Hva kan skje i Hardanger? Velkommen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva kan skje i Hardanger? Velkommen"

Transkript

1

2 Hva kan skje i Hardanger? Velkommen Velkommen til rapporteringen fra prosjektet Hardanger Dette er tekstversjonen av den interaktive versjonen som ble presentert i Øystese 3.oktober Den er også lagt ut på nettstedet for prosjektet, Arbeidet, som startet i mars dette året, er utført av Berrefjord & Thomassen AS på oppdrag fra Hardangerrådet. Spørsmålet om hva som kan skje i Hardanger har vært ledetråden, og prosjektet er tilrettelagt og gjennomført i samsvar med vårt konsept sensenet Stedsutvikling. Vi takker alle som har bidratt med informasjon, synspunkter og kommentarer. Fortellingene du her finner om HardangerVisjonen og Varsling er våre scenariske svar på spørsmålet om hva som kan skje i Hardanger. Vi håper de kan inspirere, slik det har vært inspirerende for oss å arbeide med prosjektet. Bergen/Øystese Vennlig hilsen Ole Berrefjord Lasse Thomassen Sara Milford Berrefjord & Thomassen AS 2

3 I NNHOLD P ROSJEKTETS OPP BYGNING... 4 REGIONEN I FOKUS... 4 HVA ER SCENARIER?... 4 SP ENNVIDDE HANDLE I TIDE... 5 HELHETLI G P ERSPEKTI V... 5 DEN AKTUELLE UTVI KLINGSMODELLENS OP P BYGNI NG... 6 SCENARI EMODELLEN UTVI KLING AV SCENARIER... 6 RØTTER... 7 YTRE KREFTER I NDRE KREFTER STÅSTED KOMMUNEFAKTA RESULTATER KOMMUNEVALG STÅSTED 2007 ANTATT STERKE KORT STÅSTED 2007 ANTATT SVAKE KORT STÅSTED 2007 NÆRINGSGRUNNLAG P Å TERSKELEN SENTRAL SPÅDOMMEN VARSLING VARSLING ALT AV DETTE ER MULIG! VARSLING 2030 ALT AV DETTE ER MULIG! PROSESSEN Mobilisering Innretning Relasjoner HARDANGERVI SJONEN HARDANGERVISJONEN 2020 INGENTING AV DETTE ER UMULIG! HARDANGERVISJONEN 2030 INGENTING AV DETTE ER UMULIG! PROSESSEN Mobilisering Innretning Relasjoner ET SCENARISK UTSNITT FRA HARDANGERVISJONEN EP ILOG HVA KAN SKJE I HARDANGER? VARSLING HARDANGERVISJONEN HARDANGER OM PROSJEKTET SAMARBEIDSPARTNERE KJERNETEAMET RESSURSPERSONER LITTERATUR

4 P ROSJEKTETS OPP BYGNING REGIONEN I FOKUS Vi retter oppmerksomheten mot Hardanger regionen som betraktes som hovedaktøren i modellen; Hvilken rolle spiller regionen i lokale, regionale eller nasjonale sammenhenger. Den er deltaker i et globalt drama. Vi tar utgangspunkt i denne helheten og spør: Hva kan skje med samfunn og næringsliv? Vi bruker scenarier for å: Spekulere om noe som kan skje. Trimme blikket for spennvidde. Utvikle nese for å spore prosesser. HVA ER SCENARIER? Ett scenario flere scenarier. Scenarier er kreasjoner; vi bruker gjerne uttrykket funderte spekulasjoner. Vi skal tenke gjennom mulige framtider før de kommer. Å se framtida i et scenarisk lys kan ha stor strategisk verdi 4

5 SP ENNVIDDE HANDLE I TIDE HELHETLI G P ERSPEKTI V 5

6 DEN AKTUELLE UTVI KLINGSMODELLENS OP P BYGNI NG Fra det helhetlige perspektivet, med fortid, nåtid og framtid ytre og indre krefter Lager vi nå en konkret modell for å ta for oss spørsmålet om hva som kan skje i Hardanger? Denne arbeidsmodellen har disse elementene: Røttene Den nære fortid, Ytre krefter globale, nasjonale Indre krefter aktører, handlekraft Ståsted sterke og svake kort På terskelen til framtida Scenarisk spennvidde mot SCENARI EMODELLEN UTVI KLING AV SCENARIER Scenariemodellen danner grunnlaget for den videre oppbygningen av dette dokumentet. Vi starter med Røtter og den nære forhistorien De siste årene. Ser så på Ytre krefter og Indre krefter. Vi gjør oss en del betraktninger om dagens Ståsted, i form av fakta om de 7 kommunene, sterke og svake sider ved regionen og en gjennomgang av næringsgrunnlaget. På terskelen beskriver hvordan vi legger grunnlaget for utvelgelsen av de aktuelle scenariene. Deretter presenterer vi Sentralspådommen, Varsling og tilslutt HardangerVisjonen. 6

7 RØTTER Forfatteren Jens Tvedt. Hardanger og hardingene beskrevet og fortalt for rundt 100 år siden. Jens Tvedt ( ) Født i Kvinnherad. Eksamen fra lærerskolen på Stord, I Norges Litteraturhistorie (Cappelen Forlag, 1975) står det skrevet om Jens Tvedt: Han har sans for styrken i rotfeste, men også trong til fornying og utvikling. Tvedt har trengt inn i individuelle menneskesinn. Likevel er det ei samlivsform i eit bygdesamfunn før industrialismen som han sterkast har gjeve liv i diktinga si. Men det er eit samfunn på veg ut or daudvatnet. Mange av dei spenningar vi kjenner frå seinare tid i det norske bygdesamfunnet, har Jens Tvedt sett, og skildra med vâr hand. Om folkeslaget har vi hentet utsnittene: Manns vilje er manns himmerik For det er godt to i folkeslaget Raude og rundleitte bleike, tannlause og holøygde Hug til aa kveda Om samfunnslivet har vi hentet utsnittene: As og mas baade helg og vyrka Mammon i sitt avskaplegste velde Til denne tid ingi signing synt Barn av den tid ho liver i Vi presenterer disse utsnittende under: Manns vilje er manns himmerik Menneskja er ei furdig skapning: Det ligg dei fagraste dalføri so aa segja til unyttes, og ingen tenkjer paa aa busetja seg der; men der mest ikkje noko ufykande kan koma fram, der kravlar dei upp, og der slit dei helsa av seg fyr eit armt tilvere. Men manns vilje er manns himmerik : Dei kan fyr alt det at det ser kjølslegt ut, ha det hugnadsamt der uppi himlaleite, for elles sat dei der vel ikkje. For det er godt to i folkeslaget Og mangt av det som soleis kjem veltande er betre en det gamle, um det elles endaa er altfor mykje av turistdaning og krambud jugl i lage med. Naar kulturstraumen fær tid til aa skirast, vil det gode, egte hardinglage koma til retten sin. For det er godt to i folkeslage. Men som no tilstande er, maa det segjast at det mange stader syner seg mykje smakløysa baade i husbunad og matstell. Og ikke minst i maalføre og klædebunad. 7

8 Raude og rundleitte bleike, tannlause og holøygde Me aat graut og sild og spekekjøt, ærleg lefsa og kaka som sat i live, sur mjølk og dravle. Raude og rundleitte var me og visste ikkje av anten tannverk elder sure magar. Me gjekk i skinnbrok og skinntrøya um vintrarne, i vadmaal um sumrarne. Og det finst dei stader, der dei ikkje er stort lenger komne endaa. Men eg trur dei er faae. No lyt det vera finare en so, baade i bunad og matveg; men sjaa so, korleis altfor mange no ser ut! Bleike og tannlause, holøygde og tærings sjuke. Hug til aa kveda Er det ein sumardag, og du god og mett sit i ei makleg vogn med eit par hestar fyre og læt det staa til nedigjenom dalen ifraa Seljestad, so maatte du vera turrare en staven hans Aron, um du ikkje fekk poetiske kjenslor og hadde hug til aa kveda. As og mas baade helg og vyrka Det er as og mas baade helg og vyrka her i Odda. Skjussar kjem, og skjussar reiser; eimbaatar yler og ramlar og sender ill eim ifraa seg, og heile drifter av ferdafolk kjem i land elder gjeng umbord. Folk ifraa alle heimsens kantar og med tungemaal deretter, ifraa rakk og rekarfant til fyrste og tyskekeisar; folk i allskyns bunad, men elles mest alltid like i det at dei hev tjukke solar og solbrend nos, og at dei hev den raude reiseboki i neven elder halvt uppe or trøyefikka. Mammon i sitt avskaplegste velde Karbid og cyanemid verki tøygjer seg fraa øyri lengst uppetter med elvi i ei diger laan med stygge hus av stein og jarn og glas: Eit uhorvelegt ovbeist med glodande logen glitrande ut igjenom rygg og sidor, med det knasar og krasar eitkvart illherveleg hardt, med tenner som er endaa hardare. Aldri fær trolle sin mette, og aldri treng det kvild: Det gurpar og gryler og tek ideleg meir imot, dag som natt, vika inn og vika ut, verre enn alle dei fabeldyr som mannehugsviv til dessa hev drøymt seg. Det er mammon i sitt avskaplegste velde. Til denne tid ingi signing synt Og sume av dei bønderne som hev fenge selt steinrøysarne sine til hustufter, dei skal ha teke inn so store pengar at dei reint er kaksar vortne. Men til denne tid hev det ingi signing synt etter all den lett tente middelen. Barn av den tid ho liver i Det syner seg vera magt i manne tanken, endaa han kan hysast i ein liten heile! Men signingi fyr ætti, den veit me endaa for lite um. Naar alt fær sampast, kan ho verta likare en mange trur. Ein bør ikkje døma det nye fyrr det er vel røynt. Og naar augo venst, kan det ljote tykkjast vænt. For det er so gildt laga at manne ætti alltid er barn av den tid ho liver i. Kilde Røtter: Hardanger Artikkel i Norge A lb. Cammermeyers Forlag Kristiania MCMXIV 8

9 DE SENESTE ÅRENE Utsnitt fra hardangerutviklingen de seneste årene Folketall 1990: Folketall 2007: Til sammenlikning: Askøy kommune StatoilHydro: Åsane i Bergen: Vi plasserer de viktigste hendelsene de siste 20 årene langs en tidslinje 9

