bystyret vedtar at styrene i aksjeselskaper og kommunale foretak velges av byrådet etter bl.a. kompetansemodellen omtalt i saken. 4. Bystyret gir byrådet fullmakt til å foreta mindre vesentlige vedtektsendringer. 5. Bystyret delegerer til byrådet å foreta nødvendige endringer i BIR AS sine vedtekter og aksjonæravtale med hensyn til den forestående sak om omorganisering som vil bli fremlagt til behandling på selskapets ordinære generalforsamling i juni måned 2007, jf. nærmere orientering i eierskapsmeldingens kapittel V, pkt Bystyret delegerer til byrådet å oppløse Klostergarasjen AS, og få overført hjemmelen til garasjeanlegget direkte til kommunen, jf. nærmere orientering i eierskapsmeldingens kapittel V, pkt. 8. 7

8 KAPITTEL II PRINSIPIELLE SIDER VED OFFENTLIG EIERSKAP 1. Norske kommuners verdier Betydelige verdier forvaltes på kommunalt nivå i Norge. En stor del av disse verdiene har kommunene valgt å legge inn i ulike selskaper. Verdiene og avkastningen fra disse selskapene har fått en stadig større betydning for kommunenes samlede økonomi. Kommunenes realverdier kan grovt sett deles inn i tre kategorier: Bygninger, eiendommer, anlegg og tomter Infrastruktur innen vann og avløp Eierskap i kraftsektoren Den første kategorien omfatter eiendommer i videste forstand. Dette omfatter skolebygg, helsebygg, kulturbygg, idrettsanlegg, administrasjonsbygg, tekniske bygg som verksteder og garasjer, utleieboliger samt tomter, landområder, skogseiendommer, parkeringsplasser og gategrunn. Infrastruktur innen vann og avløp representerer en annen gruppe av vesentlige aktiva. Gjenanskaffelsesverdien av den norske VA-infrastrukturen er beregnet til vel kr 400 mrd. Den kommunale andelen av VA-sektoren anslås å utgjøre mellom % av det nevnte beløp. Den tredje betydelige kategorien kommunesektoren har eierskap i er kraftsektoren. Betydelige deler av norsk vannkraftproduksjon med tilhørende selskaper, som nettvirksomhet og kraftsalg, eies av kommunesektoren. Verdien av kommunenes eierskap i kraftsektoren er anslått til anslagsvis kr mrd. 8

9 Sammenligning av eiendomsverdier Verdier i mrd Kommunale og fylkeskommunale eiendommer Statens eiendommer Olav Thon Eiendomsselskap ASA Figuren viser at det største eiendomsselskapet på Oslo Børs har en børsverdi på kr 8 mrd. Bergen kommune forvalter til sammenligning eiendommer for en verdi på anslagsvis kr 20 mrd. I dag forvaltes en betydelig del av Bergen kommunes realverdier gjennom egne selskap, eksempelvis BBB KF og BKK AS. Kommunen har også vesentlige realverdier i andre enheter som utøver virksomhet innenfor den ordinære kommunale eiendomsforvaltningen (BKB), avfall og renovasjon (BIR AS), areal- og tomteutvikling (Bergen tomteselskap AS) og parkering (Bergen Parkering KF). Bergen kommune har de senere år etablert en del kommunale foretak av driftsmessig karakter, blant annet Gullstølen Kjøkken, Bergen KF, Bergen Vann KF og Bydrift Bergen KF. Disse selskapene har betydelige driftsoppgaver selv om de forvalter langt lavere verdier enn selskapene nevnt i avsnittet ovenfor. 2. God forvaltning av kommunens realverdier som alternativ til kutt i driften Utbygging av velferdsstaten har i stor grad skjedd på desentralisert nivå ved at kommunene er tillagt nye og mer omfattende oppgaver. Flertallet av de primære velferdstjenestene utføres i dag i regi av det lokale forvaltningsnivået. Desentraliseringen har funnet sted i erkjennelsen av at en stor offentlig tjenesteproduksjon vanskelig kan drives effektivt av sentraliserte, statlige myndighetsorganer. Kommunene har også ubenyttede muligheter for effektivisering. Organisatoriske hindringer og motstand mot nye driftsløsninger har vanskeliggjort effektivisering i mange kommuner. Kommunene har i tillegg et stort inntektspotensial gjennom en bedre formuesforvaltning. 9

