: Kathinka Blichfeldt : Tor Gunnar Heggem : Ellen Larsen 8-10 OPPGAVER. Oppgaver til Kontekst Basisbok, Kontekst Tekster 1 Kontekst Tekster 2

Transkript

1 : Kathinka Blichfeldt : Tor Gunnar Heggem : Ellen Larsen 8-10 OPPGAVER Oppgaver til Kontekst Basisbok, Kontekst Tekster 1 Kontekst Tekster 2

2 Forord I Kontekst Oppgaver har vi samlet oppgaver du kan arbeide med gjennom alle tre årene på ungdomsskolen. Her finner du oppgaver som dekker stoffet i Kontekst Basisbok og Kontekst Tekster 1 og 2. Oppgavene kommer i tillegg til oppgavene som står i basisboka og tekstsamlingene. Det er oppgaver du i stor grad kan arbeide med alene eller sammen med medelever uten hjelp fra læreren. Du finner enkle oppgaver du kan bruke kort tid på, og mer utfordrende oppgaver du kan fordype deg i over lengre tid. Oppgavene er varierte, og vi foreslår ulike arbeidsmåter når du løser dem: Du kan for eksempel skrive, tegne, snakke med andre, lage skjemaer og tabeller, bruke data eller andre tekniske hjelpemidler, du kan dramatisere eller samarbeide med andre på ulike måter. Vi har tenkt at oppgavene kan brukes i forskjellige situasjoner: Når du trenger flere oppgaver om det temaet du har arbeidet med i basisbok og tekstsamlinger, når du ønsker større variasjon i oppgavene eller når du er klar for å gå litt videre i fagstoffet. Her er også rett og slett oppgaver for a rainy day Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag Denne boka er en del av læreverket Kontekst 8 10, Norsk for ungdomstrinnet. Læreverket dekker målene i L06. Printed in Norway Trykk/innbinding: PDCTangen ISBN-13: ISBN-10: Oppgavene er mange, og det er ikke meningen at du skal gjøre alle! Gjør utvalg i samarbeid med læreren din vi håper du finner noe du liker. Hilsen forfatterne. Redaktør: Birgitte Larsen Bilderedaktør: Kari Anne Hoen Design, layout og omslagsdesign: Randi Hoen Omslagsbilde, bakgrunn: PhotoDisc/GBA Lite omslagsbilde: Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Grunnskoleredaksjonen Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no Muntlig kommunikasjon

3 Innhold Oppgaver til Kontekst Basisbok Muntlig kommunikasjon i dialog 00 Sjangrer og virkemidler form og effekter 00 Kurs 1 Kommunikasjon er samspill 00 Kurs 2 Muntlig framføring 00 Kurs 3 Debatt å bryte meningene sine 00 2 Leseprosessen ulike strategier 00 Kurs 1 Ulike lesestrategier 00 Kurs 2 Bli en bedre leser 00 Kurs 3 Førlesefasen 00 Kurs 4 Lesefasen 00 Kurs 5 Etterlesingsfasen 00 Kurs 6 Bruk av kilder 00 3 Ord, bilde og lyd sammensatte tekster 00 Kurs 1 Grafisk design og web design 00 Kurs 2 Bilder som språk 00 Kurs 3 Reklame 00 Kurs 4 Film 00 Kurs 5 Avis 00 4 Skriveprosessen fra tanke til tekst 00 Godt språk 00 Ordforråd 00 Sammensatte ord 00 Ordforklaringer 00 Synonymer 00 Antonymer og homonymer 00 Avledede ord 00 Å velge rett uttrykk 00 Tekstbinding 00 Kurs 1 Inndeling i sjangrer 00 Kurs 2 Gjentakelse og kontrast 00 Kurs 3 Sammenlikning og metafor 00 Metaforer i ordtak 00 Dagligdagse metaforer 00 Kurs 2-5 Virkemidler 00 6 Saktekster informere, beskrive, begrunne 00 Artikkel 00 Kurs 3 Nyhetsartikkel form og innhold 00 Kurs 4 Å skrive småartikler 00 Kurs 7 Å skrive fagartikkel og foredrag 00 Kurs 8 Å skrive debattartikler og diskusjonsinnlegg 00 Brev, søknad og CV 00 Kurs 2 Å skrive brev, søknad og CV 00 7 Skjønnlitteratur fantasi og virkelighet 00 Fortelling 00 Kurs 1 Grunntrekk i fortellinger 00 Kurs 2 Handlingen i en fortelling 00 Kurs 4 Å skrive spennende 00 Kurs 5 Ulike måter å fortelle på 00 Kurs 6 Synsvinkel, tid, og parallellhandling 00 Drama 00 Kurs 2 Vi dramatiserer 00 8 Språk i endring fra runer til sms 00 Kurs 1 Språket endrer seg 00 Kurs 2 Å oversette språk 00 Kurs 3 Hvor stammer språket vårt fra? 00 Kurs 4 Dialekter og sosiolekter 00 9 Nynorsk 00 Kurs 1 Skrivemåten i nynorsk 00 Kurs 2 Substantiv 00 Kurs 3-4 Svake verb og sterke verb 00 Kurs 5 Pronomen Grammatikk språkets byggeklosser 00 Alfabetøvelser 00 Ordlistetrening 00 Verb 00 Substantiv 00 Pronomen 00 Determinativ 00 Adverb 00 Konjunksjoner 00 Subjunksjoner 00 Preposisjoner 00 Setningsledd 00 Setningslære 00 Rettskrivning 00 Å/Og 00 Da/Når 00 Dobbel eller enkel konsonant 00 Velg riktig ord 00 Tegnsetting

4 Oppgaver til Kontekst TEKSTER 1 00 Oppgaver til Kontekst TEKSTER 2 00 De eldste tekstene 00 Oppgaver til innledningen Oppgaver til innledningen 00 Oppgaver til tekstene 00 Soga om Gunnlaug Ormstunge 00 Olav den helliges saga 00 Håvamål Oppgaver til innledningen 00 Oppgaver til tekstene 00 Jaktfalken 00 Absalon Pederssøn Beyers dagbok 00 Stavanger Domkapitels protokol Romeo og Julie 00 Don Quijote Oppgaver til innledningen 00 Oppgaver til tekstene 00 Om det evige liv og Gravskrift 00 Smeden og bakeren 00 Første Plaster og Herre Gud! ditt dyre navn og ære 00 Robinson Crusoe 00 Den unge Werthers lidelser Oppgaver til innledningen 00 Oppgaver til tekstene 00 Oliver Twist 00 Brev til Amalie Bekkevold, Edderkoppen, Hugormen, Sommerfuglen og Meg selv 00 Den lille pige med svovlstikkerne 00 Amtmannens døtre 00 Ferdaminne frå sumaren Faderen, Tale til barna på Aulestad og Brev til Amalie Skram 00 Et dukkehjem 00 Karen 00 Han Lars i Lia 00 Karens jul 00 Jeg ser 00 Victoria 00 Risen som ikke hadde noe hjerte på seg Oppgaver til innledningen 00 Oppgaver til tekstene 00 Ungen 00 Kransen 00 Alberte og Jacob Gategutt, Revolusjonens røst og Jeg hadde tenkt 00 Vidunderlige nye verden 00 Du må ikke sove 00 Aust-Vågøy og Episode 00 Det finnes ingen hverdag mer 00 Att döda ett barn 00 Trollmannens hatt 00 Liket 00 Ringenes herre 00 Matt Black&Decker 00 Måndagsprat 00 Skolegutt 00 Skjønnlitteratur 00 Noveller 00 Blodspor 00 Mennesker på kafé 00 Eg står her og skal slå opp med ei jente 00 Du vet aldri 00 Caps 00 Fantomteikning 00 Mafioso 00 Bussjåføren 00 Hjemkomsten 00 Den som flaskehalsen peger på 00 Kniv 00 Tegneserier 00 English conversation 00 Persepolis 00 Zits 00 Romaner 00 Tanz 00 Ny melding 00 Beatles 00 Yatzy 00 Sola er en feit gud 00 Trommereisen 00 Appelsinpiken 00 Markus og Diana - Lyset fra Sirius 00 Sandor Slash Ida 00 Et øye rødt 00 Skammarens dotter 00 Doppler 00 Trylleslag 00 Populärmusik från Vittula 00 Ut å stjæle hester 00 Avlyst (Arrangert) ekteskap 00 Kunsten å inhalera 00 Frosten kom tidlig 00 Intet 00 Den osynlige 00 Rebell 00 Dramatiske tekster 00 Hawaii-Oslo 00 Sonen 00 Fucking Åmål 00 Dikt/Poplyrikk 00 Gula, gula 00 På flukt, Forbanning og Cerska 00 Brasil-Norge og Den niende katt 00 Haiku 00 Nattens sønner og Arbadak Arba 00 Vinden bestemmer og Blomster 00 Træet 00 Sitte å tenke 00 Noen, Det er ikke det at og Sølvsluken 00 SAKTEKSTER 00 Klokke på hjernen 00 Evolusjonsteori og ost 00 På ski over Grønland verdas nest kaldaste plass 00 Forbrytelse og straff 00 Syden 00 TEMAOPPGAVER 00 Virkelighet og fantasi 00 Helt antihelt 00 Kjærlighet og kjønnsroller 00 Makt og motmakt 00 Løgn og sannhet 00 Oppbrudd og ansvar 00 Kilder 6 7

5 Oppgaver til Kontekst Basisbok 8 10

6 Kurs 2 Muntlig framføring 5 Flere sammen: Øv inn diktet «Farao på ferie», og framfør det på forskjellige måter: a høytidelig som en 17. mai-tale b sørgmodig med gråten i halsen c likegyldig uten mimikk og kroppsspråk d som opera i falsett (med stemmeleie som ligger høyere enn normalt) e som rapp f som propagandatale engasjert og overbevisende g som talekor lær hver deres del av diktet utenat h med tydelig aksent, for eksempel fransk, tysk, engelsk, indisk eller arabisk i som en nyhetsoppleser Det mest verdifulle i en tale er pausene. Ralph Richardson ( ), engelsk skuespiller : Farao på ferie I landet Miramarmora var Farao på ferie hos farmora og mormora. En morgen klatret mormora til Farao i furua, og så begynte moroa. Hva ler u a? sa farmora. Av mormora, den furia! Hvor ser u a? sa farmora. I furua! sa Farao. Kom ned igjen! sa farmora til mormora i furua. Imorra, ja! sa mormora til farmora til Farao. Du ser av vår historie at det å dra på ferie i landet Miramarmora til farmora og mormora, den furia i furua, har Farao hatt moro av! Fra André Bjerke: Moro-vers, Aschehoug Flere sammen: Les oppskriften til høyre for andre. Les den flere ganger, og varier måten du leser på: sakte, fort, med tydelig diksjon (uttale), uforståelig (ved for eksempel å «sluke» noen av ordene) eller som en rapp. Bytt gjerne roller. Hvordan må du lese for at den som lytter skal kunne oppfatte det som sies og ha nytte av instruksjonen? 7 Slå opp på en tilfeldig side i en nynorsk ordliste og framfør alle ordene i en av spaltene som: a et dikt b en kjærlighetserklæring c børsnoteringene på radioen d en værvarsling på tv e en hemmelighet som nesten ikke kan fortelles 8 Flere sammen: Ta for dere dagens avis og velg ut noen nyheter som egner seg til opplesning. Les nyhetene høyt for hverandre flere ganger: Tenk på hva som skal betones, legg inn pauser, snakk tydelig og se på publikum. Gjør stopp underveis, og la tilhørerne gi respons: Hva var bra? Hva kan gjøres bedre? Drøft etterpå: Hva er viktig å legge vekt på ved nyhetsopplesning? : Varme tortillas fylt med krydret krabbekjøtt (4 porsjoner) 1 ss olivenolje 1 løk, finhakket 2 fedd hvitløk, presset 2,5 frisk ingefær, knust 1 ts koriander, frø eller pulver ½ ts spisskum 250 g ferskt krabbekjøtt 2 tomater, flådd, hakket salt og pepper 1 pakke tortillas : Avocado-salsa 1 avocado i skiver 2 ts sitronsaft 1 rødløk, i skiver 2 ss hakkede, friske korianderblader saft og revet skall av en lime en klype kajenne salt Lag salsaen. Legg avocadoen i en bolle og vend inn sitronsaften. Rør inn resten av ingrediensene og sett dem til side så smaksemnene får utvikle seg. Lag fyllet. Varm olivenen i teflonpanne, tilsett løk, hvitløk og ingefær og la det surre seg gyllent, 2 3 minutter. Rør inn koriander, spisskum, krabbekjøtt, tomater, salt og pepper. Varm tortillaene i tørr stekepanne. Legg fyll på halvparten av hver tortilla. Brett den andre halvparten over og server med avocado-salsaen. Fra Clare Gordon-Smith: Med smak av krydder, Gyldendal Muntlig kommunikasjon 13

7 Kurs 4 Tegneserier 29 a Hva betyr apport? b Hvilket uttrykk kan utsagnet til hunden forveksles med her? En mus som forandret verden Tegnefilmen (the animated cartoon) opplevde en revolusjon høsten Da gjorde nemlig en mus med runde ører, elastiske armer og bein, korte bukser og store støvler sin entré på det hvite lerretet. Og musen SNAKKET! Hvem var denne musen? Kilde: Lag vitsen under eller en annen vits om til en tegneserie: : 30 Den stygge damen var på et museum med moderne kunst og irriterte seg voldsomt. Til slutt stanset hun foran noe som var enda verre enn resten, og hun spurte vakten: Kaller dere dette kunst? Nei, frue, det kaller vi et speil, svarte han. 31 Flere sammen: Fortell hverandre «Alle barnavitser». Velg en vits hver og lag tegneserie av den. Presenter tegneseriene for hverandre. Pek på likheter og forskjeller i hvordan dere har valgt å lage tegneseriene: - antall ruter - format på rutene - oversiktsbilder/nærbilder - mengden tekst - hvordan poenget i vitsen kommer fram (ordspill/dobbeltbetydninger osv.) 32 Velg en historisk hendelse; for eksempel Olav den Helliges død på Stiklestad (i år 1030), henrettelsen av Ludvig 16. under den franske revolusjon (1793) eller en aktuell hendelse. Sett deg inn i hva som skjedde, og lag en tegneserie som beskriver hendelsene. Varier tegneserierutene både når det gjelder form og størrelse Bruk både oversiktsbilder og nærbilder Varier mellom fugle-, froske- og normalperspektiv i bilderutene Bruk onomatopoetikon (lydhermende ord som for eksempel svisj, vrom, dunk) Husk at en del av handlingen også kan foregå mellom rutene. Ord, bilde og lyd 47

8 Kurs 5 Velg en av de norske tegneserieskaperne, for eksempel Frode Øverli, Karine Haaland, Christopher Nielsen, Flu Hartberg eller Lise Myhre. Lag en tegneserie av diktet under. : Alt ved det gamle Lag denne avisnotisen om til en tegneserie. Vurder hvilke virkemidler du kan bruke for å få fram dramatikken. Film a Gjør deg kjent med en eller flere av tegneseriefigurene til tegneserieskaperen. b Forsøk å herme etter tegnestilen i en av tegneseriene. Kopier gjerne noen ruter. c Hva er typisk for stilen til tegneserieskaperen du har valgt? Hvorfor valgte du akkurat denne? d Lag din egen tegneserie der du prøver å gjenskape tegneseriestilen du har valgt. Den første gullalderen for norske tegneserier var årene 1935 til Da ble kjente figurer som Smørbukk, Stomperud og Jens von Bustenskjold skapt. De norske seriene var preget av amerikanske forbilder som Knoll og Tott, men var samtidig en motvekt mot det utenlandske. Flere serier hadde som mål å oppdra leserne, og all tekst var plassert utenfor bilde-rutene. Kilde: Ugla sluttar å gruble, pussar brillene sine og sukkar. Ein sankthansorm trillar nedover fjellet, og ei stjerne skyt seg ut. Ugla slår med vengene og grublar vidare. Fra Federico Garcia Lorca: Appelsin og sitron, gjendiktet av Tove Bakke, Det Norske Samlaget a Hva er guttens kommentar til moren? Sett inn replikken som mangler i den tomme bobla. b Lag din egen tegneseriestripe om noe som er typisk for ungdom. : Australsk surfer banket opp sulten hai En australsk surfer slo knockout på en hai da han ble angrepet ved en av de mest populære turiststrendene i Perth. Brad Satchell (44) surfet omtrent 120 meter utenfor stranden i går da han oppdaget at den 1 meter lange kobberhaien kom svømmende rett mot ham. Jeg løftet kroppen opp av vannet, knyttet nevene og begynte å slå på haiens hode, sa Satchell til den nasjonale kringkasteren ABC. Etter boksekampen padlet Satchell uskadet til land på surfebrettet. Kilde: NTB/DPA, Aftenposten Finn fram noen av dine favorittegneseriestriper. Skann dem inn eller finn dem på Internett, og lagre dem i en elektronisk mappe. Finn fram til flest mulige virkemidler i tegneseriestripene. Lag ved hjelp av et presentasjonsprogram på data (for eksempel Power Point) en visning av tegneseriestripene. Vis hvilke typiske virkemidler som er brukt. Presenter visningen for medelever. 38 Flere sammen: Tenk på en film som har gjort inntrykk på deg. a Hvorfor gjorde filmen inntrykk på deg? b Hvilken sjanger vil du si filmen hører inn under? c Husker du åpningsscenene i filmen? d Beskriv stemningen i filmen. e Hva husker du av musikk og lydeffekter? Hvilken betydning hadde lyden for filmopplevelsen? f Hvem vil du anbefale filmen for? Fotografi er sannhet. Og film er sannhet 24 ganger i sekundet. Jean-Luc Godard (1930 ), fransk filmregissør Plakat fra filmen om Narnia (2005) Ord, bilde og lyd

9 7 Gjør en undersøkelse blant medelever på skolen eller i skolens nærmiljø når det gjelder muntlig språk. Du kan gjøre opptak, foreta intervjuer eller bare observere. Legg merke til følgende: a Hvilke typiske slangord brukes? Er de hentet fra spesielle språk eller miljøer? b Hvilke «småord» brukes, for eksempel asså, liksom, bare, så? c Er det forskjell på gutter og jenters språk? På hvilken måte, i tilfelle? d Brukes språket forskjellig i ulike miljøer? Gi eksempler. e Er språket knyttet til det lokale miljøet ditt, eller tror du ungdom over hele landet bruker tilsvarende ord og uttrykk? f Hvilke slanguttrykk tror du at vi kommer til å finne i ordlista om 50 år? Hvilke ord tror du vil forsvinne ut av språket? 8 Dypdykk i et språkmiljø Velg deg et språkmiljø: et idrettsmiljø, et spesielt ungdomsmiljø, et innvandrermiljø eller et fagmiljø (for eksempel innenfor dataverdenen). Lag en ordliste over ord og uttrykk som brukes i dette miljøet. Skriv ordforklaringer der det er nødvendig. 9 Lag en plakat, veggavis eller et banner der du presenterer slangordene du kjenner til. Bruk farger eller andre virkemidler som gjør at presentasjonen egner seg til å henge på veggen. 10 Slang før og nå Snakk med foreldre og besteforeldre om hva som var slang da de var på din alder. Finn ut om noen av ordene fortsatt lever. Lag en oversikt over ord og uttrykk som har vært slang, men som ikke lenger er det, og over ord som har forsvunnet. 11 Sms og chatting på nettet gjør at du sikkert skriver mer enn tidligere ikke bare på skolen. a Hva er spesielt ved det språket du bruker når du skriver tekstmeldinger eller chatter? b Hvordan tror det vil påvirke språkvanene dine på lengre sikt? Er det positivt eller negativt? Begrunn svaret ditt. Høf lighetsformene De og Dem har nærmest forsvunnet ut av språket vårt. For en generasjon siden var det utenkelig å si du til en fremmed person. I dag er du den vanligste tiltaleformen; uansett hvem vi snakker til. Hvordan er dette i andre land? Mange sier og skriver i dag skjærte og bærte i stedet for skar og bar, som er det riktige i følge dagens rettskriving. En gang var det galt å si veltet også da var det riktig å si sykkelen valt! Kanskje blir det om noen år lov å skrive skjærte og bærte? Kurs 2 Å oversette språk 12 Kan du dansk og svensk? a Kärlek i Sverige er like hyggelig som det norske b I Sverige gir de venner en kram. På norsk heter det c Det som på norsk kalles slange, heter på svensk d En mand på dansk er i Norge en e I Sverige drar man til sin stuga når man har semester. Stuga betyr og semester betyr? f Du vet hva rolig betyr på norsk. Men vet du hva det betyr på svensk? Og på dansk? g En nordmann forteller en vits. Hva gjør en svenske? h I Norge er man redd, men i Danmark er man i På norsk heter det gutt og jente. På dansk heter det pige og På svensk heter det og j Den som bor i huset ved siden av, heter på norsk en nabo. Hva heter det på svensk? 13 Skjønner du disse uttrykkene hentet fra østnorsk dagligtale? Varför fastnade norrmannen i en rondell? Hans körriktningsvisare hade hakat upp sig. 1 FLÅNE POMPARIA 2 BØKKEGIREI 3 SKARRUKKE PUTTREVEKK 4 SNARUATTAA 5 JÆLIKEMÆKKE 6 TRUDDERUDDERANTAN 7 FRIKKEDEA 8 SKRUVÆMEUT a Kan du oversette vitsen til norsk? b Hva betyr disse svenske ordene? promenad, bio, granne, å strunte, tystnad, rar, tidning, å gilla c To av ordene er lånord tatt direkte fra andre språk. Hvilke ord er det, og fra hvilke språk kommer de? Svarene finner du nederst på side Språk i endring

10 Olav den helliges saga av Snorre Sturlason Les utdraget fra sagaen, side 46 i Kontekst Tekster 1 Håvamål Les diktene, side i Kontekst Tekster 1 15 Finn eksempler på bruk av bokstavrim i diktene Skriv om ett eller flere av diktene i sagaen til moderne norsk, slik du ville skrevet i dag. 10 Finn ut hvilke bokstaver som er med i den norrøne versjonen av teksten, men som ikke lenger finnes på norsk. Lag en oversikt over hvilke bokstaver vi bruker i stedet. Oppgaver til tekstene Soga om Gunnlaug Ormstunge Les utdragene, side 36 i Kontekst Tekster 1 1 Skriv ned adjektivene som brukes i beskrivelsen av Torstein i begynnelsen av sagaen. 2 Hvilke ulike steder møttes Ravn og Gunnlaug? 3 Hva ga Gunnlaug Helga i bryllupsgave? 4 Velg et av diktene/kvadene i teksten, og fortell hva det handler om. 5 Tenk deg at du forutser noe grusomt som kommer til å skje. Lag en drøm der du ikke skriver dette direkte, men bruker symboler slik det er gjort i drømmen til Torstein. Se hvordan døden blir skildret i sagaen innhold og form. Hva kan dette fortelle oss om synet vikingene hadde på døden? Skriv kort ned hva du tror. Flere sammen: Lag en dramatisering av utdragene eller deler av utdragene. Skriv avsnittet om til bokmål: : Da gav Gunnlaug Helga kappa Adalrådsnaut, og det var ein særs dyrverdig ting. Ho takka han mykje for gåva. Sidan gjekk Gunnlaug ut, og da hadde det kome mange hestar inn på tunet. Gunnlaug hoppa opp på ein av dei og reid kvast over tunet dit Ravn sto, så at han mått hòpe unna. «Kvifor hòpar du, Ravn?» seier han. «Du treng ikkje vere redd denne gongen, men du veit kva du har gjort.» Skriv en kongesaga eller en dronningsaga! Tenk deg at du har fått i oppdrag å skrive en saga om en nålevende eller framtidig konge eller dronning. Velg ut en eller flere hendelser i livet til den du skildrer, og framstill personen i så godt lys som mulig. Er dere flere sammen, kan dere dele ulike hendelser mellom dere og slå sammen tekstene til en saga til slutt. Husk at fortellinger som har en konflikt som skal løses eller der personen har et prosjekt, er mest spennende å lese. 11 Finn ut årsaken til at Olav fikk tilnavnet den hellige. Bruk oppslagsverk, Internett og historiebøker, og skriv ned det du finner. 12 Finn ut mer om Snorre Sturlason og presenter det du finner ut i en tekst. Velg sjanger selv. 13 Lag en skildring av hverdagslivet på Island på Olav den helliges tid. 14 Finn ut mer om Kalv og Tore Hund. Bruk ulike kilder. 17 Hva tror du menes med far og finn han ofte i dikt nr. 44? 18 Hva tror du menes med Hjarta bløder når beda du skal om mat til kvart eit mål i vers nr. 37? På hvilken måte kan dette være aktuelt i dag? Vis med eksempler. 19 Les visdomsordene side 24 og utdraget fra Bhagavad-gita side 16 i Kontekst Tekster 1. Kan du finne noen likhetstrekk mellom Håvamål og disse? Forklar. 20 Synes du alle r ådene er gode? Forklar hvorfor/ hvorfor ikke Kontekst Tekster

11 Tegneserier Romaner Les alle tegneserieutdragene i Kontekst Tekster 2. 1 Persepolis av Marjane Satrapi Les stripene, side 70 i Kontekst Tekster 2. Tanz av Jon Bing Les utdraget, side 82 i Kontekst Tekster 2. Hvilke virkemidler bruker de ulike tegnerne for å få fram stemninger og følelser? Lag en sammenlikning av de ulike seriene. Sett det gjerne opp skjematisk. 2 Se på hvordan de ulike tegneseriene bruker språket. Forklar hva som er likt og hva som er ulikt. 3 Sammenlikn tegneseriene med en tegneserie du har hjemme eller en som du husker godt. Er det store forskjeller mellom dem? I så fall hvilke? English conversation av Ole-Fridtjof «Flu» Hartberg 6 Skriv kort hva du får vite om hovedpersonen i utdraget. Lag gjerne en liste. 7 Hvordan likte du utdraget? 8 Finn ut mer om forfatteren Marjane Satrapi. Bruk informasjonen til å skrive en kort presentasjon av henne. Zits av Jerry Scott og Jim Borgman 1 Hvordan tror du en ubjørn ser ut? Lag en tegning. 2 Skriv en kort skildring fra skolen din idet elevene går inn i klasserommet om morgenen. Bruk så mange metaforer og sammenlikninger du klarer. 3 Velg et avsnitt fra tekstutdraget. Skriv det om på din egen måte, vær bevisst hvilke virkemidler du bruker når du skriver. Bruker du andre virkemidler enn Bing? I så fall forklar hvilke, og hvorfor du bruker dem. Om virkemidler se Kontekst Basisbok, kap. 7. Beatles av Lars Saabye Christensen Les utdraget, side 66 i Kontekst Tekster 2. Les stripene, side 74 i Kontekst Tekster 2. Les utdraget, side 92 i Kontekst Tekster Ny melding av Magnhild Bruheim 6 Lag en oversikt over hvilke virkemidler som er brukt i tegneserien. (Om virkemidler se Kontekst Basisbok, kap. 5.) 5 Lag din egen tegneseriefigur. Start med å finne ut hvilke egenskaper figuren skal ha og hvordan den skal se ut. Lag en liste med stikkord på oppførsel, egenskaper, interesser, lidenskaper, særegenheter, utseende og klær. Overdriv gjerne utseende på deler av kroppen det er ikke et mål at det skal være et korrekt utseende på kroppen. Lag så en rask skisse. Etter at du har skapt figuren lager du dagligdagse situasjoner og utfordringer som figuren må takle på sin måte. Hvordan får tegnerne fram flere handlinger i en rute i stripen om fjernkontrollen? 10 Kjenner du deg igjen i noen av samtalene Jeremy har med de voksne rundt seg? Skriv kort om dette. 11 Lag din egen tegneserie om tenåringer der du først tenker ut en eller flere hverdagslige episoder, og deretter tegner dem. Velg selv om du vil starte med å lage teksten, personene eller selve tegneserien. Les utdraget, side 86 i Kontekst Tekster 2. 4 Skriv ned stikkord om karakteren Bente etter at du har lest utdraget. Det kan for eksempel være egenskaper, humør, utseende m.m. 5 Tenk deg at du var i samme situasjon som Bente, og at du snakket med moren til Kami, Frøydis. Skriv ned dialogen mellom deg og Frøydis. Beskriv de personene du får vite noe om i teksten. Bruk dine egne ord. 7 Lag en skildring av ett minutt i starten på en skoletime. Vis og antyd i stedet for å forklare, og utvid øyeblikket slik at stemningen beskrives utfyllende. (Om å skrive spennende, se Kontekst Basisbok, kap. 7) 8 Finn de ordene og uttrykkene du synes er med på å gjøre teksten levende eller morsom Kontekst Tekster 2 Skjønnlitteratur

12 Yatzy av Harald Rosenløw Eeg Les utdraget, side 97 i Kontekst Tekster Hele romanen begynner med denne prologen det vi si et slags forord. Hva synes du forfatteren oppnår ved å begynne på denne måten? Hva handler prologen om? 9 Hvilken synsvinkel har forfatteren brukt, og hva oppnår han med det? 10 Hovedpersonen, Daggi, reagerer når han hører ordet storebror. Skriv ned reaksjonen hans, og kom med dine egne tanker rundt hvorfor han reagerer som han gjør. 11 Hvordan reagerer «mamma» på det Daggi gjør? Vis med eksempler. 12 Lag et dikt der du tar utgangspunkt i følelsene til Daggi eller «mamma» i utdraget. Vær bevisst hvilke virkemidler du bruker. 13 Skriv en novelle der hovedpersonen må være hos noen han/hun ikke vil være hos. Få fram dette uten å skrive ned hovedpersonens tanker, men bare gjennom å vise hva hovedpersonen gjør. 14 Hvilke språklige virkemidler og ulike fortellermåter bruker forfatteren? Finn eksempler fra teksten. Om språklige virkemidler se Kontekst Basisbok, kap. 5 og 7. Å lese er som å tenke med en annens hode i stedet for sitt eget. Arthur Schopenhauer : (rewind) Jeg ser for meg livet som en film. Og tenker på flammer. Jeg ser for meg tankbiler som styrer rett inn i ammunisjonslagre, pløyer gjerdene og bare braser rett inn i alt sammen, bensinstasjoner sky high, oljefat som blåser rett til himmels, kjedeeksplosjoner, helikoptre som dras ned i høyspentmaster og smeller som ildkuler på himmelen, biler roterende gjennom lufta. Men alt jeg har, er fyrstikkesken som ligger på gulvet et sted foran meg. Det er stummende mørkt i det glovarme, lille rommet. Lufta er tung, som om jeg har hue i en plastikkpose hver gang jeg trekker pusten. Jeg står på knærne og famler meg fram til fyrstikkesken. Jeg rister på den. Det er én fyrstikk igjen. Jeg åpner esken med skjelvne hender og tar den ut. Jeg tar sats og stanger det røde hue på fyrstikken mot den grå tennsatsen, men alt som kommer er en enslig gnist. Fyrstikken glir mellom fingra, jeg stanger igjen, og det lille rommet blir lyst opp av den enslige flammen. Jeg tviholder på fyrstikken mens jeg får pusten sakte tilbake. Jeg ser hvordan flammen brenner seg nedover på fyrstikken og holder på å glemme alt sammen rundt meg. Jeg tvinger meg til å holde fyrstikken opp foran meg. Rommet minner mer om et stort skap enn et rom. Det er uten vindu. Det henger noen joggebukser og t-skjorter fra kleshengere over meg, og gulvet er fullt av gamle joggesko. Jeg skimter madrassen min og bunken med cd-er mens jeg holder fyrstikken som en fakkel rundt meg, søker langs veggene, over listene, opp i taket, etter ei glipe, et svakt punkt, en ekstra åpning, sjøl om jeg veit at jeg aldri vil finne ut noe nytt nå. For det er ingen andre steder å komme seg ut enn gjennom den låste døra. Ingen steder jeg kan unnslippe. Svetten renner ned i øya mine så jeg må gni den vekk. Flammen på fyrstikken stikker hele tida borti ting, det som henger i veien, men jeg har dårlig tid til å finne en løsning. Når fyrstikken brenner ut, er jeg tilbake i mørket. Handa som ikke holder fyrstikken dundrer mot skapdøra en gang til, hamrer med knytta neve uten at noe skjer. Døra rikker seg ikke. Jeg samler krefter til et siste hysterisk rop idet fyrstikken brenner fingertuppene mine så jeg glipper den ned i teppet. Et øyeblikk ser det ut som om flammen har slukka og ilden er vekk, og mørket pakker seg rundt meg. Det er svart oppi huet mitt, og en stund er det eneste jeg kan høre de pipende åndedraga. Da hører jeg plutselig en knitrende lyd i tapetet på innsida av skapdøra. Og omtrent samtidig med at jeg kikker fram for å se, må jeg trekke meg tilbake for den blå flammen som plutselig slikker oppover døra. Varmen svir i øyenbryna, lufta brenner i lungene, og jeg slår med begge henda mot den brennende døra. Bestemmer meg for å bare løpe gjennom den. Kanskje de fikk det som de ville? Muntlig kommunikasjon