10 YTRE KREFTER Hardanger Kringsatt av sterke internasjonale og nasjonale drivkrefter og endringsprosesser! A. Digitalkraften Vi merker oss: PC en har blitt allemannseie. Internett er tilgjengelig for alle Bredbåndet har gitt en hastighetsrevolusjon. Programvareutviklingen automatiserer stadig mer. Søkemotorene gir deg relevant informasjon på sekundet. Samhandlingen har blitt grenseløs og foregår samtidig. Kunnskaper utvikles og deles som aldri før. Internett skaper nye markedsarenaer og spilleregler. Hva kan det bety for Hardanger: Bedrifter, grupper og enkeltpersoner i Hardanger kan få radikalt nye muligheter til å gjøre seg gjeldende i norske og utenlandske markeder. Bedriftene i Hardanger må tenke nytt og handle på nye måter om de vil benytte seg av disse mulighetene. 10

11 B. Klimautfordringen våtere, villere, varmere Vi merker oss: Konsekvensene av klimaendringene vil bli stadig tydeligere. Landbruket kan få lengre vekstsesong. Skogen klatrer høyere og sprer seg nordover. Energiforsyningen får mer nedbør og økt produksjon. Energietterspørselen kan avta ved mildere klima. Bygg og anlegg blir mer skadd som følge av ekstreme hendelser. Veiene kan trenge mindre snørydding og mer skredrydding. Hotellene kan få kortere vintersesong og uvanlig sommersesong. Folk kan få lengre pollenperioder og nye insektplager. Hva kan det bety for Hardanger: Bedriftene og myndighetene må styrke klimaberedskapen og ha løsningene klare. Her kommer problemer, men også muligheter; bedriftene må finne fram til og benytte seg av disse. C. Demografi, befolkning, alder Vi merker oss: De nordiske landene har en aldrende befolkning. Velferdsstaten står foran rask vekst i netto overføringer til eldre. Strukturtallene taler sitt om den norske utviklingen: Personer over 66 år i prosent av antall personer mellom 20 og 66 år utvikler seg i følge Finansdepartementet, slik: 1950: 12% 2000: 22% 2030: 30% 2050: 38% Hva kan det bety for Hardanger: Bedriftene og kommunene i Hardanger må bli mer interessante og synlige for å kunne tiltrekke seg og konkurrere om den kompetente arbeidskraften. Kommunene i Hardanger kan bli enda mer forgubbet enn det nå tegner til. D. De nye økonomiske stormaktene Vi merker oss: Brasil, Russland, India, Kina samt et talls ikke OECD land driver nå den globale vekstøkonomien. Prognose: 6,8% vekst pr. år framover (OECD 2,7%). De nye stormaktene står for 4/5 av veksten i verdens pengebeholdning. De har 70% av valutareservene i verden; det meste i US dollar. De har et kjempepotensial: Sterk satsing på utdanning i realfag og ingeniørfag; og tar i bruk vestlig teknologi. 11

12 Kritisk faktor: Også de har stor mangel på spisskompetanse for å realisere potensialet. Hva kan det bety for Hardanger: Reiselivsbedriftene i Hardanger kan ha et stort marked foran seg i disse landene. Også bedriftene i Hardanger vil kunne få se mer til russisk og asiatisk investeringskapital i årene som kommer. E. I mmigrasjon, innvandring, nye landsmenn og kvinner Vi merker oss: Innvandrerbefolkningen i Norge har bakgrunn fra over 200 forskjellige land. I dag utgjør den 9% av Norges befolkning. Oslo har den største andelen, 24%. En av tre førstegangsinnvandrere kommer fra vestlige land; flest fra Sverige, Polen og Danmark. (Kilde: SSB, 2007) Hva kan det bety for Hardanger: Bedriftene og kommunene i Hardanger kan hente ny kompetanse, språkkunnskaper og fremmedkulturkjennskap på hjemmebane. Bedriftene er viktige integreringsagenter, og hardangersamfunnet trenger en god, aktiv immigrasjonsstrategi. F. Kjøpekraft, økonomisk utvikling Vi merker oss: Det ventes fortsatt vekst i privat konsum. Middelklassen blir rikere, mange trekker inn mot luksusmarkedene. De eldste blir mer kjøpesterke. Sterk kjøpekraft vekst i Kina, India og Gulf statene. Differensiering og merkevarer blir viktigere i sluttmarkedene. Hva kan det bety for Hardanger: Gardbrukerne, bedriftene og gründerne i Hardanger må bli tydeligere mht. hvilke kompetanse, produkt og konkurransestrategier de legger seg på. Differensiering er et stikkord: Det dreier seg om å foredle seg videre innover og oppover i de internasjonale kvalitetsmarkedene. 12

13 G. Kriminalitetsutviklingen Vi merker oss: Levekårsundersøkelsen (LKU) i 2004 viser at nesten 16 prosent av den voksne befolkningen ble utsatt for et eller flere lovbrudd i løpet av et år. Mer enn hver fjerde ungdom utsettes årlig for ett eller flere tilfeller av vold, trusler, tyveri eller skadeverk. (SSB, ) Det blir færre tyveri anmeldt, men mer narkotika og vold (SSB, ) Flere straffede kvinner i 2006 (SSB, ) Hva kan det bety for Hardanger: Små, oversiktlige samfunn som stedene i Hardanger kan bli ettertraktede bosteder for folk som ønsker mer trygghet. Den økte mobiliteten blant folk flest og bergenserne kan øke kriminaliteten i Hardanger. H. Terrortrusselen Vi merker oss: Disse formuleringene fra statssekretær Espen Barth Eide, : Norge har vært utpekt som mål fra Al Qaida ved flere anledninger. Vi er synlige internasjonalt, blant annet i fredsoperasjoner, og har en viktig rolle som energieksportør. Vi må ikke la truslene ta fra oss nattesøvnen, men vi må heller ikke være naive og tro at ikke også vi kan bli rammet. Målet må være at terrorens ubehagelige overraskelser i en uforutsigbar verden blir færrest mulige, samt minst mulig overraskende og minst mulig ødeleggende om de likevel kommer. Hva kan det bety for Hardanger: Små, oversiktelige samfunn som stedene i Hardanger kan bli ettertraktede bosteder for folk som ønsker mer trygghet. Den internasjonale turismen i Hardanger kan få kostnadskrevende og ellers hemmende vilkår å arbeide under. I. Urbanisering, sentralisering Vi merker oss: Det er storbyregionene som vokser; Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Tromsø. Ved inngangen til 2004 hadde de 46% av befolkningen. Siden 1997 har folketallet i Norge økt med noe over innbyggere. Storbyregionene stakk av gårde med av disse. Hva kan det bety for Hardanger: Bergensregionen, Oslo og Stavanger kan stikke av med det som er av ny, ung hardangerkompetanse. 13

14 Byene kan bli stilt overfor sentraliseringens pris, og Hardanger kan bli attraktiv for livsstil immigranter med verdifull, stedsuavhengig kompetanse. J. Verdier, preferanser, nymaterialisme Vi merker oss: De seneste årene har folk i Norge blitt noe mer materialistisk innstilt (Monitor, MMI.) Den materielle orienteringen og livsstilen er sterkest i de yngste aldergruppene. Men det er også mange som sokner til den mer idealistiske livsstilen. Vestens materielle suksess er som et Soria Moria for befolkningen i de nye økonomiske stormaktene. Hva kan det bety for Hardanger: Næringslivet i Hardanger må posisjonere seg i forhold til verdikjedene inn mot de voksende globale materielle sluttmarkedene. Nymaterialisme og økt kjøpekraft kan også skape nye muligheter for rekreasjons og opplevelsesbedriftene i Hardanger. K. Forskningskraften Vi merker oss: Forskningsrådet har sett i krystallulen, og pekt ut disse norske satsingsområdene: Medisin, helse og miljø Velferdssamfunnet livskvalitet Marin forskning Energiforskning Forskning om kommunikasjonsteknologi Bioteknologi Nordområdene bærekraftig forvaltning. Hva kan det bety for Hardanger: Bedriftene i Hardanger og deres eiere kan trekke veksler på norske fremragende forskningsmiljøer. Hardangerbedriftenes vilje og evne til å samarbeide med forsknings og utviklingsaktørene blir avgjørende for om de overlever i stadig mer kunnskapskrevende produkt og tjenestemarkeder. L. Den globale ressurskampen Vi merker oss: At naturressursene i verden har økt sterkt i verdi de seneste årene. Dette er reflektert i de vestlige landenes prisutvikling ( ): Boliger 33% Råvarer 32% 14

15 Tjenester 12% Varer 7% Varer utenom mat og energi 2% Importerte forbruksvarer 5% (Kilde: Bank for International Settlements) Hva kan det bety for Hardanger: Hardanger kan sitte godt i det, med sine naturgitte økonomiske verdier; mineraler, severdigheter, grisgrendte landområder, vannfall og ferskvann. Det er ikke gitt at bedriftene og lokalsamfunnene i Hardanger har tilstrekkelig posisjon, faglig kompetanse og internasjonale markedsrelasjoner til å få hånd i disse godsakene. Hva kan skje når disse drivkreftene utvikler seg videre i årene framover? Hvordan vil kreftene kunne spille sammen og bygge opp om hverandre? Hvordan vil de kunne komme i konflikt med hverandre, og skape spenninger? Hvilke endringer vil de kunne føre med seg for befolkningen, samfunnslivet og næringslivet i Hardanger? 15

16 Hva kan de ytre drivkreftene bety for Hardanger? Befolkningen Næringslivet Samfunnslivet Demografi, alder Immigrasjon De nye stormaktene Digitalkraften Verdier Den globale ressurskampen Sentraliseringen Kjøpekraft Forskningskraften Klimautfordringen 16

17 I NDRE KREFTER Hardangers indre krefter beskrives i form av en rekke utviklingsaktører: Hardangerrådet Smak av fruktbare Hardanger Merkevare Hardanger Flytt til fruktbare Hardanger Reisemål Hardanger Fjord AS Hardingpuls Hardanger Museum Hardanger Vekst AS Ålvik Vekst Regionalt Næringsfond Hardanger Her gir vi en kort presentasjon av disse: Hardangerrådet Hardangerrådet, etablert 1989/90, interkommunalt selskap for de syv hardangerkommunene Formål: Samarbeidsorgan, supplere de kommunale styringsorganene; styrke regionens identitet, fokus på næringsutvikling og kultur; etableringstjeneste. Styringsmodell: Hardingtinget, Regionrådet, Rådmannstinget, Daglig leder. Kontorlokalisering: Kinsarvik Smak av fruktbare Hardanger Et 3 årig prosjekt om lokal mat ( ). Målet er å utnytte lokale mattradisjoner og råvarer som naturlig er blitt benyttet i Hardanger. Potensialet for økt verdiskapning ved tilvirkning og servering av lokalt produsert mat er betydelig. Utfordring: Produksjon og distribusjon av råvarer. Et delmål er å etablere nettverk mellom lokale produsenter som leverer råvarer til serveringssteder som har Hardangermeny på kartet. Oppdragsgiver for prosjektet er Hardangerrådet. Merkevare Hardanger skal styrke identiteten og gjøre tilknytning til og profileringen av Hardanger tydeligere. Målet er at flest mulig av innbyggerne, bedrifter, lag og organisasjoner i Hardangerkommunene skal ta i bruk denne identiteten. Profilen er patentvernet, og all bruk må avtales med Hardangerrådet, som eier profilen. Flytt til fruktbare Hardanger er et 3 årig prosjektsamarbeid mellom Hordaland Fylkeskommune og Hardangerrådet. Målsettingen er å skape netto tilflytting til Hardanger regionen. Prosjektet, som startet opp i 2007, Omfatter alle de 7 Hardangerkommunene. Med i styringsgruppen er bl a rådmenn i Hardanger og representanter fra fylkeskommunen. Prosjektets visjon: Fruktbare Hardanger skal vera eit naturleg førsteval å bu i og flytta til, fordi det er ein region med trivsel, opplevingar og utfordringar ein utviklande region 17

18 Prosjektet fokuserer på 3 strategier: 1. Informasjon tilbud kvalitet. 2. Innbyggerjakt rekruttering. 3. Utdanning kompetanseutvikling Reisemål Hardanger Fjord AS som ble stiftet av de 7 kommunene og en gruppe reiselivsaktører i 1993, skal markedsføre Hardanger som reisemål både innenlands og utenlands. Stort sett har kommunene solgt seg ut av selskapet som pr i dag da eies av reiselivsaktørene. Selskapet mottar tilskudd fra kommunene. Selskapet har egen nettportal, og fra 2007 er det mulig å bestille via denne. Hardingpuls er Hardanger sitt tverrfaglige kunstnerforum, stiftet i Ett av hovedformålene er å øke bruk av kunst og kunstfaglig kompetanse i samfunnet. En stor gruppe kunstnere og kulturformidlere er representerte i forumet som arbeider lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Fellesnevneren for medlemmene er tilknyttingen til Hardanger enten ved at de bor og arbeider her, eller ved at de har hatt oppveksten sin i regionen. Hardanger Museum er en stiftelse, etablert i Stiftelsen består av en rekke av museene i Hardanger. (Granvin bygdatun, Hardanger Fartøyvernsenter, Hardanger Folkemuseum, Agatunet, Ingebrigt Vik Museum, Kabuso, Kvam bygdemuseum) Hardanger Vekst AS Etablert i 1986 for å være en drivkraft innen næringsutvikling i hele Indre Hardanger. Viktige forretningsområder var forretningsutvikling og bedriftsrådgivning, prosjektarbeid, utredningsarbeid mv. Firmaets største oppdrag kom i 1998 da Odda fikk status som omstillingskommune og Hardanger Vekst AS ble valgt til å lede det omfattende omstillingsarbeidet. Dette medførte endret driftsform. Hardanger Vekst skal fra da av lede omstillingsarbeidet for Odda Kommune, og bidra til industriell knoppskyting, nyskapende næringsutvikling og en sterkere reiselivsnæring i Odda. Oppgaver: Støtte til planarbeid, rådgivning, etablererveiledning. Kommunene har solgt seg ut av Hardanger Vekst AS. Selskapet er nå et vanlig kommersielt aksjeselskap for veiledningstjenester. Ålvik Vekst Etablert i 2006 av Kvam kommune, med visjon om å videreutvikle Ålvik til et attraktivt tettsted i et miljøvennlig og inkluderende samfunn. Arbeidet vil i særlig grad rettes mot virkningen av at Elkem avslutter sin ferrosilisiumsproduksjon i Ålvik i Intensjonen er at Ålvik Vekst skal fungere som en selvstendig forretningsutvikler med tilstrekkelig ressurser til å sikre innflytelse over etablering og utvikling av nye selskap i Ålvik. Selskapet skal samarbeide tett med eksterne aktører; Elkem, Statkraft, SIVA, Forskningsrådet, CMR, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, SINTEF, Innovasjon Norge, Hordaland Fylkeskommune. 18

19 Regionalt Næringsfond Hardanger (vedtatt i Hardingtinget ) skal medvirke til utløsning av verdiskapingspotensialet i Hardanger ved å legge til rette for og gi støtte til næringsutvikling og etablerertiltak i regionen. Fondet får sin tildeling fra Hordaland Fylkeskommune, og skal gjennom sine vurderinger av videre støtte til næringsutviklingen i Hardanger reflektere gjeldende prioriteringer i regionalt uviklingsprogram for Hordaland. Fondet forvaltes av Hardangerrådet. Prioriteringsområder: 1. Nyskaping og kompetanse 2. Industri og industrialisering 3. Landbruksbasert bygdeutvikling 4. Kulturbaserte næringer 5. Reiseliv. 19

20 STÅSTED Kommunefakta Korreksjon: Prognosene bygger på SSBs moderate vekstforutsetning for norsk økonomi; ikke lav som nevnt i figuren. 20

21 21

22 Resultater kommunevalg 2007 Mandatfordeling antall folkevalgte mellom de politiske partiene Fremmøte Kommune RV A SV SP V KrF H FrP Andre Totalt prosent navn 73 Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Alle godt over lands (61) og fylkessnitt (64) Hardanger Samlet Prosent 4 2, ,6 5 3, , ,8 7 5, ,5 4 2,9 11 7, Folkevalgt styring: 139 folkevalgte for innbyggere; en åpenbar styrke! 139 folkevalgte for innbyggere; en utfordring? Ståsted 2007 Antatt sterke kort Identiteten og felleskapsfølelsen bak navnet Hardanger stikker rimelig dypt i alle de syv kommunene. Hardanger er et sterkt merkenavn nasjonalt; men mer i skyggen av merkenavnet Norwegian Fjords internasjonalt. Hardangers utvikling speiler viktige elementer i Norges moderne historie; internasjonalt reiseliv, industrieventyret, fruktdyrkingen. Hardanger har gode kulturhistoriske tradisjoner å vise fram i godt utbygde museer. Regionen har naturgitte fortrinn; spennende og uberørt natur, frisk luft, god plass til naturopplevelser og friluftsaktiviteter. Regionen er innfallsport og vertskapsregion for Nasjonalparkene Hardangervidda og Folgefonna. Regionen har et betydelig varig verdipotensial i vannkraften sin. Det finnes industrielle spiskompetansemiljøer innen regionen. Hardanger har flere moderne og godt utbygde hotell og konferansesentre. Kommunene har et godt utbygd barnehage, førskole, barne og ungdomsskoletilbud. 22

23 Ståsted 2007 Antatt svake kort Alderssammensetningen i regionen gir grunn til stor bekymring om regionens framtid. Regionen mangler attraktive utdannings og utviklingsmuligheter for aldersgruppen 19 til 25 år. Andelen personer med høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet. Bedrifts og kompetansemiljøene er stort sett små og sårbare ved tap av nøkkelpersoner. Landbruket står gjennomgående foran et generasjonsskifte, og det er usikkert hvordan dette vil slå ut i næringsgrunnlaget. Det interkommunale samarbeidet innen regionen kan ikke betraktes som et sterkt kort i dag. Folk utenfra kan tro Hardanger er en enhet, men små saker er ofte alt som trengs for å skape uenighet. De kraftintensive industribedriftene frykter utviklingen i elektrisitetsmarkedet. Regionen er åsted for vanskelige avveininger mellom infrastrukturbehov, boligarealbehov, næringsinteresser på den ene siden, forvaltningsregimer og verneinteresser på den annen. Mange prosesser trekker i langdrag og skaper uforutsigbarhet for lokale krefter. Viktige beslutningsprosesser for regionen styres av sentrale kapitalinteresser og statsmakten. Ståsted 2007 Næringsgrunnlag Naturen inviterer menneskene skaper verdiene Hardanger har et mangfoldig næringsgrunnlag: Naturressurser bedrifter markedsposisjoner mennesker kunnskap erfaringer kyndighet virketrang gjestfrihet oppfinnsomhet ferdigheter kunderelasjoner kvalitetsbevissthet arbeidsiver lokalt engasjement. Her er mange nærings kimer til videreutvikling og ny verdiskaping: Klimavennlig energiproduksjon Kulturkjennskap Kunst Opplevelsesprodukter Småskala vareproduksjon Storskala industrielle prosesser Jokergrunnlaget Under presenterer vi hver av disse ressursklasene: Klimavennlig energiproduksjon Hardanger er blant de største, mest utbygde infrastrukturene for produksjon av vannkraft i Norge. Store nedslagsfelt store tilsig store vannmagasiner omfattende vannveier enorme tunnelsystemer kraftige fall flere virkelig store kraftverk oppgraderingsmuligheter muligheter for småkraftverk biobrensel fremtidige industrielle muligheter i produksjonssystemer og komponenter bakom solenergi. 23

24 Kulturkjennskap Hardanger synliggjør og forvalter kulturhistorien sin godt Hardanger Folkemuseum Agatunet Ingebrigt Vik museet Kabuso Kvam Bygdemuseum Hardanger Fartøyvernsenter Hardanger Kulturgalleri Kinckhuset Granvin Bygdatun samarbeidsordningen mellom museene helleristninger i Herand Norsk Vasskraft og industristadmuseum Røldal Stavkirke Smelteverkstomta i Odda landskapsparker naturparker industrihistorien i Tyssedal rallarmuseet på Finse industrihistorie reiselivshistorie landbrukshistorie musikkhistorie. Kunst Hardanger har hatt, har og vil komme til å ha og tiltrekke seg kunstnere og kunstnervenner innen alle kunstarter og sjangere Bildekunst musikk drama litteratur kunsthåndverk audiovisuelle uttrykksformer foto design kunstnersamlinger kunstutstillinger faglige kunstseminarer samarbeidsnettverket HARDING PULS inspirasjonssteder inspirasjonskulturer inspirasjonssesonger. Opplevelsesprodukter Hardanger har et fyldig, mangfoldig og sterkt samlet opplevelsestilbud til sine innbyggere, norske, utenlandske gjester og bergensere. Naturopplevelser kulturlandskap store, helhetlige landskapsparker severdigheter kulinariske opplevelser gardsturisme bilturisme bussturisme cruisebåtturisme tematurisme aktivitetsturisme årstidsturisme konferanseopplevelser refleksjonsopphold rekreasjonsmuligheter ekstremsport jaktmuligheter kulturarrangementer festivaler lekeparker hotellopphold camping hytter og fritidsboliger. Småskala vareproduksjon Hardanger har mange gardsbedrifter, håndverks og småskala vareprodusenter Fartøybygging trevarekompetanse moderne innredninger design arkitektsamarbeid teknologiske ferdigheter materialkjennskap digitale produksjonsteknikker internasjonal spisskompetanse landbrukskunnskap plantekompetanse merkevarekunnskap gardsbruktradisjoner gardsmatprodusenter kulinariske produkter. Storskala industrielle prosesser Hardanger kan bygge videre på en nær ett hundre års industriell moderniseringshistorie. Boliden og TTI og omstillingspotensialet i Ålvik er arnesteder for den videre moderniseringen. Her er krafttilgang produksjonsanlegg ingeniørkompetanse forskningsrelasjoner driftserfaring produkter for det internasjonale markedet kaianlegg skipingssystemer salgsnettverk markedsposisjoner. 24

25 Jokergrunnlaget og det muliges kunst Jokerne er all nyskapingen, alle de nye ideene, all den nye virksomheten og de nye næringsaktivitetene vi ennå ikke vet om, men som vi vet kan komme. Mulighetene er mange. Det er øynene som ser, kreativiteten og viljen som handler som er det avgjørende. Hardanger har mangfoldet. Her er grunnlag å bygge videre på, åpninger til de nye kreftene og muligheter for ny verdiskaping; for de som vil ta i bruk det nye; for de som forfølger sin spisskompetanse i nye retninger; for de som syr sammen sine spisskompetanser i nye kombinasjoner. Det er det som gir jokerne i næringsutviklingen. 25

26 P Å TERSKELEN Hardanger 2007 på terskelen til år 2030, i møte med: Den digitale tidsalderen Den sterke sentraliseringen De åpnere arbeidsmarkedene De nye økonomiske stormaktene Konsekvensene av klimaendringene Verdier og preferanser i befolkningen Hardanger 2007 på terskelen til år 2030, skriften på veggen: Østlandsforskning, ØF notat nr. 03/2005: Det høge talet heimfødingar i Hardanger kan vera ein indikator på sterk tilhøyre til regionen blant dei som veks opp der.. Den store delen heimfødingar skuldast diverre heller at det er få andre som finn det attraktivt å busette seg i Hardanger. Grunna stor fråflytting og lite innflytting, vert Hardanger tappa for meir enn ein firedel av kvart kulla. Asplan Viak AS, _ Mest sannsynlig vil folketalet gå ned i alle kommunane dei neste 20 åra. Nedgangen er venta å bli størst i dei minste kommunane og det er ikkje usannsynlig at alle fire vil ha godt under 1000 innbyggjarar i Eidfjord kanskje heilt ned i 700 innbyggjarar. Talet på eldre vil auke mens det blir vesentleg færre skulebarn. Statistisk Sentralbyrå, befolkningsprognoser. Se den refererte prognosen vi har valgt å gi navnet Sentralspådommen. Hardanger 2007 på terskelen til år 2030, Hardingen er ikke uvant med å gå i motbakker Vi vender tilbake til vår venn fra tidligere, Jens Tvedt, og hans refleksjoner om naturen og folket i Hardanger. Hardingen er ikke uvant med å gå motstrøms. Hardangernaturen, med sine brå skifter fra det fagre og mjuke, med sine barske, knugende inntrykk. Den svale sommeren sammen med en streng vinter, hun setter sakte sitt merke også på menneskene. Hardingen er: Sterk i sine følelser, Kan være innviklet og skiftende i sin likefremme opptreden, Han er klartenkt, men ikke alltid rådsnar, For på bunnen ligger det gjerne en drømmefloke som hemmer. 26

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Fra fakta og analyse til handling Erfaringsbaserte anbefalinger i dagens kontekst

Fra fakta og analyse til handling Erfaringsbaserte anbefalinger i dagens kontekst Fra fakta og analyse til handling Erfaringsbaserte anbefalinger i dagens kontekst Distriktssenteret - Nettverkssamling 2. februar 2016 Ole Berrefjord SENSENET AS www.sensenet.no MOBILISERING Mine favoritt

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Resultatseminar Ble det Lys i 100 glas? 13 januar 2012. Distriktssenteret - Dette kan vi bidra med overfor kommunene!