10 Kommunene står på mange måter overfor et valg mellom på den ene siden å effektivisere driften og forbedre avkastningen fra sine verdier, eller å redusere velferdstilbudet til innbyggerne. En bedre eierskapspolitikk er derfor med på å sikre kommunens verdier, og derved trygge velferden for kommunens innbyggere. 3. Behov for en eierstrategi for kommunale eiere Bergen kommune forvalter, som illustrert ovenfor, betydelige verdier gjennom sine ulike selskaper. For å forvalte de store verdiene som kommunen rår over på en best mulig måte, må det etableres en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til de ulike selskaper og definere sine forventninger. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningenes innhold må disse være klart kommunisert. Nedenfor illustreres hvordan ulike, alternative eiermålsetninger vil avgjøre hva som blir virksomhetenes målsetninger og prioriteringer. Eiermålsetninger: Maksimalt utbytte Sikkert utbytte Sysselsetting Regional næringsutvikling Ingen definert målsetting Virksomhetsmålsetninger: Effektiv drift Risikospredning Antall ansatte Etablere ny virksomhet Ledelsens egendefinerte mål Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Som det er pekt på kan formålet med kommunens eierskap spenne fra et finansielt eierskap, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. 10

11 EIER- STRATEGI (eier) Skal vi eie virksomheten? VIRKSOMHETS- STRATEGI (styret) Hvordan skal vi organisere virksomheten? FORRETNINGS- STRATEGI (administrasjonen) Hvordan optimalisere driften av virksomheten? En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. Utøvelse av strategisk ledelse i en stor og politisk styrt organisasjon som Bergen kommune kan være vanskelig. I næringslivet vil rapporteringslinjene være klarere og mer entydige. Eksempler på utfordringer for strategisk ledelse i offentlig sektor kan illustreres gjennom følgende figur: Uklare og motstridende målsettinger Økonomiske målsettinger Politiske/ Samfunnsmessige formål Utfordringer for strategisk ledelse i offentlig sektor Uklare styringssignaler Uformelle styringssignaler Kompromissløsninger Uklare organisatoriske skiller Uformelle styringskanaler Mangelfull rapportering 11

12 Dersom eierstrategien konkluderer med at formålet med eierskapet er å ivareta politiske eller samfunnsmessige mål, er det viktig å synliggjøre at slike prioriteringer har en kostnad. En kostnad som oppstår på bakgrunn av politiske beslutninger og ikke som følge av rene driftsmessige konsekvenser, må synliggjøres for beslutningstakerne. Dersom slike kostnader ikke er synliggjort, innskrenker det de politiske prioriteringsmulighetene. Forenklet sagt kan man si at den samfunnsmessige nytten må være større enn den økonomiske kostnaden for at et slikt valg skal kunne la seg forsvare. Vilkår for å forsvare ikke-økonomiske mål: Samfunnsmessig nytte > økonomisk kostnad 4. Eiers formål som bakgrunn for en kategorisering av eierskapet Formålet med eierskap innenfor privat sektor er å utvikle selskaper som skaper langsiktige verdier for sine eiere. Dette tradisjonelle resonnementet er ikke tilstrekkelig for å beskrive formålet bak offentlig eierskap. I noen offentlig eide selskaper må synet på verdiskapning utvides til ikke bare å gjelde finansiell avkastning til eierne, men også omfatte den samfunnsmessige verdiskapning selskapene kan representere. De offentlig eide selskapene befinner seg i et grenseland mellom et bedriftsøkonomisk verdiskapningsbegrep og verdiskapning målt langs andre linjer. Dette innebærer forståelse av den doble verdiskapningens logikk det kommunale formålet hvilket på den ene siden betyr at virksomhetens inntekter skal overstige kostnadene (bedriftsøkonomisk perspektiv), og på den andre siden at virksomhetens nytte skal overstige kostnadene med å produsere denne nytten (samfunnsøkonomisk perspektiv). Det er en rekke fordeler ved å spesifisere formålet nærmere gjennom en eierstrategi: Klare mål gjør det lettere å vurdere selskapenes økonomiske og samfunnsmessige resultater. Bedre kommuniserte mål gjennom en eierstrategi vil forenkle selskapenes strategiarbeid. Kommunens kapital i selskapene har en alternativ anvendelse. Presis målgivelse og etterfølgende kommunal vurdering av måloppnåelsen vil gi bedre informasjon om kostnader og gevinster med det kommunale eierskapet. En klargjøring av målene kan bidra positivt til et bedre kommunalt eierskap. I denne eierskapsmeldingen har byrådet valgt å foreta en kategorisering av eierskapet avhengig av hvilke formål kommunen har definert for selskapene. Kategoriseringen som her er valgt tar utgangspunkt i hvorvidt formålet med eierskapet er politisk eller finansielt. Nedenfor følger en opplisting av de nevnte kategorier: Finansielt eierskap Dersom hovedformålet med eierskapet er å oppnå økonomiske resultater, defineres eierskapet som finansielt. Finansielt formål betyr ikke at eier har en kortsiktig horisont på sitt eierskap 12

13 eller at eier ønsker å selge aksjene i selskapet. Finansielt formål er naturlig for selskaper som er forretningsmessig orientert og hvor bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier ligger til grunn for selskapenes arbeid. Avkastningsmålene for hvert enkelt selskap bør fastsettes ut fra selskapsspesifikke forhold. Et finansielt eierskap kan videre grupperes i to underkategorier. Selv om formålet er å oppnå høyest mulig avkastning kan to ulike strategier legges til grunn. Enten kan eier ha en utviklings- og vekststrategi for selskapet. I denne situasjonen kan eier være innstilt på å holde tilbake overskudd i selskapet for på sikt å oppnå en samlet sett bedre økonomisk avkastning. En annen finansiell strategi kan være en høstningsstrategi. Dersom selskapet er ferdig med vekstfasen og kapitalbehovet fremover er mindre, vil det være naturlig at eier tar ut en større del av de årlige overskuddene som løpende utbytte. Politisk eierskap Dersom formålet med eierskapet er å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver under politisk ansvar, defineres eierskapet som politisk. Eksempler på slik virksomhet som i dag er skilt ut som egne selskaper er å finne innen sosial boligforsyning, renovasjon og sysselsetting av personer som ikke på ordinære vilkår kan ta del i arbeidslivet. 5. Etablering av eierstrategi for de ulike selskap En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Prosessene omkring etableringen av en slik helhetlig eierstrategi kan illustreres ved hjelp av figuren nedenfor. Finansielt 1. Høste 2. Utvikle Maksimalt utbytte, kapitalnedsettelse (1) Tilføre kompetanse (1 og 2) Tilbakeholde overskudd, kapitalinnskudd (2) Fortsatt eie Mål for eierskapet Politisk Optimalisere den samfunnsmessige nytten Eierstrategi Avhende Mål for avhendelse 13

14 Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidig eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. 14

15 6. Evaluering av det kommunale eierskapet Er kommunen den rette eier? Kommunen bør foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. En slik evaluering bør foretas uavhengig av de politiske forhold i kommunen. Behovet for slike løpende evalueringer kan illustreres ved følgende figur: Kontinuerlig endring av verdiene Selskapene utgjør betydelige verdier for kommunen Behovet for alternativ anvendelse endres over tid Evaluering skaper bevisstgjøring på verdier Bakgrunn for å evaluere kommunens eierskap i de ulike selskap Selskapenes rammebetingelser er i kontinuerlig forandring Kommersielle og andre vilkår i stadig endring Endring i skatte- og avgiftsnivå Marginer, lønnsomhet og andre krav i kontinuerlig endring Kommunens oppgaver og rammebetingelser Lovendringer og statlige pålegg Egne endringer i prioriteringer Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene, illustrert i figuren ovenfor, kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Den deregulering som de senere år har funnet sted, for eksempel innen kraftsektoren, kollektivtransport og renovasjon, gjør det naturlig å stille spørsmål om kommunen også i fremtiden bør være engasjert innenfor disse bransjene. Det må i så fall begrunnes hvorfor det er av betydning å fortsatt være eier. Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomheter for vesentlig økonomisk risiko, og dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør kommunen stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål å stille vil her være om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og 15

16 kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. Det er ofte slik at et selskap med offentlig eier får dårligere vilkår enn selskap eiet av private i samme bransje. Kommunen har ikke tilstrekkelig kompetanse eller oppfølgingsmulighet og heller ikke evne til å gå inn med ny kapital. Et særtrekk ved offentlig eierskap er den dobbeltrolle som kan oppstå ved at det offentlige er eier og samtidig myndighetsorgan. Problemstillingen er særlig aktuell på statlig nivå. Staten har myndighetsoppgaver på de fleste områder, samtidig som staten er en stor eier i en rekke næringsvirksomheter. Staten er for eksempel stor eier i olje- og gassindustrien. I tillegg til oppgaven med å være eier er staten myndighetsorgan. Konsesjoner og lisenser, utslipps- og forurensningskrav, skatte- og avgiftsspørsmål og en rekke andre forhold bestemmes og kontrolleres av den samme staten. Denne særlige rollen som staten har stiller store krav til staten både som eier og som myndighetsorgan. Det er viktig at disse to rollene skilles klart slik at det ikke kan stilles spørsmål om favorisering, særbehandling eller lignende. Den departementale organiseringen skaper i de fleste tilfeller et skille av eierrollen på den ene siden og myndighetsrollen på den andre siden. To ulike departementer representerer normalt hver sin rolle i forhold til selskapet. Som oftest er Nærings- og handelsdepartementet eier og de ulike fagdepartement er myndighetsorgan. Utskillelsen av frie og sterke statlige tilsyn bidrar også til et ryddigere skille mellom eierrollen og rollen som regulator og kontrollør. Disse prinsipielle problemtillingene gjør seg også gjeldene på lokalt nivå. Bergen kommune har i dag konsesjonsmyndighet i henhold til Film- og videogramloven, når det gjelder å godkjenne fremvisning og omsetning av film eller video i næring. Dette innebærer at Bergen kommune skal godkjenne søknader fra private aktører som ønsker å drive kinovirksomhet samtidig med at en selv eier et slikt kinoselskap, og ut i fra et eierståsted kan være interessert i færrest mulig konkurrenter. Parallelle problemstillinger har en til en viss grad også når det gjelder bl.a. BIR AS og Tide ASA. Tide ASA tilbyr eksempelvis kollektivtjenester i et mer eller mindre konkurranseutsatt marked der kommunen blant flere er kjøper av disse tjenestene, og der det offentlige utøver myndighet gjennom konsesjoner. Det er naturlig at det fra tid til annen stilles spørsmål ved det offentlige eierskapet innenfor denne type selskaper. 16

17 KAPITTEL III KRAV TIL ET GODT EIERSKAP 1. Eierstyring og eiers krav til virksomhetene Når eier har oppstilt sine eierkrav skal kommunen begrense seg til overordnet styring. Detaljstyring fra eier kan pulverisere styrets ansvar. Selskap som helt eller delvis forvalter viktige politiske spørsmål eller oppfølging av disse, må likevel være innstilt på en løpende dialog med eier for å unngå motstridende oppfølging og mangelfull gjennomføring av politikken vedtatt i bystyret. Eieren bør stille styret overfor klare krav om realisering av målene. Eieren skal kontrollere måloppnåelsen og holde styret ansvarlig for denne. Dette innebærer at kommunen bør stille avkastningskrav til virksomhetene i de tilfeller disse har forretningsmessige målsettinger. På den annen side bør også styrene kunne stille visse forventninger til hvordan eiers krav skal være utformet. Eierkravene må være klare og tydelige. Kravene må være klart kommunisert og ikke gi grunnlag for tvil om hva eier egentlig vil oppnå. Kravene må ha en utforming som gjør at måloppnåelsen kan etterprøves. Det må på objektivt grunnlag kunne fastslås om eierkravene er innfridd eller ei. Kravene må være realistiske. Eiers krav bør være utfordrende og krevende, men innenfor de rammer som det vil være mulig å nå. Kravene må sikre forutsigbarhet for selskapene. Når kommunen som eier har fremsatt sine krav må selskapet få frihet og tilstrekkelig selvstendighet til å realisere eiers mål. Eier må ikke endre sine krav i den tidsperioden selskapet er gitt for å nå målene. Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsrapporter med regnskap. Mange av selskapene utarbeider også utfyllende kvartalsrapporter. I løpet av året bør det også være en dialog mellom eier og virksomheten om saker som anses viktige og prinsipielle. Denne oppfølgingen bør være strukturert, og gjerne i form av eiermøter for KF-ene og årlige evalueringsmøter for de øvrige virksomheter. For å kunne følge opp sine eierinteresser, må kommunen sørge for å ha god kompetanse på kontroll- og oppfølgingssiden innenfor egen administrasjon og kommunerevisjonen. I 2004 ble nye bestemmelser om internt tilsyn, kontroll og revisjon inntatt i kommunelovens kapittel 12. Selskapskontroll Nytt kapittel 12 i kommuneloven Det har de siste årene vært en tendens blant kommunene i Norge å skille ut stadig større deler av tjenesteproduksjonen i egne selskap. Når virksomheter blir fristilt fra den tradisjonelle kommunale organisering innebærer det utfordringer bl.a. når det gjelder den politiske styringen med selskapene. Med bakgrunn i dette og at det fra tid til annen er avdekket mislighold i noen slike virksomheter, har offentlige myndigheter ønsket å sette et sterkere fokus på kontroll av selskapene. Det er blant annet på denne bakgrunn at kommuneloven i 17

18 2004 fikk et nytt kapittel 12 vedrørende internt tilsyn, kontroll og revisjon. Selskapskontroll ble her etablert som nytt begrep innenfor kommuneloven. De nye lovbestemmelsene går i korthet ut på at kontrollutvalget skal føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. I interkommunale selskap og i aksjeselskap der kommunen alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskap av slike selskap, har kontrollutvalget og revisor rett til å kreve relevante opplysninger både fra selskapenes daglige leder, styret og ekstern revisor. Kontrollutvalget og kommunerevisjonen kan også selv foreta undersøkelser i selskapene, og har videre rett til å være til stede på selskapenes generalforsamlinger. Kommunestyret kan fastsette regler for denne kontrollen, herunder hvilke dokumenter som skal sendes kontrollutvalg eller revisor. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskap som omfattes av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser i selskapet gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger (eierskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon. Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke kontroller som er gjennomført, samt om resultatene av disse. Bergen bystyre behandlet første gang sak om selskapskontroll den , og der ble kontrollutvalget bl.a. bedt om å utarbeide forslag til plan for utøvelse av selskapskontroll. Den ble sak om retningslinjer og plan for selskapskontroll behandlet av bystyret, og det ble bl.a. der vedtatt at dersom det skal fortas en forvaltningsrevisjon av et eller flere av selskapene skal dette legges frem for bystyret. Kontrollutvalget ble bedt om å utarbeide en nærmere instruks for gjennomføring av selskapskontrollen som innarbeides i de ordinære retningslinjene, samt utarbeide en mer konkret og endelig plan for gjennomføring av årlig selskapskontroll bestående av følgende element: Innholdet i en selskapskontroll, hvordan rapportering skal foregå, hvilke prioriteringer som ønskes og tidsrom for gjennomføring av planen. Kontrollutvalget ble bedt om i første omgang å fokusere på den obligatoriske eierskapskontrollen. Videre ba bystyret om at kontrollutvalget innen utgang av første halvår 2008 fremla en sak for bystyret der de orienterer om erfaringene med selskapskontroll med hensyn til ivaretakelsen av eierinteressene til Bergen kommune. I forbindelse med en undersøkelse Nordlandsforskning i 2006 foretok på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet blant 150 av landets kommuner med fokus på kommunenes kontrollutvalg, fremkommer bl.a. at landets kommuner kun har startet det initierende arbeid når det gjelder å formalisere selskapskontroll. Man har så langt hatt liten fokus på selskapskontroll i kommunesektoren og i kontrollutvalgene. Det er også fremkommet en del uklarheter med hensyn til å spesifisere og operasjonalisere denne kontrollen. Det er ofte fokus på finansielle indikatorer og forvaltningsrevisjon, mens det å operasjonalisere og kontrollere ivaretakelsen av eierinteressene er mer uklart. Manglende eierskapsstrategier hos kommunene gjør det også vanskelig å definere/operasjonalisere hva som skal kontrolleres. For at Bergen kommune skal komme videre med dette arbeidet må det vedtas en eierstrategi for selskapene. Det er derfor viktig å få vedtatt en eierskapsmelding for kommunen der 18

19 eierstrategien er nedfelt. Etter at eierstrategien er vedtatt, kan en med utgangspunkt i bl.a. selskapenes vedtekter og formålsbestemmelser fremme forslag til målekriterier, herunder bl.a. balansert målstyring, som vil kunne bli fulgt opp av bl.a. utøverne av selskapskontrollen. Selskapskontrollen kan dersom det utvikles gode rutiner på området, bidra til en mer effektiv forvaltning ved at eierens mål nås i selskapene, og ikke minst at de nås ved en optimal ressursallokering. 2. Vedtak skal fattes på generalforsamlingen Formelt sett skal kommunens eiermyndighet i aksjeselskapene og i de kommunale foretak utøves henholdsvis i generalforsamlingen og i foretaksmøtene. Kommunen skal ikke involvere seg i virksomhetenes daglige drift. I aksjeselskapene er generalforsamlingen beslutningsarena der kommunen opptrer som eier. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det kan være uformelle kontakter mellom eier på den ene siden og styre og administrasjon på den andre siden, om viktige og prinsipielle saker. Styret er ansvarlig for måloppnåelsen. Dersom styret ikke klarer å oppfylle de krav som eier har definert, må styret og eier vurdere årsakene til at målene ikke ble nådd. Gjennom generalforsamlingen har eier myndighet til å velge styremedlemmer, og ved manglende måloppnåelse kan styret bli skiftet ut. 3. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor virksomhetens ledelse Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene som er gitt av eieren. I denne rollen bør styret ta føringen i diskusjoner om strategiske veivalg for selskapet. Et kompetent styre skal være en viktig diskusjonspartner og støttespiller for virksomhetens ledelse. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid ut fra gitte målsettinger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til ledelsen. Styret må i forlengelsen av kontrollfunksjonen vurdere selskapets ledelse og endringer i denne. 4. Styret må arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling og evaluering Styrelederen har et særlig ansvar for å sikre at arbeidet i styret fungerer godt. Det bør legges opp til en møtefrekvens som sikrer at styret kan ivareta sine funksjoner på best mulig måte. Styrelederen bør tilrettelegge for at styrets samlede kompetanse utnyttes på en best mulig måte. Det bør arbeides målrettet med å heve kompetansen blant styremedlemmene. Kursing, seminarer og opplæring vil være viktig, særlig så lenge styremedlemmene er politisk valgt og i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig kompetanse når de blir valgt. Evaluering av styrets arbeid er et hensiktsmessig virkemiddel for eierne, ikke bare når en vurderer endringer i styret, men også som grunnlag for en dialog om forbedringsmuligheter. Slike evalueringer bør omfatte både styret som helhet og hvert enkelt medlem. Videre bør samarbeidet mellom styret og den administrative ledelsen evalueres. I virksomheter med flere eiere kan en valgkomité være et hensiktsmessig organ for evaluering. 19

20 5. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold God styrerekruttering bør være en viktig oppgave for kommunen som eier. Styrets sammensetning må avstemmes i forhold til virksomhetens strategiske og forretningsmessige karakter. Styret må være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskap på de områder som er viktige for virksomhetens utvikling, vekst og lønnsomhet. God økonomisk forståelse er en forutsetning da alle selskapene har økonomisk virksomhet. Styret bør også kunne tilby selskapet juridisk kompetanse. Svært mange styresaker vil ha en juridisk dimensjon og denne type kompetanse bør være representert i et styre. Det er svært viktig at styrets medlemmer forstår den virksomhet som selskapet bedriver. De ulike selskaper har ulike bransjemessige utfordringer og særegenheter. I løpet av våren/sommeren 2007 blir det fremmet en egen sak til bystyret som omhandler nye retningslinjer for valg av personer til styrer, råd og utvalg i Bergen kommune. Da denne saken ennå ikke er behandlet i bystyret, gjøres det oppmerksom på at valgene til selskapsstyrene i dag foretas basert på forhandlinger på bystyresiden om fordeling av verv mellom partiene. En slik rekrutteringsordning for selskapene gir tverrpolitisk god fordeling i styrene, men tar ikke tilstrekkelig hensyn til selskapenes behov for kompetanse. Det er i det vesentlige medlemmer av de ulike partiene som velges, dette innebærer at utvelgelsesgrunnlaget i utgangspunktet blir for snevert. Forhandlingene foregår slik at hvert parti får et visst antall styreplasser i ulike virksomheter. Det blir så en partiintern prosess å fordele vervene partiet har oppnådd i forhandlingene. På denne måten ivaretas ikke hensynet til kompetanse, mangfold og balansert sammensetning av styrene. Den eneste føringen som her gjelder er kjønnskvoteringsregelen. For eier, representert ved byrådet, er det vanskelig å foreta utskiftninger av styremedlemmer selv der det er åpenbart at styremedlemmet ikke fungerer tilfredsstillende. Styremedlemmene er ofte medlemmer i bystyret. I rollen som styremedlem er personen underordnet byråden som generalforsamling. I rollen som bystyremedlem er personen overordnet byråden. På denne måten får man en blanding av under- og overordningsforhold som er problematisk. I situasjoner som beskrevet foran er det derfor viktig at bystyrets medlemmer respekterer byrådets nødvendige utøvelse av sitt eieransvar. I Oslo har man tatt konsekvensene av overnevnte problemer og gått bort fra praksisen med at bystyremedlemmer kan sitte i styrene for kommunale selskaper. Dersom byrådet hadde hatt fullmakt til å foreta selvstendige og upolitiske styrevalg, vil en slik rolleblanding vært unngått. Bystyret kunne da stilt byrådet til ansvar for at styresammensetningen fullt ut imøtekommer selskapets behov. Politisk bakgrunn skal ikke i seg selv være diskvalifiserende, men andre egenskaper som økonomisk, juridisk og bransjemessig kompetanse bør vektlegges tungt. Ved valg av styremedlemmer er det viktig å klargjøre forventingene til styrene som kollegium og hvilke krav som bør gjelde både til kompetanse, kapasitet og mangfold. Disse forhold kan i det følgende kort kommenteres slik: Kompetanse- og kunnskapshensyn: Styresammensetningen må samlet sett gi den ønskede kompetanse og kunnskap for selskapet. Det er nødvendig med solid bransjekunnskap fra den sektoren virksomheten opererer i. For kommersielle virksomheter bør det søkes å velge representanter med erfaring fra 20

Aktivt eierskap i en ny tid forvaltning av arvesølv og fellesskapets verdier

Aktivt eierskap i en ny tid forvaltning av arvesølv og fellesskapets verdier Aktivt eierskap i en ny tid forvaltning av arvesølv og fellesskapets verdier Seminar om offentlig eierskap Tirsdag 3. mai Harald Victor Hove Byråd for eierskap Er debatten om offentlig eierskap egentlig

Detaljer

Retningslinjer for eierskap i kommunens selskap og foretak

Retningslinjer for eierskap i kommunens selskap og foretak Retningslinjer for eierskap i kommunens selskap og foretak Vedtatt i kommunestyret den 19. juni 2008 Forord Kommunen forvalter betydelige verdier gjennom eierskap i selskaper. Utøvelse av eierskap er derfor

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i.

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i. OVERSIKT OVERSIKT OVER OVER EIERSKAP EIERSKAP I I HAMAR HAMAR KOMMUNE KOMMUNE Pr. Pr. 1. 1. 2010 2010 Kommunestyret Kommunestyret Aksjeselskap 100% Aksjeselskap 100% Hamar Energi Holding AS Hamar Energi

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Reglement for godtgjøring. til folkevalgte i. Hammerfest kommune

Reglement for godtgjøring. til folkevalgte i. Hammerfest kommune Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Hammerfest kommune Vedtatt i Hammerfest kommunestyre 11.09.2008 Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Hammerfest kommune Vedtatt i Hammerfest kommunestyre

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Levanger kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Levanger kommune Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Vedtatt av kommunestyret den 25.6.2008, sak PS 59/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer

Detaljer

Møteinnkalling. Fra administrasjonen: LUlkd Li - Unni Wetlesen politisk sekretær

Møteinnkalling. Fra administrasjonen: LUlkd Li - Unni Wetlesen politisk sekretær Nore og Uvdal kommune m NUmEDAL DDR LA LO ER DAL Møteinnkalling Saksnr: 22-30 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 16.04.2012 Tidspunkt: 13:00 Fra administrasjonen: Notat Områdeplan

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Røyrvik kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Røyrvik kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Røyrvik kommune Behandlet i kontrollutvalget den 9.9.2008, sak 19/08 Vedtatt av kommunestyret den 20.11.2008-2008, sak 78/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

Hvilken organisasjonsform skal vi velge?

Hvilken organisasjonsform skal vi velge? Hvilken organisasjonsform skal vi velge? 7. januar 2010 Kjetil Gill Østvold, Manager E-post: kjetil.gill.ostvold@no.pwc.com Tlf: 95 26 05 52 PwC Agenda 1. PwCs erfaring og kompetanse 2. Lovverk og rammebetingelser

Detaljer

Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2011

Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2011 Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2011 Innholdsfortegnelse Kapittel I Forord, sammendrag og byrådets forslag til vedtak 1. Forord... s. 3 2. Sammendrag... s. 5 3. Byrådets forslag

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Kommunalt eierskap prinsipper og behandlingsprosedyre

Kommunalt eierskap prinsipper og behandlingsprosedyre + Saksframlegg Samfunnskontoret Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 10905/2013 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/4 Formannskapet 10.04.2013 Bystyret 25.04.2013 Kommunalt eierskap prinsipper

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Saksmappe nr: 2008/232 Arkiv: 037 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/2009 Formannskapet 27.08.2009 42/2009 Kommunestyret

Detaljer

Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier

Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier Oppfølging av aksjeselskap der kommunen har vesentlige eierinteresser - mål og målekriterier Bergen bystyre behandlet saken i møtet 270409 sak 75-09 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar byrådets

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll Stavanger kommune Vedtatt av bystyret 29.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste...2 Innledning...3

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Planperiode 2013-2016 Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalgssekretariatet i Vest-Finnmark IKS Oarje-Finnmãrkku dárkkistanlávdegotte čállingoddi SGO Arkivkode: 4/1 01 Journalnr.: 2012/11047-1

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 04.11.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

Eierskapsmeldingen du nå holder i

Eierskapsmeldingen du nå holder i eierskapsmelding 2011 Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak FORORD Eierskapsmeldingen du nå holder i hånden er Bergen kommunes svar på de to viktigste spørsmålene vi som eiere av bedrifter

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

2006-2008. Namsskogan kommune. Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05. Planen er utarbeidet i september 2005 av

2006-2008. Namsskogan kommune. Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05. Planen er utarbeidet i september 2005 av 2006-2008 Namsskogan kommune Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05 Planen er utarbeidet i september 2005 av Innhold: Innledning... 3 Innholdet i selskapskontrollen... 4 Formål...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering.

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering. Saksfremlegg Arkivsak: 07/3818 Sakstittel: SØRUMSAND ASVO AS: EIERSKAPSKONTROLL K-kode: 037 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til

Detaljer

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet:

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet: STYRESAK EIERSKAPSSTRATEGI FOR FEFO Innledning Ved styrets behandling av retningslinjer for overskuddsanvendelse og forretningsmessig engasjement fra 6. desember 2006, ble det vedtatt at FeFo skal ha en

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

Ringebu kommune, Kontrollutvalget

Ringebu kommune, Kontrollutvalget Ringebu kommune, Kontrollutvalget Selskapskontroll 2006/2007 Gudbrandsdal Energi AS Bilde fra www.ge.no Inter Revisjon Gudbrandsdal AS -sekretariat for kontrollutvalgene- Postboks 68 2639 Vinstra Tlf:

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank for Sparebankstiftelsen SR- Bank Vedtektene er endret siste gang 31.01.2012 (Godkjent av Finanstilsynet 03.02.2012) for Sparebankstiftelsen SR- Bank 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Steinkjer kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Steinkjer kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Steinkjer kommune Behandlet i kontrollutvalget den 17. juni 2008 sak 017/08 Vedtatt av kommunestyret den 15.10.2008, sak PS 08/171 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon

Detaljer

Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper

Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper 1. UMB kan ta eierskap i selskaper som har potensial til å gi faglig og økonomisk gevinst for universitetet og på sikt næringsliv og samfunn.

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Skaun kommune Vedtatt av kommunestyret 10.5.2012 i sak 31/12 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

EIERSKAPSFORVALTNING

EIERSKAPSFORVALTNING SELSKAPSKONTROLL: EIERSKAPSFORVALTNING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NOVEMBER 2011 - Revisjon Midt-Norge IKS - 1 - Revisjon Midt-Norge IKS - 2 Forord Denne selskapskontrollen er gjennomført på oppdrag av

Detaljer

EIERMELDING I generell del HAMAR KOMMUNE

EIERMELDING I generell del HAMAR KOMMUNE EIERMELDING I generell del HAMAR KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 5. mars 2014 Del I: EIERMELDING HAMAR KOMMUNE GENERELL DEL Del I: EIERMELDING HAMAR KOMMUNE GENERELL DEL... 2 1 Sammendrag og innledning...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Overhalla kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Overhalla kommune OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Overhalla kommune Behandlet i kontrollutvalget den 5.juni 2008, sak 018/08 Vedtatt av kommunestyret den 24.6.2008, sak 52/08 Fylkets

Detaljer

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til:

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til: Saksfremlegg Saksnr.: 09/1328-13 Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Vedtekter for OBOS BBL

Vedtekter for OBOS BBL Vedtekter for OBOS BBL 2 VEDTEKTER FOR OBOS BBL OBOS vedtekter, vedtatt på generalforsamlingen 25. april 2005, og med endringer vedtatt på generalforsamlingen 20. april 2009, 18. januar 2010 og 15. april

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 FORSLAG TIL: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 HORTEN KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget i Horten kommune, den 19. april 2012, sak 18/12. FORSLAG TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008.

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak 05-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15. februar 2013 Arkivref.: 2013/855 VNY000/ Sak S 05-13 Mål for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskaper

Detaljer

KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI

KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI Eierskap, styre og ledelse i norsk energibransje KARTLEGGING AV PRAKSIS OG ANBEFALING TIL GOD EIERSTRATEGI Espen Fossum, Partner THEMA Consulting Group AGENDA Bakgrunn Resultater fra undersøkelsen Anbefalinger

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Orkdal kommune Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Prinsipper for eierskapsutøvelse i Trondheim kommune. Selskapsstyring i praksis. Thomas Furunes Trondheim kommunerevisjon

Prinsipper for eierskapsutøvelse i Trondheim kommune. Selskapsstyring i praksis. Thomas Furunes Trondheim kommunerevisjon Prinsipper for eierskapsutøvelse i Trondheim kommune Selskapsstyring i praksis Thomas Furunes Om foredraget 1. Eierskapsutøvelsen i Trondheim kommune 2. Selskapsstyring i praksis (med revisors øyne) Eierskapsutøvelsen

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120 Dato: 9. september 2010 Byrådssak /10 Byrådet Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS ADME SARK-332-201000099-120 Hva saken gjelder: Bystyret ba i sak 224/01 byrådet om å søke å finne

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen KomSek Trøndelag IKS Postboks 2564 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: LIER 2012/4714 Dato: 26.06.2012 Melding om vedtak - Plan for selskapskontroll 2012-2015 Verdal kommunestyre

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hemne kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hemne kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hemne kommune Vedtatt i kommuenstyret sak 75/14 den 25.11.2014 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 SELSKAPET Selskapets navn er Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er en interkommunal

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/750 MODUM KRAFTPRODUKSJON KF - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/750 MODUM KRAFTPRODUKSJON KF - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/750 MODUM KRAFTPRODUKSJON KF - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte eierstrategi vedtas. 2. Selskapets vedtekter

Detaljer

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Nils-Martin Sætrang 1 av 2 Saknr: Organ: Møtested: Dato: 2015-05G Generalforsamling Tingvoll, Bagn 3. juni 2015 Vedtektsendring Bakgrunn Gjennom det

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Kommunal og moderniseringsdepartementet Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 15/569-3 4.02.2015 Fanny Voldnes / tlf. 41556805 HØRING - ENDRING I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP Innledning og Sammendrag

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Gran kommune Kontrollutvalgets PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Behandlet i kontrollutvalget: 21. september 2012. Vedtatt av kommunestyret: INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. PLANPROSESSEN...3

Detaljer

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xxlxx. Eierskapsrnelding. rjiu fllltjin1e

Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xxlxx. Eierskapsrnelding. rjiu fllltjin1e Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xxlxx Eierskapsrnelding rjiu fllltjin1e 1 1. Innledning I de senere år er antallet kommunale selskap utenfor den ordinære kommunale organisering økt vesentlig.

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer