Seksuelt overførbare infeksjoner hos menn som har sex med menn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seksuelt overførbare infeksjoner hos menn som har sex med menn"

Transkript

1 BJØRN IVERSEN Seksuelt overførbare infeksjoner hos menn som har sex med menn Homoseksuelle menn har de samme somatiske plager og sykdommer som heteroseksuelle menn, som hjertesykdom, diabetes og astma. Med unntak av eventuelle kroppslige symptomer som følge av psykiske plager (psykosomatiske lidelser) er det bare sykdommer som følge av seksuelle handlinger som skiller de to gruppene. På andre områder vil hetero- og homoseksuelle menns kroppslige helse være lik. Riktignok vet vi at homokulturelle forhold (annet enn seksualatferd) kan føre til andre handlingsmønstre, som igjen påvirker kroppslige forhold. Et eksempel kan være at kroppsfiksering i deler av homokulturen kan føre til at flere holder seg i form, driver fysisk trening og kroppsbygging. Men omfanget og hvilken positiv og negativ betydning dette kan ha, vites ikke. I dette kapittelet beskriver jeg smittsomme sykdommer som kan være en følge av seksuelle handlinger. Det finnes mange sykdommer som smitter ved seksuell omgang. De vanligste og mest betydningsfulle er valgt ut her. Fordi hiv-infeksjonen så dramatisk har påvirket homoseksuelle menn, vies denne sykdommen størst plass. Hvem er menn som har sex med menn? For å få orden i tilværelsen vår deler vi det meste inn i kategorier. Det gjelder også personer og personlige egenskaper som: kjent fremmed, mandig kvinnelig, venn fiende, og også seksualitet: homo hetero. Virkeligheten er mye mer sammensatt. De fleste som kaller seg homser eller homofile, vil utelukkende eller overveiende ha sex med andre menn. Hvor ofte de har det, med hvor mange, hvilke seksuelle handlinger de har, og i hvilken grad de utsetter seg for smitterisiko, varierer i stor grad. Noen homser som ikke har hatt sex på lang tid, kan likevel komme for å be om en hiv-test. Stereotypien om homser som seksuelt svært aktive og om at analsex inngår som en obligatorisk del av seksualakten, stemmer for noen, men slett ikke alle. I en samtale der du ønsker å avdekke hvilken grad av smitterisiko en person har utsatt seg for, er du nødt til å spørre konkret, fordi variasjonen i atferd er så stor. Ungdom som lurer på om de kan være homofile, kjenner også ofte til en del stereotypier om hva det vil si å være homo. Det vil derfor være nyttig om skolehelsetjenesten og andre som driver rådgivning overfor ungdom, kjenner til noe av det mangfoldet som finnes, og kan gi innsikt og råd. Flere steder har for eksempel LLH ungdomsgrupper som kan gi unge homser et nettverk av homofile venner. Ved at ungdom blir trygg på egen seksualitet, vil det også være lettere å sette grenser for uønskede seksuelle tilnærminger.

2 Mange menn som har sex med menn, kaller seg verken homser, homoseksuelle eller homofile. Noen kan si de er litt bifile. Men man skal være klar over at mange menn som har sex med menn, definerer seg som heterofile og oppfatter seg som heterofile selv om de har oftere sex med menn enn med kvinner. En del er eller har vært gift. Om en gift mann har symptomer på eller spørsmål om en seksuelt overførbar infeksjon, kan man ikke ta for gitt at vedkommende utelukkende har vært sammen med kvinner. I et anamneseopptak, spør åpent og kjønnsnøytralt og gi dermed inntrykk av at du er åpen for flere muligheter. Fordi homoseksuelle er en meget heterogen gruppe, ble det særlig i hivepidemiens første tiår diskutert mye om det var riktig å snakke om risikogrupper. Å være homo var i seg selv ingen risiko for å pådra seg en seksuelt overførbar infeksjon, det var atferden som var viktig. En periode snakket man derfor i stedet om risikoatferd. Mange følte etter hvert at dette ble vel relativistisk. Risikoen er ikke bare knyttet til atferden, men også til sannsynligheten for at den man har sex med har en infeksjon. Forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner er svært ujevnt fordelt blant grupper og miljøer av menn som har sex med menn. Dette kommer jeg tilbake til i beskrivelsene av de enkelte sykdommene. I dette kapittelet vil jeg i hovedsak bruke begrepet homoseksuelle om menn som har sex med menn, fordi det beskriver handlingen som i denne sammenheng har relasjon til helse og sykdom. Konsultasjonen Når en mann i en konsultasjon eller samtale kommer inn på seksuell helse, skal du alltid være åpen for at det kan innbefatte homoseksualitet. Still derfor åpne og kjønnsnøytrale spørsmål innledningsvis. Eksempler på dette kan være: «Har du en fast partner eller ektefelle? Hvem er det?» «Har du hatt sex med andre enn din samboer/ektefelle/partner i den senere tiden? Hvem har det vært?» Få dem så til å beskrive dette nærmere, hvor mange og hvem, når og hvor (tid, sted og person) og så konkret som mulig hvilken seksuell aktivitet som har funnet sted. Mange heteroseksuelle menn kan bli fornærmet dersom du direkte insinuerer at de kan ha hatt sex med en annen mann hvis de aldri har hatt det. Enkelte vil ha vanskelighet for å si direkte at de har hatt homosex, når de selv oppfatter seg som heteroseksuelle. Gi om mulig rom for at du kan forstå hva de har vært med på, uten å si det høyt og tydelig. En forståelse mellom behandler og pasient kan også være uutalt, men dette gir samtidig rom for misforståelser. Seksualitet og skam er nært knyttet sammen i vår kultur. Pasienter kan være skamfulle for å ha brutt sikrere-sex-reglene, skamfulle fordi de har vært utro, skamfulle for å ha gitt etter for forbudte lyster og sexfantasier, skamfulle for at de er homofile, osv. Skamfølelse kan gjøre det vanskelig å fortelle hvilken risikoaktivitet man har vært med på. Derfor er det viktig at behandleren er imøtekommende og ikke-fordømmende i formen uten å gå i den motsatte fellen å bagatellisere risikoen eller bortforklare høyrisikoatferd.

3 Skolehelsetjenesten og andre som driver rådgivning overfor ungdom, har en viktig rolle i å gi ungdom trygghet i forhold til egen seksualitet. Skam og lav følelse av egenverdi kan lett føre til at personer går med på seksuelle handlinger de egentlig ikke ønsker, men lar seg overtale fordi de ikke klarer å sette grenser og føler de ikke er noe verdt. Dårlig selvfølelse kan derfor føre til økt smitterisiko, mens en positiv homoidentitet kan være smitteforebyggende. I en del tilfeller blir pasient og lege enige om å ta noen tester «for sikkerhets skyld». I dette ligger det at begge forventer at testene er negative. I dette ligger det også en fare i at man ikke har tenkt gjennom hva man skal gjøre dersom det skulle vise seg at testen er positiv. Det er viktig å ha tenkt gjennom på forhånd hva man skal gjøre hvis testen er positiv. Snakk med pasienten om dette. Spør for eksempel: «Hvordan vil du reagere dersom det skulle vise seg at hiv-testen likevel er positiv?» De fleste allmennleger tilbyr undersøkelser for de vanligste seksuelt overførbare infeksjoner. Enkelte prøvesvar, som for syfilis, kan være vanskelig å tolke og krever vanligvis veiledning fra spesialist i venerologi. Enkelte infeksjoner vil kreve oppfølging av spesialist. Vær klar over at selv om en infeksjonsmedisinsk avdeling har god kompetanse på den medisinske oppfølgingen av en hiv-infeksjon, har mange av dem dårlig tilbud til psykososial oppfølging, smitteoppsporing og samtaler for å redusere risikoen for videre spredning. Disse oppgavene vil derfor i stor utstrekning hvile på fastlegen og annet støtteappparat. Det er også stor forskjell på allmennlegene. Konsulenter og behandlere i helse- og sosialsektoren bør derfor skaffe seg oversikt over hvilke leger som er flinke til å motta pasienter med spørsmål om seksuelt overførbare infeksjoner. Enkelte helsearbeidere synes det er vanskelig å snakke med pasientene sine om sex, og kan ønske å ta en del prøver uten å informere om hvilke prøver som tas. Det finnes mange eksempler på leger som har mottatt prøvesvar med positiv hiv-test på pasienter som ikke visste de var testet. I tillegg til at dette legeetisk er tvilsom praksis, tyder all erfaring på at pasienten mister tillitt til legen, og at oppfølgingen videre blir betraktelig vanskeligere. Et negativt prøveresultat på en undersøkelse krever også oppfølging. I anamneseopptaket er grad av risikoaktivitet kartlagt. Behandleren må vurdere hvordan han kan påvirke pasienten til mindre risikabel atferd. En pasient kan se på en negativ test som en bekreftelse på at egen atferd ikke var så risikabel likevel, mens det i virkeligheten bare var flaks at han ikke ble smittet. Smitteoppsporing De viktigste seksuelt overførbare infeksjonene regnes blant det smittevernloven kaller allmennfarlige smittsomme sykdommer (Forskrift 1995). Smittevernlovens kapittel 3 inneholder plikter for en lege til å foreta undersøkelse av personer man mistenker for å ha en allmennfarlig smittsom sykdom. Legen kan uten hinder av taushetsplikten be om hjelp eller overføre arbeidet til kommunelegen i den kommunen pasienten bor. 3 6 i samme lov slår fast legens plikt til å drive smitteoppsporing. «Legen

4 skal i så fall spørre den smittede om hvem smitten kan være overført fra, om når og på hvilken måte smitteoverføringen kan ha skjedd og om hvem han eller hun kan ha overført smitten til.» Smitteoppsporing er altså så viktig at det har en egen paragraf i smittevernloven. Det er svært viktig å gjøre alt som er mulig for å hindre videre spredning av alvorlige infeksjoner. Likevel vet vi at det syndes mye mot denne plikten. Mange leger farer med harelabb over arbeidet. En årsak til det er at arbeidet kan være mye vanskeligere enn lovteksten gir inntrykk av. Selv om en pasient med en allmennfarlig smittsom sykdom også har plikt til å gi legen opplysninger, vet vi at det er umulig å tvinge en pasient til å si noe han ikke vil. Den eneste muligheten en lege har til å få nødvendige opplysninger, er å vinne pasientens fortrolighet og skape trygghet for at legen ivaretar pasientens integritet og respekt. Det kan være først etter flere konsultasjoner at pasienten tør å opplyse om smittekontakter. For kroniske infeksjoner vil smitteoppsporing være en langvarig prosess der en ved kontroller for det medisinske også må kunne diskutere smittefarlig atferd. Selv om en pasient med en kronisk seksuelt overførbar infeksjon ikke ønsker å smitte videre, er det ikke alltid han lykkes. En lege som følger opp en slik pasient over tid, må derfor søke å være så fortrolig at han blir fortalt om det. Videre er det et utgangspunkt for å jobbe videre for å redusere pasientens risikoatferd. Særlig når det gjelder infeksjoner med et mer kronisk forløp, kan det være vanskelig å vite om en oppgitt seksualkontakt er smittekilde eller smittemottaker. Det spiller heller ingen rolle for smitteoppsporingen. Det viktige er å identifisere mulige smittede personer og gi dem muligheten til å bli undersøkt. Noen pasienter ønsker selv å kontakte seksualpartnere, andre ønsker at legen gjør det. Begge fremgangsmåtene kan være riktige. De seksuelt overførbare infeksjonene som er omtalt her, er også meldingspliktige i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Meldingsskjema vil følge prøvesvaret. Årlig undersøkelse Folkehelseinstituttet i samarbeid med Helseutvalget for homohelse og Olafiaklinikken i Oslo utga våren 2005 råd om hvordan en regelmessig undersøkelse av mannlige pasienter som har sex med menn, bør utføres. På bakgrunn av den økte forekomsten av flere seksuelt overførbare infeksjoner blant homoseksuelle siden midten av 1990-tallet, anbefales regelmessig undersøkelse for eksempel årlig som omfatter somatisk undersøkelse, prøvetaking for ulike sykdommer og rådgivning og ev. vaksinasjon.

5 En somatisk undersøkelse bør ved siden av en god seksualanamnese inneholde klinisk bedømmelse av genital og anal hud og slimhinne med bedømmelse av ev. utflod, vorter, utslett, sår og blemmer palpasjon av lyske, penis og skrotum mikroskopi av farget utstryk fra uretra, alternativt leukocytt-esterasetest (urinstrimmel) av første urinporsjon for å avdekke uretritt Mange av de seksuelt overførbare sykdommene som rammer homoseksuelle, gir lite uttalte eller få symptomer. Det er derfor viktig at undersøkelsen omfatter en rekke laboratorieprøver. En fullstendig undersøkelse av en asymptomatisk homoseksuelle bør inkludere serologi for hiv, syfilis og hepatitt B penselprøve fra uretra og hals for gonorédyrkning urin- eller penselprøve for undersøkelse på chlamydiainfeksjon hos menn som praktiserer analsex, rektal penselprøve for undersøkelse for gonoré og chlamydiainfeksjon Ved påvist infeksjon er det viktig å utføre smitteoppsporing. Serologiske undersøkelse for hepatitt A og C kan også være aktuelt. En slik regelmessig konsultasjon bør også inneholde tilbud om vaksinasjon mot hepatitt A og hepatitt B. Utgifter til hepatitt B-vaksine refunderes av Folketrygden, mens pasienten selv må betale for hepatitt Avaksine dersom det ikke er et definert utbrudd av hepatitt A i pasientens lokalmiljø. Sykdommene Sykdommer smitter på forskjellig måte, enkelte smitter hovedsakelig ved seksuell kontakt og kalles derfor seksuelt overførbare infeksjoner, SOI (tidligere kalt seksuelt overførbare sykdommer, SOS). Syfilis og gonoré har tradisjonelt vært de hyppigst forekommende kjønnssykdommene. Andre sykdommer som hovedsakelig smitter seksuelt, er genital herpes, kjønnsvorter og flatlus. Noen smittestoffer smitter fra blod til blod gjennom blodoverføring eller forurensede nåler eller annet utstyr. Smittemåten kalles derfor blodsmitte. De fleste av disse, som hepatitt B og hiv, smitter også seksuelt. En annen blodsmittesykdom, hepatitt C, smitter i liten grad seksuelt, men kan overføres gjennom seksuell aktivitet som medfører blødning. Mange smittestoffer spres fra avføring til munn gjennom matvarer og vann. Smittemåten kalles fekal-oral eller matbåren. Seksuell kontakt i form av direkte munn-anus-kontakt (rimming) eller indirekte via hender kan også overføre slike smittestoffer. Sykdommer som kan smitte på denne måten, er hepatitt A, giardiainfeksjon og amøbeinfeksjoner. De viktigste seksuelt overførbare infeksjonene blant menn som har sex

6 med menn i dag, er syfilis, gonoré, hepatitt B, hepatitt A og hiv-infeksjon. I hele Vest-Europa har man siden midten av 1990-tallet sett en klar forverring av den seksuelle helse blant homoseksuelle menn. Situasjonen på begynnelsen av 2000-tallet kan sammenliknes med situasjonen før aids på begynnelsen av 1980-tallet. Denne utviklingen faller sammen med resultater fra mange atferdsundersøkelser blant homoseksuelle menn i flere land som viser at både hiv-negative og hiv-positive de senere årene i mindre grad bruker kondom ved analsex. Hiv-infeksjon og aids Hiv-infeksjon skyldes en infeksjon med hiv, humant immunsviktvirus. Vanligvis 1 3 uker etter smitte får ca. 50 prosent en primærinfeksjon med influensaliknende symptomer, feber, halsbetennelse og forstørrede lymfeknuter. Sjeldnere får pasienten et uspesifikt viralt utslett. Dette går over i løpet av 1 2 uker (Blystad 2005:71 74). Etter hvert som infeksjonen fører til immunsvikt, kan det oppstå en rekke ulike symptomer og tegn. Uspesifikke symptomer inkluderer forstørrede lymfeknuter, ufrivillig vekttap, diaré og nattesvette. Ulike infeksjoner som trøske (candidasopp i munnen), herpesutbrudd og hudinfeksjoner kan så oppstå. Før gode målinger på sykdomsutvikling gjennom blodprøver forelå, var det viktigere å kunne klassifisere sykdomsutvikling gjennom en rekke indikatorsykdommer. Når visse kriterier var oppfylt, fikk pasienten diagnosen aids, som står for aquired immune deficiency syndrome eller ervervet immunsviktsyndrom (CDC 1993, European 1993). Noen av de vanligste kriteriene er lungebetennelse med Pneumocystis carinii, Kaposis sarkom (en kreftform), hjernesvinn og demensutvikling, avmagringssyndrom, cytomegalovirusinfeksjon på øyets netthinne, toksoplasmainfeksjon i hjernen og sopp i spiserøret. Etter hvert som muligheten til å gjøre blodprøveanalyser er økt og tilbudet til medikamentell behandling er kraftig forbedret, vil betydningen av aidsdiagnosen i et land som Norge, der vi har råd til å betale for tilbudet bli betydelig mindre. I mange land i verden er fortsatt aids en viktig parameter for å beskrive epidemien. Tidligere regnet man i Norge med at ca. 50 prosent hadde utviklet aids 10 år etter smittetidspunktet (median inkubasjonstid). Med det medisinske tilbudet som finnes i dag, er det få som i det hele tatt får aidsdiagnosen i Norge. Hiv smitter på samme måte som hepatitt B, gjennom blod, sex og fra mor til barn. Hiv er dog betydelig mindre smittsomt enn hepatitt B. Reseptiv analsex uten kondom, men også insertiv, er klart viktigste smittemåte hos homoseksuelle. En studie viser at smitte skjer i 5 30 av 1000 reseptive anale samleier (DeGruttola 1989), mens en annen beregnet risikoen til 8 av 1000 (Vittinghoff 1999). Denne studien beregnet risikoen ved ubeskyttet insertivt analt samleie til 0,6 per 1000, men understreket samtidig at ni av 2189 personer som deltok, ble smittet etter bare 1 2 reseptive, ubeskyttede anale samleier. Hiv kan også overføres ved munnsex (orogenital kontakt), men risikoen her er betydelig lavere enn ved analt samleie og har bare vært dokumentert i større studier og ved pålitelige enkeltrapporter (Caceres 1994). Spytt, tårevæske, avføring og urin kan

7 inneholde virus, men spiller antakelig ingen rolle i smitteoverføring. Hiv smitter ikke ved vanlig sosial omgang som ved å spise ved samme bord, drikke av samme glass eller spise mat laget av en hiv-positiv; heller ikke ved vanlig fysisk kontakt, ved kyssing, inklusive tungekyss osv. Alt dette er trygt. Dersom en person med hiv kutter seg i fingeren og blør ned i maten, vil han kaste den maten. Men det vil alle andre gjøre også, ingen serverer mat med sitt eget blod i. Hiv smitter heller ikke ved å berøre ting som en hiv-positiv person har tatt på. Viruset må ut fra blodbanen til en person med hiv og inn i blodbanen til en ny person for å kunne smitte. Diagnosen stilles ved en blodprøve hvor det påvises antistoffer mot viruset. Ved de nye kombinasjonstestene som ble tatt i bruk i 2003, påvises både hiv-antigen (p24) og hiv-antistoff. Denne testen har høy spesifisitet og kan påvise smitte så tidlig som 1 2 uker etter eksponering. I svært sjeldne tilfeller kan det gå opptil 3 måneder før hiv-testen blir positiv, og ytterst få vil slå om og bli positive etter den tid. Hurtigtester for hiv er i bruk ved enkelte spesialklinikker. Ved oppfølging av hiv-positive gjøres det blant annet undersøkelser av ulike undergrupper av hvite blodlegemer som immunologiske markører. Virusmengden i blodet (viral load) måles for å vurdere effekten av behandlingen. Alle infeksjoner som skyldes svekket immunforsvar, behandles med antibiotika, antivirusmidler og soppmidler. Alt etter grad av immunsvikt vil man også kunne forebygge infeksjoner med antimikrobielle medikamenter. Det finnes i dag tre grupper medikamenter som virker mot selve hiv-viruset. Disse kalles reverstranskriptasehemmere, proteasehemmere og fusjonshemmere. Over 20 ulike antiretrovirale midler er i bruk i Norge (2005). Behandling gis med ett eller flere medikamenter i kombinasjoner og er avhengig av målt effekt, resistensutvikling, toleranse, bivirkninger osv. Etter at de nye kombinasjonene av medikamenter ble introdusert i 1996, har antall personer som utvikler aids, eller som dør av sykdommen, gått drastisk ned. Det kan i enkelte tilfeller også være aktuelt å behandle en nysmittet person som har utviklet primærinfeksjon. Hiv-positive pasienter bør tilbys influensavaksine hver høst og pneumokokkvaksine hvert tiende år. Hiv-infeksjon ble sett på som en dødsdom til mot slutten av 1990-tallet. Med de nye behandlingsmetodene som ble introdusert i Norge i 1996, har oppfatningen gradvis gått fra å være en livstruende infeksjon til en kronisk sykdom. Dette har lettet det psykiske presset på personer med hiv. Men det er langt fra noen bekymringsfri tilværelse likevel. Bivirkningen av de mange medikamentene som brukes, kan være svært ubehagelige og alvorlig og krever en meget nøye etterlevelse hos pasientene. Angsten for en negativ utvikling av sykdommer sitter likevel i hos mange, og det er viktig for en behandler å sørge for at den psykiske helsen til pasienten blir ivaretatt. En annen uheldig effekt kan være at hiv-positive som ikke har påvisbart virus i blodet, lettere kan komme til å ha usikker sex, og ikkesmittede kan ha lettere for ikke å beskytte seg, siden hiv-infeksjonen ikke er så farlig lenger. Første melding om aids i Norge ble publisert i mars I løpet av

8 året ble det meldt om to tilfeller, begge var homoseksuelle menn, og begge var døde allerede ved årets utløp (tabell 1). Aids ble gjort meldingspliktig til Folkehelsas overvåkingssystem (MSIS) året etter, og fra 1986 ble også påvist hiv-infeksjon anonymt meldingspliktig. Tabell 1. Meldte tilfeller av hiv-infeksjon, aids og død av aids i Norge til MSIS , smittet homoseksuelt og totalt antall uansett risiko. Medianalderen ved oppdaget hiv-infeksjon hos homoseksuelle menn er forholdsvis høy, rundt 30 år. Antall nydiagnostiserte tilfeller av hiv blant homoseksuelle menn holdt seg stabilt på hele 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, men siden høsten 2003 har man sett en klar økning i antall nysmittede i Oslo-området. En liknende økning er blitt rapportert fra de fleste andre land i Vest-Europa. Antall homoseksuelle menn som får aidsdiagnose, har gått dramatisk ned siden høsten 1996, da de nye behandlingsregimene ble tilbudt pasientene. Det samme dramatiske fallet ser vi på dødstallene. Nesten ingen dør av aids i Norge i dag. Gonoré Gonoré hos menn gir vanligvis tegn på betennelse i urinrøret med hyppig og sviende vannlating og ofte også utflod. (Hjorth 1984, Blystad 2005:47 49). Gonoré var også en sjelden sykdom blant homoseksuelle menn på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, men siden 1995 har man sett en jevn økning i gruppen (tabell 2). Det har ikke vært noen sikre, store utbrudd i denne perioden. Median alder for de smittede er forholdsvis høy

9 (ca. 30 år), og de langt fleste er bosatt i Oslo-området. Nærmere 90 prosent av de smittede har de siste årene blitt smittet i Norge. Tabell 2. Gonoré i Norge meldt til MSIS , homoseksuelt smittet og totalt antall. Penicillinresistente stammer av gonokokker har i mange år vært et økende problem og ble første gang påvist i Norge i Resistens mot den nye standardbehandlingen med kinoloner er nå i ferd med å bli utbredt i Sørøst- Asia og diagnostiseres også i Norge. Syfilis Klassisk syfilis har tre stadier: Primær syfilis gir oftest et smertefritt sår på kjønnsorganene, sekundær syfilis gir allmennsymptomer med feber og trøtthet, utslett og betente lymfeknuter og tertiær syfilis er senmanifestasjoner med symptomer fra hud og knokler, hjerte og blodårer eller fra sentralnervesystemet i form av nevrologiske eller psykiatriske symptomer (Blystad 2005: , Hjorth 1984). Etter å ha vært så godt som fraværende blant homoseksuelle menn i Norge siden slutten av 1980-tallet, har syfilis siden 1998 hatt en klar økning, særlig i Oslo-området (tabell 3). Nærmere 60 prosent av tilfellene oppdages som sekundær eller tidlig latent stadium.

10 Tabell 3. Nyoppdaget primær, sekundær eller tidlig latent syfilis i Norge meldt til MSIS , homoseksuelt smittet og totalt antall. I statistikk fra tidligere perioder ser vi at homoseksuelle utgjør en betydelig andel av pasientene utover på og 1970-tallet. Dette til tross for at det reelle tallet nok var høyere, fordi den sosiale undertrykkingen av homoseksuelle i samfunnet fortsatt var sterk og mange ønsket å skjule at de var homoseksuelle. Hepatitt B Hepatitt B er en leverbetennelse som vanligvis gir feber, gulsott og allmennsymptomer. I Norge er sykdommen i tillegg til hos personer som kommer fra områder med høy forekomst mest utbredt hos injiserende stoffmisbrukere og tidligere også hos homoseksuelle menn. Som for gonoré og syfilis overvåkes hepatitt B i MSIS ved Folkehelseinstituttet. Fra 1992 finnes bedre registrering av smittemåten. Tallene over hvor mange som er oppgitt å være homoseksuelt smittet, er lave (tabell 4). Fra 1997 har man også sett utbrudd av hepatitt B blant stoffmisbrukere, noe som gjør totaltallene høye. De registrerte tallene er lavere enn de virkelige, blant annet fordi så få får symptomer. Én av tre får spesifikke symptomer med gulsott, og ytterligere en tredel får generelle symptomer. I tillegg mangler MSIS sannsynlig smittemåte på tilfeller per år, og noen angir seksuell smitte uten at det er skilt mellom homoseksuell og heteroseksuell.

11 Tabell 4. Akutt hepatitt B i Norge meldt til MSIS , homoseksuelt smittet og totalt antall. Vi må likevel kunne konkludere med at få homoseksuelle smittes med hepatitt B i Norge i dag i motsetning til for år siden. Dette kan skyldes at mange er vaksinert på grunn av tilbud om gratis hepatitt B-vaksine, mindre risikoatferd, færre kroniske bærere eller en kombinasjon av disse faktorene. Homoseksuelle har fortsatt tilbud om gratis hepatitt B-vaksinasjon. Hepatitt A Hepatitt A-viruset kan smitte seksuelt hovedsakelig gjennom munn-anuskontakt. To utbrudd blant homoseksuelle menn er de siste årene rapport i Oslo-området. Flere vestlige europeiske land har også meldt om liknende utbrudd, og genotyping har vist at de sammen virustypene sprer seg i ulike homoseksuelle miljøer over landegrensene. Chlamydiainfeksjon Chlamydiainfeksjon er den hyppigst registrerte seksuelt overførbare infeksjonen i Norge. Uretritt hos unge menn er nesten alltid en seksuelt overført infeksjon, og prosent er forårsaket av C. trachomatis. De resterende tilfellene har annen etiologi og kan ikke diagnostiseres med vanlige laboratorieprøver. Det er viktig å diagnostisere og behandle uretritt hos homoseksuelle, da uretritt kan øke både smittsomheten og mottakeligheten for overføring av hiv-infeksjon.. Forekomsten av chlamydiainfeksjon hos homoseksuelle menn i Norge er ukjent. Utenlandske undersøkelser har vist at hos 5 7 prosent av asymptomatiske homoseksuelle menn finner man rektal chlamydiainfeksjon.

12 Forekomst av uretral chlamydiainfeksjon hos homoseksuelle menn er ukjent. Sikrere sex Seksuelt overførbare infeksjoner er vanligere hos mange homoseksuelle menn enn hos heteroseksuelle. Situasjonen har klart blitt forverret det siste tiåret. Når spørsmål om og undersøkelse for seksuelt overførbare infeksjoner dukker opp i en konsultasjon med en mann, er det viktig for leger og andre behandlere å være åpen for at pasienten kan ha hatt sex med andre menn. Trygge rammer rundt konsultasjonen vil gjøre det lettere å oppnå tillit og dermed raskere få nødvendig informasjon for å kartlegge risiko og behov. Leger bør tilby sine homoseksuelle pasienter regelmessig undersøkelse og testing på seksuelt overførbare infeksjoner. Flesteparten av menn som har pådratt seg seksuelt overførbare infeksjoner etter sex med en annen mann, har gjort det i Oslo og omegn. Dette skyldes dels at mange homoseksuelle bor i sentrale østlandsområder, dels at mange som ikke bor der, reiser inn til Oslo for å ha seksuell kontakt, og dels at det er der flesteparten av de som har en seksuelt overførbar infeksjon og dermed er smittsomme, befinner seg. Nettopp på grunn av reiseaktivitet må man likevel ikke utelukke at menn andre steder i landet kan være homoseksuelle og smittet. Sikrere sex er seksualatferd som minimaliserer risikoen for smitte med seksuelt overførbare infeksjoner. All sosial omgang og vanlig fysisk kontakt, inklusive kjæling og kyssing, er trygt. Munnsex uten kondom utgjør en liten risiko for smitte. Den er mindre for hiv enn for gonoré og syfilis og mindre dersom en ikke får utløsning i munnen. Analsex med kondom regnes som sikrere sex så lenge det gjøres riktig. Kondomet må sitte på under hele samleiet og det er viktig å bruke rikelig med vannløslig glidemiddel. Hvis alle homoseksuelle menn hadde brukt kondom ved analsex, hadde hiv-epidemien blant menn som har sex med menn, stoppet. Kontakt og kompetanse Nedenfor oppgis noen etater og organisasjoner. De fleste av dem er i Oslo. Større byer andre steder i landet har gjerne også avdelinger for hudsykdommer og veneriske sykdommer som kan tilby undersøkelser. Alle større sykehus i landet har dessuten infeksjonsmedisinske avdelinger og spesialister i infeksjonssykdommer som kan tilby oppfølging og behandling for seksuelt overførbare infeksjoner. Olafiaklinikken: Senter for rådgivning, undersøkelse og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner og hiv. Klinikken drives av Oslo kommune og har kontorer sentralt i Oslo. Internettadresse:

13 Aksept: Senter som er åpent for alle som er berørt av hiv, og drives av Kirkens bymisjon i Oslo. Huset er delt i tre avdelinger: Åpent miljø, Poliklinikken og Døgnavdelingen med 10 enerom for døgnopphold. Internettadresse: Hiv-Norge: En landsomfattende organisasjon som ivaretar hiv-positives rettigheter og interesser i samfunnet, og som jobber med forebygging av hiv og aids. Hovedkontoret er i Oslo. Internettadresse: Helseutvalget for bedre homohelse: En landsomfattende organisasjon som driver helsefremmende og forebyggende arbeid blant lesber, homser og bifile. Hovedkontoret er i Oslo. Internettadresse: Overlege Hans Blystad og rådgiver Øivind Nilsen ved Folkehelseinstituttet har gitt viktige bidrag til dette kapittelet. Litteratur Blystad H. (red.), 2005: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. 3. utgave. Oslo: Statens institutt for folkehelse Caceres C.F., Griensven G.J.P., 1994: «Male homosexual transmission of HIV 1». AIDS 1994; 8, s CDC, 1993: «1993 Revised classification system for HIV infection and Expanded surveillance case definition for AIDS among adolescents and adults.» Morbidity and Mortality Weekly Report (MMWR) Recommendations and reports 1992; 41 (RR 17), s DeGruttola V., Seage G.R., Mayer K.H., Horsburgh C.R., 1989: «Infectiousness of HIV between male homosexual partners.» J Clin Epidemiol 1989; 42, s European Centre for the Epidemiological Monitoring of AIDS, 1993: «Expanded European AIDS case definition.» Lancet 1993; 341, s. 441 Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer, FOR nr Hjorth N., Schmidt H., 1984: Praktisk venerologi. De seksuelt overførte sygdomme. København: Munksgaard, 1984 Vittinghoff E., Douglas J., Judson F., McKirnan D., MacQueen K., Buchbinder S.P., 1999: «Per-contact risk of human immunodeficiency virus transmission between male sexual partners.» Am J Epidemiol 1999; 150, s

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Mari Bjørkman Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Mari.bjrkman@gmail.com Hanne Børke-Fykse Rosa Kompetanse hanne@llh.no Menn

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Gonoré og syfilis i Norge i 2012

Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Gonoré og syfilis i Norge i 2012 Antall meldte tilfeller av gonoré gikk opp i 2012, i hovedsak på grunn av økt forekomst blant menn som har sex med menn (msm). Antall meldte tilfeller av syfilis gikk noe

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Strategiplan. Ansvar og omtanke. Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer

Strategiplan. Ansvar og omtanke. Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer Strategiplan Ansvar og omtanke Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer Forord «Fra krise til hverdag» Vi kan si om utviklingen i den norske hivsituasjonen at vi har gått

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Nyheter innen soi-feltet Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017 2022 (Helseog omsorgsdepartementet

Detaljer

NYE FAGLIGE RETNINGSLINJER FOR OPPFØLGNING OG BEHANDLING AV HIV 2014 Bente Magny Bergersen Seksjonsoverlege Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål 1 2 2 Bygger som før på de europeiske

Detaljer

Helseutvalget for homofile Besøksadresse: Kongens gate 12 Postadresse: p.b. 1004 Sentrum, 0104 Oslo tlf. 23 35 72 00 faks. 23 35 72 01 e-post:

Helseutvalget for homofile Besøksadresse: Kongens gate 12 Postadresse: p.b. 1004 Sentrum, 0104 Oslo tlf. 23 35 72 00 faks. 23 35 72 01 e-post: Helseutvalget for homofile Besøksadresse: Kongens gate 12 Postadresse: p.b. 1004 Sentrum, 0104 Oslo tlf. 23 35 72 00 faks. 23 35 72 01 e-post: oslo@helseutvalget.no www.helseutvalget.no INNHOLD 4 SEX MELLOM

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2016

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2016 Hivsituasjonen i per 31. desember 2016 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2016

Detaljer

Blod- og seksueltoverførbare

Blod- og seksueltoverførbare 2014 Blod- og seksueltoverførbare sykdommer Årsrapport 2013 for sykdomsprogrammet Hans Blystad Margrethe Greve-Isdahl Hilde Kløvstad Astrid Løvlie Øivind Nilsen Synne Sandbu Kathrine Stene-Johansen Inger

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2016

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2016 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2016 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Retten til behandling

Retten til behandling Retten til behandling Retten til behandling t Hiv er en av flere såkalte allmennfarlige smittsomme sykdommer 1). Disse er sykdommer som samfunnet ønsker at det skal være minst mulig forekomst av. For å

Detaljer

Hverdagen på Olafiaklinikken

Hverdagen på Olafiaklinikken Hverdagen på Olafiaklinikken Anne O Olsen, Overlege og medisinsk rådgiver Olafiaklinikken, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførte infeksjoner Olafiaklinikken, seksjon for venerologi, OUS

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 I 2015 ble det diagnostisert 25 207 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Dette tilsvarer 488 diagnostiserte per 100 000 innbyggere (diagnoserate).

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Forord til 3. utgave

Forord til 3. utgave Forord til 3. utgave INNHOLD LOVER OG FORORDNINGER 1.1 Lov om helsepersonell 1.2 Smittevernloven 1.3 Smitteoppsporing SENSITIVITET, SPESIFISITET, POSITIV OG NEGATIV PREDIKTIV VERDI KLINISKETIPS 3.1 Seksualanamnese

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Gonoré - gammel kjenning på

Gonoré - gammel kjenning på Gonoré - gammel kjenning på vei tilbake Smitteverndagene 20. og 21. april 2015 Øivind Nilsen Avd. for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Antall tilfeller av gonoré i Norge

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter)

Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) Helse- og omsorgsdepartementet Strategi Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) Innledning WHOs visjon for hepatittområdet er: «En verden der det ikke skjer smitte av hepatitt

Detaljer

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad

Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose. Overlege PhD Ingunn Harstad Oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Overlege PhD Ingunn Harstad Innhold Hva er tuberkulose? Forekomst Smitte Klinikk og behandling Bakgrunn for studien Metode Resultater Oppfølging av screeningfunn

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling

Detaljer

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinasjon Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Kjønnssykdommer og hiv

Kjønnssykdommer og hiv Kjønnssykdommer og hiv KJØNNSSYKDOM- MER OG HIV Kjønnssykdommer, eller seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) som de også kalles, smitter via kjønnsorgan, munn og endetarm. Enkelte sykdommer, som hiv og

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015

Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015 Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Gonoré og syfilis i Norge 2015

Gonoré og syfilis i Norge 2015 Gonoré og syfilis i Norge 2015 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014

Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014 Andre infeksjoner KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT, ASP PMU 2014 Sex, vold, drap og sport UTE TIL LUNCH, 1988, Mandag kl 09, Håkon S., 27 år Sykehistorie 1, Håkon 25-årig ellers frisk mann

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger

Detaljer