Resultatseminar Ble det Lys i 100 glas? 13 januar 2012. Distriktssenteret - Dette kan vi bidra med overfor kommunene! Resultatseminar Ble det Lys i 100 glas? 13 januar 2012 Distriktssenteret - Dette kan vi bidra med overfor kommunene! Nasjonalt kompetansesenter for distriktsutvikling - Distriktssenteret Kartgrunnlag:

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

MØTEBOK Rådsmøte i Hardanger Ungdomsråd Stad: Brakanes hotell Ulvik Den 17.01.13 Kl. 09.30-14.30

MØTEBOK Rådsmøte i Hardanger Ungdomsråd Stad: Brakanes hotell Ulvik Den 17.01.13 Kl. 09.30-14.30 Hardanger Ungdomsråd Til stades: MØTEBOK Rådsmøte i Hardanger Ungdomsråd Stad: Brakanes hotell Ulvik Den 17.01.13 Kl. 09.30-14.30 Eidfjord kommune: Ulvik herad: Jondal kommune: Kvam herad: Ullensvang herad:

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Hardangerkonferansen. FOTO: Torleiv Ljones. HARDANGER i VEKST

Hardangerkonferansen. FOTO: Torleiv Ljones. HARDANGER i VEKST 2015 Hardangerkonferansen FOTO: Torleiv Ljones HARDANGER i VEKST 2015 Hardangerkonferansen 11.-12. november 2015 Hotel Ullensvang Lofthus i Hardanger Tema: HARDANGER i VEKST HARDANGERKONFERANSEN 2015 SET

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane

REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane REKRUTERINGSARBEIDET I HALLINGDAL Felles utgangspunkt, kva er problemstillingane Befolkningsutvikling Endring i næringsstruktur Skapa nye arbeidsplassar Arbeidskraft Kva type arbeidskraft Kva gjer me?

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09

Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09 Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09 Hovudpunkt Kvifor satsar RS&N på vandring? Produktarbeid Markedsføring Merkevara Skåla Norwegian Centre of Expertise Oslo via

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet

Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet

Detaljer

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR BAKGRUNN Identitet, ideologi, maktkamp, konfliktliner Multivit Kultur & Næring PhD-student UiB - Programme: Region & Reginalisering Festivalrapport for Hordaland Fylkeskommune:

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet?

Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet? Sauherad ein anleis kommune. Sær eller interessant? Korleis kan vi sette fruktbygda i Telemark på kartet? Sauheraddagane 2007 Gvarv, 14. mars 2007 Solveig Svardal Der er fjell og snebreer som i Sveits,

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Dialogkonferanse 15.12.2011 Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Eleven og hoppbakken VGS horisontene valgsituasjon i nåtid, valgets

Detaljer

VI ER OPPTATT AV FREMTIDEN ER DU?

VI ER OPPTATT AV FREMTIDEN ER DU? VI ER OPPTATT AV FREMTIDEN ER DU? HVA KAN SKJE MED BERGENS- REGIONEN I FREMTIDEN? SPØRSMÅLET ER BÅDE UTGANGSPUNKT OG GJENNOMGANGSTEMA FOR PROSJEKTET BERGENSCENARIER 2020. PROSJEKTET BLE UNNFANGET I 2003

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

FLYTT TIL HARDANGER www.flyttilhardanger.no anette.hjeltnes@hardangerregionen.no

FLYTT TIL HARDANGER www.flyttilhardanger.no anette.hjeltnes@hardangerregionen.no FLYTT TIL HARDANGER www.flyttilhardanger.no anette.hjeltnes@hardangerregionen.no FLYTT TIL HARDANGER, FASE 1 OG 2 Fase 1: 2007 2010 Rammer: 10,5 mill. Nok Fylkeskommune: 80 % Kommunane: 20 % Fase 2: 2011

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger

Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Innherred Vekst AS - Næringsutvikling i Verdal og Levanger Årsrapport 2007 Orientering til kommunestyret i Verdal kommune 25. februar 2008 Knut M. Baglo Høsten 1999 Hvorfor Innherred Vekst Bakgrunn Nyskapings-

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

Voss destinasjonsidentitet. Benedicte Wildhagen, Rådgiver, Norsk Designråd

Voss destinasjonsidentitet. Benedicte Wildhagen, Rådgiver, Norsk Designråd Voss destinasjonsidentitet Benedicte Wildhagen, Rådgiver, Norsk Designråd Same sheep new wrapping? Voss naturgitt reisemål NORWEGIAN DESIGN COUNCIL / DESTINATION VOSS Et heldig utgangspunkt. Sterk lokla

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme

Plankonferansen i Hordaland 2011. Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland. Solveig Svardal. Forståingsramme Plankonferansen i Hordaland 2011 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad,

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km²

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Odda alt i ett Til kommuneplankonferansen 2005 Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap Odda kommune 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Nabokommuner: Ullensvang Kvinnherad (Jondal) Etne Suldal Sauda Vinje Kommune

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer