Cdg\Zhd[[Zcia^\ZjigZYc^c\Zg '%%./&* Skjult informasjon åpen kontroll

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Cdg\Zhd[[Zcia^\ZjigZYc^c\Zg '%%./&* Skjult informasjon åpen kontroll"

Transkript

1 NOU Cdg\Zhd[[Zcia^\ZjigZYc^c\Zg '%%./&* Skjult informasjon åpen kontroll Metodekontrollutvalgets evaluering av lovgivningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informasjon i straffesaker

2 Cdg\Zhd[[Zcia^\ZjigZYc^c\Zg '%%. Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning 1. Individ og integritet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 2. Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv. Finansdepartementet. 3. På sikker veg. Samferdselsdepartementet. 4. Tiltak mot skatteunndragelser. Finansdepartementet. 5. Farskap og annen morskap. Barne- og likestillingsdepartementet. 6. Tilstandsrapport ved salg av bolig. Barne- og likestillingsdepartementet. 7. Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 9. Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner. Justis- og politidepartementet. 10. Fordelingsutvalget. Finansdepartementet. 11. Kredittavtaler. Justis- og politidepartementet. 12. Et ansvarlig politi. Justis- og politidepartementet. 13. Bedre pensjonsordninger. Finansdepartementet. 14. Et helhetlig diskrimineringsvern. Barne- og likestillingsdepartementet. 15. Skjult informasjon åpen kontroll. Justis- og politidepartementet. 8. Kompetanseutvikling i barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet.

3 NOU Norges offentlige utredninger 2009: 15 Skjult informasjon åpen kontroll Metodekontrollutvalgets evaluering av lovgivningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informasjon i straffesaker Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 15. februar Avgitt til Justis- og politidepartementet 26. juni Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning Oslo 2009

4 ISSN ISBN Lobo Media AS

5 Til Justis- og politidepartementet Kongen i statsråd oppnevnte 15. februar 2008 et utvalg for å «etterkontrollere lovgivningen om inngripende etterforskningsmetoder mv.». Utvalget har tolket mandatet slik at det er bedt om å evaluere lovgivningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informasjon i straffesaker. Utvalget legger med dette frem sin utredning. Oslo, 26. juni 2009 Nils Dalseide leder John Christian Elden Unni Irene Pedersen Ingjerd Schou Erling Johannes Husabø Dag Wiese Schartum Monica Hansen Nylund Trond Eirik Schea Maria Collett Sælør Ingvild Bruce Geir Sunde Haugland

6

7 Innhold Del I Innledning og sammendrag Innledning Utvalgets sammensetning og mandat Utvalgets arbeid Sammendrag Utvalgets mandat Utgangspunkter for utvalgets vurderinger Evaluering av reglene om skjulte tvangsmidler Grunnloven 102 og avvergende og forebyggende tvangsmiddelbruk Materielle og prosessuelle fellesspørsmål Kommunikasjonskontroll Romavlytting Teknisk sporing Postbeslag og postkontroll Innhenting av trafikkdata Skjult fjernsynsovervåking Dataavlesing Oppbevaring og sletting Overskuddsinformasjon Innsyn i straffesaksdokumenter Anonym vitneførsel Skjult tvangsmiddelbruk og pressens kildevern Advokaters taushetsplikt i straffesaker Politiet og påtalemyndighetens meddelelser til allmennheten om straffesaker Summary in English Økonomiske og administrative konsekvenser Del II Utgangspunkter for utvalgets vurderinger Innledning Personvern Innledning Personvern som ideal Internasjonale forpliktelser Beskyttelsen etter norsk rett Rettssikkerhet Krav om lovregulering Krav om formålsbestemthet Nødvendighetsprinsippet Sensitivitetsprinsippet Krav om informasjonssikkerhet Prinsippet om opplysningskvalitet Krav om forholdsmessighet Innledning Rettssikkerhet som ideal Internasjonale forpliktelser Beskyttelsen etter norsk rett Legalitetsprinsippet Forholdsmessighetsprinsippet Uavhengighet, objektivitet og saklighet Kontradiksjon, innsyn og underretning Bistand og representasjon Utforming av avgjørelser, overprøving og kontroll Offentlighet Behovet for effektiv kriminalitetsbekjempelse Innledning Behovet for kriminalitetsbekjempelse Internasjonale forpliktelser Politiets oppgaver Politiets ressurser Innledning Organisering Arbeidsmetoder Materielle ressurser Økonomiske ressurser Personellressurser Politiets utfordringer: Trekk ved kriminalitetsutviklingen Innledning Generelle utviklingstrekk «Organisert kriminalitet» Datakriminalitet Forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet Trusler mot myndighetspersoner Ulovlig spredning av våpen Nasjonal ekstremisme og voldelige sammenslutninger Terrorisme... 86

8 Internasjonale forbrytelser Europarådets best-pratice Motarbeiding av rettsvesenet undersøkelse Narkotikaforbrytelser Politihøgskolens spørreunder Menneskesmugling søkelse Menneskehandel og hallik Utvalgets vurderinger virksomhet Ivaretakelsen av personvernet Andre forbrytelser mot den Utvalgets kontakt med aktørene i personlige frihet straffesakskjeden Voldsforbrytelser Politihøgskolens spørre Seksualforbrytelser undersøkelse Våpenforbrytelser Utvalgets vurderinger Utpressings- og ransforbrytelser Ivaretakelsen av rettssikkerheten Tyveri Utvalgets kontakt med aktørene i Økonomisk kriminalitet straffesakskjeden Miljøkriminalitet Politihøgskolens spørre 8.7 Behovet for skjult tvangsmiddelbruk undersøkelse og beskyttelse av informasjon Utvalgets vurderinger Den samlede effekten av den Del III Evaluering av reglene om skjulte tvangsmiddelbruken skjulte tvangsmidler Omfanget av bruken av skjulte tvangsmidler Om evalueringen: Tilnærming Utvalgets vurderinger og metode Ressursbruk ved anvendelsen 9.1 Om etterkontroll og evaluering av skjulte tvangsmidler av lover Utvalgets vurderinger: Er 9.2 Gjenstand for evalueringen målsetningene nådd? Innledning Endringer ved lov 11 Kontrollen med politiets bruk 3. desember 1999 nr av skjulte tvangsmidler Endringer ved lov 11.1 Innledning juni 2005 nr Generelle utgangspunkter Tema for evalueringen Internasjonale forpliktelser Innledning og tolkning av mandatet Saksbehandlingsregler som Målsetningene med lovendringene. 108 kontrollmekanisme Utvalgets evalueringstema Hjemmelskravet som 9.4 Metode for evalueringen kontrollmekanisme Innledning Mistenktes mulighet til kontroll Kontakt med aktørene i 11.7 Advokaters kontroll straffesakskjeden Innledning Innhenting av eksisterende data Advokater oppnevnt etter straffe Forsøk på undersøkelse av saks- prosessloven 100a dokumenter Forsvarere i straffesaker Politihøgskolens Utvalgets vurderinger spørreundersøkelse Politiets og påtalemyndighetens kontroll Betydningen av skjult Innledning tvangsmiddelbruk Politiets organinterne kontroll Innledning Påtalemyndighetens kontroll med 10.2 Nytten av skjult tvangsmiddelbruk politiet Utvalgets kontakt med aktørene i Særlig om kontrollen med Politiets straffesakskjeden sikkerhetstjeneste Riksadvokatens vurderinger Politidirektoratet Svenske myndigheters vurderinger Justisdepartementet Tyske forskningsprosjekt Utvalgets vurderinger

9 11.9 Domstolskontroll Innledning Utvalgets vurderinger Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll Innledning Utvalgets vurderinger Andre forvaltingsorgan, ombud og tilsyn som kontrollorgan Innledning Spesialenheten for politisaker Post- og teletilsynet Datatilsynet Likestillings- og diskrimineringsombudet Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Stortingets kontrollorganer Innledning EOS-utvalget Stortingets ombudsmann for forvaltningen Mediene Innledning Utvalgets vurderinger Systematisk evaluering Innledning Tilrettelegging Utvalgets erfaringer og anbefalinger Utvalgets vurdering av kontrollsystemet samlet sett Del IV Utvalgets vurderinger av behovet for endringer i reglene om skjulte tvangsmidler Utvalgets begrepsbruk Konstitusjonelle skranker: Grunnloven Innledning De innhentede betenkningene Flertallets syn Mindretallets syn Materielle fellesspørsmål Innledning Strafferammer som avgrensningskriterium Koblingen til straffeloven 60 a Prosessuelle fellesspørsmål Innledning Rettens kompetanse Politiets hastekompetanse Status som siktet Oppnevning av offentlig advokat Muntlige forhandlinger Tillatelsens varighet, forlengelse Krav til avgjørelsen og mulighet for overprøving Utsatt underretning Kommunikasjonskontroll Gjeldende rett Kommunikasjonsavlytting Annen kontroll av kommunikasjonsanlegg Materielle vilkår Prosessuelle vilkår Bakgrunnen for dagens regler Andre lands rett Utvalgets vurderinger av kravet til den straffbare handling Innledning Simpel narkotikaforbrytelse Menneskesmugling Simpel menneskehandel Hallikvirksomhet Forberedelse til seksuelle overgrep mot barn (grooming) Forbund om ran Kommunikasjonskontroll knyttet til person Kommunikasjonskontroll for å avdekke identitet eller oppholdssted Romavlytting Gjeldende rett Bakgrunnen for dagens regler Andre lands rett Utvalgets vurderinger Innledning Effekten av metoden Kriminalitetskravet Romavlytting i avvergende og forebyggende øyemed Kontroll og notoritet Tilretteleggingsplikt og samarbeid med nettleverandørene «Ambulerende romavlytting» Teknisk sporing Gjeldende rett Bakgrunnen for dagens regler Utvalgets vurderinger Innledning Saker om ulovlig våpenomsetning

10 19 Utleveringspålegg, ransaking, Behov for klargjøring av de beslag, postbeslag alminnelige vilkår og postkontroll Krav til den straffbare handling 19.1 Innledning som søkes avverget Gjeldende rett Utvalgets vurderinger av Utleveringspålegg politiloven 17d 17f Utleveringspålegg fremover i tid Ransaking Dataavlesing Beslag Innledning Postbeslag Bakgrunn Postkontroll i saker om rikets Utvalgets forståelse av mandatet sikkerhet Utvalgets arbeid med spørsmålet Utvalgets vurderinger Hva kan dataavlesing innebære? Postbeslag Andre lands rett Postkontroll i saker om 23.2 Grunnleggende hensyn rikets sikkerhet Innledning Behovet for dataavlesing og 20 Innhenting av trafikkdata metodens antatte effektivitet Innledning Ivaretakelse av personvern og 20.2 Gjeldende rett og praksis rettssikkerhet Bakgrunnen for dagens regler Utvalgets vurderinger Betydningen av EUs Innledning datalagringsdirektiv Dataavlesing for å muliggjøre 20.5 Utvalgets vurderinger kommunikasjonsavlytting Dataavlesing i forbindelse med 21 Skjult fjernsynsovervåking hemmelig ransaking og beslag mot eller på privat sted Dataavlesing i forebyggende øyemed Gjeldende rett Gjennomføringen av dataavlesingen Bakgrunnen for dagens regler Kontrollen med inngrepet Andre lands rett Utvalgets vurderinger Del V Behandling og beskyttelse Innledning av informasjon Skjult fjernsynsovervåking fra offentlig sted mot privat sted Oppbevaring og sletting av Skjult fjernsynsovervåking på materiale innhentet ved skjult privat sted tvangsmiddelbruk Innbruddshjemmel Innledning Skjult fjernsynsovervåking på 24.2 Grunnleggende hensyn privat sted i avvergende og 24.3 Internasjonale forpliktelser forebyggende øyemed Gjeldende rett Andre lands rett Særlig om tvangsmiddelbruk 24.6 Utvalgets vurderinger i avvergende og forebyggende Innledning øyemed Hva skal slettes? Gjeldende rett Tidspunkt for sletting Skjult tvangsmiddelbruk i Begjæring om deponering? avvergende øyemed Lovteknisk løsning Skjult tvangsmiddelbruk i forebyggende øyemed Overskuddsinformasjon Forholdet mellom tvangsmiddel Innledning bruken i de to sporene Begrepet «overskuddsinformasjon» Utvalgets vurderinger av 25.3 Gjeldende rett straffeprosessloven 222d Bakgrunnen for dagens regler Internasjonale forpliktelser

11 25.6 Andre lands rett Flertallets vurderinger og forslag Innledning Misbruksfare Hensynet til personvern og personlig integritet Kravet om formålsbestemthet Hensynet til oppklaring av straffbare handlinger Problemer ved iretteføringen av straffbare handlinger Flertallets forslag Mindretallets vurderinger og forslag Innsyn i straffesaksdokumenter Mandatet Oversikt over regelverket Grunnleggende hensyn Internasjonale forpliktelser Gjeldende rett Generelt om «sakens dokumenter» Særlig om materiale fra kommunikasjonskontroll Retten til innsyn i saker med flere mistenkte Retten til innsyn i andre straffesaker Retten til innsyn under etterforskingen Retten til innsyn etter at tiltale er tatt ut Unntak fra retten til innsyn etter 242a Retten til innsyn etter at straffesaken er avsluttet Forholdet til reglene om bevisavskjæring Andre lands rett Utvalgets vurderinger og forslag Utgangspunktet for retten til innsyn Unntak for interne dokumenter Unntak for materiale fra kommunikasjonskontroll og romavlytting Unntak av hensyn til etterforskingen av andre saker Unntak for opplysninger om politiets kilder og informanter Strafferammer som begrensning for bruken av 242a Retten til innsyn i andre straffesaker Muligheten til å gi forsvareren innsyn der mistenkte nektes Innsyn etter at straffesaken er avsluttet Bevisforbud om opplysninger unntatt etter 242a Anonym vitneførsel Skjult tvangsmiddelbruk og pressens rett til kildevern Innledning Bakgrunnen for dagens rettstilstand 331 Beskyttelsen av pressens rett til kildevern i norsk straffeprosess Beskyttelsen av pressens rett til kildevern etter EMK Kontroll av kommunikasjon mellom journalist og kilde Som inngrep i retten til kildevern etter EMK Som uforholdsmessig inngrep i retten til kildevern etter EMK Bevisføring av kildeavslørende materiale Som inngrep i retten til kildevern etter EMK Som uforholdsmessig inngrep i retten til kildevern etter EMK Utvalgets vurderinger Advokaters taushetsplikt Særmerknad fra utvalgsmedlem Schea Innledning Bakgrunnen for dagens regler Internasjonale forpliktelser Gjeldende rett Innledning Bruk av anonyme vitner under hovedforhandling Bruk av anonyme vitner under etterforskingen Andre lands rett Utvalgets vurderinger Bruken av ordningen Praktiske utfordringer Kravet til den straffbare handling Tilbakekall av anonymiteten Særlig om informanter og anonym vitneførsel under etterforskingen i straffesaker Innledning Grunnleggende hensyn Internasjonale forpliktelser Gjeldende rett Utvalgets vurderinger Politiets og påtalemyndighetens meddelelser til allmennheten om straffesaker

12 30.1 Mandatet Utvalgets arbeid Del VI Spesielle motiver til de 8.1 enkelte lovendringsforslag Merknader til de enkelte bestemmelsene Til endringer i straffeprosessloven Til endringer i politiloven Til endringer i ekomloven Til endringer i kommunikasjons- 9.3 kontrollforskriften Del VII Forslag til lovendringer Lovforslag og forskriftsforslag I straffeprosessloven I politiloven I ekomloven I kommunikasjonskontrollforskriften Litteraturliste Vedlegg Kommunikasjonskontroll og betydning for etterforskning, 2.1 personvern og rettssikkerhet: 2.2 En studie av erfaringene 2.3 med bruk av metoden Innledning Tidligere forskning og 3 kunnskapsstatus Mål og metode for datainnsamling Utvalget i undersøkelsen Analyse av funn fra 4.2 spørreundersøkelsen Respondentenes erfaring med 5 kommunikasjonskontroll Kommunikasjonskontroll og 5.1 nytteeffekt Generell betydning for etterforskning 5.3 og oppklaring Direkte betydning for etterforskning av mistenkte Indirekte betydning for etterforskning 6.2 av mistenkte Betydning for iretteføring Betydning utover det opprinnelige 8 målet for etterforskningen Synspunkter om kommunikasjonskontroll som metode Personvern Avlytting og bruk av samtaler av privat karakter Avlytting av samtaler med advokater/ journalister/personer underlagt yrkesmessig taushetsplikt Rettssikkerhet Kvalitet på begjæringer Vurdering av begjæringer Behandling av begjæringer Utdypende kommentarer og forslag til forbedringer av rettssikkerhet Oppsummering og konklusjon Litteraturliste Grunnlova 102 og bruk av enkelte tvangsmidlar for å førebyggja eller avverja straffbare handlingar Innleiing Oppdrag og problemstillingar Grunnlova Dei aktuelle tvangsmiddela Metodiske utgangspunkt for grunnlovstolkinga Generelt Styrken i grunnlovsvernet Forholdet til dei internasjonale menneskerettane Føremålet med Kva slag bygningar vert omfatta? Kva slag undersøkingsmetodar vert omfatta? Utgangspunkt Romavlytting Dataavlesing Kva slag undersøkingsføremål vert omfatta? Utgangspunkt Politilova 17d Straffeprosesslova 222d Kva omfattar unntaket for «kriminelle Tilfælde»? Utgangspunkt Krav til mistanken sin styrke Krav til brotsverket sin aktualitet Ytterlegare unntak? Konklusjonar

13 3 Er reglene om bruk av tvangsmidler i avvergende og forebyggende øyemed forenelige med forbudet mot husinkvisisjoner i Grunnloven 102? Innledning Kort om metodene og det rettslige grunnlaget for dem Den konstitusjonelle skranke: Grunnloven Innledning Hvilken betydning har EMK artikkel 8 og SP artikkel 17 ved tolkingen? Bakgrunnen for bestemmelsen Det historiske bakteppe Fra grunnlovsutkast til grunnlovsvedtak Hvilke lokaler vernes? Hvilke undersøkelser rammes? Innledning Er hemmelig ransaking og romavlytting tiltak som etter sin art kan utgjøre en inkvisisjon? Stiller Grunnloven 102 krav til grunnlaget for eller formålet med undersøkelsen? Unntaket for «kriminelle Tilfælde» Innledende bemerkninger Kan lovlige handlinger utgjøre et «kriminelt Tilfælde»? Krav til mistanke? Sammenfatning og konklusjon Innledende bemerkninger Kort om forholdet mellom lov og grunnlov Hemmelig ransaking I forebyggende øyemed politiloven 17d I avvergende øyemed straffeprosessloven 222d Romavlytting I forebyggende øyemed politiloven 17d I avvergende øyemed straffeprosessloven 222d Avslutning

14

15 Del I Innledning og sammendrag

16

17 NOU 2009: Skjult informasjon åpen kontroll Kapittel 1 Kapittel 1 Innledning 1.1 Utvalgets sammensetning og mandat Utvalget har hatt følgende sammensetning: Sorenskriver Nils Terje Dalseide, leder Advokat John Christian Elden Professor Erling Johannes Husabø Lagdommer Monica Hansen Nylund Lensmann Unni Pedersen Professor Dag Wiese Schartum Konstituert sjef Økokrim, Trond Eirik Schea Prosjektdirektør Ingjerd Schou Politiinspektør Maria Collett Sælør Utvalgets sekretærer har vært rådgiver Ingvild Bruce, og rådgiver Geir Sunde Haugland fra 1. november Utvalget ble nedsatt ved kongelig resolusjon 15. februar 2008 og ble gitt frist til 1. juli Arbeidet ble igangsatt 26. mars 2008, og utredningen ble levert 26. juni Utvalget ble gitt følgende mandat: «1.1 Etterkontroll av reglene om nye etterforskningsmetoder På bakgrunn av forslagene i Ot.prp. nr. 64 ( ) ble det ved lov 3. desember 1999 nr. 82 vedtatt en rekke endringer i straffeprosessloven for å få bedre etterforskningsmetoder i kampen mot alvorlig kriminalitet. Forslagene bygget i det vesentlige på forslagene fra Metodeutvalget i NOU 1997: 15 Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet. Lovendringene ble satt i kraft 15. oktober I proposisjonen ble behovet for en etterkontroll understreket, jf. Ot.prp. nr. 64 ( ) side 141. Departementet la til grunn at etterkontrollen burde finne sted tre-fire år etter at lovendringene ble satt i kraft. Om den nærmere gjennomføringen av kontrollen ble det blant annet pekt på at det bør undersøkes om etterforskningsmetodene har den betydningen for etterforskningen av alvorlige straffesaker som ble forutsatt i proposisjonen, og om hensynene til personvern og rettssikkerhet for den mistenke og andre berørte er tilstrekkelig ivaretatt. Det ble spesielt understreket at det kan være behov for å kartlegge den samlede effekten av de nye etterforskningsmetodene. Departementets plan for etterkontrollen fikk tilslutning under behandlingen i Stortinget. Komiteen forutsatte også en vurdering av om det er behov for endringer i avgrensingskriteriene, som for eksempel senking av strafferammekravene, eller ytterligere politimetoder (Innst. O. nr. 3 ( ) side 24). Utvalget skal gjennomføre denne etterkontrollen, og eventuelt foreslå lovendringer som gir et bedre regelverk. Utvalget må i sin kartlegging av den samlede effekten av de nye etterforskningsmetodene så langt som mulig ta hensyn til lovendringene som ble vedtatt 17. juni 2005 nr. 87 som ledd i oppfølgingen av NOU 2004: 6 Mellom effektivitet og personvern, jf. Ot.prp. nr. 60 ( ) side og og Innst. O. nr. 113 ( ) side 39. Utvalget bør også se hen til hvor ressurskrevende metodene har vært. Utvalget kan vurdere om det er behov for å endre avgrensingskriteriene eller innføre ytterligere metoder, jf. Innst. O. nr. 3 ( ) side 24. Utvalget kan herunder foreslå at hjemlene for metodebruk utvides til å gjelde flere typer lovbrudd. Riksadvokaten har i brev 3. april 2002, 5. juli 2004 og 25. april 2007 bedt departementet om å vurdere om utradisjonelle etterforskningsmetoder bør kunne nyttes i saker om menneskesmugling, og om teknisk sporing bør kunne nyttes i saker om ulovlig våpenomsetning. Ifølge opplysninger fra KRI POS er antall saker om menneskesmugling meget lavt sammenlignet med andre land, og det kan synes som om mørketallene er store. Utvalget bes om å vurdere riksadvokatens forslag som ledd i etterkontrollen. 1.2 Beskyttelse av informasjon, herunder etterkontroll av reglene om anonym vitneførsel og begrenset dokumentinnsyn og bevisførsel Kontradiksjon er et bærende prinsipp i vår straffeprosess, herunder at siktede har rett til å gjøre seg kjent med anklagematerialet og ta til gjenmæle mot det. Særlig fremveksten av en mer brutal og organisert kriminalitet har gjort det nødvendig å gjøre visse inngrep i siktedes tilgang til informasjon, gjennom regler om anonym vitneførsel og begrenset dokumentinnsyn og bevisførsel. Det er som ledd i etterkontrol

18 16 NOU 2009: 15 Kapittel 1 Skjult informasjon åpen kontroll len av disse reglene behov for på nytt å vurdere om gjeldende rett har truffet det riktige balansepunktet mellom på den ene side behovet for å skjerme noe informasjon fra siktede av etterforskningstaktiske eller andre tungtveiende grunner og på den annen side hensynet til siktedes tilgang til informasjonen som ledd i et effektivt forsvar. Mye tyder på at lovovertredere i større grad enn før utøver vold eller truer med å utøve vold mot dem som har opplysninger i straffesaker. Formålet kan være å hindre at en forbrytelse kommer til politiets kunnskap eller å påvirke en forklaring for politiet eller for retten. Eller det kan være å hevne seg på noen som har gitt opplysninger i en straffesak. Strafferettsapparatets evne til å bekjempe alvorlig kriminalitet svekkes hvis folk ikke tør stå frem med det de vet om straffbare forhold. På denne bakgrunn har Justisdepartementet i de senere år satt i verk en rekke tiltak for å verne disse utsatte gruppene. Etter forslag i Ot.prp. nr. 40 ( ) ble det ved lov 28. juli 2000 nr. 73 åpnet for anonym vitneførsel i saker om visse former for alvorlig kriminalitet, jf. straffeprosessloven 130 a. Reglene ble satt i kraft 1. august I proposisjonen er det med sikte på etterkontrollen pekt på at lovendringen gjør unntak fra rettigheter som vanligvis følger av en kontradiktorisk prosess, og at det er viktig å sikre at lovendringen virker etter sin hensikt, og at rettssikkerheten for den mistenkte er tilstrekkelig ivaretatt, jf. proposisjonen side 104. Departementet gikk derfor inn for at lovendringene skulle etterkontrolleres fire til fem år etter at de ble satt i kraft. Utvalget skal gjennomføre denne etterkontrollen, og bes i den forbindelse vurdere om det er behov for, og eventuelt utforme forslag til, regler som gjør det mulig å tilbakekalle anonymiteten dersom det viser seg at avgjørelsen var basert på et sviktende grunnlag. På bakgrunn av Ot.prp. nr. 24 ( ) vedtok Stortinget ved lov 9. mai 2003 nr. 30 endringer i straffeprosesslovens regler om dokumentinnsyn og bevisførsel. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten på nærmere vilkår beslutte at den siktede og forsvareren skal nektes dokumentinnsyn i eller bevisførsel om opplysninger som påtalemyndigheten ikke vil påberope som bevis i saken. Reglene trådte i kraft straks. Under høringen av forslaget som lå til grunn for proposisjonen, ble det reist vanskelige og prinsipielle spørsmål som krever ytterligere oppfølging. Departementet uttalte derfor i proposisjonen side 6 at det vil få oppnevnt et utvalg for å etterkontrollere lovendringene som ble vedtatt i Utvalget skal gjennomføre etterkontrollen og vurdere om de gjeldende reglene gir politiet og påtalemyndigheten tilstrekkelig adgang til å beskytte sine kilder og informanter og opplysninger som det er behov for å verne av hensyn til etterforskningen. Samtidig må reglene være slik at de ivaretar den siktedes rettssikkerhet og behov for et effektivt forsvar. Utvalget bes videre om å undersøke om senere års praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol kan tale for å endre de norske reglene, jf. særlig dommen Edwards og Lewis mot Storbritannia 22. juli Utvalget skal også vurdere om lovbestemmelsene som ble endret i 2003, har fått en hensiktsmessig lovteknisk utforming. På bakgrunn av forslagene i Ot.prp. nr. 76 ( ) vedtok Stortinget ved lov 21. desember 2007 nr. 126 endringer i straffeprosesslovens regler om dokumentinnsyn og bevisførsel. Endringene innebærer at den såkalte «inngangsinformasjonen» (opplysninger påberopt som grunnlag for ekstraordinære politimetoder) skal kunne unntas. Det samme gjelder dokumenter i tilknytning til en begjæring om adgang til å nekte innsyn etter straffeprosessloven 242 a (informanters liv og helse). Siktede skal ikke gjøres kjent med kjennelsens innhold når påtalemyndigheten får avslag på begjæring om unntak fra dokumentinnsyn, og heller ikke opplyses om at retten har besluttet at dokumentinnsyn eller bevisførsel kan nektes. Departementet viste i proposisjonen til at det under høringen ble reist vanskelige og prinsipielle spørsmål, som bør utredes nærmere av et utvalg (Ot.prp. nr. 76 ( ) side 6). Justiskomiteen uttalte at et utvalg bør gjennomgå reglene for dokumentinnsyn og andre spørsmål vedrørende de nye metodene som politiet har fått mulighet til å bruke (Innst. O. nr. 13 ( ) side 5). Utvalget skal vurdere om endringene ved lov 21. desember 2007 nr. 126 har fått en hensiktsmessig lovteknisk utforming. Utvalget skal i forlengelsen av dette foreta en helhetlig gjennomgåelse av de straffeprosessuelle reglene om innsyn i sakens dokumenter. Siktede har etter gjeldende rett krav på innsyn i en opplysning politiet eller påtalemyndigheten har, når det er åpnet etterforskning mot siktede i den aktuelle saken, og opplysningen inngår i saken mot vedkommende og er en del av «sakens dokumenter», og opplysningen/dokumentet ikke er unntatt fra innsyn. Kravet om etterforskning og anvendelsen av unntaksreglene skaper sjelden problemer i praksis. Begrepet «sakens dokumenter» er derimot ikke entydig. Politiet har en viss skjønnsmessig adgang til å vurdere hvorvidt arbeidsnotater om tips, «tysteropplysninger» mv. skal gjøres til saksdo

19 NOU 2009: Skjult informasjon åpen kontroll Kapittel 1 kumenter og dermed falle inn under innsynsretten etter 242 og 264, jf. Rt side Innsynsretten omfatter på den annen side i alle fall dokumenter som ikke kan nektes ført som bevis under hovedforhandlingen, jf. Rt side Høyesterett uttalte her at retten til innsyn i opplysninger påtalemyndigheten har behandlet som interne, dvs. ikke selv har fremlagt som bevis i saken, må vurderes i henhold til bevisavskjæringsregelen i 292 annet ledd. Dokumenter som har «betydning for saken» må gjøres til saksdokumenter og eventuelt unntas fra innsyn dersom vilkårene for det er oppfylt. Inntil nylig har det vært lagt til grunn som sikker rett at motstykket til dette er at dokumenter som kan avskjæres etter 292 annet ledd, ikke må gjøres til saksdokumenter, jf. bl.a. Ot.prp. nr. 64 ( ) side og Ot.prp. nr. 24 ( ) side 14 annen spalte. Dette er nå mer usikkert, jf. nærmere nedenfor. Ved lov 28. juni 2002 nr. 55 ble 292 endret slik at retten ikke bare kan avskjære bevis som gjelder forhold som er «uten betydning for saken», men også bevis om forhold som «er uten betydning for dommens innhold». Denne formuleringen er videre og medfører at bevis kan avskjæres i flere tilfeller enn tidligere. Et bevis kan være uten betydning for dommens innhold selv om det angår saken. Slik 292 annet ledd annet punktum lød før lovendringen, kunne bevis om fra hvilket sted politiet hadde foretatt observasjoner, nektes ført dersom retten antok at dette var uten betydning for dommens innhold. I Rt side 1049 (heroinsaken) bemerket kjæremålsutvalget at dette var en konkret unntaksregel. Bestemmelsen kunne ikke brukes som hjemmel for å nekte innsyn der formålet var å beskytte politiets kilder. Slik loven nå lyder, vil alle typer av opplysninger kunne avskjæres etter 292 dersom de er uten betydning for dommens innhold, også opplysninger om politiets kilder. Påtalemyndighetens adgang til å holde opplysninger utenfor straffesaksdokumentene, ble ved lovendringen tilsynelatende utvidet i samme omfang som adgangen til bevisavskjæring. Nyere høyesterettspraksis viser at det etter gjeldende rett ikke er en slik sammenheng mellom 292 og retten til innsyn, jf. bl.a. Rt side 1137, Rt side 95 og Rt side 99. Utvalget skal på denne bakgrunn vurdere om det er behov for en nærmere avgrensing av hva som skal regnes som sakens dokumenter, herunder om begrepet bør avgrenses forskjellig på stadiet før og etter at tiltale er tatt ut. Dersom utvalget finner at det ikke er behov for en avgrensing, skal det vurdere om gjeldende regler om unntak fra innsyn er tilfredsstillende. Utvalget skal vurdere om påtalemyndighetens skjønnsmessige adgang til å holde enkelte opplysninger utenfor saksdokumentene bør opprettholdes, og hvilke kriterier som bør gjelde for en slik adgang. Dersom påtalemyndigheten fortsatt skal ha en slik adgang, skal utvalget vurdere om det bør innføres en ordning med rettslig kontroll og utforme forslag til regulering av kontrollordningen. Utvalget skal ta stilling til på hvilket tidspunkt det bør avgjøres om en opplysning er uten betydning for dommens innhold, herunder om avgjørelsen bør treffes etter at tiltale er tatt ut. Bør det på etterforskningsstadiet bare gis rett til innsyn i dokumenter som har betydning for bruk av åpne tvangsmidler? Utvalget skal vurdere om det er behov for å definere hva som utgjør en «sak». I den forbindelse må utvalget drøfte om en sak som avledes fra en kommunikasjonskontroll iverksatt på annet grunnlag, skal regnes som en annen sak, jf. bl.a. Rt side 157. Utvalget skal ta stilling til om opplysninger om andre mistenkte som fortsatt er under etterforskning eller som ikke tiltales, skal unntas fra retten til innsyn, jf. bl.a. Rt side Utvalget skal som ledd i den generelle etterkontrollen vurdere om det er behov for lovendringer for å hindre at identiteten til politiets kilder og informanter eller annen informasjon som det er behov for å verne, blir kjent som ledd i en forvaltningsrettslig eller sivilrettslig prosess, for eksempel i et søksmål om gyldigheten av et vedtak fattet av kriminalomsorgen eller utlendingsmyndighetene. 1.3 Dataavlesing mv. Med dataavlesing menes avlesing av opplysninger i et ikke offentlig tilgjengelig informasjonssystem ved hjelp av programmer eller annet utstyr. Politimetodeutvalgets flertall foreslo i NOU 2004: 6 Mellom effektivitet og personvern å innføre regler som tillater dataavlesing som politimetode (utredningen side 207 flg). Høringen etterlot et klart inntrykk av at det er behov for å vurdere etterforskningsmetoden nærmere, samt at dataavlesing kan virke svært integritetskrenkende. Departementet la til grunn at det er behov for å gå nærmere inn i kompliserte tekniske spørsmål for å kunne avveie de ulike hensynene på en tilfredsstillende måte og gikk inn for at et utvalg skulle få i oppdrag å utrede spørsmålet (Ot.prp. nr. 60 ( ) side 141). Utvalget skal utrede og foreslå regler som tillater at politiet tar i bruk dataavlesing som metode i etterforskningen, og kan i sitt arbeid se hen til forslaget fra Politimetodeutvalgets flertall i NOU 2004: 6.

20 18 NOU 2009: 15 Kapittel 1 Skjult informasjon åpen kontroll Regjeringen tar sikte på i løpet av våren 2008 å sende på høring et forslag til om og hvordan EUs direktiv 15. mars 2006 (direktiv 2006/ 24/EF) om lagring av data fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon eventuelt kan gjennomføres i norske rett. Utvalget skal avgrense sitt arbeid mot regjeringens lovarbeid, likevel slik at utvalget kan foreslå de endringer det finner påkrevd av hensyn til utvalgets øvrige forslag. Utvalget skal trekke inn kompetanse fra ekomtilbydere og ekommyndighetene ved utredning av spørsmål som berører teletilbydere og ekomlovgivningen. Utvalget skal ved utformingen av regelforslag sørge for at personvernhensyn blir ivaretatt i tilstrekkelig grad. 1.4 Taushetsplikt om opplysninger i straffesaker Den Norske Advokatforening og riksadvokaten oppnevnte 17. januar 2000 et utvalg som skulle søke å nå frem til noen felles veiledende normer for uttalelser til offentligheten fra politiet og forsvarere på etterforskningsstadiet. Utvalget gikk i sin rapport 25. oktober 2001 også inn på spørsmålet om taushetsplikt for forsvarere om opplysninger i straffesaksdokumenter. Konklusjonen var at forsvarere ikke har noen generell taushetsplikt om innholdet i slike dokumenter, til tross for at dokumentene regelmessig inneholder svært sensitive opplysninger, se utredningen side 27 flg. Utvalget går inn for å endre rettstilstanden på dette punktet, se rapport side 74. De spørsmålene som omhandles, er på bakgrunn av den senere tids debatt ikke blitt mindre aktuelle etter at rapporten ble lagt frem. Utvalget som nå oppnevnes, skal vurdere om det er behov for en nærmere lovregulering av advokaters taushetsplikt i straffesaker og eventuelt fremme forslag til en slik regulering. En eventuell taushetsplikt må ikke begrense forsvarerens mulighet til å ivareta forsvaret av klienten. Utvalget som var oppnevnt av Advokatforeningen og riksadvokaten, pekte også på at det kan være behov for en ytterligere lovregulering av hvilken adgang politiet og påtalemyndigheten skal ha til å gi allmennheten informasjon om straffesaker. Politiet og påtalemyndigheten har, i motsetning til forsvarere, i utgangspunktet taushetsplikt om opplysninger i straffesaker, jf. straffeprosessloven 61 a første ledd nr. 1 og påtaleinstruksen 3-1. Det er gjort en rekke unntak fra dette utgangspunktet, blant annet i straffeprosessloven 61 c første ledd nr. 9, som gir adgang for blant annet statsadvokaten og politimesteren til å gi allmennheten informasjon om straffesaker i samsvar med regler gitt av riksadvokaten. De eneste «regler» som er gitt av riksadvokaten på dette området er rundskriv 12. februar 1981 om meddelelser til offentligheten om straffesaker. Om det er begått er straffbart brudd på taushetsplikten, jf. straffeloven 121, beror med andre ord på den nærmere forståelsen av retningslinjene i rundskrivet. Utvalget skal vurdere om, og eventuelt på hvilken måte, det bør gis regler som helt eller delvis erstatter riksadvokatens rundskriv fra Både spørsmålet om taushetsplikt for forsvarere og en ytterligere regulering av taushetsplikten for politiet og påtalemyndigheten har offentlig interesse. Utvalget skal i nødvendig utstrekning ta kontakt med personer og organisasjoner, herunder pressens organisasjoner, som kan bidra til å opplyse saken ved å underbygge behovet for at informasjon fra straffesaker tilflyter allmennheten. 1.5 Pressens kildevern Sivilombudsmannen har i brev til Justisdepartementet 23. oktober 2007, vedlagt brev 19. juni 2006 fra Dagbladet og brev 7. juli 2006 fra Norsk Presseforbund, bedt departementet vurdere pressens rett til kildevern i saker om kommunikasjonskontroll og romavlytting. Utvalget bes om å undersøke hvorvidt regelverket om kommunikasjonskontroll og romavlytting i straffeprosessloven og politiloven i tilstrekkelig grad sikrer og respekterer pressens rett til kildevern, jf. den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10 (se også nedenfor punkt 1.6). Utvalget skal ta kontakt med pressens organisasjoner ved utredningen av dette spørsmålet, for å sikre at pressens interesser blir tilstrekkelig belyst. 1.6 Generelt Utvalgets forslag må sikre at den enkeltes personvern og rettssikkerhet ivaretas på en tilfredsstillende måte, og det må være i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. I denne forbindelse skal utvalget særlig ta hensyn til de prinsippene som er nedfelt i forslag til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger, NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern, og EUs forslag til rammebeslutning om personvern i tredje søyle. Utvalget skal også påse at forslagene ligger innenfor rammene av Grunnloven, herunder Grl. 102 om husinkvisisjoner. Utvalget bør se hen til hvordan lovgivningen på dette feltet er utformet i de andre nordiske landene. Utvalget bør i den utstrekning det anses hensiktsmessig, undersøke gjeldende rett i andre land enn de nordiske.

21 NOU 2009: Skjult informasjon åpen kontroll Kapittel 1 Utvalget kan som grunnlag for sine vurderinger innhente bistand fra eksterne utredere dersom det anses hensiktsmessig. Slik bistand må finansieres innenfor rammene i det tildelte budsjett. Departementet kan supplere og presisere mandatet dersom det anses hensiktsmessig. Utvalget skal utforme sine forslag til lovendringer i tråd med reglene i Justisdepartementets veiledning Lovteknikk og lovforberedelse (2000). Utvalget må vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk, jf. utredningsinstruksen punkt 3.1.» 1.2 Utvalgets arbeid Utvalget avholdt sitt første møte 26. mars 2008 og har hatt 25 møtedager. For å belyse problemstillingene i mandatet har utvalget hatt besøk av eller besøkt representanter for Riksadvokaten, Oslo politidistrikt, Kripos, Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Oslo statsadvokatembeter, Det nasjonale statsadvokatembetet, Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten (EOS-utvalget), Datatilsynet, Post- og teletilsynet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) avdeling NorCERT og fire norske teletilbydere. Utvalgets leder og sekretariat har hatt møter med Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og professor Paul Larsson ved Politihøgskolen. Utvalget avholdt 11. februar 2009 et heldags høringsmøte der de sentrale aktørene i straffesakskjeden var invitert, og følgende aktører var representert: Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Dommerforeningens straffeprosessutvalg, Oslo tingrett, Den Norske Advokatforening, Forsvarergruppen av 1977, Det nasjonale statsadvokatembetet, Oslo statsadvokatembeter, PST, Kripos, Oslo politidistrikt, Politihøgskolen, Politidirektoratet, Datatilsynet og Den internasjonale juristkommisjon. Utvalget har også avholdt en «kollokviedag» der spørsmål knyttet til Grunnloven 102 ble drøftet. Her deltok i tillegg til representanter for utvalget, sivilombudsmann Arne Fliflet, professor Alf Petter Høgberg, stipendiat Marius Stub, lovrådgiver Arnulf Tverberg, sjef for PST Jørn Holme og politiadvokat ved PST Eivind Wiese Vigeland. Utvalget har mottatt skriftlige innspill fra Riksadvokaten, Datatilsynet, Post- og teletilsynet, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund. Utvalget har også hatt en hjemmeside med informasjon om utvalgets mandat, medlemmer og møtevirksomhet, og med en postkasse for innspill fra allmennheten. Deler av utvalget har vært på studieturer til Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia. I Danmark møtte utvalgsmedlemmene representanter fra den danske riksadvokaten, representanter fra Det nasjonale IT-etterforskingssenteret (NITEC) og advokat og forsvarer Henrik Stagetorn. I Sverige ble det holdt møte hos den svenske riksadvokaten med deltakelse fra representanter fra ulike deler av den svenske påtalemyndigheten og med Säkerhets- og integritetsskyddsnemnden. I Finland ble det holdt møte hos den finske riksadvokaten med deltakelse fra finsk politi, påtalemyndighet og dommerstand. I Storbritannia møtte utvalget representanter fra The Crown Prosecution Service, Office of Criminal Justice Reform, britisk politi og etterretning, samt medlem av det engelske parlamentet Rt. Hon. Sir Alan Beith og forsvarere i advokatfirmaet Kingsley Napley. Utvalgssekretær Ingvild Bruce har vært på forskningsopphold ved Max Planck instituttet for utenlandsk og internasjonal strafferett i Tyskland. Som ledd i vurderingen av forholdet mellom Grunnloven 102 og reglene om bruk av tvangsmidler i avvergende og forebyggende øyemed, har utvalget innhentet to betenkninger fra henholdsvis utvalgsmedlem professor dr. juris Erling Johannes Husabø, og professor dr. juris Alf Petter Høgberg og stipendiat Marius Stub. Utvalget har også innhentet et problemnotat om overskuddsinformasjon fra stipendiat Anett Beatrix Osnes. Utvalget har på det sterkeste oppfordret alle aktører det har hatt kontakt med til å komme med innspill og forslag til utvalgsarbeidet. Utvalget har fått mye respons og gode innspill underveis, og har vurdert alle forslag som kom inn før 1. mai I utvalgets arbeid med å kvalitetssikre utredningen har høyesterettsdommer dr. juris Magnus Matningsdal bistått med straffeprosessuell gjennomgang av lovutkastet. Han har videre lest deler av utredningen og gitt råd om utformingen av de aktuelle kapitlene. For å kvalitetssikre de teknologiske aspektene ved utvalgets forslag til regler om dataavlesing, har utvalget hatt kontakt med universitetslektor Gisle Hannemyr. Utvalgets vurderinger og lovforslag står naturligvis for utvalgets egen regning. Utvalgsmedlem professor dr. juris Erling Johannes Husabø har hatt hovedansvaret for den delen av utredningen som omhandler Grunnloven 102 og bruk av tvangsmidler i avvergende og forebyggende øyemed. Utvalgsmedlem lagdom

22 20 NOU 2009: 15 Kapittel 1 Skjult informasjon åpen kontroll hovedsak enstemmige og ført i pennen av utval gets sekretærer, mens dissenser og særmerkna der er skrevet av de aktuelle medlemmene selv. mer Monica Hansen Nylund har hatt hovedansvaret for delene om advokaters taushetsplikt og politiets og påtalemyndighetens meddelelser til allmennheten i straffesaker. Utvalgets forslag er i

23 NOU 2009: Skjult informasjon åpen kontroll Kapittel 2 Kapittel 2 Sammendrag 2.1 Utvalgets mandat Metodekontrollutvalgets utredning har to overordnede tema: Politiets bruk av skjulte tvangsmidler, og behandling og beskyttelse av informasjon i straffesaker. Utvalget er for det første bedt om å foreta en etterkontroll av «reglene om nye etterforskingsmetoder» som ble innført i Disse reglene ga politiet adgang til å ta i bruk skjulte tvangsmidler i etterforskingen av alvorlig kriminalitet. Med skjulte tvangsmidler forstår utvalget etterforskingsmetoder som har hjemmel i lov og som brukes uten at den personen metoden er rettet mot kjenner til det. Lovendringene i 1999 åpnet for bruk av tvangsmidlene kommunikasjonskontroll og utleveringspålegg, løpende utleveringspålegg, ransaking og beslag uten å underrette den som rammes. Utvalget er bedt om å foreta en bred vurdering av om målene med innføringen av de skjulte tvangsmidlene er nådd, deres ressurskrav og samlede effekt, samt å vurdere om det er behov for endringer i kriteriene for bruk eller for å innføre ytterligere metoder. Utvalgets mandat ber ikke uttrykkelig om en evaluering av de endringene som ble gjort i reglene om skjulte tvangsmidler i Utvalget har likevel lagt til grunn at det var lovgivers hensikt at det skulle gjennomføres en slik evaluering. Blant annet på grunn av reglenes korte levetid og begrensninger i utvalgets tilgang til saksdokumenter, har utvalget imidlertid ikke gjennomført noen helhetlig evaluering av endringene fra 2005 i samme utstrekning som av endringene fra 1999, men begrenset evalueringen til vurderinger av innspill som har kommet fra de aktørene utvalget har møtt. I tråd med mandatet er 2005-endringene også tatt hensyn til i vurderingen av etterforskingsmetodenes samlede effekt. Ifølge mandatet skal utvalget «utrede og foreslå regler som tillater politiet å ta i bruk dataavlesing som metode i etterforskningen». Selv om mandatet pålegger utvalget å foreslå slike regler, har utvalget valgt også å vurdere behovet for dataavlesing som etterforskingsmetode. Videre er utvalget bedt om å foreta en helhetlig gjennomgang av reglene om behandling og beskyttelse av informasjon i straffesaker, herunder reglene om dokumentinnsyn, bevisførsel og anonym vitneførsel. Det er bedt om å vurdere om det er behov for en nærmere lovregulering av advokaters taushetsplikt i straffesaker, og eventuelt fremme forslag til slik regulering. Utvalget er videre bedt om å vurdere om, og eventuelt på hvilken måte, det bør gis regler om politiets og påtalemyndighetens meddelelser til offentligheten i straffesaker. Det er dessuten bedt om å undersøke hvorvidt regelverket om kommunikasjonskontroll og romavlytting i tilstrekkelig grad sikrer og respekterer pressens rett til kildevern. 2.2 Utgangspunkter for utvalgets vurderinger Utvalget har tatt utgangspunkt i at alle mennesker har et sett med grunnleggende rettigheter, deriblant retten til personvern og rettssikkerhet. For at staten skal kunne gjøre inngrep i disse rettighetene, må det kunne vises til et legitimt behov og påvises at dette behovet er så tungtveiende at inngrepet kan rettferdiggjøres. Kriminalitetsbekjempelse kan være et slikt legitimt behov. Kjernen i personvernet er etter utvalgets oppfatning vernet mot å bli observert eller overvåket i den innerste personlige sfæren, og herunder en rett til å ha kontroll over opplysninger om en selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Utvalget har valgt å bygge sine vurderinger av forholdet mellom hensynet til personvern og politiets bruk av tvangsmidler og behandling av informasjon rundt de utgangspunktene som følger av de europeiske personvernprinsippene, og da særlig kravet om lovregulering, kravet om formålsbestemthet, prinsippet om nødvendighet, prinsippet om forholdsmessighet, prinsippet om opplysningskvalitet, prinsippet om informasjonssikkerhet og sensitivitetsprinsippet. Utvalget har lagt til grunn at kjernen i begrepet rettssikkerhet er knyttet til krav om at enkeltindividet skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, samtidig som vedkommende skal ha mulighet til å forutberegne sin retts

Kapittel 1 «Skjulte tvangsmidler» Begrepet Historikken Bokens oppbygning... 20

Kapittel 1 «Skjulte tvangsmidler» Begrepet Historikken Bokens oppbygning... 20 7 Forord... 5 DEL I SKJULTE TVANGSMIDLER SOM EN DEL AV POLITIETS VIRKSOMHET.............................. 13 Kapittel 1 «Skjulte tvangsmidler»... 15 1.1 Begrepet... 15 1.2 Historikken... 18 1.3 Bokens

Detaljer

Skjulte politimetoder

Skjulte politimetoder Justis- og beredskapsdepartementet Skjulte politimetoder Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Oslo, 11. mars 2016 Hvorfor lovendringer? HVORFOR: Kriminalitetsbildet har endret seg Behov for utvidet

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

= Datatilsynet. Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO

= Datatilsynet. Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO = Datatilsynet Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200907672 ES KFH/mk Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 09/01534-2 /CBR Dato 29. april 2010 Høringsuttalelse -

Detaljer

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( )

Lovvedtak 105. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L ( ), jf. Prop. 147 L ( ) Lovvedtak 105 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 445 L (2012 2013), jf. Prop. 147 L (2012 2013) I Stortingets møte 13. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

POLITIET. NOU 2009:15 S kjult informa.y.on åpen kontroll - horin<gsuttalelse. Hordaland politidistrikt

POLITIET. NOU 2009:15 S kjult informa.y.on åpen kontroll - horin<gsuttalelse. Hordaland politidistrikt POLITIET Justisdepartementet Lovavd. P.b. 8005 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår reftranse Dato 30.04.2010 NOU 2009:15 S kjult informa.y.on åpen kontroll - horin

Detaljer

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( )

Lovvedtak 87. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L ( ), jf. Prop. 68 L ( ) Lovvedtak 87 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 343 L (2015 2016), jf. Prop. 68 L (2015 2016) I Stortingets møte 8. juni 2016 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven

Detaljer

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 3 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 3 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( ) Besl. O. nr. 8 Jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 64 (1998-1999) År 1999 den 26. oktober holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven og straffeloven

Detaljer

Vi viser til Justisdepartementets brev av om ovennevnte.

Vi viser til Justisdepartementets brev av om ovennevnte. DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse 200907672 ES KFH/mk 200903207-/AKH Dato Høring -

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Prop. 68 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler)

Prop. 68 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) Prop. 68 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold 7 1.1 Innledning... 7 1.2 Fellesspørsmål...

Detaljer

Det vises til høringsbrev av

Det vises til høringsbrev av Politiets sikkerhetstjeneste Den sentrale enhet Justisdepartementet Lovavdelingen Pb 8051 Dep 0031 OSLO Postboks 4773 Nydalen, 0421 OSLO post@pst.politiet.no Tlf.nr. 23 30 50 00 Faksnr, 23 30 51 20 Besoksadresse:

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer

Deres referanse Vår referanse Dato. Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer OSLO TINGRETT Deres referanse Vår referanse Dato 11.04.2012 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik de fornærmedes rett til å overhøre hverandres forklaringer Foranlediget av spørsmål fra advokat

Detaljer

16/ /KEK Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet

16/ /KEK Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 16/7600 ES AIK/SRY 16/01935-2/KEK 15.06.2017 Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2014

STRAFFEPROSESS - Vår 2014 STRAFFEPROSESS - Vår 2014 Jo Stigen, UiO INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang (fair hearing) - Offentlig forfølgning - Upartiskhet - Humanitet -

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK

KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK KLAGE FRA NRK OVER AVSLAG PÅ BEGJÆRING OM INNSYN I OVERVÅKINGSVIDEO BESLAGLAGT I STRAFFESAK 1. Innledning Det vises til klage 24. juni 2014 fra NRK ved advokat Ane Stokland over Spesialenhetens avslag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Ot.prp. nr. 59 ( )

Ot.prp. nr. 59 ( ) Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet

Detaljer

Høring - behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv

Høring - behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll mv POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE Postboks 4773 Nydalen 0421 OSLO post@pst.politiet.no Tlf.nr. 23 30 50 00 Faksnr. 23 30 51 20 Besøksadresse: Nydalen allé 35 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

STRAFFEPROSESS - Vår 2017

STRAFFEPROSESS - Vår 2017 STRAFFEPROSESS - Vår 2017 En tentativ oversikt over progresjonen (Jo Stigen, UiO) DAG 1: (Andenæs, kap. 1-5) INNLEDNING Hva menes med «straffeprosess»? Grunnleggende prinsipper: - Rettferdig rettergang

Detaljer

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03.

OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-175124ENE-OTIR/03. OSLO TINGRETT -----RETTSBOK--- --- Den 14. november 2011 kl. 1100 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Monica

Detaljer

POLITIET KRIPOS. Politidirektoratet. per e-post HØRINNGSSVAR FRA KRIPOS BEHANDLING AV OVERSKUDDSINFORMASJON FRA KOMMUNIKASJONSKONTROLL MV.

POLITIET KRIPOS. Politidirektoratet. per e-post HØRINNGSSVAR FRA KRIPOS BEHANDLING AV OVERSKUDDSINFORMASJON FRA KOMMUNIKASJONSKONTROLL MV. POLITIET KRIPOS Politidirektoratet NCIS Norway per e-post Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 201704087 201701456 Oslo, 18.12.2017 HØRINNGSSVAR FRA KRIPOS BEHANDLING AV OVERSKUDDSINFORMASJON FRA

Detaljer

KOMMUNIKASJONSKONTROLL

KOMMUNIKASJONSKONTROLL KOMMUNIKASJONSKONTROLL Herunder dokumentinnsyn, forholdet til menneskerettighetene og overskuddsinformasjon Kandidatnummer: 287 Veileder: Jan Glent Leveringsfrist: 25. november Til sammen 17847 ord 22.11.2005

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

NOU 2016: 24 - Ny straffeprosesslov, høringssvar

NOU 2016: 24 - Ny straffeprosesslov, høringssvar W Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Sendes kun elektronisk Vår ref.:1606285-2 - 008 Vår dato: 6.6.2017 Deres ref.: 16/7600 ES AIK/SRY Deres dato: 5.12.2016 Saksbehandler: Linda

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2004: 6

NOU Norges offentlige utredninger 2004: 6 NOU Norges offentlige utredninger 2004: 6 Mellom effektivitet og personvern Politimetoder i forebyggende øyemed Utredning fra Politimetodeutvalget oppnevnt av Kongen i statsråd ved kongelig resolusjon

Detaljer

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær

Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Dette er historien om 11 sifre til besvær, kokt sammen gjennom 30 år av Justisdepartementet, Finansdepartementet, Datatilsynet og Sentralkontoret for folkeregistrering,

Detaljer

Innst. 343 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 68 L ( )

Innst. 343 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 68 L ( ) Innst. 343 L (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 68 L (2015 2016) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeprosessloven mv. (skjulte tvangsmidler) Til Stortinget

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Kandidatnummer: 66. Antall ord: JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN

Kandidatnummer: 66. Antall ord: JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN De materielle grensene for bruk av kommunikasjonskontroll mot personer som nyter vern etter straffeprosesslovens regler om forbud mot vitnesbyrd og fritak fra vitneplikt etter strpl. 216 g bokstav b. Kandidatnummer:

Detaljer

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 02-283 833 Rundskriv nr. 3/2002 Oslo, 30. august 2002 POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE PÅTALEKOMPETANSE MV. INNLEDNING Ved lov 15. juni 2001 nr. 54 om endringer i politiloven

Detaljer

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet Pb 624 Sentrum, 0106 Oslo Tlf 22405050 Faks 22405055 - E-post: post@nored.no www.nored.no Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref: 09/585- HK Oslo, 2010-04-12 Høring om datalagringsdirektivet

Detaljer

Innf0ring i straffeprosess

Innf0ring i straffeprosess Steinar Fredriksen Innf0ring i straffeprosess GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Hva er straffeprosess? 17 1.2 Hvem gjelder reglene i straffeprosessen for? 17 1.3 Hvilke hensyn skal

Detaljer

Innst. O. nr ( ) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen

Innst. O. nr ( ) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Innst. O. nr. 113 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 60 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven (romavlytting

Detaljer

Innst. O. nr. 73. ( ) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 24 ( )

Innst. O. nr. 73. ( ) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. Ot.prp. nr. 24 ( ) Innst. O. nr. 73 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 24 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (begrensninger i adgangen

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen av konkurranseloven

Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen av konkurranseloven Fornyings- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2008/1094 STAB-JD MAAA 601.2 Dato: 23.02.2009 Høringsuttalelse forslag til lovendringer for å styrke håndhevelsen

Detaljer

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:

Detaljer

1. Utvalgets kontroll

1. Utvalgets kontroll Theo Koritzinsky Personvernkonferansen 6.12.2013: Rettslige rammer for norske hemmelige tjenesters personovervåking og EOS-utvalgets-kontroll 1. Utvalgets kontroll A. Formålet med EOS-utvalgets kontroll

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse:

NORGES HØYESTERETT HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: NORGES HØYESTERETT Den 10. august 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Noer, Falch og Berglund i HR-2018-1517-U, (sak nr. 18-077377STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, som bevis for straffbare forhold som ikke kunne ha begrunnet kontrollen

Bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, som bevis for straffbare forhold som ikke kunne ha begrunnet kontrollen Det juridiske fakultet Bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, som bevis for straffbare forhold som ikke kunne ha begrunnet kontrollen av Lotte Bjørnefjell Liten masteroppgave i rettsvitenskap

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

Innst. 445 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 147 L ( )

Innst. 445 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 147 L ( ) Innst. 445 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 147 L (2012 2013) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling av beskyttelse av informasjon)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02527-A, (sak nr. 2015/1558), straffesak, anke over kjennelse, I. (advokat Mette Yvonne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02527-A, (sak nr. 2015/1558), straffesak, anke over kjennelse, I. (advokat Mette Yvonne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02527-A, (sak nr. 2015/1558), straffesak, anke over kjennelse, I. A (advokat Mette Yvonne Larsen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

Unn,tatt o>ytlighet affi j` 3 J. Ditfi 08.10.2007 Vår e 2007/02152- Saksbe bffidler Bente Storruste TekfM 23364223 Teaks

Unn,tatt o>ytlighet affi j` 3 J. Ditfi 08.10.2007 Vår e 2007/02152- Saksbe bffidler Bente Storruste TekfM 23364223 Teaks C-3 POLITIET POUT KTCRØTET Notat Fra Org.kr.im seks jonen Til juridisk seksjon Unn,tatt o>ytlighet affi j` 3 J Ditfi 08.10.2007 Vår e 2007/02152- Saksbe bffidler Bente Storruste TekfM 23364223 Teaks Høring

Detaljer

Finanstilsynets høringsuttalelse om datalagring

Finanstilsynets høringsuttalelse om datalagring 2010 FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Samferdelselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO 06.04.2010 SAKSBEHANDLER: Ida Weyer-Larsen DIR.TLF: 22 93 99 36 VÅR REFERANSE: 10/358

Detaljer

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET

INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Sak: 2006/1616 INNSYN I OPPLYSNINGER OM LISTA FLYPARK AS FORSVARSDEPARTEMENTET Saken gjelder innsyn i tre dokumenter knyttet til Forsvarsdepartementets gjennomgang av regnskapene til Lista Flypark AS.

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 21. juni 2019 21.06.2019 nr. 50 Lov om endringer i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i HR-2017-1179-U, (sak nr. 2017/824), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN

ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN Mandat ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN Bakgrunn og utgangspunkt Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble opprettet ved revisjon av straffeprosessloven

Detaljer

Kort innføring i personopplysningsloven

Kort innføring i personopplysningsloven Kort innføring i personopplysningsloven Professor Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO 1 Når gjelder personopplysningsloven? Dersom et informasjonssystem inneholder personopplysninger,

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Innst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( )

Innst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( ) Innst. 56 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:143 L (2010 2011) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven

1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014

Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014 Forsvarsdepartementet Avdeling for sikkerhetspolitikk, Pb 8126 Dep, 0032 Oslo «201401056» sih@fd.dep.no Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014 Forsvarsundersøkelsesloven - høringsuttalelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 12.4.2010 Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Innledning NetCom viser til høringsnotat fra 8.1.2010 utarbeidet i

Detaljer

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen

Mandat for utvalget Relevante hensyn ved revisjonen Mandat for utvalget Regjeringen har besluttet å oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. oktober 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01987-A, (sak nr. 2012/1389), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr

Innhold. Del 1 Straffeloven av 20. mai 2005 nr Innholdsangivelse Innhold Lovteksten Margtekst Nøkkelkommentarer Straffenivå Utvalgte dommer Stikkordregister omfatter en henvisning til hver lovbestemmelse med tema og side. er à jour per april 2015.

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 30.08.2018 Saksnr.: Dommere: 17-170785AST-BORG/03 Lagdommer Lagdommer Ekstraordinær lagdommer Kristel Heyerdahl Jørgen F. Brunsvig Steingrim Bull Begjærende part

Detaljer

Høring om datalagring

Høring om datalagring Samferdselsdepartementet Luft-, post- og teleavdelingen Postboks 8010 Dep 0030 Oslo XX.03.2010 Deres referanse: 09/585-HK Vår referanse: 10-48 Høring om datalagring 1. Innledning Norsk Journalistlag (NJ)

Detaljer

Sikkerhet - rettssikkerhet

Sikkerhet - rettssikkerhet Sikkerhet - rettssikkerhet Inger Marie Sunde Førsteamanuensis Sikkerhet: Sårbarhet og robusthet er Faktiske størrelser Som kan måles (kvantifiserbare) Og predikeres (RoS-analyser) Håndteres gjennom faktiske

Detaljer

Innst. 347 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 112 L (2014 2015)

Innst. 347 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 112 L (2014 2015) Innst. 347 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 112 L (2014 2015) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede

Detaljer

HOVEDKONKLUSJONENE I UNDERSØKELSEN... 4 III

HOVEDKONKLUSJONENE I UNDERSØKELSEN... 4 III Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOSutvalget) om utvalgets undersøkelse av påstander om politisk overvåking og PSTs bruk av Christian

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

06. FEB Saksnr.

06. FEB Saksnr. ----_ Datatilsynet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO FINANSDEPARTEMENWr t 06. FEB. 2008 Saksnr. Aridvn,.11 -z 0 Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 07/01941-2 /CAO 1.

Detaljer

Utvalgsmandat til arbeidet med ny straffeprosesslov

Utvalgsmandat til arbeidet med ny straffeprosesslov Utvalgsmandat til arbeidet med ny straffeprosesslov 1. Innledning Straffeprosessloven inneholder reglene om hvordan straffesaker skal etterforskes og behandles, virksomheten til myndighetsorganene som

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning

Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning Advokatfirma Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/harald K. Selte PB 1524 Vika 0117 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201001416-/TMO 27.10.2010 Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

Lovendringer i forbindelse med Datalagringsdirektivets innføring:

Lovendringer i forbindelse med Datalagringsdirektivets innføring: Tabellarisk oversikt for lovregler om kildevern m.v. ajourført per september 2013. Av Nils E. Øy, Norsk Redaktørforening. KILDEVERNBESTEMMELSER - med merknader fra NR her Tvisteloven, endret 21. desember

Detaljer

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger.

Sivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig

Detaljer

Innst. 78 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 120 L (2013 2014) i Infoflyt-systemet.

Innst. 78 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 120 L (2013 2014) i Infoflyt-systemet. Innst. 78 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 120 L (2013 2014) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (Infoflyt-systemet mv.) Til Stortinget

Detaljer

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN

POLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV

Detaljer

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2012/ GKL/ggr 624.7

RIKSADVOKATEN. D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2012/ GKL/ggr 624.7 RIKSADVOKATEN Statsadvokatembetene Sjefen for Kripos Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste Politimestrene D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2012/02261-035 GKL/ggr 624.7 17.10.2013 (oppdatert

Detaljer

Kommunikasjonskontroll i etterforskningen av narkotikakriminalitet

Kommunikasjonskontroll i etterforskningen av narkotikakriminalitet Kommunikasjonskontroll i etterforskningen av narkotikakriminalitet Straffeprosessloven 216a En juridisk oppgave BACHELOROPPGAVE (BOPPG30) Politihøgskolen 2017 Kand.nr: 2 Antall ord: 6584 Innholdsfortegnelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Kommunikasjonsavlytting i avvergende øyemed etter straffeprosessloven 222 d.

Kommunikasjonsavlytting i avvergende øyemed etter straffeprosessloven 222 d. Kommunikasjonsavlytting i avvergende øyemed etter straffeprosessloven 222 d. Kandidatnummer: 589 Leveringsfrist: 25. april 2016 Antall ord: 16.875 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling...

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT I følge liste Deres ref Vår ref Dato 16/548-15.03.2016 Informasjon om lovendringer om barnebortføring Internasjonal barnebortføring omfatter

Detaljer

4.7.2 Lagring i sentral database... 34 4.7.3 Mellomløsninger... 35 4.7.4 Avveining av ulike hensyn ved valg av lagringsløsning... 35 4.

4.7.2 Lagring i sentral database... 34 4.7.3 Mellomløsninger... 35 4.7.4 Avveining av ulike hensyn ved valg av lagringsløsning... 35 4. Innholdsfortegnelse 1. Innledning og sammendrag... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kort om innholdet i direktivet... 4 1.3 Tidligere prosess... 4 1.4 Høringsnotatets hovedinnhold... 6 2. Beskrivelse av gjeldende

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer