årsrapport 2007 Vi er lokale

Transkript

1 Vi er lokale årsrapport 2007

2 Danebu. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no Flott himmel over Syndin. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no Innhold 3 Selskapet og organisasjon 4-7 Styrets beretning 8-9 Styret i Valdres Energiverk AS Betraktninger om året av Adm. direktør Bjørg Brestad Teknisk årsrapport av Nettsjef Odd Arne Gaarder Kraftåret 2007 året da alt skjedde av Markedssjef Line Lunde Hovrud 21 Resultatregnskap 22 Eiendeler 23 Egenkapital og gjeld Ålesund Trondheim Noter til årsregnskapet 30 Kontantstrømoppstilling 31 Nøkkeltall 32 Investeringer i linjenettet 33 Revisjonsberetning 35 Kraftuttrykk Bergen Stavanger ØYSTRE SLIDRE VESTRE SLIDRE NORD-AURDAL Oslo Kristiansand

3 Vinterelv. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no Selskapet Strømnettet dekker kommunene Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre. Området er på km 2 og har innbyggere. Administrasjonen er lokalisert i flotte lokaler på Spikarmoen rett utenfor Fagernes sentrum. Selskapet har 63 ansatte som i all hovedsak jobber med nett, anlegg, kraft og utvikling. Selskapet er organisert som vist under: Valdres Energiverk Postboks 124 N 2901 Fagernes telefon: e-post: veas@veas.no Toveiskommunikasjon Salg av tjenester fra nettvirksomheten Adm. direktør Salg av varmepumper Bygging av bredbåndsfiber Småkraftverk Avd. Adm. og økonomi Økonomi Kundeservice Sentralbord og arkiv IT Overordnet personal Varmegjenvinningsanlegg Gatelys Salg av kraft Avd. Nett og anlegg Plan og drift Anlegg/entreprenør Lager DLE Måling Bredbåndsfiber Avd. Kraft og utvikling Kraftomsetning Informasjon Profilering Varmepumper Avd. Produksjon Småkraftverk as 3

4 Styret i Valdres Energiverk AS. Foto: Brye Åbjøra sommer Foto: Trygve Lien Styrets årsberetning Valdres Energiverk AS ble stiftet 05. september 1989 med kommunene Nord-Aurdal, Vestre og Øystre Slidre som aksjeeiere. Aksjekapitalen, kr er fordelt likt på de tre eierkommunene. Virksomheten Valdres Energiverk AS har følgende hovedforretningsområder: Nettdistribusjon, Kraftsalg og andre forretningsområder (varmepumper, bredbånd etc.), samt kraftforvaltning på vegne av eierkommunene. I tillegg er selskapet engasjert i bredbåndsutbygging sammen med Eidsiva bredbånd AS, utbygging av småkraftverk, salg av varmepumper og salg av tjenester fra kjernevirksomheten. Selskapet har adresse Spikarmoen, Fagernes. Konsesjonsområdet dekker kommunene Nord- Aurdal, Øystre- og Vestre Slidre. Øverste myndighet i selskapet er generalforsamlingen og selskapet har 9 styremedlemmer. I 2007 har selskapet avholdt 11 styremøter og behandlet til sammen 27 saksnummer. Valdres Energiverk AS har hatt ett godt forretningsår. Selskapet er inne i en vellykket endringsprosess der fokuset har vært rettet mot risiko styring, muligheter innen nye forretningsområder, innsparing/effektivisering og profilering. NVE s nye inntektsrammer på nettvirksomheten fra 2007 gjør at selskapet kan fortsette reinvesteringene og nyinvesteringene med den kontantstrøm det er lagt opp til. Årsregnskapet med forslag til anvendelse av overskuddet Omsetningen i Valdres Energiverk AS er på kr 123,8 mill. Driftsresultatet på kr 18,012 mill. er et godt resultat. Kraftforvaltningen på vegne av eierkommunene har gitt kommunene et overskudd på kr 6,266 mill. Dette er bokført som gjeld og utbetales eierne etter årsskiftet. Økning i rammen fra NVE, effektivisering og gevinst ved salg av forretningsområdet har resultert i en fin økning i resultatet på nett virksom heten. For kraftvirksomheten har tett samarbeid med porteføljeforvalter og god oppfølging fra markedsavdelingen gitt et godt resultat på linje med fjoråret. Innen de andre forretningsområdene som salg av bredbånd, forprosjekt småkraftverk, varmepumper og arbeid for andre m.v. er utviklingen også god. Finanskostnadene på kr 7,741 mill. inkluderer kr 4,602 mill. i utbetaling av rente på ansvarlige lån til eierne. Årsresultat Driftsresultat kr finanskostnader kr skattekostnad kr = Årsresultat kr Som foreslås fordelt slik Utbytte kr Annen egenkapital kr Fri egenkapital utgjør etter dette kr 72,795 mill. 4

5 Yddin, Øystre Slidre. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no EK andel, kontantstrøm og likviditet Valdres Energiverk AS har en egenkapital på kr 103,882 mill pr Dette gir en egenkapitalandel på 36,1 %. I tillegg har selskapet et ansvarlig lån på kr 60 mill. Selskapet har tilfredsstillende soliditet, noe som er nødvendig for å møte framtidige store investeringene i nye trafostasjoner, bredbåndsutbygging, reinvesteringer i nettet m.v. Dette er investeringer som er basert på langsiktig avkastning og som derfor krever likviditet i form av stor positiv kontantstrøm fra driften og/eller tilførsel av ekstern kapital. Ut fra at Valdres Energiverk AS vurderes å være solid får selskapet i dag tilført ekstern kapital ved behov. Som følge av relativt store investeringer og liten tilførsel av ekstern kapital er kontantstrømmen for 2007 negativ. Dette medfører svak likviditet ved årsskiftet. Avregningen av kraftsalget for siste kvartal blir imidlertid innbetalt i februar 2008, noe som medfører at likviditeten raskt blir tilfredsstillende. Finansiell risiko Markedsrisikoen er i hovedsak knyttet til endringer i kraftprisene og utviklingen i rentemarkedet. Ved kjøp av kraft til sluttbruker blir det som hovedregel inngått terminkontrakter som sikrer innkjøpspris i forhold til salgspris til kunde. Selskapet har en aktiv holdning til rentemarkedet og tilpasser seg utviklingen i rentemarkedet i tett samarbeid med finansieringsforbindelser. All handel skjer i NOK og selskapet er ikke eksponert for valutarisiko. Markedsrisikoen er tilfredsstillende. Kredittrisikoen til selskapet er lav. Det er lave historiske tap og kredittrisikoen er liten ved at risikoen fordeles på mange små kunder der mange også er nettkunder. Likviditetsrisikoen vurderes å være liten. selskapet er kredittverdig med akseptabel solidi tet. Det vurderes å være liten risiko for at vi ikke får tilført likviditet ved behov. Likestilling En av de aksjonærvalgte styremedlemmene er kvinne og en av de ansatt valgte styremedlemmene er kvinne. 18 % av de ansatte er kvinner. Selskapet har kvinnelig adm.direktør og halvparten av ledergruppen er kvinner. Ellers er kvinner fortrinnsvis representert på kundeservice og salg. Det vurderes å være innført god likestilling for de ansatte i selskapet. Organisasjon Ved årets slutt hadde Valdres Energiverk AS 63 ansatte. Styret anser arbeidsmiljøet i bedriften som meget godt. Sykefraværet i 2007 Sykefravær (mellom 1-3 dager) = 0,50 % Sykefravær (mellom 4-10 dager) = 1,20 % Langtid sykefravær(over 11 dager) = 6,35 % Selskapet har ingen ulykker eller større skader i Selskapet har tilfredsstillende soliditet, noe som er nødvendig for å møte fram tidige store investeringene i nye trafostasjoner, bredbåndsutbygging, reinvesteringer i nettet m.v. 5

6 Steinar Haugen og Terje Rosenlund. Foto: Trygve Lien Vinterbekk. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og om stillingen ved årsskiftet. Arbeidsmiljøundersøkelser har påvist svært bra arbeidsmiljø, men med utfordringer ved at gjennomsnittsalderen øker og at det er enkelte slitasjeskader. En stor andel av det langsiktige sykefraværet skyldes langvarige syk dommer som ikke er arbeidsrelatert og som bedriften ikke kan påvirke. Ytre miljø Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø, utover gjeldende lover og forskrifter. Ved planlegging av nyanlegg og reinvesteringer blir natur og miljø tatt vare på i størst mulig utstrekning. Selskapet har ingen foreliggende pålegg knyttet til indre og ytre miljø. Internkontroll Internkontroll og oppfølging av denne er iverksatt. Mye av HMS arbeidet har dreid seg om beredskap og å følge opp forskrifter jfr. våre rutiner. Avslutning og fremtidsutsikter Regnskapet for 2007 viser etter styrets mening et godt resultat. Styret og selskapet jobber med kostnadsfokusering/effektivisering og nye inntekter. Styret jobber med flere tiltak for å bedre inntjeningen. Disse er: Investering i bredbånd sammen med Eidsiva bredbånd, salg av tjenester fra kjernevirksomheten, salg av varmepumper, utbygging av småkraftverk og full utbygging av toveiskommunikasjon til alle nettkunder i forsyningsområdet. Det vurderes også nye forretningsområder innen kjernevirksomheten. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balansen med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om driften og om stillingen ved årsskiftet. Styret vurderer utsiktene for Valdres Energiverk AS fremover som utfordrende, men gode. NVE har fastsatt nye rammebetingelser for distribusjonsnettet fra 2007 og for de neste fem årene. Disse gir gode muligheter både for drift og reinvesteringer under forutsetning av at vi holder fokus på effektivisering og kontantstrøm. I tillegg ønskes å bemerke at markedet i Valdres og kommunenes reguleringsplaner styrer mye av aktiviteten når det gjelder investeringer i nettet. Ny infrastruktur til hytteutbygging i alle tre kommunene har hatt høy prioritet. Det legges vekt på god nettkvalitet, noe som vises ved størrelsen på reinvesteringer og utvidelser. Dette i sum får konsekvenser når det gjelder finansiering, likviditet og fordeling av kostnader mellom investeringer og drift. Investeringene er finansiert ved anleggsbidrag, egenkapital og låneopptak. Styret følger derfor nøye utviklingen i soliditeten til selskapet. Ut fra planlagte større utbygginger av trafostasjoner i Beitostølen og Skrautvål, investeringer i bredbånd, utvikling av nye prosjekter og øvrige investeringer som kun gir avkastning over lang tid, blir likviditeten og finansieringsstrukturen kontinuerlig vurdert framover. 6

7 Graving på Heggenes. Foto: Trygve Lien NVE s nye rammebetingelser fra 2007 tar noe høyde for økte kostnader og høy aktivitet, men selskapet har en helt klar utfordring når det gjelder å effektivisere driften og utnytte stordriftsfordeler ved samarbeid og alliansepartnere. Dette vil det bli satt ytterligere fokus på fremover. Investering i bredbåndsfiber er kapitalkrevende, men tilbakeleieavtalene til Eidsiva bredbånd gjør at selskapet har god kontroll på risiko og lønnsomhet. Salg av kraft, salg av varmepumper og salg av tjenester fra kjernevirksomheten er lite kapitalkrevende. Dette gir god kontroll på risiko og fortjeneste. Lave kraftpriser gjennom 2007 har gitt lave inntekter på konsesjons- og andelskraften til eierkommunene. Kommunene beslutter egen risikoprofil (sikringsstrategi). Kraft til selskapets kraftkunder kjøpes på kraftbørsen, Nordpool. Selskapet har gjennomgående god likviditet og er solid i lånemarkedet. Full utbygging av toveiskommunikasjon til alle nettkundene vil gi selskapet enda bedre kontroll på forbruk og fordringer. Alle nettkundene blir avregnet etter faktisk forbruk minst fire ganger pr. år. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede. Det er ikke etter regnskapsårets utgang inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning for denne uttalelsen. Avslutningsvis benytter styret anledningen til å takke alle ansatte for god arbeidsinnsats, fleksibilitet og endringsvilje i en svært hektisk periode for selskapet. I tillegg ønsker styret å fremheve det gode samarbeidet med administrasjon og eierne. Dette gir grunnlag for positiv utvikling for selskapet i fremtiden. NVE s nye rammebetingelser fra 2007 tar noe høyde for økte kostnader og høy aktivitet, men selskapet har en helt klar utfordring når det gjelder å effektivisere driften og utnytte stor driftsfordeler ved samarbeid og alliansepartnere. Dette vil det bli satt ytterligere fokus på fremover. Fagernes den 15. april I styret for Valdres Energiverk AS Torleiv Sig. Hovi Styreleder Bjørn Johnsen Bjarne Lome Randi Lineikro Olav Magne Thyri Tone Meisdalen Steinar Haugen Ola Fjelltun Birger Helland Bjørg Brestad Adm. direktør 7

8 Tisleia. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no Styret i Valdres Energiverk AS Øverste myndighet i Valdres Energiverk AS er generalforsamlingen. Selskapet har 9 styremedlemmer. Torleiv Sig. Hovi Født: Stilling: Seniorforskningstekniker Bakgrunn: Landbruk Styremedlem siden 1991 Andre verv: Kommunestyre- og formannskapsmedlem i Øystre Slidre kommune, plannemnd i samme kommune Bjarne Lome Født: Stilling: Bonde Bakgrunn: Agronom, handelsskole, styremedlem Hed-Opp 12 år, styremedlem Vestre Slidre Kraftlag, formann Samarb. rådet for landbruket i Oppland, styret i NEI til EU Oppland Styremedlem siden 2000 Andre verv: Kommunestyre- og formannskapsmedlem i Vestre Slidre kommune Ola Fjelltun Født: Stilling: Pensjonist Bakgrunn: Selvstendig næringsdrivende bygg og anlegg, gardsbruker Styremedlem siden 2000 Tidligere verv: Områdesjef HV i 20 år, ordfører i Øystre Slidre 20 år, formannskap 10 år, kommunestyret 4 perioder, regionrådet for Valdres 8 år Birger Helland Født: Stilling: Energitekniker Bakgrunn: Ansatt i 26 år i Valdres Energiverk AS Styremedlem siden 2000 Andre verv: Tillitsvalgt Alle foto: Brye 8

9 Gullbekk i Valdres. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no Steinar Haugen Født: Stilling: Energimontør Bakgrunn: Bygnings- og elverksinstallasjon Styremedlem siden 2000 Tone Irene Meisdalen Født: Stilling: Saksbehandler Bakgrunn: Øk./adm. utdanning, sauebonde på deltid Styremedlem siden 2004 Andre verv: Kommunestyre- og formannskapsmedlem i Nord-Aurdal kommune Randi Lineikro Født: Stilling: IT konsulent Bakgrunn: Åbjøra Kraftverk, Teknisk tegner, IT ansvarlig fra 1997 Utdannelse: ADB-kandidat fra Høyskolen i Oslo Styremedlem siden , 2004 Bjørn Johnsen Født: Stilling: Rektor Bakgrunn: Jobbet i skolen fra tidlig 70-tallet Styremedlem siden 2004 Andre verv: Kommunestyre- og formannskapsmedlem i Vestre Slidre kommune, varaordfører Vestre Slidre kommune Olav Magne Thyri Født: Stilling: Lærer Bakgrunn: Økonom, Politiker i Nord-Aurdal og Oppland. Styremedlem siden 2004 Andre verv: Kommunestyre- og formannskapsmedlem i Nord-Aurdal, Regionrådet for Valdres, Styreleder i Husfliden Fagernes, Fylkesting 9

10 Isformasjon. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no Adm. direktør, Bjørg Brestad. Foto: Brye Mast, Rogne. Foto: Trygve Lien Betraktninger om året Satsning på energikilder som vann, bioenergi, tidevann og bølgekraft, sol og vind har stor fokus. Bransjen Norge har et kostnadseffektivt og miljøvennlig kraftsystem som historisk har ivaretatt forsyningssikkerheten på en god måte. Stat, fylkeskommuner og kommuner eier 85% av norsk kraftbransje. Det jobber mennesker i næringen som igjen genererer rundt arbeidsplasser i samfunnet totalt. EU s mål om 20% fornybar energi innen 2020 betyr at kraftproduksjon fra fornybare kilder kan komme til og dobles fram mot Satsning på energikilder som vann, bioenergi, tidevann og bølgekraft, sol og vind har stor fokus. Grunnet bedret renseteknologi på gass ser vi også en økt fokus på denne energikilden. Nye inntektsrammer for nettvirksomheten for perioden 2007 til 2011 er på plass og for de fleste mindre og mellomstore nettselskap gav dette nye muligheter spesielt når det gjelder investeringer. Det er tilfredsstillende å se at myndighetene ikke lengre benytter nettreguleringen som brekkstang for en utstrakt strukturrasjonalisering i bransjen. Strøm er kanskje samfunnets viktigste infrastruktur. Tvungen utstrakt strukturrasjonalisering ville utarme distriktene i Norge. Små og mellomstore nettselskap er spesielt sårbare i forhold til store svingninger i nettinntektene. Bransjen, gjennom bransjeorganisasjonene EBL, KS og FSN, jobber kontinuerlig inn mot byråkratiet og det politiske systemet i Norge for å synliggjøre konsekvenser av uklare og uforutsigbare rammebetingelser. Sammenlignet med andre land betaler fortsatt norske kunder lave strømpriser. Valdres Energiverk AS Selskapet omsatte for 124 mill. kroner og har 63 ansatte som i hovedsak jobber med nett, anlegg, kraft og utvikling. Aktiviteten i selskapet har vært stor på alle områder og investeringene i nettet ligger fortsatt langt over forventet aktivitetsnivå i forhold til størrelsen på selskapet og rammen fra NVE. Årsaken til dette er i hovedsak hytteutbygging. Sterkere fokus på forretningsdrift har gjort det nødvendig med en mer tidsriktig og dynamisk organisasjonsmodell. Selskapet er i dag organisert med avdelingene Nett og Anlegg, Kraft og Utvikling, og Produksjon. I 2007 ansatte vi markedssjef, nettsjef, ingeniører, montører og markedsmedarbeidere og i mars 2008 ansatte vi ny administrasjonssjef. For å bedre kapasiteten i nettet er det startet opp forarbeider til nye trafostasjoner på Beitostølen (år 2009/2010) og i Skrautvål (år 2011 og 2012). Eidsiva er regionalnettseier og blir derved eier av anleggene. Vi har ansvar for tilpasninger i vårt linjenett. 10

11 Fra Planavdelingen, Per Norli og Robert van der Veen. Foto: Brye Resultatet vi legger fram i 2007 er et godt resultat innen alle forretningsområder og viser en fin vekst på bunnlinjen. Jeg mener mye av suksessfaktoren ligger i selskapets gode og sterke bedriftskultur. Vi jobber kontinuerlig med videreutvikling av et godt arbeidsmiljø med riktig kompetanse. De siste årene har vi rekruttert mange nye medarbeidere samtidig med naturlig avgang og vekst i nye forretningsområder. Det er viktig og helt avgjørende for oss å satse på nye forretningsområder i tillegg til en kontrollert vekst i de aktiviteter vi allerede driver med i dag. Med mange fagområder er respekt og forståelse for hverandres arbeidsoppgaver grunnleggende og viktige fokusområder. Arbeidet med å bygge en god merkevare blir stadig viktigere. Det legges derfor stor vekt på å etterleve våre kjerneverdier som er god kunde service, tilgjengelighet og kvalitet. Anleggsprosjekter Store hytteprosjekter dominerer aktiviteten. Vi jobber kontinuerlig med utvidelser og nyanlegg på Beitostølen, Vaset og Aurdalsåsen. Valdreskraft Valdres er og blir vårt hovedsatsningsområde når det gjelder salg av kraft, men vi selger også kraft utenfor Valdres. Våre kjerneverdier gjør oss til et godt alternativ for kundene. Nye forretningsområder Som et ledd i å utvikle bedriften og hente inn nye inntekter jobber vi med flere spennende prosjekt som gir oss gode vekstmuligheter. Salg av varmepumper, luft til luft, viser en fin vekst. I Valdres var produktet nesten ukjent når vi startet opp i Markedet og potensialet er stort. Vi greier oss svært bra i konkurranse med andre aktører. Vi har satset mye på et anerkjent kvalitetsprodukt og sertifisering av montører. Bredbåndssamarbeidet med Eidsiva fortsetter. Vi bygger og eier fiberen på egen infrastruktur og leier denne tilbake til Eidsiva som har det kommersielle ansvaret mot kunden. Et spennende fagområde som ligner på strømnettet både i oppbygging og langsiktighet. Utbygging av småkraftverk er et spennende forretningsområde. Vi har startet flere forprosjekter sammen med kommuner og private utbyggere. Det er søkt konsesjon for Kvitvella Electrisitetsverk as og det jobbes fortsatt med Storefoss kraftverk. Vi utreder også mulige prosjekter for Sørskogen Elektrisitetsverk og Fossbråten kraftverk. Biovarmeprosjektet sammen med Miljøvarme på Beitostølen er et svært spennende og innovativt prosjekt som skal realitetsbehandles til høsten. Vi jobber ut fra en energiproduksjon på 10 GWh med en varmesentral på 2,5 MW effekt. Arbeidet med å bygge en god merkevare blir stadig viktigere. Det legges derfor stor vekt på å etterleve våre kjerneverdier som er god kunde service, tilgjengelighet og kvalitet. 11

12 Rim på vann. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no Toveiskommunikasjon til alle nettkunder har ført til en revolusjon når det gjelder innhenting og bearbeiding av målerdata. Muligheter til hyppigere avlesninger og avregninger med kvalitetsikring av målerdata vil gi store gevinster. Prosjektet ferdigstilles våren Vi har startet jobben med å utvikle andre tjenester på infrastrukturen. NVE har nå kommet med et pålegg til alle nettselskap om innføring av toveiskommunikasjon fra år Samarbeid med VOKKS as og de andre energiselskapene i Valdres (Sør-Aurdal energi og Vang energiverk) innebærer utveksling av mannskap, vaktsamarbeid og samarbeid om nye forretningsområder. Vi selger også tjenester inn i dette samarbeidet. Strøm er en samfunnsgode og kanskje den viktigste infrastrukturen vi har. All utvikling i Valdres er avhengig av at vi kan levere. Den største utviklingen i nettet ligger i utbygging av infrastruktur i nye hytteområder og å sørge for nok kapasitet slik at kundene kan bruke den strømmen de ønsker og har behov for. Behovet for kapasitet, spesielt i hyttemarkedet har endret seg voldsomt de siste årene. Med nye forretningsområder møter vi kunden på helt andre arenaer enn tidligere. Dette er svært positivt for bedriften, både når det gjelder profilering og servicegrad. I vår bransje som i alle bransjer er det slik at noen vokser og noen blir borte. Vi har bestemt oss for å vokse. For å greie det på en god måte må vi jobbe enda smartere med de oppgaver vi utfører i dag og utvikle nye forretningsområder som er naturlig for oss. Vi har, i motsetning til bransjen for øvrig, merket lite til knapphet på arbeidskraft så langt. Det merkes at selskapet har en god profil både i Valdres og utenfor når vi rekrutterer medarbeidere. Det samme merkes ved svært god kontinuitet i selskapet. Det blir viktig å holde denne profilen ved like. I tillegg til å levere gode resultater har vi et samfunnsansvar å ta vare på. Slik jeg ser det ligger det ikke motsetninger i dette, men det er viktig å være klar over rollene og forskjellene. Mye av investeringene våre er langsiktige og nettet vårt ligger i et relativt krevende område ressursmessig. Det er spennende å jobbe med et selskap som både har monopolvirksomhet og forretningsområder som er konkurranseutsatt og kommersielle. Det inspirerer og motiverer å jobbe med et selskap som har evne og vilje til vekst og utvikling i et flott område som Valdres. Jeg ser med forventning på året 2008 og er fornøyd med jobben vi har gjort i Jeg mener vi leverer godt i takt med forretningsideen vår som er: Valdres Energiverk AS skal for kundene og sine eiere fremstå som et nyttig og målrettet verktøy, med kompetanse, kvalitet, effektivitet og inntjening i høysetet. Fagernes, 18. april 2008 Bjørg Brestad Adm. direktør 12

13 Nettsjef, Odd Arne Gaarder. Foto: Brye Teknisk årsrapport Fordelingsnettet i Valdres Energiverk AS blir matet inn fra Åbjøra kraftverk, Faslefoss kraftverk, Heggenes transformatorstasjon, Kalvedalen kraftverk og Lomen kraftverk som alle er tilknyttet det regionale 132 kv nettet i Oppland. Nyanlegg i fordelingsnettet Store hytteprosjekter dominerer aktiviteten. Vi jobber kontinuerlig med utvidelser og nyanlegg på bl.a. Beitostølen, på Vaset i Vestre Slidre og Aurdalsåsen i Nord-Aurdal. Plan- og anleggsavdelingen har stått for planlegging og utbygging av 24 stk nye nettstasjoner, 2,9 km med luftlinjer 22kV, 16,4 km med jordkabel 22kV, 4,2 km med luftlinjer 240/415V og 55,3 km med jordkabel 220/415V. Den sterke økningen samt det nye Stølstunet som er under utbygging i Beitostølområdet forsterker igjen viktigheten av å bedre kapasiteten i nettet. Forhåndsarbeidet til den nye trafostasjonen på Beitostølen er godt i gang og Eidsiva Nett AS vil sende inn konsesjons søk naden i begynnelsen av Eidsiva Nett AS er regionalnettseier og blir derved eier av anlegget som er planlagt ferdigstilt høst Skrautvål trafostasjon vil bli påbegynt så snart Beitostølen er ferdig konsesjonsbehandlet. Fordelingsnettet i f orsyningsområdet som omfatter kommunene Nord-Aurdal, Øystre Slidre og Vestre Slidre består av: 22 kv linjenett 429 km 22 kv kabelnett 192 km 0,24/0,4 kv linjenett 675 km 0,24/0,4 kv kabelnett 794 km Nettstasjoner 908 stk Isplanter. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no 13

14 Jostein Halden. Foto: Trygve Lien Ronny Ask. Foto: Trygve Lien Store hytteprosjekter dominerer aktiviteten. Vi jobber kontinuerlig med utvidelser og nyanlegg på bl.a. Beitostølen, på Vaset i Vestre Slidre og Aurdalsåsen i Nord-Aurdal. Drift av fordelingsnettet Driften av fordelingsnettet har vært stabil og medvirkende til dette er det gode vedlikeholdet som er utført tidligere. På grunn av den store utbygningstakten er det i 2007 gjennomført kun det minimale på vedlikehold. Vi har gjennom 2007 opprettholdt mengden av linje rydding i både høyspent- og lavspenttraseer. Vi er også godt i gang med utskifting av de maste trafoer som ikke tilfredsstiller de nye kravene fra DSB. Vi har ca 120 stk som må endres innen Dette gir et gjennomsnitt på 15 stk i året. I 2007 ble 6 stk ombygget. ILE/KILE Samfunnskostnader som følge av ikke levert energi på grunn av feil og avbrudd i fordelingsnettet blir beregnet i vårt Nett Informasjons System (Netbas Fasit modul), og rapportert årlig til NVE. KILE-kostnadene for 2007 var kr , hvorav kr var ikke varslede drifts avbrudd og kr var varslede avbrudd. Det blir hele tiden evaluert tiltak for å redusere denne kostnaden. Bruk av arbeidsmetoden AUS (arbeid under spenning) blir vurdert for hver planlagt utkobling, strategisk implementering av fjernstyrte brytere er også tiltak som blir sett på for å redusere KILEkostnadene. Energiomsetning Samlet energiomsetning i fordelingsnettet var ,3 MWh. Maksimallast på 61,8 MW hadde vi den Antall nettkunder var pr En økning på 439 i Utvikling i energiforbruk. 14

15 Kjell Stølen. Foto: Trygve Lien Halvor Forberg og Steinar Haugen. Foto: Trygve Lien Det lokale Eltilsyn DSB har i spesifisert rammebrev pålagt Valdres Energiverk AS å føre tilsyn med elektroentreprenører o.l, detaljhandlere, kundenes elektriske anlegg samt utføre informasjonsarbeid ved skolene i forsyningsområdet. Pga noe usikkerhet rundt ny lovgivningen som ble vedtatt sent i 2006, så har vi fra juni 2007 leid inn tjenesten med å utføre dette fra Elsikkerhet Øst. Vi klarte ikke å gjennomføre den opprinnelige tilsynsplanen for 2007, men denne vil bli tatt inn igjen i løpet av Fibernettutbygging Etter avtale med Eidsiva bredbånd AS bygger Valdres Energiverk AS optiske fiberanlegg. Fiberanleggene monteres på bestående masterekker, legges i varerør eller graves i nye grøfter. Det er hengt opp 19,5 km med OPGW 48 og lagt 5,2 km med div jordkabel i Det er i hovedsak bygget fibernett fra Fagernes til Tingvang i Øystre Slidre kommune. I løpet av april 2008 vil fibernettet være fremme ved Beito. Det er varslet økt satsning med å innhente nye fiberkunder fra Eidsiva bredbånd for Etter avtale med Eidsiva bredbånd AS bygger Valdres Energiverk AS optiske fiberanlegg. tilsynsaktiviteter 2007 utført 2007 Tilsyn med priv. anlegg, boliger etc. 422 Tilsyn med elektroentreprenører 74 Tilsyn med detaljhandlere 7 Tilsyn med gårdsbruk 14 Tilsyn med andre næringsvirksomheter 6 Antall branner DLE har deltatt i granskingen av 2 Utvikling i effektuttak. 15

16 Arbeid på Leira. Foto: Trygve Lien 16

17 Markedssjef, Line Lunde Hovrud. Foto: Brye Kraftåret 2007 året da alt skjedde Bakgrunn Det spesielle med kraftåret 2007 var at ett nytt CO 2 -regime ville starte opp fra (fase 2 med handel av CO 2 kvoter), hvor utslippsrammene ble strammet inn og påfølgende høyere CO 2 pris som resultat. CO 2 prisen kommer som ett tillegg til den ordinære produksjons kost - naden for både kull og gasskraft. Dette medførte fallende pris gjennom vinteren. Prisene på vårparten falt som ventet videre da man måtte produsere mye når snøsmeltingen satte inn. I et normalt hydrologisk år skal kostnaden ved å produsere strøm fra kullkraft være prissettende i det nordiske systemet. Det betydde at kraftprisen forventningsmessig skulle stige kraftig fra , og dermed var agendaen satt for vannkraftprodusentene i 2007: De ville spare vann så langt de lot seg gjøre, for å produsere til høyere pris i Hva skjedde? Ved inngangen av året 2007 hadde vi en sterk ressurssituasjon (snø + vannmagasin). Økt snø akkumulasjon i fjellene utover vinteren og dermed enda sterkere ressurssituasjon, medførte økende kjørepress blant vannkraftprodusentene for å kunne ta imot snøen til våren. Dette medførte fallende pris gjennom vinteren. Prisene på vårparten falt som ventet videre da man måtte produsere mye når snøsmeltingen satte inn. Vinter. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no 17

18 Fra Markedsrommet, Jorunn Rosendal, Nina Stensæter, Sigrid Bråten, Kjersti Frøberg. Foto: Brye Nettleie kr Statlige avgifter kr Forklaring på nettleiekostnader. Husholdning kwh: Sum nettleie kr pr Leverte priser i sommerperioden ble imidlertid langt lavere enn forventingen i markedet. Som utgangspunkt ville produsentene fylle opp magasinene om sommeren for så å selge, som nevnt, til dyrere pris senere. Dermed tok vannkraftprodusentene risikoen med å fylle magasinene til randen. Som kjent ble fjorårets sommer nedbørsrik med korresponderende høyt tilsig. I tillegg var deler av kabelforbindelsen mot Danmark ute i samme periode, slik at tilbudet (kjørepresset) ble større enn etterspørselen og påfølgende kraftig prisfall i Sør-Norge som utfall. Ut over høsten avtok tilsiget og produsentene fikk kontroll over ressurssituasjonen. Igjen begynte vannkraftprodusentene å spare på vannet, men med større hell en tidligere og prisene steg gradvis fra til nyttår. Systemprisen (prisen for hele Nord Pool området) ble i 2007 levert til 224 NOK/MWh. Om rådeprisen NO1 som Valdres i hovedsak er eksponert mot ble 206 NOK/MWh, som skyldes at tilsiget i Norge var mye høyere enn i et normalår. I det finansielle markedet så vi for øvrig en sterk økning på kontraktene lengre utover på kurven, da både olje- og spesielt kullprisen skjøt fart utover Som en direkte konsekvens av de lave prisene i Sør-Norge sen vår sommer, merket vi en økt interesse for SpotPluss produktet denne perioden. Men som en ser av vår kundefordeling, var det likevel flere som grunnet de varslede høye prisene for 2008, valgte mer stabile og forutsigbare kraftprodukter som Fastpris og Standard variabel. Utvikling Spotprisen Systempris og Oslopris (N01). Kilde: NordPool Nordiske Kraftbørsen. NO1 System 18

19 Hytteby, Beitostølen, Øystre Slidre. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no Kundefordeling Valdres Energiverk AS Type kontrakt Standard variabel 65 % 68 % Fastprisavtale på 1,2 eller 3 år 10 % 15 % SpotPluss avtale 25 % 17 % Utsikter kraftmarkedet 2008 Det store fokuset i 2008 vil ligge på hvordan det nye Co 2 regime vil slå ut nedover i Europa. Hvor mye har de høye herrer i Brussel redusert Co 2 kvotene med oppnår vi det ideelle markedet og igjen det tilsiktede, nemmelig reduserte utslipp og en renere fremtid for våre kommende generasjoner. Eller vil været, på godt og vondt, fortsatt være den største påvirkeren av prisbilde på kraftbørsen? Fornybar energi Valdres Energiverk AS tar en aktiv rolle i det videre arbeidet med utvikling av fornybar energi i Norge. Vi jobber med flere småkraftprosjekt og planlegger et Biobrensel anlegg på Beitostølen. På det noe mer langsiktige plan er det helt naturlig for Valdres Energiverk AS både å være en initiativtaker og aktiv deltager i ulike nettverk som nå etableres for å fremme dette arbeidet. Som en mindre aktør, i nasjonal målestokk, ser vi fordelen av å lykkes med nye «grønne» forretningsområder sammen med andre. Her drar vi veksler på den samlede bredden av kunnskap, ulike erfaringer, markeds kompetanse samt at vi deler risiko og kostnadene i forprosjektfasen. Hytter: Husholdninger: Næring: Gårdsbruk: 830 Kundefordeling i nettområdet. Totalt nettkunder pr , , , , , ,1 Utvikling nett fra 2002 til Som en kan se av illustra sjonen ved siden av, har vi hatt en positiv utvikling de siste årene. Antall nettkunder Forbruk nett MWh 19

20 Slidrefjorden. Foto: Ole Jørgen Liodden / Naturfokus.no 20